FROSTATING Levanger 10.12.02 REFERAT FRA MØTE I REGIONSAMARBEID FROSTATING 06.12. 2002 PÅ STIKLESTAD NASJONALE KULTURSENTER, VERDAL Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Hans Brattås Steinkjer kommune 3. Gerd Janne Kristoffersen Verdal kommune 4. Rudolf Holmvik Verdal kommune 5. Ole Tronstad Inderøy kommune 6. Einar Jakobsen Inderøy kommune 7. Hans Heieraas Levanger kommune 8. Ola Stene Levanger kommune 9. Hans-Fredrik Donjem Levanger Næringsselskap AS 10. Sylvi Hopland Frosta kommune 11. Boje Reitan Frosta kommune 12. Einar Østereng Stjørdal kommune 13. Øistein Teigen Stjørdal kommune 14. Bjørn Skjelstad Verran kommune 15. Jacob B. Almlid Verran kommune 16. Bård Langsåvold Meråker kommune 17. Morten Lund Meråker Utvikling AS 18. Kjell Ness Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
SAKSLISTE: 1. Videreføring av IT-samarbeidet i Frostating Innledning ved den oppnevnte arbeidsgruppen Debatt 2. Videreføring av rehabiliteringsprosjektet Innledning ved Elin Rognes Solbu Debatt 3. SNDs regionalpolitiske virkemidler Orientering ved Kolbjørn Almlid 4. Forslag til felles plattform for Regionsamarbeidet Frostating - Strategivalg 5. Orientering om FLV-samarbeidet 6. Felles innkjøpsordning - finansiering Arbeidsutvalget innstiller med 2 mot 1 stemme på alternativ C 7. Oppfølging av gassmeldingen 8. Eventuelt Bård Langsåvold åpnet møtet og ønsket velkommen. Det var ingen merknader til innkalling og saksliste. Gerd Janne Kristoffersen ønsket velkommen til Verdal og ledet møtet. 1. Videreføring av IT-samarbeidet i Frostating Hans Brattås innledet om videreføringen av IT-samarbeidet. Man hadde fått et tilbud fra fylkeskommunen om videreføring av saken. Et notat om dette ble delt ut på møtet. Kopi av notatet følger vedlagt referatet. Brattås pekte på at man må ha langsiktighet i å finne frem til løsninger. Man må se det i et 2 3 års perspektiv. Arbeidet bør starte med at man utformer en felles IT-strategi. Man må gjennom et forprosjekt se på hva en skal samarbeide om og hvem som vil delta i de ulike prosjekter. Den oppnevnte arbeidsgruppen kan fortsette som styringsgruppe for prosjektet. Jacob B. Almlid sa at arbeidsgruppen hadde forsøkt å sette opp status for kommunene i dag. Man mangler imidlertid informasjon fra noen av kommunene (Frosta og Stjørdal).
Rudolf Holmvik pekte på at Indpro sammen med NTE jobber med bredbånd ut mot kommunene. Det er mange aktører på banen, noe som krever koordinering. Gerd Janne Kristoffersen mente det var viktig å gå videre med IT-samarbeidet. Det kan legge grunnlaget for samarbeid om tjenester. Per Sverre Rannem spurte om man har registrert hvilke systemer kommunene har. Jacob B. Almlid svarte at dette arbeid er på gang. Men man vil ikke foreta en for detaljert registrering. Den gjøres på et overordnet nivå. Målet må være at man får en faglig og økonomisk gevinst. Det var enighet om å gå videre med IT-samarbeidet i Frostating og at arbeidsgruppen viderefører arbeidet som styringsgruppe for prosjektet. 2. Videreføring av rehabiliteringsprosjektet Elin Rognes Solbu sa i sitt innlegg at hun hadde lang erfaring fra helsevesenet og fra arbeid med endring og omstilling. Hun tok utgangspunkt i et overblikk over status for kommune-norge: - Inntektene øker men utgiftene øker mer - Økt krav til effektivitet - Utfordres av konkurranse fra private tjenesteprodusenter - Innbyggerne; borger bruker kunde - Økende forventninger til kvalitet Forskrifter for rehabilitering kom i fjor sommer. Det er store forskjeller mellom kommunene og det er mangel på systematikk. Man har i august 2002 gjennomført en kartlegging i Frostating. 6 av kommunene besvarte et spørreskjema. Det ble besvart av folk i ledende stillinger innen rehabilitering. Alle svar gikk på at man ønsket samarbeid. Aktuelle områder for samarbeid var: - Korttidsopphold i kommunal institusjon - Dagrehabilitering i grupper - (Re)habilitering av særskilte målgrupper gjennom grupper, kurssamlinger osv. Områder som ikke egner seg for samarbeid: - (Re)habilitering i hjem, skole, barnehage Hvordan organisere samarbeidet: - Kjøp / salg - Gjensidig bytte - Interkommunalt selskap De fleste ønsker kjøp / salg som løsning.
Hvilke utfordringer ser kommunene? - Dilemma i.f.t. forskrift om rehabilitering og vektlegging av tjenester i brukerens eget miljø (6) - Økonomi, midler til å kjøpe tjenester (5) - Tid og ressurser til koordinering, planlegging, forhandling, saksbehandling (5) - Lokaliseringsdebatter (5) - 1,5 linjenivå vil føre til ytterligere fragmentering av tilbudet til brukeren (4) - Holdning til interkommunalt samarbeid generelt (2) Kvalitet + Brukergrunnlag for å skape gode rehabiliterngsmiljøer + Mer solide fagmiljøer - Rehabilitering i brukerens eget miljø svekkes - Rehabiliteringstilbudet kan bli ytterligere fragmentert Målet med interkommunalt samarbeid må være: Bedre kvalitet og høgere effektivitet. Hva med opptreningsinstitusjonene? Vi har i Frostating 3 opptreningsinstitusjoner. Arbeidsgruppen har ikke gjort henvendelser til disse. Kommunene kan selv velge hvor de vil kjøpe tjenester. I Statsbudsjettet for 2003 ligger det forslag til finansiering av opptreningsinstitusjonene. Hittil har de vært finansiert av trygden. Fra 2003 vil helseforetaket gradvis overta finansieringen. Institusjonene vil bli en del av spesialisthelsetjenesten. Men helseforetaket vil ikke ivareta kommunenes rehabiliteringstjeneste. Vegen videre. Arbeidsgruppen vil foreslå: 1. Er det interesse for å samarbeide med Steinkjer m.h.t. langtidsledige, sosialklienter, personer med sammensatte problemer? Kan vi samarbeide om dette? Rehabilitering til yrkeslivet. 2. Samle alle faglederne i Frostating for å se nærmere på samarbeidsmuligheter. Hva kan vi få til i praksis. Lysark fra foredraget følger vedlagt. * I debatten hadde følgende ordet: Per Sverre Rannem pekte på at det kanskje var en fordel at sosialbrukere med sammensatte problemer fikk et tilbud utenfor eget miljø. Elin R. Solbu mente det vil være forskjellig for de ulike målgrupper. Bjørn Skjelstad fremhevet at vi må samarbeide på dette området. Kvalitet og effektivitet må ligge i bunnen. Vi må legge dette på plass i mandatet for det videre arbeid. Vi må ikke havne bare på kjøp og salg. Lokalisering må heller ikke være avgjørende. Jacob B. Almlid sa seg enig i de to forslagene fra Solbu. Ole Tronstad syntes det ikke var enkelt med tre rehabiliteringsinstitusjoner i Frostating. Det er uklart m.h.t. deres situasjon i fremtida. Mandal planlegger sin egen institusjon. Hva blir
situasjonen for helseforetaket m.h.t. rehabilitering? Dersom de får ledig kapasitet, må kommunene benytte de i rehabilitering. Det er viktig å få samlet faglederne. Sylvi Hopland pekte på at en del kommuner er for små til å yte riktige tjenester. Hvorledes utvikler vi mangfoldet i tjenestetilbudet fremover? Vi må se på brukertilpassede tilbud for de ulike målgrupper. Gerd Janne Kristoffersen pekte på at sosialhjelpbrukerne var en stor gruppe i Verdal der man hadde gjort mye, bl. a. i gruppen for rus. Man har etablert samarbeid med aetat og trygdekontoret og fått i stand prosjektet Arbeid i sikte. I tillegg har en Arbeid for trygd og rehabilitering på Stekket. For å finne vegen videre er det viktig å samle fagfolkene. Vi må ha et faglig grunnlag for å gå videre. Rudolf Holmvik spurte om helseforetaket vil gå inn og koordinere det videre arbeid. Han mente at Frostating må gå videre med dette. Vi må samle fagfolkene i første omgang. Per Sverre Rannem pekte på at det ikke bare er snakk om rehabilitering, men også habilitering. Vi må samle fagfolkene for å se helheten. Ola Stene sa at det er etablert et samarbeidsutvalg mellom helseforetaket og kommunene der vi er representert. Myrvang er med i dette utvalget. Vi må koordinere vårt arbeid med dette. Helseforetaket må avklare sin bruk av de private opptreningsinstitusjonene. Einar Jakobsen fremholdt at man først må kartlegge behov før man ser på hvilke tilbud som finnes. Kjell Ness sa på henvendelse fra salen at man kan søke på skjønnsmidler til det videre arbeid med rehabilitering. Hans-Fredrik Donjem foreslo at Solbu og Myrvang møter på neste møte i Arbeidsutvalget i Frostating og deltar i å formulere ut mandat for arbeidsgruppen for det videre arbeid. Det settes tidsfrister for gjennomføringen av prosjektet. Det ble gitt tilslutning til dette fra Frostating. 3. SNDs regionpolitiske virkemidler Kolbjørn Almlid tok for seg to aspekter i sitt innlegg: 1. Basis for næringsutvikling. Utviklingstrekk. 2. Virkemidler Samfunnsbygging: - Kampen om den langsiktige dagsorden - Skjerming mot den rastløse kortsiktighet - Vern mot øyeblikkets tyranni Det er viktig å få opp det første.
Offentlig vs privat eierskap Offentlig eierskap er interessante og verdifulle fordi de er langsiktige. Mangel på langsiktighet er et større problem enn sterk krone og høg rente. SAMMENHENG 1 Omstilling Verdiskaping Innovasjon Entreprenørskap Kan brukes: - omstillingskommuner - landbruk i kombinasjon med mobilisering - fiskeindustri Norge er et høgkostnadsland. Vi må derfor satse på kunnskap og teknologi. Det postindustrielle samfunn er ikke et samfunn uten industri, men med industri på høgere kunnskapsnivå. SAMMENHENG 2 Privat sektor - bedriftene Verdiskaping Off. sektor FoU Infrastruktur Virkemiddelapparatet
SAMMENHENG 3 Produksjon,foredling,arbeid Infrastruktur Verdiskaping Avkastning Skatt Oljeformuen Sugerøret Forbrukeren Samfunnet i dag satser på velferdlinja i stedet for verdiskapingslinja. Infrastruktur på offentlig hånd og produksjon på privat hånd. SND, Forskningsrådet og SIVA kommer til å jobbe med innovasjon, kompetanseoverføring til bedrifter og omstilling i samfunnet. Man vil bruke mindre på fysiske omstillinger fra virkemiddelapparatet (eks. bygninger), mens innovasjon på et høgere teknisk nivå vil gis tilskudd / lån. Man vil også hente nødvendig spiskompetanse enten fra SND, Forskningsrådet eller andre som er aktuelle. Fylkeskommunen har fått ny oppgave og rolle: Regional utviklingsaktør. Det strategiske ansvar er dermed lagt til fylkeskommunen. For 2003 er det satt av 1112,5 mill kr. til fylkeskommunen som skal fordele midlene. SND skal markedsføre bedriftene. De kommunale næringsfondene gikk for en stor del med til å finansiere administreringen av fondene. Derfor opphørte de i 2002. Det er ønskelig heller med regionale fond enn kommunale næringsfond. Det skaper grunnlag for større verdiskaping. Man vil også kunne inngå partnerskap med SND på en bedre måte. Innovasjon Møre og Eksport Trøndelag er eksempler på det. Naturlige verdiskapingsmiljøer er det det satses på: 1. Bedriftsretta tiltak 2. Forsøk med tiltak over grenser. Utvikle for eks. bransjer i et område. I den etterfølgende debatten hadde følgende ordet: *
Bjørn Skjelstad hevdet at kommunale næringsfond var nødvendig for kommunene for å bli partner med større enheter. Man kan utvikle forprosjekter gjennom kommunale næringsfond. Det er ikke motsetning mellom bransjeutvikling og kommunale næringsfond. Hans-Fredrik Donjem spurte med utgangspunkt i notatet om felles plattform, om det var mulig å få midler til infrastrukturtiltak. Kolbjørn Almlid svarte at det må være noen som skaper verdier. Man må få til bedriftsutvikling. Hans Heieraas pekte på at Rinnelva er en grense for SND-virkemidler. Kolbjørn Almlid sa at dersom man kommer med et godt prosjekt skal man finne løsninger også sør for Rinnelva. Ellers er landbruk viktig. Det er betydelige BU-midler tilgjengelig. Utviklingen går mot større enheter og nisjeproduker. Einar Jakobsen pekte på at næringsmiddelbedriftene ofte har ledelse og styring fra sentralt hold i Norge. Kolbjørn Almlid sa at Nord-Trøndelag er et av de største filialfylker i landet. All næringsutvikling skjer mot bedriftsledelsen. Rudolf Holmvik spurte om hvordan man skulle definere regioner. For Aker er for eks. Trondheim viktig. Regioner bør derfor være fleksibel etter sak. Kolbjørn Almlid sa seg enig i dette. Regionalt partnerskap på maritim sektor strekker seg fra Tromsø til Bergen. Det gjelder for hvitfisk som torskeoppdrett. Bjørn Skjelstad etterlyste mer samhandling mellom kommunale aktører og SND. Viktig å koble kompetanse i SND opp mot dette. Kolbjørn Almlid sa at SND er opptatt av dette. Man skal jobbe med dette i 2003. Man skal bygge 1.linje (kommunene) opp mot SND. Men kunden må hele tiden være i enden. Det kommer en Stortingsmelding om virkemiddelapparatet i mars 2003. Gerd Janne Kristoffersen pekte på at nasjonal politikk dreier seg om velferd og fordeling. Dette gjør det vanskelig for forholdt bedrifter og kommuner. SND må hjelpe til med å dra opp verdiskapingsdebatten. Boje Reitan fremholdt at kommunene ikke har brukt midler på administrasjon fra de kommunale næringsfond. Men vi må heve oss over kommunegrensene og samarbeide i fremtiden. FLV-samarbeidet er eksempel på slikt samarbeid.
4. Forslag til felles plattform for Regionsamarbeidet Frostating - Strategivalg Sylvi Hopland innledet til drøfting ut fra det utsendte notat. Gerd Janne Kristoffersen sa at det var viktig med å bygge allianser. Hans Heieraas mente det var viktig å forankre Frostatingssamarbeidet i hver kommune. Kommunestyret er det øverste organ i kommunene. Det var enighet om at Einar Jakobsen utarbeider et saksfremlegg for denne saken som legges frem til behandling i kommunene.. 5. Orientering om FLV-samarbeidet Sylvi Hopland orienterte om FLV-samarbeidet. Hun pekte på at utfordringen er å ha allianser / partnere. Det var ulike motiver for deltakelse i samarbeidet. Hva skal man samarbeide om? Hva er vi ulik på og hvordan støtte hverandre? Det er valgt ut følgende samarbeidsområder: - Overordnet styring og ledelse - felles formannskapsmøter / felles admin. ledergruppe - Støttefunksjon / egenarbeid - IT - Samfunnsutvikling - næringsutvikling - Tjenesteproduksjon - rus, barnevern - Kompetanseutvikling - rus, barnevern - Økonomi Det skjer nå en parallell omstilling til resultatenheter i kommunene. Søknader om samkommune er sendt til Kommunal- og regionaldepartementet. Man ønsker også å overta oppgaver fra stat / fylkeskommune. 6. Felles innkjøpsordning - finansiering Hans-Fredrik Donjem gikk gjennom det utsendte notatet fra rådmannen i Stjørdal vedrørende finansiering av felles innkjøpsordning. Hans Brattås pekte på at Steinkjer har egen innkjøpssjef som bruker mye tid på innkjøp. Forslaget til finansiering av felles innkjøpsordning innebærer at man nå må betale dobbelt opp. Ola Stene mente at man måtte fordele arbeidet mellom kommunene uten å sende regning. Ikke alle synes at man har gjort en bra jobb. Fylkeskommunen har fått til bedre ordninger enn Frostating. Man må derfor være forsiktig med å sende regninger. Man bør se på ordningen på nytt og eventuelt om vi skal slutte oss til fylkeskommunens ordning.
Jacob B. Almlid fremholdt at man hadde gevinster av nåværende ordning. Boje Reitan sa at det var nye opplysninger dette om at ordningen ikke er god. Saken bør derfor utsettes. Gerd Janne Kristoffersen foreslo at rådmennene samlet seg og vurderte ordningen nærmere. Hans Brattås pekte på at innkjøpsordningen også har en næringspolitisk side. Skal man ha lokale eller regional / nasjonale leveranser. Øistein Teigen mente at det ikke dreide seg om så store beløp for kommunene. Det var enighet om at Hans Brattås kaller sammen rådmennene til et møte for å drøfte innkjøpsordningen. Saken tas opp til politisk behandling i Frostating etter det. 7. Oppfølging av gassmeldingen Hans-Fredrik Donjem orienterte kort om hva som hittil var gjort etter siste møte. Man hadde deltatt i ulike møter der gassmeldingen var tatt opp. Det vil bli avholdt et større møte om dette i regi av Midgas 10. januar 2003 på Stjørdal der Frostatingskommunene blir invitert. 8. Eventuelt Einar Jakobsen orienterte om at det var søkt Fylkesmannen om kr. 180.000,- til kompetansehevingsprosjekter i forbindelse med overføring av oppgaver til kommunene m.h.t. landbruk og miljøvern. Det ble vedtatt at Arbeidsutvalget oppnevner en gruppe til å kjøre prosjektet videre. Hans-Fredrik Donjem Sekretær