Fra: Knutsen Sigmund <sigmund.knutsen@trondheim.kommune.no> Sendt: 5. februar 201613:55 Til: Postmottak STFK Emne: Trøndelagsutredningen - høringsuttalelse fra Trondheim kommune Vedlegg: 160204_Protokoll Fsk_Høring Trøndelagsutredningen.pdf; 160202_Sak Fs k_høringsuttalelse Trøndelagsutredningen_TK.pdf - Vedlagt Trondheims kommunes uttalelse til Trøndelagsutredningen, protokoll fra formannskapets møte 2.2.2016. Vedlagt også saksutredningen. Med hilsen Sigmund Knutsen seniorrådgiver Rådmannens fagstab Telef on: +47 95263 691 Sentralbord: 72 5400 00 www.trondheim.kommune.no Besøksadresse: Munkegt 1
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 02.02.2016 Sak: 19/16 Tittel: Saksprotokoll: Høring - Trøndelagsutredningen - om sammenslåing av de to Trøndelagsfylkene Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 15/56734 Vedtak Formannskapet som Trondheim kommunes høringsinstans har behandlet Trøndelagsutredningen og forslaget til intensjonsavtale, og vil uttale: Trondheim kommunes utgangspunkt for å vurdere en sammenslåing mellom fylkeskommunene er hva som vil styrke Trøndelag. Også spørsmålet om hvordan et sammenslått fylke skal organiseres og hvor funksjoner skal lokaliseres må styres av dette. 1. Trondheim kommune slutter seg til hovedmålet om økt livskraft, bærekraft og konkurransekraft for regionen. En sammenslåing av fylkeskommunene vil bidra styrke regionens evne til å hevde seg i konkurranse med andre regioner, nasjonalt og internasjonalt. Trondheim kommune støtter en sammenslåing av de to nåværende fylkeskommunene til et felles Trøndelag. 2. Trondheim kommune mener at god samhandling mellom regionnivået, Trondheim som landsdelshovedstad, kunnskapsinstitusjonene og næringslivet er Trøndelags sterkeste konkurransefortrinn. Trøndelagsutredningen viser ikke i tilstrekkelig grad hva som har betydning for at regionen skal bli konkurransedyktig og bærekraftig i framtiden. Det som nå kan bringe Trøndelag framover er kunnskapsbasert verdiskaping fundert på koblingen mellom råvaresterke distrikter, lokal industrikompetanse og kunnskapsmiljøene med tyngdepunkt i Trondheim. Det er også dette som kan styrke Trøndelag i den nasjonale balansen, slik at regionen ikke svekkes sammenliknet med regionene rundt Oslo, Bergen og Stavanger. En svekkelse av Trondheim gir et svekket Trøndelag. 3. Trondheim kommune savner et sterkere fokus på Trondheims betydning som motor for samfunnsutviklingen i landsdelen. 4. Trondheim kommune mener at en tett og nær samhandling mellom den politiske og administrative ledelsen i den nye fylkeskommunen og Trondheim kommune styrker Trøndelags konkurransekraft overfor sentrale myndigheter, og i utviklingen av Saksprotokoll for Formannskapet 02.02.2016
framtidens næringsliv. Trondheim kommune finner etter en samlet vurdering å støtte den framforhandlede løsningen. 5. Trondheim kommune mener det er viktig å arbeide for at andelen offentlige arbeidsplasser i Steinkjer opprettholdes, og det må arbeides for å sikre at dette blir faglig robuste arbeidsplasser som er stabile over tid. 6. Regjeringens signal om å legge fylkesmannsembetet til Steinkjer, dersom de to fylkeskommunene slår seg sammen gjennom vedtak på fylkestingene våren 2016, er et positivt svar på de to fylkeskommunenes felles mål om å arbeide for en slik lokalisering. 7. Trondheim kommune forutsetter at den nye fylkeskommunen trer inn i nåværende fylkeskommuners sted i finansieringen av de store kulturinstitusjonene, og for å sikre veg - og kollektivmidler til storbyen, som i dag tildeles gjennom fylkeskommunene. 8. Trondheim kommune slutter seg til vurderingene som er gjort i utredningen og forslaget om å gjennomføre en innbyggerundersøkelse mens utredningen er på høring. 9. Trondheim kommune mener det er viktig å overføre statlige oppgaver til regionnivået. Samtidig er det stort behov for å samordne statlige etater. Sammen med større folkevalgte regioner vil det kunne bidra til en mer effektiv og helhetlig offentlig forvaltning. 10. Trondheim kommune er positiv til å utvide et nytt Trøndelagsfylke både nordover og sørover. En slik utvidet Trøndelagsregion må sikre en tett og god samhandling mellom den politiske og administrative ledelsen i den nye fylkeskommunen og Trondheim kommune. Dette vil styrke konkurransekraften og utviklingen av næringslivet i regionen og bidra til at flere oppgaver kan legges til regionen. 11. Trondheim kommune forutsetter at en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune fører til mer effektiv bruk av ressursene i den sammenslåtte fylkeskommunen. Ressursbruken må vris fra administrasjon til tjenesteproduksjon for å styrke kvaliteten på videregående opplæring, kollektivtransport, veier, tannhelse og kulturtilbud. Det må ligge til grunn at det sikres god nok skolekapasitet i Trondheim til at alle VGSelever i kommunen er sikret å gå på en nærskole, innenfor kommunens grenser. Kollektivtrafikken i Trondheim med omland har et stort potensial å tilby transporttjenester for langt flere passasjerer enn i dag. Dette må være en klart prioritert oppgave for det nye Trøndelagsfylket. Behandling: Jon Gunnes (V) forslag pva Ap, SV, SP, V, KrF Nytt punkt 4: Saksprotokoll for Formannskapet 02.02.2016
mener at en tett og nær samhandling mellom den politiske og administrative ledelsen i den nye fylkeskommunen og Trondheim kommune styrker Trøndelags konkurransekraft overfor sentrale myndigheter, og i utviklingen av framtidens næringsliv. Trondheim kommune finner etter en samlet vurdering å støtte den framforhandlede løsningen. Nytt punkt 6: Regjeringens signal om å legge fylkesmannsembetet til Steinkjer, dersom de to fylkeskommunene slår seg sammen gjennom vedtak på fylkestingene våren 2016, er et positivt svar på de to fylkeskommunenes felles mål om å arbeide for en slik lokalisering. Nytt punkt 10: Trondheim kommune er positiv til å utvide et nytt Trøndelagsfylke både nordover og sørover. En slik utvidet Trøndelagsregion må sikre en tett og god samhandling mellom den politiske og administrative ledelsen i den nye fylkeskommunen og Trondheim kommune. Dette vil styrke konkurransekraften og utviklingen av næringslivet i regionen og bidra til at flere oppgaver kan legges til regionen. Nytt punkt 11: (Her er H også forslagsstiller) Trondheim kommune forutsetter at en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune fører til mer effektiv bruk av ressursene i den sammenslåtte fylkeskommunen. Ressursbruken må vris fra administrasjon til tjenesteproduksjon for å styrke kvaliteten på videregående opplæring, kollektivtransport, veier, tannhelse og kulturtilbud. Det må ligge til grunn at det sikres god nok skolekapasitet i Trondheim til at alle VGS-elever i kommunen er sikret å gå på en nærskole, innenfor kommunens grenser. Kollektivtrafikken i Trondheim med omland har et stort potensial å tilby transporttjenester for langt flere passasjerer enn i dag. Dette må være en klart prioritert oppgave for det nye Trøndelagsfylket. Yngve Brox (H), forslag Tillegg før punkt 1 i innstillingen: Trondheim kommune mener det administrative og folkevalgte organet mellom staten og kommunene er overflødig. Oppgavene som i dag løses av fylkeskommunene kan med fordel i all hovedsak overføres til kommunene, og vil bli bedre løst der. Trondheim kommune mener også fylkesmannens oppgaver bør begrenses til tilsyn og lovlighetskontroll, og at fylkesmannsembetets utøvelse av skjønn bør begrenses. Punkt 9 endres slik: Det er stort behov for å samordne statlige etater. Det vil sikre til en mer effektiv og helhetlig offentlig forvaltning, og vil være et ledd i å styrke lokaldemokratiet på bekostning av statlig styring. Ottar Michelsen (SV), forslag pva SV, SP og MDG Alternativ til pkt 8 i innstillinga Saksprotokoll for Formannskapet 02.02.2016
mener det må gjennomføres en rådgivende folkeavstemning om spørsmålet om fylkessammenslåing og mener det vil være hensiktsmessig å gjennomføre dette samtidig med stortingsvalget 2017. Ottar Michelsen (SV) forslag pva SV og SP Tilleggsforslag til alternativt punkt 4 fra Ap m.fl. (tillegg understreket) Nytt punkt 4: Trondheim kommune mener at en tett og nær samhandling mellom den politiske og administrative ledelsen i den nye fylkeskommunen og Trondheim kommune styrker Trøndelags konkurransekraft overfor sentrale myndigheter, og i utviklingen av framtidens næringsliv. Trondheim kommune finner etter en samlet vurdering å støtte den framforhandlede løsningen, men dersom det i prosessen videre kommer fram at administrativ og politisk ledelse i den nye fylkeskommunen bør samlokaliseres, anbefaler Trondheim kommune at dette legges til Steinkjer. Maria Alseth (FRP), forslag Formannskapet som Trondheim kommunes høringsinstans har behandlet Trøndelagsutredningen og forslaget til intensjonsavtale, og vil uttale: Trondheim kommune mener at fylkeskommunen som eget forvaltningsnivå bør avvikles, og går derfor i mot etablering av et regionnivå gjennom sammenslåing av fylkene. Ved avvikling av fylkeskommunen må oppgaver fordeles mellom stat og kommune, med særlig vekt på å styrke kommunenes beslutningsmyndighet og lokale selvråderett. En av det nye regionnivåets fremste oppgaver må være å arbeide for oppgaveoverføring til kommunen, både innenfor statlige oppgaver og det som i dag ligger til fylkeskommunen. Trondheim kommune mener at saken må legges ut for folkeavstemning i de involverte fylkene, før en eventuell sammenslåing kan gjennomføres. Trondheim kommune mener at politisk og administrativ ledelse må samlokaliseres, dersom Sør- og Nord-Trøndelag blir slått sammen til en region. Funksjonene som her inngår må legges til Trondheim, som vil være regionhovedstad og drivkraft i utvikling av Trøndelagsregionen i fremtiden. Regionale, nasjonale og internasjonale fagmiljø som i dag fins i Trondheim må utnyttes til det beste for hele regionen. Styrket samarbeid mellom teknologimiljøene og distriktskommuner er et viktig bidrag til eksempelvis videreutvikling og nyetablering av arbeidsplasser langs Trøndelagskysten, innenfor områder som havbruksnæringa og energisektoren. Trondheim kommune mener den internasjonale konkurransen må få større oppmerksomhet, i arbeidet med å styrke regionens konkurransekraft. I nasjonal sammenheng må Trøndelagsregionen utnytte sine menneskelige og naturgitte ressurser i arbeidet med å få flere arbeidsplasser og sentrale funksjoner til regionen. Trondheim kommune er av den oppfatning at et 3-årig oppsigelsesvern kan stå til hinder for å maksimere effektiviseringsgevinsten ved en sammenslåing. Det er dessuten Saksprotokoll for Formannskapet 02.02.2016
uhensiktsmessig å opprettholde et kunstig byråkrati, dersom oppgavene kunne vært utført med færre ansatte før de 3 årene er gått. Trondheim kommune mener derfor at det 3-årige oppsigelsesvernet som er foreslått må tas ut, og vil heller vurdere bruk av sluttpakker og ansettelsesstopp. Votering 1. Alseths forslag falt mot en stemme (FrP) 2. Brox tilleggsforslag før punkt 1 falt mot tre stemmer (2H, FrP) 3. Innstillingas pkt 1 ble enstemmig vedtatt 4. Innstillingas pkt 2 og 3 ble enstemmig vedtatt 5. Ved alternativ votering mellom innstillingas pkt 4 og Gunnes forslag pkt 4, ble Gunnes forslag vedtatt mot to stemmer (H, MDG) avgitt for innstillinga. 6. Michelsens tilleggsforslag til pkt 4 falt mot to stemmer (SV, SP) 7. Innstillingas pkt 5 ble enstemmig vedtatt 8. Innstillingas pkt 6 falt mot tre stemmer (H, MDG, FrP) 9. Gunnes forslag pkt 6 ble vedtatt mot tre stemmer (H, MDG, FrP) 10. Innstillingas pkt 7 ble enstemmig vedtatt 11. Ved alternativ votering mellom innstillingas pkt 8 og Michelsens forslag, ble innstillinga vedtatt mot fire stemmer (SV, SP, MDG, FrP) avgitt for Michelsens forslag. 12. Ved alternativ votering mellom innstillingas pkt 9 og Brox forslag, ble innstillinga vedtatt mot tre stemmer (2H, FrP) avgitt for Brox forslag 13. Ved alternativ votering mellom innstillinga pkt 10 og Gunnes forslag, ble Gunnes forslag vedtatt mot tre stemmer (2H, FrP), avgitt for innstillinga.. 14. Gunnes forslag til nytt pkt 11 ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Formannskapet 02.02.2016
Saksframlegg Høring - Trøndelagsutredningen - om sammenslåing av de to Trøndelagsfylkene Arkivsak.: 15/56734 Forslag til vedtak: Formannskapet som Trondheim kommunes høringsinstans har behandlet Trøndelagsutredningen og forslaget til intensjonsavtale, og vil uttale: Trondheim kommunes utgangspunkt for å vurdere en sammenslåing mellom fylkeskommunene er hva som vil styrke Trøndelag. Også spørsmålet om hvordan et sammenslått fylke skal organiseres og hvor funksjoner skal lokaliseres må styres av dette. 1. Trondheim kommune slutter seg til hovedmålet om økt livskraft, bærekraft og konkurransekraft for regionen. En sammenslåing av fylkeskommunene vil bidra styrke regionens evne til å hevde seg i konkurranse med andre regioner, nasjonalt og internasjonalt. Trondheim kommune støtter en sammenslåing av de to nåværende fylkeskommunene til et felles Trøndelag. 2. Trondheim kommune mener at god samhandling mellom regionnivået, Trondheim som landsdelshovedstad, kunnskapsinstitusjonene og næringslivet er Trøndelags sterkeste konkurransefortrinn. Trøndelagsutredningen viser ikke i tilstrekkelig grad hva som har betydning for at regionen skal bli konkurransedyktig og bærekraftig i framtiden. Det som nå kan bringe Trøndelag framover er kunnskapsbasert verdiskaping fundert på koblingen mellom råvaresterke distrikter, lokal industrikompetanse og kunnskapsmiljøene med tyngdepunkt i Trondheim. Det er også dette som kan styrke Trøndelag i den nasjonale balansen, slik at regionen ikke svekkes sammenliknet med regionene rundt Oslo, Bergen og Stavanger. En svekkelse av Trondheim gir et svekket Trøndelag. 3. Trondheim kommune savner et sterkere fokus på Trondheims betydning som motor for samfunnsutviklingen i landsdelen. 4. Trondheim kommune mener at en tett og nær samhandling mellom den politiske og administrative ledelsen i den nye fylkeskommunen og Trondheim kommune styrker Trøndelags konkurransekraft overfor sentrale myndigheter, og i utviklingen av framtidens næringsliv. Dette tilsier at fylkeskommunens politiske og administrative ledelse må ligge samlet i Trondheim. Dette vil sikre en løsning som er robust og funksjonell over tid. 5. Trondheim kommune mener det er viktig å arbeide for at andelen offentlige arbeidsplasser i Steinkjer opprettholdes, og det må arbeides for å sikre at dette blir faglig robuste arbeidsplasser som er stabile over tid. 6. Regjeringens signal om å legge fylkesmannsembetet til Steinkjer, dersom de to fylkeskommunene slår seg sammen gjennom vedtak på fylkestingene våren 2016, er et positivt svar på de to fylkeskommunenes felles mål om å arbeide for en slik lokalisering, og vil bidra til bedre balanse mht administrativ ledelse, gitt at den nye regionens ordfører og rådmann samlokaliseres i Trondheim. Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 1
7. Trondheim kommune forutsetter at den nye fylkeskommunen trer inn i nåværende fylkeskommuners sted i finansieringen av de store kulturinstitusjonene, og for å sikre veg - og kollektivmidler til storbyen, som i dag tildeles gjennom fylkeskommunene. 8. Trondheim kommune slutter seg til vurderingene som er gjort i utredningen og forslaget om å gjennomføre en innbyggerundersøkelse mens utredningen er på høring. 9. Trondheim kommune mener det er viktig å overføre statlige oppgaver til regionnivået. Samtidig er det stort behov for å samordne statlige etater. Sammen med større folkevalgte regioner vil det kunne bidra til en mer effektiv og helhetlig offentlig forvaltning. 10. Trondheim kommune mener at en ny region basert på en Trøndelagsløsning kan være for liten. Om ikke en større Midtnorsk regionen er en aktuell løsning nå, bør det likevel være en mulighet på et senere tidspunkt. Saksutredning: Saken gjelder Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har utredet en mulig sammenslåing og utarbeidet forslag til intensjonsplan for dette, og Trondheim kommune har mottatt dokumentene som høringsinstans med frist 5. februar 2016. Saken redegjør for utredningen og forslag til intensjonsavtale, og rådmannens vurderinger i tilknytning til dette. Bakgrunn I oktober 2014 vedtok fylkestingene i de to trøndelagsfylkene mandat for felles utredning av samling av fylkeskommunene (vedlegg 1). Mandatet satte mål for prosessen: En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. Mandatet bestilte utredning av følgende tema: Politiske avklaringer Balansert og bærekraftig utvikling Organisasjon og administrative forhold Administrasjonssenter Statens organisering Økonomiske forhold Tjenesteproduksjon Prosess Mandatet bestilte også en intensjonsplan for sammenslåing, som skulle danne grunnlag for videre behandling av saken. Trondheim kommune har ikke deltatt i fylkeskommunenes arbeid med sammenslåing av de to trøndelagsfylkene, men har vært orientert gjennom møtene Trøndelagsrådet og ved at rådmannen har deltatt i to administrative møter våren 2015. Tidligere politiske vedtak av betydning for saken Formannskapet vedtok i perioden 2005-2009, som Trondheim kommunes høringsinstans, flere uttalelser til region- og forvaltningsreformen, som Stortinget sluttbehandlet 18. desember 2008. Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 2
Som kjent ble hovedkonklusjonen for denne reformen at gjeldende fylkeskommuner skulle bestå, og at de fikk noen flere oppgaver, blant annet regionale forskningsfond, medeierskap i Innovasjon Norge og ansvar for øvrige riksveier. Formannskapet gikk i møte 24. april 2007 inn for følgende reform av den regionale forvaltningen (sak 137/07): Formannskapet viser til rådmannens saksframlegg, og vil avgi følgende uttalelse: 1. En helt nødvendig forutsetning for en robust og langsiktig forvaltningsreform er at betydelig mer ansvar og flere store oppgaver enn det som foreslås i Stortingsmelding nr 12, overføres fra statlig nivå til de nye regionene. Dette gjelder særlig innen områdene samferdsel, innovasjon og næringsutvikling, miljøvern, kultur og idrett, utdanning, forskning og helsetjenester. 2. Forvaltningsreformen må finne løsninger som er hensiktsmessige og robuste i et perspektiv på flere tiår. Det etableres inntil 6-7 landsdelsregioner bygd rundt storbyene. Fylkeskommunemodellen anses ikke som et reelt alternativ for framtidig organisering av forvaltningen i Norge. 3. Det må etableres felles inndeling for statlige instanser og de nye regionene, som de statlige sektormyndighetene pålegges å følge. 4. Det er fra Trondheims kommunes side en forutsetning at en regionreform med tre forvaltningsnivå gjøres gjeldende for hele landet, også Oslo-regionen. 5. Storbyenes rolle i en framtidig arbeids- og funksjonsfordeling innenfor de nye regionene må avklares, for å unngå kompetansestrid om samfunnsutviklerrollen på kommunalt og interkommunalt nivå. 6. Trondheim kommune går inn for at det etableres en region som dekker Midt-Norge, her definert som Trøndelagsfylkene, 9 kommuner fra Nord-Møre, 5 kommuner fra Nord-Østerdalen og 8 kommuner fra Sør- Helgeland. En slik region vil ha over 500.000 innbyggere og vil være en robust institusjon for ivaretakelse av nåværende fylkeskommunale oppgaver, og statlige oppgaver som desentraliseres. Tilpasninger til denne avgrensningen kan være aktuelt. 7. Skal landsdelsregionene få demokratisk legitimitet, er det nødvendig at representasjonen i regiontingene gjenspeiler bosettingsstrukturen. Dette kan best ivaretas gjennom et antall valgdistrikter, anslagsvis 7-8 i Region Midt-Norge. Konkrete løsninger for dette må utredes videre. Det vil være uheldig og lite hensiktsmessig om dagens fylkeskommuner utgjør valgdistriktene. 8. Administrasjonssenteret for Region Midt-Norge må ligge i Trondheim. Offentlige arbeidsplasser fordeles slik at det ikke bidrar til en sentralisering innen regionen, bl a ved å opprettholde antallet slike arbeidsplasser i Nord-Trøndelags fylkeshovedstad Steinkjer. Formannskapet behandlet i møte 8. desember 2015 uttalelse til høringsutkast til regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020, og vedtok følgende (sak 285/15): Formannskapet som Trondheim kommunes høringsinstans har behandlet høringsutgaven av regional planstrategi utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020, og vil uttale: 1. Planstrategien beskriver viktige utfordringer for regionens utvikling og den gjensidige avhengigheten mellom storbyen, småbyene og distriktene på en god måte. Trondheim kommune slutter seg til forslaget om at planstrategien videreføres ved å utarbeide en ny felles fylkesplan. 2. Trondheims rolle som motor for regionen er viktig for videre utvikling i Trøndelag, og Trondheim kommune er enig i at temaet tas opp i ny felles fylkesplan. Trøndelags utfordringer i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv bør gis en bredere plass. 3. Trondheim kommune anbefaler at det redegjøres nærmere for hvordan utfordringer innen videregående opplæring skal følges opp i planarbeid: Aktuelle planer for skolestruktur og -innhold, fullført skoleløp, og eventuelle nye planbehov innen opplæringsområdet. 4. Trondheim kommune anbefaler at det redegjøres nærmere for om/hvordan beskrevne utfordringer skal følges opp i regionalt planarbeid/strategier, blant annet: a. Befolkning og bosetting: Planarbeid knyttet til regionale sentra og bærekraftig stedsutvikling. b. Verdiskaping og arbeidsplasser: Strategier for gode rammebetingelser for næringslivet for å fremme investeringer, verdiskaping og arbeidsplasser i regionen. Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 3
c. Transportutfordringene: Felles arealstrategi for Trøndelag som behandler arealbruk og utbyggingsmønster, handel/kjøpesenter og transportkonsekvenser. Regional transportplan bør i større grad enn tidligere utrede og prioritere overgang til miljøvennlig transport. d. Klima og energi: Strategier for overgang til fossilfrie energiløsninger innen ulike samfunnsområder, strategier for klimatilpasning og samfunnssikkerhet, miljøvennlige anskaffelser, holdningsskapende arbeid. e. Naturressurser og næringsutvikling: Vurdere sammenhenger mellom ulike delplaner. 5. Regional planstrategi bør i større grad vise sammenhenger mellom utfordringer i ulike sektorer/ samfunnsområder for å finne løsninger på tvers. Andre vedtak og opplysninger Steinkjer kommunes vedtak Formannskapet i Steinkjer kommune behandlet Trøndelagsutredningen 13. januar 2016. Å velge Steinkjer som administrasjonssenter ser formannskapet som et viktig tiltak for å oppnå en balansert utvikling av Trøndelag. Imidlertid må intensjonene om dette ytterligere konkretiseres i endelige vedtak. Steinkjer kommune er uenig med utredningen i at den regionale samfunnsutviklerrollen skal ledes fra Trondheim. Steinkjer kommune må bli hovedsete for den regionale utviklingsrollen i et samlet Trøndelag. Steinkjer kommune mener det er uklokt å dele den politiske og administrative ledelsen mellom Trondheim og Steinkjer. Skal dette likevel gjennomføres må det avklares flere prinsipper for hvordan administrasjonen skal organiseres, blant annet: Fylkesrådmannen og fylkesrådmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer Dersom det ikke er tungtveiende grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt til Trondheim, så skal det ligge i Steinkjer Selv om det blir flere lokasjoner for administrasjonen må Steinkjer bli styrket av samlingen, det er ikke nok at den relative andelen opprettholdes. Videre vedtok Steinkjer kommune at arbeidsplassene og kompetansen knyttet til Statens vegvesen og Innovasjon Norge må sikres for Steinkjer. Den nye regionens samarbeid med Statens vegvesen og ansvar for vegvesenets regionapparat i evt forsøk etter Forsøksloven må ha tyngdepunkt i Steinkjer. Det skal også arbeides for at det skal være et Innovasjon Norge-kontor i Steinkjer. Videre gjelder dette andre offentlige virksomheter som fylkes-nav, sivilforsvaret, KomRev Trøndelag og KomSek Trøndelag. At Steinkjer skal være administrasjonssenter må gi seg uttrykk i hele bredden av organisatoriske løsninger, ifølge Steinkjer kommune. I vedtaket fra formannskapet i Steinkjer heter det videre: At fylkesmannen skal ha hovedsete i Steinkjer må bety at fylkesmannen og alle fylkesmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer, og at alle organisatoriske tyngdepunkt skal ligge i Steinkjer dersom det ikke er tungtveiende grunner for å legge det i Trondheim. Til slutt i vedtaket sies: Steinkjer kommunes innspill og ønske om ytterligere presiseringer/premisser må avklares gjennom vedlegg til intensjonsavtalen i forkant av fylkestingsbehandlingen i april. Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 4
Uttalelse fra statsråd Jan Tore Sanner I forbindelse med Trøndelagsmøtet 2016 på Hell, meldte statsråd Jan Tore Sanner den 14. januar 2016 at regjeringen vil legge fylkesmannsembetet i et samlet Trøndelag til Steinkjer. - Jeg har fått henvendelser fra Nord- og Sør-Trøndelag, hvor politikerne har jobbet med en intensjonsavtale om sammenslåing av fylkene. Dersom det blir et samlet Trøndelag, blir det én fylkesmann. Hovedsetet for denne blir i Steinkjer, sa Sanner til Adresseavisen. Sanners utsagn ble utdypet under hans innlegg i møtet den 15.januar, og det fremgikk at denne løsningen bare var aktuell dersom fylkeskommunene gjør positive vedtak i april 2016. Dersom vedtak om sammenslåing ikke fattes våren 2016 vil organisering av fylkesmannsembetene i Trøndelag bli vurdert i den samlede nasjonale prosessen. OM HØRINGSUTKASTET Rådmannen vil i fortsettelsen redegjøre for hovedinnholdet og viktige momenter i de enkelte kapitlene i Trøndelagsutredningen og intensjonsavtalen. I siste del av hvert avsnitt gir rådmannen sin kommentar til utredningen/avtalen. Til slutt i saksframlegget kommer rådmannens samlede vurdering som også er grunnlaget for forslag til vedtak. Kapittel 1. Bakgrunn og sammendrag Kapitlet gjengir målet for prosessen, som er forankret i mandatet fra fylkestingene: en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. For å lykkes er det vesentlig å videreutvikle det folkevalgte regionale nivået, gjennom å effektivisere og styrke forvaltningen ved sammenslåing av fylkeskommunene. En slik sammenslåing vil også gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta på seg flere oppgaver. Kapitlet redegjør også for hvordan arbeidet har vært organisert, og gir en oversikt over anbefalingene. Rådmannens kommentar: Rådmannen slutter seg til målet om økt livskraft, bærekraft og konkurransekraft for regionen. En sammenslåing av fylkeskommunene er et bidrag til dette, og til en mer effektiv regional forvaltning. En sammenslåing av fylkeskommunene vil ikke uten videre sikre at målet nås. Det bør være overordnet at det offentlige Trøndelag organiseres slik at det bidrar best mulig til at ny næringsaktivitet utvikles og utnyttelsen av naturressursene styrkes. Videre bør det offentlige Trøndelag organiseres slik at regionens interesser kan bli ivaretatt best mulig overfor sentrale myndigheter og private bedrifter og beslutningstakere. Og det offentlige Trøndelag bør organiseres slik at en best mulig kan utnytte Trondheim som motor for regionen i konkurransen med andre regioner nasjonalt og internasjonalt. Trøndelagsutredningen er svar på en politisk bestilling fra begge fylkestingene. Denne bestillingen har enkelte klare politiske føringer. Steinkjer er ikke omtalt i selve mandatet, men i saksutredningen under punktet om administrasjonssted heter det at Steinkjers rolle som framtidig lokasjon for offentlige arbeidsplasser må ivaretas, men det uttrykkes også at det vil være av avgjørende betydning at lokalisering av administrasjonssenteret i tradisjonell forstand Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 5
ikke blir hovedtema i prosessen, da dette fort vil overskygge alle de positive gevinster en sammenslåing kan gi. Trondheim er ikke nevnt verken i mandatet eller i saksutredningen for fylkestinget. Den politiske føringen om å ivareta Steinkjer ser ut til å overstyre vesentlige spørsmål som burde vært med Trøndelagsutredningen. Det kan også synes som om utredningen trekker denne føringen lenger enn bestillingen gir grunnlag for, etter rådmannens oppfatning. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette og andre synspunkter i fortsettelsen. Kapittel 2. Samling av Trøndelag til en folkevalgt regional enhet Kapitlet gjør nærmere rede for fylkeskommunenes rolle, samt problemet med at fylkeskommunene er blitt for små som funksjonelle regioner og i forhold til funksjonelle krav. Fordeler og ulemper ved en sammenslåing blir belyst. Det gjøres også rede for forholdet til andre reformprosesser innen offentlig forvaltning. Det blir påpekt at de statlige regioninndelingene ikke følger noe felles mønster. Det virker paradoksalt at det regionale forvaltningsnivået fragmenteres på dette viset, i en tid hvor det synes å være faglig konsensus om at det er regionene man bør satse på om man vil fremme nasjonens konkurransekraft og verdiskaping. Det vises videre til at det på nasjonalt politisk nivå er sterke krefter som ønsker å fjerne det regionale folkevalgte nivået. Hvis det regionale folkevalgte nivået forsvinner, forsvinner til en viss grad også regionen som definert utviklingsenhet/strategisk enhet. Utviklingskraften i regionene avhenger imidlertid av hvor godt de administrative, funksjonelle og identitetsmessige regionmønstrene spiller sammen, foruten av hvilke ressurser og styringsmuligheter som tildeles de regionale myndighetene fra nasjonalt nivå. Det vises til at Trondheim er sentral for hele regionens utvikling. En sterkere rolle for storbyene nevnes som en mulighet, men dette vil ifølge utredningen utfordre den regionale balansen og det regionale folkestyret. Det uttrykkes at det særlig i Nord-Trøndelag er frykt for at en fylkeskommune for hele Trøndelag vil være mindre interessert i å motvirke sentralisering i retning Trondheim, med mulig tap av offentlige arbeidsplasser som konsekvens (s 21-22). Begrepet balansert utvikling er nevnt i kapittel 2, men behandles spesielt i kapittel 5. Selv om den nye fylkeskommunen skulle gjøre hva den kan for å sikre en balansert utvikling, vil en sammenslåing uansett dra med seg konsekvenser som fylkeskommunen ikke kan styre. Spørsmålet om tap og vinning viser at det først og fremst handler om å skape balansert utvikling som gir både sysselsettings- og perspektivbalanse i den nye regionen. Også strategiske moment taler for en sammenslåing, ifølge Trøndelagsutredningen. De handler om regionens evne til å hevde seg i konkurranse med andre regioner, nasjonalt eller internasjonalt, og dermed dens muligheter for framtidig bosetting, velstand og velferd. Sentrale faktorer for dette er a) et konkurransedyktig næringsliv b) evne til å konkurrere med andre regioner om statlige midler, etableringer osv c) attraktivitet for bosetting, bedriftsetablering og besøk. Antakelig vil det gi en sterkere posisjon i forhold til omverdenen på alle disse punktene om Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 6
Trøndelag framstår og opptrer som en samlet enhet. I en situasjon hvor fylkene og fylkeskommunene mister sin relevans og innflytelse, vil de store byenes posisjon bli sterkere og skape et sterkere skille mellom sentrum og periferi. Og det er ingen grunn til å tro at storbyene vil ta ansvar for balansert utvikling i annet enn sine aller nærmeste omgivelser, i følge utredningen (s 27). For fylkeskommunene har det særlig betydning om det åpnes for at storbyene kan overta noen av fylkeskommunens oppgaver, noe som vil fragmentere grunnlaget for de berørte fylkeskommunenes oppgaveløsning, ifølge utredningen. Dette kan bli avklart når Stortinget behandler stortingsmeldingen om regionenes oppgaver som vil bli framlagt våren 2016. Det vises til Møreforsknings utredning av alternativer for regionalt folkevalgt nivå, som drøfter fem modeller for regioninndeling, basert på tidligere utredninger. Det påpekes imidlertid at det regionale nivåets struktur og funksjoner er avhengig av kommunal struktur og kommunale oppgaver, og at fylkes- og kommunereformen derfor bør avstemmes mot hverandre. Møreforskning gir blant annet positiv vurdering av et alternativ med 7 landsdelsregioner. Trøndelagsutredningen kommenterer at skulle den nasjonale prosessen føre til slik løsning, vil en ren Trøndelagsløsning antakelig være for liten, slik at man må gå videre med å lage en region Midt-Norge. For tiden synes dette mindre sannsynlig. Rådmannens kommentar: Rådmannen slutter seg til at det er stort behov for å samordne statlige etater, og at dette sammen med større folkevalgte regioner vil kunne bidra til en mer effektiv samlet offentlig forvaltning. Dette ga også Trondheim kommune klart uttrykk for i uttalelsen til forvaltningsreformen i 2007. Det er viktig at det på sikt overføres statlige oppgaver til det regionale nivået for å styrke utviklingskraften i regionene. Forholdet til storbyene generelt og til Trondheim spesielt er etter rådmannens syn mangelfullt utredet. I ulike avsnitt gjennom hele utredningen gis det uttrykk for at storbyenes vekst er truende for den regionale balansen. Om de store byenes posisjon blir sterkere vil det skapes et sterkere skille mellom sentrum og periferi, i følge utredningen (s 21, 27 mfl). I likhet med andre storbyer vokser ikke Trondheim primært pga innenlandsk innflytting. Det er fødselsoverskudd og innvandring som er de viktigste vekstfaktorene (Bærekraftige byer og distrikter, KMD 2015). Trondheim har noe netto innflytting fra kommuner i Trøndelag utenom Trondheimsregionen, men denne er mindre enn tilflyttingen fra resten av landet og langt mindre enn netto innvandring fra utlandet. Trondheim har netto utflytting til nabokommunene i Trondheimsregionen. Samlet er det tilnærmet flyttebalanse mellom Trondheim og resten av Trøndelag. Flere steder i dokumentet omtales sentraliseringen på en måte som kan gi inntrykk av at fraflyttingen fra distriktene er grunnen til byenes vekst. Imidlertid har flertallet av norske barn bodd i byer siden 2008. Det innebærer at folketallet i byene på sikt vil vokse mer enn i distriktene også om all flytting fra distriktene skulle opphøre. Rådmannen slutter seg til at strategiske moment taler for en sammenslåing av fylkeskommunene. Det handler om regionens evne til å hevde seg i konkurranse med andre regioner, nasjonalt og Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 7
internasjonalt: et konkurransedyktig næringsliv, evne til å konkurrere med andre regioner om statlige midler og etableringer, attraktivitet for bosetting og bedriftsetableringer. Dette svært viktige momentet har imidlertid fått liten plass i utredningen. Uansett regional avgrensning er Trondheim storbyen i Trøndelag og Midt-Norge. Men det er ikke gitt at Trondheim i framtiden skal kunne opprettholde sin styrke og vekst. Osloregionen har en betydelig sterkere vekst enn Trondheim, og storbyregioner som blant andre Bergen, Stavanger, Stockholm og København- Malmø er reelle konkurrenter. En Trøndelagsløsning kan være for liten, slik også utredningen nevner. En region for Midt-Norge med kommuner fra Møre- og Romsdal, Nord-Østerdal og Sør-Helgeland kan være et neste skritt. Formannskapet gikk inn for en slik midt-norsk landsdelsregion i sitt vedtak i 2007. Om dette ikke er en aktuell løsning nå, bør det likevel være en mulighet en kan komme tilbake til på et senere tidspunkt. Trøndelagsutredningen kan tolkes i retning av at det er viktig for regionen å motvirke Trondheims vekst og at dette er en viktig forutsetning for sammenslåingen av de to fylkeskommunene. Etter rådmannens syn er det mye som taler for at en svekket storby vil bety en svekket region. En sterk storby er etter rådmannens syn en forutsetning for at regionen skal styrke seg i framtiden. Kapittel 3. Formelle rammer og prosess Kapitlet gjennomgår en rekke formelle forhold knyttet til sammenslåing av de to fylkene. Her gjøres det rede for Inndelingslovas bestemmelser om dette, bl.a. om oppnevning av fellesnemnd. Det gjøres også rede for utarbeiding av intensjonsplan. Intensjonsplanen er en avtale mellom partene som skal slå seg sammen om hvordan en rekke sentrale spørsmål og interesser skal ordnes i den nye enheten. Meningen er at forslag til løsning på viktige spørsmål skal være kjent før det gjennomføres en innbyggerhøring, og før det fattes endelig vedtak i besluttende organ. Inndelingslova anbefaler at det gjennomføres en innbyggerhøring i forbindelse med sammenslåing, men det sies ikke noe bestemt om hvilken form eller innhold en slik innbyggerhøring bør ha. To alternativ drøftes i utredningen under pkt 3.3: folkeavstemning og innbyggerundersøkelse. I utredningen vises det til enkelte innvendinger mot folkeavstemninger, særlig deres representativitet ved lav valgdeltakelse. Alternativet er innbyggerundersøkelse. I Trøndelagsutredningen tas det sikte på å gjennomføre en innbyggerundersøkelse mens den er til offentlig høring. Rådmannens kommentar: Rådmannen slutter seg til vurderingene som er gjort i utredningen, og forslaget om å gjennomføre en innbyggerundersøkelse mens utredningen er til høring. Rådmannen ser dette som en bedre løsning enn en folkeavstemning for å høre innbyggere og andre samfunnsaktører før sammenslåingen av fylkeskommunene. Kapittel 4. Politiske forhold Kapitlet tar opp spørsmål som valgdistrikt og antall representanter i det nye fylkestinget. Etter gjeldende lovverk vil det nye fylket utgjøre valgdistriktet både ved Stortings- og fylkestingsvalg. Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 8
Muligheten for å dele det nye fylket inn i flere valgkretser drøftes, men det konkluderes med å anbefale at den lovbestemte ordningen legges til grunn. Når det gjelder antall representanter i det nye fylkestinget, anbefales det å legge seg på linje med de av dagens fylkeskommuner som har høyest antall. Det gjøres også rede for de to styringsmodellene (formannskapsmodellen og parlamentarisk modell), samt politisk arbeidsform og politisk sekretariat. Rådmannens kommentar: Rådmannen tar dette kapitlet til orientering. Kapittel 5. Balansert og bærekraftig utvikling Kapitlet behandler hovedkriteriene for etableringen av en ny fylkeskommune. Det uttrykkes at Balansert utvikling er et tema med mange elementer som påvirker hverandre, og som bør ha innbyrdes balanse. Det er mange faktorer som påvirker grunnlaget for bosetting og velferd i regionen. Resultatet slår over tid ut i den demografiske strukturen. Ved å se hvordan denne har utviklet seg i tiårene fram til i dag, samt på framskrivinger for de neste tiårene, får man en indikasjon på retning og omfang av endringskreftene, og hvor bærekraftig nåværende struktur er. Her tegner det seg et klart mønster. Grovt sett har områdene som faller langs den nord- /sørgående aksen ut fra Trondheim den største befolkningsveksten, mens det i områdene utenfor er befolkningsnedgang, reelt eller relativt. Unntakene er blant annet Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag og Vikna i Nord-Trøndelag. Fyller man ut bildet med statistikk som viser alders- og kjønnsbalansen, blir disse utfordringene enda tydeligere, og enkelte steder ganske bekymringsfulle. I kapitlet pekes det videre på at tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommunen eller ved kort pendlingsvei til arbeidsplasser i nærliggende kommuner. Sysselsettingsutviklingen i de ulike delene av Trøndelag viser imidlertid at det selv i en slik komplett region er krevende å opprettholde en god balanse. Det er mange områder som har hatt svak eller negativ sysselsettingsutvikling siden år 2000. I et samlet Trøndelag blir det enda tydeligere at det må skapes balanse mellom Trondheimsområdet med dets mange spesialiserte funksjoner, og distriktene, hvor både naturressurser og viktige produksjonsmiljø er å finne. I utredningen understrekes betydningen av at den nye fylkeskommunen gis en sterk samfunnsutviklerrolle. Bedre geografisk samsvar mellom fylket og den funksjonelle regionen bør kunne styrke fylkeskommunens lederrolle mht samfunnsutviklingen i regionen. Et godt og konstruktivt samarbeid med Trondheim kommune ser utredningen på som viktig i denne forbindelsen. Hensynet til storbyens posisjon i den nasjonale «konkurransen» versus dens (byens) innsats for å sikre livskraft i regionen, krever avveining. For at dette skal lykkes kreves det bevisst samarbeid og tilrettelegging mellom partene. Det vises videre til at Trondheimsregionen gjennom sitt næringsråd og næringsfond til dels har jobbet med parallelle aktiviteter til det fylkeskommunen og Innovasjon Norge gjør. Dette skaper uklarhet og utfordrer til en viss grad fylkeskommunens regionale samordningsrolle. At også kommuner i Nord-Trøndelag (Stjørdal og Leksvik) er med i Trondheimsregionen, bidrar til dette. I et samlet Trøndelag vil ikke det sistnevnte spille noen rolle, men at en delregion med ca 2/3 av Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 9
Trøndelags befolkning har etablert forvaltningsstrukturer som til en viss grad konkurrerer med fylkeskommunens, kan på sikt undergrave arbeidet med å skape et Trøndelag i balanse, ifølge Trøndelagsutredningen. Utfordringen vil imidlertid ikke være mindre om Trøndelag fortsatt er delt i to fylker (s 54). Rådmannens kommentar: Begrepet balansert utvikling står sentralt gjennom hele Trøndelagsutredningen, og er særskilt behandlet i kapittel 5. Begrepet har også stått sentralt i det regionale planarbeidet i Trøndelag over flere år. Utgangspunktet er den gjensidige avhengigheten mellom storbyen, småbyene og distriktene. Over tid har det vært en økende erkjennelse av at Trondheims styrke og ulike tilbud er en ressurs for hele regionen. Samtidig er det ønskelig å forsterke andre regionale tyngdepunkt som kan betjene sitt omland, og sikre at ressursgrunnlaget i distriktene kan utvikles og forvaltes. Imidlertid er begrepet problematisk dersom det er å forstå slik at vekstkraften i enkelte deler av regionen, bør begrenses dersom andre deler av regionen ikke har en tilsvarende vekst. Det vil svekke Trøndelag som helhet dersom begrepet balanse skal bety utjevning av vekst i denne forstand. Å skape sysselsettingsmessig balanse mellom Trondheimsområdet og resten av Trøndelag bør etter rådmannens syn ikke skje ved at Trondheims vekst i folketall og sysselsetting bremses, men ved at det utvikles nye arbeidsplasser basert på lokale naturressurser og kompetanse, slik en har greid i Vikna, Hitra og Frøya. I samspillet mellom naturressursene i distriktene og kompetanseinstitusjonene i Trondheim ligger regionens største potensial. Den nye fylkeskommunen bør gjennom sin samfunnsutviklerrolle ha som målsetting å støtte Trondheims vekst og utvikling. Trondheimsregionen er et samarbeid mellom 10 kommuner og fram til 1.1.2016 har også Sør- Trøndelag fylkeskommune vært medlem i dette regionrådet, Nord-Trøndelag fylkeskommune er observatør. Over 60 prosent av befolkningen i Trøndelag bor i dette området. Rådmannen deler ikke Trøndelagsutredningens frykt for at næringsutvikling og samordnet areal- og transportplanlegging i og rundt Trondheim skal undergrave fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle og et Trøndelag i balanse (s 54). Det bør være en sentral oppgave for det regionale forvaltningsnivået å bidra også til dette områdets videre utvikling. Befolkningsframskrivningene viser at Nord-Trøndelag vil vokse mindre enn Sør-Trøndelag, og at Trøndelag samlet vil vokse mindre enn landet som helhet fram mot 2040. Dette innebærer fare for at Trøndelag svekkes i forhold til Oslo-, Bergen- og Stavangerregionen. Trondheim og Trøndelag konkurrerer nasjonalt, og innen enkelte områder internasjonalt. Regionens konkurranseevne er grunnlag for framtidig velferd. I dette har Trondheim en sentral rolle. Rådmannen viser til formannskapets uttalelse 8. desember 2015 til fylkeskommunenes forslag til regional planstrategi 2016-2020: Trondheims rolle som motor for regionen er viktig for videre utvikling i Trøndelag. For at Trondheim skal fortsette å være den motoren som regionen trenger, er det svært viktig at de offentlige regionale og statlige institusjonene er tungt til stede i byen. Regjeringen vil legge fylkesmannsembetet for et samlet Trøndelag til Steinkjer, såfremt det fattes vedtak om sammenslåing i vår. Desto viktigere blir det at det folkevalgte regionale nivået og statlige etater er Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 10
sterkt representert i Trondheim. Tett og nær samhandling mellom rådmennene i den største byen og den nye fylkeskommunen, sammen med et tilsvarende samarbeid mellom Trondheims ordfører og fylkesordfører, vil forsterke Trøndelags konkurransekraft overfor sentrale myndigheter og i utviklingen av framtidens næringsliv. På denne måten kan god samhandling mellom regionen, Trondheim som regionhovedstad, kunnskapsinstitusjonene og næringslivet bidra til den nasjonale balansen, at Trøndelag som region ikke svekker seg overfor regionene rundt Oslo, Bergen og Stavanger. Det som nå kan bringe Trøndelag framover er, etter rådmannens syn, kunnskapsbasert verdiskaping fundert på koblingen mellom råvaresterke distrikter, lokal industrikompetanse og kunnskapsmiljøene i Trondheim. Dette er regionens sterkeste konkurransefortrinn. Samhandling mellom næringsliv, offentlig forvaltning og utdannings- og forskningsinstitusjonene er nøkkelen for å utvikle nærings- og samfunnsliv. Det er en felles oppgave for hele Trøndelag å utnytte og styrke FoU-miljøene, for å kunne skape og utvikle et konkurransedyktig og miljøvennlig næringsliv for framtiden. Kapittel 6. Organisatoriske og administrative forhold Når den nye fylkeskommunens organisasjon og lokalisering skal fastlegges, vil et viktig funksjonskrav være å ivareta nærheten til innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere på en god måte. Trøndelagsutredningen peker på dette som en særlig utfordring for et samlet Trøndelagsfylke, som får stor utstrekning og en svært variert nærings- og bosettingsstruktur. Den nye fylkeskommunen må organiseres slik at den både er synlig og gir tilfredsstillende nærhet og utviklingsstøtte i en stor spredtbygd del, og samtidig har sterk tilstedeværelse i en relativt tett befolket og næringsmessig tung del. Dette tilsier en eller annen form for desentralisert organisering, som kan balansere disse hensynene. Et annet viktig hensyn å ivareta, er regional balanse mht sysselsetting og kompetanse. Hvordan man lokaliserer virksomheten i den nye fylkeskommunen vil ha betydning for oppgaveløsningen. Det pekes på følgende lokaliseringshensyn: 1. Nærhet og tilgjengelighet for innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere 2. Regional balanse mht sysselsetting, kompetanse og perspektiv på regional utvikling 3. Symbolsk 4. Transportmengde og klimakonsekvenser 5. Kostnadseffektivitet. Om nærhet og tilgjengelighet for innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere 2/3 av Trøndelags befolkning i den såkalte Trondheimsregionen. Utredningen peker på at den sterke konsentrasjonen av innbyggere, tjenestebrukere og viktige samarbeidspartnere i Trondheimsregionen vil kreve relativt sterk tilstedeværelse i Trondheim på de fleste områdene, både politisk og administrativt. Om regional balanse mht sysselsetting, kompetanse og perspektiv på regional utvikling En balansert utvikling i et samlet Trøndelag krever innsats for å understøtte både distriktene og sentrale områder. Desentraliserte tjenester som videregående skole og tannhelse, bør være lokalisert i hele Trøndelag. Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 11
Om symbolsk betydning En desentralisert tilstedeværelse kan brukes som et bevisst uttrykk for at alle innbyggere og virksomheter ønskes inkludert i det trønderske fellesskapet, ifølge utredningen. Om transportmengde og klimakonsekvenser Utredningen peker på at en desentralisert tilstedeværelse i hele Trøndelag vil kunne kreve enkelte organisatoriske løsninger som ikke er de mest rasjonelle i snever økonomisk forstand, men som samlet ivaretar viktige samfunnsmessige verdier og hensyn. Det kan f.eks innebære en viss dublering av funksjoner, og mer transport av ansatte enn strengt tatt nødvendig, noe som også har en miljømessig side. Her må man også medregne innbyggernes, tjenestebrukernes og samarbeidspartnernes transport og tidsbruk i forhold til fylkeskommunens lokalisering (s 61). Om kostnadseffektivitet Utredningen peker på at en desentralisert virksomhet i utgangspunktet vil kunne gi redusert effektivitet pga smådriftsulemper (alternativt: at man ikke kan utnytte potensielle stordriftsfordeler). Effektivitet for fylkeskommunen som tjenesteyter må balanseres mot hva som er effektivt for innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere, samt mot overordnede verdier og hensyn. I tillegg vil antall driftssteder som sådan være en kostnadsdriver, bl.a. ved at de hver for seg krever et visst grunnoppsett av tekniske og organisatoriske funksjoner (s 61). Steinkjer som administrasjonssted Utredningen viser til at mandatet sier at Steinkjers rolle som framtidig lokasjon for offentlige arbeidsplasser skal ivaretas. Det vises til at Trøndelag forskning og utredning (TFoU) anslår at et såkalt worst case scenario for Steinkjer er at 324 arbeidsplasser ved fylkesmannens og den fylkeskommunale administrasjon plasseres i Trondheim. Dessuten at anslagsvis 71 andre statlige arbeidsplasser og 73 utsatte arbeidsplasser innen bl.a. interesseorganisasjoner, følger etter, til sammen 468 arbeidsplasser. Ringvirkninger vil på sikt kunne øke dette med ytterligere 192 arbeidsplasser. Det er mulig at folketallet som følge av dette vil reduseres med ca 1.200 personer, de aller fleste i Steinkjer. I tillegg kan eksisterende rekrutteringsproblemer for spesialkompetanse forsterke seg. TFoU anslår at et best case scenario for Steinkjer er at dagens 400 arbeidsplasser ved fylkesmann og fylkeskommunal administrasjon i Sør-Trøndelag, plasseres i Steinkjer. I tillegg til arbeidsplassene ved disse to virksomhetene, kan også en del arbeidsplasser i annen statlig virksomhet samt interesseorganisasjoner og opplæringskontor, følge etter. Dette vil kunne gi en befolkningsøkning i Steinkjerregionen på 1.200 på lengre sikt. Trondheim som administrasjonssted Ifølge utredningen kan de fleste av fylkeskommunens oppgaver løses like godt i Steinkjer som i Trondheim, men særlig på to områder kan det pekes på fordeler med en lokalisering i Trondheim. Det ene er knyttet til samfunnsutviklerrollen, og har å gjøre med behovet for nærhet til tunge næringsrelaterte og offentlige samarbeidspartnere (derunder Trondheim kommune), som er sterkt konsentrert til Trondheimsområdet. Uten tung tilstedeværelse fra den nye fylkeskommunen i Trondheim, vil Trondheimsregionen kunne se seg tjent med å ivareta denne regionens interesser Saksfremlegg - arkivsak 15/56734 12