Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer



Like dokumenter
Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

SET konferansen 2011

Norges vassdrags- og energidirektorat

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Oversikt over energibransjen

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bakgrunn. Vi har hatt to møter så langt; et oppstartsmøte i juni og et arbeidsmøte i august.

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Det norske kraftsystemet

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

Energi, klima og miljø

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Vannkraft i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kraftmarkedsanalyse

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Verdiskaping, energi og klima

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Elkraftsystemet muliggjør utnyttelse av: Disposisjon. Dimensjonerende forhold i elkraftsystemer

Energy policy and environmental paradoxes

Fornybardirektivet et viktig redskap

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Balansekraft, kabler og effektkjøring

Norge er et vannkraftland!

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn

Kraftsituasjon Presseseminar

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Størst var eksporten til Tyskland som sto for 38 % av eksportvolumet, mens Sverige, Nederland, Belgia og Østerrike til sammen sto for 41 %.

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Regulering av fjernvarme

Klimagassutslipp fra nordisk elkraft

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Regjeringens satsing på bioenergi

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Norge er et vannkraftland!

Småkraftdagene - Mars 2017

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene

Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv

RAPPORT. Nasjonal ramme for vindkraft. Nr 18/2019

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Figur 1.1 OEDs organisering

Statsbudsjettet Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

KRAFTMARKEDSANALYSE

Transkript:

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult

Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne i FB skal på kort og lang sikt gi målbare resultater Effekten av klimatiltakene må vurderes som grunnlag for prioritering og kunne rapporteres totale utslipp (hele byen, tjenesteområder, byggtyper..) benchmarking handlingsplaner, klima- og energiplaner klimagassregnskap nye prosjekter miljøsertifisering etterlyst av byene for å kunne sammenligne epler og epler nettverk for stasjonær energi og nettverk for forbruk og avfall har behov for og ønsker å enes om en felles faktor Bruksområdene har ulike behov og ulikt tidsperspektiv. Framtidsscenarie kontra her og nå. 2

Norsk strøm Norsk elektrisitetsproduksjon er i all hovedsak basert på vannkraft Vannkraft er fornybar energi og har lavt CO2-utslipp Norge er en integrert del av det nordiske kraftmarkedet Norge er ikke en integrert del av det europeiske kraftmarkedet 3

Det nordiske kraftmarkedet Nord Pool er en felles nordisk kraftbørs Strøm kjøpes og selges som på en vanlig børs, engros Nasjonale sluttbrukermarkeder hvor kundene velger kraftleverandør Like kunder skal behandles likt. Valg av kraftleverandør har ikke innvirkning på nettleie. Fritt kraftmarked: Mål 1: så lik strømpris som mulig for sammenlignbare forbrukergrupper, unngå diskriminering. Mål 2: mest mulig effektiv produksjon og distribusjon av elektrisitet Strøm kan ikke lagres, og må brukes i det øyeblikk den produseres. Krever balanse mellom tilgang til elektrisitet og forbruk til enhver tid. 4

Import og eksport av strøm I 2008: 12 % (17,3 TWh) eksport, 2,7 % (3,4 TWh) import. 5

Import og eksport av strøm Variasjoner i tilsiget i vannmagasinene gjør Norge avhengig av å utveksle kraft med naboland og systemer (varmekraft, gasskraftverk) Gjennomsnittlig tilgang i vannkraftsystemet 120 TWh Tørrår, svikt opp mot 30 %, 35 TWh, trenger import for å stabilisere priser og for å unngå rasjonering Utveksling bestemmes av tilbud og etterspørsel Lite vann, mye vann, pris ift. naboland, bortfall av kraft 6

Kraftutveksling 15. mars time for time 7

Kraftutveksling siste år (månedsverdier) 8

Varedeklarasjon Kraftleverandører skal informere kunder om kildesammensetning i strømmen gjennom varedeklarasjon http://www.nve.no/no/kraftmarked/sluttbrukermarkedet/vared eklarasjon/ Alle norske kraftprodusenter kan få opprinnelsesgarantier tilsvarende sin produksjon En opprinnelsesgaranti tilsvarer 1 MWh produsert elektrisitet Tre typer opprinnelsesgarantier elektrisitet fra fornybare energikilder elektrisitet fra høyeffektiv kraftvarmeproduksjon andre typer elektrisitetsproduksjon 2008: 111 mill opprinnelsesgarantier; 111 TWh; 50 TWh eksportert, 30 TWh innløst i Norge 9

Varedeklarasjon 2008 Ukjent: kraftmengde tilsvarende netto eksporterte opphavsgarantier. Eksport av opphavsgarantier kan betraktes som at den fornybare egenskapen ved den produserte kraften er eksportert. 10

CO2-utslipp fra forbruksmiksen Utslipp er styrt av miksen i importkilden ukjent som tar hensyn til at opphavgarantier for en del av den fornybare kraften er eksportert Nederland, Tyskland og Sverige er de største mottakerne av opphavsgarantier i 2008 Garantiene kan videreeksporteres NVE har derfor valgt europeisk miks (EU25) for strøm med ukjent opphav Ukjent: 71 % fornybart, 1 % norsk varmekraft (ulike kilder), 28 % europeisk miks 400 g/kwh (EU25 i 2005, Euroelectric) = 112 g/kwh (med varmekraft fra bio)(ikke LCA) 11

Valg av utslippsfaktor El. miks Den faktiske blandingen i kraftsystemet Norge Norden Europa: gjennomsnittet i Europa; dvs. den blandingen av kullkraft, gasskraft, kjernekraft og fornybar produksjon som eksisterer i dag. Marginalbetraktning den kraften som kun produseres når etterspørselen er størst Norge Norden Europa 12

Utslipp Skal man gå ut fra en gjennomsnittlig brukt kwh i Norge eller belastningen fra en ekstra kwh en kald vintermorgen importert fra kullkraft i Danmark? Skal forurensning knyttet til bygging av overføringsnettet som allerede står der iberegnes? Hvordan er energimiksen i Norge i fremtiden? 13

CO2-faktorer strøm g/kwh 0: vannkraft er ren 5,5: GHG Protocol 2005 7: EN 15603:2008, vannkraft transformering primærenergi 50: SFT klimakalkulator 107: Nordisk miks, 5 år snitt, Nordel, Vattenfall 211: Klimaløftet, nordisk miks, ny 275: klimaplan Oslo og Akershus, middel import Danmark 395: Forslag passivhusstandard, Enova forbildeprosjekter, marginal gasskraft 357: OECD Europa snitt, GBA, Statsbygg 560: Europeisk miks, Ecohz 600: Enova veileder, energi- og klimaplaner 660: marginalkraft 1 TWh, NVE 580: marginalkraft 10 TWh, NVE 610: Kraftproduksjon sokkelen 617: el.miks UCPTE; EU middelverdi; 36.2% atom, 15.2% vann, 9.5% gass, 9.6% olje, 29.0% kull 14

Eksempel nordisk miks 5 år tekst 15

Kraftsituasjon Norden 16

Kraftsituasjon Norden, Polen, Tyskland 17

Eksempel marginalbetraktning 18

Eksempel marginalbetraktning, NVE Hvor mye CO2 sparer vi ved å spare på strømmen? Redusert el-forbruk i Norge gir færre driftstimer i fossilfyrte kraftverk utenfor Norge på rundt 600 g CO2 / kwh 19

Norsk kraftutveksling Norge har kraftutveksling med alle Nordiske naboland utenom Island, samt utveksling med Nederland og Russland. Totalt sett har Norge overføringskapasitet for import/eksport på ca. 4900 MW. Ved full utnyttelse over et år vil overført energimengde bli 43 TWh. 20

Utvekslingsstatistikk 2005-2008 Norge har produsert 540 TWh, importert 22 TWh og eksportert 57 TWh. Netto krafteksport har vært 35 TWh. Dette er 6,5 % av produsert energimengde. Importen og eksporten skjer hovedsakelig til/fra Danmark og Sverige. Kilde: Nordel 21

Kraftsituasjonen i Sverige Sverige er selvforsynt med kraft. I perioden 2005-2008 har netto eksport vært 1,9 TWh. Prosentvis fordeler kraftforsyningen seg slik (2008). Atom 43 % Vannkraft 47 % Bio/avfall 6,8 % Kull 2,0 % Total prod. 149,6 TWh Utslippsfaktor; 44,5 g CO2/kWh 2005. Kilde: IEA Data Services 2006. 22

Kraftsituasjonen i Danmark Danmark er selvforsynt med kraft. I perioden 2005-2008 har netto eksport vært 5,2 TWh. Danmarks kraftforsyning er basert på vindkraft, fossil forbrenning og forbrenning av bio/avfall. Prosentvis fordeler det seg slik: (2008). Kilde :IEA. Vindkraft 19 % Fossil (mest kull og gass) 70 % Bio/avfall 11 % Total prod. 36,4 TWh Utslippsfaktor; 283,5 g CO2/kWh Kilde: IEA Data Services 2006. 23

Klimaløftet klimakalkulator NTNU ansvarlig for elektrisitetsdelen Store variasjoner i miksen, varierer fra time til time, dag til dag og år til år Marginalbetraktning for å møte politisk agenda. Tar den politiske agendaen hensyn til hva den framtidige miksen er? Basert på diskusjoner mellom forskere og organisasjoner i prosjektet anbefales at brukeren av kalkulatoren kan velge miks, men med nordisk miks som standardverdi (default) Tre valgmuligheter: Norsk miks + import: 50 g/kwh Nordisk miks; 210 g/kwh Europeisk miks: 560 g/kwh 2004, EcoInvent inkludert nettap 24

Klimaløftet 25

Nordisk miks 210 g/kwh vi importerer og eksporterer kraft landene vi handler med har mindre ren kraft enn oss ved å velge nordisk miks påtar vi oss utslippsansvar i våre naboland, da burde utslippet tilsvarende reduseres i våre naboland Politiske momenter Incitament til energisparing Incitament til å bruke strøm der den er mest egnet (for eksempel elektrifisering av transport) Ligger lavere enn olje og gass 26

Noen momenter Ny iso-standard 14064 Transporttap. Nærhet til energikilden er en kvalitet. Norge er i en unik situasjon. Eksport til naboland mest nærliggende. 8-10 % tapes på vei til Danmark Skal utslippsfaktor fremme eller hindre bruk av varmepumper? Behov for egen politisk faktor for å hindre at strøm brukes til oppvarmingsformål? Växjö; Europas grönaste stad; regner vannkraft som utslippsfri Framtidens marginalkraft Mer miljøvennlig el.miks i Europa i framtiden 27

Utslipp fra fjernvarme Gjennomsnitt siste tre år av faktisk innfyrt miks fra fjernvarmeselskap Be fjernvarmeleverandørene publisere tall på sine nettsider 28

Takk for oppmerksomheten