FARLIG AVFALL PÅ AVVEIE

Rapport 9/2007 FARLIG AVFALL PÅ AVVEIE 8 ULOVLIGE BIL- OG SKROTDEPONIER I BUSKERUD

Forfatter: Harald Baardseth, Naturvernforbundet i Buskerud Per-Erik Schulze, fagrådgiver Norges Naturvernforbund Ingunn Lægreid Tomassen, Natur og Ungdom Alle foto: Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom ISBN: 978-82-7478-266-2 Blefjell/Oslo, 1.12.2007 Norges Naturvernforbund/Friends of The Earth Norway (FoEN) Norwegian Society for the Conservation of Nature. Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo Telefon: +47 23 10 96 10 E-post: naturvern@naturvern.no www.naturvern.no Norges Naturvernforbund ble grunnlagt i 1914 og er Norges eldste og største natur- og miljøvernorganisasjon. Norges Naturvernforbund er et redskap for deg og alle andre som synes at natur og miljø er viktig.. 2

Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Metode... 5 Fellestrekk for Buskeruddeponiene... 5 Årsaker til manglende myndighetsutøvelse... 6 Lokalitetsbeskrivelser... 7 DEPONI 1. Kongsberg kommune.... 7 DEPONI 2. Øvre Eiker kommune.... 11 DEPONI 3. Øvre Eiker kommune... 15 DEPONI 4. Flesberg kommune.... 19 DEPONI 5. Rollag kommune... 28 DEPONI 6. Ringerike kommune... 29 DEPONI 7. Modum kommune... 32 DEPONI 8. Modum kommune... 35 Konklusjon og forslag til tiltak... 38 Vedlegg... 39 Brenning av avfall...39 Miljøgifter i bygge-, anleggs- og rivningsavfall...40 Naturvernforbundets faktaark 09/2003...42 Kasserte kjøretøyer....42 Effekt og konsekvenser av miljøgifter...44 Forholdet til lovverket...45 Grunnloven...45 Forurensningsloven...45 Vannressursloven...46 Plan og bygningsloven...46 Lenker til noen nettnyheter på www.naturvern.no om ulovlig avfallsdeponering...47 3

Innledning Nordmenn produserer nær en million tonn helse- og miljøfarlig avfall i året. Alle kommuner er med i et nasjonalt mottaks- og behandlingssystem for dette. Statistikken viser imidlertid at rundt 10% av det farlige avfallet havner på avveie istedenfor å leveres til godkjente mottak. Statens forurensningstilsyn har delegert ansvaret for å forebygge slik avfallsdumping til kommunene og fylkesmennene. Norges Naturvernforbunds vurdering er imidlertid at dette ansvaret forsømmes i stort omfang. Uryddige lokale bedrifter og avfallseiere tjener på dette, mens miljøet er taperen. I Norge, landet som ofte betegner seg selv som et av de beste og ryddigste i verden, finnes det dermed ulovlige avfallsdeponier i tusentall spredd i naturen. Norges Naturvernforbund kommer stadig over disse deponiene gjennom vår tilstedeværelse i felt landet rundt. Naturvernforbundet i Buskerud har det siste året i samarbeid med Natur og Ungdom tatt et spesielt ansvar for å systematisere denne kunnskapen. De har gjennomført flere større stikkaksjoner i sitt fylke samt hatt møter med kommunene, fylkesmannen og Statens Forurensningstilsyn (SFT). Den foreliggende rapporten dokumenterer 8 store, ulovlige avfallsdeponier knyttet til bil- og skrotmottak i Buskerud. Naturvernforbundet har i tillegg nylig utgitt to rapporter om andre typer ulovlige deponier i Buskerudskommunene Rollag (18 deponier, 2006) og Sigdal (28 deponier, 2007). Sakene vi dokumenterer i disse rapportene demonstrerer i praksis hvordan kommunene og fylkesmannen har kommet til kort i forhold til sitt miljø- og oppryddingsansvar. I tillegg kjenner vi mange andre ulovlige fyllinger såvel i Buskerud som i resten av landet. På bakgrunn av våre funn og erfaringer fra stikkaksjonene i Buskerud må vi kunne anta at det her som et minimum er minst 50 deponier i hver kommune. Til sammenlikning kan det nevnes at Lier kommune i Buskerud, en av kommunene som har gjort grundige egne undersøkelser, har funnet 108 ulovlige private deponier. Dersom en antar at 50 deponier pr kommune er representativt for resten av landet vil det innebære minst 22.000 ulovlige deponier i Norge. Disse deponiene utgjør samlet en betydelig forurensingsfare. Der deponiene inneholder bygge- og rivningsavfall, bilvrak eller elektronikkavfall lekker de miljøgifter som PCB, bromerte flammehemmere, bly og kvikksølv. Dette er kjemikalier som gir svært alvorlige skader på dyr og mennesker over tid, og som det derfor er totalforbudt å slippe ut i miljøet. Ofte ligger deponiene nær vassdrag eller drikkevannskilder og utgjør dermed en akutt forurensningsfare Mange av tilfellene er så grove at vi kan snakke om søppelkriminalitet. Ikke bare gir deponiene forurensningsfare, men det er knyttet økonomiske misligheter som unndragelse av avfallsgebyrer og urettmessig tilegnelse av vrakpant til den ulovlige avfallshåndteringen. Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom ber myndighetene ta nødvendige grep for å bedre situasjonen, og foreslår i denne rapporten en rekke tiltak. 4

Metode Deponiene i denne rapporten er funnet ved en kombinasjon av søk i felt og tolkning av flyfoto som er fritt tilgjengelig på internett. Det er også tatt kontakt med samtlige kommuner hvor deponiene forefinnes samt fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud for å få informasjon om hva som er kjent om deponiene, og hva som har vært satt inn av tiltak. Uanmeldte befaringer uten eier tilstede er utført av Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom i mai, august, september og november 2007. Nærmere beskrivelse av metoden er gitt i Naturvernforbundets Veileder vedrørende jobbing med avfallsdeponier/lokaliteter som kan finnes på www.naturvern.no. Fellestrekk for Buskeruddeponiene Vi fokuserer i denne rapporten på større bil-, maskin- og skrotdeponier i Buskerud. Det ble ikke funnet noen deponier/ ansamlinger av biler som er forskriftsmessige. Samtlige deponier som er funnet og deretter undersøkt er dermed inkludert i rapporten. Det er anslagsvis mellom 100 og 450 biler/maskiner, samt en rekke annet skrot på hvert av deponiene som blir beskrevet. De har følgende fellestrekk: - De har eksistert over en årrekke. - De er alle knyttet til bilbransjen. - Eierne bryter en rekke forskrifter og lover og har gjort det over lengre tid. - Eiendommene mangler i vesentlig grad: o Fast dekke. o Miljøsanering av vrak. o Løyve til drift eller respekt for løyvenes omfang. o Godkjent avfallshåndtering. o Klar avgrensing av området. - Det er uten tillatelse brent avfall på flere av deponiene. - Eierne har fått gjentatte klager og/eller pålegg fra naboer og andre. - Kommunene har vist om forholdene på deponiene over svært mange år og har i en del tilfeller gitt ulike pålegg til eierne. Påleggene har ikke blitt fulgt. - Fylkesmannen kjenner til 5 av deponiene og har gjennomført inspeksjon på 4 av dem. Fylkesmannen har gitt pålegg for å bedre en rekke forhold. Eierne har i hovedsak ikke fulgt opp påleggene. - Fylkesmannen har ved flere av deponiene oppfordret til å søke om løyve til drift selv om eier åpenbart har drevet ulovlig over lengre tid. 5

Årsaker til manglende myndighetsutøvelse Naturvernforbundet i Buskerud og Natur og Ungdom har gjennom arbeidet med denne rapporten erfart at ansvaret for å rydde opp i, samt forebygge deponier forsømmes i stort omfang. Selv om de beskrevne deponiene har vært kjent over lang tid og det har vært utført ulike tiltak fra kommune kan vi ikke se, etter befaring, at forholdene har blitt bedret. Kommunene oppgir på forespørsel at dette kan ha ulik begrunnelse: - Saksbehandler kjenner forurenser (familie, venner). - Sentrale personer i administrasjon eller blant politikere er selv deponi-eier. - Vansker med å etablere enhetlig og rettferdig praksis. - Manglende forståelse for at deponiene kan være farlige. - Ved makeskifte kan det være at den nye eieren ikke vet om fyllingene og derved i etterkant ikke er interessert i å påta seg de ekstra omkostningene som trengs for å rydde opp. - Administrasjonen mangler støtte fra politikerne. - Mange av kommunene har som politikk ikke å ta et selvstendig initiativ for å undersøke forurensingsfare men kun reagere på meldinger fra publikum. - Eierne kan ha store sosiale problemer, være kriminelle eller aggressive, eller de kan ha en svært høy alder. - Det godkjente avfallsmottaket fungerer ikke godt nok. For eksempel kan det ha svært korte åpningstider. - Opprydding i private deponier er lite inntektsgivende for kommunen. I noen tilfeller kan arbeidet bli svært kostbart, og muligheten forurensningsloven gir til å i etterkant inndrive dette er i seg selv en kostbar og tidskrevende affære. - Lavt kunnskapsnivå hos saksbehandlere og kommunale ledere. - Saksbehandlere vegrer seg for å ta en konflikt med grunneier og forurenser. - Generelt tids- og arbeidspress i det kommunale systemet. - I flere av sakene er det uklart for kommunene om sakene hører hjemme på et kommunalt nivå eller på fylkesmannsnivå. - Samtlige kommuner med unntak av Modum kommune innrømmet selv at de forsømte disse forurensningssakene. Fylkesmannen informerte i møte med Naturvernforbundet og Natur og Ungdom at de i loven har virkemidler til følge opp sine pålegg i form av opprydding på eiers regning. Dette er imidlertid vanskelig å gjennomføre fordi det er svært utfordrende å inndrive pengene fra eier i etterkant. I mange tilfeller har dette vært umulig. Fylkesmannen har heller ingen midler til å dekke oppryddingskostnadene over sine budsjetter og kvier seg derfor. Fylkesmannen har også vist stor tilbakeholdenhet i forhold til å ilegge bøter eller anmelde forurenser og begrunner dette med at det trolig ikke vil medføre endringer. Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen orienterte videre om at det er nærmest umulig å løse disse sakene tilfredsstillende med de midler de har til rådighet. De oppgir at de i Buskerud kun har brukt 14 dagers arbeidskapasitet per år på disse sakene. SFT er orientert om kapasitetsproblemet. Fylkesmannen orienterte videre om at de kun har løst en sak de siste 4 år som er sammenlignbar med sakene som omtales her. 6

Lokalitetsbeskrivelser I lokalitetsbeskrivelsene under presenteres 8 ulike deponier i 6 kommuner. De er interessante fordi de på hver sin måte viser svakheter hos forurensingsmyndighetene. Hver lokalitetsbeskrivelse følges av bildedokumentasjon. DEPONI 1. Kongsberg kommune. Vestsiden av Lågen, Skavanger nord Beskrivelse: Større deponi av biler (over hundre), oljefat, batterier, vrak, motordeler, jernskrot, slanger av ulike typer, hvitevarer, glass, kreosotmaterialer og store plastdunker med ukjent innhold. Tydelige lekkasjer til grunn. Brannsted i container (røyk ved befaring). Deponiet har økt siste år blant annet annet med utrangerte Mesta-biler. Området må være over 10 dekar, og ligger i umiddelbar nærhet til Numedalslågen. Saksbehandling: Kongsberg kommunes administrasjon forteller at en der har kjent til saken og de kritikkverdige forholdenei inntil 10 år. De har ved flere anledninger henvendt seg till eier for å forsøke å bedre på forholdene uten å lykkes. Blant annet annet kommenterte kommunen for flere år siden at eier ikke håndterte avfall forskriftsmessig. 4/5-2005 sendte kommunen et brev til eier og pekte på en rekke forhold som burde rettes opp. Batterier, oljetønner, væsker og ulike forurensinger fra motorer var et alvorlig problem som eier fikk i oppdrag å rette på. Kommunen skulle derfor komme på en befaring og ba om assistanse fra fylkesmannen, men fylkesmannen meldte at måtte utsette sin deltakelse. På forespørsel har de oppgitt at dette skyldes kapasitetsproblemer. Kommunen har, siden denne befaringen, trodd at fylkesmannen overtok saken fra denne dato. Fylkesmannen har aldri ment at de har ansvaret siden det er en privat forurenser. Kommunen ble først klar over at fylkesmannen ikke har fulgt opp saken når Naturvernforbundet informerte om dette. På forespørsel sier de ansvarlige i kommunen at de ikke kjenner til at det har skjedd noe i saken de siste 2-3 årene. Teknisk sjef kjenner ikke til om eier har tillatelse til driften. Etter at Naturvernforbundet tok opp saken har kommunen sendt et nytt brev til eier. Naturvernforbundets inspeksjon i august 2007 viste at forholdene ikke er rettet opp. Ved å sammenlikne med eldre luftfoto av område ser vi at det har kommet en rekke nye kjøretøy til området. Dette bekreftes av fylkesmannen. Det er fremdeles mulighet for lekkasje av olje og batterisyre slik det ble påpekt i brevet fra kommunen. I tillegg er det en rekke andre forhold som vil kunne medføre forurensing. Eier har ingen løyve til drift etter foruensingsloven. 7

8

9

10

DEPONI 2. Øvre Eiker kommune. Hårne, Røkkebergveien Beskrivelse: Deponi ved bygdeveien mellom Vestfossen og Mjøndalen. Store mengder med bilvrak, større deponier med uvisst innhold, oljefat, maskindeler, glass, bildekk, batterier, diverse skrot, bygningsdeler, Over 10dekar. Det ble ikke registrert fast dekke på området. Det var heller ikke et klart avgrenset område med gjerde rundt. Maskinene så ikke ut til å være miljøsanert. En må anta at det er fare for større forurensing fra området, både til grunn og luft, samt en estetisk forurensing. Saksbehandling: Kommunen opplyser at de har hatt kontakt med bedriften over svært lang tid og har hatt ulike merknader til bedriften. Det ble foretatt befaring av området ca 4 år siden av politisk komité. Siste kontakt kommunen hadde med eier var for ca to år siden. Eier har ikke søkt om tillatelse til å behandle kasserte kjøretøy. Kommunen kommenterer at spesielt avfallhåndteringen ikke har vært tilfredsstillende, for eksempel har det vært ulovlig brenning på området. De har også kommentert manglende tillatelse til å håndtere kasserte kjøretøy. Kommunen har ikke gjennomført kontroll av området, og kommunen visste derfor ikke om påleggene var blitt gjennomført/tatt til følge. Kommunen orienterer om at den selv vanligvis ikke tar et selvstendig initiativ til inspeksjon i slike saker, men kun reagerer på meldinger som kommer inn. Det har vært stille i saken siste to år med unntak av en melding om brenning på området. kommunen har derfor ikke foretatt seg noe annet enn en kontakt med eier for å få slutt på brenningen. Fylkesmannen har vært på befaring høsten 2007 og har konstantert flere avvik. Det er ikke fast dekke på område, området er ikke inngjerdet, eier har ikke kontroll på miljøsanering av kjøretøyene, og det kan ikke dokumenteres at eier har levert miljøfarlig avfall etter forskriftene. 11

12

13

14

DEPONI 3. Øvre Eiker kommune. Ca 1 km sør for stort grustak ca 4 km vest for Skotsmoen. Koordinater: N 6629086, Ø 546305. Beskrivelse: Over 300 biler/lastebiler (de fleste uten motor) inne i skogen. En del bildeler og motorer, sammenrast lager med dekk, glass og bildeler og diverse skrot. Bilene er spredd ut over et større område og delvis overgrodd av vegetasjon. Saksgang; Kommunen opplyser å ha hatt kontakt med eier i over et år, men har ikke gitt skriftlig pålegg om opprydding. Etter at Naturvernforbundet tok opp saken har kommunen vurdert å ta opp saken på ny. Kommunen opplyser at eier ikke har tillatelse til oppbevaring av bilvrak, eller noen annen form for løyve til drift. 15

Flyfotoet under er en faksimile fra nettstedet Norge i bilder, og viser hvordan området så ut for noen år siden. 16

17

18

DEPONI 4. Flesberg kommune. Lengst sør på Moen industriområde. Beskrivelse: Utenfor gjerdet mot syd var det over 70 større kasserte maskiner, mengder av oljefat (på et sted var det 20 fat) kreosotmaterialer og annet skrot. Det var noen steder stablet maskiner i høyden opp til 6 meter. Mot øst var det lignende tilstander, men det var vanskelig å få oversikt over mengdene. Innenfor gjerdet var det flere hundre maskiner, motordeler, jernskrot, dekk, konteinere og diverse annet. Det meste var av eldre dato. Det eksisterer kun gjerde på to av sidene og dette er tildels sammenrast. I den senere tid har det vært stor aktivitet med tilføring av nye maskiner. Det var ikke fast dekke på noe av området som ble inspisert (ca 4/5 av området), verken utenfor eller innenfor gjerdet. Det var hundrevis av små og store lekkasjer til grunn både innenfor og utenfor området. Lekkasjene tyder på at maskinene ikke var miljøsanert. En rekke større tanker lå spredd utover, sannsynligvis parafin/diesel eller bensintanker. Det fantes også hvitevarer og elkomponenter. På grustaket sør for deponiet var det en haug med kreosotmaterialer og isoporplater samt noe skrot. Naturvernforbundet var på ny befaring 19/11-07. Siden oktober har området fått tilført store nye mengder med betongelementer, bygningsavfall og maskiner. Dette er deponert nær hovedveien og er således utenfor området hvor det er søkt om løyve. Vanninntak til fastboende i områdene rundt (Svene) var for inntil ca 6 år siden lokalisert midt på industrifeltet. Grunnsvannsspeilet ligger ca 3 meter under bakkenivå. I dag fungerer inntaket kun som reservevannskilde for kommunen. Saksbehandling: Kommunen har visst om forholdene på industriområdet i en årrekke, og bekrefter at de har hatt flere merknader til driften. Tidlig på 90 tallet og i 1995 ga de blant annet pålegg til eier om å gjerde inn området fordi eier ikke holdt seg innenfor sine eiendomsgrenser. Dette ble ikke gjort tilfredsstillende. I 1997 fikk eier pålegg om å flytte biler som sto på et område nær riksveien. Dette ble gjennomført. Kommunen oversendte saken til fylkesmannen for ca 5 år siden. Første gang bedriften fikk pålegg fra fylkesmannen var i 2003. Eier har fått anledning til å lagre inntil 60 anleggskjøretøyer og 100 tonn næringselektroavfall, i tillegg til skrapmetall i den grad det kan gjøres på en ryddig måte. Arealet er videre krevd inngjerdet i brev fra fylkesmannen-2/6-2006. Dette er ikke fulgt opp. Det er videre krevd fast dekke på et passende areal. Vi kan ikke se at dette er gjort. Fylkesmannen har seinere vært på gjentatte befaringer/besøk med muntlige pålegg uten synlig resultat. Årsrapport er ikke sendt inn for 2005. Det er ikke gitt økonomisk garanti for sanering ved en eventuell nedleggelse slik kravet er for skrapmottak. Området har blitt utvidet ved flere anledninger uten at det er søkt om løyve for utvidet drift.av søknaden fra eier (23/8-04) til fylkesmannen 19

om driftstillatelse beskrives arealet.. I dag er det plassert maskiner og div annet skrot på et ca dobbelt så stort området som kartet viser. Luftfotoet er en faksimile fra Nettstedet Norge i bilder og viser store deler av industriområdet slik det så ut for noen år siden. Forholdene i dag er blitt betraktelig forverret. 20

Bildet er tatt utenfor gjerdet mot øst. Bildet er tatt utenfor området øst for gjerdet. 21

Bildet viser maskiner sør for løyveområdet. Bildet viser blant annet 15 oljefat og lekkasjer til grunn. 22

Bildet viser deponiet sett fra øst. Alle maskinene er trolig utenfor tillatt område. Bildet viser en av svært mange lekkasjer under en maskin. 23

Bildet viser dekk og felger i mengder, samt stabling av maskiner i høyden. Bildet viser kasserte tanker og elektriske komponenter. 24

Mengder av kabler og annet skrot. Oljetønner innenfor området 25

Skrot og oljelekkasjer trolig utenfor løyve området Skrot utenfor løyveområdet, i retning jernbanen 26

Moen mot vest, nærmere veien.. Brannsted bak malingfabrikk. Det er vanskelig å fastslå på bålrestene hva som brennes. 27

DEPONI 5. Rollag kommune Veggeli Nord. Koordinater: N 6659863, Ø 505804. Beskrivelse: Mer enn 150 bilvrak, batterier, oljesøl, dekk, hvitevarer, oljefat og diverse skrot. Området var ikke avgrenset, og uten fast dekke. Mange av bilene sto spredd inne i skogen. Batterier og fat lå strødd utover. Det renner en bekk i umiddelbar nærhet. Det er en stor fare for avsig fra området til Lågen. Saksbehandling: Ved kontakt informerer kommunen at en der er kjent med forholdet og over lengre tid har hatt kontakt med eieren for å få avviklet den ulovlige virksomheten. Fylkesmannen er også inne i saken. I sin rapport av 18/5-05 noterer de 3 avvik: Eieren behandler kasserte kjøretøy uten å ha tillatelse etter forurensingsloven, Lagring og levering av farlig avfall er ikke tilfredsstillende Virksomheten fremstår som skjemmende for omgivelsene. Området er ikke klart avgrenset og inngjerdet. Fylkesmannen skriver til eier i brev 18/8-2006 at virksomheten plikter snarest å rette opp avvikene. De varsler samtidig om tvangsmulkt. Vi kan ikke se at fylkesmannen har foretatt seg noe etter denne datoen. Naturvernforbundet var på befaring på lokaliteten i mai 2006 og skrev et notat som ble sendt kommunen. Notatet ble fulgt opp med møte med kommunen hvor vi påpekte forurensingsfaren. Kommunen orienterte om at en ville ta en ny kontakt med eier for å få fortgang i saken. Ved vår befaring mai 2007 kunne vi ikke se at noen av forholdene var forbedret. Vi var på ny befaring i september 2007. Opprydding var nå satt i gang. Verken kommune eller fylkesmannen hadde fulgt opp saken så de kjente ikke til dette. En har derfor ingen kontroll med hvordan det blir ryddet opp. 28

DEPONI 6. Ringerike kommune Tyristrand, Nedre Fegriveien 31 Koordinater: N 6662683, Ø 562094. Beskrivelse: Stort bildeponi i skråning. Ca 150 synlige bilvrak, ikke fast dekke og ingen inngjerding eller avgrensing. Flere biler er tippet fra en liten fylling og ligger i en haug. Området er tildels gjengrodd. Biler ligger spredd over et større område både på åpen mark og i skogkanten. Bilene ligger ca 50 meter fra et bekkeløp. Det er også en mindre fylling med ukjent innhold i overkant av deponiet hvor flere biler er tippet utfor og ligger delvis på taket. Saksbehandling: Ringerike kommune hadde allerede i 1989 gitt pålegg om opprydding av området. Eier hadde da overskredet grensen for skraphandlerbevilgningen. Fylkesmannen befarte området i 1992. Vi har ikke mottatt korrespondanse i saken vedrørende denne befaringen. Fylkesmannen sendte ut et informasjonsskriv i 2002 om at eier måtte ha løyve til driften etter forurensingsloven og ba samtidig om en tilbakemelding. Fylkesmannen fikk ikke tilbakemelding før etter 2 år. Eier søkte ikke om løyve, men ga kun en kort redegjørelse for driften. Det skjedde ikke mer i saken før Fylkesmannen var på befaring i 2005. I etterkant skrev Fylkesmannen at eier driver sin virksomhet med kasserte kjøretøy uten å ha nødvendig tillatelse. I tillegg er farlig avfall ikke levert i tråd med kravene i avfallsforskriften. Fylkesmannen kommenterer blant annet at kjøretøy har stått over 13 år på stedet. Dette innebærer en fare for lekkasjer. Det er heller ingen inngjerding/avgrensing av området. 10/1-2006 skjerpet Fylkesmannen tonen overfor eier og ga blant annet varsel om mulig tvangsmulkt dersom forholdene ikke blir rettet opp. Vi har ikke registrert ytterligere korrespondanse. Det er gått 1,5 år. Det er 18 år siden kommunen første gang tok tak i saken. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom kan ikke se at noen av forholdene som er beskrevet i Fylkesmannens rapport har blitt rettet på. 29

30

31

DEPONI 7. Modum kommune. Ca 2 km nord fra Sysle stasjon, langs grusvei. Koordinater: N. 6651968 Ø.551096. Beskrivelse; Over 50 maskiner/biler, mengder av mekanisk avfall og motorer, oljefat, dekk, Arealet er mer enn 5 dekar. Saksbehandling: Naturvernforbundet og Natur og Ungdom ringte kommunen og informerte om forholdene på området. Saksbehandler på teknisk etat orienterte om at en har kjent til saken i en årrekke. Kommunen hadde vært på befaring for ca 10 år siden. Han refererte at eier ikke trengte løyve for å lagre biler. Dette er ikke ulovlig og det er ingen forurensingsfare forbundet med driften. Kommunen ga ikke inntrykk at en vurderte å gjøre noe med forholdene. I en seinere samtale med miljøansvarlig ble det gitt informasjon om at vannprøver i bekkesig i nærheten ikke hadde vist akutt forurensing og at kommunen derfor ikke kunne foreta seg noe.. 32

33

34

DEPONI 8. Modum kommune. Ca 3 km nord langs grusvei fra Sysle stasjon, til venstre der veien deler seg, 500 meter langs veien. Koordinater: N.6653153, Ø550856. Beskrivelse: Ca 100 bilvrak og diverse mekanisk avfall utover et jorde og delvis inne i skogen. Arealet er over 10 dekar. Saksgang: Kommunen har kjent til området i en årrekke. Kommunen var på befaring sist gang for 5-6 år siden. Da lovte grunneier at det skulle ryddes opp. Kommunen hevder at om en ikke klarer å påvise akutt forurensing får de ikke gjort noe. Vannprøver i bekken i nærheten viste ingen forurensing. Kommunen har ikke tenkt å gjøre noe på kort sikt, og oppgir at det skyldes kapasitet og prioriteringer. Utfra befaringen gjort av Natur og Ungdom og Naturvernforbundet ser det ut som om fyllingen er blitt større dersom man sammenlikner dagens deponi med luftfoto fra noen år tilbake. 35

36

37

Konklusjon og forslag til tiltak Resultatene fra de 8 deponiene som er beskrevet i denne rapporten viser at det foregår ulovlig avfallsdeponering i stor skala i alle kommunene, og at kommunene og fylkesmannen ikke følger opp det forurensningsansvaret de er pålagt. De bruker heller ikke de virkemidlene de har til rådighet. Grunnene som oppgis for dette er mange, men en har i liten grad meldt problemet som helhet videre til SFT og Miljøverndepartementet. Kommunene og Fylkesmannen har derved også forsømt sitt ansvar ved ikke å synliggjøre den tildels totale mangel på oppfølging av forurensningssakene. Vi anbefaler derfor at Statens Forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet setter i verk ekstraordinære strakstiltak på systemnivå for å gi ansvarlig forurensingsmyndighet kommune og fylkesmann kunnskap, handlingsrom, økonomi, og hensiktsmessige tiltak for å rette på forholdene. Subsidiært ber vi SFT om å heve denne type saker opp på et høyere forvaltningsnivå. Vi ber SFT videre sørge for at undersøkelser blir gjennomført vedrørende innholdet på deponiene, og at det ryddes opp. Ulike tiltak på flere nivåer bør vurderes, men det er åpenbart at miljøkriminalitet av den type vi dokumenterer her sjelden eller aldri blir straffet. Juridiske virkemidler må derfor brukes i langt større grad enn før. I tillegg bør det vurderes å skjerpe strafferammene. Supplerende tiltak kan være å styrke informasjon til eier/forurenser, kommune og Fylkesmannen. Kommunene har spesifikt etterspurt informasjon om: - hvilket ansvar kommunene har og hva lovverket sier, - hvilke deponier det bør ryddes opp i og hvilke som kan ligge, - det finnes en budsjettpost hvor kommunene får dekket utgifter til en eventuell opprydding - hvilke metoder som er aktuelle ved en opprydding - hvor ulikt avfall bør deponeres - hvilke verktøy kommunene har til rådighet Kommunene har også gitt uttrykk for at de trenger veiledning og et spark utenfra for lettere å kunne prioritere sakene og bruke de verktøy de har til rådighet. 38

Vedlegg 1 Brenning av avfall 2 Miljøgifter i bygge-, anleggs- og rivningsavfall 3 Kasserte kjøretøyer 4 Effekt og konsekvenser av miljøgifter 5 Lovverket om avfallsdeponering 6 Lenker til aktuelle temasider Brenning av avfall Brenning av alle typer avfall, er gjenganger på mange av de ulovlige fyllingene. Brenning av avfall er ikke lovlig. Brenning av avfall under slike forhold kan gi både skadelig/giftig aske og skadelig/giftig røyk. Røyken kan være sjenerende for allergikere / astmatikere. Brenning kan medføre kjemiske reaksjoner i avfallet og gi skadelige stoffer i rest-avsiget. I veiledning TA-1824/2001 fra SFT til kommunene om Åpen brenning og brenning av avfall i små-ovner uttrykkes det tydelig at: Det vil ikke være akseptabelt å tillate brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg og anleggsavfall... Det vil heller ikke være akseptabelt å tillate brenning av avfall i småovner i den hensikt å destruere avfall. Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven 11. I tillegg er adgangen til å tenne bål i skog og mark regulert av forskrift gitt etter lov om brannvern. Det følger av denne at det utendørs er forbudt å gjøre opp ild slik at det kan føre til brann. Brenning, herunder opptenning av bål, i eller i nærheten av skogsmark er forbudt i tiden 15. april til 15. september, med mindre det er innhentet tillatelse fra brannsjefen. 39

Miljøgifter i bygge-, anleggs- og rivningsavfall Bygge- og rivningsavfall kan inneholde store mengder miljøgifter 1. Dette avfallet skal derfor ikke ukritisk brukes som fyllmateriale eller henlegges i private fyllinger. Det er ulovlig å lagre eller deponere denne type masser uten særskilt tillatelse. Før dette kan skje, må de miljøfarlige fraksjonene være identifisert, sortert ut og levert til mottak for farlig avfall. De eneste trygge fraksjonene for gjenbruksformål er ubehandlet betong, tegl, tre og metall, mens såkalt blandet bygge- og rivningsavfall nesten alltid inneholder miljøgifter. Miljøgiftene oppstår ikke i avfallet, men stammer fra produkter og byggematerialer hvor produsenten har tilsatt miljøgiftene med vilje for å oppnå visse tekniske egenskaper. Både gamle og nye bygg kan inneholde miljøgifter. Miljøgiftene kan identifiseres ved prøvetaking og kjemiske analyser, eller ved visuell inspeksjon kombinert med kunnskap om historien til det aktuelle avfallet og hva slags produkter som har hatt miljøgifter. Noen av de viktigste miljøfarlige fraksjonene er oppgitt i tabellen under. Tabellen er basert på kildene 2 og 3 hvor ikke annet er oppgitt.: Avfallstype Miljøgift Asfalt PAH og i noen tilfelle PCB 4 Elektriske og elektroniske artikler Bromerte flammehemmere 5, PCB, klorparafiner, kvikksølv Fugemasse PCB, ftalater og klorparafiner Flammehemmete møbler og tekstiler Bromerte flammehemmere Gulvbelegg og heldekkende tepper PFOS 6, PCB, ftalater Isolasjon rundt rør (cellegummi) Bromerte flammehemmere 7 Isoporplater, bl.a. i grunnmur og fra Bromerte flammehemmere veifyllinger Isolerglassvinduer PCB og klorparafiner Jordmasser, forurensete Alle typer miljøgifter Maling på betong og metall PCB, bly, klorerte parafiner, klororganiske pesticider Kreosotbehandlet tre PAH Maling på tre (spesielt gammel hvit Bly maling) Pussede tegl- og betongvegger fra før PCB 1980 Trykkimpregnert tre Arsen, krom og kobber Hvor farlig er dumpet rivningsavfall? 1 Definisjonen på en miljøgift er: Lite nedbrytbare stoffer som lett akkumuleres i organismer der de kan gi kroniske giftvirkninger selv i svært lave konsentrasjoner. For nærmere informasjon om utvelgelseskriterier, se for eksempel nett-tjenesten Miljøstatus i Norge:Kriteriesett for prioriterte stoffer. 2 SFT rapport, 2003. Trygg disponering av rive- og anleggsavfall. TA-1932. 3 SFT veileder, 2002. Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving. Veileder for tiltakshavere m.fl. TA- 1844 4 www.ngu.no. Nyhetssak og rapport høst 2004 om nye PCB funn i asfalt. 5 SFT (2003) Bruken av bromerte flammehemmere i produkter Materialstrømsanalyse. TA 1947. 6 SFT (2004) Bruken av PerFluorAlkylStoffer (PFAS) i produkter i Norge. Materialstrømsanalyse. 7 Som note 5, samt SFT (2003) Kartlegging av farlege kjemikaliar i utvalgte bygg- og anleggsmateriale. Materialstraumsanalyse 2002. TA 1992. 40

De fleste av de ovennevnte avfallsfraksjonene inneholder såkalte prioriterte miljøgifter 8, som er uønsket i miljøet. Den nasjonale målsettingen er å redusere utslippene av syntetiske miljøgifter til null, og utslippene av tungmetaller ned til naturlig bakgrunnsnivå. Ved ulovlig avhendig av denne type avfall oppstår det uakseptabel risiko for skader på mennesker og naturmiljø. Stoffene frigjøres gradvis fra fyllinger til miljøet ved forvitring og spredning av støv, ved utlekking til vann eller luft, samt ved direkte opptak i planter og organismer 9. Undersøkelser i regi av Norges geologiske undersøkelser (NGU) og Statens forurensningstilsyn (SFT) har vist at jord i nærheten av denne type bygningsmaterialer og rivningsavfall vil inneholde giftmengder over tiltaksgrensene. Dette betyr for eksempel at jorda senere må fjernes, eller at det blir umulig å legge boliger og lekeplasser på tomta. Det er spesielt PCB, PAH og arsen som har vært i fokus 10. Siden miljøgiftene vanskelig brytes ned, gir de et permanent problem for de lokalitetene det gjelder. 8 Se opplistet i SFT (2003). Miljøgifter i produkter. Data for 2001. TA 1978. og SFT(2004) Prioriterte miljøgifter. Status i 2001 og utslippsprognoser. TA 2008. 9 Se for eksempel ny dokumentasjon på utlekking fra fyllinger og avfallsanlegg: a)niva (2004) Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan. Statlig program for forurensningsovervåkning.niva-rapport 4809. og b) Nordisk Ministerråd (2004) Perfluorinated alkylated substances (PFAS) in the Nordic environment. 10 Oppsummert i samme kilde som note 2, men se også egne rapporter fra NGU som kan lastes ned fra deres hjemmesider www.ngu.no. Og nyhetssak på NRK 15.11.04: Mye miljøgift ved boligblokker. 41

Naturvernforbundets faktaark 09/2003 Kasserte kjøretøyer. Kasserte kjøretøy er avfall. Forurensningslovens definisjon av avfall ( 27) omfatter også kasserte og overflødige løsøregjenstander. Det er ikke tillatt å behandle kasserte kjøretøy uten tillatelse etter forurensningsloven. Lagring av kasserte kjøretøy som inneholder oljer, væsker og andre miljøskadelige stoffer skal (som et minimum) foregå på fast, ugjennomtrengelig dekke med oppsamling eller oljeutskiller og sandfang. Ved lagring over lang tid av bilvrak som ikke er sanerte er det fare for lekkasjer. Kasserte kjøretøy inneholder en rekke deler som kan gjenbrukes, og metaller som kan gjenvinnes, men også farlige stoffer. Det er derfor viktig at bilvrak håndteres forsvarlig og ikke blir dumpet, f eks. på private bilkirkegårder. De kan lekke skadelig forurensing som kan havne i grunnvannet og i evt. Nærliggende vann og vassdrag. En annen ulempe ved bilvrak er at de kan virke visuelt skjemmende og lage nabokonflikter. Vrakene kan være farlige for barn og dyr. Dumpete bilvrak bør meldes til kommunen og miljøansvarlig hos lensmannen, som har myndighet til å få avfallet fjernet. Regningen kan da sendes til den som ha dumpet avfallet. Norge har innført vrakpant på biler. Dette skal sikre miljøforsvarlig behandling når bilen tas ut av bruk. Bilen leveres da til et mottak som er godkjent av fylkesmannens miljøvernavdeling/statens forurensingstilsyn. Etter at vraket er strippet for nyttige og farlige deler, presses det og sendes til metallgjenvinning. Privatpersoner som driver bilopphugging som binæring har anledning til å søke om godkjenning for slik virksomhet. Myndighetene gir råd om hvordan miljøfarlige stoffer skal tas hånd om. Et minstekrav er at det ikke skal lekke skadelige stoffer til grunnen. Miljøverndepartementet har bestemt at bilimportører- og produsenter fra 2007 skal ta ansvar for kasserte kjøretøy. De må fortsatt leveres til godkjente mottak. Bilvrak kan inneholde blant annet følgende farlige stoffer/spesialavfall: - Spillolje fra motor, gir, støtdempere og kardang som inneholder klorparafiner og hormonhermende miljøgifter. - Bremseveske, frost- og spylervæske. - Kjølemiddel. - Oljefilter. - Kvikksølvbrytere. - Katalysator. - Eksplosiver i kollisjonsputeutløser. - Små kondensatorer med PCB/PCT - Bremseanlegg med asbest og kobber. - Blybatterier og Ni-kadmium batterier. - Batterisyre. - Avbalanseringslodd av bly. - Drivstoffrester. 42

- Billakk; sinkaromat, blykromat og andre blyforbindelser, limonen. - Bromerte flammehemmere, i kretskort, setepolstring og plastdeksler. 43

Effekt og konsekvenser av miljøgifter Miljøgiftene gir fare for forgiftning gjennom naturens næringskjeder, og erfaring tilsier at nærområdene rundt norske punktkilder er spesielt i faresonen. Selv om konsentrasjonene av miljøgiftene i for eksempel vann kan være ytterst små, og knapt detekterbare, har stoffene den uheldige egenskap at de knytter seg til partikler og biologisk materiale. De vil derfor lett opphopes i bunnslam i for eksempel bakevjer eller stille partier i en elv, hvorfra de raskt tas opp i organismer. Her kan de over tid nå giftige konsentrasjoner. Både PCB, PAH og flere tungmetaller har kjente giftvirkninger på fisk og andre dyr, spesielt i form av redusert overlevelse på avkom 11. Giftstoffene kan også ende opp i mennesker som spiser fisk fra forurensete områder. Tabellen under oppsummerer hva slags virkningstyper miljøgiftene kan ha. 11 Direktoratet for Naturforvaltning, Knutzen J. (red) (1999) Miljøgifter og radioaktivitet i norsk fauna. 44

Forholdet til lovverket Avfallsdeponeringen dokumentert i denne rapporten bryter med en lang rekke lover og forskrifter: Grunnloven 110b. Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsevne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslegten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iverksatte Indgreb i Naturen. Forurensningsloven En lang rekke paragrafer i forurensningsloven kommer til anvendelse. Noen sentrale bestemmelser er: 7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den.... 28. (forbud mot forsøpling) Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Bestemmelsen i første punktum gjelder også skipsvrak, flyvrak og andre liknende større gjenstander. Den som har overtrådt forbudet i første ledd, skal sørge for nødvendig opprydding. 29. (krav til anlegg for behandling av avfall) Den som driver opplagsplass eller anlegg for behandling av avfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse etter reglene i kap. 3. 37. (pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding) Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med 28, skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding. Forurensningsmyndigheten kan også gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier av motorkjøretøy, skip, fly eller annen liknende større gjenstand, da det ble etterlatt i strid med 28 eller som er eier når pålegget gis. Har noen bedt kommunen gi pålegg om opprydning eller betaling av utgifter etter første eller annet ledd, er avgjørelsen enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt. 45

Vannressursloven Vannressursloven kommer til anvendelse ettersom avfallslokalitetene i stor utstrekning er knyttet til elvekanter/bekkekanter og dermed til vassdrag. Vann fra vassdragene som her vil kunne bli berørt, brukes både som råvannskilde for drikkevann og som kilde for vanningsvann for landbruket. Dessuten er det betydelige sportsfiskeinteresser lenger nede i vassdragene. Det vil være uheldig å tilføre dette store vassdraget stoffer som akkumuleres i næringskjedene og som evt. forringer elvas økosystem. 5. (forvalteransvar og aktsomhetsplikt) Enhver skal opptre aktsomt for unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser. Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe.... Vassdragstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom. Plan og bygningsloven Bygging av veger og etablering av alle såkalt betydelige terrenginngrep og anlegging av fyllinger, er søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. 46

Lenker til noen nettnyheter på www.naturvern.no om ulovlig avfallsdeponering. Ulovlige søppelfyllinger florerer http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=92741 Politianmeldt naturødeleggelser i vernet elvedelta i Gudbrandsdalen http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=58885 Rivningsavfall kan gi fosterskader http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=68894 Ulovlig søppelfylling på Nesodden http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=22902 No er det blitt enklare for miljødetektivar å finne ulovlege avfallsfyllingar http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=98623 47