Fiskum 20/ Til Lensmannen i Øvre Eiker Hokksund

Transkript

1 Fiskum 20/ Til Lensmannen i Øvre Eiker Hokksund Naturvernforbundet i Buskerud (NiB)vil med dette begjære tiltale og straff for bedrift (trolig RVS AS) og/eller person som har opptrådt på vegne av bedriften og/eller person som har opptrådt på egenhånd, for overtredelse av bl.a. forurensingsloven for deponering av rene og urene masser i store mengder ved samt brenning av avfall i tettbebygd strøk Lokaliteten ligger mellom byggmakker ved gamle tomten til Eiker motor shop og E-134 (Se bilde 1). Brenning av avfall. Naturvernforbundet i Buskerud observerte 4/ brann i Hokksund ved E-134, trolig på tomten til RVS. (Se bilde 2). Når vi ankom brant det i en rekke trepaller, diverse avfall, y-tong, og noe som så ut til å være oljelingnende avfall i grunnen. Vi snakket med en mann på området som skulle passe på brannen. Han fortalte at brannen hadde kommet noe ut av kontroll og at det som hadde tatt fyr ikke var meningen å brenne. Brannen utviklet seg når vi var tilstede uten at han som skulle passe på brannen foretok seg noe. Etter klar oppfordring fra NIB skulle han ta kontakt med annet personell for om mulig å få stoppet brannen. Nib ringte til brannvesenet når vi forlot område for å melde om brannen, delvis grunnet forurensingsfare og delvis grunnet at røyken drev rett mot motorveien (E-134) som er nærmeste nabo. NIB ringte brannvesenet som fortalte at de hadde fått forespørsel fra bedriften en time i forkant om løyve til å brenne noen røtter. De ga løyve til dette. Brannvesenet så alvorlig på forholdet og skulle sende ut en bil umiddelbart. Nib anmelder forholdet fordi brannen åpenbart vil være forurensende samt at den vil kunne være til genanse for biltrafikken på e-134 og øvrig bebyggelse. Området ligger også innenfor et område hvor brenning generelt ikke er lov. Deponering av urene eller forurensende masser. Over hele tomta var det deponert ulike urene masser. I tillegg var massene brukt som fyllmasse og underlag for mindre veier /oppstillingsplass. Det var derfor tydelig at massene ikke var mellomlagret for videre deponering. Se bilder 3-7 i vedlegg. Massene var også dumpet ned mot elva. Det er vanskelig å vurdere alvorlighetsgrad uten videre undersøkelser og om det er fare for utlekking til grunn eller vassdrag. Hjemmel. Naturvernforbundet anser at det foreligger straffbar overredelse av Frl. (Forurensningsloven) 78 og/eller 79. Det vises spesielt til lovens 28 og 7 om forbud mot forsøpling og plikt til å unngå forurensning. Naturvernforbundet vil hevde at det ikke kun er snakk om ubetydelig skade og at forholdet derfor er undergitt offentlig påtale uavhengig av begjæring fra forurensningsmyndighetene. De faktisk beskrevne forhold begjæres påtalt og straffet. Anmeldelsen retter seg primært mot Bedriften men det forutsettes at etterforskningen gjennomføres med sikte på å avdekke om det også kan være enkeltpersoner som kan være ansvarlig for forholdene. Naturvernforbundet i Buskerud Ved Harald Baardseth Fylkesleder Adresse: Naturvernforbundet i Buskerud, Åssideveien 525, 3322 Fiskum Telefon: E-post: [email protected] Internett:

2 Det ble brent sør øst for det lange bygget midt i bildet. E-134 sees nede i bildet. Massene ble deponert øst og sør for det lange bygget.

3 Brenning, trolig av oljeholdig avfall, samt diverse avfall, y-tong, trematerialer. Bafaring 19/8.2013; En type uren/ forurenset masse som var spredd over store områder. Flere steder var det også store hauger med samme masse.

4 Nærbilde av massene som vist over. Tegl, Plast, keramikk, mørk stenlignende masse med huller, og annet avfall. Masser som kan se ut som betong og sement, maskindeler, trolig fra bremseskiver fra hjul og annen masse.

5 Ulike typer masser. En del betong fragmenter. Flere brannsteder på området.

6 Diverse avfall, bla limtreplater, trykkimpregnert trevare, plast med mer. Det var merker etter brenning flere steder. Det er derfor trolig at det har vært brenning av avfall over en lengre periode. Flere hauger med rester av y-tong blannet med annen masse, bla en mengde med armeringsjern.

7 2 Miljøgifter i bygge-, anleggs- og rivningsavfall Bygge- og rivningsavfall kan inneholde store mengder miljøgifter i. Dette avfallet skal derfor ikke ukritisk brukes som fyllmateriale eller henlegges i private fyllinger. Det er ulovlig å lagre eller deponere denne type masser uten særskilt tillatelse. Før dette kan skje må de miljøfarlige fraksjonene være identifisert, sortert ut og levert til mottak for farlig avfall. De eneste trygge fraksjonene for gjenbruksformål er ubehandlet betong, tegl, tre og metall, mens såkalt blandet bygge- og rivningsavfall nesten alltid inneholder miljøgifter. Miljøgiftene oppstår ikke i avfallet, men stammer fra produkter og byggematerialer hvor produsenten har tilsatt miljøgiftene med vilje for å oppnå visse tekniske egenskaper. Både gamle og nye bygg kan inneholde miljøgifter. Miljøgiftene kan identifiseres ved prøvetaking og kjemiske analyser, eller ved visuell inspeksjon kombinert med kunnskap om historien til det aktuelle avfallet og hva slags produkter som har hatt miljøgifter. Noen av de viktigste miljøfarlige fraksjonene er oppgitt i tabellen under. Tabellen er basert på kildene ii og iii hvor ikke annet er oppgitt.: Avfallstype Asfalt Elektriske og elektroniske artikler Fugemasse Flammehemmete møbler og tekstiler Gulvbelegg og heldekkende tepper Isolasjon rundt rør (cellegummi) Isoporplater, bl.a. i grunnmur og fra veifyllinger Isolerglassvinduer Jordmasser, forurensete Maling på betong og metall Kreosotbehandlet tre Maling på tre (spesielt gammel hvit maling) Pussede tegl- og betongvegger fra før 1980 Trykkimpregnert tre Miljøgift PAH og i noen tilfelle PCB iv Bromerte flammehemmere v, PCB, klorparafiner, kvikksølv PCB, ftalater og klorparafiner Bromerte flammehemmere PFOS vi, PCB, ftalater Bromerte flammehemmere vii Bromerte flammehemmere PCB og klorparafiner Alle typer miljøgifter PCB, bly, klorerte parafiner, klororganiske pesticider PAH Bly PCB Arsen, krom og kobber Hvor farlig er dumpet rivningsavfall? De fleste av de ovennevnte avfallsfraksjonene inneholder såkalte prioriterte miljøgifter viii, som er uønsket i miljøet. Den nasjonale målsettingen er å redusere utslippene av syntetiske miljøgifter til null, og utslippene av tungmetaller ned til naturlig bakgrunnsnivå. Ved ulovlig avhendig av denne type avfall oppstår det uakseptabel risiko for skader på mennesker og naturmiljø. Stoffene frigjøres gradvis fra fyllinger til miljøet ved forvitring og spredning av støv, ved utlekking til vann eller luft, samt ved direkte opptak i planter og organismer ix. Undersøkelser i regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens Forurensningstilsyn (SFT) har vist at jord i nærheten av denne type bygningsmaterialer og rivningsavfall vil inneholde giftmengder over tiltaksgrensene. Dette betyr for eksempel at jorda senere må fjernes, eller at det blir umulig å legge boliger og lekeplasser på tomta. Det er spesielt PCB, PAH og arsen som har vært i fokus x. Siden miljøgiftene vanskelig brytes ned gir de et permanent problem for de lokalitetene det gjelder.

8 i Definisjonen på en miljøgift er: Lite nedbrytbare stoffer som lett akkumuleres i organismer der de kan gi kroniske giftvirkninger selv i svært lave konsentrasjoner. For nærmere informasjon om utvelgelseskriterier, se for eksempel nett-tjenesten Miljøstatus i Norge:Kriteriesett for prioriterte stoffer. ii SFT rapport, Trygg disponering av rive- og anleggsavfall. TA iii SFT veileder, Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving. Veileder for tiltakshavere m.fl. TA iv Nyhetssak og rapport høst 2004 om nye PCB funn i asfalt. v SFT (2003) Bruken av bromerte flammehemmere i produkter Materialstrømsanalyse. TA vi SFT (2004) Bruken av PerFluorAlkylStoffer (PFAS) i produkter i Norge. Materialstrømsanalyse. vii Som note 5, samt SFT (2003) Kartlegging av farlege kjemikaliar i utvalgte bygg- og anleggsmateriale. Materialstraumsanalyse TA viii Se opplistet i SFT (2003). Miljøgifter i produkter. Data for TA og SFT(2004) Prioriterte miljøgifter. Status i 2001 og utslippsprognoser. TA ix Se for eksempel ny dokumentasjon på utlekking fra fyllinger og avfallsanlegg: a)niva (2004) Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan. Statlig program for forurensningsovervåkning.niva-rapport og b) Nordisk Ministerråd (2004) Perfluorinated alkylated substances (PFAS) in the Nordic environment. x Oppsummert i samme kilde som note 2, men se også egne rapporter fra NGU som kan lastes ned fra deres hjemmesider Og nyhetssak på NRK : Mye miljøgift ved boligblokker.