Rapportering fra Hedmark fylkeskommune for bruken av kap. 551 post 6 og 61 over statsbudsjettet 213 Fordeling midler kap.551.post 6 Hedmark 213 Innovasjon Norge Regionale utviklingsmidler I nterreg Omstilling Kommunale næringsfond Utsatte kommuner I 2 4 Det vises til tilskuddsbrev fra departementet av 22. januar 213 for kap. 551 post 6 og av 8. mars 213 for kap. 551 post 61, og mal for verbalrapportering beskrevet i vedlegg 4a for postene 6 og 61. Hedmark ble tildelt kr 8,22 mill. under kap. 551 post 6. Fordelingen av midlene er vist i grafikken til venstre. I tillegg ble Hedmark tildelt kr 16,12 mill. under kap. 551 post 61, der kr 2,89 mill. er tilsagnsfullmakt som kan brukes fra og med 214. Av dette er 5,14 mill. avsatt til bredbånd og annen infrastruktur. Kr 1,98 mill. er kompensasjonsmidler for økt arbeidsgiveravgift. Disse er av fylkesrådet i sin helhet tildelt Glåmdalsregionen. A: Omtale av bruken av virkemidlene fra KRD i henhold til utfordringer, mål og strategier for utvikling i fylket Hovedutfordringer i Hedmark: Hovedutfordringen for Hedmark er en næringsstruktur som er overrepresentert innen næringer som er i nasjonal og internasjonal tilbakegang, og underrepresentert innen næringer som er i vekst nasjonalt og internasjonalt. Andre kjennetegn er et lite FoU-intensivt næringsliv og at en stor del av produksjonen er rettet mot det regionale/nasjonale markedet. Ved siden av offentlig sektor er primærnæring og -relaterte virksomheter de viktigste næringene i fylket. Prosentvis endring arb.plasser 211-212 (pr.31.12) Hamarregionen Norge Hedmark Glåmdalsregionen Sør-Østerdalsregionen -2. -1.. 1. 2. Siste tilgjengelige sysselsettings- eller arbeidsplass-statistikk viser en vekst på nasjonalt nivå på 1 prosent siste året. For Hedmarks vedkommende var det en vekst på,9 prosent. Figuren over viser utviklingen på regionalt nivå. For fylket som helhet er dette klar forbedring sammenliknet med året før hvor Hedmark var det fylket som hadde svakest arbeidsplassvekst. Andre viktige faktorer: - Infrastruktur og bosettingsmønster er kjennetegnet ved store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer. Dette er faktorer som gir utfordringer i nærings- og utviklingssammenheng i en globalisert kunnskapsøkonomi. - Behov for økt utdannings - og kompetansenivå i næringslivet og befolkningen, bl.a. fordi dette er viktige faktorer for vekst og omstilling i næringslivet. I tillegg har Hedmark utfordringer mht. befolkningsutvikling. Befolkningsvekst forutsetter innflytting eller innvandring. Pr. 1.januar 214 var det 194 433 innbyggere i Hedmark. Det er en økning på 714
personer i forhold til året før. Veksten er et resultat av en nettoinnflytting på 1 136 og et fødselsoverskudd på - 422. Visjon: 22 innbyggere i Hedmark i 22 Fylkesrådet har som ambisjon at det skal være 22 innbyggere i Hedmark i 22. Viktige virkemidler i den sammenheng er utvikling av eksisterende virksomheter og etablering av nye, tilflytting og fokus på attraktivitet. Alle strategiske satsinger, planer og programmer skal bygge opp under denne visjonen. Hedmarkserklæringa (Fylkesrådets tiltredelseserklæring), Regional planstrategi, Samarbeidsprogrammet for Hedmark 21-211(13) med sine fire prioriterte programområder: "Verdiskaping, Kompetanse, Konkurransedyktige byer og steder, Infrastruktur" og Økonomiplan 212-215 / Årsbudsjett 213 målretter innsatsen mot ovennevnte visjon. Disse strategiske satsningene bygger også opp under regjeringens nasjonale mål for regional- og distriktspolitikken. I Fylkesrådets tiltredelseserklæring er et av målene: «Tilrettelegge for at det skapes nye og utvikle eksisterende arbeidsplasser i hele Hedmark». Delmål 1: Delmål 2: Tildelt beløp regionale utviklingsmidler Økt innovasjon i næringslivet 6 67 Økt kompetanse i næringslivet og 76 virkemiddelapparatet Delmål 3: Flere levedyktige nyetableringer 4 931 I Samarbeidsprogrammet (RUP) Satsing på signaliserer partnerskapet at man tvers av alle Attraktivitet, stedsutvikling, mm 4 848 8 skal samarbeide om prosjekter delmål som i vesentlig grad bidrar til Totalt: 17 29 8 verdiskaping i privat og offentlig sektor. Prosjekter nedfelt i samarbeidsprogrammet bygger oppunder delmål vist i tabellen ovenfor. Tabellen viser også fordelingen av regionale utviklingsmidler fra Hedmark fylkeskommune til nevnte delmål og satsinger for 213. Den geografiske fordelingen av Fjell- Hedmark midlene viser at alle regioner, har regionen fylke fått tildelt mellom 2-2,5 millioner til 2 51 2 5 regional utvikling. Unntaket er Glåmdalsregionen som har fått over 8 mill.kr. Årsaken til dette er Sør- Hamar Østerdals sammensatt. Delvis har det i 213 regionen regionen Glåmdals- kommet flere gode prosjektsøknader 2 5 1986 regionen som ligger innenfor vedtatte 8163 satsingsområder, og delvis har det sammenheng med størrelsen på fylkeskommunens regionale medfinansiering i omstillingsprosesser i regionen. Regional medfinansiering til omstillingsprosjekt, inkubatorprogrammer og næringshager er eksempler på dette og utgjør en stor andel av midlene som er tilført Glåmdalsregionen Særskilte målgrupper: Hedmark fylkeskommune har i det gjeldende Samarbeidsprogrammet forsøkt å sette økt fokus på særskilte målgrupper som kvinner, ungdom og innvandrere. Målgruppe kvinner: 1213 pågikk det Kvinnovasjonsprosjekter både i Glåmdalsregionen og i Fjellregionen. Det overordnede målet for Kvinnovasjon er å Øke antall vekstbedrifter etablert av kvinner. Tilbakemelding fra deltakerne så langt viser at svært mange mener de har fått et godt
nettverk og et faglig utbytte av prosjektet. Videre sier majoriteten at de er fast bestemt på å drive bedrift i framtida. Det er nedfelt i oppdragsbrevet til Innovasjon Norge en forventning om at 35 prosent av de bedriftsrettede midlene skal treffe kvinner. Målgruppe unge: Hedmark bevilget i 213 kr 4 848 8 til stedsutvikling og attraktivitet. LUKsatsingen sett i sammenheng med dette innsatsområdet har som hovedmålsetning en økt medvirkning fra barn og unge, og fra frivillige lag og foreninger for å skape neste generasjons ildsjeler. Samtidig har ungdom fra de 1 LUK-kommunene utviklet nye ferdigheter og aktiviteter både gjennom å drive Befolkning Hedmark etter egne utviklingsprosesser og å være lokale arrangører. Målgruppe innvandrere: Hedmark ønsker å utnytte de ressursene som innvandrere /flyktninger besitter, både som et ledd i å nå delmål 3 flere levedyktige nyetableringer og fylkesrådets visjon om 22. innbyggere i Hedmark i 22. Tabellen til høyre illustrerer potensiale i denne sammenheng. Globale Future ble avsluttet i 212. Det ble ikke satt i verk konkrete tiltak mot denne målgruppen i 213, men det har blitt jobbet med en videreutvikling av etablereropplæringen for i større grad å få flere innvandrere som deltakere på ordinære etablererkurs. Dette arbeidet er helt i startfasen, men vil ha økt fokus i 214. Metoden som er tenkt utprøvd er å gjennomføre prekvalifiserende opplæring før deltakelse på ordinære etablererkurs landba runn (Pr. 31.12.212) Norge 17853 Norden 2227 EU 4911 Europa 1779 Afrika 2226 Asia 413 Nord- og Mellom- Amerika 25 Sør-Amerika 243 Oceania 21 Bef.tot.Hedmark 193723 Utvikling av partnerskapsarbeidet: Samarbeidsprogram for Hedmark 21-211(213) er utviklet av regionalt partnerskap i Hedmark og er en konkretisering av fylkesplan/regional planstrategi. Alle partnerne arbeider for å virkeliggjøre Hedmark fylkes mål og ambisjoner. Dette gjøres innenfor rammen av deres respektive mandater og formål. Sammensetningen av partnerskapet er ikke endret i 213. Det er bredt sammensatt med 13 ulike regionale aktører, og samarbeider på ulike tiltak/programområder. Fylkesrådet er opptatt av å videreutvikle samarbeidet i partnerskapet. 1213 har partnerskapet fokusert på temaområder som ligger nedfelt i regional planstrategi. Temamøtene har hatt som hensikt å legge grunnlaget for et nytt Samarbeidsprogram. B: Omtale av hvordan mål og konkrete resultat er oppnådd ved de regionale utviklingsmidlene Måloppnåelse: Det har også i 213 vært nedlagt et betydelig arbeid med videreutvikling av mål- og resultatstyring. Hensikten har vært å kople sammen Regionalforvaltning.no og fylkeskommunens mål-og resultatstyringssystem. En tett kopling mellom disse systemene skal sikre samlet styring mht.nasjonale og regionale målsettinger. Det er gjort noen små endringer i indikatorsettet fra 212 til 213, men det er mulig å sammenligne og følge utviklingen for de ulike delmålene. 1.1.Økt innovasjon i næringslivet 1213 ble 39% av de regionale utviklingsmidlene benyttet til videreutvikling av innovasjonsstrukturen i Hedmark. Næringshagen i Sør-Østerdal kom i drift og ble tatt opp i Siva-programmet i 213. Det arbeides fortsatt med å få etablert en næringshage i Nord-Østerdalen. 1212 var det totalt 58 personer som jobbet i bedrifter tilknyttet næringshagene, enten som målbedrift eller som medlemsbedrift. Ved utgangen av 213 er det totalt 679. 34 prosent av nye bedrifter som er tatt opp i næringshagene i 213 ledes av kvinner. 1213 fikk VRI Innlandet (Hedmark og Oppland fylkeskommune) innvilget søknaden om støtte til en ny 3-års periode i programsatsingen som har samhandling- og innovasjonsprosesser som hovedmål. Satsningsområdet for VRI 3 Innlandet er Bioøkonomi med hovedvekt på bioenergi og Reiseliv og opplevelsesnæringer som det andre satsningsområdet.
Samarbeid/samordning mellom VRI Innlandet og RFF Innlandet har bl.a. bidratt til at målet for 213 mht. antall bedrifter i Hedmark (15) som benyttet seg av kompetansemegling ble nådd. I tillegg kommer kompetansemegling mot vareproduserende industri finansiert av IN Hedmark. Resultatet, eller effekten av dette, er at mange bedrifter har fått innvilget Skattefunn søknader og sendt søknader om kvalifiseringsstøtte i regi av RFF. Som tidligere nevnt mottar Glåmdalsregionen en stor andel av de regionale utviklingsmidlene. For å løse de omstillingsbehovene som er i regionen er det bygget opp en struktur av bestående av næringshager, inkubatorer, Tretorget og Hedmark kunnskapspark. I noen av kommunene fungerer også næringshagen som 1.linje. I Kongsvinger fungerer K+ (inkubator i omstillingsprogrammet) som førstelinja til kommunen. Dette bidrar til å sikre at både det etablerte næringslivet og grundere møter kompetente utviklingsmiljøer som kan bidra i innovasjons- og utviklingsprosesser. Nevnte utviklingsaktører har også formalisert sitt samarbeid gjennom «Nettverksoperatørene». Hensikten med samarbeidet er å dele fagkompetanse til det beste for brukerne. Glåmdalsregionen hadde i 213 en vekst i nyetablerte foretak på 2,3 prosent (mot -,2 på landsbasis). Siste tilgjengelige arbeidsplassstatistikk viser også at regionen har hatt en vekst omtrent som på landsbasis. En viktig årsak til dette er den verdikjeden for foredling av ideer og innovasjonsprosesser som er etablert i regionen. K+ er inkubator for kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. I perioden 1.12.211-1.12.213 er totalt 213 ideer vurdert mht. opptak i inkubatoren. Dette har resultert i totalt 77 nye virksomheter med i alt 113 arbeidsplasser. I tillegg har man vært i videreutviklingsprosesser i 35 eksisterende bedrifter. En annen illustrasjon mht. resultat av det målrettede arbeidet omstillingsprogrammet i Kongsvinger er at kommunen er fylkets beste mht. nyetableringer i «Nærings-NM 213» (Telemarksforskning). 1.2. Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet 1213 ble 4% av de regionale utviklingsmidlene benyttet til to konkrete prosjekter for å øke kompetansen i næringslivet og i virkemiddelapparatet. Ett av disse prosjektene, «Høgskoletilbudet i Fjellregionen har gått over tre år, og 213 var siste år med tilskudd fra fylkeskommunen. Høgskoletilbudet har vært et viktig tilbud for å utvikle et attraktivt utdanningstilbud som er etterspurt av næringslivet i regionen. Dette studietilbudet er med på å Øke regionens attraktivitet. I tillegg er det tatt i bruk ny teknologi og nye læringsmetoder. Det har deltatt i gjennomsnitt 13 studenter pr studieår, noe som utgjør en betydelig andel av regionens studietilbud innen høyere utdanning. Kompetansehevende kurs i virkemiddelapparatet har vært knyttet til RF13.5 og EØS-regelverket. Effekten av sistnevnte kurs er vanskelig å dokumentere, men det oppleves at det er større bevissthet rundt dette i kommunenes 1.linjetjeneste, blant utviklingsaktører og i egen organisasjon. Måloppnåelsen på delmål 1.2 må sees i sammenheng med delmål 1.3. I tillegg går fortsatt i all hovedsak midler fra 61-posten til kompetansehevende bedriftsrettede tiltak. Midlene blir forvaltet av Innovasjon Norge og Styringsgruppen for de næringsrettede utviklingsmidlene, og må sees i sammenheng med det øvrige arbeidet fylkeskommunen er tilrettelegger for. Effektene er dokumentert i rapporten «Næringslivet med hånda på rattet - Bruk og resultater av næringsrettede utviklingsmidler (RDA-midler) i Glåmdalsregionen»( Østlandsforskning 213). 1.3.Flere levedyktige nyetableringer 29% av de regionale utviklingsmidlene ble i 213 benyttet til delmål 1.3. Som nevnt bør delmål 1.2. og 1.3 sees i sammenheng. Tilbud om etablererkurs ble gitt i alle regioner i 213. Til sammen 21 personer deltok på kursene. Ca. 45% av de påmeldte var under 4 år, 57% av de påmeldte var kvinner. På bakgrunn av Ønske om bedre involvering fra førstelinjetjenesten, ble det i 213 gjennomført en prosess for å revidere etablerermodellen i Hedmark. Nærings- og landbruksmedarbeiderne i kommunene, næringshager og andre utviklingsaktører, samt NAV,IN Hedmark og Fylkesmannen var involvert. Modellen er iverksatt fra 214.
Et av måleparameterne for Hedmark fylkeskommune under dette punktet er utviklingen i andel bedrifter som består etter fem års drift. Siste tilgjengelige tall fra SSB på dette området viser et godt resultat for Hedmark. Bedriftene som ble etablert i 26 har en overlevelsesrate på 35,6%, Hedmark ligger dermed på 3. plass i landet, og godt over landsgjennomsnittet (på 31%). Noe av årsaken til dette kan være kompetansehevingsprosjekt som er kjørt mot 1.linje i kommunene, jevnlige evalueringer og videreutvikling av etablereropplæringa i fylket. I tillegg har Hedmark, på bakgrunn av Plan for innovasjonsstruktur, også jobbet målrettet med rolleavklaringer og koplinger mellom 1.linje næringshager, inkubatorer og Kunnskapsparken. I følge SSBs statistikk mht. «Nye foretak (unntatt off. forvaltning og primærnæringene)» er Hedmark det fylket i landet som hadde størst prosentvis vekst fra 212 til 213. Veksten var på 6,7 prosent. På landsbasis var det en nedgang på,2 prosent. Noe av årsaken til dette er de samme faktorene som det ble redegjort for mht. funn overlevelsesrate ovenfor. Underlagsmateriale viser at for Hedmarks vedkommende har veksten i stor grad kommet innenfor tjenesteytende næringer. Det har vært fokus på at konkursraten for Hedmark gikk opp i 213. Dette tallet varierer mye fra år til år. Resultatet for 213 på 147 konkurser er omtrent på samme nivå som gjennomsnittet for perioden 28-12 (14). Infrastruktur og generell attraktivitet som gjennomgående satsing 28% av de regionale utviklingsmidlene ble i 213 benyttet til å forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning. Fylket må stabilisere og øke innbyggertall og næringsliv basert på de ulike regioners særtrekk og forutsetninger. Stedsutviklingsarbeid, forbedret infrastruktur og medfinansiering av 1 kommuners LUK-arbeid har vært sentrale virkemidler i 213. I tillegg kan bolystprosjektet «Hus til folk i Østerdalen» også sees i sammenheng med dette. Ett annet konkret eksempel er prosjektet «Velkommen til Fjellregionen - omdømme og markedsføring» der det var stor interesse og deltagelse på rekrutteringsmessen i Nederland. Omlag 2.5 besøkte messsa, og delegasjonen reiste hjem med 133 seriøst interesserte familier. Noen har kommet og er i arbeid, mens andre har planlagt å besøke regionen i tiden som kommer. Noen konkrete resultat Totalt ble det innvilget i underkant av 9.mill.kr til 37 etablerertilskudd i 213. Dette har skapt 166 arbeidsplasser. 29 prosent har gått til kvinner og 12,4 prosent til ungdom. 1213 bevilget IN Hedmark, som fylkeskommunens operatør på bedriftsrettede utviklingsmidler, tilskudd og risikolån til 12 prosjekter. Dette har gitt en sysselsettingseffekt på 475. 63 prosent av bedriftstilskuddene har gått til kompetansetiltak. Eco-1 Bioenergi ble i 213 kåret til årets Gaselle bedrift av Dagens næringsliv. Dette er en tidligere inkubatorbedrift fra Hedmark Kunnskapspark (oppstart i 28). Bedriften hadde i 212 driftsinntekter på 217 millioner og forventer å passere en milliard i løpet av fem år. Eco-1 Bioenergi har også benyttet seg av kompetansemegling i regi av VRI Innlandet i sin utviklingsprosess. Evalueringer i 213: Hedmark fylkeskommune har ikke gjennomført noen evalueringer finansiert over kap.551.post 6 i 213. Det har blitt gjennomført en nullpunktsanalyse mht. opplevelsesnæringenes betydning i fylket. Bakgrunnen for dette arbeidet er Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark. Analysen er finansiert med fylkeskommunale midler. Internkontroll og revisjon: Fylkestinget behandlet 16.9.213, sak 5/13 forvaltningsrevisjonsrapport vedr. behandling av tildelingssaker. Her heter det : "...det gjøres en tilfredsstillende jobb i forhold til å vurdere tildelinger opp mot tildelingskriterier som lov, retningslinjer og/eller fylkeskommunens målsettinger. Dette bør imidlertid i større grad, også gjenspeiles i hva som skrives i saksutredningen for tildelingssaker. Når det gjelder arkivering/oppbevaring av dokumentasjon og tilbakemeldinger til tilskuddssøkere anser revisor prosedyren rundt dette som tilfredsstillende."