Ark.: Lnr.: 3481/12 Arkivsaksnr.: 12/650-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING OM SYKEHUSSTRUKTUR: STRATEGISK FOKUS 2025 Vedlegg: Utrednings- og høringsdokument utarbeidet for Regionrådet / de 3 kommunene i Lillehammer-regionen, og som sammen med saksframlegget og vedtaket vil utgjøre høringsuttalelsen: - Momentliste knyttet til sykehusstruktur - Notat om sykehus og ringvirkninger (Østlandsforskning) Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Fra Sykehus Innlandet HF: Dokumentene og underlagsmaterialet er tilgjengelig på www.sykehuset-innlandet.no Strategisk fokus 2025. Bakgrunn Strategisk fokus 2025 er et strategidokument for Sykehuset Innlandet HF, og en oppfølging av prosessen og dokumentet Strategisk fokus 2011-2014 som var på høring høsten 2010. Strategisk fokus 2025 dreier seg om utviklingsretningen og framtidig struktur for den somatiske spesialisthelsetjenesten i Sykehuset Innlandet HF (SI). Det er åpnet opp for at alle som vil kan levere inn en høringsuttalelse. Fra styret i Sykehuset Innlandet HF er det lagt som føring i høringsdokumentet at framtidig struktur skal gi merverdi for pasienten og skal fremme god kvalitet i behandlingen. Helse Sør Øst sier tilsvarende at det er pasientens behov som skal være førende for struktur og innhold i tjenesten. De tre alternative løsningene / scenariene som styret i SI har skissert opp er: 1. Videreutvikling av dagens nettverksmodell. 2. To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentralisert lokalsykehus/lms-tilbud(lokalmedisinske sentra) 3. Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms-tilbud (lokalmedisinske sentra). For alt 2 og 3 er det forutsatt utredning av følgende to alternativer: A. Avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon (kirurgisk vaktbemanning). B. Fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon. Høringsfristen er 14.05.2012. Styret i Sykehuset Innlandet HF skal behandle struktursaken på sitt styremøte 22. juni 2012. I høringsdokumentet ligger det som en forutsetning at psykisk helsevern og rus skal utredes i en egen del, og er derfor ikke en del av høringen i denne fasen. Sykehusene på Tynset og Kongsvinger blir i høringsdokumentet holdt utenfor fordi Sykehuset Innlandet HF mener det er naturlig å se disse opp
mot tilgrensende fylker og områder selv om de skal avstemmes i forhold til kravene i sykehuseier i en 2025-løsning. Det er i høringsdokumentet sagt at en må være forberedt på omfattende omstillingstiltak også i mellomperioden fram til 2025 uavhengig av hvilket scenario som blir valgt. Ellers blir det omtalt at samhandlingsreformen gir kommunene nye oppgaver som kan være naturlig å vurdere i denne sammenhengen, men en har ikke gått videre på dette punktet. Kort fra høringsdokumentet om SI`s vurderinger av fordeler og utfordringer ved de tre modellene som ligger der: Alternativ 1. Videreutvikling av dagens nettverksmodell: Dette alternativet vil gi nærhet til spesialisthelsetjenesten for pasienter med vanlige tilstander og dermed vil en slik modell gi god trygghet for pasienten. Brukerne vil oppleve en kort avstand til sykehus som veldig positivt og da spesielt ved akutte situasjoner. Modellen sikrer også at grunnutdanningen av helsepersonell og deler av spesialutdanningen av leger kan gjennomføres i Innlandet. Det ligger også til rette for gode samhandlingsarenaer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten pga nærhet. I forhold til investering og nåverdi er dette den beste modellen. Alternativet krever mange vaktordninger og mer personell vil gå til passiv vakt i stedet for aktiv pasientbehandling. Med flere sykehus vil det kreve mer ressurser i forhold til medisinskteknisk utstyr og gjør driften mer sårbar ved utstyrshavari. Generelt ser det ut til at denne modellen kommer dårligere ut i forhold til generell driftsøkonomi. områdesykehusfunksjoner imøtekommes ikke ved valg av alt.1. Alternativ 2: To akuttsykehus i Mjøsregionen: Her gis det mulighet til samlokalisering av akuttkirurgi og indremedisin ved begge akuttsykehusene. Også her ivaretas at grunnutdanningen av helsepersonell og deler av spesialutdanningen av leger kan gjennomføres i Innlandet. Utnyttelsesgraden og kostnadsnivået på medisinsk-teknisk utstyr kommer bedre ut enn ved alt.1 og det er fordeler ved at personell på passiv vakt frigjøres i en viss grad til aktiv pasientbehandling. Når det gjelder bygningsmessig vedlikehold, utstyrsbehov og personellbehov vil det på flere områder komme bedre ut enn alt. 1 men dårligere enn alt.3. Alternativet vil ramme lokalmiljøet i forhold til tap av lokale arbeidsplasser og kan gi økt pasientlekkasje til grenseområder avhengig av hvordan akuttsykehusene plasseres. områdesykehusfunksjoner imøtekommes heller ikke ved valg av alt.2. Alternativ 3: Ett akuttsykehus i Mjøsregionen: Dette alternativet framstår som den modellen som samler og optimaliserer i forhold til det faglige, økonomiske, akuttberedskapen og fordelingen mellom hvilende vakt og aktiv pasientbehandling. Grunnutdanningen av helsepersonell og hele spesialiseringsløpet for leger innen flere fag kan gjennomføres i Innlandet. En slik modell forutsetter en helt ny bygningsmasse som selvsagt vil være tilrettelagt i forhold til de fysiske arbeidsbetingelsene. Dette vil være positivt ved rekruttering og dermed muligheten til å gi kompetent og godt tilbud til pasienten.
Dette alternativet vil gi lengre reiseavstand for en del pasienter. Ved plassering av et akuttsykehus ved Mjøsbrua vil en unngå at reiseavstanden vil bli vesentlig lenger for de fleste. Alternativet vil gi pasienter som har behov for hyppig spesialisthelsetjenester et dårlige lokalt tilbud og vil ramme lokalmiljø i forhold til tap av lokale arbeidsplasser. Også her vil en oppleve pasientlekkasje til grenseområder. områdesykehusfunksjoner imøtekommes ved valg av alt.3. Vurdering Dette er en svært stor og viktig sak for både fylket og regionen, og derfor har regionrådet for Lillehammer-regionen vedtatt følgende i sitt møte 13.04.2012: «Regionrådet avsetter en ramme på inntil kr. 70 000 til innhenting av bistand for å utrede de samfunnsmessige konsekvenser av ikke å satse videre på sykehuset på Lillehammer. Arbeidet skal inngå som en del av en større utredning som også omfatter sykehuset på Gjøvik. Det forutsettes at Gjøvik-regionen også støtter økonomisk opp under utredningen. Regionrådet mener man med dette vil få et mer helhetlig og nyansert grunnlag for å vurdere den framtidige sykehusstrukturen i fylket. Regionrådet gir den regionale rådmannsgruppa i oppdrag å administrere arbeidet med utredningen. Resultatene av utredningen skal innlemmes i regionens høringsuttalelse til dokumentet Strategisk fokus 2025, fra Sykehuset Innlandet, som skal behandles i regionrådsmøte 11. mai.» I etterkant av dette er det i samråd med politisk ledelse i Regionrådet blitt lagt opp til at det er de 3 kommunestyrene i Lillehammer-regionen som behandler saken, og ikke Regionrådet. Formannskapene behandler saken først, og det er denne behandlingen som blir sendt inn som høringsuttalelser innen fristen. I høringsdokumentet er det redegjort for hva som ligger i løsningene i de tre scenariene, og vi gjentar ikke disse her. Arbeidet med utrednings- og høringsdokumentet som regionrådet har bestilt er koordinert av Lillehammer kunnskapspark, kommuneoverlegen på Lillehammer og rådmennene. I tillegg har kommunene fått innspill fra Østlandsforskning. Vi viser til utrednings- og høringsdokument- vedlegg 2- utarbeidet for Regionrådet / de 3 kommunene i Lillehammer-regionen Sammen med saksframlegget og vedtaket vil dette utgjøre høringsuttalelsen for hver at de 3 kommunene. Det trekkes her opp mange perspektiv vi mener er viktig for det videre arbeidet med saken. Om prosessen: Gausdal kommune mener prosessen har vært noe mangelfull. Det skisseres langsiktige løsninger med åpenbare konsekvenser for Innlandet uten at løsningene og konsekvensene er tilstrekkelig utredet. Blant annet er de samfunnsmessige konsekvensene er for lite belyst. Hvilke virkninger disse konsekvensene har for blant annet pasientene, innbyggerne, beredskapen i vid forstand, lokalsamfunnene, bosetting og bosettingsmønstre, øvrig samfunnsutvikling, rekruttering og kompetansemiljøene m.m. Konsekvenser for videre samarbeid i samhandlingsreformen er heller ikke belyst godt nok. Transport og annen infrastruktur er heller ikke beskrevet godt nok i høringsnotatet.
Primært mener vi derfor at saken burde vært bedre utredet med en bred konsekvensutredning av de ulike alternativene som er skissert. Gausdal kommune ønsker at det skal være en høring mellom beslutningspunktene B1 og B2. Tidspunktet for B2 må avtales og tidfestes. Om scenariene: Det er ulike syn på hva som vil være den beste løsningen for pasienten av de tre framlagte alternativene. Fra administrasjonen i SI er det uten tvil en anbefaling om å gå for alt.3 med ett akuttsykehus. Dette underbygges gjennom føringen fra Helse Sør-Øst og fra brukerutvalget om samling av akuttsykehus- og områdesykehusfunksjonen i ett sykehus. Til tross for disse veldig sterke føringene og tidligere vedtak i styret for Helse Sør-Øst om et erstatningssykehus for Hamar må en nå gjøre en egen vurdering av hvilket alternativ som gir en best mulig løsning for pasientene og innbyggerne. Det er fra SI slått fast at framtidig struktur skal gi merverdi for pasienten, den skal fremme god kvalitet i behandlingen og det er pasientens behov som skal være førende for valg av alternativ. Gausdal kommune mener høringsdokumentet er mer preget av de bedriftsøkonomiske perspektivene. Strategisk Fokus 2025 inneholder en rekke mangler Det er ikke dokumentert eller utredet konsekvenser for byene som evt. mister sitt sykehus. Høringsdokumentet er laget ut fra egne bedriftsøkonomiske perspektiver, og er svak på de samfunnsmessige konsekvensene av alternativene. Samhandlingsreformen er ikke lagt inn som en premiss. Utredningen formidler ingen tenkning omkring hva som i alternativ 3 vil skje med de etablerte sykehusene i mellomfasen fram til et evt nytt sentralsykehus er etablert Valget avhenger også av om sykehusets / helseforetakets bedriftshensyn er styrende, eller om befolkningens behov for akuttberedskap og fordel av nærhet til sykehus er avgjørende. Det er dramatisk å bestemme seg for å ville avvikle sykehus som gir gode lokaltilbud i Lillehammer og Gjøvik. Kommunene har ved valg av scenario 3A ingen garanti for hva slags akuttberedskap Lillehammer og Gjøvik vil få. Det er ikke gitt at Sykehuset Innlandet får økonomiske ressurser til ansvarlig akuttberedskap og prehospitale tjenester i Lillehammer og Gjøvik. Når en skal vurdere en ny sykehusstruktur må en også se på hva som er naturlige sammenhenger når det gjelder befolkning og tilhørighet. Hadeland sokner naturlig til Ringerike og Oslo. Dermed blir ikke Hadeland viktig i en vurdering av struktur og plassering av sykehus innen SI. Når det gjelder nordlige strøk i begge fylker må avstanden til sykehus tillegges samme vekt og vurderes opp mot tilgrensende sykehusregion. For nordre del av Hedmark (Fjellregionen) kan St. Olavs i Trondheim nevnes tilsvarende. En bør da forut sette at SI Tynset og SI Kongsvinger får enklere funksjoner og blir erstattet av SI Elverum eller Hamar. Vi ser at det er fordeler med et større samlet kompetansemiljø ved etablering av ett stort hovedsykehus for Oppland og Hedmark. Samtidig må en kunne stille spørsmål ved om fordelene er større enn ulempene. Det er også et spørsmål om et slikt hovedsykehus kan klare å være kompetansemessig på høyde med Oslo-sykehusene når det gjelder spesialiserte tjenester, - med den befolkningsmengden vi har i Oppland og Hedmark. Sykehusstruktur har også med beredskap å gjøre noe som også vil ha stor innvirkning for innbyggerne i de to fylkene. Med kun ett akuttsykehus mellom Oslo og Trondheim kan dette medføre sårbar tjeneste ved større ulykker.
Et framtidig nytt sykehuskart må sees på ut i fra en ny struktur basert på befolkning og avstander. En kan ikke forvente å beholde alle eksisterende sykehus i en ny struktur. Det forutsettes lik tilnærming for Hedmark og Oppland når det gjelder dette. Slik prosessen står nå virker det som svært sannsynlig at alternativ 3 er det mest aktuelle valget for framtidig sykehusstruktur. Det er derfor viktig at man benytter høringsmuligheten til å peke på, og sikre nødvendige konsekvensutredninger for Lillehammer i den videre prosessen. Det må legges til rette for en ny høringsrunde før beslutningspunkt B2. Slik prosessen er lagt opp er det avgjørende at man på et tidligst mulig tidspunkt avklarer hvilke forutsetninger om lokal tilrettelegging som er nødvendig ved valg av strategisk utviklingsretning. Rådmannen tilrår at kommunestyret gjør følgende vedtak, som sammen med utrednings- og høringsdokument går som kommunens høringsuttalelse: Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling 1. Utrednings- og høringsdokument- vedlegg - utarbeidet for Regionrådet / de 3 kommunene i Lillehammer-regionen er sammen med saksframlegget og vedtaket en del av høringsuttalelsen fra Gausdal kommune. 2. Gausdal kommune krever at det tilrettelegges for en høring mellom beslutningspunktene B1 og B2. Utredningen må da også inneholde god beskrivelse av løsninger og konsekvensvurderinger av: Hvilken funksjon og rolle sykehuset skal ha Tilbudet til pasientene Beredskapen i vid forstand, og herunder akuttberedskapen, med særlig fokus på tilbudet i byene. De prehospitale tjenestene er av stor betydning; hvilke funksjoner skal fortsatt ligge i BY LMS? Hvordan blir ambulansetjenesten? Plassering av en fremtidig luftambulansetjeneste Hvem finansierer hva? Utvikling av fagmiljø og rekrutteringsutfordringer Samhandlingsreformen: forholdet sykehuset og 48 kommuner Vei- og bane: løsninger og investeringer på kort og lang sikt Annen infrastruktur som utstyr og teknologisk (investeringer og drift) 3. Slik scenariene nå er skissert vil Gausdal kommune gå inn for at det utredes ett sentralsykehus ved Mjøsbrua- det vil si Biri. I tillegg ber Gausdal kommune om at det blir gjort en utredning av videreføring av dagens struktur. 4. I mellomfasen, mellom vedtak og et nytt sentralsykehus evt er i drift, forutsetter vi at det for denne 10-15 års perioden, blir utviklet en tydelig og forpliktende strategi for hvordan de etablerte sykehusene blir ivaretatt økonomisk, kompetansemessig, utstyrsmessig, teknologisk, vedlikeholdsmessig, i forhold samhandlingsreformen m.m. Det er av stor betydning at det snarest blir opprettet kvinneklinikkavdeling på Lillehammer.