Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder oppleve å ha en redusert inntektsevne og følgelig oppfylle vilkårene for en full eller gradert uførepensjon fra Folketrygden. Vedtektene for Ny AFP er klar på at «Ny AFP ytes ikke til personer som etter fylte 62 år har mottatt uførepensjon fra folketrygden.» Senest ved 62 år må man ta en endelig beslutning om man skal: Si fra seg AFP Si fra seg uføretrygd fra folketrygden og tilknyttede ytelser Det eneste entydige rådet som er mulig å gi til personer som ender opp i denne situasjonen, er å sørge for å få utredet begge alternativer på en skikkelig måte, slik at man fullt ut forstår konsekvensen av både det alternativet man velger og det alternativet man velger bort. Ettersom beslutningen får varige konsekvenser for utbetalte pensjonsytelser, må det gjøres beregninger for hvert enkelt fremtidige år. Det er også viktig å være klar over at pensjonene i hvert av de to alternativene skal beskattes til dels svært ulikt. Det er altså umulig å gi en samlet kvalifisert anbefaling uten beregning av netto utbetaling i det enkelte fremtidige år for hvert av alternativene. De offentlig tilgjengelige kalkulatorene er uegnet til å gi en samlet kvalifisert vurdering. For å illustrere hvor store økonomiske konsekvenser valget får, har vi gjort beregninger for to ulike tilfeller: I eksempel 1 taper arbeidstaker 1,2 million kroner etter skatt på å velge AFP I eksempel 2 taper arbeidstaker 43. kroner etter skatt på å velge uføretrygd HR-personell som bistår ansatte i en slik prosess uten å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag har enten for høy selvtillit eller for lav selvinnsikt
Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 2 av 7 Hvilke kriterier bestemmer hvilket alternativ som er mest lønnsomt? Nedenfor skal vi gå igjennom noen av kriteriene som medvirker til å bestemme hvilket alternativ som vil være mest lønnsomt: A. Uførhetsgrad Desto høyere uføregrad man kvalifiserer for, desto mer sannsynlig er det at man vil tjene på å velge uførealternativet. B. Uføreytelser i tjenestepensjon Mange AFP-bedrifter har en tjenestepensjonsordning som også inneholder uføreytelser. Vilkårene for utbetaling av uføreytelser fra tjenestepensjonen er oftest knyttet opp mot et vedtak om uførhet i folketrygden. Konsekvensen av at man sier fra seg uføreytelsen i folketrygden er altså at man også mister uføreytelsen i tjenestepensjonen. C. Alderspensjon i tjenestepensjon Både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger inneholder forsikringsordninger som sikrer opptjening av alderspensjon ved uførhet. Denne alderspensjonsopptjeningen vil man kun få dersom man velger uførealternativet. Denne effekten er langt større i bedrifter med ytelsesbaserte ordninger enn i bedrifter med innskuddspensjon. D. Karrierelengde og inntektsprofil De personene som denne problemstillingen nå er relevant for, er født tidlig på 5-tallet og har derfor opptjening av alderspensjon i folketrygden utelukkende basert på gamle opptjeningsregler. Dette innebærer at opptjeningen er basert på besteårsregelen og 4-årsregelen. Relevant er da at uførepensjon kvalifiserer for pensjonsopptjening i årene fram til 66 år. Det skal her altså beregnes pensjonspoeng på linje med opptjeningen forut for uførheten. Arbeidstakere med korte eller mellomlange karrierer og/eller høyest inntekt på slutten av karrieren vil altså kunne forbedre sin alderspensjonsopptjening i folketrygden vesentlig ved å velge uførealternativet. E. Utnyttelse av restarbeidsevne Hvor mange år fremover planlegger arbeidstakeren å utnytte restarbeidsevnen sin til å jobbe? Desto større grad arbeidstakeren planlegger å benytte restarbeidsevnen til å utføre inntektsgivende arbeid i perioden 62 til 67 år, desto mindre vil fordelen av pensjonsopptjening under uførhet (se punkt D) være. Personer som planlegger å jobbe lite eller ingenting etter fylte 62 år vil følgelig tendensielt tjene på å velge uførealternativet.
Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 3 av 7 F. Inntektsnivå Desto høyere inntekt man har, desto mer lønnsomt vil det tendensielt være å velge uførealternativet. Dette skyldes delvis at AFP kun anerkjenner inntekt opp til 7,1 G. Ennå viktigere er det at ytelsene fra tjenestepensjon (se punkt B og C) utgjør en lang viktigere del for personer med høye inntekter enn for personer med lave og midlere inntekter. G. Redusert levealdersforventning? Dersom årsaken til uføreytelsen ikke bare reduserer inntektsevnen, men også reduserer levealdersforventningen, innebærer dette at forutsetningene for prinsippet om nøytrale uttaksregler ikke lenger er oppfylt. Tapet av pensjonsverdi som følge av kortere levealdersforventning kan reduseres betydelig ved å utnytte reglene om fleksibelt uttak av pensjon. Denne fleksibiliteten er langt større om man velger AFP-alternativet enn uførealternativet.
Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 4 av 7 Eksempel 1 Forutsetninger Forutsetningene for eksempelet er i hovedsak: Født januar 1952 Stigende inntekt gjennom hele karrieren med en inntekt ved 62 år på 85. kr. Yrkesaktiv fra 27 år Kvalifiserer for 1 prosent uføretrygd Tjenestepensjon med uførepensjon og ytelsesbasert alderspensjon (66% ordning). Ansatt i bedriften fra fylte 47 år Uførealternativet Brutto P-økonomi: 9 49 kr Netto P-økonomi: 6 95 kr AFP-alternativet Brutto P-økonomi: Netto P-økonomi: 6 823 kr 5 726 kr Sammenligning Uførealternativet har en verdi etter skatt som er over 1,2 million høyere enn AFP-alternativet. Dette skyldes delvis at uføreytelsen innebærer fortsatt opptjening av alderspensjon i folketrygden (som i dette tilfelle vil gi full opptjening og høyere sluttpoengtall). I vel så stor grad skyldes det at uførealternativet gir uføreytelser både fra folketrygd og fra tjenestepensjon. Inntekten er langt høyere enn maksimalt grunnlag for opptjening av rettigheter i AFP. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1 8 6 4 2 6 5 4 3 2 1 212 212 214 214 216 216 218 218 22 Figur 1 Uførealternativet 9 8 7 6 5 4 3 2 1 17 17 19 19 1 8 6 4 2 6 5 4 3 2 1 21 21 23 23 212 212 25 25 214 214 27 27 29 29 216 216 31 31 218 218 33 33 Figur 2 AFP-alternativet 22 22 35 35 22 37 222 222 37 222 222 39 224 224 39 224 224 41 41 43 226 226 43 226 226 45 228 228 45 228 228 47 47 49 23 23 49 23 23 51 232 232 51 232 232 53 53 234 234 55 234 234 55 57 236 236 57 236 236 59 238 59 238 238 238 61 61 63 65 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % 63 65 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % 67 Mulig antall PP Pensjonspoeng Besteår Omsorgspoeng Sluttpoengtall 69 Uførepensjon (TP) Alderspensjon (TP) Uførepensjon (FT) Innsk TP (Priv) Total AFP 71 Folketrygd Lønnsinntekt 67 69 73 75 Netto utbetalt Mulig antall PP Pensjonspoeng Besteår Omsorgspoeng Sluttpoengtall Uførepensjon (TP) Alderspensjon (TP) Uførepensjon (FT) Innsk TP (Priv) Total AFP 71 Folketrygd Lønnsinntekt 73 75 Netto utbetalt Skatteprosent Skatteprosent
Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 5 av 7 Eksempel 2 Forutsetninger Forutsetningene for eksempelet er i hovedsak: Født januar 1952 Høyest inntekt midt i karrieren med en inntekt ved 62 år på 45. kr. Yrkesaktiv fra 22 år Kvalifiserer for 5 prosent uføretrygd og planlegger å jobbe videre Innskuddspensjon (2 % innskudd) uten uføreytelse. Pensjonsopptjening fra 26 Uførealternativet Brutto P-økonomi: 6 224 kr Netto P-økonomi: 5 194 kr 9 8 7 6 5 4 3 2 1 17 19 5 4 3 2 1 35 3 25 2 15 1 5 21 23 212 212 25 214 214 27 29 216 216 31 218 218 33 22 Figur 3 Uførealternativet 22 35 37 222 222 39 224 224 41 43 226 226 45 228 228 47 49 23 23 51 232 232 53 234 234 55 57 236 236 59 238 238 61 63 65 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % 67 Mulig antall PP Pensjonspoeng Besteår Omsorgspoeng Sluttpoengtall 69 Uførepensjon (TP) Alderspensjon (TP) Uførepensjon (FT) Innsk TP (Priv) Total AFP 71 Folketrygd Lønnsinntekt 73 75 Netto utbetalt Skatteprosent AFP-alternativet Brutto P-økonomi: Netto P-økonomi: 6 722 kr 5 622 kr Sammenligning AFP-alternativet har en verdi etter skatt som er omlag 43. kr høyere enn uførealternativet. Dette skyldes delvis at arbeidstakeren uansett har full opptjening og at uføreopptjeningen ikke øker sluttpoengtallet. Bortfallet av den graderte uførepensjonen fra folketrygden blir et relativt lite offer i forhold til AFP-en som er opptjent gjennom hele 4 år. Inntekten er gjennomgående lavere enn maksimalt grunnlag for opptjening av rettigheter i AFP. Figur 4 AFP-alternativet
Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 6 av 7 Generelle forutsetninger for beregninger Pensjonsøkonomi («P-økonomi») For å kunne beregne og sammenligne de enkelte alternativene opp mot hverandre har vi definert begrepet Pensjonsøkonomi. Pensjonsøkonomi er summen av nåverdien av hvert enkelt pensjonselement og hvert enkelt inntektselement i perioden fra 62 år og utover. Pensjonsøkonomi kan vi beregne for alle mulige kombinasjoner av lønnsinntekt, næringsinntekt, kapitalinntekt, pensjonsinntekt, skattefrie inntekter og ulike typer av uføreytelser. Sentralt i beregningen av pensjonsøkonomi er levealdersforventning, som for eksempel kan se ut som vist i figuren til høyre. Pensjonsøkonomi kan vi videre beregne før og etter skatt. Vi bruker derfor begrepene Brutto Pensjonsøkonomi og Netto Pensjonsøkonomi. I de foregående kapitlene vises for hvert av alternativene en figur bestående av tre diagrammer. Den øverste figuren viser opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden gammelt regelverk. 1 % 9 % "Eksempel" Årskull 1952 Årskull 195 8 % 7 % Årskull 196 Årskull 197 Årskull 198 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 6 62 64 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 86 88 9 92 94 96 98 1 Figur 5 Levealdersforventning for mann født 1952 Den midterste viser inntekter i fremtidige år fordelt på lønnsinntekter og ulike uføre- og alderspensjonselementer. I nederste figur er skatten netto utbetaling beregnet ved hjelp av det nye systemet for beskatning av pensjonsinntekter. Beregningene tar ikke hensyn til eventuell formuesskatt og kapitalinntekter og kapitalkostnader som ellers ikke er omtalt som del av forutsetningene for alternativet. Alle beløp er presentert i dagens pengeverdi. Det faktum at de fleste pensjonselementene har en høyere verdi (høyere søyle) til høyre enn til venstre skyldes altså at årlig regulering er større enn inflasjonen.
Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 7 av 7 Endring av varig uføreytelse fra folketrygden Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret. Endringene vil tre i kraft fra januar 215. Endringene er omfattende og innebærer blant annet at den nye varige uføreytelsen som skal hele uføretrygd skal beskattes som lønnsinntekt og ikke som pensjonsinntekt (altså gammelt regelverk for beskatning av pensjoner med minstefradrag for alder og skattebegrensningsregel). Den nye ytelsen blir altså beskattet langt hardere enn den gamle. Dette gir seg spesielt utslag for personer med lave uførepensjoner. I de tilfeller hvor arbeidstaker er blitt innvilget uførepensjon før endringen iverksettes, vil effekten av økt skatt ble nøytralisert ved at brutto uføretrygd økes i forhold til brutto uførepensjon. Faktoren som skal benyttes er som figuren til høyre viser langt høyere for lave inntekter enn for høye. I beregningene i dette notatet er de nye reglene lagt til grunn helt fra 213. Netto utbetaling er uansett riktig i henhold til gjeldende skatteregler. 3% 25% 2% 15% 1% 5% % 15 175 2 225 Figur 6 Justeringsfaktor ved omregning av allerede innvilget uførepensjon til ny uføretrygd i 215. 25 275 3 325 35