Byplankontoret Planident: r20140032 Arkivsak:14/30593 Detaljregulering av Område ved Elvevegen og Valøyslyngen, gnr/bnr 62/181 og 62/234 m.fl. Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 19.06.2015 Dato for godkjenning av bygningsrådet : 11.08.2015 Planbeskrivelsen bygger på forslagstillers beskrivelse av planforslaget, men det er gjort endringer for å belyse planforslaget bedre. Forslagstiller har akseptert endringene. Planområdet, eksisterende forhold Planområdet omfatter flere eiendommer. Trondheim kommune er hjemmelshaver til flere av eiendommene, mens enkelte er i privat eie. Følgende gnr/bnr vil bli mest berørt av planarbeidet: Gnr/bnr Adresse Hjemmelshaver 62/181 Valøyslyngen 9 Halvard Schjetne 62/393 Valøyslyngen 5 Erik Schjetne 62/468 Valøyslyngen 3b Erik Schjetne 62/464 Valøyslyngen 1b Jan Marian Mirkiewicz 62/184 Valøyslyngen 1 EHS Holding AS, Eleanor Margit Torsen, Petter Astrup, Erik Gunnar Jansen 62/307 Elvevegen 34 Brita Sonja Edvardsen, Odd Magne Kvalvåg, Monica Edvardsen Kvalvåg, Siri Olsen, Roger Edvardsen 62/456 Elvevegen 30 Julius Sandvik 62/292 Elvevegen 30 Abicon AS 62/291 Elvevegen 28 Frank Grønås 62/281 Holtermanns veg 29 Holtermanns veg 29 AS, Tuan Duc Nguyen 62/282 Holtermanns veg 29a Kari Maria Harborg 62/146 Holtermanns veg 31a-e 62/452 Pumpe- og trafost. TRONDHEIM KOMMUNE 62/354 Valøya Bydrift Trondheim kommune 62/234 Trondheim kommune 62/416 Tempevegen Trondheim kommune 62/288 Tempevegen Trondheim kommune 62/287 Elvevegen 24 Trondheim kommune Eivind Vedvik, Arild Vedvik, Victor Alf Kirkebø, Jorge Eduardo Laino Lopez, Holtermannsveien AS, John Kristian Larsen, Svein M. Salbubæk Engvik, Jane Elisabeth Nordheim, Torbjørn Nordheim, Frelsesarmeens Eiendommer AS, Marit Høgmo Beliggenhet, adkomst, dagens arealbruk og avgrensning av planområdet Planområdet ligger på Tempe, ca. 3 km sør for Trondheim sentrum, mellom Holtermanns veg i øst og Nidelva i vest. Tempevegen krysser planområdet nord-sør, og Valøyslyngen er atkomst til planområdet fra Tempevegen. Valøya ligger rett sør for planområdet.
Side 2 Figur 1: Oversiktskart over planområdet Dagens arealbruk er boligområder og grønnstruktur. Kantsonen langs Nidelva, samt arealer som tidligere har vært ravinedaler og som nå er fylt igjen, er vist som grønnstruktur. Stedets karakter, landskap Østre deler av planområdet ligger på elvebrinken, som er forholdsvis flat, men med en slak helning mot vest. Fra midt i planområdet har elvebrinken bratt helning vestover ned mot Nidelva. I vestre deler av planområdet, langs Nidelva, er det forholdsvis flatt, og kun 2-3 meter mellom terrenget og elva. Elva er regulert for kraftproduksjon, og har varierende vannføring over året. De omkringliggende boligområdene består av to- og firemannsboliger, enkelte eneboliger og enkelte større leilighetsbygg. All bebyggelse er i 2-3 etasjer, og er bygd ut over lang tid, fra ca. 1900 og fram til i dag. Kulturminner og kulturmiljø Nærmeste bebyggelse sør for planområdet var opprinnelig et lite småbruk, med lager/uthus, stall og garasje. Uthuset er fortsatt intakt, og er registrert med antikvarisk verdi klasse C. Valøyslyngen 1, et privat bolighus, er også registrert med antikvarisk verdi klasse C. Ingen av disse bygningene vil bli berørt av tiltak i planforslaget. Det er ikke kjent at det er automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Naturverdier/naturmangfold og naturressurser Deler av planområdet, langs elva, er registrert med naturtypeverdi C. Det er gjort flere registreringer knyttet til biologisk mangfold ved planområdet, spesielt ned mot Nidelva og i kantskog langs elva. Her er det registrert bever og oter, sangsvane og en rekke andefugler, enkelte også på rødlista som lappfiskand og bergand. Det er ikke registrert svartelista arter innenfor planområdet. Nidelvvassdraget er et nasjonalt laksevassdrag, og kommunens viktigste lokalitet for laks og
Side 3 sjøørret. Grunneiere innenfor planområdet har rettigheter knyttet til laksefiske i Nidelva. Grønnstruktur, rekreasjonsområder, nærmiljø, friluftsliv og barns interesser Området er ikke gjort tilgjengelig for allmennheten, og det er ikke registrert lek og aktivitet innenfor planområdet, med unntak av møblering og lekeapparater i private hager. Rett sør for planområdet er det etablert et offentlig friområde i Alfred Larsens veg, med lekeplass, ballbane og sitteplasser. Trafikkforhold Vegnettet i og rundt planområdet er atkomstveger med lite trafikk. Vegene er delvis smale og uten gode fortausløsninger. I Tempevegen/Elvevegen, som krysser planområdet i øst, er det en hovedsykkelrute med sykkelveg og separat fortau. Den er også skoleveg og atkomstveg for bil til boliger i området. Sosial og teknisk infrastruktur Gjennom hele planområdet går det i dag større ledninger for avløp, og det er en pumpestasjon i vestre deler av planområdet, ved Nidelva. I østre deler av planområdet er det allerede etablert ny teknisk infrastruktur under bakken, bestående av større ledninger for avløp. I perioder med mye regn, vil spillvannet føres ut i elven sammen med kloakk, da dagens rør er underdimensjonerte. Gjennom planprosessen er det gitt innspill på at det i ekstremværsituasjoner skjer at spillvann kommer opp via kumlokk på grunn av dårlig kapasitet i ledningsnettet. Grunnforhold Deler av planområdet berører kvikkleiresone 191 Tempe. Det er utført geotekniske undersøkelser innenfor planområdet. Grunnundersøkelsene viser at original grunn i skråningene består av tørrskorpeleire over fast leire. Eksisterende bekk er lagt i rør, og bekkedalen er gjenfylt. Sammenligning av nytt og gammelt terreng viser at fyllmassedybden øker østover, og er over 10 meter enkelte steder. Miljøfaglig forhold Området ligger nært opp til Holtermanns veg/e6, som er hovedinnfartsåre til Trondheim fra sør. Det er støyskjerming langs vegen. Østre deler av planområdet er likevel noe preget av støy og støv fra Holtermanns veg. Det er ikke kjent at det er forurenset grunn i området. Vestre deler av planområdet ned mot Nidelva er preget av fuktig luft fra elva, og lufta kan oppleves svært kald og rå. Beskrivelse av planforslaget Hovedtrekk i planforslaget og planlagt arealbruk Hensikten med planforslaget er å sikre nødvendig areal til teknisk infrastruktur, bestående av overløp, overløpsbygg, pumpestasjon og tilhørende ledningsnett. Det planlegges en åpen bekk fra overløp, som vil bli plassert omtrent midt i planområdet og vestover ned til Nidelva. Ledningsnettet fra overløpsbygget og østover i planområdet er allerede bygd, og reguleres med hensynssone.
Deler av området vil bli regulert til grønnstruktur og noe til bolig (eksisterende boliger), mens overløpsbygget og pumpestasjonen blir regulert til vann- og avløpsanlegg. Langs ledningstraseen foreslås det regulert sikringssoner for infrastruktur. Langs bekken og Nidelva foreslås det regulert en faresone for flomfare. På bakgrunn av dialog med grunneierne er det gjort noen justeringer av planforslaget etter offentlig ettersyn. Justeringene består av endret bekketrasé, og justering av flomsonen og reduksjon av areal for ny pumpestasjon, felt o_bva2, som følge av dette. I tillegg er planområdet utvidet med ca. 63 m 2 i vest. Utvidelsen vil ikke endre status på eiendommen som berøres, da denne er vist som grønnstruktur i kommuneplanens arealdel, eller berøre flere eiendommer utover de som allerede inngår i planforslaget. Side 4 Figur 2: Plankart til sluttbehandling Trafikkløsninger Det er i dag opparbeidet en privat veg til boligene i Valøyslyngen 3B og 5. Denne vegen, vist som SKV i plankartet, reguleres som felles kjøreveg, og forlenges slik at man kan kjøre frem til overløpsbygget. Det er planlagt at atkomst til ny pumpestasjon skjer via Valøya, over GN2, som også er dagens vegatkomst til eksisterende pumpestasjon. Vegen skal for øvrig inngå som del av den private grønnstrukturen. Bruksrett er sikret i bestemmelsene. Uteoppholdsareal, lekeplasser, friområder og parker Det planlegges ikke offentlig tilgjengelig grønnstruktur innenfor planområdet. Grønnstrukturen reguleres som naturområde. Arealer eid av kommunen vises som offentlige (o_gn1), mens arealer i privat eie vises som privat naturområde (GN2).
Side 5 I kommuneplanens arealdel er det vist en framtidig turveg innenfor planområdet. Denne ligger på privat grunn og er svært bratt. Turvegen er inkludert i områdeplan for Tempe, Valøya og Sluppen, men da lenger sør enn KPA viser, i et mindre bratt område eid av Trondheim kommune. Turvegen er derfor ikke vist i foreliggende planforslag. Figur 3: Utsnitt av tegning viser forslag til overløp/bygg (blå firkant), bekk (lys blå linjer) og ulike ledninger (flere farger) som inngår i tiltaket/planforslaget. Utsnitt av tegning fra forprosjekt/asplan Viak 2013. Bekk Det skal etableres åpen bekk, vist som VNV, på ca. 110 meter ned mot Nidelva. Bekken planlegges for å kunne tåle en 200-årsflom, og det er vist flomsoner (H320) langs både ny bekk og langs Nidelva. Bekkeprofilet må være ca. 4 meter bredt og ca. 75 cm. dypt. Deler av profilet, i tillegg til sidearealer til bekken, skal beplantes. Sosial og teknisk infrastruktur. Planlagte offentlige anlegg. Det skal bygges nytt overløpsbygg (o_bva1) over overløpet og en ny pumpestasjon (o_bva2) nær den eksisterende pumpestasjonen ved Nidelva. Nytt overløpsbygg vil være i betong og ligge delvis i terrenget. Det planlegges at fasade og dekke på tak får en utforming som passer inn i området, i tråd med ønsker fra nærmeste naboer. Eksisterende pumpe- og transformatorstasjon foreslås revet og erstattet med ny pumpestasjon. Det planlegges ikke ny transformatorstasjon, da det er vurdert at det ikke er behov. Eksisterende ledningsnett sikres med hensynssone for infrastruktur, H190, slik at det ikke kommer ny bebyggelse over eller i nærheten av nettet som hindrer tilgangen til infrastrukturen. Enkelte eiendomsgrenser vil ved gjennomføring av planen kunne bli justert som følge av bekketrasé og ny pumpestasjon. Virkninger av planforslaget Landskap/fjernvirkning/estetikk/teknisk infrastruktur Det tilstrebes at overløpsbygg og ny pumpestasjon tilpasses i terrenget, og får en fasade med materialer og farger som passer inn i grønnstrukturen og med de øvrige boligene i nærheten.
Side 6 Bekk/naturverdier/naturmangfold/klimapåvirkning Per i dag er det lite vann som tilføres det aktuelle bekkedraget, kun ca. 32 l/s. 95 % av tiden vil vannføringen være ca. 32 l/s eller lavere. Dette tilsvarer en vanndybde på ca. 3-4 cm, noe som gjør at bekken store deler av året vil oppleves som tørr. Vannet i bekken vil være urenset overvann fra byområder som gater, hager og takflater (ikke spillvann/kloakk). Det vil være mye partikler i vannet, og det er derfor ikke aktuelt å anlegge dammer eller kulper i bekken. Den positive virkningen av åpen bekk er at når det er en del vann i bekken, vil dette vannet ha bedre kvalitet når det renner ut i Nidelva enn det vil ha om hele bekken ligger i rør. På sikt forventes det å bli tilført mer vann til bekken, og det kan etableres rensetiltak i tilførselsområdene som gjør at det vil kunne bli både mer og renere vann. Ved flom med skader på vegetasjonen langs bekken, må denne etableres på nytt. Trafikkforhold Det vil, i tillegg til dagens trafikk på vegen ved Valøyslyngen 3B og 5, være kommunale kjøretøy som har jevnlig tilsyn med overløpsbygget. Tilsynet vil være ukentlig. Økningen i trafikken i forbindelse med tilsyn er minimal, og vil ikke medføre større fare eller ulemper enn i dagens situasjon. Virkninger for beboerne Tiltaket medfører inngrep i private eiendommer. I forbindelse med varsling av planoppstart kom det inn 11 innspill til planarbeidet, som i hovedsak viste en positiv holdning til tiltaket. Det var til dels interessemotsetninger mellom partene i saken angående plassering av atkomstveger og åpen bekk. Gjennom dialog med grunneierne som berøres av bekken, er det, etter høring og offentlig ettersyn, gjort justeringer av planforslaget som reduserer ulempene slik at grunneierne kan akseptere tiltakene i planen. Justeringene består av endret bekketrasé, samt justering av flomsonen og reduksjon av areal for ny pumpestasjon, felt o_bva2, som følge av dette. I tillegg er planområdet utvidet med ca. 63 m 2 i vest. Utvidelsen vil ikke endre status på eiendommen som berøres, da denne er vist som grønnstruktur i kommuneplanens arealdel, eller berøre flere eiendommer utover de som allerede inngår i planforslaget. Bekketraseen krysser eiendomsgrensen mellom to eiendommer, som medfører at begge grunneierne eier arealer på begge siden av bekken. Ny, endret bekketrasé er lagt slik at eiendommene grovt regnet eier like store andeler, ca. 54 m 2, på hver side av bekken. Dette betyr at dersom det er ønskelig med et eventuelt makeskifte på et senere tidspunkt, kan dette utføres med en lik fordeling. For å kunne gi noe fleksibilitet ved opparbeidelsen av bekken, for å bedre tilpasse traseen til terreng og vegetasjon og for å ivareta hensynet til naboene, er det i reguleringsbestemmelsenes punkt 6.1 lagt til at trasé for bekken tillates justert inntil 2 meter i alle retninger innenfor regulert grønnstruktur. Øvrige boligeiendommer berøres i hovedsak av sikringssoner. Sonene er en synliggjøring av areal som uansett omfattes av restriksjoner på utbygging på grunn av infrastrukturen i bakken.
Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med utarbeidelsen av detaljreguleringsplanen. Oppsummerende tabell over mulige uønskede hendelser: Konsekvens Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig 12 4, 45 Mindre sannsynlig 1, 8, 43 Lite sannsynlig 3 46, 2, 34 For hendelser som faller inn under rød og gul kategori er mulige mottiltak vurdert. Dette gjelder temaene: masseras/skred (1), elveflom (4), nedbør (8), ulykke ved anleggsgjennomføring (43) og regulerte vannmagasin med usikker is/varierende vannstand (45). ROS-analysen peker på avbøtende tiltak som vil redusere risikoen for og konsekvensene av de ulike hendelsene. Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse til et akseptabelt nivå. Side 7 Planlagt gjennomføring Tiltaket inngår i delstrekning Fossumdalen 4, som er 4. etappe i et stort avløpsprosjekt for å redusere forurensningsutslipp av kloakk til Nidelva. Etappe 1,2 3 er utført, og etappe 4, 5 og 6 gjenstår. Når prosjektet er ferdig vil kloakk fra Stubban avløpssone overføres til Høvringentunellen vest for Nidelva uten pumping, og overvann vil føres direkte til Nidelva. Overløpsutslippene fra Fredlybekken og Fossumdalen pumpestasjoner er i dag de to største punktutslippene av kloakk i Trondheim. Fossumdalen 4 er planlagt gjennomført i perioden 2015-2016. Innspill til planforslaget Igangsatt regulering ble kunngjort i Adresseavisen 23.8.2014, og på Trondheim kommunes nettsider. Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter er varslet per brev datert 19.8.2014. I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid, ble det invitert til et informasjonsmøte for interesserte 26.8.2014. På møtet deltok det personer fra Trondheim kommune, samt Multiconsult. I tillegg til informasjonsmøtet er det også gjennomført møter og befaringer i planområdet, med enkelte berørte grunneiere. I forbindelse med varsling av oppstart av planen kom det inn 11 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet. Merknadene viste i hovedsak en positiv holdning til tiltaket, men det ble registrert interessemotsetninger mellom partene i saken angående plassering av adkomstveger og plassering av åpen bekk. Det ble også spilt inn ønske om etablering av ny adkomstveg til Elvevegen 34, 36 og 38 gjennom planområdet, fra Valøya. Atkomst som foreslått i innspillet er vurdert å ikke være i tråd med verken intensjonene knyttet til Nidelvkorridoren eller med ny områdeplan for Tempe. Ved høring og offentlig ettersyn har det kommet inn to merknader:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert 04.05.2015: Fylkesmannen vurderer at planforslaget er i tråd med overordnet plan, og at åpning av bekken vil være svært positivt for å opprettholde og tilrettelegge for det etablerte biologiske mangfoldet i området. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert 31.03.2015: Sør-Trøndelag fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, og om 1-1 i plan- og bygningsloven som sier at prinsippene om universell utforming skal ivaretas i planleggingen. Side 8 Kommentar: Det reguleres ikke ny bebyggelse (med unntak av overløpsbygget) eller areal som skal være offentlig tilgjengelig. Universell utforming anses derfor som mindre relevant. Det private arealet/terrenget som inngår i planen skal i hovedsak skal tilbakeføres til slik det er i dag. Muntlige innspill fra berørte grunneiere I tillegg til de skriftlige merknadene, har det vært avholdt møter med berørte grunneiere. Grunneierne har ytret ønske om justering av bekketraseen i planområdets vestre del, begrunnet i traseen for det historiske bekkeløpet og forholdet til eksisterende eiendomsgrenser. På bakgrunn av dialogen med grunneierne, er det gjort noen justeringer av planforslaget, som gjør at grunneierne kan akseptere tiltakene i planen. Justeringene består av endret bekketrasé, samt justering av flomsonen og reduksjon av areal for ny pumpestasjon, felt o_bva2, som følge av dette. I tillegg er planområdet utvidet med ca. 63 m 2 i vest. I reguleringsbestemmelsene er det lagt til at trasé for bekken tillates justert inntil 2 meter i alle retninger innenfor regulert grønnstruktur, for å bedre tilpasse traseen til terreng og vegetasjon og for å ivareta hensynet til naboene.