FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Sist revidert

Like dokumenter
Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Varsel om oppstart av privat planarbeid med utbyggingsavtale Søvikdalen Søreide, Bergen kommune

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

NOTAT - ENDRINGER I PLANFORSLAG ETTER OFFENTLIG ETTERSYN

Forslag til reguleringsplan for Liebakk - 1.gangsbehandling

Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

Notat. Endringsbeskrivelse Breistein. 2 gangs behandling av planforslaget for Breistein, Åsane gnr 170 og deler av bnr 4 og 23. Illustrasjon felt A

Fagnotat Saksnr.: /29

Planbeskrivelse tilknyttet. Detaljreguleringsplan for konsentrert bebyggelse nordvest for Løberg, Lyefjell Plan nr

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4972/16 30/85 DETALJREGULERING DRAMMENSVEGEN 64 Plan-id:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /30

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

Tatt til orientering.

Åsane gnr 170 bnr 4, 23 Breistein, Reguleringsplan. 2.gangs behandling.

Beskrivelse innlevert reguleringsplan for Breistein, planid og endringer i forhold til innlevert materiell til byrådssaken som ble trukket

Planbeskrivelse PLAN REGULERINGSPLAN FOR KOPERVIK SENTRUM - ENDRING

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune

Fyllingsdalen. G.nr. 19 b.nr. 3, 331 m.fl. Øvre Kråkenes. Buss-snuplass m.m. Plan id

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /55. Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Kulturminnedokumentasjon for gnr 170 bnr 4 og 23 Breistein Åsane bydel i Bergen kommune. Breistein

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

Saksframlegg. Detaljregulering for Vammaveien 129, gnr/bnr 55/8, Plan-ID

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG

Fana, gnr. 49, bnr. 1 og 61 m.fl. Vestre Valla, Reguleringsplan. Arealplan-id Fagnotat 2. gangs behandling

Planomtale for planid Detaljregulering for Næringsområde 14, Voll Klepp kommune. Datert: Revidert:

Boligfelt Sørrollnes

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

DETALJREGULERING FURUBRINKEN GNR/BNR 81/41-1.GANGSBEHANDLING

Side1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER, UTTALELSER OG FAGNOTAT - OFFENTLIG ETTERSYN

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Arkivsak: 03/ /04 Arkiv: PLA 184 Sak: 0031/04

MINDRE REGULERINGSENDRING ULSETSTEMMA NÆRINGSPARK

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Forslag til reguleringsendring for GLOMFJORD-B503 PLANBESKRIVELSE. Planforslag Glomfjord-B503. Meløy kommune

DETALJREGULERINGSPLAN

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT

Notat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/plan og geodata. Saksnr.: /95. Kopi til:

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Notat om endringer i planmateriell for plannr

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19

Forslag til reguleringsplan for Audun Raudes gate 37 i Harstad kommune

Detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97 - sluttbehandling

Reguleringsbestemmelser for Moen boligfelt, datert

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /50 Emnekode: BBY 5121

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA

SPIKKELIA DETALJREGULERINGSPLAN

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19

1. Innledning. 2. Bakgrunn for saken. 3. Planstatus

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2

Varsel om oppstart av privat planarbeid i Londalen på gnr. 295 bnr. 427 m.fl., Espeland Bergen kommune

«Navn» «Adresse» «Postnr» «Poststed» Bergen,

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

REGULERINGSPLAN «HØKNESLIA» i Namsos kommune

Kommunedelplan Fossby sentrum Bestemmelser til arealdelen

Togstopp Tverlandet. Planbeskrivelse

Bakgrunn Planforslaget er datert av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Vikantoppen AS

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/

BESTEMMELSER (pbl 12-7)

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Ullensaker kommune Regulering

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR..

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

Grunneier/utbygger: Anders Risberget Ospelia 22, 1412 Sofiemyr. Plankonsulent: MjøsPlan AS, v/tor Ivar Gullord, pb. 6, 2391 Moelv.

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KNIPLIA PANORAMA

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

Plannr _01 Utleggelse av forslag til reguleringsplan til offentlig ettersyn i perioden 7.mai 20.juni 2014, Frist for merknader 20.juni.

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/2783 /52672/15-PLNID Inger Johanne Dehli Telefon:

1 FORMÅL Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av 2 stk. 4-mannsboliger med tilhørende garasjer, veier og uteområder.

10 Mal for oppstartsmøte i plansaker Malen skal fylles ut under oppstartsmøte og godkjennes av partene.

DETALJREGULERING FOR IDRETTSPARKEN. Planbeskrivelse

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

Saksframlegg. Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: HRENR 26 09/ Dato:

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GNR 381/ BNR 3, 5 M.M. DELFELT NB3, LIANE/ NORDRE DEL AV HOVENGA

Forslag til reguleringsbestemmelser for reguleringsplan: Harakollen Øst felt BB10 Gnr/Bnr. 103/220 m.fl.

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

Transkript:

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Sist revidert 09.09.11 Reguleringsplan BERGEN KOMMUNE Åsane, gnr 170, bnr 4 m.fl., Breistein, Boligområde Plannr 19270000 1 av 43

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 5 2. NØKKELOPPLYSNINGER... 6 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 7 3.1. BAKGRUNN... 7 3.2. INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET... 7 4. PLANPROSESSEN... 8 4.1. KUNNGJØRING OG VARSLING AV OPPSTART... 8 4.2. MEDVIRKNING... 8 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 9 5.1. FYLKES(DEL)PLAN... 9 5.2. KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN... 9 5.2.1. Kommuneplanens arealdel 2006-2017 (2025)... 9 5.3. REGULERINGSPLANER... 10 5.4. EVENTUELLE TEMAPLANER... 12 5.5. RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER... 12 5.5.1. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging... 12 5.5.2. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging... 13 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON)... 14 6.1. BELIGGENHET... 14 6.2. AVGRENSNING... 15 6.3. TILSTØTENDE AREALERS BRUK/ STATUS... 15 6.4. EKSISTERENDE BEBYGGELSE... 16 6.5. TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK... 16 6.6. SOLFORHOLD... 16 6.7. VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD... 16 6.8. GRØNNE INTERESSER... 16 6.9. KULTURMINNEVERDIER... 17 6.10. VEI OG TRAFIKKFORHOLD... 17 6.11. STØY... 18 6.12. OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING... 19 6.13. VANN OG AVLØP... 19 6.14. ENERGI... 19 6.15. PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD... 19 6.15.1. Skoler... 19 6.15.2. Barnehager... 20 6.15.3. Handel og service... 20 6.15.4. Idrettsanlegget på Leikvang... 20 6.16. RISIKO OG SÅRBARHET... 20 6.17. PRIVATRETTSLIGE BINDINGER... 21 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER... 22 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 23 8.1. INNLEDNING... 23 8.2. REGULERINGSFORMÅL... 24 8.3. BYGGEFORMÅL... 24 8.3.1. Konsentrert småhusbebyggelse... 24 8.3.2. Frittliggende småhusbebyggelse... 25 8.4. LEK/ UTEOPPHOLDSAREAL... 25 8.5. PARKERING/ GARASJER... 25 8.6. TRAFIKKAREAL... 25 8.6.1. Kjøreveg... 25 2 av 43

8.6.2. Annen veggrunn... 26 8.6.3. Gangveg... 26 8.7. STØYTILTAK... 26 8.8. AVFALLSHÅNDTERING/ MILJØSTASJON... 26 8.9. RISIKO OG SÅRBARHET... 26 8.10. ANNET... 27 8.10.1. Universell utforming... 27 8.10.2. Rekkefølge... 27 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 28 9.1. OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK... 28 9.2. EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER... 28 9.3. ESTETIKK... 28 9.4. KONSEKVENSER FOR NABOER... 29 9.5. TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD... 30 9.5.1. Atkomst... 30 9.5.2. Gangveger... 30 9.5.3. Parkering... 30 9.6. KULTURMINNER... 31 9.7. FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET 31 9.8. PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD... 31 9.9. RISIKO OG SÅRBARHET... 31 9.10. INFRASTRUKTUR... 31 9.11. KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER... 32 9.12. JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN... 32 10. UTTALELSER OG MERKNADER... 33 10.1. MERKNADER I FORBINDELSE MED PLANSTART... 33 10.2. UTTALELSER FRA STAT, FYLKESKOMMUNE OG INTERKOMMUNALE INSTANSER... 33 10.2.1. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga, i brev datert 08.01.07... 33 10.2.2. Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga, i brev datert 20.02.07... 34 10.2.3. Statens vegvesen, i brev datert 03.01.07... 34 10.2.4. Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, i brev datert 20.12.06... 35 10.2.5. BIR, i brev datert 13.02.07... 35 10.3. FRA BERGEN KOMMUNE... 36 10.3.1. Bergen kommune, Helsevernetaten, i brev datert 09.01.07... 36 10.3.2. Bergen kommune, Kommunalt råd for funksjonshemmede, i brev datert 09.01.07... 36 10.3.3. Bergen kommune, Barn og unges representant i Komité for miljø og byutvikling, i brev datert 09.01.07 37 10.3.4. Bergen kommune, Bergen brannvesen, i brev datert 09.01.07... 37 10.3.5. Bergen kommune, Grønn etat, i brev datert 12.01.07... 37 10.3.6. Bergen kommune, Byrådsavdeling for oppvekst, i brev datert 16.01.07... 38 10.3.7. Bergen kommune, Byantikvaren, i brev datert 17.01.07... 39 10.3.8. Bergen kommune, Vann og avløpsetaten, i brev datert 24.01.07... 39 10.3.9. Bergen kommune, Samferdselsetaten, i brev datert 02.03.07... 40 11. FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR... 42 Figurliste 3 av 43

Figur 5.1 Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel for Bergen kommune 2006-2017 (2025) 10 Figur 5.2 Reguleringsplan for Breistein idrettsanlegg (R.867.00.00)... 11 Figur 5.3. Oversikt over reguleringsplaner i nærområdet... 12 Figur 6.1 Oversiktskart.... 14 Figur 6.2 Planområdets avgrensning, varselkart... 15 Figur 6.3 Område sør i planområdet som er brukt til lek... 17 Figur 6.4 Kart hentet fra Kilde rapport 3588-1.... 18 Figur 8.1 Planområdets lokalisering.... 23 Figur 9.1 Illustrasjon av mulig bebyggelse (sol og skygge ved jevndøgn kl. 15.00)... 28 Figur 9.2 Illustrasjon av mulig bebyggelse (sol og skygge ved jevndøgn kl. 15.00)... 29 Figur 9.3 Solforhold høstjevndøgn kl 15.00... 30 Vedlegg Vedlegg 1: Plankart sist revidert 09.09.11 Vedlegg 2: Reguleringsbestemmelser datert 09.09.11 I eget hefte: Vedlegg 3: Varslingsannonse, varslingsbrev og varslingsliste Vedlegg 4: Merknader Vedlegg 5: Støyrapport Vedlegg 6: Kulturminnedokumentasjon Vedlegg 7: Geologisk rapport Vedlegg 8: Illustrasjoner Vedlegg 9: Lengdeprofil veg 4 av 43

1. SAMMENDRAG Reguleringsplanen er utarbeidet for Skanska Bolig AS, av Opus Bergen AS. Formålet med planen er å regulere for etablering av boliger med tilhørende infrastruktur. Planområdet ligger på Breistein i Åsane bydel, Bergen kommune og består av to deler som henger sammen langs en eksisterende gangveg. Området er på ca 125 daa og omfatter deler av gnr. 170, bnr. 4 og bnr. 23. Gangvegen som binder sammen de to delene e regulert av R 867.00.00, Breistein idrettsanlegg. Planområdet er ellers uregulert. Planen tilrettelegger for bygging av ca 200 boliger, blokkbebyggelse, rekkehus og eneboliger. Parkering blir lagt delvis på bakkeplan. I tillegg til stort parkeringsanlegg under bebyggelsen i den nordlige delen av planområdet. Det tilrettelegges for lekeområder, ballbane. Eksisterende stier blir ivaretatt.. 5 av 43

2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Åsane Breistein Gnr 170 bnr 4 m. fl. Avsatt til bolig i kommuneplanens arealdel 2006-2017 Skanska bolig AS Sameiet gnr 170, bnr 4 og 207 og Sameiet gnr 170 bnr 23 OPUS Bergen AS Ny plans hovedformål Bolig Planområdets areal i daa Ca. 125 daa Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Ca 200 Aktuelle problemstillinger (støy, Støy fra idrettsanlegg og travpark byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) nei Kunngjøring oppstart, dato 18.12.2006 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) nei 6 av 43

3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1. BAKGRUNN Planområdet er avsatt til bolig i gjeldende kommuneplan 2000-2011. Skanska Bolig AS har avtale med grunneierne i planområdet og regulerer for å bygge boliger i området. 3.2. INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Intensjonen med planforslaget er å legge til rette for bygging av boliger med tilhørende infrastruktur. 7 av 43

4. PLANPROSESSEN 4.1. KUNNGJØRING OG VARSLING AV OPPSTART Det ble avholdt oppstartsmøte hos planavdelingen 09.09.04. Etter dette er det ikke blitt gjort noe med planen. Etter kontakt med planavdelingen var det enighet om at det ikke var nødvendig med nytt oppstartsmøte nå. Varslingsbrev til berørte parter, naboer og offentlige og private høringsinstanser ble sendt ut 18.12.06. Oppstart ble annonsert i Bergens Tidende og Bergensavisen samme dato. Berørte parter vil bli varslet på nytt når planen legges ut til offentlig ettersyn. 4.2. MEDVIRKNING Det ble avholdt undervegsmøte med Bergen kommune 08.05.07 og 18.04.08, samt et oppsummeringsmøte den 30.06.08. 8 av 43

5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1. FYLKES(DEL)PLAN Fylkesplan for Hordaland vektlegger fortetting framfor utbygging av nye boligområder. Det vektlegges tilknytning til eksisterende kollektivakser og knutepunkter. Samtidig vektlegger fylkesplanen at grøntstruktur knytt til sentrumsområde, bustadområde, skular og barnehagar må sikrast i planlegginga. For Bergensregionen sier fylkesplanen blant annet: Nye bustadområde skal ikkje planleggjast før potensialet for fortetting innanfor eksisterande byggjesone og i gang- /sykkelavstand frå kommunesenter/bydelsenter eller lokalsenter er vurdert. Nye bustadområde skal lokaliserast med god tilknyting til hovudtrasseane for kollektivnettet og/eller i nærleiken av senter og knutepunkt. Bustadområda i eller nær senter/ kollektivnett skal ha høgast utnyttingsgrad. Bustadområde skal lokaliserast nær skule, barnehage og servicefunksjonar og har gode leike- og opphaldsareal. 5.2. KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN 5.2.1. Kommuneplanens arealdel 2006-2017 (2025) I kommuneplanens arealdel for Bergen kommune 2000-2011 er planområdet vist som boligområde B44 og deler av B10. 9 av 43

Boligområde Offentlige bebyggelse I Idrettsanlegg LNF-område Regulerte fri og fri luftsområder Byggeområder Grav og urnelund Deponi/ masseuttak Figur 5.1 Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel for Bergen kommune 2006-2017 (2025) Planområdet er vist med stiplet sirkel, for nøyaktig avgrensning av planområdet, se figur 6.2. 5.3. REGULERINGSPLANER Hoveddelen av planområdet er uregulert. Vegen som binder sammen de to delene av planområdet er regulert i Reguleringsplan Åsane gnr 170 Breistein idrettsanlegg (R.867.00.00). 10 av 43

Figur 5.2 Reguleringsplan for Breistein idrettsanlegg (R.867.00.00) Planområdet grenser til følgende reguleringsplaner: Åsane gnr 170 Breistein idrettsanlegg (R.867.00.00) Breistein/ Haukås gnr 170 og 199 Traverbane/skole (R.602.00.00) Haukås næringspark (R.1674.00.00) I nærområdet finnes i tillegg: R 5001 00 00, Breistein Solvang 1565 00 00, Åsane gnr 170, bnr. 3 og 4, reguleringsplan R 509 20100, Breistein gnr 170 R 1674 00 00, Åsane gnr 199 m fl, Haukås næringspark På figur 5.4 er planområdets lokalisering omtrentlig vist med sort sirkel, og områder som er regulert er markert med grønn linje. 11 av 43

R 5001 00 00 R 867 00 00 Planområdet R 15650000 R 1674 00 00 R 602 00 00 R 509 201 00 R 509 20 000 Figur 5.3. Oversikt over reguleringsplaner i nærområdet 5.4. EVENTUELLE TEMAPLANER Bystyret har vedtatt i skolebruksplanen at det skal inngås avtale med utbygger om ny ungdomsskole i tilknytning til Leikvang Stadion. Leikvang Stadion grenser til planområdet. 5.5. RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER 5.5.1. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Målsettingen for de Rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging er at: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 12 av 43

5.5.2. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging De Rikspolitiske retningslinjene for barn og planlegging stiller krav til fysisk utforming av lekearealer og at det i nærområdet skal finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Retningslinjene stiller krav om at kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnete arealer til barnehager. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. 13 av 43

6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1. BELIGGENHET Planområdet ligger på Breistein i Åsane bydel, ca to mil nord for Bergen sentrum, og består av to deler som henger sammen langs eksisterende gangveg. Nordre del av planområdet ligger sør for Haukås skole og vest for Leikvang Stadion. Søndre del av planområdet ligger sør for Leikvang Stadion, vest for Breisteinsvegen, mellom Breisteinsvegen og Bergen Travpark. Figur 6.1 Oversiktskart. Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel, for nøyaktig avgrensning av planområdet, se figur 6.2. Planområdet ligger i gangavstand til fremtidig lokalsenter på Myrsæter. Dette senteret er planlagt i kommuneplanens arealdel og er delvis regulert i reguleringsplan for Haukås næringspark R. 1674.00.00 14 av 43

6.2. AVGRENSNING Nordre del av planområdet, Haukåsrinden, er avgrenset i tråd med avsatt boligområde i gjeldende kommuneplan 2006-2017 (2025). For søndre del av planområdet er avgrensningen i samsvar med eiendomsgrensene for de eiendommene Skanska har avtale med. I tillegg har en tatt med regulert veg mellom søndre og nordre del av planområdet for å sikre atkomst til området. Figur 6.2 Planområdets avgrensning, varselkart 6.3. TILSTØTENDE AREALERS BRUK/ STATUS Søndre del av planområdet ligger i skråningen ovenfor Breisteinsvegen. Denne delen av planområdet grenser mot eksisterende boligområde i Høgstølen i sør, til LNFområde i vest og til områder avsatt til bolig i kommuneplanen i nord. Nordre del av planområdet grenser til Haukås skole i nordvest, til LNF-område i sør, til Leikvang Stadion øst og Bergen travpark i vest. Haukås skole og Bergen Travpark er regulert i R 602 00 00 Breistein /Haukås Gnr 170 og 199 Traverbane/skole. Leikvang Stadion er regulert i R 867 00 00 Åsane gnr 170 Breistein idrettsanlegg. LNF-området nord for planområdet er satt av til boligområde B9 i kommuneplanens arealdel. 15 av 43

Boligene langs Breisteinsvegen er del av boligområdet som er avsatt i kommuneplanen. Boligområdet i Høgstølen sør for planområdet er delvis regulert i reguleringsplan R50920000 Breistein gnr 170, bnr 5. 6.4. EKSISTERENDE BEBYGGELSE Planområdet er ubebygd. I søndre del av planområdet står det en grunnmur etter et tidligere hus. 6.5. TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet ligger i stor grad i skråningen opp mot Heltebakksåta. Området er kupert og stedvis svært bratt. I søndre del av planområdet er det en flate på nedsiden av eksisterende gangveg før området skrår bratt ned mot Breisteinsvegen. 6.6. SOLFORHOLD Planområdets nordlige del (delfelt A) er orientert mot vest og har gode solforhold, den sørlige delen er orientert mot øst og har best solforhold tidlig på dagen. 6.7. VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Det er blandingsskog i planområdet i dag, med furu, gran og løvskog. Flatene i søndre del av planområdet er gresskledde med innslag av løvtrær. 6.8. GRØNNE INTERESSER Det går en gangveg (Litleskarstien) gjennom planområdet. Det er også noen stier som går gjennom planområdet mot Heltebakksåta. I søndre del av planområdet er det en disse i et tre som er i bruk til lek. 16 av 43

Figur 6.3 Område sør i planområdet som er brukt til lek 6.9. KULTURMINNEVERDIER Brukene på Breistein ble ryddet i middelalderen (1030-1536). Det er ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Ca 1900 ble det funnet en øks fra vikingtiden på Breistein, gnr 70 (nå 170) bnr 4. Øksen ble funnet i en røys like ved ferjestedet. Funnstedet ligger utenfor planområdet. Funnet på Breistein kan likevel bety at det kan være potensial for flere funn i Breisteinsområdet. Det er laget egen kulturminnerapport for planområdet. Rapporten viser at av kulturminner er det registrert en steingard, en hustuft og gangsti som følger traseen til eldre kjerrevei. Steingarden ligger ved plangrensen og går langs eksisterende gangveg. Kulturminnerapporten er vedlagt. 6.10. VEI OG TRAFIKKFORHOLD Atkomst til planområdet er på regulert veg fra Leikvangvegen, via Breisteinsvegen til Steinestøvegen. Den regulerte vegen er i dag gangveg, Litleskarstien. Det er også gangatkomst fra til planområdet fra Høgstølen som går gjennom eksisterende boligområde i sør, og gir atkomst til boligene her. Planområdet har tilkomst via E-39, Steinestøvegen og RV 547, Breisteinsvegen. ÅDT for Steinestøvegen er 14200 i følge VisKart, Statens Vegvesen. E-39 er hovedveien fra Bergen og nordover. Trafikken over Nordhordalandsbroen har økt etter at bompengene ble fjernet i 2006. Krysset mellom Breisteinsvegen og Steinestøveien er utbedret og er nå et lyskryss. Dette krysset har god kapasitet til å ta unna eksisterende og eventuelt voksende trafikk i området. 17 av 43

Breisteinvegen har en årsdøgnstrafikk på 3800 kjøretøy fram til Olav Bjordalsvei (VisKart, Statens Vegvesen). Det går ferge mellom Breistein og Valestrandsfossen. Fergen frakter ca 1000 passasjerer og har avganger ca to ganger i timen. Det er vedtatt å bygge tunnel gjennom Eikåsen. Når den blir bygd vil det bedre trafikksikkerheten på strekningen fra analyseområdet mot Åsane senter. Det vil også bli kortere avstand til Åsane sentrum fra planområdet. Det er også vedtatt ny tilkomstveg til Nordhordlandsbroen og det vil bli bygget lang tunnel fra Nyborg til Klauvaneset ved Nordhordalandsbroen. Selv om det bygges ny tilførselsveg til Nordhordalandsbroen forventes trafikken på Steinestøvegen å holde seg på samme nivå som i dag på grunn av de nye nærings- boligområdene som vil bli tilrettelagt i området. 6.11. STØY Kilde Akustikk AS har utarbeidet en støyvurdering for planområdet (Kilde Rapport 3588-1). I støyvurderingen har Kilde vurdert støy fra Bergen Travpark, fra jordsorteringsaktivitet vest for planområdet, støy fra idrettsanlegget på Leikvang (fotballaktivitet) og vegtrafikkstøy. Figur 6.3 viser mulige støykonflikter i planområdet. Figur 6.4 Kart hentet fra Kilde rapport 3588-1. 18 av 43

I planområdet er det mulig støykonflikter med høytalere på Travbanen, støy fra jordsorteringsanlegg, fotballaktivitet og vegtrafikkstøy. Det er støy fra travbanen 3 timer i uken under arrangement. Støyrapporten er vedlagt. 6.12. OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Det går buss fra Breistein til Åsane terminal en gang i timen, med flere avganger i rushtiden. I tillegg går det busser i Steinestøvegen forbi planområdet. 6.13. VANN OG AVLØP Vann i området leveres fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg. Det ligger en Ø250mm vannledning i gangvegen mellom Leikvangvegen og Høgstølen. VA-etaten i Bergen kommune har utarbeidet forprosjekt for avløpsledning fra Haukås til Hylkje, hvor det planlegges etablering av nytt avløpssystem nordover langs Steinestøveien til renseanlegg på Hylkje. VA-etaten tillater derfor ikke at avløps vann fra nytt utbyggingsområde føres via eksisterende ledning. Bergen kommune skal utarbeide en helhetlig detaljprosjektering for området og ønsker at utbyggere i området skal være med å ta de økonomiske kostnadene for selve utbyggingen av avløpsnettet. 6.14. ENERGI Planområdet er utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. 6.15. PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD 6.15.1. Skoler I Skolebruksplanen for Bergen kommune 2007-2016 forventes en liten nedgang i barnetallet i Åsane bydel de neste 4-5 årene. Deretter forventes noen år med stabile tall før det kommer en stor økning. Planområdet sokner til Haukås skole. Haukås skole hadde skoleåret 2006/2007 283 elever. Elevkapasiteten ved skolen er 392 elever ved 100 % utnyttelse. Forventet elevtallsutvikling ved skolen er at elevtallet vil være litt lavere noen år for deretter å øke kraftig. I nordre del av Åsane bydel forventes en stor vekst i elevtallet når de nye boligområdene i området bygges ut. I skolebruksplanen pekes det på at det vil bli behov for minst en ny barneskole på Almås for å avlaste Haukås skole, og at Haukås skole bør utvides etter hvert. Ny barneskole på Almås er prioritert i gruppe B i skolebruksplanen (der A er de tiltakene som haster mest og D er de som tåler å vente til etter planperioden). Utvidelse av Haukås skole til fullverdig B14 skole er prioritert i gruppe C, tidspunktet for gjennomføring her vil være avhengig av elevtallsutviklingen. 19 av 43

Bystyret har vedtatt i skolebruksplanen at det skal inngås avtale med utbygger om ny ungdomsskole i tilknytning til Leikvang Stadion. Dette vil gi god kapasitet på ungdomstrinnet i området framover. 6.15.2. Barnehager Det ligger flere barnehager i nærheten av planområdet. Sofus barnehagen og Trollskogen barnehage ligger i Olav Bjordalsvei, Regnbuen barnehage ligger i Leikvangveien og Haukås/Hordvik barnehage ligger i Steinestøveien i retning Åsane sentrum. Det er søkt om mindre vesentlig reguleringsendring for Leikvang Stadion der barnehage er en del av ønsket formål. I følge byrådsak 478/07, vil planlagt utbygging i kombinasjon med de tiltakene som kommunen har oversikt over gi en dekningsgrad i Åsane bydel på 98 % i 2010. 6.15.3. Handel og service Det er i dag bensinstasjon like ved Breisteinkrysset. Nærmeste dagligvarebutikk er på Hylkje ca 3,5 km nord for planområdet. I kommuneplanens arealdel er det satt av areal til nytt sentrumsområde i Breisteinskrysset, Myrsæter. I tråd med dette har reguleringsplan for Haukås næringspark (R 1674.00.00) regulert for sentrumsområde forretning/kontor ved Breisteinkrysset. Dette området ligger mindre enn 1 km fra planområdet. I Åsane sentrum (ca 6 km) finnes offentlige kontorer, leger, tannleger og et allsidig handelstilbud. 6.15.4. Idrettsanlegget på Leikvang Like ved planområdet ligger Leikvang Stadion. Her er gressbane med friidrett, grusbane, nærmiljøbane og klubbhus. Idrettslaget Hovding gir tilbud innen turn, friidrett, aldersbestemt- og senior fotball. I tilknytning til idrettsanlegget er det søkt om mindre vesentlig reguleringsendring for å bygge idrettshall, ungdomsskole og barnehage. 6.16. RISIKO OG SÅRBARHET Radon Radonmålinger viser tilfredsstillende verdier (jf. Bergen kommune/helsevernetaten) Flom Det er ikke fare for flom i området.,(jf. NVE). Ras Det er gjort geologisk befaring i planområdet. Konklusjon fra rapporten er at det ikke er fare for ras eller skred i nordlige delen av planområdet. I den sørlige delen av planområdet råder rapporten til så små inngrep som mulig i de bratteste partiene. Geologisk rapport er vedlagt. Forurensning 20 av 43

Nærhet til traverparken innebærer forurensing i form av støy under arrangement, samt lukt fra eksisterende komposteringsanlegg for hestegjødsel og hestestaller. Høgspent I følge BKK går det ingen høgspentlinjer gjennom, eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Nærmeste er en linje på 22 kv i Breisteinvegen. Beredskap Nærmeste brannstasjon er Åsane brannstasjon på Ulset, mindre enn 20 minutter uttrykningstid fra planområdet. På Åsane brannstasjon er det i tillegg stasjonert ambulanse i kombinert ambulanse og brannberedskap. 6.17. PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Det er ingen privatrettslige bindinger i området. 21 av 43

7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. 22 av 43

8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1. INNLEDNING Planen er utarbeidet av OPUS Bergen AS på oppdrag fra Skanska Bolig AS. Reguleringsområdet ligger på Breistein i Åsane og omfatter gnr. 170 bnr. 4 og 23 er på ca125 daa. Figur 8.1 Planområdets lokalisering. Formålet med planen er å regulere for etablering av boliger. Til sammen gir planen rom for (inntil) 16 rekkehus med to enheter per hus fordelt på 6 rekkehusenheter, 117 rekkehus fordelt på 31 rekkehusenheter og 9 eneboligtomter. Totalt utgjør antall boenheter inntil 158 enheter. Planområdet er delt inn i to delområder. Området i nord er gitt betegnelsen felt A, mens området i sør er gitt betegnelsen felt B. 23 av 43

8.2. REGULERINGSFORMÅL FORMÅL- BENEVNELSER Byggeområder: Konsentrert småhusbebyggelse KS1- KS 23 Frittliggende småhusbebyggelse FS1 FELT A FELT B TOTALT 15,9 daa 16,8 daa 32,7 daa 6,5 daa 6,5 daa Offentlig trafikkareal Kjøreveg Annen veggrunn Gang-/sykkelveg Spesialområde Friluftsområde (land) 10,3 daa 14,5 daa 24,8 daa Frisiktssone ved veg - Fellesområde Felles avkjørsel Felles gangareal Felles parkering 3,5 daa 2,5 daa 6 daa Felles grøntareal 4,8 daa 25,6 daa 30,4 daa Felles lekeareal 2,6 daa 2,9 daa 5,5 daa TOTALT 39,6 69,1 daa 108,7 daa 8.3. BYGGEFORMÅL 8.3.1. Konsentrert småhusbebyggelse Bebyggelsen er planlagt bygget rundt tun, med felles områder mellom rekkene med hus. Parkering for rekkehusene er delvis på egen tomt, delvis i carporter der det er plass, og delvis på mindre felles parkeringsplasser. Grad av utnytting er påført plankartet, og tilsvarer 75 m2 per rekkehusenhet med tillegg for 25 m2 for enheter med parkering på egen tomt. I felt KS23 er det planlagt noe større enheter, ca. 90 m2 Felt A: Felt A består av tilsammen inntil 90 enheter i rekke. Omregnet til %-BRA er utnyttelsen i felt A (omtrent) %-BRA = 52 %. Felt B: Felt B består av tilsammen inntil 72 enheter, 63 enheter i rekke og 9 eneboligtomter. Grad av utnytting i felt B er (omtrent) %-BRA = 49 %. Omregnet til %-BRA er felles uteoppholdsarealer (som ikke er brattere enn 1:3) regnet med som grunnlag for grad av utnytting. 24 av 43

Maksimal byggehøyde for disse områdene er 9 m, jf reguleringsbestemmelsene. Maks byggehøyde (kotehøyde) er også påført plankartet. 8.3.2. Frittliggende småhusbebyggelse Det er satt av 6,5 daa for frittliggende småhusbebyggelse i felt B. Det er rom for 9 eneboliger i dette området. Maksimal byggehøyde vil være 9 m, og maksimal %-BYA = 25 %. Parkering og uteoppholdareal for eneboligene skal løses på egen tomt. 8.4. LEK/ UTEOPPHOLDSAREAL Det er satt av ca 30 daa felles grøntareal i planområdet, og 3,5 daa til felles lek. I felt A er det 7,4 daa uteoppholdsareal, noe som utgjør ca 80 m² per enhet. Noe av arealet er uegnet pga støy, men det er likevel godt over kravet til 50 m2 per enhet. I felt B utgjør felles lekeareal omtrent 40 m² per enhet. Det er store grønne fellesareal, totalt over 25 daa, men noen av disse vil være uegnet på grunn av helning og solforhold. Det er likevel langt mer uteoppholdsareal enn kravet på 50m² per enhet. Innenfor boligområdene er det også områder som er gode uteareal. Plassering av bebyggelsen rundt tun, vil i tillegg gi fellesareal mellom bebyggelsen. Det er i reguleringsbestemmelsene satt minimumskrav til uteoppholdsareal på 50m² for hver enhet. 8.5. PARKERING/ GARASJER I tråd med Bergen kommunes parkeringsnormer er det satt av 1,4 parkeringsplasser pr. 100 m² bolig i planområdet. I områdene for konsentrert bebyggelse løses parkering delvis i carporter ved rekkehusene, og delvis på felles parkeringsplasser. FS1 har parkering på egen tomt. 8.6. TRAFIKKAREAL 8.6.1. Kjøreveg I planprosessen har ulike alternative tilkomstveger til planområdet blitt vurdert. Tilkomst fra Breisteinsvegen sørvest i planområdet ville ført til store skjæringer og fyllinger, og i tillegg gitt en fare for ras, og ble derfor vurdert som en dårlig vegløsning. Tilkomst gjennom boligområdet sør for planområdet (Høgstølen) er svært ugunstig for eksisterende boligområde, i tillegg til at det også her er svært bratt. En har derfor besluttes å legge tilkomstveg fra Leikvangvegen og langs eksisterende gangveg. 25 av 43

Vegen inn i planområdet Veg 1 reguleres til offentlig veg frem til FP11, hvor den deretter er foreslått regulert til felles veg (FA7). Det er planlagt fortau på nordsiden av den offentlige vegen (GV1). Deler av vegen er regulert til kjøreveg i reguleringsplan for Åsane idrettspark (R 865 00.00). 8.6.2. Annen veggrunn Området som er regulert til annen veggrunn er skulder og skråningsutslaget langs den offentlige vegen. 8.6.3. Gangveg Eksisterende gangveg gjennom planområdet er beholdt i egen trase i midtre del av planområdet (GV1, GV2, GV3). Gangvegen er regulert som offentlig gangveg i tråd med dagens bruk. 8.7. STØYTILTAK Det reguleres diverse støyskjerminger mot Bergen travpark. Det bør informeres godt til boligkjøpere om støy fra travparken 3 timer i uken når det holdes arrangement. I skolegården på Haukås skole er det etablert ballbinge. Bebyggelsen er flyttet til minimum 13 m fra eiendomsgrensen mot skolen, og det er regulert støyskjerm mot ballbingen. Kilde Akustikk AS foreslår i tillegg i sin støyrapport at en for å redusere støy fra høyttaleranlegget i travparken, kan i stedet for store høytalere som i dag, sette inn flere små høytalere nærmere publikum som vil redusere lydnivået. 8.8. AVFALLSHÅNDTERING/ MILJØSTASJON Det er i bestemmelsene krav til at bossugløsning vurderes og benyttes dersom praktisk gjennomførbart. Konteinere for avfallshåndtering kan plasseres ved avkjørslene, innenfor boligområdene, eller innenfor fellesområdene. 8.9. RISIKO OG SÅRBARHET Ras Den bratte skråningen ned mot Breisteinsvegen er ikke berørt av utbyggingen. Det er gjort geologisk befaring i planområdet. Konklusjon fra rapporten er at Felt A kan bygges ut uten fare for ras eller skred og Felt B kan bygges ut, med så små inngrep som mulig i de bratteste partiene. Geologisk rapport er vedlagt. I det bratteste 26 av 43

området, var det tidligere lagt opp til et mindre rekkehusfelt. Dette boligområdet er nå tatt bort og har benevnelsen FGr5. Forurensning Komposteringsanlegg for hestegjødsel og hestestaller kan være problematisk i forhold til lukt. Det er lagt inn grønne soner i den delen av planområdet som grenser mot komposteringsanlegget. Det jobbes ellers med å finne tiltak for å bedre situasjonen. Det er regulert inn skjerming i Fgr1 mot travparken, her er det tenkt jordvoll som kan skjerme både mot støy og lukt. 8.10. ANNET 8.10.1. Universell utforming Det skal tilrettelegges for god tilgjengelighet for alle brukergrupper, jf. 1.3.1 i reguleringsbestemmelsene. 8.10.2. Rekkefølge Det stilles flere rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene 1.2: BKK nett varsles for plassering av eventuell ny nettstasjon. Det stilles krav til at uteoppholdsarealene feltvis skal være ferdigstilt før boligene tas i bruk. Gang og sykkelveger skal være ferdig opparbeidet før brukstillatelse kan gis. Det skal utarbeides VA-rammeplan. som skal godkjennes av VA-etaten før bygningsarbeid settes i gang. 27 av 43

9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1. OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Planforslaget er i tråd med Kommuneplanens arealdel for 2000-2011, der planområdet er satt av til boligområde. I byrådets forslag til andre gangs behandling av kommuneplanens arealdel er planområdet også boligformål. Fylkesplan for Hordaland vektlegger fortetting framfor utbygging av nye boligområder, og det vektlegges tilknytning til eksisterende kollektivakser og knutepunkter. Det understrekes i tillegg viktigheten av at en i planleggingen sikrer grønnstruktur i tilknytning til sentrumsområder, boligområder, skoler og barnehager. 9.2. EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Reguleringsplanen endrer ikke gjeldende reguleringsplaner i nærområdet. 9.3. ESTETIKK Boligmassen vil føye seg inn i terrenget og ikke utgjøre silhuettvirkning. Illustrasjon i figur 9.1, viser delfelt A, sett fra vest. Figur 9.1 Illustrasjon av mulig bebyggelse (sol og skygge ved jevndøgn kl. 15.00) 28 av 43

Illustrasjonen i figur 9.2 viser delfelt B, sett fra øst, sørøst. Figur 9.2 Illustrasjon av mulig bebyggelse (sol og skygge ved jevndøgn kl. 15.00) 9.4. KONSEKVENSER FOR NABOER Planen berører ikke sol eller utsiktsforholdene for naboene. Det vil bli økt trafikk inn i området, men planområdet har ikke samme tilkomst som tilgrensende boligområder til felt B, som har tilkomst fra Høgstølen, via Breisteinsvegen. Figur 9.4 viser solforhold ved høstjevndøgn kl 15.00. Trær er simulert med utgangspunkt i markslagskart for kommunen, og er fjernet der det synes naturlig i forhold til planlagt bebyggelse. 29 av 43

Figur 9.3 Solforhold høstjevndøgn kl 15.00 9.5. TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD 9.5.1. Atkomst Atkomst til planområdet blir fra Breisteinsvegen via Leikvangvegen videre på regulert, men per i dag ikke utbygd kjøreveg inn i planområdet. Det reguleres fortau langs den offentlige vegen inn i planområdet. Eksisterende gangveg beholdes gjennom planområdet, delvis som fortau langs offentlig veg og delvis i egen trase. Det vises til punkt 7.6.1 for grunnlaget for valg av atkomst. 9.5.2. Gangveger Eksisterende gangveg gjennom planområdet blir delvis bygd ut til kjøreveg i tråd med gjeldende reguleringsplan (R 865 00 00). Deler av eksisterende gangveg reguleres inn som offentlig gangveg, mens deler reguleres som kjøreveg med fortau. 9.5.3. Parkering Parkeringen i planområdet er i tråd med gjeldende parkeringsnormer for Bergen kommune. 30 av 43

9.6. KULTURMINNER Planen har ikke kjente konsekvenser for kulturminner. Egen kulturminnerapport er utarbeidet og vedlagt. 9.7. FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Planen innebærer at områder som i dag er naturområder blir bebygd. Eksisterende stier er ivaretatt og inntegnet på plankartet. Eksisterende gangveg beholdes delvis i egen trase og delvis som fortau langs ny offentlig veg. Områdene i felt B som har spor etter lek blir regulert til felles grøntområder og kan dermed fortsatt benyttes til lek. 9.8. PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Utbygging i planområdet vil være med å sikre kundegrunnlaget for det nye lokalsenteret på Myrsæter. Boligbygging i tråd med kommuneplanens arealdel er tatt hensyn til i Skolebruksplanen for Bergen og i planleggingen av økt barnehagekapasitet. Kommunale planer legger opp til at det vil bli bygget ny barneskole på Almås, ny ungdomsskole på Leikvang og ny barnehage på Almås. 9.9. RISIKO OG SÅRBARHET Planforslaget vil ikke føre til økt forurensning, økt støy eller økt flomfare Det legges inn tiltak mot støy og luktforurensing, jf. punkt 8.9. I følge geologisk rapport kan felt A bygges ut uten fare for ras eller skred, i Felt B har en tatt hensyn til rapporten og endret plankartet ved å ta bort bebyggelse i nærheten av de utsatte områdene. 9.10. INFRASTRUKTUR En vil forholde seg til VA-etaten i Bergen kommune sine planer om nytt avløpssystem i området. Det vises til punkt 8.6 og 9.5 for redegjørelse av vegsystemet og trafikale tiltak. 31 av 43

9.11. KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER Planforslaget har ikke konsekvenser for næringsinteresser. 9.12. JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Planen gjør ikke ekspropriasjon nødvendig. 32 av 43

10. UTTALELSER OG MERKNADER 10.1. MERKNADER I FORBINDELSE MED PLANSTART Ved fristens utløp var det kommet inn 14 uttalelser til planstart. UTTALELSER FRA STAT, FYLKESKOMMUNE OG INTERKOMMUNALE INSTANSER: 10.2.1 Fylkesmannen i Hordaland, 08.01.07 Landbruksavdelinga 10.2.2 Fylkesmannen i Hordaland, 20.02.07 Miljøvernavdelingen 10.2.3 Statens vegvesen 03.01.07 10.2.4 Hordaland fylkeskommune, Kultur- og 20.12.06 idrettsavdelinga 10.2.5 BIR 13.02.07 UTTALELSER FRA BERGEN KOMMUNE: 10.3.1 Bergen kommune, Helsevernetaten 09.01.07 10.3.2 Bergen kommune, kommunalt råd for 09.01.07 funksjonshemmede 10.3.3 Bergen kommune, Barn og unges 09.01.07 representant i Komité for miljø og byutvikling 10.3.4 Bergen kommune, Bergen brannvesen 09.01.07 10.3.5 Bergen kommune, Grønn etat 12.01.07 10.3.6 Bergen kommune, Byrådsavdeling for 16.01.07 oppvekst 10.3.7 Bergen kommune, Byantikvaren 17.01.07 10.3.8 Bergen kommune, Vann og avløpsetaten 24.01.07 10.3.9 Bergen kommune, Samferdselsetaten 02.03.07 10.2. UTTALELSER FRA STAT, FYLKESKOMMUNE OG INTERKOMMUNALE INSTANSER 10.2.1. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga, i brev datert 08.01.07 Landbruksavdelingen minner om at det er et kommunalt ansvar å passe på at dyrket og dyrkbar mark ikke blir bygd ned. Merknadstiller peker også på at det er et nasjonalt mål at avgangen av dyrket og dyrkbar mark skal halveres innen 2010. 33 av 43

Landbruksavdelingen ber ellers om at landbruksansvarlig i kommunen tidlig blir trekt inn i planprosessen for å ivareta landbruksinteressene, kulturlandskap og andre grønne verdier. Planlegger kommenterer: Planområdet er satt av til boligområde i gjeldende kommuneplan og i forslaget til ny kommuneplan. 10.2.2. Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga, i brev datert 20.02.07 Fylkesmannen peker på at arealbruksformål i reguleringsplaner skal være avklart i overordnet plan. Videre vises det til at rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, samt Fylkesdelplan for universell utforming, må legges til grunn i planleggingen. Det må også vises til risiko- og sårbarhetsvurderinger tiltaket. Spesielt for dette planområdet peker Miljøvernavdelingen på at i et slikt marginalt område i Åsane bydel bør det planlegges for et mindre boligfelt, gjerne med rekkehus/villabebyggelse. Miljøvenavdelingen mener de øverste og bratteste delene av planområdet ikke bør bebygges. Miljøvernavdelingen viser ellers til uttalelse fra Grønn etat. Planlegger kommenterer: Arealdisponeringen er i tråd med gjeldende kommuneplan. Rikspolitiske retningslinjer og Fylkesdelplan legges til grunn i planleggingen. Det planlegges rekkehusbebyggelse i planområdet. En legger ikke opp til boligbygging i de bratteste områdene, disse områdene reguleres til friluftsområder. 10.2.3. Statens vegvesen, i brev datert 03.01.07 Statens vegvesen peker på at utbygging av et så stort område til boligformål vil føre til en vesentlig økning av trafikken på det lokale vegsystemet fram til kryss med Breisteinsvegen som har status som fylkesveg. Statens Vegvesen vil kreve at planområdet utvides til også å innbefatte hele lokalvegen fram til krysset med Breisteinsvegen slik at trafikksikringstiltak på vegen og teknisk utforming av krysset med Breisteinsvegen blir en del av reguleringsplanarbeidet. Planlegger kommenterer: Planavgrensningen er avklart med Bergen kommune. Planområdet er satt av til boligområde i gjeldende kommuneplan. Breisteinsvegen har lite trafikk, en ÅDT på 3800 ifølge viskart. Trafikk til det aktuelle byggeområdet vil i all hovedsak være rettet mot/fra Steinestøvegen. Behovet for kanalisering (venstresving) er derfor begrenset. 34 av 43

En har derfor besluttet å ikke utvide planområdet til å omfatte krysset til Breisteinvegen. Tiltaket i seg selv gir omtrent 200 enheter, som genererer en økning i ÅDT på ca 600-700. Grensen for kanalisering er 5000 ÅDT, og med tiltaket får Breisteinsvegen totalt en ÅDT på 4500 (3800 per i dag ifølge viskart.no). Tiltaket medfører derfor ikke trafikkøkning som i henhold til vegvesenets normer behov for kanalisering. En eventuell utbedring av vegen bør i tilfelle gjøres i egen plan, som et samarbeid mellom ulike aktører i området, slik at en samlet avkjørselsplan for Breisteinsvegen kan finnes. 10.2.4. Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, i brev datert 20.12.06 Fylkeskommunen peker på at planens virkning på kulturminner og kulturmiljø skal dokumenteres og vurderes som ett av punktene i planutredningen ved offentlig ettersyn. Fylkeskommunen kan reise innsigelse mot planer som er i konflikt med viktige kulturminneinteresser. Forslagsstiller blir bedt om å nøye vurdere regional arealpolitikk slik den går fram fylkesplanen og fylkesdelplaner. Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at de i sammenheng med høring av et planforslag vil legge vekt på arealpolitikken og de fylkespolitiske retningslinjene, og de kan eventuelt fremme innsigelse på grunnlag av disse. Planlegger kommenterer: Kulturminner er vurdert i egen kulturminnedokumentasjon som er vedlagt. Planforslaget er i tråd med føringene i gjeldende kommuneplan. 10.2.5. BIR, i brev datert 13.02.07 BIR peker på at økt kildesortering krever mer plass enn tidligere at det derfor må tas hensyn til avfallshåndteringen så tidlig som mulig i planarbeidet. Standard avfallsløsning er to-beholder eller container hentesystem for restavfall og papir. Alternativ til dette er bossug, som for øvrig BIR ber om at vurderes som alternativ avfallsløsning. Det understrekes at frittliggende boliger utenfor planområdet skal vurderes i plan for avfallshåndtering. BIR skal godkjenne areal og utforming av hentested, og om det skal nyttes separat eller felles hentested for flere boliger. BIR refererer sine krav til hentested og det anbefales at hentested/samleplass/sugepunkt bossug legges utenfor eller i utkanten av boligområdet. Etablering av returpunkt for glass/metallemballasje, papir/papp/drikkekartonger og plast, skal vurderes i planprosessen. BIR ber planmyndigheten innarbeide avfallshåndtering i vedtekter til planen. 35 av 43

Planlegger kommenterer: Avfallshåndtering er vurdert i planarbeidet og er tatt med i reguleringsbestemmelsens 1.6. 10.3. FRA BERGEN KOMMUNE 10.3.1. Bergen kommune, Helsevernetaten, i brev datert 09.01.07 Etter en vurdering av en rekke forhold (herunder: støy og inneklima, vegtrafikkstøy, lekeplasser, bygge-og anleggsstøy, inneklima, radon, forurensning; luktulemper, vannforurensing, ulykker; trafikkulykker, andre ulykker, avfall, positive miljøfaktorer og helse; grøntareal, universell utforming og tilrettelegging for lekeområder for barn og fellesområder) konkluderer Helseverneteaten med at det må foretas støyutredning i henhold til T-1442 og at retningslinjene for støy må følges. Helsevernetaten peker også på at for nybygg skal teknisk forskrift etter Plan og bygningsloven tilfredsstilles. Helsevernetaten trekker fram at planområdet grenser i vest til Haukås skole, grenseverdi for tillatt bygge- og anleggsstøy bør ikke overstige 60 db(a) ekvivalent på skolens fasade. Videre pekes det på at deler av planområdet vil grense mot komposteringsanlegget for hestegjødsel og hestestaller, og anbefaler at det etableres en buffersone for å unngå luktproblemer for ny bebyggelse. Planlegger kommenterer: Kilde Akustikk AS har utført en støyutredning for planområdet. Støyutredningen er vedlagt. Støy fra anleggsvirksomhet i byggefasen vil bli begrenset, og i henhold til forskrifter om støy. I forhold til forurensning knyttet til lukt fra komposteringsanlegget for hestegjødsel og hestestaller har er utbygger klar over at dette er et problem og, det jobbes med å utrede omfang og konsekvenser av komposteringsanlegget, som vil være problematisk, ikke bare for kommende bebyggelse, men også for eksisterende skole og barnehage, og kommende ungdomsskole. En vil ta initiativ til å samarbeide med Bergen kommune om mulige tiltak for å bedre situasjonen, som kan være å flytte komposteringsanlegget til et mer egnet område. 10.3.2. Bergen kommune, Kommunalt råd for funksjonshemmede, i brev datert 09.01.07 Kommunalt råd for funksjonshemmede viser til intensjonene i R.skriv T-5/99 om Tilgjengelighet for alle og Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen kommune og minner om prinsippet om universell utforming i planarbeidet. Planlegger kommenterer: 36 av 43

Gode bokvaliteter som bl.a. tilgjengelighet for alle brukergrupper er tatt hensyn til jf. reguleringsbestemmelsene 1.3. 10.3.3. Bergen kommune, Barn og unges representant i Komité for miljø og byutvikling, i brev datert 09.01.07 Barn og unges representant viser til Bystyrevedtak i sak 370-01. Barn og unges representant peker på at det ved oppstart av planarbeidet legges grunnlaget for å ivareta barn og unges muligheter for uorganisert lek, fysisk aktivitet, og positiv utfoldelse i nærmiljøet. Det understrekes at det må tas hensyn til større barns behov for arenaer for fysisk utfoldelse i sitt eget bomiljø, for eksempel ballbane/binge, klatre/-vegg, -trær, aktivitetsrom, et sted å være, i tillegg til lekeplasser for de mindre barna. Planlegger kommenterer: Det er lagt inn gode lekearealer i planområdet. I tillegg ligger Leikvang Stadion med sitt idrettstilbud like ved de nye boligene i planområdet. 10.3.4. Bergen kommune, Bergen brannvesen, i brev datert 09.01.07 Brannvesenet forutsetter at byggene utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene, og viser til Brannredningsarealer, en informasjon fra Bergen brannvesen om plassbehov ved tilkjørsel og oppstilling for brannvesenets kjøretøy på brann/skadested. Brannvesenet peker spesielt på viktigheten av at atkomstveier til planområdet tilrettelegges for helårig sikker atkomst for brannvesenets bilmateriell av hensyn til stigningsforhold som ikke må være brattere enn maksimalt 1:8 (12,5 %). Uttak til slokkevann skal være tatt med i reguleringsfasen. Krav til uttak for slokkevann skal være i henhold til VA-norm for Bergen kommune. Planlegger kommenterer: Atkomst for Brannvesenet er ivaretatt i planforslaget. Det skal utarbeides en VA-rammeplan, jf reguleringsbestemmelser 1.2.3, hvor det også er medtatt krav til slukkevann. 10.3.5. Bergen kommune, Grønn etat, i brev datert 12.01.07 Grønn etat har vurdert en rekke forhold som er aktuelle for planarbeidet og viser til oppstartsmøte 8.9.2004. På bakgrunn av disse vurderingene konkluderes det med at grønn etat har ingen innvendinger mot formålet i den østlige delen av planområdet, men fraråder at det vestlige området fremmes som boligområde i det videre planarbeidet, da dette er i strid med forslag til ny kommuneplans arealdel. 37 av 43

I tillegg påpekes på følgende momenter det vil være viktig å ta hensyn til i planprosessen: Det vil være viktig med god landskapstilpasning i dette bratte terrenget. Avgrensning opp mot Hetlebakksåta må vurderes nøye. Den øvre avgrensning av bebyggelse som vender frem mot fjorden bør i hovedsak forholde seg til den eksisterende bebyggelsens avgrensning opp mot Hetlebakksåta. Eksisterende stisystem må opprettholdes. Det er ikke ønskelig med hovedtilkomst over gangstien fra vest. Barn og unges lek, og andre spor av aktivitet må registreres og sikres. Gode gangakser til viktige målpunkt må sikres (skole, busstopp m.m.). Planlegger kommenterer: Planforslaget er i tråd med gjeldende kommuneplan, der hele planområdet er avsatt til bolig. Reguleringsplanen plasserer boligene i terrenget for å gi en best mulig terrengtilpasning. Avgrensingen mot Hetlebakksåta følger avgrensningen i kommuneplanen. Det er lagt inn friluftsområde øverst i planområdet. Eksisterende sti som følger ryggen til Hetlebakksåta er ikke berørt av planforslaget. Atkomsten til stier i søre del av planområdet vil bli ivaretatt forbi de foreslåtte boligene. Gangstien fra vest som Grønn etat viser til er regulert til veg i R.867.00.00, Åsane gnr 170 Breistein idrettsanlegg. Det er i planbeskrivelsen under punkt 8.6 vist til prosessen hvor en har kommet frem til at vegtilkomst blir lagt fra vest. I søre del av planområdet er kjøreatkomsten til boligene lagt høyt oppe i terrenget for å ivareta best mulig de interessene som er knyttet til eksisterende gangveg. Barn og unges lek er kartlagt og vurdert i planbeskrivelsen. Det er lagt inn gode gangakser til skole, busstopp etc. 10.3.6. Bergen kommune, Byrådsavdeling for oppvekst, i brev datert 16.01.07 Byrådsavdeling for oppvekst peker på at det er søkt om reguleringsendring for gjeldende plan (saksnr.: 200502132). I reguleringsendringen foreslås det ny skole, barnehage, idrettshall og ny parkeringsplass innenfor gjeldende reguleringsplan. Byrådsavdelingen peker på at det i forslag til ny kommuneplan (arealdelen) er vist nytt areal for idrett på deler av det arealet som det nå meldes oppstart på. Byrådsavdelingen mener barnehagebehovet må sees i sammenheng med størrelsen på ny barnehage på Leikvang, og antall boenheter som kommer i planområdet, og kan 38 av 43

derfor ikke konkludere om det er behov for å avsette areal til barnehage i planområdet nå. Byrådsavdeling for oppvekst peker å at det er nødvendig at all arealplanlegging i området samordnes for å sikre arealbehovet for planlagte aktiviteter/utbygging innen barnehage, skole og idrett. Det bes om at tiltakshaver tar kontakt med planmyndigheten for å avklare eventuelle arealkonflikter i området. Planlegger kommenterer: I byrådets forslag til andre gangs behandling er formålet i kommuneplanen endret tilbake fra idrettsformål til bolig, se figur 5.3. 10.3.7. Bergen kommune, Byantikvaren, i brev datert 17.01.07 Byantikvaren har ikke kjennskap til nyere tids kulturminner i området, og ber om at tiltakshaver selv beskriver og dokumenterer planområdet med hensyn på mulige kulturminner og kulturminnemiljø. I denne forbindelse ber byantikvaren om at dokumentasjonen utføres som en egen rapport som legges ved planen, og om å få tilsendt rapporten. Det er ikke kjennskap til automatiske fredete kulturminner innenfor selve planområdet. Byantikvaren finner det likevel nødvendig med befaring før de kan uttale seg om planen. Ved befaringen vil byantikvaren ta stilling til om det er nødvendig med videre arkeologisk undersøkelse. Det gjøres oppmerksom på at kostnaden ved en arkeologisk registrering dekkes av tiltakshaver. Planlegger kommenterer: Tiltakshaver utfører kulturminnedokumentasjon som vil bli sendt byantikvaren og vedlagt i planforslaget. 10.3.8. Bergen kommune, Vann og avløpsetaten, i brev datert 24.01.07 Vann og avløpsetaten opplyser at vannet i området leveres fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg, at statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt maks 125 moh og at avløpet i området føres til kommunalt utslipp i Sørfjorden. I tillegg opplyses det detaljert om kommunalt vann- og avløpsnett i området. Det anbefales at en parallelt med fremtidige reguleringsarbeid utarbeides en helhetlig VA-rammeplan for planområdet, og at det i reguleringsbestemmelsene stilles krav om godkjent VA-rammeplan. VA-etaten peker på at det er utarbeidet et forprosjekt vedrørende avløpsløsning for Haukåsområdet. Det planlegges etablering av nytt avløpssystem nordover langs Steinestøveien til renseanlegg på Hylkje. Det vil derfor ikke tillates å føre avløpsvann fra nytt utbyggingsområde via eksisterende offentlig ledning som har utslipp i 39 av 43

Sørfjorden. Det er imidlertid usikkert når dette prosjektet vil bli etablert, men fremdriften kan fremskyndes ved at de private utbyggerne i området bidrar i prosjektet. En er kjent med at det er flere private aktører som har interesser i området. Det gjøres videre oppmerksom på at det ligger kommunal vannledning i gangveien mellom Leikvang og Høgstølen, som ansvarlig prosjekterende må ta hensyn til. VAetaten opplyser videre at dersom tiltak kommer i konflikt med den eksisterende offentlige vannledning må denne legges om og kostnader ved en omlegging skal dekkes av utbygger. Det påpekes minimumsavstand og leggedybde på ledningsanlegget og at det i detaljprosjektering må sikre trykk og vannmengde på den høyestliggende bebyggelsen, i tillegg til detaljer for slukkevannsuttak. Det bes til slutt om at det i reguleringsbestemmelsene for dette området tas med krav om at overvannshåndteringen skal løses lokalt, i tråd med VA-norm for Bergen Kommune. Planlegger kommenterer: Det er i reguleringsbestemmelsene 1.2.3 stilt krav om godkjent VA-rammeplan før det gis rammetillatelse til bygging. Innholdet i VA-rammeplan skal på forhånd avtales med VA-etaten. Planlegger tar VA-etaten sine orienteringer om forprosjekt om nytt avløpssystem i området til etterretning. 10.3.9. Bergen kommune, Samferdselsetaten, i brev datert 02.03.07 Samferdselsetaten peker på at det går en offentlig gangveg gjennom området og merknadstiller mener denne skal opprettholdes som gangveg, separat fra kjøreveg. Det pekes videre på at avkjørsler til den kommunale vegen skal utformes etter deres krav. Samferdselsetaten vil legge vekt på at vegsystemet i området tar spesielt hensyn til trafikksikre løsninger for myke trafikanter ettersom området ligger like ved skole og idrettsanlegg. Samferdselsetaten viser til Vegnorm for Bergen kommune. Samferdselsetaten peker på at de skal godkjenne tekniske detaljplaner for veger som skal overtas til kommunal drift/vedlikehold før det søkes igangsettingstillatelse. Planlegger kommenterer: Eksisterende gangveg gjennom planområdet blir i planforslaget foreslått delvis bygd ut til kjøreveg i tråd med gjeldende reguleringsplan (R 865 00 00). Deler av eksisterende gangveg reguleres inn som offentlig gangveg, mens deler reguleres som kjøreveg med fortau. Veger og avkjørsler vil bli utformet etter gjeldende normer og krav, hvor det vil bli tatt hensyn til myke trafikanter, avstand til skole og barnehage, samt teknisk utforming. 40 av 43