Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo og videreutdanning i helse og sosialpolitikk fra Høgskolen i Oslo 12 års erfaring fra kommunal virksomhet 4,5 år i KS faggruppe EffektiviseringsNettverkene Bred erfaring som prosjektleder og FoU-fagansvarlig

Agenda: 1. Hvordan prioriteres virksomhetene i Gran? 2. Kommunebarometeret et styringsverktøy?

Still spørsmål underveis

Prioritere hva betyr det?

Om modellen: Kommuner har forskjellig inntektsgrunnlag, hvilket betyr at de ikke kan bruke like mye ressurser (penger) til de kommunale tjenestene. Kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha «bedre» tjenestetilbud enn kommunene med de laveste inntektene. Kommunene er forskjellige med hensyn til befolkningssammensetning, andre sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster som påvirker kommunenes forventede ressursbruk eller utgiftsbehov. KS-modellen korrigerer for forskjeller i dette

Modellen må imidlertid ikke brukes som en fasit for hvordan kommunen skal prioritere sine ressurser til de ulike tjenestene. Slik fasit finnes ikke! Det er kommunestyret som prioriterer ressursene ut fra sin lokale kunnskap og lokale behov. Modellen inneholder heller ikke informasjon om tjenestekvalitet. Den enkelte kommune bør derfor ved bruk av modellen vurdere å supplere illustrasjonene av ressursbruk med egen informasjon om tjenestekvalitet, produktivitet og dekningsgrader slik at man kan fremstille tjenesteprofiler og identifisere kommunens/tjenestenes handlingsrom.

Hva KS-modellen viser: Ressursbruk Brukere Prioritering Dekningsgrad Målgrupper

KOSTRA-tallene uten noen korrigeringer: KOSTRA indikerer høy prioritering av plo, skole og tjenester utenfor Innt.systemet, og lavt på barnehage samt netto dr.resultat

Hva betyr dette? Store variasjoner mellom tjenesteområdene, og totalt sett er utgiftsbehovet litt over landssnitt

Betydeligere lavere frie inntekter enn landssnittet - 36,8 mill. kroner Høyere for tjenester utenfor IS Lavere ressursbruk for tjenester innenfor IS

Pleie og omsorg, barnehage og barnevern har lavere ressursbruk enn landssnittet etter vi har korrigert for utgiftsbehov

Pleie og omsorg og barnevern er lavt prioritert, og skole og sosialtjenesten er høyt prioritert

VAR, samferdsel og næring prioriteres høyt Drift, vedlikehold og forvaltning av bygg = lavt

Ressursbruken (prioriteringen) i Gran sammenliknet med landssnittet etter korrigering for utgiftsbehov og inntekter: Tjenesteområde: Kr pr innb. Mill. kr Pleie og omsorg - 911-12,5 Grunnskole + 954 + 13,1 Barnehage - 48-0,6 Sosialtjenesten + 664 + 9,1 Kommunehelse + 167 + 2,3 Barnevern - 416-5,7 Samferdsel + 424 + 5,8 Formålsbygg - 348-4,8 Næring + 343 + 4,7

Hva er det som påvirker utgiftsnivået utover objektive sosioøkonomiske og demografiske faktorer? Skole: 1. Skolestruktur og antall skoler.som bestemmer; antall elever i gruppen, det er vanskelig å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever, og..lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev = høye utgifter pr. innb./elev 6-15 år 2. Ressursandel/nivå til spesialundervisning 3. Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk 4. Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer 5. Øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger)

Utgiftsdrivere barnehage: 1. Antall plasser x utgift pr. plass 2. Kommuner med små barnehager = høye utgifter pr. plass/ basisbemanning 3. Kommuner som ikke har fulle barnehagegrupper hele dagen = høye utgifter pr. plass 4. Antall barn med spesielle behov x utgift pr. barn m/spes. behov 5. Utdanningsnivå/lønnsnivå/ansiennitet

Utgiftsdrivere PLO: 1. Profil på tjenesten; hjemmebasert omsorg vs institusjonstung kommune 2. Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/funksjonshemmede og generell pleietyngde 3. Tilgjengelighet til tjenestene; maaaange institusjonsplasser og/eller en snill hjemmetjeneste som gir litt til mange 4. Hjemmetjenesten; lav direkte brukerrettet tid 5. Bemanningsfaktor og lønnsansiennitet

Utgiftsdriverne sosialtjenesten: Gjennomsnittlig stønadslengde Andel sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år i % av innbyggere 20-66 år Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned Utgifter til administrasjon

Utgiftsdrivere barnevern: Gjennomsnittlig personinntekt Andel bosatt tettbygd Andel skilte og separerte Andel innvandrere Uføretrygd Sosialhjelp Lav utdanning Viktig å ha innsikt i utgiftsdriverne når det skal analyseres/sammenliknes

Kva er Kommunebarometeret? Eit journalistisk redigert produkt Har rot i offisielle tal levert av kommunane til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå Tala skal vere offentleg tilgjengelege Av moglegvis 2.500-3.000 tilgjengelege nøkletal er 124 plukka ut og nytta i 2016-utgåva Meininga er å gje lokalpolitikaren eit bilde av korleis kommunen driv Må vere presentert slik at óg innbyggjaren kan skjøne det Gjengivelse etter tillatelse fra Ole P. Pedersen, Kommunal Rapport

og kva er barometeret ikkje? Dette er ikkje forskning på kvifor resultata og måltalla er som dei er Det er ikkje forskning på korleis resultata er nådd Det er ikkje ein komplett analyse av ein sektor i ein spesifikk kommune til det treng ein kommune andre enn redaksjonen i Kommunal Rapport Journalistar skriv om det dei synest er interessant, konsulentar skriv om det dei får oppdrag om.

Korleis ser 2016-utgåva ut? 12 kategoriar med ulik vekt, til saman 124 nøkletal Høgast vekt: Eldreomsorg og grunnskule Skil mest: Grunnskule og økonomi Lågast vekt: Kultur, miljø og ressurser, VAR og sakshandsaming. Her er datakvaliteten til dels svak eller det mangler mykje data Nøkletalet skal: Sei noko om tilbodet ut til eller situasjonen for brukarane Fortelje noko om resultata som vert presentert Si noko om ressursbruken internt i kommunen Ein kan velje andre metodar og få andre resultat vi måler ikkje kor det er best å bo Vi reknar med at kommunane har rapportert rett Nokre få mistenkelege tal er tatt bort

Plasseringer og karakterer 5 % beste kommunene = karakteren 6 5 % dårligste kommunene = karakteren 1 Karakter 3,5-5,9: Nærmere de beste enn de dårligste kommunene Rangering: 1 = den «beste» kommunen. Uten data: Rangeres ikke, men gis karakteren 3,5 (middels) for å være med i totaltabellen

Hovedbildet for Gran: Hva betyr egentlig dette? Barnevern, miljø og VAR = GRØNT Eldreomsorg, Barnehage, økonomi og saksbeh. = RØDT

Kunnskap om indikatorene er viktig. Noen eksempler: Pleie og omsorg: «Gjennomsnittlig antall timer med praktisk bistand/hjemmesykepleie» Ikke vanskelig å få mange timer (som er positivt) hvis du gir tjenester til veldig få. Altså så må disse to indikatorene vurderes sammen med tilgjengelighet/dekningsgrader

«Andel ansatte med fagutdanning» Indikatoren teller 10% innenfor Eldreomsorg Gran har en andel av ansatte med fagutdanning på 70% og landssnittet er 73% - dere er altså veldig nære landssnittet, men dere havner på 307. plass!!

Skole: «Andel elever med spesialundervisning» - Snitt siste 4 år, vekt 5% Lav andel = positivt, men dette gir bare halve bildet, fordi man trenger også å vite hvor mange årstimer hver enkelt elev får. «Andel elever med leksehjelp», vekt 7,5% Frivillig, kan organiseres med og uten kvalifisert personale, og de som trenger det mest benytter seg ikke av ordningen?

Barnehage: «Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager», vekt 20% Er det bra med et høyt eller lavt tall? Svar: Høyt tall indikerer høy produktivitet, man får mange årsverkstimer ut av hvert årsverk, og det er jo bra for økonomien.. Men gir dårlig skår i Kommunebarometeret fordi det også betyr lavere voksentetthet.dårligere kvalitet

Indikatoren er ikke så god «alene», den er ofte et resultat av barnehagestruktur, smådriftsulemper vs. stordriftsfordeler og bør i hvert fall sees over tid. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Gran

Mine betraktninger: På «plussiden»: Gir et oversiktlig øyeblikksbilde Fokus på de mest interessante områdene Måler mot hele landet og gir indikasjoner på hvem du kan lære av Gir folkevalgte hjelp i talljungelen og til å stille spørsmål På minussiden: En skjønnsmessig vurdering av vekting av sektorer og indikatorer En rangering, noen steder veldig små forskjeller mellom de «beste» og de «dårligste» Vurderer ikke hva som er godt nok Sammenblanding av resultat, tilstand, produksjon og ressursbruk Er ingen analyse som forklarer sammenhenger Kommunebarometeret bør ikke benyttes som et eget beslutningsgrunnlag uten supplerende analyser.

Oppsummering: 1. Viktig å finne riktig sammenlikningsgrunnlag; vurderes etter antall innbyggere, objektivt utgiftsbehov og nivå på frie inntekter 2. Sette sammen informasjon om ressursbruk, dekningsgrader (tjenesteprofil) og enhetskostnader 3. Supplere med objektiv og opplevd kvalitet 4. Undersøke sammenhenger eller mangel på sammenhenger mellom ressursbruk og resultat 5. Beskrive kjennetegn på resultat og kvalitet når har vi lykkes?