Svelvik kommune 2016

SMITTEVERNPLAN Svelvik kommune 2016 1

2 Innhold smittevernplan 1. INNLEDNING... 2 2. LOVGRUNNLAG... 2 3. SVAR/ORGANISERING... 2 4. PERSONRESSURSER I SMITTEVERNARBEIDET... 3 5. LOKALER OG UTSTYR... 5 6. INFORMASJONSSTRATEGI... 6 7. FOREBYGGENDE SMITTEVERNARBEID... 6 8. DIAGNOSE OG BEHANDLING AV SMITTSOMME SYKDOMMER... 7 9. VURDERING AV KOMMUNEN I ET SMITTEVERNPERSPEKTIV... 9 10. BEREDSKAPS- OG KRISESITUASJONER... 12 11. KUNNSKAPSGRUNNLAG/FAGLIGE PROSEDYRER... 13 1. INNLEDNING Denne planen er kommunens plan for håndtering av smittevern i en normalsituasjon og ved kriser. 2. LOVGRUNNLAG Kommunen er pliktig å ha en smittevernplan i henhold til Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) 7-2 a. Smittevernarbeidet i kommunen er basert på Smittevernloven og aktuelle forskrifter. De mest sentrale er: Forskrift om tuberkulosekontroll Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten Forskrift om smittefarlig helseavfall Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) Forskrift om skadedyrsbekjempelse Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Forskrift om transport mv av lik 3. SVAR/ORGANISERING Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen er sikret riktige forebyggende tiltak, undersøkelse og behandling for smittsomme sykdommer.

3 Kommuneoverlegen skal gjennom oversiktsarbeid, smittevernplan og ved å bistå i aktuelle problemstillinger, gjøre det mulig for kommunen å organisere smittevernarbeidet slik at alle som oppholder seg i kommunen får det riktige smitteverntilbudet. Kommuneoverlegen kan sammen med utpekt lege ved Drammen sykehus beslutte hastevedtak etter smittevernloven i saker der dette anses som nødvendig. Kommuneoverlegen er plassert i rådmannsfunksjonen og er tillagt ansvar for almenlegetjeneste, legevakt, miljørettet helsevern og smittevern. Kommuneoverlegen er også kommunens kontaktperson i forhold til Mattilsynet. Avd.leder for helsestasjonen har ansvar for helsestasjon, skolehelsetjeneste og jordmortjenesten. Hun rapporterer direkte til virksomhetsleder for arbeid og kvalifisering. 4. PERSONRESSURSER I SMITTEVERNARBEIDET 4.1 Leger Svelvik har avtale med 5 fastleger. Fastlegene driver hver sin private legepraksis med adresse i Svelvik sentrum. Smittevern inngår som en naturlig del av allmenlegetjenesten. Legene melder smittsomme sykdommer slik som forskriftene fastsetter. Legenes meldinger er den viktigste kilden til oversikt over smittsomme sykdommer. Utenom arbeidstid er Legevakta IKS i Drammen første linje i smittevernet, og må ta seg av alle henvendelser om akutte oppståtte tilfeller av smittsom sykdom. Kommuneoverlegen er også kommunens smittevernlege med de oppgaver og den myndighet som smittevernloven tillegger han. Lege Bent Erik Helgeland er oppnevnt som stedfortreder for smittevernlegen i Svelvik. Smittevernlegene har ingen vaktordning. Smittevernlegen har hastekompetanse dvs. at han kan fatte vedtak etter smittevernloven på kommunens vegne etter lovens 4-1, dersom tidsnød gjør dette nødvendig. For øvrig kan smittevernlegen i samarbeid med smittevernlegen på Drammen sykehus fatte visse vedtak som innebærer forbud mot arbeid eller tvungen legeundersøkelse dersom ikke frivillige ordninger har ført frem. Den legen som først mistenker eller påviser at det foreligger en smittsom sykdom er også ansvarlig for å følge opp selv eller inntil han har bevis for at den smittede blir tatt hånd om av annen lege. Den legen som påtar seg behandlingen skal i den grad han har ansvar og er kompetent, i samråd med smittevernlegen ta alt ansvar for pasienten så lenge det skjer frivillig. Bare i helt spesielle tilfeller når pasienten motsetter seg legenes forordninger, eller ved helt spesielle sykdommer, kan ansvaret overføres til kommunens smittevernlege. 4.2 Helsesøsertjenesten Helsesøstrene har sitt arbeid rettet mot å fremme helse og forebygge sykdom og da spesielt hos barn og ungdom. Helsesøstrene er en av de aller viktigst ressursene i smittevernet. Viktige elementer er helsestasjonen med informasjon, vaksinasjon og helsekontroll, skolehelsetjenesten med vaksinering og helseopplysning,, tuberkuloseoppfølgning og svangerskapskontroller. Helsestasjonen er en base med stor kontaktflate barn, unge og foreldre. I Svelvik har vi ansatt 3 helsesøstre inklusive avdelingsleder for tjenesten..

4 Det er også 30 % stilling som jordmor som i spesielle situasjoner kan være en ressurs i mittevernarbeidet. I en utbruddsituasjon vil avdelingsleder for helsesøstertjenesten være smittevernlegens nærmeste samarbeidspartner internt i kommunen både faglig og i forhold til å sette i verk tiltak. 4.3 Kommunal institusjonshelsetjeneste Svelvik kommune har en helseinstitusjon med 40 beboere. Institusjonen har eget vaskeri, samt kjøkken som også forsyner hjemmeboende med middag. Det er utarbeidet eget infeksjonskontrollprogram for sykehjemmet. Sykehjemmet har smittevernsamarbeide med Sykehuset i Vestfold. Det er krav om tuberkulosekontroll og i noen tilfeller spesielle bakterieundersøkelser (MRSA) for nye ansatte i tjenesten. 4.4 Smittevernkontakt i sykehjem og hjemmesykepleie På sykehjemmet og i hjemmesykepleien er det en smittevernkontakt. Smittevernkontakten har samarbeid med sykehjemslege og kommuneoverlege for råggivning, informasjonsutveksling og for å koordinere smittevernarbeidet. Smittevernkontakten har oversikt over personell og materielle ressurser som kan være nyttige i smittevernarbeidet.. 4.5 Mattilsynet Svelvik er knyttet til Mattilsynet i Søndre Buskerud..Mattilsynet har tilsynsansvar for at mat og vann er trygt for befolkningen. Ved mistanke om spredning av smittsomme sykdommer gjennom vann eller mat vil Mattilsynet være samarbeidspartner. Kommuneoverleger har regelmessige samarbeidsmøter med Mattilsynet 4.6 Miljørettet Helsevern Svelvik kommune kjøper tjenester innen MHV av Re kommune som er vertskommune for en interkommunal ordning. De 5 ansatte i MHV i Re kommune samarbeider med kommuneoverlegene i de aktuelle kommunene om arbeidet innen miljørettet helsevern. 4.7 Smittevernlege ved Drammen sykehus Helse Sør-Øst har utpekt en overlege ved Drammen sykehus som smittevernlege. Helse Sør-Øst har gitt oppgaven som regional smitteansvarlig sykehuslege til Sørlandet Sykehus HF. 4.8 Mikrobiologisk avd. ved Drammen sykehus Dette er den viktigste samarbeidspartneren i diagnostikk av smittsomme sykdommer i Svelvik. 4.9 Folkehelsa Folkehelsa gir råd og veiledning i smittevernarbeidet og er et nasjonalt kompetansesenter for smittevern. Råd generelt om smitteforebygging og behandling gir avd. for forebyggende infeksjonsmedisin. Råd om vaksinasjoner gir avd. for vaksiner. 4.10 Fylkeslegen i Vestfold Fylkeslegen har en viktig rolle som koordinerende instans for statlige helsemyndigheter.

5 Dette er spesielt aktuelt i beredskapssituasjoner slik som ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og ved naturkatastrofer hvor smittevernberedskapen settes på prøve. Fylkeslegen er også tilsynsmyndighet for smittevernarbeidet. 5. LOKALER OG UTSTYR 5.1 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Svelvik kommune har i dag en helsestasjon som er lokalisert på Rådhuset. Kommuneoverlegen har kontor i 2. etg. på Rådhuset. Kommuneoverlegen og helsesøstrene har således lokaler i samme bygg. Skolehelsetjenesten har lokaler tilgjengelig på alle skolene i bygda. Disse lokalene er utstyrt for å drive individuell og grupperettet forebyggende tiltak inkludert vaksinasjon. Ikke alle lokalene er like godt egnet til formålet. Dersom smittevernet krever det, vil helsesøstrene på kort varsel kunne informere og eventuelt vaksinere den delen av befolkningen som er aktuell. Ved helsestasjonen oppbevares nødvendige vaksiner for vaksinasjonsprogrammet for barn. Lageret skal etter anbefaling fra Folkehelsa være minst mulig. Staten pålegger helsestasjonen systematisk rapportering av all vaksinering gjennom SYSVAC. Dette er innført for helsestasjon og skolehelsetjeneste. Dette gir god styring på vaksinasjonsdata for barn og ungdom. 5.2 Legesentrene Lokalene er egnet for og har erfaring med å ivareta et stort antall paienter på daglig basis. Dersom en smittevernsituasjon krever det kan størsteparten av denne driften rettes inn mot smitteverntiltak. Fastlegene kan utføre informasjon og veiledning, prøvetaking, vaksinasjon og behandling 5.3 Skoler, idrettshaller og eldresenter. Dette er lokaler som kan benyttes i smittevernarbeidet der det er behov for god plass til å ta imot deler av befolkningen. Det er enkelt å lage smittevernsoner hvis det er behov for det. Informasjon og veiledning samt vaksinasjon kan gjøres i slike lokaler. 5.4 Legevakta IKS Legevakta er et naturlig kontaktpunkt for befolkningen i en beredskaps- eller krisesituasjon. En stor del av den ordinære driften må opprettholdes også i en beredskaps- eller krisesituasjon slik at smittevernarbeidet ikke kan basere seg for mye på legevakta. På dagtid er det imidlertid ofte kapasitet og ledighet i lokalene. Legevakta vil også kunne ha en koordinatorfunksjon og formidle informasjon om hvordan befolkningen skal forholde seg og hvor de kan få hjelp.

6 6. INFORMASJONSSTRATEGI 6.1 Forebyggende informasjon Informasjon med sikte på adferdsendring må ut til befolkningen i forhold til temaer som alminnelig hygiene, vaksinasjoner, reisehygiene, reisevaksinasjon, seksuelt overførbar sykdom og sykdommer som HIV/AIDS og hepatitt B. Videre må helsetjenesten drive opplysning i forhold til virksomheter hvor hygieniske forhold er viktige som helseinstitusjoner, vannverk, skoler og barnehager, svømmebasseng, frisørsalonger og lignende. 6.2 Rutiner for informasjon i forbindelse med alvorlige akutte infeksjoner Det er laget generelle retningslinjer og et ferdig sett med maler for bruk i påkomne tilfelle av akutt, alvorlig infeksjon som f.eks. meningokokksykdom hos barn og ungdom. Helsesøster, skolen og foreldrene vil bli varslet umiddelbart. Pressen vil også få utfyllende informasjon om hendelsen. Det vises til egen metodebok som er utarbeidet. De konkrete faglige råd må utarbeides for hvert enkelt tilfelle etter en individuell vurdering 6.3 Rutiner for informasjon ved beredskap Ved beredskapssituasjoner vil informasjon være en kritisk faktor. Fylkeslegen er den som staten vil benytte seg av. Fylkeslegen vil ha sin dialog med kommunen gjennom smittevernlegen. Smittevernlegen vil informere og hente informasjon fra de lokale legekontorene, helsesøstrene og andre. Forholdene er ikke større i Svelvik enn at telefon evt. supplert med internpost vil gi oss full oversikt over forekomst av smittsomme sykdommer i Svelvik som helsetjenesten kjenner til. Svelvik kommune har egne sider i Svelviksposten som blir distribuert til så og si alle husstander i kommunen hver uke. Dersom det er viktig med rask informasjon vil Drammens Tidende, Svelviksposten og NRK distriktskontor bli kontaktet. Det vises for øvrig til Svelvik kommunes Kriseplan. 7. FOREBYGGENDE SMITTEVERNARBEID 7.1 Barnevaksinasjonsprogram Kommunen har plikt til å tilby vaksiner i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet til alle barn som oppholder seg i kommunen. Vaksinasjon skjer etter nasjonale retningslinjer i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Nasjonalt vaksinasjonsregister (Sysvak)benyttes for å følge vaksinasjonsdekningen. 7.2 Influensavaksinasjonsprogrammet Folkehelseinstituttet gjør årlig en vurdering av hvilke grupper som bør tilbys influensavaksinering. Kommunen har ansvar for bestilling og fordeling av vaksiner, dette delegeres til kommuneoverlegen. Vaksinene distribueres til fastlegene og kommunens institusjoner som gjennomfører vaksineringen. Kommunen informerer befolkningen via ulike kanaler. 7.3 Utbrudd og epidemier Vaksinasjon ved utbrudd og epidemier organiseres av Kommuneoverlege i samarbeid med ledende helsesøster. Folkehelseinstituttet er rådgivende for kommunen i disse situasjonene. Avhengig av omfang trekkes annet personell inn i arbeidet.

7 7.4 Personer med forhøyet risiko Enkelte personer og grupper kan ha økt risiko for smittsomme sykdommer, disse vil få tilbud om vaksinering av ulike instanser i kommunen: Russen tilbys meningokokk vaksinasjon årlig fra skolehelsetjenesten ved VGS Kvinner i fertil alder med behov for rubellavaksinasjon, vil få tilbud via jordmor på Helsestasjonen eller hos fastlege Flyktninger med behov for vaksinasjon utover barnevaksinasjonsprogrammet identifiseres av Flyktningtjenesten og følges opp av Helsestasjon og/eller fastlege Øvrige personer/grupper med forhøyet risiko følges opp med vaksinasjon hos fastlege 7.5 Reisevaksinasjon Kommunen har ikke eget reisevaksinasjonskontor. Dette blir ivaretatt av fastlegene eller smittevernkontor i Drammen. 7.6 Informasjon og veiledning Informasjon og veiledning for å forebygge smittsomme sykdommer ivaretas av kommunen i den daglige driften. Fastleger og helsesøstre har mange konsultasjoner daglig, der de gir informasjon og veiledning i smittevern. Helsesøstrene er knyttet til de barnehagene og skolene, og har dette som mulig arena for smitteverninformasjon. Helsepersonell i hjemmebaserte tjenester og i institusjonstjenesten gir veiledning i smittevern gjennom sitt virke. Ved mistanke om dårlig vannkvalitet, gir Vann og avløp i Tekniske tjenester informasjon til affiserte innbyggere slik at de unngår smitte via drikkevann. Ved behov for koordinert informasjon organiseres dette i samråd med kommuneoverlegen 7.7 Tuberkulosekontroll I henhold til forskrift om tuberkulosekontroll utfører kommunen kontroll av personer som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose. Søndre Buskerud politidistrikt varsler kommuneoverlegen om personer som trenger tuberkuloseoppfølging fra kommunen. I samarbeid med helsesøster vil personene få tilbud om samtale og henvisning til blodprøve og/eller røntgen. Det blir også ført kontroll av grupper i den norske befolkningen som etter forskrift vurderes til å ha økt risiko. 8. DIAGNOSE OG BEHANDLING AV SMITTSOMME SYKDOMMER 8.1 Oversikt over smittsomme sykdommer Ved tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom har kommunen særskilte plikter. Allmennfarlig smittsom sykdom er definert som en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader. Ut i fra alvorlighetsgrad og viktigheten av smitteverntiltak er allmennfarlige smittsomme sykdommer gruppert i A, B eller C. MSIS-forskriften definerer hvilke sykdommer som faller inn i de ulike gruppene. I Norge har vi et Meldesystem for allmennfarlige smittsomme sykdommer (MSIS). Sykdommer som faller inn i gruppe A, B og C medfører meldeplikt til MSIS. Alle leger og laboratorier er pliktige til å melde allmennfarlige smittsomme sykdommer

8 8.2 Varsling I tillegg til meldeplikt er det også innført en varslingsplikt ved enkelte tilfeller av allmennfarlige smittsomme sykdommer. Varsling skal da gå umiddelbart til Smittevernvakta ved Folkehelsa og evt. Mattilsynet hvis det er mistanke om smitte fra næringsmidler. Varslingsplikten er innført for å begrense smitte og unngå utvikling av utbrudd der det er mulig. 8.3 Rutiner for prøvetaking og mikrobiologisk undersøkelse Allmenlegene i Svelvik bruker mikrobiologisk avd. ved Drammen Sykehus der de har kompetanse og ellers spesiallaboratorier der det er nødvendig. Denne smittevernplanen inneholder ikke metodeveiledning på dette området. Her vises til veileder fra Folkehelsa. 8.4 Meldingsrutiner ved påvist eller mistenkt smittsom sykdom Melderutinene i Svelvik samsvarer med MSIS og Tuberkuloseforskriften. Avhengig av alvorlighetsgrad og smittsomhet er infeksjonssykdommene gruppert i forhold til melderutiner: Gruppe A: Meldes nominativt : 52 ulike smittsomme sykdommer Gruppe B. HIV, gonorè og syfilis : anonymiserte meldinger Gruppe C: Klamydia og influensa meldes summerisk. Mattilsynet varsles omgående hvis det foreligger mistanke om smitte via matvarer og drikkevann. 8.5 Behandling Den lege som påviser en smittsom sykdom, har ansvaret for at pasienten får adekvat behandling. Tuberkulosebehandling krever direkte observert terapi (DOT). I kommunen ivaretas dette som regel av hjemmebaserte tjenester. Plan og ansvarsfordeling for dette, blir avklart i møte mellom tuberkulosekoordinator fra Drammen sykehus og aktuelt helsepersonell fra kommunehelsetjenesten. 8.6 Smittevernveiledning Den lege som påviser en smittsom sykdom, har ansvaret for individuell smittevernveiledning. I kompliserte tilfeller eller ved behov for smittevernveiledning også i pasientens nettverk, kan kommunen bistå. Ved behov for smittevernveiledning til større deler av befolkningen i kommunen, vil dette være ansvaret til kommuneoverlegen. 8.7 Smitteoppsporing/Miljøundersøkelser Fra tuberkulosearbeidet har vi erfaring med smitteoppsporing og miljøundersøkelser. Disse erfaringene vil kunne benyttes også ved annen smitteoppsporing. Allmennlegene er pålagt selv å drive smitteoppsporing for eksempel i tilfeller med seksuelt overførbare sykdommer som klamydia og gonoré. 8.8 Informasjon/varsling Ved et utbrudd av smittsom sykdom, bør det vurderes om det er hensiktsmessig å varsle/informere om utbruddet ut over de lovmessige kravene. Internt i kommunen er det ofte hensiktsmessig å informere servicetorg, legesentrene, helsestasjonene og legevakt, da dette er kontaktpunkter for befolkningen. Andre deler av organisasjonen (skoler, barnehager, hjemmebaserte tjenester, etc) må vurderes ut i fra hvem som er rammet av utbruddet. Ved fare for at utbruddet kan involvere befolkningen i nabokommunene, bør de respektive kommuneoverlegene varsles.

9 8.9 Tuberkulosekoordinator I tråd med tuberkuloseforskriftens bestemmelser er det innført en ordning med tuberkulosekoordinator i alle fylker i Norge. Vår tuberkulosekoordinator holder til på Drammen sykehus. Tbc-koordinator har følgende arbeidsområder: Koordinering og oppfølging av behandlingsopplegg til den enkelte pasient. samarbeid med spesialtjenesten og kommunehelsetjenesten sørge for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle sine ledd sørge for at meldinger sendes som pålagt undervisning av personell 8.10 Tuberkulosekontroll Forskrift om tuberkulosekontroll med hjemmel i smittevernloven gir smittevernlegen ansvar for tuberkulosekontroll etter bestemte retningslinjer. Det er utarbeidet et eget tuberkulosekontrollprogram i kommunen. Dette er spesielt rettet mot utlendinger, innvandrere, flyktninger og personell i skoler, barnehager og helseinstitusjoner. 9. VURDERING AV KOMMUNEN I ET SMITTEVERNPERSPEKTIV 9.1 Befolkningen Svelvik kommune har en lavere andel av befolkningen med utenlandsk opprinnelse enn gjennomsnittet i Vestfold, men andelen er økende. Den største gruppen innvandrere er fra Øst-Europa. Dårligere vaksinasjonsstatus hos den voksne delen av innvandrerbefolkningen og stor kontakt med hjemlandet gir økt risiko for enkelte smittsomme sykdommer hos denne gruppen. 9.2 Natur og boligmiljø Tett bosetting kan for visse sykdommer tilsi økt risiko for smittespredning. Boligstrukturen og standarden er slik at smittespredning i kommunen skulle være enkelt å kontrollere siden de fleste bor i eneboliger og rekkehus. Naturmiljøet skulle ikke tilsi stor risiko for smitteimport eller spredning. Det er noe langvegsfarende transport til kommunen som kan føre med seg smitte fra utlandet. Befolkningen er i stor grad pendlende særlig til Oslo. Kollektivtrafikken kan derfor være en risikofaktor ved eventuelle epidemier. 9.3 Drikkevann Svelvik får i dag kommunalt vann fra Blindevann. Mattilsynet har formelt sett tilsyn med drikkevannet som næringsmiddel. Til tilsynsoppgaven hører også ansvar for å påse at tiltak blir truffet når dette er nødvendig. Myndighet til å gi pålegg i drikkevannsforskriften er lagt direkte til Mattilsynet. Kommuneoverlegen har medansvar for å se til at drikkevannet er helsemessig forsvarlig. Kommuneoverlegen har tilsynsansvar for råvannskilder og nedbørsfelt. Kommuneoverlegen yter praktisk hjelp i forbindelse med dette tilsynet og evt. saksbehandling.

10 9.4 Næringsmiddelhygiene Næringsmiddelbedrifter og utsalgssteder og har strenge krav til rutiner og internkontroll for å sikre at maten vi spiser er trygg. Mattilsynet er tilsynsmyndighet. De utfører kontroller og er meldeinstans ved mistanke om dårlig kvalitet på mat. Hvis det er mistanke om smitte fra mat informeres kommuneoverlegen. 9.5 Avfallshåndtering Svelvik kommune har tvungen renovasjon for alle husstander Renovasjonsordningen er for noen år siden lagt om til vesentlig større grad av kildesortert avfall. Avfall håndteres av interkommunalt selskap. Arbeidet er basert på systematisk avfallsplan, og ivaretar smittevernet. 9.6 Særskilt om smittefarlig avfall Svelvik kommune har egne rutiner for håndtering av smittefarlig avfall fra helseinstitusjoner og tjenestesteder i helsetjenesten. Smittefarlig avfall som sprøytespisser, gjenstander som har vært i kontakt med blod og som ikke skal brukes på nytt, samt biologisk avfall deponeres i egene beholdere med pappkasse ytterst og gul plastpose innerst. Dette lagres lokalt og samles inn og fraktes til avtalt destruksjonssted (Drammen sykehus). Sykehjemmet, helsestasjonen, hjemmesykepleien og legekontorene er tilknyttet en slik innsamlingsordning. Tabletter og medikamenter har egen innsamlingsordning via Svelvik Apotek. 9.7 Kloakkslam Kommuneoverlegen skal godkjenne spredearealet for slam levert til landbruket. Den som produserer/selger slammet er ansvarlig at det slammet som leveres er hygienisk tilfredsstillende ved å få dette kontrollert etter gjeldende forskrift. 9.8 Skadedyr Det er ikke et generelt problem med rotter eller andre skadedyr i Svelvik kommune, og derav har kommunen ikke en egen strategi eller plan for bekjemping av skadedyr. Ved enkelttilfeller med oppvekst av skadedyr gis befolkningen råd om hvordan dette kan bekjempes, eventuelt med hjelp fra private skadedyrsfirmaer. Kommuneoverlegen kan gjøre vedtak om tiltak etter forskrift om miljørettet helsevern, hvis det er behov. 9.9 Smitte fra dyr Influensa kan smitte fra dyr til mennesker, mest aktuelt er smitte fra svin og fjærkre. Det er derfor viktig å ha en oversikt over store fjærkreprodusenter og svineprodusenter i kommunen. Landbruksavdelingen har ansvar for denne oversikten. Kommuneoverlegen har ansvar for å ha oppdatert oversikt årlig etter kontakt med landbruksavdelingen. 9.10 Hygiene i institusjoner Ansvaret ligger hos virksomhetsleder som skal påse at rutiner for håndhygiene, desinfeksjon, sterilisering, bruk av arbeidstøy og hygieniske rutiner i forbindelse med medisinske prosedyrer foreligger og blir fulgt Det er utarbeidet eget infeksjonskontrollprogram for Svelvik Sykehjem. Tilsynsansvar for kjøkkenhygienen på institusjoner er tillagt Mattilsynet.

11 9.11 Hygiene i skoler og barnehager Ansvarlig for drift er virksomhetsleder. Hygienisk tilsyn utøves av kommuneoverlegen i samarbeid med MHV. Tilsynet følger forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Alle skoler og barnehager i kommunen er godkjent etter denne forskriften. Aktuelle problemstillinger er generelt renhold, inneklima, toiletforhold, håndhygiene, karantene hjemme for syke barn. Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. Det er utarbeidet et eget rundskriv med smittevernråd til alle barnehager i kommunen. Skoler- og barnehager kan bruke helsesøster og kommuneoverlege som rådgivere i enkeltsaker og ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Ved utbrudd vil kommuneoverlegen ha ansvar for videre varsling og organsiring av smittevernarbeidet. 9.12 Hygiene i forsamlingslokaler Dette er regulert gjennom egen forskrift med hjemmel i kommunehelseloven der kommunelege har tilsynsansvar. Dekkes også av Næringsmiddelloven der Mattilsynet har tilsynsansvar for kjøkken/matservering. 9.13 Campingplasser Dette er regulert gjennom egen forskrift med hjemmel i kommunehelseloven der kommunelege har tilsynsansvar. Dekkes også av Mattilsynet der Mattilsynet har tilsynsansvar i forbindelse med frembud av matvarer. 9.14 Havner Svelvik kommune har lite eller ingen båtanløp. Dersom det anløper båter hvor det er grunn til å anta smittefare kan helsemyndighetene nekte lossing eller ilandsetting. 9.15 Friluftsbad Det er gjennom sentrale retningslinjer stilt hygieniske krav til badevannskvaliteten og røvetakingsfrekvens for lokale helsemyndigheter. I Svelvik blir det tatt regelmessige badevannsprøver fra følgende badeplasser: Tangenhavna, Skjæra, Trulsestranda, Knemstranda og Stikkern. Badevannskvaliteten er indikator på om vannet er forurenset og potensielt smittefarlig. Badevann med et innhold av termostabile koliforme bakterier på over 1000 pr 100 ml vann regnes som uegnet for bading. 9.16 Bassengbad I Svelvik er det bassengbad ved Svelvik ungdomsskole. Svelvik kommune ved teknisk har ansvar for at det kommunale anlegget drives med Internkontroll der en viktig målsetting er å sikre desinfeksjon og renhold for å hindre smittespredning. MHV fører tilsyn med anlegget jfr forskrift om bassengbad. 9.17 Frisør-, solarium-, hudpleie-, hulltakings- og tatoveringsvirksomheter Kommunen har tilsyns- og godkjenningsmyndighet med slike virksomheter ved oppstart og har siden tilsyn med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer. Hulltaking, piercing- og tatoveringslokaler skal ha godkjenning mens frisør- og hudpleiesalonger mv kun har meldeplikt. Det er miljørettet helsevern som følger opp dette i samråd med kommuneoverlegen.

12 10. BEREDSKAPS- OG KRISESITUASJONER 10.1 Definere en beredskapssituasjon eller krise Kommunens kriseledelse ved rådmann, ordfører og beredskapsansvarlig, avgjør om en situasjon defineres som en beredskapssituasjon eller krise. Dette er nærmere beskrevet i kommunens kriseplan. Kommuneoverlege melder til kriseledelsen om situasjoner som kan være av en slik art at den bør defineres som en krise. 10.2 Varsle samarbeidspartnere om beredskapssituasjon/krise Samarbeidspartnere omtalt i kapittel 4 samt kommuneoverleger i tilgrensende kommuner skal varsles hvis smittsomme sykdommer har ført til at kommunen definerer dette som en beredskapssituasjon/krise og setter kriseledelse. 10.3 Personressurser Personressurser i smittevernarbeidet beskrevet i kapittel 4 er nøkkelpersoner også i en krise eller beredskapssituasjon. Via råd fra nøkkelpersonene og med beslutning fra virksomhetsledere kan nettverket utvides. 10.4 Lokaler/utstyr 10.4.1 Helsestasjonen og skolehelsetjenestens lokaler Dersom smittevernet krever det vil helsesøstrene på kort varsel kunne benytte disse lokalene for tiltak som informasjon/veiledning, vaksinasjon og enkel prøvetakning 10.4.2 Legesentrene Dersom en smittevernsituasjon krever det, kan størsteparten av denne driften rettes inn mot smitteverntiltak. Fastlegene kan utføre informasjon/veiledning, prøvetakning, vaksinasjon og behandling. 10.4.3 Skoler, idrettshaller Lokaler som kan brukes i smittevernarbeid, der det er behov for god plass til å ta i mot deler av befolkningen. Det er enkelt å lage smittevernsoner, hvis det er behov for det. Informasjon/veiledning og vaksinering kan gjøres i slike lokaler. 10.4.4 Legevakt Legevakten er et naturlig kontaktpunkt for befolkningen i en beredskaps- eller krisesituasjon. Stor del av den ordinære driften må opprettholdes også i en beredskapseller krisesituasjon, slik at smittevernarbeidet kan ikke basere seg for mye på legevakta. På dagtid er det imidlertid ofte kapasitet og ledighet i lokalene. Legevakten vil også kunne ha en koordinatorfunksjon, og formidle informasjon om hvordan befolkningen skal forholde seg og hvor de kan få hjelp videre. 10.4.5 Vaksinasjonslager Helsestasjon har et lite vaksinelager. Her oppbevares barnevaksiner.. Alle legesentrene, sykehjem og hjemmesykepleie har utstyr og kompetanse til å ha vaksinelager. I beredskap eller krisesituasjon kan alle

13 vaksinelagrene utvides. Ved krisesituasjon kan man rekvirere vaksiner og immunglobulin fra Folkehelseinstituttet. 10.5 Informasjon 10.5.1Informasjon internt I en beredskapssituasjon vil informasjon til kommunens organisasjon være avgjørende for å få til et effektivt smittevern. Kriseledelsen har ansvaret for dette. Informasjon gis til virksomhetsledere, som videreformidler relevant informasjon ut i organisasjonen. Servicetorg, helsestasjoner, legesentre og legevakt møter de fleste henvendelser fra befolkningen i forbindelse med en krise/beredskapssituasjon som gjelder smittsomme sykdommer, og disse instansene må ha særlig grundig informasjon. 10.5.2 Informasjon eksternt Informasjonen kanaliseres gjennom det informasjonsapparatet som kommunen har etablert i forbindelse med den aktuelle krise eller beredskapssituasjon. Se plan for krisekommunikasjon. Aktuelle informasjonskanaler er radio, TV, aviser, kommunens hjemmeside, kommunens sider på sosiale medier og SMSvarsling. 11. KUNNSKAPSGRUNNLAG/FAGLIGE PROSEDYRER Kommunens arbeid med smittevern skal følge nasjonale kunnskapsanbefalinger. Kilder for dette er Nasjonalt folkehelseinstitutt. Folkehelseinstituttet har gitt ut relevante veiledere/håndbøker for smittevernarbeidet i kommunen: Smittevernveilederen Vaksinasjonsveilederen Utbruddsveilederen Tuberkuloseveilederen MRSA veilederen Ebolaveilederen På folkehelseinstituttets nettsider (http://www.fhi.no) finnes oppdaterte versjoner av veiledere og håndbøker. Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) brukes av legene i kommunen og er oppdatert på folkehelseinstituttets anbefalinger/vakttelefoner (Smittevern, Vaksine, Skadedyr).