Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2018
|
|
|
- Ester Dahlen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Smittevernplan 2018 Smittevernplan revidert 2018
2 Innhold 1. Innledning Lovgrunnlag Ansvar/organisering Personressurser i smittevernarbeidet i kommunen Helseadministrasjon Fastleger Kommunale leger Legevakt Forebyggende helse/helsestasjon Smittevernkontakter Oversikt over smittsomme sykdommer Forebyggende smittevernarbeid Vaksinasjon Informasjon/veiledning Tuberkulosekontroll Smittevernarbeid i pleie- og omsorgstjenestene Oppfølging ved mistenkte eller påviste smittsomme sykdommer Allmennfarlig smittsom sykdom og meldeplikt Varsling Behandling Smittevernveiledning Smitteoppsporing/Miljøundersøkelser Informasjon/varsling Kunnskapsgrunnlag/faglige prosedyrer Samarbeidsparter Mattilsynet Ahus Nasjonalt folkehelseinstitutt Fylkeslegen i Akershus Vurdering av kommunen i et smittevernperspektiv Befolkningen Natur- og boligmiljø Drikkevannskilder Næringsmidler Avfallshåndtering Skadedyrkontroll Smitte fra dyr Kontroll med andre virksomheter Beredskaps- og krisesituasjoner Definere en beredskapssituasjon eller krise Varsle samarbeidspartnere om beredskapssituasjon/krise Personressurser Lokaler/utstyr Informasjon Vedlegg Kontaktliste ved smittevernhendelser i Sørum Generell aksjonsplan ved smittevernhendelser Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon Smittevernplan Sørum kommune, revidert
3 1. Innledning Denne planen er kommunens plan for håndtering av smittevern i en normalsituasjon og ved kriser. 2. Lovgrunnlag Kommunen er pliktig å ha en smittevernplan i henhold til Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) 7-2 a. Smittevernarbeidet i kommunen er basert på Smittevernloven og aktuelle forskrifter. De mest sentrale er: Forskrift om tuberkulosekontroll Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten Forskrift om smittefarlig helseavfall Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) Forskrift om skadedyrsbekjempelse Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Forskrift om transport mv av lik 3. Ansvar/organisering Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen er sikret riktige forebyggende tiltak, undersøkelse og behandling for smittsomme sykdommer. n skal gjennom oversiktsarbeid, smittevernplan og ved å bistå i aktuelle problemstillinger, gjøre det mulig for kommunen å organisere smittevernarbeidet slik at alle som oppholder seg i kommunen får det riktige smitteverntilbudet. n kan sammen med utpekt lege ved Ahus, beslutte hastevedtak etter smittevernloven i saker der dette anses som nødvendig. 4. Personressurser i smittevernarbeidet i kommunen 4.1 Helseadministrasjon /smittevernoverlege 60 % stilling Ledende helsesøster i tuberkulosearbeid 5 % stilling Rådgiver i miljørettet helsevern 50 % stilling 4.2 Fastleger Kommunen har 15 fastleger i 14 fastlegehjemler, fordelt på 4 legesentra: Frogner medisinske institutt, Sørumsand legesenter, Dr.Harfats kontor og Bankgården legesenter. 4.3 Kommunale leger Kommunen har 2 fast ansatte sykehjemsleger i til sammen 1,5 årsverk (100% + 50%). Videre er det ansatt fastleger i flere mindre bistillinger ved Helsestasjonen for barn, og i Migrasjonshelseteam (5,33%). Turnuslege jobber fast ved Helsestasjon for ungdom. Smittevernplan Sørum kommune, revidert
4 4.4 Legevakt Kommunen har egen kommunal legevakt, lokalisert til Sørumsand, som ivaretar behovet for helsehjelp utenom ordinær arbeidstid. Dette gjelder også for smittevern. På dagtid har fastlegene ansvar for øyeblikkelig hjelp for sine listepasienter. Pasienter som oppholder seg i kommunen og har behov for øyeblikkelig hjelp, men ikke har fastlege her, får hjelp på dagtid via legevakten. Legevakten har organisert daglegevakt med en operatør tilstede på legevakten og en fastlege tilgjengelig i beredskap på sitt kontor. 4.5 Forebyggende helse/helsestasjon Kommunen har 11 helsesøstre inklusive leder som til sammen dekker 10,2 stillinger og 1 jordmor. Helsestasjonene for barn er lokalisert til Sørumsand og Frogner. Skolehelsetjenesten har kontorer ved samtlige skoler. Helsestasjon for ungdom benytter lokalene ved Sørumsand helsestasjon. 4.6 Smittevernkontakter På kommunens institusjoner og i hjemmesykepleien er det en smittevernkontakt. Kommunens smittevernkontakt har samarbeid med sykehjemslege og kommuneoverlege for rådgivning, informasjonsutveksling og for å koordinere smittevernarbeid. Smittevernkontakten har oversikt over avdelingens personell- og materielle ressurser som kan være nyttige i smittevernarbeidet. 5. Oversikt over smittsomme sykdommer I henhold til MSIS-forskriften skal kommunen ha oversikt over forekomsten av alle meldepliktige sykdommer i kommunen (se punkt 7.1). Leger og/eller laboratorier varsler kommuneoverlege ved funn av meldepliktig sykdom. Ved utbrudd av ikke-meldepliktige smittsomme sykdommer, vil det være mer tilfeldig om kommunen har oversikt over dette. Helsesøstre, barnehageledere, rektorer, sykepleiere ved institusjon eller kommunens leger er ofte de som melder ifra til kommuneoverlegen i slike tilfeller. Statistikk over smittsomme sykdommer kan tas med i folkehelseoversikten. 6. Forebyggende smittevernarbeid 6.1 Vaksinasjon Barnevaksinasjonsprogram Kommunen har plikt til å tilby vaksiner i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet til alle barn som oppholder seg i kommunen. Vaksinasjon skjer etter nasjonale retningslinjer i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Nasjonalt vaksinasjonsregister (Sysvak) benyttes for å følge vaksinasjonsdekningen Influensavaksinasjonsprogrammet Folkehelseinstituttet gjør årlig en vurdering av hvilke grupper som bør tilbys influensavaksinering. Kommunen har ansvar for bestilling og fordeling av vaksiner, dette delegeres til kommuneoverlegen. Vaksinene distribueres til fastlegene og kommunens institusjoner som gjennomfører vaksineringen. Kommunen informerer befolkningen via ulike kanaler. Smittevernplan Sørum kommune, revidert
5 6.1.3 HPV vaksinasjonsprogrammet Kommunen har i perioden ansvar for å gi tilbud om HPV vaksinasjon til unge kvinner født i 1991 eller senere. Dette er organisert på Helsestasjon for ungdom, i samråd med kommuneoverlegen Utbrudd og epidemier Vaksinasjon ved utbrudd og epidemier organiseres av kommuneoverlegen i samarbeid med ledende helsesøster. Folkehelseinstituttet er rådgivende for kommunen i disse situasjonene. Avhengig av omfang trekkes annet personell inn i arbeidet Personer med forhøyet risiko Enkelte personer og grupper kan ha økt risiko for smittsomme sykdommer, disse vil få tilbud om vaksinering av ulike instanser i kommunen: Russen tilbys meningokokk vaksinasjon årlig fra skolehelsetjenesten Kvinner i fertil alder med behov for rubellavaksinasjon, vil få tilbud via jordmor på helsestasjonen Flyktninger med behov for vaksinasjon utover barnevaksinasjonsprogrammet identifiseres av lege ansatt i Migrasjonshelseteam og følges opp av Helsestasjon og/eller fastlege Øvrige personer/grupper med forhøyet risiko følges opp med vaksinasjon hos fastlege Reisevaksinasjon Kommunen har ikke eget reisevaksinasjonskontor. Dette ivaretas av fastlegekontorene. 6.2 Informasjon/veiledning Informasjon og veiledning for å forebygge smittsomme sykdommer ivaretas av kommunen i den daglige driften. Fastleger og helsesøstre har mange konsultasjoner daglig, der de gir informasjon og veiledning i smittevern. Helsesøstrene er knyttet til barnehagene og skolene, og har dette som en av arenaene for smitteverninformasjon. n gir fortløpende rådgivning og informasjon om smittevern ved behov. Det er utarbeidet en smittevernplakat som distribueres til skoler og barnehager. Helsestasjon for ungdom gir veiledning og råd for å forebygge kjønnssykdommer og andre smittsomme sykdommer. Helsepersonell i hjemmebaserte tjenester og i institusjonstjenesten gir veiledning i smittevern gjennom sitt virke. Ved mistanke om dårlig vannkvalitet, varsler kommunalteknikk kommuneoverlegen og de gir sammen informasjon til affiserte innbyggere slik at smitte via drikkevann unngås eller begrenses. 6.3 Tuberkulosekontroll I henhold til forskrift om tuberkulosekontroll utfører kommunen kontroll av personer som kommer fra land med særlig høy forekomst av tuberkulose. Romerike politidistrikt varsler kommuneoverlegen om personer som trenger tuberkuloseoppfølging fra kommunen. I samarbeid med helsesøster vil personene få tilbud om samtale og henvisning til blodprøve og/eller røntgen. Det blir også ført kontroll av grupper i den norske befolkningen som etter forskrift vurderes til å ha økt risiko. 6.4 Smittevernarbeid i pleie- og omsorgstjenestene Kommunens institusjoner for eldre har utarbeidet egne infeksjonskontrollprogrammer med utgangspunkt i smittevernavtale med Ahus. Smittevernavtalen med Ahus gir også mulighet for veiledning og råd om smittevern og hygiene ved institusjonene. Smittevernplan Sørum kommune, revidert
6 7 Oppfølging ved mistenkte eller påviste smittsomme sykdommer 7.1 Allmennfarlig smittsom sykdom og meldeplikt Ved tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom har kommunen særskilte plikter. Allmennfarlig smittsom sykdom er definert som en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader. Ut i fra alvorlighetsgrad og viktigheten av smitteverntiltak er allmennfarlige smittsomme sykdommer gruppert i A, B eller C. MSIS-forskriften definerer hvilke sykdommer som faller inn i de ulike gruppene. I Norge har vi et Meldesystem for allmennfarlige smittsomme sykdommer (MSIS). Sykdommer som faller inn i gruppe A, B og C medfører meldeplikt til MSIS. Alle leger og laboratorier er pliktige til å melde allmennfarlige smittsomme sykdommer. 7.2 Varsling I tillegg til meldeplikt er det også innført en varslingsplikt ved enkelte tilfeller av allmennfarlige smittsomme sykdommer. Varsling skal da gå umiddelbart til Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet og evt. Mattilsynet hvis det er mistanke om smitte fra næringsmidler. Varslingsplikten er innført for å begrense smitte og unngå utvikling av utbrudd der det er mulig. 7.3 Behandling Den lege som påviser en smittsom sykdom, har ansvaret for at pasienten får adekvat behandling. I kompliserte tilfeller eller ved behov for behandling også i pasientens nettverk, kan kommunens helseadministrasjon bistå. Tuberkulosebehandling krever direkte observert terapi (DOT). I kommunen ivaretas dette som regel av hjemmebaserte tjenester eller fastlegene. Plan og ansvarsfordeling for dette, blir avklart i møte mellom tuberkulosekoordinator fra Ahus og aktuelt helsepersonell fra kommunehelsetjenesten. 7.4 Smittevernveiledning Den lege som påviser en smittsom sykdom, har ansvaret for individuell smittevernveiledning. I kompliserte tilfeller eller ved behov for smittevernveiledning også i pasientens nettverk, kan kommunen bistå. Ved behov for smittevernveiledning til større deler av befolkningen i kommunen, vil dette være ansvaret til kommuneoverlegen. 7.5 Smitteoppsporing/Miljøundersøkelser Ved utbrudd, eller fare for utbrudd, har kommuneoverlegen ansvar for smitteoppsporing og miljøundersøkelser. Ved enkelttilfeller er allmennlegene pålagt å selv drive smitteoppsporing, for eksempel i tilfeller med seksuelt overførbare sykdommer som klamydia og gonoré. Ved behov for bistand kan kommuneoverlegen kontaktes. 7.6 Informasjon/varsling Ved et utbrudd av smittsom sykdom, bør det vurderes om det er hensiktsmessig å varsle/informere om utbruddet ut over de lovmessige kravene. Internt i kommunen er det ofte hensiktsmessig å informere servicetorg, legesentrene, helsestasjonene og legevakt, da dette er kontaktpunkter for befolkningen. Andre deler av organisasjonen (skoler, barnehager, hjemmebaserte tjenester, etc) må vurderes ut ifra hvem som er rammet av utbruddet. Hvis utbruddet defineres som en kommunal krise skal krisekommunikasjonsplanen benyttes. Smittevernplan Sørum kommune, revidert
7 Ved fare for at utbruddet kan involvere befolkningen i nabokommunene, skal de respektive kommuneoverlegene varsles. 8 Kunnskapsgrunnlag/faglige prosedyrer Kommunens arbeid med smittevern skal følge nasjonale kunnskapsanbefalinger. Kilder for dette er Nasjonalt folkehelseinstitutt. Folkehelseinstituttet har gitt ut relevante veiledere/håndbøker for smittevernarbeidet i kommunen: Smittevernveilederen Vaksinasjonsveilederen Utbruddsveilederen Tuberkuloseveilederen MRSA veilederen Ebolaveilederen På folkehelseinstituttets nettsider ( finnes oppdaterte versjoner av veiledere og håndbøker. Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) brukes av legene i kommunen og er oppdatert på folkehelseinstituttets anbefalinger. I enkeltsaker kan Folkehelseinstituttets vakttelefoner (Smittevern, Vaksine, Skadedyr) kontaktes direkte for rådgivning. Institusjonstjenesten og hjemmebaserte tjenester har egne smittevernrutiner i kommunens kvalitetssystem som er basert på anbefalinger fra Folkehelseinstituttet, og smittevernseksjonen på Ahus. 9 Samarbeidsparter 9.1 Mattilsynet Mattilsynet, distriktskontor Romerike, er lokalisert på Kløfta. Mattilsynet har oppsynsansvar med at vann og mat er trygt for befolkningen. Ved mistanke om spredning av smittsomme sykdommer gjennom vann eller mat, vil Mattilsynet være samarbeidspartner. Mattilsynet har ansvar for smitteoppsporing i næringskjeden frem til næringsproduktet. Kommunen har ansvar for smitteoppsporing fra mat til menneske, og mellom mennesker. Kommunen har en egen samarbeidsavtale med Mattilsynet. 9.2 Ahus Akershus Universitetssykehus er regionssykehus i vårt område. De har generell veiledningsplikt opp mot kommunene, og Sørum har egen smittevernavtale med Ahus for smittevernoppfølging av kommunale institusjoner. I tillegg bistår de med: Smittevernoverlege som sammen med kommuneoverlege kan fatte vedtak om inngripende hastetiltak etter smittevernloven. Avdeling for Mikrobiologi og Smittevern analyserer innsendte mikrobiologiske prøver, og kan gi veiledning i smittevernsaker. Tuberkulosekoordinator ved Lungemedisinsk avdeling gir veiledning og koordinering ved tuberkulosetilfeller. Hun arrangerer tuberkulosemøter 4 ganger årlig for Ahus sitt opptaksområde. 9.3 Nasjonalt folkehelseinstitutt Gir råd og veiledning i smittevernarbeidet og er et nasjonalt kompetansesenter for smittevern. Spesifikk telefonrådgiving for vaksiner og for smittsomme sykdommer. Referanselaboratorium for mange av de allmennfarlige smittsomme sykdommene Smittevernplan Sørum kommune, revidert
8 Utbrudd kan meldes elektronisk via Distribuerer vaksiner og immunglobulin 9.4 Fylkeslegen i Akershus Fylkeslegen har en viktig rolle som koordinerende organ for statlige helsemyndigheter i en krisesituasjon. 10 Vurdering av kommunen i et smittevernperspektiv 10.1 Befolkningen Sørum kommune har en lavere andel av befolkningen med utenlandsk opprinnelse enn gjennomsnittet i Akershus, ca. 15 % av befolkningen, men andelen er økende. Den største gruppen innvandrere er fra Øst-Europa. De seneste årene har det vært tatt imot nye flykninger årlig. Dårligere vaksinasjonsstatus hos den voksne delen av innvandrerbefolkningen og stor kontakt med hjemland, gir økt risiko for enkelte smittsomme sykdommer hos denne gruppen Natur- og boligmiljø Tett bosetting kan for visse sykdommer tilsi økt risiko for smittespredning. Sørum kommune har noen boligfelt med tett bebyggelse, ellers er det relativt stor avstand mellom tettstedene i kommunen. Boligstrukturen og standarden er slik at smittespredning i kommunen skulle være enkelt å kontrollere siden de fleste bor i eneboliger og rekkehus. Kommunens institusjoner har egne smittevernrutiner og planer, og barnehager og skoler følges opp med rådgivning og tilsyn av rådgiver i miljørettet helsevern. I så måte er de vurdert i forhold til om de har tilfredsstillende smitteverntiltak. Naturmiljøet skulle ikke tilsi stor risiko for smitteimport eller spredning. Glomma renner igjennom kommunen, og kan føre med seg vannbåren smitte. Toglinjene og E6 i vest kan ha langveisfarende transport, som kan bringe med seg smitte fra utlandet. Det er imidlertid ingen faste anløp for utenlandsk eller langveisfarende transport (som havn, flyplass el.l.). Tilknytningen til Oslo utgjør en viss risiko. Befolkningen er i stor grad pendlende, særlig til Oslo. Kollektivtransport kan derfor være en risikofaktor ved eventuelle epidemier Drikkevannskilder Sørum kommune har både kommunalt vannverk og private vannverk. Drikkevannsforskriften gjør vannverkseieren ansvarlig for å levere et hygienisk sikkert og bruksmessig godt vann i tilstrekkelige mengder med høy grad av sikkerhet. Mattilsynet har ansvaret for tilsyn med næringsmidler herunder vannforsyningen. Alle vannverk som forsyner mer enn 20 husstander / 50 personer skal være godkjent av mattilsynet, og registreres i MATS (Mattilsynets tilsynssystem). Ved mistanke eller bekreftet dårlig vannkvalitet meldes dette til Mattilsynet. Hvis den dårlige vannkvaliteten kan ha helseskader (for eksempel smittsomme sykdommer) informeres kommuneoverlege. Godkjente vannverk i Sørum kommune er: Sørum kommunale vannverk, Blaker vannverk og Arteid vannverk. I tillegg er det flere godkjente vannverk som leverer, eller kan levere, vann inn i Sørum kommune: Nedre Romerike vannverk IKS (leverer blant annet til Sørum kommunale vannverk), Årnes vannverk SA, Univann og Store Langsjø vannverk. Smittevernplan Sørum kommune, revidert
9 10.4 Næringsmidler Næringsmiddelbedrifter og utsalgssteder og har strenge krav til rutiner og internkontroll for å sikre at maten vi spiser er trygg. Mattilsynet er tilsynsmyndighet. De utfører kontroller og er meldeinstans ved mistanke om dårlig kvalitet på mat. Hvis det er mistanke om smitte fra mat informeres kommuneoverlegen Avfallshåndtering Avfall håndteres av interkommunalt selskap ROAF. Arbeidet er basert på systematisk avfallsplan, og ivaretar smittevernet. Det er egen sikret ordning for risikoavfall fra medisinsk virksomhet. Kommunen har ikke egne avfallsplasser eller forbrenningsanlegg Skadedyrkontroll Det er ikke et generelt problem med rotter eller andre skadedyr i Sørum kommune, og derav har kommunen ikke en egen strategi eller plan for bekjemping av skadedyr. Ved enkelttilfeller med oppvekst av skadedyr gis befolkningen råd om hvordan dette kan bekjempes, eventuelt med hjelp fra private skadedyrsfirmaer. n kan gjøre vedtak om tiltak etter forskrift om miljørettet helsevern, hvis det er behov Smitte fra dyr Influensa kan smitte fra dyr til mennesker, mest aktuelt er smitte fra svin og fjærkre. Det er derfor viktig å ha en oversikt over store fjærkreprodusenter og svineprodusenter i kommunen. Landbruksavdelingen har ansvar for denne oversikten. n har ansvar for å ha oppdatert oversikt årlig etter kontakt med landbruksavdelingen. Videre er det viktig å følge opp LA-MRSA i dyreproduksjonen. LA-MRSA kan smitte mellom dyrene, fra dyr til menneske, fra menneske til dyr og mellom mennesker. Man ønsker å forhindre at LA-MRSA etablerer seg i norske dyrebesetninger, som ledd i smittevernarbeidet med å forhindre at MRSA sprer seg til Helseinstitusjoner. Mattilsynet er viktig samarbeidspartner Kontroll med andre virksomheter Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. Det er utarbeidet en plakat med smittevernråd til alle barnehager i kommunen. Skoler- og barnehager kan bruke helsesøster og kommuneoverlege som rådgivere i enkeltsaker og ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Ved utbrudd vil kommuneoverlege ha ansvar for videre varsling og organsiring av smittevernarbeidet. Kommunale institusjoner Det er en viktig oppgave å drive institusjoner slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Kommunens institusjoner for eldre har smittevernsamarbeid med Ahus, og følger opp dette arbeidet. Det er krav om tuberkulosekontroll og i noen tilfeller spesielle bakterieundersøkelser (MSRA) for nye ansatte i helsetjenesten Bassengbad I Sørum er det bassengbad ved Bingsfoss og Melvold ungdomsskoler, Fjuk og Vesterskauen barneskoler og rehabiliteringsavdelingen ved Sørum sykehjem. Sørum kommune ved Eiendomsforetaket har ansvar for at de kommunale anlegg drives med internkontroll. Der en viktig målsetting er så sikre desinfeksjon og renhold for å hindre smittespredning. Rådgiver i miljørettet helsevern følger opp ved uregelmessigheter og kan føre tilsyn på vegne av kommunen. Smittevernplan Sørum kommune, revidert
10 Friluftsbad Eiendomsforetaket har ansvar for kontroll av badebassenget på Rånåsfoss, og Kuskerudnebben fritidsbad. Rådgiver i miljørettet helsevern tar jevnlige prøver av andre badevann i badesesongen og varsler kommuneoverlege og publikum via media dersom normer for badevannskvalitet ikke er oppfylt. Frisør-, solarium-, hudpleie-, hulltakings- og tatoveringsvirksomheter Kommunen har tilsyns- og godkjenningsmyndighet med slike virksomheter ved oppstart og har siden regelmessig tilsyn med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer. Hulltaking, piercing- og tatoveringslokaler skal ha godkjenning mens frisør- og hudpleiesalonger mv kun har meldeplikt. Det er rådgiver for miljørettet helsevern som følger opp dette i samråd med kommuneoverlegen. 11 Beredskaps- og krisesituasjoner 11.1 Definere en beredskapssituasjon eller krise Kommunens kriseledelse ved rådmann og ordfører, avgjør om en situasjon defineres som en beredskapssituasjon eller krise. Dette er nærmere beskrevet i kommunens beredskapsplan. melder til kriseledelsen om situasjoner som kan være av en slik art at de bør defineres som en krise Varsle samarbeidspartnere om beredskapssituasjon/krise Samarbeidspartnere omtalt i kapittel 6 samt kommuneoverleger i tilgrensende kommuner skal varsles hvis smittsomme sykdommer har ført til at kommunen definerer dette som en beredskapssituasjon/krise og setter kriseledelse Personressurser Personressurser i smittevernarbeidet beskrevet i kapittel 3, er nøkkelpersoner også i en krise eller beredskapssituasjon. Via råd fra nøkkelpersonene og med beslutning fra virksomhetsledere kan nettverket utvides Lokaler/utstyr Helsestasjonene og skolehelsetjenestens lokaler Dette er lokaler som er spredt over de mest sentrale delene av Sørum. Disse lokalene er utstyrt for å drive individuell og grupperettede forebyggende tiltak inkludert vaksinasjon. Dersom smittevernet krever det vil helsesøstrene på kort varsel kunne benytte disse lokalene for tiltak som informasjon/veiledning, vaksinasjon og enkel prøvetakning. Legesentrene Lokalene er egnet for og har erfaring med å ivareta et stort antall pasienter på daglig basis. Dersom en smittevernsituasjon krever det, kan størsteparten av denne driften rettes inn mot smitteverntiltak. Fastlegene kan utføre informasjon/veiledning, prøvetakning, vaksinasjon og behandling. Skoler, idrettshaller, seniorsenter Lokaler som kan brukes i smittevernarbeid, der det er behov for god plass til å ta i mot deler av befolkningen. Det er enkelt å lage smittevernsoner, hvis det er behov for det. Informasjon/veiledning og vaksinering kan gjøres i slike lokaler. Smittevernplan Sørum kommune, revidert
11 Legevakt Legevakten er et naturlig kontaktpunkt for befolkningen i en beredskaps- eller krisesituasjon. Stor del av den ordinære driften må opprettholdes også i en beredskapseller krisesituasjon, slik at smittevernarbeidet kan ikke basere seg for mye på legevakta. På dagtid er det imidlertid ofte kapasitet og ledighet i lokalene. Legevakten vil også kunne ha en koordinatorfunksjon, og formidle informasjon om hvordan befolkningen skal forholde seg og hvor de kan få hjelp videre. Vaksinasjonslager Helsestasjonene på Sørumsand og Frogner har et lite vaksinelager. Her oppbevares barnevaksiner og influensavaksiner. Alle legesentrene, sykehjem og hjemmesykepleie har utstyr og kompetanse til å ha vaksinelager. I beredskap eller krisesituasjon kan alle vaksinelagrene utvides. Ved krisesituasjon kan man rekvirere vaksiner og immunglobulin fra Folkehelseinstituttet (dagtid) og Jernbanetorget apotek (kveld/natt) Informasjon Internt I en beredskapssituasjon vil informasjon til kommunens organisasjon være avgjørende for å få til et effektivt smittevern. Kriseledelsen har ansvaret for dette. Viser til kommunens plan for krisekommunikasjon. Servicetorg, helsestasjoner, legesentre og legevakt møter de fleste henvendelser fra befolkningen i forbindelse med en krise/beredskapssituasjon som gjelder smittsomme sykdommer, og disse instansene må ha særlig grundig og lik informasjon. Eksternt Informasjonen kanaliseres gjennom det informasjonsapparatet som kommunen har etablert i forbindelse med den aktuelle krise eller beredskapssituasjon. Se plan for krisekommunikasjon. Aktuelle informasjonskanaler er radio, TV, aviser, kommunens hjemmeside, kommunens sider på sosiale medier og SMS-varsling. Smittevernplan Sørum kommune, revidert
12 12 Vedlegg Kontaktliste ved smittevernhendelser Generell aksjonsplan ved smittevernhendelser Matbåren infeksjon Vannbåren infeksjon Smittevernplan Sørum kommune, revidert
13 12.1 Kontaktliste ved smittevernhendelser i Sørum Kontaktperson er beredskapskoordinator Ketil Matvik Foldal, telefon: / , eller epost: [email protected]. Smittevernplan Sørum kommune, revidert
14 12.2 Generell aksjonsplan ved smittevernhendelser TILTAK ANSVAR 1. MISTANKE OM MULIG UTBRUDD: 1.1 Ta imot melding som kommer inn. Som oftest Folkehelsa, fastlege eller laboratorium som melder om funn av meldepliktig sykdom. 2. BEKREFT ELLER AVKREFT MISTANKEN: 2.1 Få kontakt med lege som tok prøven. Hvis fastlege er ukjent: ring fastlegetelefonen ( ) for å få oppgitt hvem som er fastlegen. 2.2 Få utfyllende opplysninger om det kliniske bildet. Kontaktinfo og informasjon om husstanden (søsken, barn, foreldre). Få tak i yrke på husstandsmedlemmer: Næringsmidler? Helsetjeneste? Hvis barn: hvilken barnehage? Få tak i sannsynlig smittested og kilde o utland eller Norge o matvarer, drikkevann, andre syke o hjemmet, restaurant, institusjon, badevann 2.3 Les litteratur eventuelt kontakt FHI for drøfting Smittevernvakta tlf: Avd. for infeksjonovervåking tlf: Hvis avkreftet mistanke arkiver hendelsen. Hvis bekreftet mistanke gå videre i aksjonsplan. Fastlege 3. VARSLE OG ETABLER SAMARBEID: 3.1 Kontakt Smittevernvakta hos Folkehelseinstituttet (hvis de ikke er meldere). Hvis utbrudd, opprett sak i CIM (Vesuv) 3.2 Hvis mistanke om smitte fra mat el dyr i Norge: kontakt Mattilsynet for hjelp til intervju ( ). 3.3 Ved mistanke om smitte fra vann, kontakt avdeling for miljømedisin hos Folkehelseinstituttet ( ). 3.4 Kontakt aktuelle virksomheter i kommunen: ved mistanke om vannsmitte: kommunalteknikk evt. eiendom (basseng/dusjanlegg i kommunale bygg) ved mistanke om dyresmitte: landbruksavdelingen (svin og høns) behov for ekstra personell? Mattilsynet 3.5 Varsle helseavdelingen hos Fylkesmannen ved utbrudd. 3.7 Varsle kommunens kriseledelse ved store utbrudd (rådmann). 4. INFORMASJON mål: gjenkjenne symptomer tidlig, berolige, hindre smittespredning 4.1 Informer de som er smittet og deres pårørende Fastlege Smittevernplan Sørum kommune, revidert
15 4.2 Informere involverte: barnehage/skole/bedrift/institusjon for å øke årvåkenhet om nye tilfeller og begrense bekymring 4.3 Informer helsepersonell i kommunen: fastleger, legevaktsentral, helsestasjon, fysioterapeuter, hjemmetjenesten, sykehjem. 4.4 Informer helsepersonell utenfor kommunen: smittevernleger i nabokommuner, Akershus Universitetsykehus (Ahus) 4.5 Informer lokalbefolkningen via kommunens hjemmesider og gjennom (lokal)media 5. SMITTEOPPSPORING/OPPKLARING: Helsesøster Bedriftshelsetjeneste Kommunikasjonsansvarlig 5.1 Lag kasusdefinisjon mulige, sannsynlige og verifiserte kasus 5.2 Still diagnose foreløpig og etiologisk 5.3 Karakteriser utbruddet: hvem, hva, hvor og når 5.4 Dann hypoteser om årsaken inspeksjoner, labprøver, intervjuer Bistå Mattilsynet i smitteoppsporingen, og ha løpende kontakt med FHI. Kontakt Ahus rådgivningstelefon ( ) eller bioingeniør ( ) ved behov for rådgivning/oppfølging av prøvesvar 5.5 Utprøv hypotesene laboratorieprøver, analytisk epidemiologi bør settes som kopimottager på prøver 5.6 Iverksett tiltak og kontroller at de er effektive Vaksinasjon eller forebyggende behandling? Tiltak for å hindre spredning: tvangstiltak? Møteforbud? Stenge skoler, bedrifter, barnehager? Restriksjon på drikkevann el andre næringsmidler? Intensivere diagnostikk for å gi rask behandling (kalle utsatte inn til helsekontroller, bruke fastleger). Mattilsynet 6. AVGJØR NÅR TILTAKENE SKAL AVSLUTTES FOR DET AKTUELLE UTBRUDDET 7. DOKUMENTASJON: 7.1 Loggfør utbrudd i CIM 7.2 Arkiver i kommunens arkivsystem Smittevernplan Sørum kommune, revidert
16 12.3 Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage - tarm infeksjoner som Salmonella, Campylobakter, Norovirus, Shigella, Giardia Lambdia og ulike virusinfeksjoner som Norwalk og Hepatitt A. Tiltak VANNBÅREN INFEKSJON 1. Vurdere muligheten for vannbåren infeksjon som årsak til infeksjonssykdom hos pasienter. Spørr om flere er syke i familie/nærmiljøet Melde fra til kommuneoverlege ved mistanke om utbrudd (før prøvesvar foreligger!) 2. Ta imot henvendelse med mistanke om vannbåren infeksjon. Ansvarlig Fastlege Folkehelsa 3. Vurdere melding, samle informasjon, verifisering 4. Varsle: i pasientens hjemkommune Mattilsynet Folkehelseinstituttet (Avd. for miljømedisin, smittevernvakten) Fylkesmannen 5. Stoppe videre smittepress: Stenge vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll Ta prøver av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Rette opp svikt/mangler i vannbehandlingsanlegg Informasjon om koking av vann via media 6. I samråd med rådmann: vurdere tilgjengelige ressurser for å håndtere situasjonen a. Vurdere innkalling av kriseledelse b. Vurdere opprettelse av en aksjonsledelse c. Vurdere bruk av andre ressurser 7. Informasjon til innbyggere: Hjemmeside, pressemelding, lokalradio, avis, tv. a. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. b. Legge fyldig informasjon til servicesenteret (CIM). c. Legge informasjon på kommunens hjemmeside. Oppdateres jevnlig (selv om intet nytt) 8. Vurdere aktuelle tiltak utover sanering av smittekilde og info: a. Vaksinasjon, forebyggende behandling, vurdere helsekontroll av risikogrupper. b. Etterkontroll av drikkevannskvaliteten Sørum Kommunalteknikk Miljørettet helsevern Mattilsynet Fastleger Rådmann Rådmann Kommunikasjonsansvarlig Helsestasjon Fastleger Miljørettet helsevern 9. Når aksjonen er avsluttet: evaluere prosessen Smittevernplan Sørum kommune, revidert
17 12.4 Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage - tarm infeksjoner. Hyppigst er toksinindusert matforgiftning, der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider på hotell eller restaurant. Mattilsynet har ansvar for smitteoppsporing og tiltak fra næringsmiddel/dyr til menneske. n har ansvar for å smitteoppsporing og tiltak mellom mennesker i kommunen. MATBÅREN INFEKSJON Tiltak 1. Vurdere mulighet for matbåren infeksjon hos pasienter med infeksjonssykdom: a. Spørre om flere kjente utbrudd i nærmiljøet b. Gi beskjed om å ta vare på mat man evt. mistenker c. Sykemelde pasienter som arbeider i næringsmiddelindustri eller helsetjeneste d. Melde fra til kommuneoverlege ved mistanke om utbrudd (før prøvesvar foreligger!) Ansvar Fastleger 2. Ta imot henvendelse om mulig matbåren infeksjon. 3. Vurdere melding, samle informasjon, verifisering 4. Varsle: a. i pasientens hjemkommune b. Mattilsynet c. Folkehelseinstituttet (smittevernvakten) d. Fylkesmannen 5. Kartlegge utbrudd 6. Stoppe videre smittepress: a. Stoppe salg av mat som kan være smittet b. Grundig kontroll av bedrifter som kan være utgangspunkt for smitte (evt.stenging) 7. Kontakt med Statens næringsmiddelsdirektorat gjennom Mattilsynet hvis saken viser seg å være stor 7. I samråd med rådmann: vurdere tilgjengelige ressurser for å håndtere situasjonen a. Vurdere innkalling av kriseledelse b. Vurdere opprettelse av en aksjonsledelse Vurdere bruk av andre ressurser 8. Informasjon til innbyggere: Hjemmeside, pressemelding, lokalradio, avis, tv. a. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. b. Legge fyldig informasjon til servicesenteret (CIM). c. Legge informasjon på kommunens hjemmeside. Oppdateres jevnlig (selv om intet nytt) 9. Vurdere vaksinasjon mot Hepatitt A hvis dette er årsak. Immunglobulin til spesielt utsatte, mulige smittede. Mattilsynet Mattilsynet Mattilsynet Rådmann Rådmann Kommunikasjonsansvarlig Smittevernplan Sørum kommune, revidert
Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015
Smittevernplan 2015 Smittevernplan revidert 2015 Innhold 1. Innledning... 4 2. Lovgrunnlag... 4 3. Ansvar/organisering... 4 4. Personressurser i smittevernarbeidet i kommunen... 4 4.1 Helseadministrasjon...
Svelvik kommune 2016
SMITTEVERNPLAN Svelvik kommune 2016 1 2 Innhold smittevernplan 1. INNLEDNING... 2 2. LOVGRUNNLAG... 2 3. SVAR/ORGANISERING... 2 4. PERSONRESSURSER I SMITTEVERNARBEIDET... 3 5. LOKALER OG UTSTYR... 5 6.
Mal for kommunal smittevernplan
Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng
Smittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og
HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN
HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN Revidert: 05.2018 Vedtatt kommunestyret xx.2018 1 INNLEDNING... 3 2 ANSVARLIG BEREDSKAPSGRUPPE OG ORGANISERING... 3 2.1 Leder og stedfortreder... 3 2.2 Ansvars og arbeids-
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser
Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI
Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging
MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: [email protected] Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske
Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan
SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan Samfunnsmedisin kurs B Strand hotell Fevik 8 sept 2015 Kommuneoverlege Vegard Vige Smittevern og regelverk l - regelverk i bøtter og spann! www.lovdata.no
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer
Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,
VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER
VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER BJØRG T. DYSTHE SMITTEVERNOVERLEGE, BÆRUM KOMMUNE DM ARENA 10 SEPT. 2015 1 SMITTEVERNLEGENE Nettverk for smittevernansvarlige kommuneleger
MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg
Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)
SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE
SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE 2 VIKTIGE KONTAKTER VED ALVORLIG SMITTEVERNHENDELSE Smittevernvakta Folkehelseinstituttet 21 07 63 48 Kommunelege I Harald Fonneløp 63 82 53 00 63 86 79 00 91 63 50 58 Kommunelege
Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS
Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer
Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven
Smittevernplan for Oppdal kommune
2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4
Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune
Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...
Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo
Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand
BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016
BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD
Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap
SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune
SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og
Oppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)
Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning
SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE
SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL:... 4 1. INNLEDNING... 5 1.1 FORORD... 5 1.2 MÅLSETTING... 5 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 5 1.3.1 Lov
Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking
Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,
Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner
Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram
Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.
SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune
SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen
Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune
1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE
Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen
Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn
Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune
Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og
Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Meldings- og varslingsrutiner Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Overvåkning smittsomme sykdommer Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) A, B og C sykdommer Varsling
Tverrfaglig samarbeid ved
Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle
Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)
PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
Lovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet
Lovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 7. mai 2019 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
Helse- og sosialberedskap
Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan
Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov
Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14
Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 [email protected] MÅL Tuberkulosekontrollen
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
Oppdatert versjon Forkortinger; FHI=Folkehelseinstituttet, MT = Mattilsynet, Hdir = Helsedirektoratet, FAQ = Frequently asked questions
Retningslinjer for samordning av ekstern informasjon ved nasjonale sykdomsutbrudd i befolkningen som kan skyldes smitte fra næringsmidler eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning Oppdatert versjon
Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.
Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har
Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet
Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger
HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE
HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter
Smittevernplan MIDTRE GAULDAL KOMMUNE
Smittevernplan MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Utarbeidet av Kommuneoverlege Eric Takyi og sykepleier Heidi Bråten REDIGERT 2018 FORORD Lov om vern mot smittsomme sykdommer smittevernloven pålegger kommunene å
Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge
Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling
Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø
Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden
SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016
SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 Innhold: Kap. 1 Innledning 1.1 Forord.. Side 4 1.2 Målsetting Side 4 1.3 Relevant lovverk. Side 4 1.4 Definisjoner. Side 5 1.5 Kommunale oppgaver.. Side 6 1.6 Økonomi. Side
SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK)
SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) TEMA: Smittevernplan Utarbeidet av: HSB utvalg / Anne-Grete Glemming Versjon: 1.1 Dato: 22.05.15
Smittevernplan for Rana kommune
RANA KOMMUNE Smittevernplan for Rana kommune Delplan i Rana kommunes beredskapsplanverk Revidert: 29.12.16 Innholdsfortegnelse 1. Om planen og styrende lovverk... 2 2. Definisjoner... 2 3. Ansvar og fullmakter...
Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy
Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy LENVIK KOMMUNE July 1, 2014 Skrevet av: Isabelle Filippi, smittevernlege Samfunnsmedisinsk Avdeling Senjalegen Innhold SMITTEVERNPLAN
Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm
Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke
kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016
Utbruddsvarsling på ny plattform - Vesuv i CIM
Utbruddsvarsling på ny plattform - Vesuv i CIM Smittevernkonferanse i Nordland 2017, Bodø 21.-22. mars Bernardo Guzman Herrador, MD PhD Folkehelseinstituttet Mars 2017 Utbruddsvarsling Lovpålagt varsling
Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid
Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...
Kommune overlegen. Medisinsk faglig rådgiver. Smittevern Folkehelse. Miljørettet. Helsemessig beredskap. helsevern. Sosialmedisin.
1 Kommune overlegen Smittevern Folkehelse Medisinsk faglig rådgiver Miljørettet helsevern Helsemessig beredskap Psykisk helsevern Helsestatistikk og epidemiologi Helserett Sosialmedisin 2 3 Rådgivning
Plan for helsemessig og sosial beredskap
Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover
Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune
Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet
Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09
Meløy kommuneplan Smittevernplan 2010-2013 Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord...3 1.2 Målsetting...3 1.3 Regelverk...3 1.4 Definisjoner...4
FIRM konferanse 25. August 2013
FIRM konferanse 25. August 2013 VAKSINERING/ SMITTEVERN I BEDRIFTER HMS-rådgiver/ helsesøster Gerd Marie Furfjord BEDRIFTSHELSETJENESTENS GRUNNLAG Grunnlaget for vårt arbeid er Arbeidsmiljølovens 3-3,
