konkurranseutsetting Temahefte nr. 34 For medlemmer av Fagforbundet

konkurranseutsetting Temahefte nr. 34 For medlemmer av Fagforbundet

INNHOLD 4-7 32-33 22-24 < 3 Leder < 4 7 Reportasje: Offentlige bygg, borgerlig u-sving i Bergen < 8 10 Reportasje: Privat parkdrift, et trist syn < 11 13 Reportasje: Sier nei til butikktenkning i teknisk enhet < 14 15 Faglig innspill: Konsekvenser for ansatte ved konkurranseutsetting < 16 17 Reportasje: De slo anbudsbølgen tilbake < 18 19 Faglig innspill: Hva skjer med pensjonen < 20 21 Faglig innspill: Privatisering og lokaldemokrati, kunde eller innbygger? < 22 24 Reportasje: Rådhuset kan bli privatisert < 25 28 Reportasje og intervju: Galskap å lage spiker av bussene < 29 31 Reportasje: Useriøst om privatisering fra NHO og ordføreren i Drammen < 32 33 Reportasje: Høyreflertall avlyste konkurranseutsetting < 34 Hva gjør du ved konkurranseutsetting? < 35 Omtaler Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet. Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Ola Tømmerås, Vegard Velle, Jan Hanschen Michelsen, Sissel Fantoft, Svein Løvland, Kari-Sofie Jenssen, Erik Thallaug, Marit Hommedal, Bjørn Kristian Rudaa, Steinar Fuglevaag, Kristen Dalby, Lill-Karin Nyland. Illustrasjoner: Hilde Kramer. Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 27. august 2014. Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no MILJØMERKET 241 393 Trykksak 2

Leder AS kommune tærer på de ansatte Snart fins det ikke lenger offentlig drevne bussruter her til lands. Kun to av ti busskilometer kjøres i offentlig regi. Resten av bussrutene er konkurranseutsatt, kunne Fagbladet fortelle for kort tid tilbake. På få år har kollektivtransport med buss altså gått fra å være en offentlig tjeneste til en oppgave som private og offentlig eide selskaper konkurrerer om å utføre til laveste pris. Det mest skremmende med denne utviklingen er ikke at kommunene ikke lenger driver busslinjene, men at målet om lavest mulig kostnader fører til at driften skjer på bekostning av de ansatte. Hånd i hånd med konkurranseutsettingen går som regel kutt i lønninger og pensjoner. Og slik er det i ferd med å utvikle seg også på andre områder for renholdere, vaktmestere, parkerings betjenter, parkansatte og havnearbeidere. Under Høyre-Frp-regjeringen er det blitt et mantra at mest mulig av de offentlige tjenestene skal bli butikk. I skuddlinja er skolene, der skoleministeren har gitt grønt lys til privatskoler gjennom noe han kaller en forsiktig oppmyking. Det gjelder flytoget, som går så det griner, men der næringsministeren vil «sikre økt eiermangfold» og «hindre maktkonsentrasjon». Og det gjelder sykehusene, der sykehusministeren vil innføre noe han kaller et fritt behandlingsvalg mellom offentlige og private sykehus i praksis en nedbygging av de offentlige helsetjenestene. Uavhengig av alle de fine ordene er det en ting som er felles: Konkurranseutsetting og privatisering betyr gang på gang at de ansatte går en mer usikker tid i møte. De nevnte kjernetjenestene helse, transport og utdanning er i sin bygget opp for å skape muligheter for alle og for å nedbygge sosiale skillelinjer. Nå mener visst regjeringen at alle er med, og at klasseskiller er gammeldags. Og at det å behandle de ansatte på en skikkelig måte ikke er så viktig, siden den altoverskyggende prioriteringen er konkur ransen mellom dem som leverer tjenestene. At private konserner på denne måten skaper seg store formuer gjennom å levere grunnleggende tjenester til velferdsstaten, er visst å regne som en heldig bivirkning. Men også høyresidepolitikere er nødt til å krype til korset av og til, noe vi skriver om i dette temaheftet: I Bergen har Høyre/Frp-byrådet omsider tatt til seg den massive kritikken kommunen har fått på grunn av det gigantiske vedlikeholdsetterslepet på skolene. Organiseringen av vaktmestertjenestene i en bestiller-utfører-modell skapte ikke noe godt arbeidsmiljø eller høyere effektivitet. Tvert om. De borgerlige har derfor tatt en u-sving og organiserer tjenestene slik vaktmesterne mener er best. Også i Larvik, Tønsberg, Steigen og Flekkefjord har kommunepolitikerne snudd. I Horten kommune derimot kjemper de ansatte fremdeles mot markedstenkning, unødvendig byråkratisering og makt forflytning vekk fra dem som utfører jobbene. Slike kamper tærer på krefter og arbeidsglede. Det samme er tilfelle i Drammen, Oslo og Narvik, der de ansatte i såpass forskjellige tjenester som renhold, park og rådhuset opplever nye tider. Vi avslutter temaheftet med gode råd om hva du kan gjøre i møte med kon kurranseutset ting. God lesning. kirsti knudsen ansvarlig redaktør Konkurranseutsetting 3

Rekommunalisering av vaktmestere Vedlikehold av offentlige bygg Borgerlig u-sving i Bergen Bergen kommune parkerer bestiller/utførermodellen for vedlikehold av skolebygg etter massiv kritikk i kjøl vannet av det gigantiske vedlikeholdsetterslepet i byen. Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen DÅRLIG: Dagens vaktmester ordning er for dårlig og for fragmentert, innrømmer finansbyråd Liv Røssland (Frp) i Bergen. Foto: Marit Hommedal Under opprullingen av skoleskandalene i Bergen for noen år tilbake påpekte opposisjonen, fagfolk og skolelederne at ineffektiv vaktmesterorganisering var en del av årsaken til for fallet. Opposisjonen hevdet at erfaringer fra Trondheim og flere av Bergens nabo kommuner beviste at en «klassisk» vaktmester ord ning fungerer langt bedre enn bestiller/ut fører modellen. Poli ti kerne fikk støtte av rek torer som uttalte til media at de opp levde modellen som tungvint, frag mentert og byrå kratisk. For selv om et titalls skoler i byen har valgt å holde på egen vaktmester, er det i en år rekke rektorene som har hatt primær ansvaret for å organi sere vedlikeholdet av de aller fleste av kom munens skole bygg. Tilbake til «gamleordningen» Opprinnelig ønsket byrådet å opprette en ny kommunal enhet som skulle få ansvar for vaktmestertjenestene, men disse planene ble lagt til side til fordel for løsningen som nå innføres. Heretter skal én vaktmester ha ansvar for hvert enkelt bygg. På de største byggene innebærer dette tilnærmet full jobb for vedkommende. I tillegg opprettes det «ressursbanker» der vaktmestrene gjør sine individuelle spesialkunnskaper lett tilgjengelige for kollegene. Dermed er på mange måter en gammel ordning tilbake i Bergen. «Endelig tilbake», mener mange skoleledere, opposisjonspolitikere og representanter for fagbevegelsen, mens byrådet på sin side må erkjenne et ideologisk nederlag. Men det er forbausende lite skuffelse å spore over dette, snarere er lettelsen påtagelig over at kommunen kanskje kan komme på rett spor med vedlikeholdsarbeidet. Vi har vært tydelig på at dagens vaktmesterordning er for dårlig og for fragmentert. For mye av vedlikeholdsansvaret ble lagt på rektorene. Det går 4 Konkurranseutsetting

vi nå bort fra. Rektorene skal konsentrere seg om primær oppgavene, sa finansbyråd Liv Røssland (Frp) til Bergensavisen da reformen ble kjent. Teamene skal styrkes Ifølge fagbyråden vil ordningen føre til økt tils tedeværelse på skolene for vaktmestrene. Etter som hver enkelt vaktmester altså inngår i et tverrfaglig team blir det også langt lettere å hente inn nødvendig spiss kompetanse. Disse teamene dannes i tre grupper, eller «pooler», som omfatter flere bydeler for å sikre til strekkelig mange med lemmer. Et slikt team kan inne holde ansatte med inngående fagkunn skap innen bransjer som brann teknisk arbeid, tømrerfag, VVS og ikke minst ENØK/ventilasjonsteknikk. Det totale antallet vaktmestre i Bergen økes trolig ikke nevneverdig, men som en del av planen lover finans byråd Liv Røssland at de ansatte skal gjennom gå kurs og etterutdanning for å styrke kompetansen ytterligere. På lengre sikt kan det bli aktuelt å innføre en tilsvarende ordning for andre kommunale bygg, som kulturbygg, idrettshaller og brannstasjoner. - Reformen lover godt! Konserntillitsvalgt for Fagforbundet i Bergen kommune, Jan Aksel Espedal, er i utgangspunktet svært positivt innstilt til byrådets omlegging av vaktmestertjenestene i Bergen. Dagens bestiller/utførermodell kom på plass og overtok fullstendig da de delvis selvstyrte bydelsadministrasjonene gradvis mistet makt og til sist ble lagt ned i 2004. Det viste seg raskt at dette var en tungvint og utrolig byråkratisk arbeidsmåte, der mye av arbeidstiden gikk med til å fylle ut bestillinger, bekreftelser og rapporter i stedet for å gjøre jobbene, sukker Jan Aksel Espedal. Selv er han rørlegger av fag og startet i Bergen kommune i 1977. Den gangen var det vaktmestre på alle skolene. Folkene bodde gjerne i egne vaktmesterleiligheter, de kjente byggene inn og ut og hadde en sterk følelse av «eierskap». Mange av vaktmestrene var sjømenn som hadde gått i land, nevenyttige allroundere med mye masse praktisk kunnskap om hvordan skolene skulle stelles med fra dag til dag. «Dag-til-dag»-oppgavene ble forsømt Litt etter litt forsvant denne tradisjonen, og etter hvert som tjenestene og drifts organisasjonen ble splittet opp og omorganisert, fikk de som skulle gjøre jobbene stadig mindre lokalkunnskap. Alle som eier et hus vet at man sparer mye i det lange løp på å ta småtingene etter hvert, ikke minst de tingene som er så små at mange ikke legger merke til at problemer oppstår. Ta for eksempel en enkel oppgave som å stake opp en tett takrenne før resultatet blir vanninntrengning, sopp og råte, sier Espedal. Dessuten kom som regel bestillingene på klart definerte enkelt oppgaver. Det var ikke mulig å samtidig utføre andre opp drag som burde vært løst, ikke uten masse papirarbeid og byråkrati. < OPTIMIST: Konsern tillitsvalgt for Fagforbundet i Bergen kommune, Jan Aksel Espedal, har håp om at det enorme vedlikeholds etterslepet i Bergen kommune kan komme under kontroll når vaktmestertjenestene legges om. Konkurranseutsetting 5

Rekommunalisering av vaktmestere DAGLIG ETTERSYN: Linn Thon måler el-anlegget i en gang på Kalvatræet skole i Bergen. Resultatet av den flere tiår lange glideflukten fra skoleansatte vakt mestre på nesten alle bygg til en dominerende bestiller/utfører modell ble trolig at skolene forfalt fortere. Dette har bidratt til en krise som vil koste kommunen milliard beløp i årene framover. Har tro på reformen Blir dette bedre nå? Ja, det tror jeg. Nå kan igjen vaktmestrne se byggene fra dag til dag og lære å kjenne sitt ansvars område inngående. I til legg innfører den nye organisa sjons modellen «team løsningen», som er et interessant forsøk å trekke veksler på intern spesial kompetansene på en rasjonell måte. Første ledd av omorganiseringen skjedde ved at Etat for bygg og eiendom og Etat for byggvedlikehold ble slått sammen i 2013. Dette byrådvedtaket kom som lyn fra klar himmel på de tillitsvalgte. Men straks grunnorganisasjonen som nå danner fundamentet for den nye vaktmesterordningen var på plass, etablerte byrådet et tett samarbeid med faggruppene i kommunen. Dette er Espedal godt fornøyd med. Det har vært en svært grei prosess og vi har også en representant i arbeidsgruppen som nå meisler ut detaljene i reformen. Ennå er ikke detaljene klare? Nei, det gjenstår ennå en del avklaring, om for eksempel praktiske løsninger og om budsjettrammeprinsipper for utførelse av arbeid som krever investeringer eller ekstern bistand, for å nevne noe. Men ansettelsen av koordinatorer og en del nye arbeidsfolk er godt i gang. Alle blir ansatt i nye Etat for bygg og eiendom, men teamene blir organisert på tre steder, basert på en driftsmessig «sammenslåing» av enkeltbydeler. Og det blir Etat for bygg og eiendom organiserer arbeidet og «sitter på pengene»? Ja, enkelte praktiske oppgaver av mer dagligdags type som pultflytting og lignende må naturligvis rektor og de ansatte be om å få utført, men byggvedlikeholdet skal vi ta oss av. I tillegg har byrådet sagt at det ikke skal stå på penger for å gjennomføre både reformen og den videre driften, sier Espeland. Politisk seier for forbundet I hvor stor grad er så dette en politisk seier? Omorganiseringen er i tråd med forslag som er fremmet av den rødgrønne opposisjonen og fagbevegelsen. Riktig nok støttet Arbeiderpartiet opprinnelig bestiller/utførermodellen, men fagbevegelsen har hele tiden vært kritiske. Norsk Kommuneforbund, altså det nåværende Fagforbundet, har vært en pådriver for å dokumentere at bestiller/utførermodellen er dyr og byråkratisk. På slutten av 1990-tallet fikk distriktsstyret i NKF Bergen laget en konsulentrapport som synliggjorde hva modellen representerer i byråkrati. Dette har dagens byråd omsider tatt til etterretning, oppsummerer Espedal. Sånn sett er jo byrådets helomvending en stor politisk seier for Fagforbundet. I tillegg merker jeg meg jo at byrådet nå også reverserer bestiller/ut 6 Konkurranseutsetting

førermodellen innen hjemmehjelptjenestene. Hjemmehjelpen ble organisert i et kommunalt foretak etter bestiller/utførermodellen. I dag er disse tjenestene tilbakeført Etat for hjemmebaserte tjenester. Også Bergen bolig og byfornyelse KF har gått tilbake til etatsordningen. Men Espedal syntes likevel ikke det er spesielt interessant å slå politisk mynt på seirene. For oss er det viktigste at vi får en ordning som gjør det lett å finne praktiske løsninger slik at jobbene kan gjøres på en rask, effektiv og god måte. Så langt lover planene godt, nå må vi bare passe på at det ikke bygges opp et nytt, tungt byråkrati rundt den nye vaktmestertjenesten, understreker konserntillitsvalgt Jan Aksel Espedal. PÅ PLASS: Arvid Hordvik og Linn Thon i verkstedet på Kalvatræet skole. Her er det godt tilrettelagt for vaktmestertjenester, og de to representantene for det tekniske personalet ser frem til at vaktmesterreformen skal settes ut i livet. Stengte skoler og en tikkende utgiftsbombe De siste årene har ikke vært noen god periode for Bergens skole - politikere, som har måttet tåle mye beisk kritikk. Nå må kommunen finne inn dekning for milliard ut gifter grunnet elendig ved likehold av skolebygg. At det fantes et stort ved likeholds etterskudd i Bergen har lenge vært kjent, og allerede i 2006 ved tok bystyret en stemmig å gi skolene et kraftig løft. Men gjennom føringen av «løftet» lot vente på seg. I stedet kom den ene sjokkmeldingen etter den andre om skole bygg som var i så dårlig stand at den eneste løsningen var midlertidig fraflytting og enorme opp ussings oppgaver. Skandalens omfang ble ikke mindre da Arbeids tilsynet og ÆRVERDIG OG STENGT: For 100 år siden ble Møhlenpris skole oppført som et topp moderne bygg med eget svømmebasseng. Bassenget har lenge vært brukt som lager og nå er hele bygget stengt grunnet manglende vedlikehold. kommunens etat for helsetjenester i 2012 advarte om at langt flere skoler kunne lide samme skjebne. Hele 22 skoler manglet helse verngodkjenning. Fylkesmannen varslet på sin side tilsynssak mot kommunen grunnet de fysiske forholdene i skolene, og renoverings kostnadene hadde da for lengst kommet opp i over halvannen milliard kroner. Høsten 2012 kulminerte den politiske kritikken med mis tillits forslag mot byrådet. Forslaget ble grunngitt med manglende gjennomføringsevne for opprusting av bergensskolene, i tillegg til at opposisjonen hevdet at informasjon var holdt til bake for innbyggerne. Flertallsbyrådet overlevde mistillitsforslaget, og samtidig var det mange opp o si sjonspolitikere som måtte erkjenne at den hele og fulle skylden for forfallet ikke kunne klistres på enkelpartier. Utviklingen har pågått i flere tiår, under veks lende politisk ledelse, og de færreste av byens partier kan se seg helt fri for et visst med ansvar. «Det er nå en gang mer attraktivt å klippe snorer enn å sette av penger til ved like hold,» sukket én opposisjonspolitiker nedstemt. Likevel fastholdt opposisjonen at en bedre vaktmester tjenestene kunne bremset forfallet og fikk støtte til dette syns punktet i en supplerende rapport fra Arbeids tilsynet. I 2013 ble utropte Trondheim og Voss utropt som best i landet til å ved likeholde skolebygg. Bergen lå til sammenligning helt på bunn i rapporten. By styrets mindretall har gjentatte ganger tatt til orde for å gå bort fra bestiller/leverandør modellen og gjeninnføre en vaktmesterordning med inspi rasjon fra nettopp Trondheim og Voss. Nå følger altså byrådet langt på vei opp disse ønskene. Kilder: Bergensavisen, Bergens Tidende, Kommunal Rapport, Fagforbundet, Dagens Næringsliv, Kommunenes Sentralforbund og Norsk Kommunalteknisk Forening. Konkurranseutsetting 7

Privat parkdrift, et trist syn Tre år etter at byrådet i Oslo la ned Friluftsetaten og satte driften av byens parker ut på anbud, er konklusjonen klar: Parkdriften har blitt dyrere og kvaliteten er dårligere. Tekst: Sissel Fantoft Foto: Erik Thallaug 8 Konkurranseutsetting

Parker på anbud Fagforbundet Oslo kalte det «en utrolig sløsing med kompetanse» da Friluftsetaten ble lagt ned i 2011 og 98 ansatte ble overtallige over natten. Frem til da var det disse som hadde sørget for at hovedstadens parker til enhver tid viste seg fra sin beste side, til glede for både byens innbyggere og besøkende. Bare i Frognerparken, hvor jeg jobbet, var vi 17 fag utdannede ansatte som hadde ansvaret for driften, av dem var vi seks spesialgartnere. Vi hadde blant annet forsøksbed hvor det var drevet 30 års forskning på hvilke rosearter som tåler den norske vinteren best. Vi brukte også mye tid på å snakke med folk som besøkte parken, fortelle om planter og blomster og komme med tips og råd. Alt det er borte nå, sier Anne Sandborg. Hun ble overført til Renovasjonsetaten som kunde behandler, hvor hun ble satt til å ta imot telefon henvendelser fra folk som hadde spørsmål om kilde sortering av søppel og så videre. Der satt jeg med ekspertlønna mi og gjorde en jobb som jeg overhodet ikke hadde noen kompetanse i, forteller hun. I dag er Anne Sandborg hovedtillitsvalgt på fulltid i Renovasjonsetaten. Neglisjerte områder «Hvem som helst kan holde en gressklipper,» erklærte FrP-byråd Jøran Kallmyr da Friluftsetaten ble lagt ned og driften av byens parker konkur ranseutsatt. Problemet er at byrådet forsøker å drive kommunen etter en gammeldags, markedsliberalistisk idé, hvor det er selve prin sippet om privati sering som gjelder. Myten om at alt blir billigere bare det privatiseres, lever i beste velgående i by rådet men våre tall viser at dette definitivt ikke stem mer når det gjelder parkdriften, hvor utgiftene nesten er doblet, sier Sandborg. For at parkdriften skal driftes på et reelt konkurranse grunnlag, måtte den fordeles på minimum tre aktører. De eneste selskapene som er store nok til å kunne spekulere i å legge inn så lave anbud at de kan drive med tap i tre år for deretter å begynne å tjene penger på alle tilleggskontraktene, er NCC og ISS. I tillegg fikk drammensfirmaet Steen & Lund kontrakten for Frognerparken, med ett anbud så lavt at det er helt umulig med langsiktighet. Og de har ikke en eneste gartner ansatt, sier Sandborg. Hun tar oss med på en rusletur i parken på St. Hanshaugen i nydelig sommervær, og det tar ikke lang tid før hun legger merke til ustelte og neglisjerte områder i det som tidligere var en av byens vakreste parker. FARETRUENDE: Løse greiner på trær i Oslos parker kan risikere å bli hengende til de faller ned av seg selv. Tidligere ble de fjernet umiddelbart. De private firmaene gjør jo kun det som står i kontraktene deres, de tenker ikke helhetlig og lang siktig, slik vi gjorde. De vanner bare der de har fått beskjed om og lar resten være, og bruker pengene i sentrum av parken og overlater randsonen til seg selv, fortsetter Sandborg, og peker på ei diger furu hvor ei stor grein er i ferd med å løsne. Når det skjedde i vår tid, tok vi bare motorsaga og fjernet den med én gang, men nå kan den bli hengende i ukesvis, hvis den i det hele tatt blir GJENGRODD: Bedet rundt statuen av eventyrkongen Peter Christen Asbjørnsen på St. Hanshaugen er fullt av ugress fordi ingen lenger har ansvar for å fylle det med blomster. Konkurranseutsetting 9

Parker på anbud FØLGER KONTRAKTEN: De private firmaene som har overtatt driftsansvaret for Oslos parker, vanner bare de stedene som står i kontraktene deres. Det som ikke er oppført her, blir overlatt til seg selv. fjernet før den faller ned og kanskje skader noen, sier hun. Like bortenfor står statuen av Peter Christen Asbjørnsen omringet av ugress. Her har det alltid vært en bed fylt med blomster, men noen har tydeligvis glemt å ta det med i kontrakten, så hvis det skal bli blomster her igjen, kommer det som en tilleggskontrakt. Det er et trist syn, sier Sandborg. Tomt basseng Helt oppe på toppen av St Hanshaugen ligger det gamle bassenget, som er plassert over vann reservoaret. Istedenfor vann er bassenget fylt med visne blader og sigarettsneiper. Bassenget er et klassisk eksempel på at byens kulturminner sakte, men sikkert forvitres bort fordi ansvarsforholdet er borte, sier Sandborg. Lille Sam på ett år stabber rundt i bassenget i sommerheten, uvitende om hva han går glipp av. Men pappa Anders Helgedagsrud er opprørt over at bassenget står tomt. Jeg stemte Venstre i kommunevalget fordi de hadde programfestet at de ville jobbe for at bassenget skulle fylles med vann igjen. Det er fryktelig trist at det ikke har skjedd. Vi bor like ved, og jeg synes at St. Hanshaugen er Norges fineste park. Jeg skjønner at det handler om prioriteringer og at det fins viktigere ting, men likevel, sier han. En park er en levende organisme, og ikke noe man skal tjene penger på. St. Hanshaugen burde vært byens pryd og ikke vært prisdrevet. Nå ødelegges parkene fordi de ikke vedlikeholdes skikkelig, og det kommer til å bli dyrt i fremtiden når problemene bare skyves fremover, sier Anne Sandborg, og peker på potentilla- og mispelbedene, hvor lønneskudd er i ferd med å bli meterhøye. Vi ville jo ha fjernet lønna med én gang, men de private firmaene tjener mye mer på å vente og heller får en feit kontrakt seinere, sier hun. Kompetansen er borte Av de 98 personene som ble overflødige da Fri luftsetaten ble lagt ned, jobber fremdeles en tredel i realiteten fortsatt med parkdrift: Fire personer følger opp kontraktene, fem personer kontrollerer utføringen av kontraktene, ti personer jobber i en gjenopprettet ruskenavdeling, mens vedlikeholdsgruppa består av tolv personer. Til sammen 31 personer. Det som opprører meg aller mest er all kompetansen som rett og slett er kastet på sjøen. Den får vi aldri tilbake. Kommunen har kvittet seg med en enorm kunnskapsbase uten å sikre seg back up, sier Anne Sandborg. Hjemme har hun metervis med permer fulle av dokumentasjon og forskningsresultater som de private firmaene ikke var interesserte i å overta. Det er så trist. Generasjoner med kunnskapsoverføring er borte, og når vi i tillegg ser at utgiftene for kommunen nesten er doblet, er det helt fortvilende å tenke på. Det er jo ikke kontraktene som er pengeslukene, men alt som kommer i tillegg. Nylig ble det for eksempel oppdaget at driften langs Akerselva var glemt og ikke sto oppført i noen kontrakter. Det kommer til å koste flesk! FORTVILER: Hovedtillitsvalgt Anne Sandborg i Renovasjons etaten i Oslo kommune er utdannet spesialgartner, men får ikke lenger bruke sin kompetanse. Hun er oppgitt over tilstanden i Oslos parker. 10 Konkurranseutsetting

Business-organisering i kommunen Sier nei til butikktenkning i teknisk enhet SULLER RUNDT? Hvis vi ikke synliggjør jobbene våre, tror tydeligvis enkelte av politikerne at vi bare suller rundt og fører timer uten å gjøre noe, sier Aage S. Bekken, leder av Fagforbundet i Horten. Hele tre ganger har Høyre- og Frp-flertallet forsøkt å omgjøre de velfungerende tekniske tjenestene i Horten kommune. Administrasjonen har blitt nedsyltet i utredninger, og de ansattes endringsvilje har ikke fått mye anerkjennelse. Tekst og foto: VEGARD VELLE Høyresideflertallet i kommunestyret ønsker seg en forvaltning som i større grad styres etter businessprinsipper, en såkalt bestiller-utfører-modell, det første større steget på vei mot en eventuell privatisering. Tre ganger har kommunepolitikerne ønsket å skille ut Kommunalområde teknisk i et eget såkalt Kommunalt foretak. Men bakgrunnsmaterialet kommunestyret har bestilt, viser at de beste argumentene taler mot en slik utvikling. Utredning har fulgt på utredning, og det viser seg at teknisk etat i Horten ikke bare er blant de mest veldrevne i Vestfold fylkes kommune, men også blant de mest effektive på landsbasis. < Konkurranseutsetting 11

Business-organisering i kommunen FAKTA OM LEAN Et effektiviseringssystem hentet fra bilindustrien (Toyota) i Japan Handler om å frigjøre tid til de sentrale arbeidsoppgavene: unngå forstyrrelser, kutte tidssløsing, få gjort mer på den samme arbeidstiden. Arbeidstakeren skal ikke oppleve å jobbe hardere, men mer effektivt og meningsfullt FAKTA OM PSIAM Elektronisk system for produksjonsplanlegging som skal bidra til økt produktivitet, sporbarhet og sikkerhet. Minsker risikoen for at ordrer og forespørsler forsvinner. Forenkler bestillinger og rapporteringer. Stoppet butikkorganiseringen Gang på gang har Fagforbundets tillitsvalgte kjempet for å bevare Teknisk i kommunen. Og nok en gang har engasjement og gode argumenter stag get høyreflertallets forsøk på å omgjøre teknisk etat til et kommunalt foretak. Men også denne gangen kom det signaler fra politikerne om at konklusjonen er «foreløpig», «inntil videre» eller «så langt». Jeg merker at de ansatte blir slitne av å ha dette hengende over seg. Spesielt når vi hele veien har vært endringsvillige og lært oss nye systemer og teknikker. Det oppfattes som mistillit og slitasje hele tiden å måtte bevise at vi gjør en god jobb. Uansett hva vi gjør, er det ikke godt nok. Før eller siden må noen være fornøyde, påpeker Aage S. Bekken, leder av Fagforbundet i Horten. Tapt seks vaktmestre Allerede er de tekniske tjenestene i Horten blitt seks årsverk slankere, ettersom deler av vaktmestertjenesten er konkurranseutsatt. Men presset er ikke over. Underveis har de ansatte slett ikke bare sagt nei-nei. De har dokumentert at de er både endringsvillige og effektive. Myten om kommunearbeideren som står og hviler seg på spaden er langt fra sannheten om de kommuneansattes hverdag. I fjor satte kommunestyret i gang en ny utmattende utredning som konkluderte på samme måte som de to fore gående. Men denne gangen var de ansatte i teknisk etat godt forberedt, de var allerede i gang med flere endringstiltak. Personalet i Teknisk bruker nå effektiviseringssystemet Lean for å kutte vekk tidssløsing. Vaktmestrene noterer fortløpende på ipaden hvilke oppgaver de gjennomfører når de er ute på oppdrag, for å synliggjøre hva de gjør. Og når jobben er gjort, får oppdragsgiveren raskt en beskjed via PSIAM, et datasystem som forbedrer arbeidsflyten. Ansatte suller ikke rundt Synliggjør vi ikke jobbene vi gjør, tror tydeligvis enkelte av politikerne at vi bare suller rundt og fører timer uten å gjøre noe. De ser ikke alle småoppgavene vi utfører. Før kunne en vaktmester bli innkalt til et bygg for å fikse noen vinduer. Men i samme slengen fikset vi også det løse dørhåndtaket, satte opp den umonterte tavla, malte et strøk eller to og festet de løse listene, forteller Aage S. Bekken. I forbindelse med den siste utredningen kunne Det oppfattes som mistillit og slitasje hele tiden å måtte bevise at vi gjør en god jobb. etaten dokumentere at den drev en av de mest effektive tekniske tjenestene i Vestfold, ikke minst gjaldt dette renholderne. Det gikk frem av Kostra-tallene (data som dokumenterer kommunenes virksomhet). Det tekniske personalet står heller ikke tilbake for private leverandører, mener Bekken. Da jeg jobbet i «vann og Aage S. Bekken avløp», sammenlignet vi oss flere ganger med private tilbydere, og de var slett ikke mer effektive. Nå bokfører vi alle jobbene og gråsoneoppdragene vi gjør. Det handler om å vise arbeidsgiverne våre at pengene som går til tekniske tjenester, blir brukt på en god måte, at vi er konkur ranse dyktige og ikke står noe tilbake for det private. Men det fins jo en grense for hvor mye du kan få ut av kronene. Får trygdete i jobb Bekken er opptatt av at Teknisk også er en viktig tjeneste for å få arbeidsløse og trygdete i jobb. I samarbeid med Nav har flere personer hatt arbeidstreningen sin eller kvalifiseringstiltaket sitt i Teknisk. Skulle en privat tjeneste gjort det samme, ville de tatt ekstra betalt for skolering og arbeidstrening. Folk som av sosiale årsaker trenger hjelp, har kommet ut i aktivitet etter at de har vært hos oss. De har kjent på gleden av å stå i arbeidslivet og gjøre nytte for seg. De har fått en referanse og erfaring. Vil kamuflere prioriteringene Bekken tror Høyre-Frp-flertallets forsøk på å omorganisere de tekniske tjenestene blant annet handler om etterslepet på vedlikehold i kommunen. Han tror kommunepolitikerne ønsker å dekke over at pengene som går til vedlikehold, må komme fra et annet sted, fra satsing på skole, sykehjem og barnehager. Regninger fra eksterne virksomheter kan ikke politikerne saldere vekk, de må rett og slett betales, selv om det går utover andre formål. Jeg har ikke noe mot å organisere teknisk etat som et kommunalt foretak, om dette fører til bedre tjenester og innsparinger for kommunen. Men når det blir fordyrende for kommunen og betyr at kommunen må stjele pengene fra andre viktige tjenester, er vi mot det. Ønsker å privatisere Bekken mistenker også at høyre siden ønsker å gå videre med privati sering. Men der er han uenig. Offentlig forvaltning handler om å drive effek tivt 12 Konkurranseutsetting

Business-organisering i kommunen med de pengene man har. Vi har ikke som mål å tjene penger, slik private selskaper har. Det bør dominere tankegangen i hele kommunen, mener Bekken. Nå har han fått nok Å bruke administrasjonens arbeidskapasitet på slike utredninger er ineffektivt. Ansatte bruker lang tid på å skaffe sammenligningsgrunnlag til ut redningene og må skyve på andre oppgaver. Den siste rapporten var på over 50 sider. Han synes administrasjonen heller burde jobbet med å prosjektere nybygg og videreutvikle tjenesteproduksjonen og LEAN. Han er glad for at samarbeidet mellom de ansatte og ledelsen har vært godt. Vi har hatt en lik oppfatning av hvordan Kommunalområde teknisk fungerer og hva som er lønnsomt og ikke. Derfor har også tilbakemeldingene våre til kommunepolitikerne vært likelydende, forteller Bekken. Larvik og Tønsberg tar tilbake styringen over eiendomsforvaltningen Både Larvik og Tønsberg kommuner har rekommunalisert driften av eiendomsstyringen. I Larvik ble eiendomsetaten gjort om til et kommunalt foretak med en bestiller-utfører-modell, i 2009. Men allerede fire år senere, i 2013, ble dette reversert. Ble ikke mer profesjonell Den korte forklaringen er at det kom munale foretaket ikke fungerte etter inten sjonen. Kommune politikerne forventet at eiendoms for valtningen skulle bli både mer profesjonell og billigere. Ingen av delene innfridde. En del trodde nok et profesjonelt styre skulle drifte kommunens eiendoms masse bedre enn kommunen selv kunne klare, sier Svein Hagen, tid ligere eien doms sjef i kom munen, nå pensjonert. I dag har flere av politikerne, som den gang ønsket en businessmodell for eien doms driften og som argumenterte positivt for en privati sering av driften, snudd i synet på utskillingen. En av hensiktene med utskillingen var nok å gjøre det tydeligere hva vedlikeholdet kostet. Ved å skille ut eiendomsdriften ville vedlikeholds etterslepet bli synligere. Hagen tror at en med virkende årsak til at det gikk galt, var dårlig kommunikasjon mellom styret og kommune styret og peker på det som en avgjørende lenke, om en slik modell skal fungere. Ønsker tettere politisk styring En av hensiktene med utskillingen var nok å gjøre det tydeligere hva vedlikeholdet kostet. Svein Hagen Også Tønsberg kommunale eiendom KF ble tilbake ført til ordinær kommunal styring i år. Den nye eiendomsenheten blir den største eiendomsaktøren i Vestfold, med totalt 850 boliger. På denne måten sikrer kommunen en bedre politisk styring over eiendomsdriften, går det frem av de for beredende dokumentene. Kommunen trenger en «hensiktsmessig organisering, både politisk og adminis trativt», går det fram av dokumentet Innstilling/sluttrapport organisering tek niske tjenester i Tønsberg kom mune. Der som man organi serer Tønsberg Kom munale eiendom som en virksomhet, vil den direkte politiske kontrollen øke. Kommunesammenslåing utredes Samtidig igangsettes en utredning av kommunesammenslåing mellom kom munene Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg, ifølge saks papirene, signert rådmann Geir Viksand. Siden de to førstnevnte kommunene har organisert eiendomsf orvaltningen sin på ordinær måte, under rådmannens kontroll, kan Tønsberg kommunes foretaks organi sering være et hinder i veien for en eventuell sammenslåing. Men etter omorgani seringen vil ikke det lenger være et problem. Bekkens råd til hvordan å kjempe for de ansattes interesse Samarbeid med administrasjonen. Samarbeid med andre fagforbund. Synliggjør fakta i mediene. Skap en god kontakt med brukerne. Snakk med politikerne på begge fløyer. Konkurranseutsetting 13

Faglig innspill Konsekvenser for ansatte ved konkurranseutsetting Bjørn Kristian Rudaa, økonom og rådgiver i Fagforbundet Å la private aktører stå for driften av viktige velferdsfunksjoner, er fortsatt et av de viktigste politiske stridsspørsmålene i mange kommuner. For de kommunalt ansatte vil en konkur ranseutsetting kunne innebære en rekke negative konsekvenser som følge av overdragelse til en privat arbeidsgiver. Det handler blant annet om følgende forhold: Dårligere stillingsvern. Ofte vesentlig dårligere tjenestepensjonsordning. Kan bety dårligere lønnsvilkår. Kan bety tap av et godt arbeidsmiljø. Mistillit til egne ansatte. Hva gjelder dårligere stillingsvern handler det om at selv små kommuner vil ha vesentlig større omplasserings muligheter til annet passende arbeid enn de fleste private selskaper som legger inn anbud på kommunale tjenester. Et svekket stillingsvern kan også skje om et eksternt anbud er basert på lavere bemanning enn hva som faktisk var situasjonen da kommunen drev tjenesten i egen regi. Da kommunesektoren har en vesentlig bedre tjeneste pensjonsordning for de ansatte, vil en virksom hetsoverdragelse til et privat selskap kunne bety store tap av framtidig tjenestepensjon for de ansatte. I arbeidsmiljølovens kapittel 16 åpnes det for at kollektive tjenestepensjonsordninger kan sies opp fra dag 1 etter en virksomhetsoverdragelse. I 2014 betaler mange kommuner om lag 17 prosent av bruttolønn (+ 2 prosent fra arbeidstakere) i tjenestepensjon, mens mange private betaler kun 2 prosent av bruttolønn i tjenestepensjon. Det inne bærer faktisk et lønnskutt på 15 prosent av brutto lønn, da tjenestepensjon kan betraktes å være fram tidig lønn. I kroner snakker vi om et årlig tap i mindre innbetalt pensjon på om lag 60.000 ved en årslønn på 400.000 per år. Dette vil kunne summere seg til mange hundretusen kroner i reduserte pensjonsytelser, da det selvsagt er en direkte sammenheng med hva som innbetales i tjenestepensjon og hvilke ytelser som gis. En viktig ytelse som vil bli borte, er da også rettigheten til særaldersgrense, som gjelder for om lag 30 prosent av alle kommunalt ansatte. For anbud på kommunale tjenester gjelder forskrift av 8. februar 2008 nr. 112 om krav til lønnsog arbeids vilkår hos oppdragsgiver. Den sikrer at ansatte «ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler». Men det innebærer ikke at kommunalt ansatte ikke kan oppleve betydelig redusert lønnsnivå. Spesielt gjelder dette om den nye private arbeidsgiveren er tilknyttet en landsomfattende tariffavtale med et lavere lønnsnivå enn hovedtariffavtalen i KS. Riktignok skal den ansatte betales lønn etter den opprinnelige tariffavtalen med KS ut tariffperioden. Men det vil si maks to år, jamfør arbeidsmiljølovens kapittel 16 og tariffperiodens varighet. Om kommunalt ansatte får dårligere lønnsvilkår etter at arbeidet de utfører er overdratt til en privat arbeidsgiver, er også avhengig av hva tillitsvalgte kan få gjennomslag for i lokale lønnsforhandlinger eller i form av særavtaler. Slike særavtaler kan bli fremforhandlet med den nye arbeidsgiveren ved slike overdragelser. En virksomhetsoverdragelse fra kommunal til privat virksomhet kan selvsagt bety en overgang til et dårligere arbeidsmiljø. Et konkret eksempel på dette er kon kurranseutsetting av renovasjon i Oslo kommune. Tid ligere utførte Oslo kommune all inn henting av hus holdningsavfall i egen regi. Når dette ble lagt ut på anbud, ble et tradisjonelt og godt arbeidsmiljø pulverisert. Tidligere var dette arbeids miljøet preget av sterkt samhold gjennom fag forenings virksom het, bedrifts idrettslag med mer. Etter over 14 Konkurranseutsetting

dragelsen ble mye av arbeidet utført av små virksomheter knyttet til eierskapet til en eller flere søppelbiler. I slike mindre virksomheter synker normalt organi sasjonsgraden i fagforeningen, og handlingsrommet for å skape sosiale arenaer blir betydelig redusert. Internasjonale studier viser at konkurranseutsetting har en tendens til å påvirke lønns- og arbeidsvilkår negativt. Det skjer ofte en endring i medarbeider sammensetting mot mindre kvalifiserte, med lavere lønn, dårligere arbeidsvilkår, dårligere sikkerhet og bruk av ulovlig arbeidskraft. Ansatte opplever høyere arbeidstempo, lavere jobbtilfredshet, usikker het rundt ansettelsen og mer stress og utbrenthet. De ulike avsnittene ovenfor indikerer at en stor del av prisen for konkurranseutsetting betales av relativt lavt lønte kommunalt ansatte. Da er det naturlig å spørre: Hvem tjener på dette systemet med kontrakt styring og anbud? Kommunen? «tilleggstjenestene» ikke lenger blir utført (lavere kvalitet). Eksempelvis kan renholderne på en skole utføre lettere vedlike holds arbeid, samt være en ressurs for skolemiljøet. Om kommunen ved et anbud mister egen kompetanse og mulighet til å levere denne tjenesten i framtida, vil det være risiko for økte anbudspriser framover (introduksjonstilbud). Å sette ut kommunale tjenester på anbud krever ofte et betydelig administrativt apparat, en såkalt bestiller-utfører modell. Det betyr økte administrative kostnader. Et av særtrekkene med kommunal tjenestepensjonen er at de ansatte har opptjente pensjonsrettigheter som skal oppreguleres hvert år. En stor del av denne kostnaden vil ikke for svinne selv om kommunen overfører de ansatte til en privat aktør. Dette glemmes ofte når kommuner anslår besparelser ved konkurranse utsetting. Når en kommune velger å konkurranseutsette noen av sine tjenester, er det basert på et ønske om å spare kostnader og/eller få økt kvalitet på tjenester. Mantraet er at konkurranse bidrar til nettopp dette. I en bredt anlagt studie fra Sverige, «Konkurrensens konsekvenser» (2011) av Laura Hartman (red.), kan man ikke påvise at det er grunnlag for å kunne svare ja på spørsmålet i overskriften. Den samme konklusjonen framkommer i en større FAFO-rapport (2013: 24) om samme tema. Nedenfor settes opp noen grunner til at kommunen ikke oppnår forventede besparelser: Mange offentlige tjenester kan være vanskelige å spesifisere eksakt i et anbuds grunn lag. Det kan bety at leverandøren av tjenesten kan kreve tilleggsregninger for sider ved tjenesten som ikke er beskrevet eller at disse Konkurranseutsetting 15

Beseiret konkurranseutsettingen De slo anbudsbølgen tilbake De kjempet mot konkurranseutsetting og seiret. Renholderne i Steigen vant fram ved å synliggjøre tjenesten de faktisk utfører. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS ETT TEAM: Tillitsvalgt for renholderne, Søvi Kristensen (t.v.) og sykepleier Marit Markussen mener begge at egne renholdere gir nødvendig fleksibilitet. Det er god stemning blant renholderne i Steigen kommune i Nordland når Fagbladet møter dem uten for Steigen tunet, et steinkast fra kommunehuset ved Leines fjorden. Nettopp der skjedde det noe av gjørende i vinter da samtlige anbudslystne poli tikere snudde tvert om og sa nei til å sette kommunale tjenester ut på anbud. Ga voksenopplæring Det er tredje gang på ti år at Steigen-renholderne har tatt opp kampen mot konkurranseutsetting. Tid ligere var det bråk og sinte ansatte som dempet politikernes anbudslyst. Denne gangen var det infor ma sjon om tjenesten de faktisk utfører som var utslagsgivende. De fikk samtlige politikere på sin side. Det holder ikke i lengden å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig poli tikerne villige til å ofre, poengterer Sølvi Kristensen, SST-leder i Steigen og renholder. De valgte isteden å sette i gang med voksen opp læring. Kunnskapen om renhold var minimal blant kommunestyrets medlemmer. De hadde ikke peiling. Det rådet en «alle kan da vaske»-holdning. Politikerne ble overraska over hvor mange ulike oppgaver renholderne gjør i løpet av en dag, forteller Kristensen. En tøff tid Det har vært ei tøff tid med frykt for jobb og framtidig pensjon for renholderne i Steigen etter at konkurranse utsetting ble satt på dagsordenen. Men tida har de brukt effektivt. Først samlet vi ei gruppe renholdere for å gjennomgå hva vi faktisk gjør i løpet av en arbeids dag. Vi skrev ned punkt for punkt samt tilleggs funksjonene vi har som kommunal renholdsetat. Renholds av delingen sørger blant annet også for språkopplæring og arbeids trening i samarbeid med Nav. Alt dette ville kom munen enten ha mistet eller måtte betalt ekstra for om tjenesten ble konkurranseutsatt, påpeker Kristensen. Deretter skrev de brev, og renholdere stilte på møte etter møte med 16 Konkurranseutsetting

Det holder ikke å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre. Sølvi Kristensen politikerne. I tillegg engasjerte brukerne av kommunale bygninger seg, skolene og sykehjemmene, og fortalte om hvordan de jobber i team. Noen trodde vi bare vaska gulv og drakk kaffe resten av dagen, forteller renholder Marit B. Kristensen. Det ble en bratt læringskurve for politikerne. De ble virkelig overrasket, bekrefter Sølvi Kristensen. Etter en vinter med forklaringer ble det tydelig for politikerne hvor mye som sto på spill av kvalitet i tillegg til ansattes vilkår. En fleksibel gjeng Renholderne forteller om funksjonen de har som ekstramamma i barnehage og skole, den personen som store og små henvender seg til når det er noe de ikke finner eller dersom det er behov for ekstra renhold. I en liten kommune som Steigen er dessuten fleksibilitet spesielt viktig. Renholderne har ansvar for aldershjem med rehabiliterings- og demensavdelinger og legekontor med akuttmottak, helseavdeling og jordmor i tillegg til skoler og barnehager. De utfører hele spekteret av renhold, fra vanlig kontor rengjøring til renhold på sykehusnivå. Ofte må ting skje umiddelbart, for eksempel når akutten må rengjøres for ny pasient. Støtt og stadig ringes det etter hjelp når vi egentlig er på vei hjem, og da gjelder det å ha den fleksibiliteten som bare renhold i egenregi kan gi, sier Kristensen. Det er brukerne av de kommunale bygningene enig i. Fungerer ikke uten dem Sykepleier Marit Markussen er tindrende klar når det kommer til renholdernes funksjon på Steigentunet sykehjem. Huset stopper uten dem, sier hun, og forteller at de har gjennomført forsøk på å legge noen renholdsoppgaver på pleierne. Det fungerte ikke. Når jeg står overfor en pasient, er det ikke vasking av lokalet jeg prioriterer. Vi trenger fleksible renholdere som stiller opp når vi trenger dem og som kjenner bygget og pasientene, fastslår hun. Jeg håper virkelig at dette er siste gang vi har en runde om anbud, legger hun til. Ferdig med anbud Og det ser ut til å bli siste runde, i hvert fall for lang tid framover. Rådmann Roy Hanssen sier det slik når Fagbladet spør: I Steigen er vi ferdig med konkurranseutsetting. Så fremt ikke politikerne gir en klar melding om noe annet. Personansvarlig for renhold, Lisbeth Lie Aalstad, har merket uroen de ansatte har følt etter at anbudskjøret startet i fjor sommer. Vi har merket at renholderne forståelig nok har vært redde for jobbene sine, sier Lie Aalstad. Men hun berømmer samarbeidet og dialogen mens renholderne kjempet mot konkurranseutsetting. Takket være god dialog har det verken vært flere sykemeldinger eller lavere kvalitet på arbeidet, forteller hun. Innstilt på effektivisering Da saken skulle behandles i kommunestyret, marsjerte alle renholderne som hadde anledning, inn i salen i arbeidsantrekk. Like etter brøt det ut spontan applaus da et samlet kommunestyre sa nei til konkurranseutsetting. Politikerne påtok seg en vanskelig oppgave med å finne innsparinger, og de lyktes i desember. Kommunestyret har vedtatt et budsjett i balanse nå, bekrefter rådmann Hanssen. Vi er villig til å se på hva vi kan få til av innsparinger på renholdssida, og har funnet mange muligheter allerede, sier Kristensen. APPLAUS: Det ble spontan applaus da kommunestyret i Steigen kommune sa nei til konkurranseutsetting. Slik gjorde Steigenrenholderne det: Kartla alle oppgaver de faktisk gjør i kommunens bygninger. Forklarte lokalpolitikerne hva en kommunal renholder gjør. Stilte på politiske møter og skrev brev. Noen meldte seg inn i et politisk parti. Brukerne av kommunale bygninger ble bevisst på hva som var i ferd med å skje. Sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og andre forklarte hva det betyr for dem av fleksibilitet og kvalitet når renholderne er en del av teamet framfor å være innleid av rimeligste tilbyder. Konkurranseutsetting 17

Faglig innspill Hva skjer med pensjon ved privatisering? Steinar Fuglevaag, pensjonsrådgiver i Fagforbundet Privatisering får ofte stor betydning for de ansattes pensjon. Men privatisering rammer også den offentlige arbeidsgiveren. Jeg skal nå vise noen av hovedforskjellene mellom offentlig og privat pensjon, inkludert AFP. Ofte har disse store konsekvenser for de ansatte, men konsekvensen er ulik for ulike alders- og yrkesgrupper. Når temaet privatisering kommer opp, vil ofte kommunen og de private tilbyderne snakke om to forhold: Kvalitet og pris. Det at det skal bli mye bedre kvalitet av at de samme ansatte passer de samme pasientene i de samme lokalene, men med logoen til en privat driver, er vanskelig å skjønne for meg! Mitt utgangspunkt er at det er de ansatte som gjen nom billigere pensjon, dårligere lønns- og arbeids vilkår gjør det mulig å tilby en lavere pris. Noe av denne lavere prisen kommer kommunen til gode i form av lavere utgifter til tjenestene, resten i form av fortjeneste for den private tilbyderen. I dag er rettighetene til å beholde og sikre pensjonsrettigheter verken sikret gjennom arbeidsmiljøloven eller forskriften om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det var derfor en viktig seier i årets kommuneforhandlinger at Fagforbundet fikk gjennomslag for et punkt som stadfester at kommunen skal synliggjøre hvilke konsekvenser konkurranseutsetting får for hver enkelt ansatt. Nå skal lokalpolitikere vite hvor mye de ansatte eventuelt taper i pensjon før de får konkurranseutsette jobben din. Hvis en kommune vurderer å sette arbeids plasser ut på anbud eller privatisere en virksom het, blir de nå pålagt å vise hvilke konsekvenser det får for de ansattes pensjon, før de fatter vedtak om privatisering. På kort sikt snakker vi ofte om tapene som enkeltpersoner får ved endring av pensjonsordning kort tid før pensjonsalder. Disse lar seg relativt lett beregnes og synliggjøres. Den mest kjente utfordringen her er kravet til ansiennitet for å få AFP i privat sektor. For å få AFP i privat sektor, må du ha vært ansatt i en AFPtilknyttet virksomhet i minst 7 av de 9 siste årene før du fyller 62 år. Har du allerede fylt 55 år på det tidspunktet virksomheten blir privatisert, vil du ikke oppfylle retten til AFP. Som ansatt vil du da både miste fleksibiliteten til en anstendig rettrett fra arbeidslivet og også tape en årlig, livsvarig utbetaling av AFP. Dette tapet kan for eksempel for en hjelpepleier dreie seg om beløp på 800.000 til 1.000.000 kroner! Det er et stort pensjons tap ut fra lønnsnivået. Hvem betaler da privatiseringens pris? Når en offentlig virksomhet inngår avtale med en privat tjenestetilbyder, overføres de fleste ansatte. I de økonomiske vurderingene av om tjenester skal konkurranseutsettes eller ikke, legges det ofte vekt på hvor mye billigere private kan levere. Som vist over, er den lavere prisen ofte direkte effekt av dårligere pensjonsordning. Men de pensjonsrettighetene som er opparbeidet før overføringen av ansatte, skal tidligere arbeidsgiver fortsatt betale premie for! Dette er den såkalte reguleringspremien, som utgjør nærmere halvparten av premien den offentlige arbeidsgiveren betaler. Det at den offentlige virksomheten i mange, mange år blir sittende igjen med disse kostnadene, må alltid være en selvsagt del av vurderingen av hvilke besparelser som kan oppnås med privatis eringen. Har det betydning for et anbud om tilbyder har en innskuddspensjon på 2 prosent eller offentlig tjeneste pensjon? Ja, selvsagt! Det meste av offentlige tjenester krever mennesker. Mennesker trenger lønn, og pensjon er en funksjon av lønn. I renhold, pleie og omsorg, barnehager osv., er det aller meste av kostnadene lønn. Og om man da skal kalkulere inn i en mini mums ordning på 2 prosent eller en offentlig tjeneste pensjon på 20 prosent, har stor betydning for konkurranse evnen. 18 Konkurranseutsetting

Faglig innspill De styggeste eksemplene på dette, mener jeg at vi finner innen renhold og reno va sjon. Så lenge disse oppgavene løses av det offentlig, så har de ansatte en full verdig pensjons ordning. I pri vat sektor er det i disse sektorene stort sett minimumsordninger, uten uføre dekninger og ofte uten AFP. Min påstand er at på disse om rådene er det de an satte som opp lagt har betalt for at private tjeneste tilbydere har fått til gang til offent lige midler, sam tidig som den offentlige opp drags giveren har spart penger ved at de ansatte får dårlige pensjoner. Dette fører også til at ideelle virksomheter som har til svarende pen sjons ordninger som det offent lige, aldri kan vinne anbud der kom mersielle aktører del tar. Til det blir pris for skjellen på grunn av pensjon for stor. En særskilt utfordring vi har, er reglene for tilskudd til private barne hager. Disse skal like behandles med kom munale barnehager, og får derfor en kompen sasjon ut fra kostnadsnivået i en kom munal barne hage. I kalkylen på kostnader i kommunale barne hager ligger det en offentlig tjeneste pensjonsordning på opp til 20 prosent av lønna. Men hva bruker de private barne hagene på pensjon? Jo, del fleste bruker drøyt 5 prosent av lønn på pensjon. Resten av drifts til skuddet blir derfor overskudd og profitt for eierne! Dette viser at de ansatte også ved private barnehager betaler mye av den såkalte besparelsen. I tillegg med fører dagens ordning at våre skattepenger går til kommersielle kapitalkrefter i barnehage sektoren. Konkurranseutsetting 19

Faglig innspill Privatisering og lokaldemokrati Kunde eller innbygger? Kristen Dalby, omstillingsrådgiver i Fagforbundet Konkurranseutsetting og privatisering representerer et angrep på lokaldemokratiet, som det norske samfunnet er tuftet på. «Regjeringen vil gi økt valgfrihet for brukerne. Regjeringen vil at private og frivillige i større grad skal slippes til (for eksempel skole og omsorgstjenester). Dette vil gi et bedre og mer mangfoldig til bud». (Regjeringen.no: satsningsområder) Regjeringens mål kommer klart fram; flere private aktører inn i kommunal sektor gjennom privatisering og konkurranseutsetting. Dette svekker både lokaldemokratiet og de ansattes rettigheter, inn syn, og forutsigbarhet. Den norske samfunnsmodellen bygger på at grunn leggende velferdstjenester skal være et offentlig ansvar og driftes av det offentlige. Dette sikrer demokratisk styring og kontroll, likebehandling, forutsigbarhet og gode vilkår for de ansatte. Frie brukervalg er frihet for de som har best ressurser. Frie brukervalg skaper også ulik het og klasseforskjeller og undergraver dermed demo kratiets grunnvoll. I Sverge førte privatiseringen til en sterk segregering, det vil si at elevene ble inndelt i skoler etter sosial status og klasse. Dette er å vende tilbake til et samfunn vi trodde vi hadde forlatt. Gjennom privatisering av kommunale tjenester mister lokal politikerne styringsretten. Kommunestyret er øverste arbeidsgiver for kommunalt ansatte. Både ved at politikerne er eiere av virksomheten og arbeidsgiver for de ansatte, styrker dette politikernes ansvar for drif ten, men gir dem også innsikt i virksom hetene. Det er dette som også gir mange inn byggere motivasjon til å bli lokalpolitikere. På sam me måte som nærhet mellom innbygger og folkevalgt er en viktig demokrativerdi, er også nær heten mellom lokal politikere og de velferds tjenester de er ansvarlige for, en viktig del av lokal demo kratiet. Korte avstander mellom de som bestem mer og de som er brukere eller ansatte, er en viktig forut setning for kvalitet i tjeneste produksjonen og like verdig het mellom brukere. Privati sering og konkurranse utsetting gjør at dette nær hetsprinsippet forsvinner og at det i stedet opp rettes et kundeforhold mellom kommunen som bestiller og den privatiserte virksom heten som utfører. Den norske samfunnsmodell er bygd på samarbeid og tillit mellom partene. Gjennom privatisering og konkurranseutsetting brytes denne tilliten. I stedet for å gjøre hverandre gode gjennom samarbeid, kon kurrerer man i et marked og skaper motsetninger. Private skoler eller barnehager ønsker ikke å dele kunn skap og erfaring med en konkurrent siden dette er bedriftshemmeligheter. Å dele kunnskap og erfar inger bygger kompetanse hos den enkelte og i hele kommunen. Private virksomheter står i et konkur ranse forhold til andre, og målet er å utkonkurrere disse. En kommune skiller seg fra en privat bedrift, blant annet gjennom de mangfold av oppgaver som kommunen har. Mange brukere har omfattende hjelpebehov fra mange ulike kommunale instanser. Dette krever et fleksibelt og samordnet hjelpeapparat. Når kom munen driver tjenestene, har vi mulighet til å bruke fagkompetanse på tvers, omfordele midler og styre ressursene. Det finnes mange eksempler på at ren holdere også kan fungere som assistenter i barne hager og SFO eller at vaktmestere også er assistenter i skolen. Denne type fleksibilitet blir helt borte ved konkurranseutsetting og privatisering. De fleste privatiserte virksomheter organiseres som aksjeselskap. Aksjeloven er laget slik at den skal beskytte virksomhetenes konkurransemuligheter. Det betyr i klartekst at kommunen mangler reelt innsyn i aksjeselskapene. Dermed faller også en viktig demokratisk funksjon bort. Erfaringene med konkurranseutsetting og privatisering både i Norge og i andre land er at det raskt skjer en form for monopolisering, det vil si at det bare blir noen få sel skaper igjen, selskaper som ofte opererer fra et skatte paradis. Effekten av dette er dels at frivillige organisasjoner faller ut, at skatte penger blir borte og at innsyn blir enda vanskeligere. I Norge har vi sett dette i renholdsbransjen, barnehagesektoren, eldre omsorgen og i barnevernet. Når en virksomhet er konkurranseutsatt eller privatisert, er de ansvarlige for å oppfylle de rettigheter som brukere har. Rettigheter som er nedfelt i lov og forskrifter. Når kommunen er oppdragsgiver 20 Konkurranseutsetting