Møteinnkalling Internasjonalt råd Utvalg: Møtested: Rådhuset, møterom 435 (4.etasje) Dato: 17.10.2016 Tidspunkt: Kl. 14.00-16.00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Alle vararepresentanter møter. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Se vedlegg til sak PS 11/16. Støren, den 10. oktober 2016 Adam Berk, sign. -1-
-2-
Saksliste Utvalgssaksnr PS 10/16 RS 1/16 Referatsaker Fwd: Informasjon om krav om norskkunnskaper i samfunnskunnskap 2016/3170 PS 11/16 Handlingsplan for Internasjonalt råd - idemyldring 2016/3254 Innhold Lukket Arkivsaksnr -3-
PS10/16Referatsaker -4-
Alle kommuner Deres ref. Vår ref. Dato 16/715 - TRKN 30.09.2016 Informasjon om innføring av krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap for å få statsborgerskap Stortinget har vedtatt krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk som vilkår for å få statsborgerskap. De nye kravene gjelder personer mellom 18 og 67 år, og skal tre i kraft 1. januar 2017. Dette innebærer at de som søker statsborgerskap etter denne datoen må oppfylle de nye vilkårene i statsborgerloven. Som det fremgår av lovforslaget, jf. Prop. 144 L (2014-2015), innebærer de nye vilkårene at kommunene må gjennomføre et økt antall prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det er særlig antallet privatister som vil øke. Vi ber om at kommuner hvor det bor mange med innvandrerbakgrunn er forberedt på en vesentlig økning i antall privatister i 2017. Adgangen til å melde seg opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap som privatist fremgår av 18 fjerde ledd i forskrift om norskopplæring mv. for innvandrere. Kommunene plikter å tilby prøve til alle som ønsker det mot en prøveavgift. Dette gjelder uavhengig av om man er omfattet av introduksjonsloven eller ikke, jf. merknader til introduksjonsloven 19 i rundskriv G-01/2016. Prøveavgiften skal fastsettes etter selvkostprinsippet, se nærmere om prinsippet i rundskriv H- 3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Prøveavgiften vil variere mellom ulike kommuner, fordi selvkosten vil variere. Tall departementet tidligere har innhentet indikerer at prøvene i samfunnskunnskap og norsk muntlig vil koste henholdsvis cirka 700 og 800 kroner i gjennomsnitt. Konsekvenser av endringene Etter innføring av de nye vilkårene må personer som søker om norsk statsborgerskap kunne vise til at de har muntlige ferdigheter i norsk på nivå A2 i det felles europeiske rammeverket for språk. Kompetansemålene for nivå A2 og kjennetegn ved språket i bruk på nivå A2 er Postadresse Kontoradresse Gullhaug Torg 4A 0484 Oslo Telefon - sentralbord 22 24 90 90 Org.nr.: 972 417 831 Integreringsavdelingen Saksbehandler Truls Knudsen 22247164 trk@jd.dep.no -5-
omtalt i læreplanen. Mange som søker statsborgerskap i 2017 vil kunne oppfylle dette vilkåret gjennom tidligere avlagt prøve. De som ikke har gått opp til norskprøve tidligere må gå opp til muntlig delprøve i norsk før de søker om statsborgerskap. Etter 1. januar 2017 blir det også et krav om å ha bestått en prøve i samfunnskunnskap på norsk for å bli norsk statsborger. Noen vil oppfylle vilkåret fordi de allerede har avlagt gjeldende prøve i samfunnskunnskap på norsk. Den gjeldende prøven i samfunnskunnskap på norsk har et høyere språklig nivå enn det som er vilkåret etter statsborgerloven. Vox er i ferd med å lage en ny prøve i samfunnskunnskap på norsknivå A2 med spørsmål av mer allmenn og hverdagslig karakter. Denne prøven vil få navnet statsborgerprøven. De som søker statsborgerskap i 2017 eller senere må bestå statsborgerprøven, eller gjeldende prøve i samfunnskunnskap på norsk, for å oppfylle vilkåret for statsborgerskap. Personer som kan dokumentere at de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk og kunnskaper om det norske samfunnet kan få unntak fra de nye vilkårene i statsborgerloven. Man kan også få unntak fra de nye kravene på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Kunnskapsnivået og kriteriene for å få unntak fra de nye vilkårene i statsborgerloven sammenfaller med kunnskapsnivået og kriterier for å søke fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. For en detaljert oversikt over unntakene fra de nye kravene i statsborgerloven vises til informasjon om de nye vilkårene for norsk statsborgerskap på UDI sine hjemmesider, www.udi.no. I 2015 fikk mellom åtte og ni tusen voksne personer statsborgerskap i Norge. Det er imidlertid ikke mulig å tallfeste hvor mange som vil søke statsborgerskap etter at de nye vilkårene er innført. Det er heller ikke mulig å tallfeste hvor mange søkere som allerede oppfyller vilkårene med de prøvene de allerede har avlagt, eller hvor mange flere prøver den enkelte kommune må arrangere i 2017. Det er likevel viktig at kommuner hvor det bor mange med innvandrerbakgrunn er forberedt på å arrangere flere prøver etter at de nye vilkårene trer i kraft. Med vennlig hilsen Barbro Bakken (e.f.) ekspedisjonssjef Toril Melander Stene avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent og sendes uten signatur 2/2-6-
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2016/3254-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Internasjonalt råd 11/16 17.10.2016 Saksbehandler: Gunn Bergmann Handlingsplan for Internasjonalt råd - idemyldring Dokumenter i saken: 1 S Handlingsplan for Internasjonalt råd - idemyldring Ingress I vedtektene står det at rådet skal utarbeide en handlingsplan for en periode. Planen skal legges fram for rådmannen hvert år sammen med en rapport om hva som er utført. Saksopplysninger I juni ble det bestemt at det i løpet av høsten skulle være et idemyldringsmøte der alle medlemmer og varamedlemmer i Internasjonalt råd kom med innspill til handlingsplan. Det videre arbeidet med planen skal utføres av en arbeidsgruppe som består av leder, nestleder og et rådsmedlem. Utvalgssekretær bistår arbeidsgruppen. Idemyldringen skal være grunnlag for planen som utarbeides. Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. -7-
TYNSET KOMMUNE HANDLINGSPLAN 2012-2015 INTERNASJONALT RÅD I TYNSET KOMMUNE MÅLSETTING: Internasjonalt råd skal være et aktivt organ for å fremme flyktningers og innvandreres integrering i Tynset-samfunnet. Samarbeid med kommunale etater, frivillige lag og foreninger og andre aktuelle samarbeidspartnere vil være viktig i rådets arbeid. Å bidra til et helhetlig integreringsarbeid på Tynset vil være en viktig oppgave for rådet. ARBEIDSFORM: Internasjonalt råd i Tynset skal drive informasjonsarbeid og delta aktivt i holdningsskapende og inkluderende arbeid i kommunen. Rådet kan på eget initiativ sette saker på dagsorden for å fremme samhandling mellom nordmenn og innvandrere. Rådet er ikke vedtaksbemyndiget, men vil være et rådgivende organ i kommunen. Rådet skal holdes løpende orientert om saker som angår vårt arbeid. Sakene bør legges frem for rådet tidlig i prosessen. Rådets uttalelser blir rapportert i møtereferat og sendes rådmann umiddelbart etter møtene. SATSNINGSOMRÅDER: Bidra til å skape naturlige møteplasser. Arbeide for at innvandrere deltar aktivt i Tynset-samfunnet gjennom frivillige lag og foreninger, arrangement, skole og arbeidsplasser. Være talerør og fremme samhandling. TILTAK: Arrangere prosjekt med internasjonal vinkling 1-2 ganger i året som bidrar til integrering av alle innvandrere (bosatt flyktninger, enslige mindreårige, familiegjenforente) Bidra i arbeidet med å skaffe arbeidsplasser og språktreningsplasser Positiv synliggjøring av innvandrerbefolkningen i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Jobbe med temaet «hvordan være en god, troende muslim i Norge» Vurdere om Nansenskolens «dialogforum» er et aktuelt arbeidsverktøy for integrering i Tynset Kommune. -8-
TYNSET KOMMUNE HANDLINGSPLAN 2010-2011 INTERNASJONALT RÅD I TYNSET KOMMUNE MÅLSETTING: Internasjonalt råd skal være et aktivt organ for å fremme flyktningers og innvandreres integrering i Tynset-samfunnet. Samarbeid med kommunale etater, frivillige lag og foreninger og andre aktuelle samarbeidspartnere vil være viktig i rådets arbeid. Å bidra til et helhetlig integreringsarbeid på Tynset vil være en viktig oppgave for rådet. ARBEIDSFORM: Internasjonalt råd i Tynset skal drive informasjonsarbeid og delta aktivt i holdningsskapende og inkluderende arbeid i kommunen. Rådet kan på eget initiativ sette saker på dagsorden for å fremme samhandling mellom nordmenn og innvandrere. Rådet er ikke vedtaksbemyndiget, men vil være et rådgivende organ i kommunen. Rådet skal holdes løpende orientert om saker som angår vårt arbeid. Sakene bør legges frem for rådet tidlig i prosessen. Rådets uttalelser blir rapportert i møtereferat og sendes rådmann umiddelbart etter møtene. SATSNINGSOMRÅDER: Bidra til å skape naturlige møteplasser. Arbeide for at innvandrere deltar aktivt i Tynset-samfunnet gjennom frivillige lag og foreninger, arrangement, skole og arbeidsplasser. Være talerør og fremme samhandling. TILTAK: Arrangere prosjekt med internasjonal vinkling 1-2 ganger i året som bidrar til integrering av alle innvandrere (bosatt flyktninger, enslige mindreårige, familiegjenforente) Bidra i arbeidet med å skaffe arbeidsplasser og språktreningsplasser Positiv synliggjøring av innvandrerbefolkningen i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Jobbe med temaet «hvordan være en god, troende muslim i Norge» -9-
Internasjonalt råd i Midtre Gauldal kommune Rådhuset 7290 STØREN Notat fra Mahdi Hassans orientering om arbeidet i Internasjonalt råd i Tynset kommune. Startet med: «Framtidsverksted»- gruppevist arbeid med ny «Kommuneplanens samfunnsdel». Rådet drøftet seg fram til mål og hensikt med sitt arbeid, snakket om arbeidsmåtene og de første tiltakene i rådet. Engasjement og «ildsjelholdning» blant rådets medlemmer er viktig for å oppnå noe. Hovedtanke: Rådet må tenke helhetlig inkludering: Alle skal inkluderes gjennom å ta del i arbeidsliv, fritidsliv og tjenester som allerede finnes i kommunen. Færrest mulig særordninger for innvandrere. Flest mulig skal bli boende i kommunen eller i de andre kommunene i Fjellregionen. Hovedmål: (Gjelder fortsatt) UTDANNING OG ARBEID. Største svakhet i Tynset for 15-20 år siden, var at kommunen forsørget flyktninger, men fikk dem ikke over i utdanning og arbeid. Dette var ikke bærekraftig for kommunen, men verst for innvandrerne. Rådet medvirket til at inkluderingskoordinatorer ble flyttet fra «flyktningetjenesten» i Nav og lagt under fagleder Voksenopplæring i rådmannens stab. («Lite ønskelig med flere koblinger til Nav enn nødvendig».) Rådets retningslinjer la opp til at kommunens ledere skulle ansvarliggjøres for feltet ved direkte eller indirekte representasjon i rådet. Viktig med bred representasjon. (Som i Midtre Gauldals retningslinjer.) Et arbeidsutvalg ble etter hvert etablert i rådet for f.eks. å utarbeide planutkast o.l.: Leder, nestleder og sekretær. Representasjonen i rådet kan variere avhengig av satsingsområdene i Tiltaks og handlingsplanen som er vedtatt for rådet. Faste representanter for næringsliv, fritidsliv og utdanning (bhg.,gr.skole, vgs. eller VO). Planen rulleres hver andre år, og behandles og vedtas av kommunestyret. -10-
Rådet må kunne dokumentere framdrift ift. inkludering hvert år.(«kommuner må vise resultat».) Rådet representerer «alles» ansvar i kommunen, og skal gå i spissen for inkluderingstiltak. Møteinnkalling med saksliste og referater sendes alltid til ordfører og rådmann. Både politikere og administrasjon må jevnlig bli minnet om kommunens inkluderingsmål gjennom temamøter i kommunestyret eller enhetsledermøtet i administrasjonen. Rådet medvirket til at innvandrere hvert år ble representert i bygdenes 17. maikomiteer. ( Innvandrere som ressurs i lag og foreninger. ) Tynset idrettsforening endret vedtektene sine og forpliktet seg på bredere inkludering. Innvandrere ble trenere for ulike grupper og ulike idretter. Dette hjalp på «krisen» med at for få foreldre ville ta på seg verv i idrettslagene. Rådet arrangerte idemyldring med lag, foreninger og kommunens servicetorg om hva som fremmet inkludering, bisto lag med å endre vedtekter, lage strategiplaner, oversette presentasjons - og informasjonsbrosjyrer på aktuelle språk m.m., få i gang trenerkursing. FN-dagen den 24/10 hvert år ble årvisst brukt til arrangementer for inkluderingstiltak i lokalsamfunnet på Tynset og i de andre bygdene. Rådet arrangerte regional konferanse om «Innvandrere som ressurs» i samarbeid med næringsliv, arbeidslivsorganisasjoner og kommunen. Konferansen ble fulgt opp av et seminar med Nav med målsetting om å informere bedrifter med mange innvandrere om støtteordninger og rekrutteringshjelp. (Nav ga lønnstilskudd i starten (før fast ansettelse) til bedrifter som tok inn innvandrere.) Introduksjonsprogramveileder ble flyttet fra Nav til det som skulle bli Fjellregionens Opplæringssenter (voksenopplæring, programveiledere, flerkulturell koordinator.) Alle underlagt Fagleder i rådmannnens stab. Regionen med seks kommuner samarbeider om senteret som etter hvert flyttet inn i den videregående skolens gamle lokaler på Tynset. Rådsleder er ofte representert i regionlederrådet. Det arbeides for å få alle kommunene til å etablere egne Internasjonale råd, og at det i framtida skal etableres et regionalt internasjonalt råd. Tynset ble av Distriktssenter for inkludering utvalgt som en av kommunene i forskningsstudien: «Derfor blir vi her.» (Bolyst) Senteret er kommet med en ny rapport nå der temaet er inkludering i lag og foreninger. -11-
Rådet er høringsorgan for saker på linje med andre råd (HO, OK, NPM): Bosetting av flyktninger, budsjett, planverk. IR engasjerer seg i forbindelse med valg, for å informere innvandrerne om rett til å stemme og om de politiske partiene. Arrangerte politisk paneldebatt sist høst. Rådet har medvirket til at kommunestyret har vedtatt at alle enheter må forplikte seg til å stille språktreningsplasser til rådighet for Opplæringssenteret. Rådet har gitt innspill til kommunestyret i sak om utsmykning av Tynset: Mangfoldsskulptur i rundkjøring (Penger er avsatt.)!! Fokusområder nå: Konklusjon: 1. Lokalt/regionalt grunnskoletilbud for innvandrere, og innføringsklasser på Tynset videregående skole (2 eller 3 år, som forbereder for videregående opplæring for dem som er over 16 år, uten at dette tas av retten til videregående skole, som er tre eller fire års opplæring). Det er vanskelig å få med fylkeskommunen på dette. Innvandrere må reise langt for å få tilsvarende tilbud, og det finnes svært få av dem. 2. Kvalitet i voksenopplæringen. Planer og tiltak er viktigst, men mål må settes først. Engasjement i rådet og forankring i kommunestyret er også viktig. Støren, 12.04.16 Gunn Bergmann, møtesekretær for Internasjonalt råd i Midtre Gauldal -12-