Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010
Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG
Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,68 % Sandnes 19,53 % Sola 8,74 % Time 5,83 % Klepp 4,23 % Hå 3,79 % Randaberg 3,28 % Eigersund 2,95 % Strand 2,53 % Rennesøy 1,15 % Hjelmeland 0,99 % Gjesdal 0,93 % Finnøy 0,91 % Lund 0,71 % Bjerkreim 0,51 % Kvitsøy 0,23 %
Nøkkeltall Lyse konsern 2009 Omsetning 4 273 mill NOK Årsresultat 485 mill NOK Årsverk Lyse 819 Kraftproduksjon 6 100 GWh Gass 580 GWh Kunder elnett 130 000 Kunder gass 1 100 Kunder bredbånd 200 000
Organisasjon Lyse konsern Lyse Energi AS Lyse Elnett AS Telecom Lyse Produksjon AS Lyse Infra AS Lyse AS Altibox AS Lyse Trading AS Lyse Fiberinvest AS Lyse Neo AS Prosjektering, Bygging, Drift, Vedlikehold Salg, Markedsføring Lyse IT AS Lyse Fibernett AS Energi NorAlarm
Organisasjon Lyse konsern Lyse Energi AS Lyse Elnett AS Lyse Produksjon AS Lyse Infra AS Lyse AS Altibox AS Lyse Trading AS Lyse Fiberinvest AS Lyse Neo AS Lyse IT AS Rørgass, CNG, LNG, fjernvarme, kjøling Lyse Fibernett AS NorAlarm
Regional verdiskaping
Lyses gassnett 50 km langt høytrykksgassnett fra Kårstø til Risavika Operativt siden 2004 Kapasitet ca 15 TWh 450 km langt landbasert distribusjonsnett for naturgass Nord-Jæren Ryfylkeøyene Gassnettet har åpnet nye dører for forskning og utvikling basert på naturgass
Gass 2009 GWh Klimagevinst (tco2) Rørgass 564 113 000 CNG (drivstoff) 16 3 000 TOTAL 580 116 000
Kundesegmenter gass i 2009 Segment GWh Gartnernæring 190 Næringsmiddelindustri 190 Bygg (offentlig og tjeneste) 104 Annen industri 101 Fjernvarme 45 Buss 12 Privat husholdning 10
Utvalg kunder Tine Skretting Kverneland Wiig gartneri FKRA Helse Stavanger Figgjo Nortura Veolia
Effektrekord Lyse 6. januar 2010 MW % El 1 114 83 Gass (og fjernvarme) 226 17 Total effekt 1 340 100
Biogass
Biogass Biogassanlegget i Mekjarvik åpnet juni 2009 Avløpsvann fra 225.000 personer Oppgradering og innfasing på Lyses gassnett Klimanøytralt drivstoff og varme Samarbeid mellom Lyse og IVAR om å realisere Hå Biopark Husholdningsavfall Biologisk avfall fra storhusholdning og industri Husdyrgjødsel
Samme SAMME gass INFRASTRUKTUR (metan) samme infrastruktur Oppgradering Biogass Industri og prosess Oppvarming Naturgass Drivstoff
Mål om klimanøytral gass i 2020 Kilde Volum (GWh) SNJ (kloakk) ~50 Biogass husdyrgjødsel ~300 Klimanøytralisert naturgass ~300 Biogass andre kilder ~50 Tail gas LNG ~200 Totalvolum gass ~900 Oppnåelse forutsetter Tilfredsstillende bedriftsøkonomisk lønnsomhet Tilrettelegging fra lokale, regionale og sentrale myndigheter
NPV Hå Biopark (foreløpig!) - investering ca 360 mil NOK - 20 år - 7,8 % nom. på totalkapitalen før skatt Investeringsstøtte 35% 50% 0 øre/kwh 300 250 Produksjonsstøtte 40 øre/kwh 5 0+ Hå Biopark: ca 100 GWh klimanøytral gass
Transport
Energibruk i Rogaland Veitrafikk 3 TWh 50-50 bensin-diesel (SSB 2006)
Biogass til buss Det er mulig å konvertere bussflåten til biogass Stavanger-regionen: Energibehov: Årlig klimagassreduksjon: 300 busser 100 GWh 25 000 tonn CO2
Erfaring med gassbusser 35 busser siden april 2008 Veolia er godt fornøyd med gassbussene Drift Servicekostnadene er noe høyere for gass en for diesel Drivstoffkostnadene er noe høyere for diesel enn for gass De totale driftskostnadene for gass og diesel er like Investering 2005: merkostnad gassbuss: 600 000 NOK 2010: merkostnad gassbuss: 340 000 NOK
Fremtidsutsikter gass vs. diesel Investeringskostnadene på gassbuss og dieselbuss vil være tilnærmet lik i fremtiden 2012-2015 Større omsetning av gassbusser og flere aktører EURO 6 krav vil gjøre dieselbussene dyrere Gassbussene holder allerede EURO 6 krav. Servicekostnadene for gassbuss vs. dieselbuss er synkende Bedre kjennskap til gassbuss Bedre systemer for gassbuss Effektiviteten for gassbuss vs. Dieselbuss er økende Bedre motorteknologi for gassbuss Euro 6 krav vil redusere effektiviteten av diesel Hybriddrift vil gi relativt sett større gevinster for gass som for diesel
Biogass som drivstoff Produkter på offentlige stasjoner Biogass 33 Biogass100 Antall p.t.: 3 Flere under planlegging Transnovastøtte: 25% per stasjon
Fyllestasjoner Biogass33 og Biogass100 2-4 dispensere Fyllingstid bil 3 min Fyllingstid lastebil/buss 3-10 min Kapasitet (ved maksimal praktisk utnyttelse) Fra: 60 mindre kjøretøy og 6 større kjøretøy per døgn Til: 240 mindre kjøretøy og 24 større kjøretøy per døgn Hurtiglading for elbil 1-4 ladepunkt med parkeringsplass 15-30 min per lading Total kapasitet rundt 25-100 biler per døgn
Trinnvis utbygging av fjernvarme
Energibruk i Rogaland Oppvarming 3 TWh 70% el, 15% bio (SSB 2007)
Fjernvarme fra avfall til energi 2009: 87 GWh; ca 60% avfall ca 30% gass Lyse har bygget er 55 km langt fjernvarmenett på Nord-Jæren 45.000 tonn avfall benyttes til produksjon av fjernvarme via gjenvinningsanlegget på Bærheim Linje 2 besluttet Q1-2010: 65 000 tonn
MW Potensial klimanøytral fjernvarme 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Biogass 210 GWh Biomasse 190 GWh Avfall 500 GWh Totalt 900 GWh fjernvarme 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 Timer
Videreutvikling fjernvarme Utvidelse fjernvarme: Stavanger Sola Sandnes Stavanger Trinn 1: Nærvarme med gass som grunn- og topplast Sola Trinn 2: Fjernvarme med spillvarme og biomasse, med gass som topplast Sandnes
Jåttåvågen som eksempel Trinnvis utvikling: i. Propan ii. Naturgass iii. Spillvarme fra avfall iv. Biogass
Muligheter for fjernvarme Stavanger/Sola
LNG
LNG produksjon i Risavika 300 000 tonn per år (4,5 TWh) LNG er en naturlig utvikling av Lyses gassaktivitet LNG gjør gass tilgjengelig i nye områder som ikke forsynes via rørledning
Oppsummering Gass for regional verdiskaping Miljøvennlig bruk av gass i Næringsmiddelindustri, Gartnernæringen, Industri og prosess m.m. Biogass Oppgradering og innfasing på gassnettet Utnyttelse av regionens våtorganiske avfall Utnyttelse av husdyrgjødsel (klima, gjødsel, vassdrag, lukt) Transport Klimanøytralt drivstoff til kollektivtrafikk, taxi, flåte, privat Trinnvis utbygging av fjernvarme Trinn 1: gass som innsatsfaktor Trinn 2: spillvarme fra avfall etc LNG Gass tilgjengelig for nye markeder Gir grunnlag for tilsvarende utvikling og resultater