Forventninger til Forvaltningsplanen i Lofoten og Vesterålen for Lofoten og Barentshavet. Noen av spørsmålene dreide seg om kjennskap, involvering, tillit og forventninger til planen. Undersøkelsen indikerer at kun et fåtall vanlige mennesker i regionen føler seg involvert i forvaltningsplansprosjektet, at beskyttelse av kystkultur og natur har høy prioritet, men at mange har liten tillit til at planen skal bli et effektivt verktøy for å oppnå formålet med forvaltningsplanen å "balansere fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling". Problemet med å tøyle sterke økonomiske interesser nevnes ofte blant begrunnelsene for dette synet. De generelle resultatene følger under. Har du tidligere blitt spurt om innspill til den Helhetlige Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet? Ja 3 % Vil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"? Annet 5 % Ja 11 % Nei 97 % Nei 84 % Hva mener du er det viktigste den Helhetlige Forvaltnings-planen bør bidra til? Åpne for oljeboring i nordområdene Beskytte sårbar natur Beskytte kystkulturen Annet Alle: Svar på spørreskjema distribuert av Greenpeace i april og mai 2005. Selvseleksjon. N=166. I spørreskjemaet som vi distribuerte samlet vi også tilbakemeldinger på ulike tiltak som den Helhetlige Forvaltningsplanen kunne inneholde, om det er en skikkelig plan. Oversikt over svarene følger på de neste sidene. For mer informasjon om spørreskjemaet, svarene eller Greenpeace sitt arbeid med Lofoten og Barentshavet, kontakt Truls Gulowsen, 90107904 eller Brad Smith, 91606209.
I. Oljetanktrafikk: Allerede i dag passerer store tankskip med olje fra russiske oljefelt kystlinjen flere ganger i uka, som regel mindre enn 25km fra kysten. Dette er til svært stor bekymring for miljøvernere og kystbefolkning. Da Prestige forliste utenfor Spania ble 600 kilometer kyst rammet. I Lofoten og Barentshavet vil konsekvensene av et slikt oljesøl kunne bli enda mer dramatiske, blant annet på grunn av kaldt vann, lysforhold, fiskebestandene og tettheten av sjøfugl. Greenpeace mener Forvaltningsplanen bør sikre at tankskipene passerer langt ute fra kysten, gjerne gjennom PSSA-status. I løpet av en uke utenfor Andøya, presset Greenpeace-skipet Esperanza fire oljetankere ut til 50 nm fra kysten frivillig. Dette viser at det er mulig å få trafikken lengre ut. Det må også etableres tilstrekkelig god slepebåtberedskap, bedre enn i dag. for Lofoten og Barentshavet. Ett av spørsmålene var hva folk mente om ulike typer konkrete tiltak som den helhetlige Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet kunne inneholde. Resultatene for oljetanksikkerhet følger under. Oljetanktrafikken må gå minst 50 nm fra kysten Slepebåtkapasiteten må økes
II: Fiskeriforvaltning kjennskap, deltakelse og forventninger til den Helhetlige Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Ett av spørsmålene var hva folk mente om ulike typer konkrete tiltak som den helhetlige Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet kunne inneholde. Resultatene for fiskeritiltak følger under. Fiskefartøyer som benytter bunnslepende redskap skader havbunnen, der det finnes rikt og uoppdaget liv som er viktig for fisken. I tillegg bidrar den økende satsingen på havgående fiskerier til økt arbeidsledighet og fraflytting langs kysten. I spørreundersøkelsen kom det også fram betydelig skepsis til bruk av snurrevad, særlig i Vestfjorden og på gytefelt. Greenpeace mener Forvaltningsplanen må stoppe destruktivt fiske og knytte fiskeriressursene til de som bor i regionen. Hittil har Forvaltningsplanarbeidet vært svært svakt på samfunn og kultur. Svært mange av de som svarte på vårt spørreskjema var enige i at Forvaltningsplanen bør legge opp til en helt ny fiskeripolitikk. Fiskeri i kystnære områder bør forbeholdes kystflåten Fisk fra kystnære områder må landes i regionen Del vi s eni g Del vi s ueni g Privat omsettelig eiendomsrett til fiskerettighetene må fjernes De viktigste opphopningsområdene for småfisk må stenges for fiske B unnslep ende red skap skal ikke brukes på Eggakanten Fabrikkskip må forbys i Lofoten og Barentshavet Del vi s ueni g
III. Oljeboring i Lofoten og Barentshavet: Oljeselskapene presser på myndighetene med planer om oljeboring også i våre mest sårbare havområder. Løftene om nullutslipp er allerede brutt, og industrien hevder at teknologi som ennå ikke eksisterer skal løse problemene som oljeboringen vil føre med seg. Hovedspørsmålet er om det bores eller ikke; om det benyttes kjemikalier eller ikke og om det bores hull ned til oljeeller gassførende lag. Så lenge dette skjer, vil det medføre forurensing og risiko for mer forurensing og ødeleggelse av viktige ressurser. Press mot naturen fra boring vil komme på toppen av andre negative påvirkninger som klimaendringer, fiskepress og miljøgifter, og kan forsterke disse. Greenpeace mener hele området bør holdes oljefritt, hvertfall inntil videre. Forvaltningsplanen må som minimum etablere petroleumsfrie soner. Greenpeace har delt ut et eget spørreskjema til folk i Lofoten og Vesterålen om for Lofoten og Barentshavet. Ett av spørsmålene var hvor folk mente det ikke burde tillates petroleumsaktiviteter. Av de 166 svarskjemaene vi fikk inn, var det kun 8 som ikke krysset av for noen av disse områdekategoriene. Mange påpekte også at et 50-års moratorium burde være et realistisk krav for å sikre de viktige ressursene i dette området mot unødvendig hastverk. Samtidig virket mange nokså resignerte, og påpekte ofte at det ikke er mulig å kjempe mot pengemakten. Vi håper det er feil, og at Forvaltningsplanen blir et reelt verktøy for føre-var-forvaltning av sårbare områder. Resultatene følger under. Flere områdekategorier er overlappende. Petroleumsaktivitet kan ikke tillates: I noen del av området Nærmere enn 100 km fra land Vest fjorden-røst banken- Tromsøf laket Nær iskanten Nær viktige gyte- og oppvekstområder for fisk Andre områder
IV. Hva fortjener status som Norges første nasjonalpark til havs? for Lofoten og Barentshavet. Ett av spørsmålene var hvilke områder, om noen, mener du fortjener status som Norges første nasjonalpark til havs? 65% av de som fylte ut spørreskjemaet foreslo minst ett område som kandidat til Norges første nasjonalpark til havs. Kun 5 personer skrev ingen områder. Etter vår vurdering, indikerer dette meget stor aksept for konseptet nasjonalpark til havs. Konklusjonen støttes av en nasjonal representativ spørreundersøkelse som Visendi gjennomførte for Greenpeace i januar, der hele 74 prosent av de som hadde gjort seg opp en mening mente at Norge burde øke vernet av havområder. Resultatene fra spørreskjemaet som ble distribuert i Lofoten og Vesterålen følger under. Legg merke til at områdene stort sett er langt større enn de områdene som hittil er foreslått av utvalget for marin verneplan, og av svært ulik størrelse. Flere områdekategorier er overlappende. Foreslåtte nasjonalparker til havs Lofoten Vesterålen Tysfjord/Ofoten Vestfjorden Røstbanken Hele Barentshavet og Lofoten Barentshavet Andre områder Ingen I slike nasjonalparker bør tradisjonell, bærekraftig høsting som bidrar til lokalsamfunnene være tillatt, mens ødeleggende og risikopreget aktivitet er forbudt. Norge har forpliktet seg gjennom biodiversitetskonvensjonen til å bidra til et nettverk av marine verneområder for å bevare det biologiske mangfoldet.