Aldring, alkohol og legemiddelbruk Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus Oslo, Velferdsetaten, Oslo kommune 25.5.2016
Hva jeg skal snakke om Rus og kultur Hvem er morgendagens eldre? Myter og holdninger til eldre og rusbruk Hvordan snakke med eldre om alkohol og legemiddelbruk Hvilke utfordringer møter tjenestestedene?
Metode for kunnskapsoppsummeringen Eldre, alkohol og legemiddelbruk Nordiske land, 2000-2011 Alder 65+ Biblioteket på SIRUS og Helsedirektoratet
ALKOHOL
Alkohol og kultur Alkoholbruk foregår vanligvis i sosiale sammenhenger Vi kopierer hverandres drikkemønstre - drikkevaner har mao en kollektiv karakter Alkohol har høy status i Norge, billig, enormt utvalg Høy utdanning, høy inntekt = høyt konsum Den enkeltes bruk av alkohol påvirkes av omgivelsene, samtidig som den enkeltes handlinger har konsekvenser for andre - passiv drikking Sosiale normer har mao betydning for drikkemønsteret i ulike kulturelle kontekster
Norge i dag: Nye ritualer i en fuktig kultur Stam-puben Fredag ettermiddag hvitvin og sushi Wining and dining Alkohol på jobben, seminarer, konferanser Et glass rødvin til å sove på Et par øl mens en lager mat Torsdag «snart er det helg» Bruken normaliseres. Faresignalene uklare
Hvordan forstå rus? En måte å regulere følelser på Rus kan være trøst og lindring Rus kan gi rolletilhørighet, posisjon Rus kan gi følelse av frihet, spenning Samtidig: Dobbelthet/ambivalens, skam, skyld, og anger
Rus kan være tegn på - ensomhet - usikkerhet - mangel på kontakt - relasjonelle problemer - sorg, ubearbeidede erfaringer
Hvem er eldre? Verdens helseorganisasjon definerer eldre som personer fra 60 år og over (WHO, 2015). 2014: 800 personer 100 år og eldre i Norge 2100: antall forventet steget til 12500 (Kristiansen, 2014) Kategorien eldre utgjøres derved av flere generasjoner, og med et aldersspenn på over 40 år.
Hvem er morgendagens eldre? Foto: Beautiful Old People, People beeing extreme and radical, Andy Green
Ikke alle er klar over at kroppens evne til å håndtere alkohol endres med alderen
Alkoholbruk Drikkehyppighet og konsum blant seniorene øker Alkohol påvirker mer enn 60 helsemessige tilstander Alkoholrelaterte dødsfall, skader og ulykker stiger blant eldre Færre avholdende SIRUS 2015, HUNT 2012, NorLAG 2013
Prosentandel menn og kvinner som drikker minst en halv flaske vin 2-3 ganger i uka eller oftere. Slagsvold, NOVA 2013
Ulike typer risikofylte og skadelige drikkemønstre blant eldre De som debuterer tidlig, før 25 år (Early Onset drinkers or «Survivors»): Eldre mennesker som trekker med seg et alkoholproblem fra yngre dager over i alderdommen. Antatt at cirka to tredeler av eldre med et problemfylt alkoholbruk inngår i denne kategorien. Flest menn. Mange dør i ung alder. De som debuterer sent, over 50 år. (Late Onset drinkers or «Reactors»): Begynner å drikke senere i livet ofte pga traumatiske opplevelser. Alkohol benyttes som lindring av emosjonell og/eller fysisk smerte. Mange kvinner med høyere utdanning. Periodedrikking/ binge drinking (Intermittent drinkers): Personer som drikker periodevis, eller i så store mengder at det forårsaker problemer. Flest menn, spesielt forbundet med helseproblem
Hva betyr risikofylt og skadelig bruk av alkohol? Et drikkemønster som øker risikoen for skadelig konsekvenser for den det gjelder, vedkommendes omgivelser og samfunnet som helhet. Risikofylt forbruk kan potensielt ha negative og skadelige konsekvenser for helse, funksjon og tredjepart, og kan på sikt være avhengighetsskapende Skadelig bruk av alkohol står for 5,9% av alle dødsfall på verdensbasis Avhengighet betraktes som mer alvorlig tilstand enn skadelig bruk, først og fremst fordi avhengighet ofte gjør det svært vanskelig å endre et skadelig bruksmønster Grenseverdier for alkoholinntak; 14AE for kvinner og 21 AE for menn pr. uke WHO 2010/2014
Konsumet er høyere blant eldre som: Bor i byene Har høyere utdannelse Mer liberale holdninger/verdier Individualistiske verdier kan påvirke til økt alkoholforbruk Alkohol er blitt en viktig del av den norske kulturen Risikofylt og skadelig bruk av alkohol blant eldre er trolig underrapportert Slagsvold og Løset, NorLAG/NOVA 2013
Eldre mennesker Er unge mennesker som har blitt eldre Har levd et langt liv med både gode og vonde opplevelser Kan ha mye livskunnskap og livserfaring som bidrar til trygghet og ro Kan ha mulighet til å realisere drømmer
Samtidig: Tap av familie og venner ensomhet Tap av helse Tap av krefter Skam og skyld, ubearbeidede opplevelser /følelser Sorg over alt som ikke ble noe av Liten framtid Færre sosiale roller, mindre struktur
Alkoholbruk blant eldre - et skjult fenomen? Skam og skyld. Tabu Mangel på folk som bekymrer seg; uten sosialt nettverk Mangel på kunnskap om risiko ved samtidig bruk Maskering, alkoholbruk skjules av andre sykdomssymptomer Endringer i livet Medisinske problemer Karim Dar
LEGEMIDDELBRUK
Bruk av vanedannende legemidler 65+ har høyest forbruk av legemidler Hver femte 70 åring bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler Beroligende, angstdempende og sovemedisin Kvinner har 4 ganger så høyt blandingsbruk av legemidler enn menn Alkoholbruk kan utsette eldre for risiko ved samtidig bruk av enkelte legemidler Bruk av legemidler i høy alder kan være en risiko i trafikken Folkehelseinstituttet 2010, TEST 2008
Bruk av ulike legemidler fordelt på alder reseptbelagt sovemidler siste 12. mndr. SIRUS, 2015
Beroligende legemidler siste 12.mndr
smertestillende
Samtidig bruk påvirker annerledes Alkoholbruk kan utsette eldre for risiko ved samtidig bruk av enkelte legemidler Kan påvirke hverandres effekt Øker faren for svikt i kognitive funksjoner Pustevansker, svimmelhet, dårlig balanse Blødninger i mage/tarmsystemet Økt risiko for ulykker og skader
Hva er viktig? BLIKK MOT SPRÅK
BLIKK: Hvordan tolke signaler Ofte er de tidlige signalene på et mulig rusproblem diffuse og tvetydige Både den det gjelder og de som står rundt, kan være usikre på grensen mellom uproblematisk og problematisk rusbruk Denne usikkerheten kan gjøre det fristende å nøle eller overse problemene så lenge som mulig, noe som igjen betyr at problemene kan vokse seg store før noen griper fatt i dem
Myter om eldre, alkohol og legemidler buffer mot handling: Det kan være det samme, de har uansett kort tid igjen Det er synd på dem, la dem bare være Det nytter uansett ikke å endre gamle vaner
MOT: Tør vi å spørre? Ikke-tema/etiske barrierer? Tabu? Usikkerhet? Mindre mistenksomme overfor eldre? Kunnskapshull Tidsklemma?
SPRÅK: Hvordan hjelpe? Være oppmerksom på alkoholens janusansikt Vise respekt og empatisk holdning til å fremme den eldres eget ønske om endring Rette fokus mot hva alkohol og legemidler gjør, og hva det kan erstattes med (manglende viten er medvirkende til skadeomfanget) Hjelpe den eldre til å skape struktur i forhold til motstridende følelser i forhold til alkohol/ legemidler
Unngå: Å vurdere hva som er riktig og galt Å ta utgangspunkt i egne forutsetninger og verdier Monolog Å binde samvittigheten Burde-og-bør-budskap Anklager og bebreidelser
Spennet i populasjonen eldre og alkohol kan fremstilles slik: Eldre som har et erkjent alkoholproblem og hvor helsemessige og sosiale problemer har vist seg i mange år allerede (marginaliserte) Godt fungerende eldre med et alkoholforbruk som har begynt å vise seg i form av helsemessige og sosiale konsekvenser. Alkohol har ikke vært tematisert tidligere (litt for mye/ofte) litt for mye / litt for ofte - gruppen kan nyttiggjør seg de ordinære helse- og omsorgstjenestene, men tjenestene kommer i for liten grad i kontakt med personene det gjelder. marginaliserte gruppen, de ordinære tjenestene er ikke nok. Denne gruppen er helse- og omsorgstjenestene i stor grad kjent med.
Utfordringer for helse - og omsorgstjenestene Helse- og omsorgstjenesten vier for lite oppmerksomhet til alkoholens potensielle betydning for helsetap, psykiske vansker og sosiale problemer blant eldre Hvordan bør helse- og omsorgstjenestene utvikles og organiseres i årene som kommer for å møte de utfordringer som følger av en forventet økning av alkoholrelatert problematikk blant en økende gruppe eldre? Hvilken kompetanse bør utvikles i helse- og omsorgstjenestene i årene som kommer relatert til disse utfordringene? KORFOR 2015
Somatiske helseproblem: Fastlegens kompetanse om sammenhengen mellom alkohol og somatiske helseproblem bør videreutvikles til alle deler av hjelpetjenestene, fordi det er tjenestene samlet som må bære ansvaret for at for høyt alkoholbruk oppdages og håndteres. Helse- og omsorgstjenestene har ansvar for å formidle kunnskap omaldring fører til økt følsomhet for alkoholens virkninger og bivirkninger Somatiske helseproblem er en anledning til å spørre om alkoholvaner, jfr helseknaggen Tematisering av alkohol handler om holdninger og mot til å spørre. Helsearbeidere «overser» alkohol som en faktor - grenseoverskridende å spørre. Økt kompetanseutvikling, hjelpere og befolkningen. Mye nødvendig kompetanse finnes, tidsklemma overfor enkeltpasienter gjør at kompetansen ikke tas i bruk. Systematiske programmer etterspørres. F.eks: 1. Identifikasjon, 2. informasjon, 3. bevisstgjøring (samtale om) og 4. tilby konkrete hjelpetiltak. Motiverende intervju (MI) fremheves som nyttig KORFOR 2015
Kognitive problem: Kompetanseheving av tjenestene til å se kognitive problem/demens i sammenheng med alkohol. Eksisterende kompetanse må systematiseres. Manglende utredningskompetanse (og kapasitet) fører til «følgefeil» videre i behandlingsapparatet. Kognitivt svikt som følge av for høyt alkoholbruk blir behandlet senere enn nødvendig. Søvn, ernæring og aktivitet: Manglende kartleggingskompetanse for søvn, ernæring og aktivitet (der alkohol inngår som en del av kartleggingen). Manglende kompetanse på å sette presenterte problemer i sammenheng med alkohol (tematisering/helseknaggen).
Medisinbruk: Lav kompetanse på sammenhengen mellom alkohol og medisiner. Mangel på systematisert fokus på problematikken inne tjenestene. Sammenheng alkohol og legemiddelbruk må inn systematisk i undervisningssammenheng,fokus på å snakke om alkohol. Mangel på ressursgrupper for hurtig vurdering av pasientens oppfølgingsbehov i forhold til medisiner og alkohol. Kommunale bestiller/utførermodeller kan hindre god nok tid til å gjøre grundige kartlegging av oppfølgingsbehov.
Skader og ulykker: Varierende årvåkenhet (og dermed tilgjengelighet) på årsakssammenhenger mellom alkohol og skade/ulykke. Mangel på systematisk kartlegging av alkohol i alle ledd av behandlingskjeder ved ulykker/skader. Økt kompetanse vil føre til tjenester som i større grad evner å se sammenhenger mellom skader/ulykker blant eldre og alkohol. Økt samhandlingskompetanse: tjenestene må samhandle bedre med relevante tjenester, kunnskapen om pasientens alkoholbruk må følge med videre i behandlingsforløpet.
Angst og depresjon: Økt kompetanse på forhold som berører sammenhengen alkohol og angst/depresjon Suicidproblematikk underkommuniseres for eldregruppen. For lav kompetanse hos alle ledd i tjenestene. Manglende kompetanse kan være en medvirkende årsak til at integrert behandling tilbys i for liten grad (alkohol og psykisk lidelse behandles samtidig). Manglende kompetanse om alkohol (også forholdsvis moderate mengder) bidrar til at tjenestene unnlater å tematisere alkohol.
Stigmatisering, fasade og skyld: Ved livets slutt vil mange ha behov for anledning til egenrefleksjon og tid til å sørge over livet slik det har vært. Her sjelesorg og psykolog/sosionomtjenester nyttige tilbud. Ulike former for selvhjelpsgrupper har verdifulle bidrag til enkeltpersoner med denne problematikken. Identifikasjonskompetansen må heves, tjenestene må kunne identifiserer at pasienter opplever disse problemene.
Sosiale problem: ensomhet, tap av livsmestring/livskvalitet/roller, relasjonsproblem, bolig og økonomi, Videreutvikle tjenester i samarbeid mellom offentlige og frivillige sektor. Tjenestene mangler kompetanse på å se ensomhet, tap av venner/ektefelle/livskvalitet i sammenheng meg alder og alkohol. Kognitive terapiformer og motiverende intervju virker. Vanskelig å jobbe med relasjonelle utfordringer uten å gjøre noe med selv årsaken; snakke om alkoholbruk
Vi vet at Tidlig intervensjon nytter Korte intervensjoner kan skape endring «Helseknaggen» er en god innfallsvinkel til den vanskelige samtalen om alkohol- og legemiddelbruk (NEROs metode) Ved å ha en utforskende stil, ved å samarbeide og respektere autonomi kan vi bidra i forandringsprosessen Motiverende samtale
Tvi tvi Runa.frydenlund@vel.oslo.kommune.no