T-TALK T-SKJORTA - INTENSJON ELLER DEKORASJON? EN VANDREUTSTILLING FRA



Like dokumenter
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Periodeevaluering 2014

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Transkribering av intervju med respondent S3:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Refleksjonsnotat Web.

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Eventyr og fabler Æsops fabler

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust

Kjære unge dialektforskere,

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

THE WITCHES OF EASTWICK av Michael Cristofer

Skutvik skole. Kunstuka til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Årets nysgjerrigper 2010

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

som har søsken med ADHD

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

Learning activity: a personal survey

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 2

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Rapport: Undersøkelse utseendepress

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

VÆR KREATIV MED BILDENE DINE! japanphoto.no

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer

Kapittel 11 Setninger

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Christian Valeur Pusling

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Eventyr og fabler Æsops fabler

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

LIKESTILLING OG LIKEVERD

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

For å dekke behovet for pleiepersonell p i fremtiden trenger vi også flere menn i

din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann trinn

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

Økologisk mat? Ambivalente oppfatninger hos unge forbrukere. Gun Roos og Minna Mikkola

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Oppgaver knyttet til filmen

for de e jo de same ungene

Tema: Sannsynlighet og origami

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades

NR. 3 MASKERADER. Sort/grått/rødt Natur Interiør Fargerikt. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Transkript:

T-TALK T-SKJORTA - INTENSJON ELLER DEKORASJON? EN VANDREUTSTILLING FRA

T-TALK T-skjorta - intensjon eller dekorasjon? Vi har ulike måter å kommunisere på. Vi produserer og utveksler mening. En måte å kommunisere på i dag er gjennom utseende og måten vi kler oss. Samfunnet vårt er i stor grad opptatt av appearance - utseende eller fremtoning. Vi skaper oss selv vår identitet - i større grad enn det vi gjorde før. Tidligere hadde hvor vi kom fra og tradisjoner mye å si for hvem vi var og hvem vi skulle bli. I dag synes det som om markedet bestemmer hvem og hvordan vi skal være. Idealene vi etterligner er vanskelige å nå opp til og rollemodellene er ofte retusjerte og evig unge. T-talk Alle har vi vel en t-skjorte i skapet, med eller uten trykk, som vi identifiserer oss med og som har en mening på en eller annen måte. Kanskje har vi fått den av kjæresten, kjøpt den på konsert eller kanskje den er fra en reise eller demonstrasjon vi har vært med på. Det kan være at vi liker designet på bokstavene på skjorta, at den har et pent snitt eller et merke som gir status. En t- skjorte med Bon Jovi, Nei til atomvåpen eller Calvin Klein skrevet over brystkassen kan gjøre stort utslag i forhold til hvem vi blir oppfattet som, noe som igjen er avhengig av hvem som leser t-skjorta vår. T-skjorta har gått fra å være et privat og stille undertøysplagg til å bli et plagg som roper ut hva vi liker, hvem vi stemmer på, hvilke fotballag vi heier på og hvor mye penger vi har eller vil at andre skal tro vi har. T-skjorta kommuniserer til omverdenen hvem vi er eller ønsker å være. T-skjorta som kommunikasjonsmiddel har forandret seg fra dens opprinnelse som undertøy for menn til dagens mangfold av t-skjorter for alle og til alle slags anledninger. T-skjorta er blitt en viktig måte å kommunisere på, om enn en usikker meningsbærer. Den er blitt et tegn som må tolkes og som kan sies å være identitetsskapende i sin kommunikasjon. Det som er spennende med dette plagget, er at den balanserer mellom det klare og det uklare språket, det språket som informerer og det språket som insinuerer eller gir oss noe å assosiere over. T-egn Språket er et system av tegn. Et tegn er noe som kan tolkes. Når vi snakker om tegn, mener vi noe som står for noe annet. Tegn er menneskeskapte konstruksjoner som bare kan bli forstått i forhold til hvordan vi bruker dem. Samfunnet organiserer tegnene i systemer, dvs. med en kode som gir dem mening. At vi kommuniserer med klærne vi går i er kanskje ikke noe nytt, men hvordan det skjer er viktig å reflektere over. Ikke minst i dagens visuelle verden der vi sprer rundt oss med symboler. Betyr de noe? Eller er de bare til pynt? Det er viktig for oss som jobber med ungdom å bevisstgjøre dem og oss selv på hva som skjer i kommunikasjonsprosessen. Dagens ungdom bombarderes med visuell kommunikasjon og det er viktig å jobbe med denne visuelle kommunikasjonen som ungdom selv bruker og som de har stor kunnskap om, og utnytte dette i undervisningen. T-skjorta er bærer av mange ulike former for kommunikasjon. Den er spesiell i den forstand at den ofte er kombinert med tekst og har sine røtter i mange leire. Derfor mener jeg at t-skjorta kan være en innfallsport til ulike funksjoner som språket har. Den informative t-skjortas funksjon, for eksempel en t-skjorte med Høyre skrevet i hvitt på blå 2

skjorte under stortingsvalgkampen, må være å informere og si klart og tydelig fra om at jeg tilhører partiet Høyre. De fleste av oss har automatisert lesingen slik at vi forstår at personen tilhører dette partiet. Andre skjorter kan sies å være mer poetiske i sin funksjon i den forstand at de er mer uklare i sin kommunikasjon. For eksempel bruker moteskjortene ofte mer assosiasjoner i sitt språk fordi det er basert på reklamens og merkets salg av mening. T-talking to me? For at kommunikasjon skal kunne skje må vi ha en sender og en mottaker av et budskap. Eller som vi sa over, vi produserer og utveksler mening. Det er mange ting som spiller inn når kommunikasjon skal finne sted: Vi som mottakere har ulike forutsetninger for hvordan å forstå det som blir sendt oss av ulike budskap. Vår forståelse avhenger av hva vi har lært, da både på skole og i det sosiale og kulturelle liv. Hvilken mening en t-skjorte kan ha, kommer også an på hvilken kunnskap vi har om den aktuelle skjorta og eventuelt merke eller tekst. Vi har også forventninger som gjør noe med måten vi møter budskapet på. Forventingene kan være personlige eller innlærte koder. Vi har forventninger om når en kan gå med hvilke og hvem som skal gå med ulike t-skjorter. Forventningene treffer for det meste det vi er vant til. Det er når disse blir brutt og vi utfordrer det automatiserte tankemønsteret vårt, at tankene våre blir satt i sving og vi assosierer friere. Det informative språket er knyttet opp mot forventingene til dem det vil kommunisere med, i motsetning til det poetiske språket eller det språket kunsten ofte bruker. Det poetiske språket bryter med det forventede og gir oss en lengre assosiasjonsrekke og en friere og usikrere kommunikasjon, men også mer spennende. Måten vi leser budskapet kommer også på vår evne til å tenke abstrakt- vår forestillingsevne. Dette gir oss igjen ulike måter å gjøre budskapet til vårt eget i både tanker og ord. Vi må abstrahere et inntrykk og tilpasse det vår egen virkelighet. Vi tenker kanskje ikke alltid over at det vi kan, det vi forventer oss og vår mulighet til å gjøre det til vårt eget har mye å si for hvordan vi oppfatter tingene rundt oss. Eller hva det er som gjør at det er blitt slik? Hvem har gjort det slik at merket Diesel gir oss de assosiasjonene det gjør? Det er dette barn og unge bør få reflektere over. Hvorfor og hvordan bruker vi språkets funksjoner? Jeg vil ved hjelp av en tegneserie vise hvordan T-skjorta har mange ulike tolkningsmuligheter og funksjoner: 3

4

T-talking Bilde 1) Frank tar på seg AC/DC-T-skjorta si av emosjonelle og personlige grunner. Han vil hylle sine helter og skal på konsert med dem senere samme kvelden. Bilde 2) På jobben får han ulike reaksjoner. Alt fra reell tilbakemelding ( Drittband ) ut fra hans eget budskap ( Jeg digger AC/DC ) til en person som tror AC/DC er en strømleverandør. Han har også brutt klesskoden på jobben og får reaksjoner på dette. Bilde 3) Senere på kvelden er han på konserten der T-skjorta gir ham tilhørighet og kontakt med de andre som er der. De vet at han er som dem. Konteksten for skjorta er den rette. Bilde 4) Etter konserten slapper han av med en kopp kaffe på en kaffebar. Der får skjorta enda en betydning for jenta som assosierer AC/DC-skjorta med kjæresten sin og spinner videre på denne tanken. Bilde 5) På vei hjem treffer han en mann som skjønner at her er en av den bråkete fansen til dette bråkete bandet som hadde konsert i kveld. Han har to ulike tolkninger. En personlig og en som er noenlunde sikker (denne personen var sikkert på konsert og er et medlem av fanklubben). Bilde 6) Frank kommer hjem og tar på seg de beste tøflene sine og ringer mammaen sin. Han er kanskje ikke den tøffingen vi trodde? T-sjangre T-skjorta har mange ulike sjangere. Det finnes mote-, musikk-, souvernir-, sports-, idol,- og reklameskjorter. T-skjorta som moteplagg skiller seg ut i den forstand at den har flest variasjoner i materiale, snitt, dekor, farger, representasjon, status, hvem den er laget for og hvor den kan brukes. Den er også mest komplekst i forhold til hvilken mening den gir i samfunnet. Den synes mer tuftet på markedets salg av mening enn t-skjorter som er basert på for eksempel tilhørighet til en organisasjon eller et fotballag. Den er mer avhengig av forutsetninger i forhold til lesing av innholdet fordi den forandrer seg hele tiden. Den er spesiell i den forstand at den bygger på mange av de andre sjangerne, som for eksempel t-skjorter med fiktive skoletilhørigheter, eller merkeskjorter som egentlig er reklame, men som er blitt mote. T-skjorta er i sitt mangfold blitt en viktig del av vår søken etter å skape oss en egen identitet. De fleste t-skjorter har i sine miljøer klare betydninger. Det som kan være forskjellen er leserens mulighet til å lese budskapet. T-skjorta er et plagg som er preget av samfunnslivet generelt og av moten spesielt. Den kan være preget av alt fra politikk til sex, og det er kanskje nettopp derfor ungdommen har et spesielt forhold til dette mediet. Den kan være en viktig del av det å prøve ut og skape seg selv. Man kan provosere, sjokkere, eller bare mene noe. T-skjorta er en spesiell måte å gi uttrykk for hvem man er eller ønsker å være, ja nesten som et visittkort eller et identitetspapir. 5

Det er kunnskapen og forventingene vi har om skjorta som bestemmer hvordan vi oppfatter budskapet. Den poetiske t-skjorta utfordrer oss i den forstand at de forventingene som vi har blir brutt og vi må tenke og gjøre oss opp våre egne meninger og assosiasjoner. Da jeg jobbet med utstillinga T-talk jobbet jeg med et grep som jeg valgte å kalle et forventingsbrudd. Jeg ville prøve å utfordre t-skjortas kommunikasjon, utfordre den automatiserte lesninga som vi kanskje forholder oss til uten refleksjon eller kritisk tankegang. Spørsmålet jeg stilte meg var: Hvordan kan t-skjorta kommunisere på en annen måte enn det vi er vant til, slik at vi kan skape refleksjon og assosiasjon utover det vi forventer? Hva om vi hadde tatt en informativ t-skjorte med FrP-logo og satt den på en imam. Da hadde man brutt med de forventningene en har til den personen som ville bruke denne skjorta, ja hvem denne personen er. Det er viktig å være bevisst at forutsetninger og forventninger kan være ulike, slik at innholdet som blir tillagt t-skjorta kan variere. Selv om en jente med t-skjorta Porn star synes den er dekorativ og kul, er det ikke sikkert at en 50 år gammel mann leser den på samme måte?! Motens symbolspråk kan være forvirrende, og dette kan sløve vår evne til reaksjon. Er alt like kult og ironisk kan grenseoverskridelser like gjerne bli til likegyldighet. I vår tid er man veldig opptatt av ungdomsidealet. Moteindustrien bygger opp under dette idealet med glossy forsidebilder av unge og gjerne veldig tynne modeller. I bildet Oldemor og Madonna har jeg brukt ungdomsmoteskjorta på en gammel dame. Intensjonen er å bryte med forventningene til alder i forhold til hvem skjortene er ment for og hvor de er ment brukt. Ved å snu det forventede uttrykket til noe uventet, undersøkte jeg om t-skjortene fikk et nytt meningsinnhold, en ny form og en konsentrasjon over på budskapet. Monica Thomassen 6

FORSLAG TIL ARBEID MED UTSTILLINGEN Før elevene ser utstillingen - samtale: Før elevene ser utstillingen kan det være bevisstgjørende å ha en samtale i klassen om klær og identitet. Diskusjon: Hva skjer når vi tar på oss noe som de voksne eller andre rundt oss ikke synes vi kan gå i? Eller går i klær i en sammenheng der det er spesielle koder for hva en bør/må gå i og så bryter denne koden? De rundt oss og vi selv har forventninger til hva som er rett og galt. Hva skjer når vi bryter med denne forventningen? Vil en dyr merkevare bli lest på samme måten av en eldre person som av en yngre? Vil kulturell bakgrunn påvirke hvordan vi oppfatter et budskap? Samtalen kan ta utgangspunkt i følgende spørsmål: - Hva liker du å gå med? Hvorfor? Er det alltid like lett og gå med det du selv vil? - Hvem bestemmer hva som er mote? Hvem har bestemt om et merke er kult eller ikke? - Hva gjør for eksempel Diesel for at man skal kjøpe deres klær? - Kan du gå inn i en butikk og kjøpe deg en ny identitet? - Hva er forskjellen på t-skjorter og vanlige klær? - På hvilke måter kan en t-skjorte kommunisere mening? Samtale om plakatene og t-skjortene: Forslag til samtale til fotografiene: Hva ser du? Hvem har t-skjorta på seg? Er dette personen du forventer går med en slik t-skjorte? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva sier bildet til deg? Hva tror du den som har tatt bildet prøver å si? Forslag til samtale om t-skjortene: Se på t-skjortene og snakk om hva de representer/betyr. Kan man gå og kjøpe slike skjorter i butikken? Hva er forskjellen på disse skjortene og en t-skjorte som man får kjøpt i butikken. 7

Praktiske oppgaver 1. Lag en T-skjorte: en merkevare for deg Bruk noe personlig ved deg selv og gjør det om til et dekorativt språk. Bruk en t-skjorte og dekorer den med noe som er viktig for deg. Det kan være et dikt eller en tekst du har skrevet. dekoren kan være på utsiden eller på innsiden av skjorta. Dekoren kan være så personlig at bare du skjønner det, eller den kan være en interesse du har som er viktig for deg og som du vil vise frem for alle. Ved første øyekast skal det se ut som en vanlig t-skjorte som du kan få kjøpt i en butikk med moteklær, en musikkskjorte eller en annen type t-skjorte. Derfor er det viktig å tenke på hvordan du dekorerer t-skjorta di. Du skal lage en t-skjorte som bruker t-skjortas språk, men som bruker DEG som bakgrunn. Ulike teknikker: - Applikasjon - Bruk datateknologi og lag et ferdig motiv som printes ut på t-shirttransfer. Disse spesielle arkene fåes kjøpt i fotobutikker, Elkjøp, Claes Ohlson og bokhandlere. Motivene printes ut og trykkes deretter på t-skjorta. - Brodér på t-skjorta. Bruk f eks paljetter, perler, knapper eller annen pynt. - Batikkteknikk - Decoupage med tekstil. Klipp og lim, og sy på stoff i ulike farger, materialer og mønster. - Trykk på skjorta med stoffmaling eller mal direkte på skjorta med stoffmaling og/ eller tusjer som er ment for stoff. - Sy på plastlommer som du kan putte ting eller bilder oppi. - Bland flere av disse teknikkene. TIPS! Bruk et vare- eller klesmerke du liker! Finn en bokstavfont du synes er fin. Bruk bilder av deg selv og manipuler, klipp og lim i bilderedigeringsprogram for PC, f eks Photoshop. Sett sammen bilder og lag en collage eller bord. Bruk tekst og bokstaver dekorativt f eks til mønsterbygging. 2. Catwalk Lag en motevisning når alle er ferdige med sine t-skjorter! Inviter elever, lærere, foreldre til show på skolen. 3. Forventingsbrudd Ta på deg en t-skjorte som bryter med forventningene til den du er, hva du liker eller hva du står for. Bruk fotoene i utstillingen som inspirasjon og ta bilder av hverandre. Diskutér på hvilke måter bildene kommuniserer en mening. Diskutér på hvilke måter reklame og motebransjen bruker foto for å kommunisere et budskap. Spørsmål til videre samtale: Hvordan føles det å ha på seg en t-skjorte med logoen til et band, et fotballag eller en reklame du 8

ikke liker? Kunne du tenke deg å gå med en t-skjorte du har arvet av en tante? Eller en t-skjorte som tilhører en du er glad i? 4. Klær og kommunikasjon - Hvilke klær sier hva? Lag et skjema som viser hva du synes ulike klesmerker kommuniserer. Eksempel på skjema: MERKE IDENTITET FOR HVEM? Nike Sporty,. Unge idrettsfolk Diesel VeroModa H&M Sammenlign skjemaene i klassen. Har dere like oppfatninger av hva disse merkene kommuniserer eller er det forskjeller i forventingene? Hva er det som har gjort at vi oppfatter at ulike klesmerker er knyttet til spesielle identiter? Har noen bestemt det? Er det dyrere tekstiler, dyrere arbeidskraft? 9

MONTERING AV KLESSTATIVET 1. 2. 3. 10