Definisjon av ulike ord i standarane.

Like dokumenter
Kvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING Barnet kjem i barnehagen.

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar

Velkommen til SFO i Forsand 2017/2018

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN

Veslefrikk. Mai Helsing Oddbjørg, Vibeke, Gunn-Iren og Elida

Bjørnehiet SFO - informasjon

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Elevundersøkinga 2016

Halvårsrapport lyseblå haust 2017

Bilde 1. Her er Marius, mammaen og pappaen hans. Dei sit heime og et frukost. Marius har ein bamse som heiter Sofus.

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Saman om Ørstabarnehagen

Berekraftig forbruk i barnehagen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING


Velkommen til SFO i Forsand Årsplan 2018/2019

VELKOMEN TIL BJØRNEHIET SFO LEIKANGER BARNESKULE

Velkomen til SFO på Hafslo barne- og ungdomsskule!

6-åringar på skuleveg

2. Vi prøver å få oversikt over kven som er involverte i konflikta.

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

Utviklingsarbeid for alle barnehagane i Vestnes kommune

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Me har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna.

Velkommen til Tussejuv barnehage!

Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.

Hafslo barne- og ungdomsskule - SFO 2017/18 SFO HAFSLO - INFORMASJON

(måltid/kosthold, påkledning, kroppsbeherskelse, forståelse for egen kropp, hygiene)

SKULEFRITIDSORDNING ÅHEIM SKULE 2016/2017

Vågar du å vere vaksen?

Ordensreglar for Julsundet skole vedtekne

VÅGEN SKULE, 5582 ØLENSVÅG Tlf SF0 VÅGEN SKULE 2017/2018. Tlf. Vågen SFO: Vågen skule:

Birger og bestefar på bytur til Stavanger

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

Du må tru det for å sjå det

BARNEVERNET. Til beste for barnet

Refleksjon og skriving

VELKOMEN TIL BJØRNEHIET SFO LEIKANGER BARNESKULE

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage!

Kostholdsplan for Gardstunet barnehage

Alt det lyse og alt det mørke

Ny-Krohnborg kultursenter

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

START. En Ein tverrfaglig tverrfagleg og og levende levande læringsressurs for 1. og 2. trinn

SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE

Handlingsplan mot mobbing i Engelsvoll barnehage

Vi snakkar fint til og om kvarandre. Vi løyser konfliktar på ein fredeleg måte. Vert du eller andre plaga, sei ifrå til ein vaksen.

Skjema for eigenvurdering

Hafslo barne- og ungdomsskule - SFO 2016/17

Halvtårsrapport grøn gruppe haust 2017

Informasjon og kvalitetsplan

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Design og redesign. Trinn: 8. Skoleåret:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

Månadsbrev for Rosa september 2014

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

2 Sei tre ting du vil handle i matbutikken

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

HVERDAGSAKTIVITETENE VÅRE

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt

AVDELINGSPLAN

Informasjon til foreldre

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage)

BYGGEKLOSSEN OPEN BARNEHAGE, hausten 2015

Overordnet mål for miljøarbeidet i Gimleveien barnehage er: «Barn og voksne skal bli glad i naturen, utvikle miljøbevissthet og være gode forbilder»

Då kan me ønska oktober velkommen allerede! Den 17. august starta alle 2015 borna på grønn gruppe. Med seg fra blå fekk dei Britt-Anna som de kjenner

Plassebakken Barnehage BA

Økt 5; Effekt Introduksjon av økta Gruppe: Repetisjon av dei fire øktene Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Du er 45 år og sonen/dottera di er 16.

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Design og redesign. Trinn: 8.

Månadsplan for Hare November

Utviklingsplan Gamlestova barnehage

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

SALAMANDER. Evaluering av oktober-november

POTET BLIR KUNST. Breidablikk kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET

S sosalisering og samspill. F Fritid og felleskap. O Omsorg

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Månadsbrev frå Tyrihans oktober 2016

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

MÅNEDSRAPPORT FRA MALER`N - september/ oktober 2016.

PROSJEKTRAPPORT. Base 3 "Boblende glede og sug i magen"

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Utviklingsplan Gamlestova barnehage

Transkript:

Definisjon av ulike ord i standarane. Korleis definerer personalet på Kråkebollen, ei god atmosfære; Måten vi gir barna tryggleik, med grensesetting og ro. Vi er rolege og har ein god væremåte. Det er ein god tone rundt bordet. Brukar humor og glede. Vi er stabile og veit kva som er våre oppgåver i følgje arbeidsinstruksen. Alle gjør sitt for å få til eit koseleg måltid. Korleis definerer personalet på Kråkebollen ein læringsarena, knytt til måltid. Vi ønskjer å lære barna god bordskikk (kjem fram i standarane kva vi meinar med bordskikk). Lære å smake på ulike smakar. Bruke måltidet til å lære ulike omgrep som er knytt til måltidet. Ønskjer å gjere barna sjølvstendige. Der alle skal få utfordringar og ha ein god progresjon. Korleis definerer personalet på Kråkebollen rammer/rutiner. Ting som skjer i eit fast mønster, fleire gongar. Korleis definerer personalet på Kråkebollen praktisk tilrettelegging. Korleis vi planlegger og legger til rette for faste aktivitetar.

Best praksis knytt til måltid, på Kråkebollen. Vi har god kvalitet under måltidet når den vaksne; -Sørger for god atmosfære. Det er ei god atmosfære under måltidet når den vaksne; gir barna merksemd. Snakkar med barna, les for barna, har barna i fokus. sitter i ro og eter i lag med barna. o Om ikkje alt er på bordet, når måltidet startar. Kan det vente, så ta det med ro og vent til det er roleg rundt bordet med å gå. o Til meir vi vaksne spring rundt, til meir urolige blir barna. o Har augekontakt med barna, ikkje stå over og bak barnet (sitt ved bordet). o Lar barnet sende fat og skive når det trenger hjelp, ikkje gå rundt bordet. er positiv til all mat og ikkje snakkar om det ein ikkje likar ol. Alt er godt. har eit normalt stemmeleie og ikkje snakkar for høgt. Har ein god tone i lag med barna. Pyntar bordet og lager det koseleg til.

o Tenner vi levende lys, er det viktig å passe godt på. o Maten skal sjå innbydande ut. Gjerne fint dandert. er tydeleg på grenser, og prøver å unngå ord som nei og ikkje. Der vi viser kva vi meinar med å bruke kroppsleg kontakt. Handleiing der vi viser barna kva vi meinar med å legge handa vår på barnet. o når barna slår koppane i bordet, legg vi handa vår på koppen og seiar; sett koppen på bordet. o sette fingeren på munnen og seier hys, når vi skal vere stille. o ta kniven forsiktig vekk når dei slikkar på den og seiar; no må vi ta ein ny kniv. o når barna kasta maten, seiar vi; ha maten på tallerkenen din du. o når barna slikkar ut av påleggsboksen; la påleggsboksen ligge på bordet. o barna lærer meir av det konkrete enn det verbale. o vi vil at alle skal sitte ved bordet, til nesten alle er ferdig å ete. Der vi prøver å lese bøker, snakke med barna slik at det er spanande å sitte litt lenger ved bordet. ytrar seg i ein positivt tone. Ver kreativ i ordvala. Unngå nei og ikkje Oppmuntrar og gir ROS, når barna greier sjølv.

-Brukar måltidet som læringsarena Måltidet er ein læringsarena når den vaksne; brukar rett omgrep på pålegg og drikke. Der vi spør barnet om det skal ha prim og visar barnet primboksen ( ikkje sei skal du ha slik og peikar på primen). er ein god rollemodell. Snakkar roleg, sitt i lag med barna, et fint og er sosial i lag med barna. lærar barna å vente på tur. Der vi bekreftar at vi har hørt barnet. Seiar at det skal få hjelp, men må vente litt. lærar barnet å smørje på skiva. Tar kniven i handa til barnet og hjelper å smøre på skiva. hjelper de yngste barna å drikke av vanleg kopp. Hjelper barna etter modning og alder. oppmuntrar barna til å greie mest mogleg sjølv. Aukar barna sin sjølvkjensle med å skryte av barnet når det greier sjølv. GI ROS. lærar barna å vaske fingrane før mat og forklarar kvifor det er viktig.

snakkar om, kva som er sunn mat. gir barna moglegheit til å smake på mange ulike smakar. Der barna får tilbod om ulike påleggssortar. Til varmt måltid har vi variert og god mat. snakkar med barna om at maten er bensin for oss menneskjer. Viktig med grovt brød, næringsrikt pålegg, mjølk og frukt. Som skal holde til neste måltid. Viktig å ete for å ha det bra. Søt pålegg og goteri til helg og fest.

Sørger for gode rutinar/rammer for måltid/praktiske tilrettelegging. Det er gode rutinar/rammer for måltidet/praktiske tilrettelegging når den vaksne. har sørgja for at alt som skal vere på avdelinga er på plass. Planlagt godt kva ein treng til måltidet og at det er sunne råvarer. tidligvakta les arbeidsinstruksen, og følgjer den. seinvakta huskar å dekke bord. Det er viktig for roa under måltidet, at der er alt som trengs til måltidet. Vist personalet må springe mykje ut på felleskjøkkenet. Skaper dette mykje uro blant barna og det er mindre vaksne i lag med barna.