Trondheim - Nordens beste studieby Rapport fra studiebyen utredningsarbeid november 2014
Forord 4 Bakgrunn 5 Mandatet 5 Rapportens oppbygning 6 Del 1: Status og situasjonsanalyse 7 Trondheim som studieby 7 Organisering 8 Andre studiebyer 8 Innsatsområdene 9 Omdømme og kommunikasjon 9 Bolig 11 Frivillighet 12 Helse og trivsel 13 Barnehage 14 Internasjonale studenter 15 Arbeids- og næringsliv 16 Campus- og byutvikling 18 Studentene som samarbeidspartner 19 Del 2: Drøfting av mulige samarbeidsmodeller 20 2.1 Overordnet nivå 20 Overordnet modell 1. Nettverksmodell 20 Overordnet modell 2. Strukturert samarbeid 21 Modell 2.1 Styringsgruppe 22 Modell 2.2 Eiermøte 23 Overordnet modell 3. Egen organisasjon 23 2.1.2 Ressurser 25 2.1.3 Møteplass 25 2.1.4 Forholdet til andre overordnede organer 25 2.1.5 Arrangementer 26 Hoveddel 3: Anbefaling til reorganisering av studiebysamarbeidet 28 Rapport fra utredningsarbeid november 2014 2 av 35
1 Visjon og mål 28 2 Organisering 29 3 Avtaleverk 31 4 Satsinger, mål og strategier 32 Videre prosess 35 Rapport fra utredningsarbeid november 2014 3 av 35
Forord En aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste studieby. Studentenes engasjement og det unike samarbeidet er de viktigste grunnene til suksessen. De andre studiebyene rykker imidlertid stadig innpå. Samtidig har trondheimsstudentene i sin Framtidserklæring satt seg som mål at Trondheim skal bli Nordens beste studieby. Det betyr at vi må fortsette satsingen og utvikle samarbeidet videre. Våren 2014 ble det av aktørene selv nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere og komme med forslag til mål, organisering, finansiering og oppgavefordeling innenfor studiebysamarbeidet for å nå partenes felles visjon om at Trondheim skal være Nordens beste studieby. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra ledelsen i Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Dronning Maud Minnes Høgskole (DMMH), BI Trøndelag, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), Velferdstinget i Trondheim, Studenttinget NTNU, Studentparlamentet HiST, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) og NHO Trøndelag. Trondheim kommune, SiT, NTNU og studentene har stilt administrative ressurser til rådighet i et sekretariat som har arbeidet med kartlegging, analyser og skrivearbeid mellom møtene i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har gjennomført fire arbeidsmøter og ett lunsj-til-lunsj arbeidsseminar i perioden mai-september 2014. Sekretariatet har gjennomført åtte arbeidsøkter, og hatt tre møter med administrasjonen i Foreningen StudiebyEN. I tillegg har det vært innhentet informasjon og åpnet for innspill fra relevante aktører underveis i utredningsarbeidet, og gjennomført et omfattende analyse- og skrivearbeid mellom møtene. Rapporten fra utredningsarbeidet anses med dette å være ferdigstilt. Arbeidsgruppen foreslår at man trekker ut hoveddel 3 av rapporten, og sender selve anbefalingen til reorganisering på en høringsrunde hos aktørene. Arbeidsgruppen gjennomgår innkomne innspill samlet i et eget møte tidlig i november. Det bearbeidete forslaget til reorganisering av studiebysamarbeidet fremmes deretter til beslutning i de ulike organisasjonene i desember, slik at man raskt kan iverksette implementeringen av den nye organiseringen partene blir enige om. Trondheim 30.09.2014 Morten Wolden Leder av arbeidsgruppen Rapport fra utredningsarbeid november 2014 4 av 35
Bakgrunn Trondheim er Norges mest populære og attraktive studieby. Det gode samspillet mellom studentene, utdanningsinstitusjonene og by og region blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. StudiebyEN ble i 2003 etablert som et prosjekt, og fra 2006 organisert som en forening med Trondheim kommune, f y l k e s k o m m u n e n, s t u d e n t e n e, studentsamskipnaden, NTNU, HiST, DMMH og BI som medlemmer i dag. Foreningen har hatt ansvaret for noen innsatsområder i arbeidet med studiebyen, mens andre områder har blitt ivaretatt i andre samarbeidskonstellasjoner. På StudiebyENs årsmøte våren 2013 ønsket noen av medlemmene en vurdering av foreningens fremtid, sett i lys av at andre samarbeidsorganer og s a t s i n g e r h a r u t v i k l e t s e g i n n e n studiebyfeltet. Det ble etablert en Mandatet Mandatet slår fast at den nye ambisjonen for Trondheim er å bli Nordens beste studieby. Arbeidsgruppen skulle derfor vurdere og komme med forslag til videre o r g a n i s e r i n g, fi n a n s i e r i n g o g oppgavefordeling i studiebysamarbeidet for å lykkes med denne ambisjonen. Det skulle utarbeides forslag til en sammenhengende organisering av samarbeidet på overordnet, strategisk og operativt nivå, som optimaliserer styringskraft og gjennomføringskraft. eiergruppe som leverte sin anbefaling til styret i foreningen i januar 2014 (vedlegg 1). Eiergruppen anbefalte en avvikling av foreningen Studiebyen gjennom vedtak i to årsmøter. Eiergruppen anbefalte også at d e t b l e a r b e i d e t v i d e r e m e d reorganisering av studiebysatsingen, med særlig fokus på hvordan man skulle ivareta da oppgaver som foreningen StudiebyEN hadde hatt ansvaret for. Rapporten fra eiergruppa var i februar 2014 på høring hos de ulike eierne i forkant av årsmøtet i StudiebyEN. Alle høringsuttalelsene er samlet i vedlegg 2. Årsmøtet i StudiebyEN 28.mars 2014 fulgte eiergruppens anbefaling om å avvikle foreningen Studiebyen. Samtidig vedtok de mandatet for en arbeidsgruppe som skulle utrede ny organisering av studiebysamarbeidet i Trondheim (vedlegg 3). Arbeidsgruppen skulle foreslå hvordan studiebysamarbeidet bør organiseres framover innenfor innsatsområdene partene har identifisert i helhetlig studentpolitikk: - Omdømme og kommunikasjon - Helhetlig campus- og byutvikling - Studentbosetting - Kultur og studentfrivillighet - Idrett - Helse - Internasjonale studenter - Kobling mellom studenter og byens og regionens arbeids- og næringsliv Rapport fra utredningsarbeid november 2014 5 av 35
Videreføring av de oppgavene som foreningen StudiebyEN har hatt ansvar for skulle vies særlig oppmerksomhet: o m d ø m m e b y g g i n g, m e r k e v a r e n StudiebyEN, Tak over hodet, frivillighet, møteplasser der studentene kan møte alle aktørene samlet, internasjonale studenter. Arbeidsgruppen skulle også kartlegge eksisterende samarbeidsrelasjoner på området. I utredningen av mulige samarbeidsformer og møteplasser f r a m over, s k u l l e fo r h o l d e t t i l d e eksisterende samarbeidsrelasjonene avklares, slik at doble løp unngås. Rapportens oppbygning Rapporten er bygd opp i tre deler. Del 1 gir et bilde av status for studiebyen Trondheim i dag, og beskriver behov, utfordringer og muligheter for hvert område. Rapporten fra Studentenes helseog trivselsundersøkelse 2014 (vedlegg 4), og SiTs kartlegging av andre norske studiebyer (vedlegg 5) har gitt nyttig informasjon til situasjonsanalysen. I Del 2 drøftes ulike samarbeidsmodeller og veivalg for framtidig organisering. I Del 3 presenteres arbeidsgruppens a n b e f a l i n g t i l r e o r g a n i s e r i n g a v studiebysamarbeidet i Trondheim. Her beskrives målene som er satt for de ulike i n n s a t s o m r å d e n e b a s e r t p å situasjonsanalysen og den nye ambisjonen om å bli Nordens beste studieby. Deretter følger forslaget til organisasjonsstruktur. Avslutningsvis skisseres videre prosess. Rapport fra utredningsarbeid november 2014 6 av 35
Del 1: Status og situasjonsanalyse Studiebyen defineres som en delmengde a v k u n n s k a p s b y e n. I b e g r e p e t kunnskapsbyen inngår utdanningskvalitet, f o r s k n i n g, k u n n s k a p s f o r m i d l i n g, innovasjon og studiefinansiering. A t d e t e r h ø y k v a l i t e t p å utdanningsinstitusjonene, NTNU, HiST, DMMH og BI, er forutsetning for at Trondheim skal lykkes som studieby. God studiefinansiering er en vesentlig rammefaktor studielivet. Denne rapporten o m h a n d l e r i m i d l e r t i d d e ø v r i g e elementene i studiebyen som påvirker om studentene trives, blir engasjert og inspirert, har trygghet og mulighet til å lykkes som studenter. Trondheim som studieby I 2014 er det registrert 182 000 innbyggere i Trondheim, og 34 000 studenter er tilknyttet byens universitet og høgskoler. Det betyr at hver femte innbygger i Trondheim er student! Studentene gir liv til byen og gjør at den stadig fornyer seg. Trondheim har flere ganger blitt k å r e t t i l N o r g e s b e s t e s t u d i e b y. Omdømmebarometeret 2013 viser at Trondheim oppfattes som landets beste s t u d i e b y a v l a n d e t s b e f o l k n i n g. S t u d e n t e n e s h e l s e - o g trivselsundersøkelse 2014 (SHoT) viser også at Trondheimsstudentene trives godt i Tr o n d h e i m. T i l f r e d s h e t e n m e d studiebyene generelt er høyest i Trondheim, og studentmiljøet oppfattes som svært godt. D e l t a k e r e p å s t u d e n t e n e s framtidskonferanse i 2013 definerte selv hva som er de viktigste kriteriene for at Trondheim skal være, ikke bare Norges beste, men Nordens beste studieby. De Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 7 av 35
mente at Trondheim må utvikle seg på mange områder, og spesielt ta tak i sine fortrinn og styrke disse. Frivillighet og studentmedvirkning ble fremhevet som to slike fortrinn. Det ble også pekt på to områder som blir svært viktige framover: internasjonalisering og kobling til arbeidsog næringsliv. Organisering Trondheim har i mange år hatt et godt samarbeid om utvikling av studiebyen. I 2001 ble Trondheim studentråd etablert. Trondheim studentråd er et kommunalt råd, der studentene har mulighet til å uttale seg i politiske saker, og ta initiativ i saker som er viktige for dem. Et slikt initiativ førte i 2008 fram til at Bystyret vedtok en helhetlig studentpolitikk, som f ø l g e s o p p g j e n n o m å r l i g e handlingsplaner. Handlingsplanene utarbeides i samarbeid med partene for å sikre forankring av felles prioriteringer og oppfølging av de ulike innsatsområdene. Det er stor variasjon mellom områdene i grad av samarbeid og formalisering av hvordan handlingsplanen skal følges opp. Tiltakene i handlingsplanen forventes løst i n n e n f o r p a r t e n e s e k s i s t e r e n d e økonomiske rammer. Foreningen StudiebyEN har hatt oppfølgingsansvaret for noen av punktene i helhetlig studentpolitikk. Gjennom sitt styre har de brukt administrative ressurser og økonomiske midler for å løse oppgaver som har vært plassert her. I 2014 har StudiebyEN hatt et budsjett på 2,3 millioner. I 2009 ble Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen etablert. Dette er et politisk topplederforum som koordinerer innsatsen i viktige saker knyttet til k u n n s k a p s b y e n. Te m a k ny t t e t t i l studiebyen tas også opp her; enten for forankring på toppledernivå, eller for å ta videre politisk inn mot nasjonale myndigheter. Forumet fungerer ikke som en styringsgruppe som k an sik re gjennomføring av prioriterte tiltak og ta strategiske diskusjoner om eventuelle endringer i retningsvalg. Andre studiebyer SiT har våren 2014 gjennomført en k ar tlegging av hvordan de andre universitetsbyene i Norge legger til rette f o r s a m a r b e i d m e l l o m s t u d e n t s a m s k i p n a d e n, utdanningsinstitusjonene og offentlige institusjoner og næringslivet, for utvikle og fremme sin by som studieby. Kartleggingen viser at de andre universitetsbyene de senere år har satset som studieby gjennom sterkt politisk engasjement, ulike former for samarbeid og ressursallokering. Det er viktig at Trondheim som studieby styrker og utvikler sin posisjon som studieby, og at studiebyen utvikler seg i riktig retning g j e n n o m g o d e a r e n a e r o g samarbeidsforum. De andre studiebyene trekker fram følgende som viktig for å lykkes med samarbeidet: Må ha noen felles arenaer, robuste samarbeidsfora. Kan ha ulike løsninger innenfor dette. Viktig å trekke inn næringslivet som samarbeidspartner, også økonomisk Samarbeidet må ikke være avhengig av ildsjeler, men ha en robust organisering, struktur Aktørene som er med må ansvarliggjøres Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 8 av 35
Innsatsområdene I flere år har partene gjennom helhetlig s t u d e n t p o l i t i k k d e fi n e r t v i k t i g e innsatsområder og tiltak basert på tilbakemeldinger fra studentene om deres behov. Oppgavene har vært løst dels av foreningen StudiebyEN, dels av andre samarbeidskonstellasjoner. I Fremtidserklæringen 2013-2018 beskriver studentene kriteriene for at Trondheim skal bli ansett som Nordens beste studieby innenfor områdene c a m p u s - o g b y u t v i k l i n g, b o l i g, internasjonalisering, utdanningskvalitet, v e l f e r d, s t u d e n t m e d v i r k n i n g, studentkultur- og frivillighet, og samspill med næringslivet. Vi skal nå se nærmere på status for de ulike områdene i dag, og vurdere behov, utfordringer og muligheter framover. Omdømme og kommunikasjon Trondheim har et langvarig og godt omdømme som studieby, og en sterk merkevare i StudiebyEN. Disse må forvaltes godt av aktørene i fellesskap, slik at omdømmet kan styrkes ytterligere på et nasjonalt og internasjonalt nivå. Et målrettet arbeid med omdømme handler om å ha en definert identitet, verdier som styrer adferden, kvalitet i leveransen og effektiv kommunikasjon. Man må både ha et internt og et eksternt fokus, sier Omdømmebarometeret. Kommunikasjon er et verktøy for å dele informasjon internt og eksternt, for å øke bevisstheten og enigheten. Vi bruker flere kommunikasjonsmetoder i det aktive arbeidet med å formidle kvalitetene s t u d i e b y e n h a r o g f o r å b y g g e omdømmet. Informasjonsarbeid er en del av innsatsområdet. Lett tilgjengelig, delt og enhetlig informasjon gjør det lettere for studenter fra hele verden å navigere i studiebyen Trondheim. Omdømmebarometeret har siden 2007 gjennomført nasjonale og regionale målinger av steders attraktivitet og omdømme annet hvert år. Trondheim har i samtlige målinger kommet desidert best ut på omdømme som studieby, men i 2013 har avstanden til de andre studiebyene minket. Trondheimsregionen har høyest skåre på samtlige av påstandene innen Utdanning og FoU. Regionen synes derimot til å ha utfordringer i forhold til å bli oppfattet som en region med et sterkt og variert næringsliv. På en rekke påstander innenfor temakategorien Næringsliv og jobbmarked rangeres Trondheimsregionen lavere enn både Bergensregionen, Stavangerregionen og Osloregionen. S t u d e n t e n e s h e l s e - o g trivselsundersøkelser (2010 og 2014) viser at Trondheim har en sterk posisjon som den byen studentenes trives best i, der spesielt det gode studentmiljøet har et svært godt omdømme. Samtidig viser undersøkelsen at Trondheim har en stor Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 9 av 35
andel ensomme studenter. Dette kan være en trussel mot studiebyens omdømme. I 2 0 1 0 u t a r b e i d e t R ø e Kommunikasjon AS på oppdrag fra StudiebyEN en kommunikasjonsstrategi for studiebyen Trondheim. Formålet med kommunikasjonsstrategien var å gi eierne a v S t u d i e b y E N o g a n d r e s o m kommuniserer på vegne av studiebyen viktige tilleggsdimensjoner til sine egne kommunikasjonsstrategier, og gi grunnlag for mer konsistent og helhetlig opptreden på vegne av studiebyen Trondheim. I kartleggings- og analysearbeidet ble det identifisert tre grunnleggende kvaliteter ved Trondheim, som kan kalles studiebyens karakteristiske fortrinn: studentliv og frivillighet, faglig styrke og bredde og teknologisk tetposisjon. I Trondheims posisjonering som studieby ble det derfor anbefalt å styrke og basere profileringen på disse fortrinnene. Foreningen StudiebyEN er i 2014 i ferd med å ferdigstille en database med relevante fakta og foto som kan visualisere studiebyen Trondheim. Trondheimsregionen har tatt initiativ til en bred omdømmekampanje for å styrke rekruttering til regionen og synliggjøre innovasjonsk raften og regionens attraktivitet gjennom å samle og fortelle gode historier. Det blir viktig framover å utarbeide konsistente, strategiske budskap som bidrar til enhetlig kommunikasjon om Trondheim som studieby, og som kan k o m p l e m e n t e r e d e kommunikasjonsstrategiene aktørene i studiebyen selv utvikler. Samtidig er det viktig å være strategisk og hindre negativt omdømme. Det er derfor viktig å overvåke omdømmet og motvirke negative elementer, eller transformere disse til en mulighet. Organisering Det har vært en utfordring i studiebysammenheng å få til et systematisk samarbeid om omdømmeovervåking og kommunikasjonstiltak. En rekke aktører utreder nå hvordan samarbeidet kan organiseres bedre for å få større kraft i arbeidet med å styrke Trondheim sitt o m d ø m m e o g a t t r a k t i v i t e t s o m destinasjon og storby. Her inngår omdømme som studieby som et viktig e l e m e n t. T r o n d h e i m & C o. e r arbeidstittelen på et samarbeid mellom kommunikasjonsansvarlige i kommune, s ø r - t r ø n d e l a g f y l k e s k o m m u n e, utdanningsinstitusjonene, reiselivet og Midtbyen Management. Det er viktig at arbeidet med s t u d i e b y e n s o m d ø m m e o g kommunikasjonsplan koordineres med det øvrige kommunikasjonsarbeidet a k t ø r e n e d r i v e r o g m e d samarbeidsprosjektene beskrevet ovenfor. Studiebykommunikasjonen må samvirke med annen kommunikasjon om byen, og plassere merkevaren StudiebyEN i forhold til de andre merkevarene for Trondheim. Andre studiebyer Av de andre universitetsbyene er det kanskje Bergen som utpeker seg med sterkt fokus på omdømmebygging og f e l l e s k o m m u n i k a s j o n s a r b e i d. Samarbeidsnettverket Utdanning i Bergen har i 15 år koordinert innsatsen for å synliggjøre og profilere Bergen som studieby. I tillegg har Bergen Business Region tatt initiativ til Vekstlandet-kampanjen, s o m f r a 2 0 1 3 s a m l e t p r o fi l e r e r Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 10 av 35
Bergensregionens spennende næringsliv, den pulserende byen og en attraktiv region for unge mennesker som enten kommer fra regionen, har utdannet seg i Bergen eller som kan tenke seg å flytte hit. Bolig Trondheim er oppfattet som best i landet p å b o f o r h o l d o g m a n g f o l d. Trondheimsregionen er den regionen hvor d e fl e s t e r e s p o n d e n t e r i Omdømmebarometeret 2013 kunne tenke seg å bo, arbeide og studere i. Likevel, boligsituasjonen er for Trondheim, som for de andre store studiestedene, en utfordring. Mangelen på gode, trygge og rimelige boliger er en akutt trussel for kvaliteten, attraktiviteten og omdømmet til studiebyen. 15 prosent av studentene i Trondheim bor hos SiT. Internasjonale studenter utgjør ca 30 prosent av totalt antall beboere hos SiT. Boligutfordringene i Trondheim handler i hovedsak om fire ting: Det private boligmarkedet har ikke mange nok rimelige utleieboliger for studenter, s o m e r t r y g g e o g g o d e å b o i. V e l f e r d s t i n g e t j o b b e r t e t t m e d Leieboerforeningen for å tilrettelegge bedre for både utleiere og studenter som leietakere. Den andre handler om å øke antallet SiT-boliger. Det vil kunne frigjøre boliger i det private markedet til andre grupper, og ha en prisdempende effekt der. Prognoser viser at økningen i studenttall vil komme innen internasjonale studenter, og disse trenger i større grad enn norske studenter bolig hos SiT. Samtidig er det viktig å kunne tilby norske førsteårsstudenter bolig hos SiT. For å lykkes i å øke antall SiT-boliger, må partene samarbeide godt både politisk overfor nasjonale myndigheter, og om den lokale tilretteleggingen. I Stavanger har Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 11 av 35
samskipnaden utfordret det lokale næringslivet til å matche tilskuddet fra Kunnskapsdepartementet (KD) for å realisere studentboligbygging, og kommunen vurderer å forskuttere KDtilskuddet. I mange studiebyer stiller kommunen, fylkeskommunen eller universitetet tomter til disposisjon. V i d e r e e r d e t b e h o v f o r permanente korttidsløsninger for det store boligsøkertrykket ved semesterstart om høsten. Hvert år kommer omlag 8.000 nye studenter til Trondheim omtrent samtidig, og det gir store utfordringer med hensyn til å skaffe seg bolig ved studiestart. Det fjerde handler om å sikre kor ttidsboliger for internasjonale studenter på ett semesters opphold (august-desember). Det er stor ubalanse i tilstrømmingen av antallet internasjonale studenter mellom høst- og vårsemester. Det forsterker problematikken rundt boligsøkertrykket ved semesterstart om høsten, samtidig som boligkapasiteten i vårsemesteret ikke utnyttes fullt ut. Organisering BoIdéer har vært fellesbetegnelsen på tiltak partene i fellesskap har etablert for å avhjelpe boligsituasjonen om høsten. Erfaringene er svært gode og har både engasjert og forpliktet deltakerne. Tak over hodet-garantien for nye studenter er det viktigste tiltaket. Foreningen StudiebyEN har gjennomført tiltaket 11 år på rad, og dermed sikret at ingen studenter har stått uten overnattingstilbud mens de er på jakt etter et permanent sted å bo. Til tross for god tilvekst av s t u d e n t b o l i g e r s i s t e å r, e r studentbosetting fortsatt en betydelig utfordring og omdømmetrussel for Trondheim som studieby. Det er behov for samlet strategisk innsats, koordinert planlegging og gjennomføring av langsiktige og kortsiktige tiltak. Frivillighet Studentfrivilligheten er det fremste fortrinnet til studiebyen Trondheim. Både studentkulturen og studentidretten i Tro n d h e i m e r b a s e r t p å e n u n i k frivillighetskultur. Disse organisasjonene og miljøene gir studentene en arena for sosial utfoldelse, å dyrke sine interesser og utvikle en faglig merverdi. For mange er studentfrivilligheten selve symbolet på studietiden i Trondheim. At studenter har mulighet til å engasjere seg i noe som opptar dem, og at det er lagt til rette for dette er viktig for studiebyen. SHoT 2014 viser at studentmiljøet er en helt sentral faktor for studentenes vurdering av studiebyen totalt sett. Det er også en klar sammenheng mellom deltakelse i frivillighet og god helse og trivsel. For studentfrivilligheten er det viktigste at aktørene driver proaktiv tilrettelegging, og at det settes gode rammer for dem som ønsker å drive studentfrivillighet. Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 12 av 35
For store deler av frivilligheten handler det om tilgang til arenaer som organisasjonene selv kan fylle med innhold. Studentersamfundet er den viktigste arenaen og fremste symbolet på T r o n d h e i m s s t u d e n t m i l j ø o g frivillighetskultur. Det ble bygget i 1929 da det var 3000 studenter i byen. Nå er det 34 000 studenter i Trondheim, og Samfundet trenger sårt utvidelse. NTNUi er Norges største idrettslag med mer enn 12 000 medlemmer og 50 ulike aktiviteter. Kapasiteten på idrettsbygg og fasiliteter er sprengt, og det arbeides hardt for å få realisert et nytt idrettsbygg nær HiSTc a m p u s p å K a l v s k i n n e t. Trondheimsstudentene ønsker seg også sterkt et bedre bassengtilbud. I Bergen b r u k e s e g e n s v ø m m e h a l l p å Studentsenteret aktivt i profileringen av Bergen som attraktiv studieby. I Trondheim har aktørene i flere år samarbeidet tett om helhetlig campus- og byutvikling. Det bør prioriteres høyt av partnerskapet framover å få realisert og utviklet gode lokaler og møteplasser for studentfrivilligheten i Trondheim. Nye samarbeidsmodeller om finansiering bør utredes. Støtteordninger, rådgivning og annen tilrettelegging er også viktig for at foreningene skal være levedyktige og ha fokus på innholdet. Det stilles stadig mer formelle krav til regnskap, moms og arbeidsgiveransvar - også for frivillige organisasjoner. Her trengs det kursing og veiledning. R e k r u t t e r i n g e n t i l studentfrivilligheten er i dag god. Det er likevel viktig å følge med på utviklingen og se på ulike hindre for deltakelse, for å sikre at det skal være mulig å kombinere studentfrivillighet med studier. Lite kontinuitet blant studentene g j ø r a t o g s å a k t ø r e n e b ø r s i k r e erfaringsoverføring, gjennom styrket samarbeid rundt frivilligheten. Mange beskriver studentlivet som en boble: studentene lever i sin verden av fag, frivillighet og sosiale aktiviteter, og kjenner lite til og deltar lite i byens tilbud. Det er et uttalt ønske fra mange studenter å bli mer integrert og samarbeide mer m e d b y e n s k u l t u r -, i d r e t t s - o g frivillighetsliv. Organisering I dag eksisterer det ikke noe helhetlig og systematisk samarbeid mellom aktørene knyttet til studentfrivilligheten. Gitt at dette er Trondheims desidert sterkeste fortrinn som studieby, bør aktørene se hva de kan gjøre i fellesskap for å ivareta dette framover. Det bør også vurderes mer s a m a r b e i d m e l l o m s t u d e n t e n e s frivillighetskultur og frivilligheten for øvrig i byen. Helse og trivsel Samskipnadene gjennomfører jevnlig undersøkelser for å kartlegge studentenes helse, trivsel og psykososiale situasjon. Resultatene fra SHoT 2014 viser at helsen er god og tilfredsheten blant studentene totalt sett er høy. Tilfredsheten er høyest i Trondheim og Bergen. Likevel er det noen tendenser det er verdt å merke seg. I Trondheim er det størst andel ensomme studenter, og det er en økning i studenter med psykiske problemer. I 2013 ble 1200 pasienter behandlet hos SiT Psykososial helsetjeneste, 2/3 er kvinner og behovet er økende. SiT gjennomførte i 2009 en egen Helse - og trivselsundersøkelse for Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 13 av 35
i n t e r n a s j o n a l e s t u d e n t e r. D e internasjonale studentene har stort sett samme resultatene som de norske studentene, men sliter mer med å integreres i studentmiljøet og i byen. Fadderordningene kan i så måte virke både inkluderende og ekskluderende. Sistnevnte på grunn av det høye fokuset på alkohol. Alle studenter som oppholder seg i Trondheim har k rav på offentlige helsetjenester på lik linje med andre i n n b y g g e r e. D e t g j e l d e r b å d e spesialisthelsetjenester fra Helse Midt- Norge, tannhelse fra fylkeskommune og kommunale helsetjenester. I tillegg tilbyr SiT egne helsetjenester for studenter. I en studieby der hver femte innbygger er student, må en samarbeide om å tilrettelegge for et godt helsetilbud som er tilpasset studentenes behov. Dette handler også om spennet mellom faglig rådgiving og psykisk sykdom, og omfatter de som sliter litt, trenger en å snakke med, etc. Det er en utfordring at så mange som 15 000-18 000 studenter ikke melder folkeregistrert flytting til byen. Det er mange studenter som ikke har fastlege i Trondheim, og som dermed skaper stort press på legevaktstjenesten, spesielt i eksamenstiden. I Bergen har de på Studentsenteret etablert et senter med tre fastleger i nært samarbeid med SiB og UiB, med studentvennlig profil og høy grad av tilgjengelighet. Tilbudet gjelder først og fremst de som har fastlege hos dem. I Trondheim kommune utarbeides det en ny legeplan høsten 2014. Organisering Det er utarbeidet en samhandlingsavtale om helsetjenester for studenter i Trondheim mellom partene St. Olavs hospital, SiT og Trondheim kommune. Formålet med avtalen er å videreføre og utvikle samarbeidet om det psykososiale helsetilbudet til studentene i Trondheim. Det er behov for bedre koordinering av h e l e s p e k teret av h e l s e t i l b u d t i l studentene, og tydeligere kobling til strategier i SiT, Trondheim kommune og St.Olavs hospital. Barnehage Trondheim er en kommune med full barnehagedekning. SiT har også eget barnehagetilbud med studentrettede tiltak. Det er viktig for å være en god studieby at man legger til rette for studenter som har barn. Derfor er det Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 14 av 35
n ø d v e n d i g m e d t i l t a k i n n e n f o r barnehagetilbudet som er spesielt tilrettelagt for denne gruppen. SiT deltar i arbeidsutvalget for utvikling av samarbeid mellom Trondheim kommune og private barnehager. I tillegg er SiT med i samarbeid knyttet til s a m o r d n e t o p p t a k o g f e l l e s kvalitetsprogram for private barnehager. Internasjonale studenter I stadig økende grad er Trondheim blitt en internasjonal studieby. Internasjonale studenter er levende ambassadører i hele v e r d e n f o r Tr o n d h e i m o g b y e n s utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at man i fellesskap legger til rette for en god studieby også for de internasjonale. På de fleste områder skiller ikke de internasjonale studentene seg fra norske studenter. Likevel er det nødvendig med ekstra tilrettelegging for eksempel når det kommer til informasjon på engelsk, et godt mottak og introduksjon, og som nevnt tiltak knyttet til bolig. I d a g e r d e t t o t a l t 4 0 0 0 internasjonale studenter i Trondheim. NTNU, HiST og DMMH har alle mål om sterkere internasjonalisering, så antallet forventes å øke framover. For byen og regionen er det også interesse for å beholde dem i Norge etter endt utdanning. Det krever at internasjonale studenter må bli bedre integrert i byen mens de studerer her. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) tok sommeren 2007 initiativ til et p r o s j e k t a r b e i d f o r å g j e n n o m g å tilretteleggingen for internasjonale studenter i Trondheim. Rapporten fra 2008 viser følgende utfordringer: vanskelig boligsituasjon, manglende integrering med norske studenter og byen, samt at internasjonale studenter i for liten grad brukes som ressurs. Sentio gjennomførte også i 2008 en undersøkelse blant internasjonale s t u d e n ter p å o p p d r a g f r a N T N U. Hovedfunn er generell stor tilfredshet, m e n m a n g e e t t e r l y s e r b e d r e norskopplæring, fordi det blir sett på som en sentral del av integreringsprosessen og mulighetene for å bli kjent med norske studenter og Trondheims innbyggere. Norske studenters festkultur oppleves også som en barriere for integrasjon. Organisering Trondheim har i dag et samarbeidsforum for internasjonale studenter, som fokuserer mest på boligsituasjonen, men som også tar opp helse og andre tema knyttet til internasjonale studenter. I etterkant av Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 15 av 35
helse- og trivselsundersøkelsen for internasjonale studenter, ble det opprettet en egen follow up group, men den er lagt ned, og samarbeidet skal ivaretas i samarbeidsforum. Det finnes også et Internasjonalt Forum i Trondheim. Det er et samarbeid mellom aktører som ønsker å fremme økt internasjonalisering i regionen, der Næringsforeningen i Trondheimsregionen er sekretariat. Internasjonale studenter er ett tema blant mange. Arbeids- og næringsliv En tettere kobling mellom studenter og arbeids- og næringsliv fører til økt kjennskap, mestring og nettverk, noe som både gir relevant erfaring og økt faglig kvalitet. I tillegg øker sannsynligheten for at student og arbeidsgiver lettere finner hverandre når studietiden er over. Det er et stort potensial for kunnskapsutveksling mellom studentene og arbeids- og n æ r i n g s l i v e t, b å d e i l ø p e t a v studiesemestrene og i sommerferiene. At studenter underveis i studiet får t e s t e t s i n k u n n s k a p p å r e e l l e problemstillinger i det virkelige liv fører til økt faglig nivå. På den andre siden får arbeids- og næringslivet nytte av hjernekraften fra kloke og kreative hoder. Arbeidslivet får nye innspill fra studentene, og det skaper muligheter for rekruttering. Program som NTNUs Eksperter i Team er et fint eksempel på tiltak som gir studenter muligheter for å utvikle sin kunnskap. Mange studier har praksis som en del av utdanningen. Det er viktig at denne h o l d e r h ø y k v a l i t e t. R e l e v a n t e studieoppgaver, sommerjobber og studentpraksis er god tilrettelegging for å skape møteplasser mellom studenter og arbeids- og næringsliv. Og for å utnytte den potensielle merverdien som finnes. Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 16 av 35
Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at hele 94 prosent av studentene har inntekt ved siden av studiestøtten, og for flertallet av disse er studiestøtten en sekundærinntekt. Når studentene først er tvunget til deltidsarbeid ved siden av studiene, er det er viktig at de kan bruke denne tiden på relevant arbeid. Det er viktig at utdanningene er i dialog med arbeidslivet og oppdatert på deres behov. Det er stor forskjell mellom utdanningene, men det er viktig med god kobling for å sikre at flest mulig raskest mulig får seg relevant jobb etter endt utdanning. Det er her behov for en grundig undersøkelse med fakta om studenter, jobb og flytting. NTNU samfunnsforskning har derfor foreslått et prosjekt å samle kunnskap og lage en undersøkelse. NHO har et kompetansebarometer som undersøker hvilke yrker, fagområder, Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 utdanningstyper og utdanningsnivåer bedriftene har behov for om fem år. NTNUs kandidatundersøkelse 2013 trekker fram at et av de viktigste forbedringsområdene handler om at mange kandidater ønsker seg en sterkere kobling mellom utdanningen og arbeidslivet. Andre studiebyer G re a t e r S t a v a n g e r h a r l ø f t e t f r a m koblingen mellom regionens studenter og næringsliv som et av de viktigste område å fokusere på i sin Strategisk Næringsplan 2009 2020. Et av hovedprosjektene er å konkretisere hvordan et utvidet samarbeid kan skje og være en pådriver for å bygge ut kontakten mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner på alle nivå i regionen. Samarbeidspartnere i prosjektet inkluderer Rogaland fylkeskommune, 17 av 35
NHO, LO, Norsk olje&gass, Sandnes kommune og Greater Stavanger. Helsinki, Aalborg og Göteborg er kjent for deres student- arbeidsliv matchmaking program, som har sin egen a v d e l i n g h o s d e u l i k e utdanningsinstitusjonene. Aalborg er ekstra aktive med studentrekruttering for praksis og jobb, og det finnes en egen avdeling med to ansatte for dette hos kommunen. Helsinki er internasjonalt anerkjent for gründermiljøet deres, og har en avdeling for oppstartsbedrifter og næringsutvikling med eget hus, ansatte og satsing i budsjett hos kommunen. Organisering Fra s t a r ten av h a d d e fo re n i n g e n Studiebyen tre delmål hvor de ene var kobling mellom student og næringsliv. Dette forsvant fra da de vedtok nye strategiske mål i 2011. Det finnes mange aktiviteter og aktører i arbeidet rundt student kobling med arbeids- og næringsliv, men per i dag h a r v i i k k e e t h e l h e t s g r e p o v e r aktivitetene. VRI Trøndelag finansierer en del tiltak som kobler studenter med regionens næringsliv. Dette er et prosjekt som går ut 2016. Sør-Trøndelag fylkeskommune har arbeidet med dette område siden midt på 1990-tallet i prosjektet Forum Trøndelag. Trondheim kommune jobber for å skape arenaer for studenter å møte næringsliv, via studentpresentasjoner på DIGS og Ilsvika. Trøndelagsdagen og andre karrieredager, studentmesser, Start HiST, praksisplasser, Start NTNU, NTNU Accel, NTNU Bridge, Spark, Kreator, Grunderjakt, Innovator, Discovery, Take-Off, EiT, Technoport er blant mange tiltak som kan brukes, eller forbedres for å styrke samspill mellom byens studenter og regionens arbeids- og næringsliv. Det er behov for bedre samarbeid mellom stakeholders. Det eksisterer allerede mange tiltak som er viktige for kobling av studenter til arbeidslivet. For å øke effekten av tiltakene og samarbeidet mellom aktørene, er det behov for at aktørene samlet ser på hvordan dette området kan styrkes. Campus- og byutvikling Trondheim har ambisjoner om å bli Nordens beste studieby. Da bør byen også preges av det fysisk. Studentene og utdannings- og forskningsinstitusjonene må ha moderne, fleksible og godt tilrettelagt fysisk infrastruktur. Samtidig er det viktig at campus og byen utvikles på en måte som gir god tilgjengelighet og rikelig med attraktive møteplasser for studenter og andre. Norske og nordiske studiebyer ser det som en stor fordel at studentene er en synlig og aktiv del av bybildet, og mange arbeider for å knytte universitetet og bysentrum sammen. I Lunds nye campusplan er hovedgrepet å integrere by og universitet på en bedre måte. Tromsø, Kristiansand og Stavanger har samme strategi med ulike tiltak. I Trondheim er det mulig å skape en unik byintegrert campus i aksen fra Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 18 av 35
Kalvskinnet/Midtbyen til Lerkendal. HiST er i ferd med å flytte alle sine avdelinger hit. Det blir rundt årsskiftet 2014/2015 avgjort o m o g s å N T N U s k a l fl y t t e s i n e humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag til området rundt Gløshaugen. Og hovedaksen gjennom bycampus, Elgeseter gate, skal oppgraderes. Dette gir et sjeldent moment til utviklingen, og muligheter til å styrke studiebyens attraktivitet gjennom gode fysiske grep. Gode fysiske rammer for idrett, frivillighet og boliger er vesentlige elementer i campus- og byutviklingen for å skape en god helhet. I tillegg til byggene er det viktig å fokusere på hva annet som skaper liv og attraktivitet, og hvordan man kan tilrettelegge for 24/7-livet. Organisering Trondheim har i mange år hatt et godt etablert samarbeid i en egen Plangruppe for helhetlig campus- og byutvikling. Plangruppen ledes av Trondheim kommune. NTNU, HiST, SINTEF, SiT, Sør-Trøndelag fylkeskommune og studentene deltar. Det er stort politisk trykk på å utvikle bycampus og kunnskapsaksen. Det gir et godt fundament for målrettet og koordinert utvikling av den fysiske studiebyen. For å lykkes må en gjøre mer enn å koordinere enkeltaktørenes byggeprosjekter en må også gjennomføre tiltak i fellesskap som skaper en attraktiv by å studere i. For studiebyen er det viktig med gode arenaer for frivillighet, ideell virksomhet og det som skaper liv og attraktivitet. Det er ofte en utfordring å få prioritert slike fellesskapsarenaer, og å finne ut hvem som tar ansvaret for konseptutvikling og realisering. Da trengs det mer forpliktende samarbeid. Studentene som samarbeidspartner I Nordens beste studieby må studentene være en kraft som driver studiebyens utvikling. Trondheim skiller seg positivt ut fra andre studiebyer på dette området allerede, men ønsker å styrke sitt fokus på studentene som samarbeidspartner og ressurs. På utdanningsinstitusjonene er studentrepresentasjon lovpålagt. Mange tillitsverv i studentdemokratiet er lønnete/ frikjøpt, men det er liten kamp om disse og lavt engasjement i studentmassen. Det er en utfordring å rekruttere og aktivisere studenter på bred basis. Studentsamskipnaden er studentstyrt gjennom at Velferdstinget velger et flertall av styrerepresentantene. Gjennom det kommunale Trondheim s t u d e n t r å d h a r s t u d e n t e n e e r f a s t høringsorgan inn i det offentlige. Det er ikke tilsvarende struktur for studentmedvirkning inn mot fylkeskommunen eller arbeids- og næringsliv. Det er viktig at studentene har gode medvirkningsarenaer og -muligheter også utenfor de formelle organene. Studentene må inngå i de strategiske nivåene som tar b e s l u t n i n g e r f o r s t u d i e b y e n, o g i samarbeidsorganer der aktørene i studiebyen samles. Studentene i byen bør brukes som en kraft i utviklingsarbeid, ikke bare som høringsinstans i formelle beslutningsprosesser. Det betyr at studentene involveres i tidlig fase av prosjekter, deltar på workshops, og blir invitert inn i studentkonkurranser. Det er også viktig at ideer og initiativer som studenter fremmer lyttes til og får støtte til å videreutvikles. Studentene bør selv, gjerne gjennom en fast konferanse eller lignende, sette ambisjonene og påvirke prioriteringene for studiebyen. Det er mange områder der studentene er viktige samarbeidspartnere, og det bør etterstrebes å aktivisere ressursene i hele studentmassen. Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 19 av 35
Del 2: Drøfting av mulige samarbeidsmodeller F r e m t i d i g o r g a n i s e r i n g a v studiebysamarbeidet må deles inn i to nivå. Innenfor hvert innsatsområde må det u t a r b e i d e s e n h e n s i k t s m e s s i g samarbeidsstruktur for å nå de mål og løse de oppgaver som er beskrevet. Samtidig må man bli enig om hvordan samarbeidet skal organiseres på et overordnet nivå, der b l i k k e t e r rettet m o t h e l h e t e n i samarbeidet om å bli Nordens beste studieby. De innsatsområdene man definerer inn under studiebysamarbeidet er områder der man har en klar merverdi av å løse noe i fellesskap. Det er uendelig mange faktorer som bidrar til en god studieby. Mange av disse har enkeltaktører ansvar for. Partene har forutsatt at satsingen på studiebyen skal styrkes. Det betyr blant annet at de økonomiske bidragene ikke reduseres. Studiebysatsing har frem til nå vært en suksess. Partene er enige om at man må videreutvikle satsningen dersom man skal utvikle seg videre. Under er det forsøkt beskrevet tre prinsipielt forskjellige modeller for organisering av det overordnete nivået. Alle modeller kan brytes videre ned på ulike varianter. Det er naturlig at organisering av samarbeidet tilpasses ulike behov og endringer i behov. Likevel er det noen prinsipielle valg som må gjøres nå, fordi dette har konsekvenser for tid- og ressursbruk. Med et ambisjonsnivå om å bli Nordens beste studieby, må det prioriteres tid og innsats også i et overordnet strategisk samarbeid for å nå visjonen. Det betyr at aktørene må være representert et høyt nok ledelsesnivå, som har blikket på helheten i studiebysamarbeidet og som er 2.1 Overordnet nivå tett på aktørenes egne strategiske beslutninger og prosesser. Frem til nå har det innenfor flere av i n n s a t s o m r å d e n e v æ r t e t a b l e r t e samarbeid uten at disse har rapportert til eller vært styrt av noen ledelse på strategisk nivå direkte. Andre derimot har hatt ulike former for styringsgrupper, årsmøter, dialogfora der dette nivået har vært representert. Styret for foreningen StudiebyEN h a r i s tor grad vær t sammensatt av representanter for ledelsen hos de ulike aktørene, men foreningen StudiebyEN har ikke hatt ansvar for alle elementer av studiebyen. Overordnet modell 1. Nettverksmodell I e n n e t t v e r k s m o d e l l f o r d e l e s innsatsområdene med ansvar plassert hos en enkelt aktør. Relevante aktører inngår i arbeidet med å løse det enkelte innsatsområdet. I en slik modell finnes det ikke noe overordnet organ eller fast Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 20 av 35
struktur på samarbeid mellom alle parter samlet. Ressurser avsatt til oppgaveløsning innenfor de ulike innsatsområdene må avklares mellom ledelsen for den enhet hos de ulike aktørene som deltar i oppgaveløsningen. Med dette menes at det at ikke etableres et koordinert samarbeid på ledelsesnivå som spesielt omhandler helheten i studiebysamarbeidet. Det er naturlig at man tar slike spørsmål opp i eventuelle faste dialogmøter eller andre møtepunkter p å o v e r o r d n e t n i v å, m e n i n g e n treffpunkter er dedikert til koordinering av studiebyinnsatsen. I en slik modell må det vurderes e n k e l t v i s f r a i n n s a t s o m r å d e t i l innsatsområde om samarbeidet skal være på strategisk eller operativt nivå, eller begge deler. En slik modell er lite byråkratisk, med få møtepunkter, men med fokus på oppgaveløsningen. Det er derimot v a n s k e l i g å s e h e l h e t e n i studiebysamarbeidet. Det finnes ingen arena der man kan gjøre en analyse av situasjonen, gjennomførte tiltak eller drøfting av nye initiativ. Dersom man ikke har noe form for formalisert nettverk på strategisk nivå kan man også risikere at samarbeidet blir fragmentert, og at det likevel vil dukke opp behov for dialog på dette nivået innenfor område etter område og at antall fora og grupper bare vil vokse. Dette er en lite robust modell som gir lav beredskap i samarbeidet. En slik modell krever ingen ressurser til drift av møter eller koordinering. På en annen side kan man tenke seg at det innenfor vært innsatsområde vil bli et noe økt behov for administrativ tilrettelegging. Vurdering av modellen: Overordnet modell 2. Strukturert samarbeid Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 21 av 35
De enkelte innsatsområder legges med ansvar hos en av aktørene, men et overordnet nettverk av ledere fra de ulike aktørene etableres som et fast møtepunkt. Vi kan gjerne kalle det en styringsgruppe for studiebyen. En slik gruppe bør sammensettes av administrative ledere fra de ulike aktørene som har myndighet i egen organisasjon til å fatte beslutninger som angår studiebyen og innsatsen i arbeidet. En slik modell kan løses på forskjellige måter. To varianter trekkes frem her. Modell 2.1 Styringsgruppe Styringsgruppen møtes flere ganger i halvåret og har ansvar for å utarbeide strategier, handlingsplaner, fordele ressurser og kunne gjøre organisatoriske grep. Styringsgruppen er et naturlig sted å rapportere til for de som samarbeider om oppgaveløsning innenfor de ulike innsatsområdene. Samarbeidet innenfor de ulike innsatsområdene struktureres på ulikt vis etter hva som er mest hensiktsmessig. Felles er at de får sitt oppdrag fra styringsgruppen og rapporterer tilbake til denne gruppen på arbeidet som gjøres innenfor de ulike feltene. En slik organisering vil også gi studentene en arena der de møter aktørene samlet med jevne mellomrom for å stake ut kursen for samarbeidet om studiebyen. Samarbeidet i seg selv behøver ikke ha noen beslutningsmyndighet, men samarbeidet bør forpliktes i en avtale. Det bør også legges til rette for at en eller flere av aktørene har et administrativt ansvar for å tilrettelegge for en slik styringsgruppe. En styringsgruppe som samles flere ganger per semester har også mulighet til å forvalte ressurser som aktørene bidrar med samlet. Dette vil si at man er rustet for Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 22 av 35
å iverksette nye tiltak raskt dersom det er behov. Vurdering av modellen: En slik modell gir et sterkt fellesskap om oppgavene som skal løses. Modellen gjør det enkelt å følge opp utfordringer innenfor hele bredden av samarbeidet, og man har kapasitet til å jevnlig prioritere innenfor aktivitetene. En slik modell gir også en god beredskap for å ta opp saker som haster, samtidig som det gir godt grunnlag for kontinuitet, analyse og et helhetlig arbeid. Modellen krever dog mer administrative ressurser og tar litt mer tid til deltakelse i styringsgruppemøter. A d m i n i s t r a t i v t i l r e t t e l e g g i n g o g koordinering er nødvendig. Dette ansvaret bør plasseres hos en av aktørene. Trondheim kommune er mest aktuell. Behovet for administrative ressurser bør sees i sammenheng med behovene i n n e n f o r t e m a o m d ø m m e o g kommunikasjon. Det er viktig at saker og diskusjoner forberedes godt. Modell 2.2 Eiermøte En styringsgruppe for studiebyen kan organiseres slik at det ligner mer på et årsmøte eller en generalforsamling. Det vil si at man har ett (eller kanskje to) treffpunkter i året. I en slik struktur må gruppen ta ansvar for visjon, overordnet handlingsplan og en grov prioritering mellom områdene. Et slikt årsmøte eller konferanse blir en tydelig samling av aktørene i studiebyen og får potensielt mye oppmerksomhet. Hovedformålet blir å se at den store pilen peker i riktig retning, samt diskutere ressurser og forpliktelser til samarbeidet. Vudering av modellen: En slik modell gir også eierskap til helheten på ledernivå, og blir en tydelig kraftsamling rundt felles tema. I denne modellen klarer man godt nok å diskutere mål, strategier, overordnet handlingsplan og økonomi, men modellen gir derimot mindre mulighet til styring og oppfølging av tiltak og utfordringer innenfor i n n s a t s o m r å d e n e. S a m t i d i g e r beredskapen for hastesaker lav. Med få møtepunkter forsvinner også noe av hensikten med å ha en arena der studentene møter aktørene samlet, da disse stort sett byttes ut hvert år. Modellen er mer sårbar for fravær og gir lavere kontinuitet og eierskap til helheten. Noe administrativ tilrettelegging og koordinering er nødvendig. Dette ansvaret bør plasseres hos en av aktørene. Trondheim kommune er mest aktuell. Behovet for administrative ressurser bør sees i sammenheng med behovene i n n e n f o r t e m a o m d ø m m e o g kommunikasjon. Overordnet modell 3. Egen organisasjon I en modell med en egen organisasjon betyr det at aktørene går sammen om å etablere en felles organisasjon som løser alle oppgaver innenfor innsatsområdene. Dette kan også løses gjennom å bygge videre på foreningen StudiebyEN. I en slik modell må organisasjonen ha et styre med Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 23 av 35
representanter fra aktørene, samt et fast årlig bidrag med ressurser. I modellen må aktørene gi organisasjonen et tydelig mandat, budsjett og rammer. Dersom en slik organisasjon skal ta ansvar for alle innsatsområdene så kreves det betydelige økning av ressurser. Valg av organisasjonsform (AS, forening, stiftelse, etc) må diskuteres og er viktig for hvordan styring og oppfølgning skal foregå. ressurser og kapasitet dersom man skal lykkes med oppdraget. En slik modell krever at betydelige ressurser allokeres til organisasjonen avhengig av oppgaver og ambisjonsnivå. En slik modell krever egne ansatte, eget styre og årsmøte. Vurdering av modellen: Modellen kan gi en tydelig satsing og en klar definering av ansvar. Likevel får man behov for koordinering mot aktørenes egne systemer og utvikling av et s a m a r b e i d m e l l o m e n s l i k t y p e organisasjon og aktørene er nødvendig. Modellen er godt utprøvd gjennom foreningen StudiebyEN, men dersom man ønsker en slik modell for fremtiden er det nødvendig at man tilfører enda flere Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 24 av 35
2.1.2 Ressurser For å nå målet om å bli Nordens beste studieby bruker alle aktørene ressurser på hjemmebane som bidrar til å nå målene. Flere enkeltprosjekter har vært finansiert av noen av aktørene i fellesskap etter avtale om konkrete tiltak. Gjennom medlemskap i foreningen StudiebyEN har aktørene samlet bidratt med 2,3 mill kr til å løse de oppgaver som har vært plassert her. Aktørene har tidlig i prosessen forsikret om at reorganiseringen ikke betyr en reduksjon av innsatsen. Dette betyr at man selv uten å øke bidraget har kapasitet til å prioritere flere stillinger samtidig som man har felles ressurser til tiltak. Et annet premiss som ligger til grunn for det videre arbeidet bedre bruk av ressurser og kompetanse i egne organisasjoner til oppgaveløsingen. Det gir rom for at man kan utrette betydelig mer dersom samhandling mellom aktørenes etablerte apparater styrkes. 2.1.3 Møteplass Studentene har i særlig grad vært opptatt av møteplasser der de har mulighet til å møte aktørenes ledelse samlet. Dette behovet kan løses på flere ulike måter, men er et behov som må hensyntas i valg av modell. Det er fremhevet av flere at s t y r k e n e i T r o n d h e i m l i g g e r i studentengasjementet og det tette samarbeidet. Dette er kvaliteter det er viktig å ivareta. Studentenes dialog med aktørene samlet blir selvfølgelig bedre jo hyppigere aktørene samles. Studentene velges ofte for et år av gangen, og modeller med få møtepunkter reduserer muligheten for studentene til å delta aktivt i prosesser av strategisk art. 2.1.4 Forholdet til andre overordnede organer Strategisk samarbeidsforum samler politisk ledelse hos et utvalg av aktørene til koordinerende dialog. Organet er ikke noe del av en formell styringsstruktur men et redsk ap for dialog og politisk koordinering. Organet kan brukes som et verktøy i saker av vesentlig karakter som trenger politisk forankring eller påtrykk. Eksempler på dette er koordinert innsats mot sentrale myndigheter knyttet til p rosesser d e r regjering/stor t i n g / departement er en viktig aktør. Forumet kan ikke fungere som en styringsgruppe for studiebyen uten at dette krever en stor omlegging av forumets formål og funksjon. Trondheim studentråd har en rolle som et råd i kommunens politiske system. Det betyr at studentrådet samler lederne i studentorganisasjonene i et møte med p o l i t i k e r e o g r e p r e s e n t a n t e r f o r Rådmannen. Formålet er å uttale seg i saker som behandles i det kommunale p o l i t i s k e s y s t e m e t. S a m t i d i g h a r studentrådet påtatt seg en rolle som pådriver i aktuelle saker og blitt et organ for diskusjon om problemstillinger i studiebyen. Studentrådet har helt klart en viktig funksjon uavhengig av hvilken m o d e l l m a n v e l g e r f o r studiebysamarbeidet. Næringsrådet i Trondheim er etablert som en arena der strategisk næringsplan for Trondheimsregionen følges opp. Her møtes ledere fra flere av aktørene. Rådet har som oppgave å være styringsgruppe for strategisk næringsplan, Rapport fra utredningsarbeid mai - september 2014 25 av 35