Handlingsprogram

Handlingsprogram 2017-2020 Økonomiplan med årsbudsjett for 2017 Rådmannens forslag oktober 2016 Sammen om

Rådmannens forslag til vedtak 1. Handlingsprogrammet for 2017 2020 vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomiplanen for 2017 2020 vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av Budsjettskjema 1B i handlingsprogramdokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2017 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.910,7 mnok jfr Budsjettskjema 1B i handlingsprogramdokumentet, og en brutto utgiftsramme på 544,7 mnok for investeringsbudsjettet (jfr. Årets finansieringsbehov i Budsjettskjema 2A i handlingsprogramdokumentet). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2017 fastsettes til 468,1 mnok (jfr. linje 1 i Budsjettskjema 2A), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 5 i handlingsprogramdokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til finansiering av investeringsprosjektene med 160,3 mnok. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 60 mnok i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret 2017. 5. I 2017 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 7,0 o/oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 7,0 o/oo av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 2 i handlingsprogramdokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2016/2017 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet for kassakreditt på inntil 60 MNOK. 2

Innhold 1. Innledning...4 2. Kommunens langsiktige mål...6 3. Økonomiske utfordringer og mål...7 3.1 Kommunens økonomiske hovedutfordring og mål...7 3.2 Økonomiske mål for omstilling og effektivisering...9 4. Andre forutsetninger og økonomiske rammer... 11 4.1 Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett... 11 4.2 Noen enkeltsaker fra forslaget til statsbudsjett... 11 4.3 Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn... 13 5. Hovedtall drift og investering... 16 5.1 Driftsbudsjettet inntektsrammer... 16 5.2 Driftsbudsjett rammeområdene... 17 5.3 Investeringsbudsjettet... 20 5.4 Oppsummering status i f.t. våre økonomiske mål... 22 6. Rammeområder... 23 6.1 Formannskapet... 23 6.2 Barn, unge og kultur... 38 6.3 Helse og omsorg... 60 6.4 Miljø og byutvikling... 79 6.5 Kirker og trossamfunn... 88 Vedlegg 1 Samlet investeringsoversikt... 90 Vedlegg 2 Gebyrer... 92 Vedlegg 3 Økonomiske rammer for virksomhetene... 107 3

1. Innledning H A N D L I N G S P R O G R A M 2017-2020 Kommunens samfunnsoppdrag De grunnleggende elementene i kommunes samfunnsoppdrag er å levere tjenester som sikrer gode oppvekstsvilkår for barn og unge, som bidrar til at befolkningen kan forvente og oppleve en trygg alderdom, som sikrer at den del av befolkningen som har særskilte behov får disse dekket på tilfredsstillende vis, og at befolkningen i sin alminnelighet opplever god tilrettelegging og gode velferdstjenester. Det er videre kommunens oppdrag å drive aktiv samfunnsutvikling, herunder å sikre at infrastruktur for vei, vann og kloakk er tilgjengelig, holdes i god hevd og fremmer bosetting og næringsutvikling. Hvordan dette oppdraget skal utføres og hvilke mål som skal gjelde for videreutvikling av samfunnsoppdraget er nærmere omtalt i mye av kommunens planverk også senere i dette dokumentet - og er i stor grad basert på de rammer bystyret tidligere har lagt til grunn. Ved de årlige rulleringer av handlingsprogrammet gis det anledning til å ta hensyn til de endringer i samfunnsutviklingen som foregår kontinuerlig, endringer i forventninger og krav både fra overordnede myndigheter og befolkningen generelt, endringer i det kommunale handlingsrommet og nye muligheter og utfordringer som oppstår. Eksempler på det siste er den økte oppmerksomheten knyttet til klima og miljø og de dramatiske endringer i flyktningsituasjonen i verden. Disse ble behørig omtalt i fjorårets handlingsprogram. Disse utfordringene har ikke opphørt, men det kan legges til grunn at den økte oppmerksomheten om dem har gjort kommunen bedre i stand til å håndtere dem. Viktige observasjoner i 2016 På den «ytre» arena har 2016 vist oss at migrasjonsbølgen har avtatt vesentlig. Dette er ikke nødvendigvis en varig tilstand. Forekomsten av krig og nød i verden synes ikke å ha avtatt, og kommune må derfor forvalte de erfaringer som er gjort på dette området - særlig siden høsten 2015 - på en måte som gjør oss endra bedre i stand til å håndtere nye migrasjonsbølger. Innen klima og miljø opplever vi et stadig økende fokus. Mye av dette er også materialisert gjennom nye, forpliktende internasjonale avtaler, endret nasjonalt regelverk og økende erkjennelse både i landet og i kommunene. Nye erkjennelser av året er bl.a. de endringer Norge opplever som følge av dramatisk reduksjon i prisene på olje og gass, og de effekter dette har hatt på sysselsettingen i landet. Selv om vi opplever nedgang i arbeidsledigheten i, opplever vi som nasjon en betydelig oppgang i arbeidsledigheten. Nasjonens evne til omstilling blir satt på prøve. Det spås at betydelige reduksjoner i statens inntekter vil måtte føre til langt mindre offentlig forbruk enn vi har vært vant til både på kort og lang sikt. Det kan framover neppe forventes samme takt i veksten i offentlige velferdstjenester som den vi har opplevd de siste tiårene. Dermed 4

må også befolkningens forventninger om hva det offentlige har muligheter for og evne til å tilfredsstille modereres. På den regionale arena har 2016 vært preget av forsøk på å konkretisere kommunenes evne til å bli enda bedre til å drive samfunnsutvikling og produsere velferdstjenester. Selv om Grenlandskommunene har valgt en annen retning på dette enn det som lå til grunn i regjeringens kommunereformprosess, har Grenlandskommunene gjennom avtaler forpliktet seg til en kraftig styrking av samarbeid og samhandling. Om de forventningene som ligger implisitt i de nevnte avtaler skal tilfredsstilles, kreves det bl.a. gode prosesser med bred medvirkning, en god porsjon politisk mot - og dristighet. På den kommunale arena fortjener særlig bedringen i kommuneøkonomien å bli løftet fram. Selv om det ved fremleggelsen av Handlingsprogrammet er et par måneder igjen av året og således litt tidlig å trekke bastante konklusjoner ser det ut til at kommune er på vei til å gjenvinne handlefriheten over egen økonomi. Ikke minst er det her grunn til å legge merke til den budsjettdisiplin som utøves i kommunens mange virksomheter. Med det forbehold at det i de gjenstående måneder av 2016 ikke oppstår forhold som svekker kommuneøkonomien vesentlig, har kommune fra 2014, gjennom 2015 og ikke minst 2016 vist en god omstillingsevne. Det er imidlertid viktig å forstå at en del av de faktorene som påvirker økonomien positivt i 2016 er engangseffekter. Det er dermed grunn til å advare sterkt mot å tro at det nivået vi ser ut til å oppnå i 2016 kan forlenges inn i 2017 og framover. For det første kan vi ikke regne med tilsvarende engangseffekter i 2017, og for det andre er det forhold ved ssamfunnet som f.eks. lav befolkningsvekst og endringer i befolkningens sammensetning som slår negativt ut i forhold til overføringer fra staten. Organisasjonen Enkelte vil kanskje hevde at lav turnover og antall søkere på ledige stillinger i kommune er et litt spinkelt grunnlag for å kunne konstatere at kommunen oppleves som en attraktiv arbeidsgiver. En slik konklusjon støttes imidlertid av de systematiske målinger av medarbeidertilfredshet som gjøres. I 2016 ble dette gjort etter nye metoder. Selv om vi oppleves som en attraktiv arbeidsgiver opplever vi selvsagt avvik. Vi bør faktisk aldri redusere på intensiteten i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Rådmannen opplever at det er god samhandling både i og mellom alle ledd i organisasjonen fra bystyret som kommunens øverste myndighet og nedover. Det er også et stort fortrinn for kommunen at vi har aktive og kompetente tillitsvalgte. Samhandlingen mellom ledelse og tillitsvalgte er preget av åpenhet og en erkjennelse at vi har en felles agenda i både å være en god arbeidsgiver for de ansatte og en god leverandør av tjenester til innbyggerne. 5

2. Kommunens langsiktige mål Kommunens handlingsprogram er det sentrale verktøyet for realisering av de langsiktige mål som ligger i kommuneplanen. Kommuneplanen er en langsiktig plan som beskriver hvordan vi ønsker å ha det i om 10-12 år. Den er på flere områder retningsgivende for utviklingen av byen og kommunen vår. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret 05.09. 2013, og gjelder for perioden 2013-2025. Samfunnsdelen viser kommunens langsiktige mål, særskilte satsingsområder og hvilke utfordringer og muligheter vi står overfor. Den viser vei for ønsket utvikling av byen og kommunens virksomhet. Kommuneplanen følges opp i mer detaljerte planer, - ikke minst i de fire-årige handlingsprogrammene der det første året er det kommende års budsjett. Gjeldende samfunnsdel «Sammen om» peker på tre langsiktige utviklingsmål for ønsket samfunnsutvikling i, samt et langsiktig utviklingsmål for hvordan kommunen som organisasjon og tjenesteutvikler skal bygge opp under og tilpasse seg denne: En god kommune å bo i En fremtidsrettet byutvikling Et nyskapende og variert næringsliv En organisasjon med evne til endring og forbedring Til de fire utviklingsmålene er det utarbeidet underliggende mål og strategier. Innenfor rammen av de definerte mål og strategier er det to hovedutfordringer som vektlegges som særskilt viktige: Befolkningsvekst Barn og unge Mål og strategier som bygger opp under satsingen på befolkningsvekst og barn og unge skal tillegges vekt i prioriteringene i planperioden. Målet om befolkningsvekst minst lik landet er nedfelt i kommunens overordna styringsdokument og i regional plan for samordna areal og transport i Grenland, og er et signal om at det er ønskelig å legge til rette for vekst gjennom planer og vedtak. Bakgrunnen er en befolkningsvekst som avviker fra landet og sammenlignbare kommuner og regioner. Planens særskilte fokus på barn og unge er en videreføring av tidligere tiders satsing, og samfunnsdelens mål og strategier legger vekt på at skal være en god kommune å bo i og med gode oppvekstmiljø i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel følger opp samfunnsdelens særskilte satsingsmål om befolkningsvekst ved å ha tilstrekkelig kapasitet gjennom arealformål og bestemmelser. I forslaget til Handlingsprogram er det på tjenesteområdene en rekke tiltak og satsninger som kan begrunnes med utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål og utfordringer. For nærmere omtale vedr samfunnsutviklings-perspektivet vises det til kap 6.1.2 med utfordringer, mål og tiltak vedrørende temaene befolkning, bolig, næring og infrastruktur. 6

3. Økonomiske utfordringer og mål 3.1 Kommunens økonomiske hovedutfordring og mål Sammenligning av økonomiske nøkkeltall med andre kommuner har konkludert med at vi har et relativt høyt utgiftsnivå, har hatt en svak inntektsutvikling de siste årene, - primært som følge av lavere finansinntekter - og at dette til sammen gir relativt svake driftsresultat. Det relativt høye utgiftsnivået har en klar sammenheng med at vi har et gjennomgående høyt nivå på tjenestene vi yter til kommunens innbyggere. Dette fremgår av nøkkeltallene på de ulike tjenesteområdene. Det høye nivået på tjenester og utgifter i har tidligere latt seg forsvare rent økonomisk som følge av relativt høye finansinntekter. Vi er nå inne i en fase med høye investeringer med både høyere lånegjeld med tilhørende økte finansutgifter og der en del av våre fonds også blir brukt. Dette gir over tid et svekket finansresultat, og den samme effekten har det at de årlige utbyttene fra Skagerak Energi vil være betydelige lavere fremover enn det nivået vi har hatt i en årrekke. Den økonomiske utfordringen vi står overfor, består derfor i at vi de nærmeste årene må sørge for at våre løpende utgifter øker mindre enn våre løpende inntekter, - brutto driftsresultat må forbedres. Bystyret vedtok i juni i 2016 følgende mål og retningslinjer for å håndtere denne utfordringen: Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres. Netto driftsresultat på 1,8 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Investeringsnivået begrenses til det som lar seg realisere uten økt netto lånegjeld pr innbygger og uten økt bruk av fond. Vi har i 2015 og 16 vært gjennom en meget positiv resultatutvikling. I budsjettopplegget som her legges frem for de kommende fire årene vil det bli en ytterligere forbedring og vil dermed gi en mer robust og sunn økonomisk situasjon for kommune. 7

Diagrammet nedenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises noen hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i kommune fra 2012 og hvordan den vil bli de kommende fire årene, gitt det budsjettopplegget som her foreslås. Resultatutvikling 2012-2020 -100-50 0 50 100 150 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finans Diagrammet viser at i årene 2012 og -14 hadde vi et økende negativt brutto driftsresultat. Men både i 2015 og 16 er det en sterk forbedring av resultatet. Det er to forhold som har bidratt til denne resultatforbedringen. Det er gjennomførte innsparingsmål på til sammen 65 mnok og det er økt eiendomsskatt med knapt 60 mnok. Positivt finansresultat i 2012 bidro da til relativt solid netto driftsresultat til tross for svakt brutto driftsresultat. Etter det har det vært nedgang i finansresultatet. Endringen i finansresultat fra 2012 til -15 er på 120 mnok. Av dette beløpet gjelder 115 mnok lavere finansinntekter, - herav 65 mnok mindre i utbytte fra Skagerak Energi. Finansutgiftene, - sum renter og avdrag økte bare med 5 mnok fra 2012 til 15. Med det budsjettopplegget som foreslås for 2017-20, forventes at netto finans vil innebære en økt utgift. Finansinntektene forventes å holde seg tilnærmet på dagens nivå mens finansutgiftene vil øke primært som følge av økt lånegjeld. 8

Endringen fremover i brutto og netto driftsresultat forventes å bli positiv og vil bli det forutsatt at veksten i løpende utgifter holdes lavere enn veksten i løpende inntekter. Slik utvikling er mulig ved å begrense omfanget av nye tiltak og reelt økte utgifter. Det forutsettes at det fortsatt stilles krav til kontinuerlig effektivisering og omstilling. Det er forutsatt en årlig realvekst i skatt og rammetilskudd på det nivået som kan påregnes. Dette betyr at det ikke kan forventes økte frie inntekter. Fagøkonomenes anbefaling med hensyn til fornuftig resultatnivå for en kommune er et netto driftsresultat på 1,8 % av sum driftsinntekt. For kommune er det fornuftig å ha noe høyere mål enn dette ettersom vi har en finansforvaltning som forutsetter at et beløp tilsvarende om lag 0,5 % av brutto driftsinntekt skal avsettes på fond, for å opprettholde realverdien av våre langsiktige plasseringer. Vårt relativt høye investeringsnivå de nærmeste årene tilsier også at vi bør ha et høyere driftsresultat enn 1,8 %. Solide overskudd på driften bør disponeres til finansiering av investeringene, og slik begrense veksten i lånegjelden. 3.2 Økonomiske mål for omstilling og effektivisering Vi har i hatt tallfestede krav til omstilling og effektivisering ved behandling av handlingsprogrammene gjennom flere år. Dette er ikke noe unikt for kommune og det er i tråd med forventninger fra statens side. Våre erfaringer er at slike mål både er et nødvendig og fungerende virkemiddel for å bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og nødvendig omstilling i den kommunale organisasjonen. Viktige forutsetninger i det budsjettopplegget som foreslås, og særlig for 2017, er et samlet innsparingsmål på 30 mnok. Det vil som vanlig bli lagt frem sak for utvalgene og formannskapet i januar for fastsetting av budsjettrammer, inkl. fordeling av effektiviseringsmålet på 15 mnok. Dette beløpet er fordelt pr. rammeområde i de foreslåtte budsjettrammene. Når det gjelder det som er omtalt som KOSTRA-mål i tabellen under, så vil rådmannen anmode om politiske innspill og forslag i den videre budsjettprosessen til hvor og hvordan det kan realiseres. Utfordringen her er å velge ut de områdene der det er akseptabelt og mulig å redusere ambisjonsnivået og/ eller hente ut gevinster som følge av organisatoriske og strukturelle endringer. Tabellene med nøkkeltall på tjenesteområdene gir indikasjoner på hvilke områder vi avviker i forhold til snittet blant sammenlignbare kommuner både m.h.t. produktivitet, kvalitet og dekningsgrad. 9

Tabellen under viser de innsparingsmålene vi har hatt i 2015 og 16 og de målene som nå ligger innbakt i budsjettopplegget for 2017 20. Samlet oversikt over innsparingsmål for 2015 20. Tall i mnok 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Effektiviseringsmål 23 15 15 9 9 9 KOSTRA-mål: Endringer vedr nivå og omfang på tjenester og i organisatoriske og strukturelle forhold knyttet til tjenesteproduksjonen 15,4 15 15 0 0 0 Sum 38,4 30 30 9 9 9 Som det fremgår av tabellen er det betydelige beløp som forutsettes realisert og bidra til resultatforbedring. Uten disse virkemidlene ville kommune stått overfor en krevende øvelse for å oppnå en økonomisk forsvarlig budsjettbalanse. 10

4. Andre forutsetninger og økonomiske rammer 4.1 Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett I rammesaken som ble behandlet av bystyret i juni var inntektsanslagene for 2017 basert på det økonomiske opplegget fra regjeringens side som fremgikk av kommuneproposisjonen. I forslaget til statsbudsjett er det flere endringer i forhold til det som ble signalisert i kommuneproposisjonen. Den samlede effekten av disse endringene er en lavere disponibel inntekt i størrelsesorden 15 mnok i forhold til de inntektsforutsetningene som lå til grunn i rammesaken i juni. Det skyldes en kombinasjon av at en større andel av inntektsveksten er bundet opp i økte utgifter og av reduksjon i øremerkede tilskudd. For s del er det også noen endringer i kriterieverdiene i inntektssystemet som bidrar til svakere inntektsvekst enn forutsatt i juni. Regjeringen Solberg legger opp til en reell vekst i de samlede inntektene i 2017 på omlag 3,4 mrd. (ca. 0,7 %) for hele kommunesektoren. Veksten er regnet fra det nivået på inntektene som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2016. Frie inntekter, - skatt og rammetilskudd, anslås å øke reelt med 4,075 mrd. (1,2 %) fra 2016 til 2017 for kommunesektoren, når en regner veksten ut fra overslaget for 2016 i revidert nasjonalbudsjett. For primærkommunene er økningen på 3,6 mrd. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter, er at øremerkede tilskudd foreslås redusert i 2017. Dette gjelder særlig tilskuddet til ressurskrevende brukere. Fra 2016 til 2017 er det påregnet en nominell skattevekst på 2,3 % i forhold til forutsatt skatteinngang i 2016. Den relativt lave skatteveksten fra 2016 til 2017 skyldes den ekstraordinære skatteveksten i 2016. Skatteøren for kommunene i 2017 foreslås holdt uendret på 11,8 %. 4.2 Noen enkeltsaker fra forslaget til statsbudsjett Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester Regjeringen forslår å øke innslagspunktet med kr 50 000 pr tjenestemottaker utover lønnsvekst, noe som vil gi kommunene et større økonomisk ansvar for særlig ressurskrevende brukere. Det nye innslagspunktet vil være 1 157 000. Dette vil gi kommune en mindreinntekt på 3,5 mnok. Dette får regnskapsmessig effekt allerede for inneværende år, ettersom refusjonen utbetales fra staten etter kontantprinsippet (utbetales i 2017 etter 2017 regelverk), mens kommunene må inntektsføre etter anordningsprinsippet (dvs. for det året inntekten faktisk gjelder). 11

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner i frie inntekter, samt 91 mill. kroner som øremerket tilskudd etter søknad til en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i kommunene. For å få innvilget øremerket tilskudd er det en forutsetning å ha oppdatert planverk på området innen utløpet av 2017. Det foreslås å øke stimuleringsmidlene til 300 millioner kroner innen 2019. Økte egenandeler i fysioterapitjenesten Regjeringen foreslår å avvikle den såkalte sykdomslisten som gir fritak for betaling av egenandeler i fysioterapitjenesten. Dette forutsettes å gi kommunene til sammen 175 mill. i økte inntekter. Rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. Dette skal ha effekt fra årsskiftet. Endringen innebærer at kommune evt. kan innføre økte egenandeler for pasienter som mottar kommunal fysioterapitjeneste. Hvis inntektspotensialet tilsvarer reduksjonen i rammetilskuddet, så dreier det seg om 1.1 mnok. Opptrappingsplan for rusfeltet Ytterligere opptrapping på 345 mill. kr i 2017. 300 mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter. 45 mill. kr gjennom tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen. Fordeles gjennom delkostnadsnøkkel for sosialhjelp. Gratis kjernetid i barnehage for treåringer Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 å øke rammetilskuddet med 24 mill. kr til gratis kjernetid i barnehage for treåringer fra familier med lav inntekt. Det foreslås å øke rammetilskuddet med 28,7 mill. kr i 2017 som kompensasjon for helårseffekten. Tidlig innsats i skolen 150 mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter. Tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk som legges fram tidlig i 2017. Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats. Ny naturfagstime Fra skoleåret 2016/2017 er timetallet i naturfag økt med en uketime på 5. 7. trinn. Det foreslås en økning i rammetilskuddet på 114,4 mill. kr i 2017 som kompensasjon for helårseffekten. Dette er hensyntatt i budsjettrammene for skolene i. 12

Skolehelsetjeneste/helsestasjon Det legges inn i rammetilskuddet en økning på 200 mnok begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I vårt foreslåtte budsjettopplegg ligger det inne en øking i budsjettrammen for Familiehelsetjenesten på 1,2 mnok i samsvar med disse statlige forventningene. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Det foreslås en tilsagnsramme på 3 mrd. kroner til 1 800 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2017. Maksimal anleggskostnad, og tilhørende tilskuddssatser økes noe i 2017 sammenlignet med 2016. Det gis fra 2021 kun tilskudd til nye plasser, - endring som må vurderes mht fremdrift på neste trinn i vår sykehjemsutbygging. Flere psykologer i kommunene 65 nye årsverk Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. Tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene økes med 20 mill. kr i 2017. Tilsvarer minst 65 nye årsverk. Dagtilbud til demente 750 plasser Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. 45 mill. kr i øremerket tilskudd for å legge til rette for om lag 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i 2017. Tilskuddet utgjør omtrent 30 pst av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. kommune vil søke om midler til økt antall dagaktivitetsplasser før oppstart av nytt sykehjem på Vestsiden. Øyeblikkelig hjelp - psykisk helse- og rustjenester Fra 2017 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for brukere med psykisk helse- og rusproblematikk. 86,5 mill. kr innlemmes i kommunenes rammetilskudd. Tilsvarer 16 700 liggedøgn for psykisk helsevern og 600 liggedøgn fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 4.3 Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Lønns- og prisvekst For 2017 er det i tråd med forutsetningene i forslaget til statsbudsjett lagt til grunn en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 2,6 %, - herav er lønnsveksten forventet å være 2,4 %. 13

Pensjon Vi budsjetterer i samsvar med den informasjonen vi har mottatt fra henholdsvis KLP og Statens Pensjonskasse. Det innebærer en vekst på nivå med lønnsveksten fra 2016 til 17. Deretter signaliserer KLP at det kan bli en noe sterkere vekst enn forventet lønnsvekst. Dette er det ikke tatt høyde for. Frie inntekter - skatt og rammetilskudd Anslaget på skatt og rammetilskudd i rådmannens forslag er som vanlig basert på tall hentet fra KS sin prognosemodell. Dette er prognoser som bygger på statsbudsjettets forutsetninger og den eneste variabelen vi definerer selv er forventet befolkningsvekst i 2016. Den er anslått muligens noe optimistisk til 0,4%. Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Det er lagt til grunn en realvekst noe under det som forventes på landsbasis begrunnet med at vi forventer en tilsvarende lavere befolkningsvekst i disse årene. Erfaringsmessig er det også slik at en ikke uvesentlig del av denne realveksten vil være bundet opp i form av statlige føringer. Det ser vi tydelig for 2017. Realveksten er på 1,2 %, men en vesentlig del av denne er bundet opp. Utbytte fra Skagerak Energi og Utvikling Etter det vi nå vet om strømpris og Skagerak Energis økonomiske situasjoner og planer fremover har vi funnet det riktig å legge til grunn et årlig utbyttenivå på 13 mnok for hele planperioden. Det er videre lagt til grunn et årlig utbytte fra Utvikling på 3 mnok Renteforutsetninger - lån og avkastning Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått, og for øvrig ut fra en forventing om at flytende rente vil holde seg lav. Gjennomsnittlig lånerente pr d.d. for samlet lånegjeld er på 1,7 % og det forventes at den vil øke svakt til 2,0 % i løpet av de kommende fire årene. Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler, så legger vi til grunn vår rådgivers anbefaling om et noe redusert anslag i f.t. avkastningsnivået vi har budsjettert med for inneværende år og som vi p.t. forventer å nå i 2016. I flg. vårt finansreglement skal det budsjetteres med prisjustering av den såkalte lange porteføljen, for å opprettholde realverdien. Det legges det opp til å gjøre f.o.m. 2017. Driftsbudsjettet salderes med høyere årlige avsetninger enn dette kravet i finansreglementet. 14

Eiendomsskatt Skattesatsen for 2016 er 6,5 promille. Det foreslås for 2017 å øke skattesatsen til 7 promille. Det er deretter adgang til å øke takstgrunnlaget med inntil 10 % årlig i tre år, og få økt inntekt ved det. Denne muligheten er ikke foreslått brukt i det opplegget som rådmannen her legger frem. 15

5. Hovedtall drift og investering 5.1 Driftsbudsjettet inntektsrammer De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for våre beregninger og anslag av inntekter og utgifter for årene 2017 20. I tabellen nedenfor (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt og rammetilskudd, samt ikke øremerkede statstilskudd mv. som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av rammeområdene fremkommer da på linjen «til fordeling drift» nesten nederst i tabellen. Budsjettskjema 1A Drift disponible inntektsrammer Regnskap Budsjett Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -832 456-884 950-920 000-929 387-938 775-948 163 Ordinært rammetilskudd -829 877-848 816-867 397-879 674-891 191-901 836 Skatt på eiendom -113 205-131 700-144 000-145 000-146 000-146 000 Andre generelle statstilskudd -68 852-69 620-86 920-85 520-84 720-84 720 Sum frie disponible inntekter -1 844 391-1 935 086-2 018 317-2 039 581-2 060 686-2 080 719 Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte -26 947-17 600-25 250-26 000-26 750-27 500 Gevinst finansielle instrumenter -15 476-35 000-28 000-28 000-28 000-28 000 Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter 51 167 41 300 40 600 44 800 45 500 49 500 Tap finansielle instrumenter 758 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 69 577 74 500 77 000 80 000 83 000 87 000 Finansinntekter/-utgifter 79 079 63 200 64 350 70 800 73 750 81 000 Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk 23 143 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 0 12 293 18 279 19 375 28 555 27 659 Til bundne avsetninger 4 0 0 0 0 0 Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk 0-752 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -58 174 0 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger -40 0 0 0 0 0 Netto avsetninger -35 067 11 541 18 279 19 375 28 555 27 659 Fordeling Overført til investeringsregnskapet 0 15 000 25 000 35 000 45 000 55 000 Til fordeling drift -1 799 627-1 845 345-1 910 688-1 914 406-1 913 381-1 917 060 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 799 627 1 845 345 1 910 688 1 914 406 1 913 380 1 917 060 Merforbruk/mindreforbruk -752 0 0 0 0 0 Spesifikasjon av Andre generelle statstilskudd Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Mva -komp. - foretak og kirke 0,7-0,5-0,5-0,5-0,5-0,5 Integreringstilskudd -49,5-55,1-69 -68,5-68 -68 Andre ikke-fordelte utgifter/inntekter -7,5-1,8-5 -5-5 -5 Rentekompensasjon -12,2-12,2-12,4-11,5-11,2-11,2 Sum 68,9-69,6-86,9-85,5-84,7-84,7 16

Spesifikasjon av finansinntekter Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Utbytte Skagerak Energi -9,6-10 -13-13 -13-13 Utbytte mv. Utvikling -2-3 -3-3 -3 Avkastning Finansforvaltningen 1) -25,3-35 31 31 31 31 Renteinntekter startlån -3,3-2,5-3,5-3,8-4,2-4,5 Øvrige renteinntekter -5-1,5-1,5-1,5-1,5-1,5 Sum -43,2-51 -53,2-54 -55-55,5 5.2 Driftsbudsjett rammeområdene Tabellen under viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. I tallene pr. rammeområde er effektiviseringsmålet på til sammen 15 mnok inkludert. Vedlegg 3 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet. Budsjettskjema 1B Fordeling på rammeområdene Regnskap Budsjett Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Formannskapet 131 266 135 807 142 444 140 161 142 129 139 929 Barn, unge og kultur 708 527 720 699 736 531 734 489 732 081 731 681 Helse og omsorg 741 391 785 367 818 002 823 844 822 888 823 588 Miljø og byutvikling 202 293 196 684 213 089 225 053 226 697 231 276 Kirke og trossamfunn 19 783 20 893 21 248 21 211 21 174 21 174 Ikke fordelte utgifter/inntekter -3 632-14 106-20 626-30 352-31 589-30 589 Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) 1 799 627 1 845 345 1 910 688 1 914 406 1 913 380 1 917 059 I kapitlene nedenfor, - der rammeområdene gjennomgås, er det egne tabeller med tiltak som viser de reelle endringene i f.t. 2016, - endringer utover lønns- og prisstigning og ren konsekvensjustering. Her oppsummeres bare noen hovedpunkt m.h.t endringer fra 2016: Formannskapet Endringene som vises med relativt høye tall i 2017 og 19, skyldes valgene i disse årene. For øvrig er det relativt lite endring og i tråd med det som ble signalisert i rammesaken. Barn, unge og kultur Her er det lite reell økning i f.t. 2016. Utover det som lå i rammesaken samt et par endringer fra økonomirapporten pr 2. tertial i år som videreføres, er det lagt inn tilskudd til DuVerden og noe økt tilskudd i 2017 til porselen og design 17

Helse og omsorg Det er en relativt sterk økning i rammene på dette området i tråd med rammesaken og også her videreføring av endringer fra økonomirapporten pr 2. tertial. Det er flere virksomheter hvor rammene økes som følge av flere mer ressurskrevende brukere og økt behov for tjenester. Dette påpekes av KS som en gjennomgående tendens i kommune-norge og et forhold som ikke fanges opp og blir kompensert for fra statens side. Miljø og byutvikling På dette området ligger den sterkeste veksten relativt sett. I tråd med rammesaken ligger det ikke minst inne en økning i bevilgninger til vedlikehold og rehabilitering av formålsbygg og boliger med 6 mnok i 2017 og deretter økende til 10 mnok i planperioden. I tillegg til det som lå i rammesaken er det på eiendomsforvaltningen lagt inn en justering av rammene relatert til de endrede økonomiske relasjonene mellom kommunen og boligstiftelse. Ikke- fordelte utgifter/inntekter Det som ligger inkludert i denne linjen i tabellen over er lønnsreserven på 22 mnok, det er innsparingsmålet «KOSTRA-mål» på 15 mnok som pt. ikke er fordelt på rammeområdene, og i tillegg kommer den mer budsjett-tekniske motposten til avskrivninger på VAR-områdene. Økningen i sum for ikke-fordelte utgifter- /inntekter fra 2017 til 18 gjelder i sin helhet opptrappingen i «Effektiviseringsmål» på 9 mnok som ikke er fordelt på rammeområdene. Driftsbudsjettet samlet Tabellen under viser sammenstilt alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og -utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene 2015-17 med 55 mnok, og videre frem mot 2020 med 45 mnok. Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og utgifter og av at effekten av avskrivninger blir eliminert. Siden avskrivningene nesten tilsvarende netto finans er forbedringen i netto og brutto driftsresultat tilnærmet lik i perioden 2015 til 20. 18

Økonomisk oversikt driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Driftsinntekter Brukerbetalinger -92 721-91 447-92 665-92 665-92 665-92 665 Andre salgs- og leieinntekter -250 550-242 819-246 078-250 926-253 727-253 727 Overføringer med krav til motytelse -335 144-258 643-258 140-257 540-257 540-257 540 Rammetilskudd -829 877-848 816-867 397-879 674-891 191-901 836 Andre statlige overføringer -81 179-87 472-89 550-88 750-87 950-87 950 Andre overføringer -2 949-845 -739-624 -509-509 Inntekts- og formuesskatt -832 456-884 950-920 000-929 387-938 775-948 163 Eiendomsskatt -113 205-131 700-144 000-145 000-146 000-146 000 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekter -2 538 082-2 546 691-2 618 569-2 644 566-2 668 357-2 688 390 Driftsutgifter Lønnsutgifter 1 305 145 1 331 592 1 391 395 1 391 307 1 390 619 1 391 319 Sosiale utgifter 364 549 374 273 371 809 371 782 371 755 371 755 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 339 276 313 241 314 548 323 701 328 609 330 926 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 318 794 311 403 318 113 318 363 318 513 318 513 Overføringer 167 418 150 040 141 097 137 488 135 293 135 955 Avskrivninger 118 919 130 037 121 264 123 990 128 227 133 227 Fordelte utgifter -14 976-32 886-33 718-33 718-33 718-33 718 Sum driftsutgifter 2 599 125 2 577 701 2 624 509 2 632 915 2 639 299 2 647 978 Brutto driftsresultat 61 043 31 010 5 940-11 651-29 058-40 412 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte -29 222-19 581-27 278-28 028-28 778-29 528 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -15 476-35 000-28 000-28 000-28 000-28 000 Mottatte avdrag på utlån -234-294 -301-301 -301-301 Sum finansinntekter -44 932-54 875-55 579-56 329-57 079-57 829 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 61 606 55 566 57 304 63 747 66 647 70 647 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 758 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 69 577 74 500 75 000 78 000 81 000 85 000 Utlån 451 368 377 377 377 377 Sum finansutgifter 132 392 130 434 132 681 142 124 148 024 156 024 Resultat eksterne finanstransaksjoner 87 460 75 559 77 103 85 795 90 945 98 195 Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger -118 919-130 037-121 264-123 990-128 227-133 227 Sum avskrivninger -118 919-130 037-121 264-123 990-128 227-133 227 Netto driftsresultat 29 583-23 469-38 221-49 846-66 340-75 444 Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0-752 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -61 207-659 -623-623 -623-623 Bruk av bundne driftsfond -8 444-3 354-4 926-5 226-6 362-6 362 Sum bruk av avsetninger -69 651-4 765-5 549-5 849-6 985-6 985 Avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 3 044 15 000 25 000 35 000 45 000 55 000 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 23 143 0 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 0 13 293 18 279 19 375 28 555 27 659 Avsatt til bundne driftsfond 13 129-60 491 1 320-230 -230 Sum avsetninger 39 316 28 233 43 770 55 695 73 325 82 429 Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) -752 0 0 0 0 0 19

5.3 Investeringsbudsjettet Nedenfor vises investeringsbudsjettene for de kommende fire årene. Her vises både investeringer i anleggsmidler og andre kostnader i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. Det legges opp til et relativt høyt investeringsnivå særlig de to første årene og det er tre prosjekter som står for halvparten av de omlag 900 mnok som investeres i 2017 og 18. Det er Brevik oppvekstsenter, nye haller på Kjølnes og sykehjemsutbyggingen. De to påfølgende årene 2019 og 20 er investeringsnivået tilbake på et økonomisk sett mer langsiktig bærekraftig nivå. Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Budsjett Økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2017-2020 Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler 245 050 389 200 468 090 438 500 269 900 276 750 1 453 240 Utlån og forskutteringer 37 848 45 000 60 000 60 000 60 000 60 000 240 000 Kjøp av aksjer og andeler 6 085 6 400 7 900 8 200 8 500 8 700 33 300 Avdrag på lån 21 384 6 200 6 700 7 000 7 000 7 000 27 700 Avsetninger 14 603 10 000 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 Årets finansieringsbehov 324 970 456 800 544 690 515 700 347 400 354 450 1 762 240 Ekstern finansiering Bruk av lånemidler -221 637-300 122-220 262-355 158-252 666-253 282-1 081 368 Inntekter fra salg av anleggsmidler -17 857-10 000-2 000-2 000-2 000-2 000-8 000 Tilskudd til investeringer -4 224-7 400-190 000-47 400 0 0-237 400 Kompensasjon for merverdiavgift -23 962-46 678-68 728-49 142-20 734-26 768-165 371 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -29 711-6 200-6 700-7 000-7 000-7 400-28 100 Andre inntekter -184 0 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -297 575-370 400-487 690-460 700-282 400-289 450-1 520 240 Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet -3 044-15 000-25 000-35 000-45 000-55 000-160 000 Bruk av avsetninger -27 976-71 400-32 000-20 000-20 000-10 000-82 000 Sum intern finansiering -31 020-86 400-57 000-55 000-65 000-65 000-242 000 Udekket/udisponert -3 625 0 0 0 0 0 0 Sammenlignet med HP 2016 19 legges det opp til økte bevilgninger på VA-områdene med høyere utskiftingstakt på både avløps- og vannledninger. Det er lagt inn forslag til investeringstiltak som følge av registrert investeringsbehov på ungdomstrinnet. Startlån er et virkemiddel for å styrke innbyggernes økonomiske evne til å kunne finansiere egen bolig. Det legges opp til økt bruk av dette virkemidlet, - en økning fra 35 mnok i 2015, til 45 mnok i 2016 og videre til 60 mnok fra 2017. 20

Når det gjelder finansieringen så er det lagt til grunn overføringer fra drift som forutsatt f.o.m. 2017 i HP 2016 19. Bruk av fonds er i budsjettopplegget begrenset slik at dette ikke gir en samlet netto bruk av fonds. Statstilskudd på 188 mnok til den pågående sykehjemsutbyggingen er budsjettert med i 2017 i samsvar med tilsagn som er gitt. Nedenfor vises utviklingen i lånegjeld gitt foreslåtte årlige låneopptak og budsjetterte avdrag. Lånegjeld - utvikling 2016 20 Tall i mnok 2016 2017 2018 2019 2020 Saldo 1.1. 2 812 2 934 3 070 3 338 3 501 - Avdrag i året 78 84 87 90 94 + Låneopptak i året 200 220,1 355,2 252,7 253,3 Saldo pr 31.12. 2 934 3 070,2 3 338,4 3 501,1 3 660,4 Som vist nedenfor vil det bli en svak økning i sum netto lånegjeld de kommende fire årene. Beregnet pr. innbygger og med en befolkningsøkning på 0,5 % pr år ville det vært en svak nedgang. I økonomirapporten pr 2. tertialrapport i år legges opp til å justere ned årets investeringsbudsjett med 100 mnok med tilhørende låneopptak. Det skyldes at fremdriften på flere av de større prosjektene går litt seinere enn forutsatt. Disse utsatte prosjektene, med tilhørende bevilgninger og låneopptak, ligger inkludert i budsjett-tallene her for 2017 20. Korrigert for disse utsatte prosjektene med låneopptak på 100 mnok ville beregningen av endring i netto lånegjeld gitt et tilsvarende mer positivt resultat. Endring i netto lånegjeld 2017 2018 2019 2020 Sum 2017-20 Låneopptak i året 220,1 355,2 252,7 253,3 1 081,3 - Avdrag i året 83,7 87,0 90,0 94,0 354,7 - Selvfinansierende formål 170,0 181,5 178,5 178,5 708,5 = Økning/reduksjon i nto lånegjeld (+/) -33,6 86,7-15,8-19,2 18,1 21

Som det fremgår av tabellen vil det bli tilnærmet status quo i fondsbeholdningen de nærmeste årene, gitt de forutsetninger som ligger til grunn mht bruk av fonds og avsetninger til fonds i det budsjettopplegget som foreslås. Fondsbeholdning - større fonds Tall i mnok 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Langsiktig kapitalfond (*) 560,9 560,9 560,9 560,9 560,9 560,9 Realverdifond 48 55 65 75 85 95 Bufferfond finans 9,6 35 35 35 35 35 Sum lange fonds 618,5 650,9 660,9 670,9 680,9 690,9 Campus Kjølnes 40,1 32 Nye sykehjemsplasser 36,4 Tomte- og boligfond 26,7 45 45 45 45 45 Sum investeringsfond 103,2 77 45 45 45 45 Sum større fonds 721,7 727,9 705,9 715,9 725,9 735,9 5.4 Oppsummering status i f.t. våre økonomiske mål Budsjettopplegget slik det her foreslås innebærer et styrket brutto driftsresultat. Forbedringen vi har hatt etter 2014 fortsetter i planperioden, om enn med en svakere vekst-takt enn vi nå har hatt i to år. Netto driftsresultat for 2017 er på 1,5 % økende til 2,8 % i 2020. Vi er her godt innenfor målene om forbedring av brutto driftsresultat samt at vi skal nå målet om et netto driftsresultat i løpet av fire-årsperioden. Når det gjelder målsetningen vedr endring i netto lånegjeld så er vi også her godt innenfor, ikke minst når det hensyntas at 100 mnok av lånerammen for 2017 20 er en forskyvning fra tidligere vedtatt låneramme. 22

6. Rammeområder 6.1 Formannskapet Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter i 2017 Rammeområdets andel: Rådmannens ledergruppe HR-avdelingen Økonomiavdelingen Serviceavdelingen IKT-avdelingen 92,6 % 7,4 % Formannskapet Øvrige 6.1.1 Administrasjon Nøkkeltall 2013 2014 2015 Kostragr. 13 2015 Prioritet Andel avtalte årsverk i kommuneadministrasjonen 13,0 % 11,8 % 12,1 % 13,0 % Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. per innb. 2 917 3 062 3 199 3 541 Produktivitet Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb. 2 074 2 137 2 263 3 001 Kommentarer til nøkkeltallene Prioritet og produktivitet Sammenlignet med Gr13 har de siste årene ligget lavt og vi er blant de kommunene i landet som bruker minst ressurser til administrasjon. Vi anser det ikke som formålstjenlig å redusere ytterligere på dette området. Det vil innebære risiko for at vi ikke har kapasitet til å drive samordning og utviklingsarbeid på det nivået som bør kunne forventes. Det holdes et kontinuerlig fokus på god og kostnadseffektiv administrativ styring. Dette skjer gjennom organisatoriske tilpasninger, interkommunalt samarbeid, bruk av IKT-verktøy som virker arbeidsbesparende og som gir lett tilgang på kritisk styrings-informasjon for gode beslutninger og anbefalinger. 23

Samfunnsoppdraget kommune skal ha en framtidsrettet, brukervennlig og kostnadseffektiv administrasjon som støtter opp om kommunens oppdrag som tjenesteleverandør og samfunnsutvikler. Det skal legges vekt på at de interne støttefunksjonene er til for å dekke behovene i de delene av kommuneorganisasjonen som leverer eksterne tjenester. De interne støttefunksjonene skal utvikles til å være framtidsrettede med hensyn til de behov som skal dekkes og de løsningene som velges. En skal utnytte de mulighetene som ligger i utnyttelse av ny teknologi, herunder digitalisering av interne og eksterne tjenester. Videre skal en ivareta brukerperspektivet, slik at det utvikles brukervennlige løsninger som møter behovene både til innbyggere, brukere, politikere og medarbeidere i kommuneorganisasjonen. Det skal legges vekt på god koordinering og samhandling - internt i støttefunksjonene, med de tjenesteytende virksomhetene, samt på regionnivå i Grenlandssamarbeidet. Aktuelle innsatsområder Service og kundehåndtering Det er viktig for kommune at innbyggere og brukere opplever god service. Det viktigste elementet i dette er at møtet mellom innbyggerne og kommunens representanter oppleves som positivt. Det arbeides derfor kontinuerlig med god service og kundeorientering. I tillegg arbeides det med å sikre at kommunen har effektive arbeidsprosesser og systemer for å håndtere kundehenvendelser. Det arbeides i så måte med systemer for å få til en enda bedre integrasjon med ulike fagsystemer og de digitale kanaler som innbyggerne benytter. Kvalitetsarbeid Kommunen har utarbeidet en kvalitetsstrategi som skal gi kvalitetsarbeidet felles retning og fokus, slik at vi oppnår best mulig tjenester innenfor de rammer som foreligger. Det vil være nødvendig å ha fokus på områder som viser svakere resultater enn ønsket. Over de siste to årene, kan vi se en økning i antall HMSavvik knyttet til vold og trusler. Dette ses dermed på som et viktig område å sette inn tiltak på. Det iverksettes opplæring fra HR-avdelingen for å bedre arbeidsforholdene for de som jobber i risikofylte virksomheter. Det er anskaffet et nytt, helhetlig kvalitetsstyringssystem inkludert en avviksmodul. Opplæring i, og bevissthet om avvikssystemet, som det forbedringsverktøyet det er, jobbes det med kontinuerlig. Systemer for rapportering og styring kommune benytter ulike systemer for rapportering og sammenstilling av data. Mye av dette er rapportering som er pålagt av statlige myndigheter, mens noe er lokalt initiert. Hensikten med slik rapportering er å kunne styre og kvalitetssikre driften med utgangspunkt i et godt datagrunnlag, enten det gjelder økonomirapporter, KOSTRA eller andre kilder som individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS). Det er imidlertid viktig å finne en god balanse mellom arbeidet med datainnhenting og den praktiske nytten av 24

slike data og det vil derfor bli gjort en løpende «kost/nytte-vurdering» av hvor mye rapportering som skal gjøres, ikke minst ved å se på effektiviseringsmuligheter og bedre samordning av de ulike systemene. På den annen side må det ses på om en i tilstrekkelig grad utnytter de mulighetene for styring som ligger i de dataene som innhentes. Kompetansearbeid Kompetansestrategi mot 2020 skal bidra til at kommuneorganisasjonen har den rette kompetansen til å møte viktige utfordringer både på kort og lang sikt. Planen gir føringer for hele kommuneorganisasjonen, med overordnede mål og strategier. Planens overordnede målsetting er at kommune skal ha en strategisk kompetanseutvikling som støtter opp om våre overordnede målsettinger, vårt oppdrag som tjenesteleverandør og samfunnsutvikler og vår evne til å møte utfordringene i årene framover. Følgende områder vil bli fulgt opp i perioden: Kompetansekartlegging kommune har i dag ikke noe felles datasystem for oversikt over kompetansebeholdningen. Å få dette på plass er et viktig element både i rekruttering og i utvikling av strategiske kompetanseplaner. Tverrfaglige råd/grupper Tverrfaglige samarbeid for å drøfte felles utfordringer innen kompetanseutvikling skal opprettes. Dette kan for eksempel være å dele og drøfte kommunens dyktighet innen søknad om støtte både nasjonalt og internasjonalt. Det vil også innebære at det tas initiativ til og jobbes aktivt med å styrke støttefunksjonenes arbeid med kurs og kompetanseheving for de tjenesteytende virksomhetene. Kompetansenettverk Grenland kommune vil aktivt delta i Kompetansenettverket i Grenland og sørge for koordinering og gjennomføring av felles opplæring og kurstilbud der det er formålstjenlig. Nettverket benyttes aktivt til å dele og innhente informasjon innen fagfeltet. E-læring i Grenlandssamarbeidet Fokuset på e-læring i Grenlandssamarbeidet fortsetter i 2017. Det er en målsetting at dette innarbeides som en naturlig del av virksomhetslederes verktøy ved deres fastsetting av kompetanseplaner i sin virksomhetsplan. Det vil også bli vurdert å ta i bruk av andre verktøy for effektiv spredning av læringstilbud Nærværsarbeid Selv om ikke er blant kommunene med høyest sykefravær, er det viktig å ha et kontinuerlig fokus på økt nærvær. Målsettingen er 10 prosent årlig reduksjon av det samlede sykefraværet i kommune. Med et lavt sykefravær over tid er målet å oppnå høy brukertilfredshet, tilfredse medarbeidere og 25

godt arbeidsmiljø, samt bedre ressursutnytting. I den kommende handlingsprogramperioden skal fokuset være på følgende prosjekter: Oppfølging av ansatte med høyt sykefravær over flere år Det er igangsatt et systematisk arbeid for å følge opp ansatte som over år har vist at de, til tross for tilrettelegging, ikke mestrer sin stillingsstørrelse. Ledere har meldt inn navn på 109 ansatte som var i målgruppen «ansatte med høyt gjentakende sykefravær de siste 4 årene (2011-2014), ca. 25 % eller høyere i gjennomsnitt». Målsettingen er å få til en justering av stillingsstørrelsen slik at det kan hindre/redusere fremtidig sykefravær. Selv om prosjektet ikke er ferdig gjennomført, er det avdekket behov for en innskjerping i rutiner og prosedyrer for oppfølging av sykmeldte og hvor lenge ansatte kan besitte stillinger/deler av stillinger de ikke mestrer. Hygieneprosjektet I flere år har noen av barnehagene i kommune vært blant virksomhetene med det høyeste sykefraværet. Håndhygieneprosjekter i andre kommuner, har vist at relativt enkle og lite kostnadskrevende tiltak kan bidra til redusert smitte og redusert fravær, både blant ansatte og barn. Høsten 2016 startet et tilsvarende prosjekt i kommune. 10 faktor - medarbeiderundersøkelse Våren 2016 tok kommune i bruk den nye medarbeiderundersøkelsen fra KS som tar for seg 10 ulike faktorer som er viktig for å kunne utvikle et godt lederskap og medarbeiderskap, og opplevelse av motivasjon og mestring. 10 faktor er et dialogverktøy, et godt utgangspunkt for å kunne gjennomføre gode gruppeprosesser i virksomhetene. Personalpolitikk Det er bare gjennom motiverte og dyktige medarbeidere vi på en god måte kan løse det samfunnsoppdraget kommunen har. Det er etablert en arbeidsgiverstrategi og en rekke planer og strategier for øvrig som skal bidra til å sikre at kommunen kan rekruttere og beholde de beste medarbeiderne. Det systematiske HMS-arbeidet skal bidra til å sikre at alle deler av organisasjonen styres av kvalitetstenking og at kravene i lov og forskrifter overholdes. Via arbeidsmiljøutvalgene, dvs. HAMU og de lokale VAMU ene, settes aktuelle tema på dagsorden. Det er opprettet en partssammensatt Bedriftskulturgruppe, som er en undergruppe til HAMU. Gruppa er pådriver for at det settes fokus på god bedriftskultur og våre verdier: Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet i alle sammenhenger det er naturlig, samt tiltak for å utfordre virksomhetene til økt fokus. 26