5 PLAN FOR DE ELDRE... 28

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 HENSIKT... 3 1.3 BEGREPER... 3 2 MANDAT... 7 3 PLANFORUTSETNINGER... 8 3.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 8 3.2 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER... 10 3.3 LOVGRUNNLAGET... 10 3.4 RETT TIL TJENESTER ETTER SOSIALTJENESTELOVEN... 10 3.5 RETT TIL TJENESTER ETTER KOMMUNEHELSETJENESTELOVEN... 11 3.6 HELSEPERSONELLOVEN... 11 3.7 KVALITETSFORSKRIFTEN... 12 3.8 SAKSBEHANDLING... 13 3.9 ARBEIDSOMRÅDER OG TJENESTER... 13 3.10 POLITISKE FØRINGER... 18 4 UTFORDRINGER... 21 4.1 HOVEDUTFORDRINGER FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN... 21 4.2 UTFORDRINGER FOR FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE OG MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING... 21 4.3 UTFORDRINGER OG TJENESTER HOVEDSAKLIG RETTET MOT ELDRE... 23 4.4 UTFORDRINGER INNEN DEMENSOMSORGEN... 27 5 PLAN FOR DE ELDRE... 28 5.1 OMSORGSTRAPPA... 28 5.2 SYKEHJEM... 28 5.3 HJEMMETJENESTER... 32 6 PLAN FOR DEMENS... 35 6.1 HVA ER ALDERSDEMENS?... 35 6.2 PROGNOSER... 35 6.3 OVERSIKT OVER TILBUD INNEN DEMENSOMSORG I KONGSVINGER KOMMUNE... 36 6.4 BEMANNING VED DE ULIKE ENHETENE / INSTITUSJONENE... 37 6.5 FORSLAG TIL HVORDAN MAN OPPNÅR ET SAMLET, MEN DIFFERENSIERT TILBUD TIL PERSONER MED DEMENS 38 6.6 BEMANNING / BEMANNINGSNORMER... 43 6.7 INTERKOMMUNALT SAMARBEID... 43 6.8 PÅRØRENDESAMARBEID... 43 6.9 BEHOVET FOR OG ORGANISERING AV OPPLÆRING/KOMPETANSEHEVING AV PLEIEPERSONELL INNEN DEMENSOMSORGEN... 44 6.10 OPPSUMMERING... 45 7 FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE OG MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 7.1 TJENESTER FOR FUNKSJONSHEMMEDE... 46 7.2 MÅLET MED HVPU-REFORMEN... 46 7.3 DAGENS SITUASJON... 47 7.4 MANGEL PÅ PERSONALE OG MANGLENDE SAMORDNING... 48 7.5 HVILKE TJENESTER YTES PER I DAG TIL UTVIKLINGSHEMMEDE:... 48 7.6 VISJONER OG FREMTIDSPERSPEKTIV... 49 7.7 BOLIGPLANLEGGING... 50 7.8 FREMTIDIG ORGANISERING AV AVDELINGER... 50 7.9 FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE... 52 7.10 PLAN FOR AVLASTNINGSTILBUDET TIL FUNKSJONSHEMMEDE BARN 0-18 ÅR... 53

2 8 UNIVERSELL UTFORMING... 58 9 KOMPETANSE... 59 9.1 STABIL GRUNNBEMANNING... 59 9.2 REKRUTTERE OG BEHOLDE... 59 9.3 FOKUSOMRÅDER... 60 10 SAMARBEID MED FRIVILLIGE AKTØRER... 62 11 PERSONER MED MINORITETSETNISK BAKGRUNN.... 63 VEDLEGG VEDLEGG 1 TITTEL:KARTLEGGING AV RESSURSFORDELING... 64 VEDLEGG 1 TJENESTEBESKRIVELSE BOFELLESSKAP... 69 VEDLEGG 2 TJENESTEBESKRIVELSE OMSORGSBOLIG... 70 VEDLEGG 3 TJENESTEBESKRIVELSE KORTTIDSOPPHOLD PÅ SYKEHJEM... 71 VEDLEGG 4 TJENESTEBESKRIVELSE LANGTIDSOPPHOLD PÅ SYKEHJEM... 72 VEDLEGG 5 TJENESTEBESKRIVELSE HJEMMEHJELP... 73 VEDLEGG 6 TJENSTEBESKRIVELSE HJEMMESYKEPLEIE... 77 VEDLEGG 7 AKTIVITETSPLAN HJEMMEBASERTE TJENESTER 2006-09... 81 VEDLEGG 8 AKTIVITETSPLAN SYKEHJEM... 84 VEDLEGG 9 AKTIVITETSPLAN FOR DEMENSOMSORGEN 2006-09... 85 VEDLEGG 10 AKTIVITETSPLAN - MENNESKER MED PSYKISK UTV.HEMNING 2006 09... 88 VEDLEGG 11 AKTIVITETSPLAN FOR PERSONER MED FYSISK FUNKSJONSHEMMING... 89 VEDLEGG 12 AKTIVITETSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE BARN.... 90

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det er tidligere utarbeidet omsorgsplaner i vår kommune: Den første eldreplanen ( Forslag til handlingsplan for styrking av eldreomsorgen K-sak 1/98) ble vedtatt i 1998. Denne planen ble senere revidert i 1999. I 2000 vedtok kommunestyret Plan for eldreomsorgen 2000-2003 i sak 101/2000. Plandokumentet var grunnlag for statlige overføringer slik at kommunen kunne styrke kapasiteten for å møte økningen av antallet omsorgstrengende. Det har fra sentralt hold blitt stilt krav om politisk vedtakelse og innarbeiding i kommunens økonomiplan og budsjett. Plandokumenter går ut på tid og gjelder for en begrenset tidsperiode. Denne omsorgsplanen tar for seg kommunens samlede omsorgstjenester for perioden 2006 til og med 2009, og tar stilling til de forutsetninger kommunen nå står overfor, med de prognoser og forventninger som man nå kjenner til og kan legge til grunn. Psykiatriplanen fremstår som et eget dokument som vedlegg til omsorgsplanen. 1.2 Hensikt Med omsorgsplanen ønsker vi å få til et helhetlig og koordinert grep om etterspørselen av de forskjellie omsorgstjeneser befolkningen har fra man er et ungt menneske til man eldes. Det handler om å kunne utnytte de begrensede ressurser på en best mulig måte. Kommunen skal yte en best mulig omsorgsdekning både i kvalitet og omfang. Dokumentet representerer administrasjonens vurderinger og tilrådninger. Det er våre politikeres oppgave å prioritere økonomien. Omsorgsplanen er et viktig grunnlagsdokument for politikernes arbeid. 1.3 Begreper Innledningsvis bør de viktigste begrepene som benyttes i planen vies oppmerksomhet: 1.3.1 Omsorgsbolig Betegnelse på tilrettelagt bolig; en funksjonell bolig som er tilpasset mennesker med funksjonssvikt og hjelpebehov. I boligen skal man etter behov kunne motta heldøgns pleie og omsorgstjenester. Omsorgsboliger kan bygges som enkeltstående boliger eller samlokaliseres og innrettes som for eksempel bofellesskap. Omsorgsbolig er ikke en lovregulert boform juridisk sett er boligen å betrakte som beboerens hjem og omsorgsbolig er ikke for institusjon å regne. Omsorgstjenestene som ytes i omsorgsboligen er å betrakte som hjemmebaserte tjenester. Man kan knytte fast og stasjonær bemanning i boligene dersom man finner det hensiktsmessig. 1.3.2 Bofellesskap Bofellesskap er grupper av boliger der den private boenheten er forholdsvis selvstendig, men fellesarealet er like viktig, og boligdelen kan være areal- og funksjonsmessig noe nedtonet i forhold til frittstående boliger.

4 1.3.3 Korttidsplass Midlertidig opphold i sykehjem. Oppholdet kan ha ulike formål; rehabilitering, behandling, vurdering, avlastning. Korttidsplass kan ha varierende lengde, vanligvis 2-3 uker. 1.3.4 Hjemmebaserte tjenester Fellesbetegnelse på tjenester som ytes i hjemmet. Omfatter praktisk bistand og opplæring i dagligdagse gjøremål, samt hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie ytes iht. kommunehelsetjenesteloven, praktisk bistand (herunder hjemmehjelp) iht. sosialtjenesteloven. 1.3.5 Hjemmesykepleie Er en ambulerende helsetjeneste rettet mot hjemmeboende i alle aldre. Lovpålagt tjeneste, som i tillegg til pleiefaglige oppgaver skal drive informasjon, støtte og undervisning. Tjenesten drives døgnkontinuerlig. 1.3.6 Avlastning Betegnelse på ulike tiltak som kan settes inn for å gi pårørende/andre omsorgspersoner avlastning og fritid fra krevende omsorgsoppgaver. Avlastningen kan gis som tiltak i private hjem, som spesielt innrettet avlastning for barn eller som opphold i sykehjem for pleietrengende eldre. Avlastning er vederlagsfri. 1.3.7 IPLOS Individuell PLeie og OmsorgsStatistikk. IPLOS er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Det er et obligatorisk verktøy for rapportering, dokumentasjon og statistikk for kommuner og sentrale myndigheter. Mål for kommunene er at IPLOS skal gi standardisert informasjon om søkere og tjenestemottakeres funksjonsnivå og tjenestebehov. Informasjonen skal anvendes i saksbehandling, tjenesteutøvelse og planlegging av tjenester. Systemet skal gi statistikk til fagfolk, administrasjon og politikere. 1.3.8 KOSTRA KOmmune-STat-RApportering. Tallmaterialet omfatter det meste av virksomheten i kommunene og fylkeskommunene, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene belyser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall. 1.3.9 Telemedisin Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter, samt opplæring av pasienter og personale via elektroniske systemer. Teknologien gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasient eller informasjon befinner seg. 1.3.10 Multidose Dette innebærer at legemidler som før ble lagt i dosett manuelt, nå pakkes maskinelt til den enkelte bruker. Det pakkes i gjennomsiktige forpakninger til hvert doseringstidspunkt.

5 Det vanligste er levering for to ukers forbruk. Sykepleiere sparer mye tid på ordningen og kvalitetssikringen bedres vesentlig. Det er ikke kommunen som foretar pakking. 1.3.11 Håndholdt teknologi Datateknologi benyttet i hjemmebaserte tjenester som letter der og da tilgangen til brukerdata, etterlever lovpålagt dokumentasjonsarbeid, og man kan forenkle dataregistrering og tidsbruk forbundet med dette. Stikkordet er logistikk-forbedring. 1.3.12 Smarthus-teknologi Teknologiske løsninger bygget inn i boliger. Samlebetegnelse for IKT anvendt i boliger der de ulike komponentene kommuniserer med hverandre i nettverk. Det kan benyttes til overvåking, varsling og handling etter kriterier. Gir også muligheter for automatisert kommunikasjon med omverdenen. 1.3.13 Dekningsgrad Viser kommunens kapasitet til å dekke behovet for tjenester. 1.3.14 Heldøgns omsorg og pleie Tjenestemottaker har døgnkontinuerlig tilgang på pleie- og omsorgstjenester. Begrepet gir i seg selv ingen beskrivelse av innhold og omfang av tjenesten, men hensikten er at tjenestene skal være individuelt tilpasset og utført av tilstrekkelig og kompetent personell. Det er opp til kommunen å bestemme hvor heldøgns omsorgstjenester skal ytes; i eget hjem, på sykehjem eller i forskjellige boformer. 1.3.15 Sanserom Det er et stimulerende multisensorisk miljø som utfordrer til aktiviteter basert på sanselige opplevelser. Hensikten er å forsøke å optimalisere opplæringsmiljøet for mennesker med store funksjonshemminger. Det skapes et behagelig miljø som stimulerer sanser med spesielle kombinasjoner av musikk, lyd, lyseffekter, vibrasjon, følbare inntrykk og ulike lukter. 1.3.16 BPA Brukerstyrt personlig assistanse. Alternativ tjenestetilrettelegging for personer med omfattende bistandsbehov. 1.3.17 Syndrom Et medisinsk uttrykk for en sammenstilling av symptomer og tegn som ofte opptrer sammen. 1.3.18 Omsorgstrappa (Se punkt 5.1.) 1.3.19 IP (Individuell Plan) IP er et verktøy som skal bidra til at personer med langvarige og sammensatte behov for tjenester får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal være et verktøy som sikrer at alle tjenestene samordnes og blir vurdert i en sammenheng. Individuell serviceplan(isp) og Individuell plan(ip) brukes henholdsvis for barn(0-18 år) og voksne.

1.3.20 Brukermedvirkning Med brukermedvirkning menes den innflytelse bruker har i forhold til å delta i beslutninger og utforming av tjenestetilbud der han/hun selv berøres. Brukermedvirkning forutsetter at den hjelptrengende ikke lenger skal betraktes som en ensidig mottaker av tjenester. Brukeren skal innta en rolle som aktiv deltaker i sin egne prosesser. 6

7 2 MANDAT Delprosjektgruppa har forholdt seg til følgende mandat: Å utarbeide plan for omsorgstjenester for perioden 2006-2009 innen de angitte delområder med beskrivelse av utfordringer, muligheter, prioriteringer og konsekvenser. Delområdene er: Institusjonstjenestene Hjemmebaserte tjenester Tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning Tjenester til fysisk funksjonshemmede Mennesker med psykiske lidelser Prosjektgruppa har bestått av: Øivind Græsmo, leder Terje Syversen, Funksjonshemmedes råd Thorbjørn Hæhre, Eldres Råd Anne Marie Moshølen, hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund Anita Strandseter, Fagforbundet Gunilla Seyfarth, Brandval omsorgsenhet Marianne Aspebakken, N,.K.S Skyrud demenssenter AS Svein Engelstad, Arpeiderpartiet Kjell Arne Hansen, Fremskrittspartiet. Helge Mosand Haakonsen

8 3 PLANFORUTSETNINGER 3.1 Befolkningsprognose Kongsvinger kommune har ved hjelp av KOMPAS utarbeidet prognose for befolkningsutviklingen med 0,2 % befolkningsvekst pr. år i planperioden og moderat boligbygging. Prognosen legger opp til en samlet befolkningsvekst på 2,6 % i planperioden, og tar utgangspunkt i følgende forutsetninger: 1. Fødte. Tallene baserer seg på den nasjonale utviklingen, samt den utvikling Kongsvinger har hatt de siste 5 årene (2001 2005). Det blir født færre enn det dør. 2. Døde. Tallene baserer seg på de nasjonale forutsetninger, samt utviklingen i Kongsvinger de siste 5 årene (2001 2005). 3. Flytting. Kongsvinger har de siste årene hatt en netto innflytting. Prognosen legger til grunn at dette fortsetter. 4. Botettheten går ned; nå bor det 2,2 personer i snitt i hver boenhet. Prognosen viderefører at botettheten går ned. I år 2014 er botettheten beregnet til 2,08. 5. Boligprogrammet legger opp til ca. 50 boenheter pr. år. Det tas ikke hensyn til at boligbyggingen var noe høyere på slutten av 90-tallet. 6. Boligprogrammet er inndelt i tre boenheter etter størrelse. Alder og antall innflyttere er avhengig av boenhet; 1. 1-roms: 1,5 personer pr boenhet, unge, eldre og godt voksne 2. 2 roms (små boenheter): 1,5 personer pr. boenhet, unge, eldre og godt voksne 3. 3-roms (middels store boenheter): 3 personer pr boenhet, unge par med små barn og noen godt voksne 4. 4- roms (middels store boenheter): 3 personer pr. boenhet, unge par med små barn og noen godt voksne 5. 5 roms (store boenheter): 3,5 personer pr. boenhet, unge familier med flere barn 6. 6-roms (store boenheter): 3,5 personer pr. boenhet, unge familier med flere barn 7. Boligprogrammet fordeler hovedtyngden av boligveksten til Kongsvinger by (80 %). Ca. 20% legges til tettsted/spredt. Boligbyggingen i Kongsvinger by er fordelt med 50% Sentralskolen skolekrets, 25% Langeland skolekrets og 25% Vennersberg skolekrets. 8. 2 4 % omsetting av boliger pr. år. Nye boliger omsettes andre gang etter 5 14 år og 0,2 % av eksisterende boliger utgår hvert år. For kommunen som helhet ser prognosen slik ut for årene 2006-19 for aldersgruppene 70+: Kongsvinger 70-79 80-89 90+ 2006 1344 770 76 2007 1327 751 85 2008 1283 749 93 2009 1283 741 88 2010 1300 719 88 2011 1314 692 101 2012 1327 677 102 2013 1367 684 99 2014 1416 676 104 2015 1485 680 105

9 2016 1568 678 101 2017 1659 676 99 2018 1741 658 104 2019 1828 663 103 Kommentar: For planperioden er det ikke betydelige endringer i befolkningsutviklingen. I gruppen 70-79 er det nedgang i planperioden. I gruppen 80-89 år går også tallet ned; fra 770 til 741. For de eldste eldre, gruppen 90+, er det en økning på 12 personer. For hele gruppen 70+ er det i planperioden en reduksjon med 78 personer. Tab. Fordeling aldersgruppen 90+ i % : ikke tjeneste, institusjon, mottakere hjemmetjenester Fordeling 90+ Land u. Oslo KOSTRA 08 Elverum Stange Kongsvinger 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Har ikke tjeneste Bor på institusjon Mottar hjemmetjenester Med dagens dekningsgrad for institusjon og hjemmetjenester vil antall tjenestemottakere i gruppen 90+ variere slik i planperioden(antall personer): 2006 2007 Endr. 2008 Endr. 2009 Endr. Ikke tjeneste 16,26 18,19 + 1,93 19,90 +1,70 18,83-1,07 Institusjon 22,26 24,90 +2,64 27,25 +2,35 25,80-1,45 Hjemmetjenester 37,46 41,90 +4,44 45,85 +3,95 43,40-2,45 Prognosen for befolkningsutviklingen på de enkelte omsorgsdistrikt fortoner seg slik: Tab. Befolkningsprognose Sentrum omsorgsdistrikt: Sentrum 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 70-79 970 970 946 958 978 980 999 1040 1080 1145 1205 1258 1318 1377 80-89 510 503 502 491 477 465 454 462 459 458 460 466 456 462 90+ 40 45 49 47 48 54 56 54 55 54 52 52 52 50 Kommentar: For planperioden er det en nedgang i gruppen 70 79 år på 12 personer. I gruppen 80-89 år er det også nedgang; gruppen reduseres med 19 personer. De eldste eldre, gruppen 90+, øker med 7 personer. For hele gruppen 70+ er det en reduksjon på 24 personer. Tab. Befolkningsprognose Austmarka omsorgsdistrikt Austmarka 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 70-79 118 112 104 102 101 100 94 89 93 97 104 119 120 125 80-89 70 69 76 76 77 75 76 82 83 84 82 78 74 74 90+ 12 14 14 14 14 17 18 18 21 22 21 21 25 25 Kommentar: For planperioden er det en nedgang i gruppen 70 79 år med 16 personer. I gruppen 80-89 år er det en økning på 6 personer. For 90+-gruppens vedkommende tilkommer det 2 personer i planperioden. For hele gruppen 70+ er det en reduksjon på 8 personer

10 Tab. Befolkningsprognose Brandval omsorgsdistrikt Brandval 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 70-79 256 245 233 223 221 234 234 238 243 243 259 282 303 326 80-89 190 179 171 174 165 152 147 140 134 138 136 132 128 127 90+ 24 26 30 27 26 30 28 27 28 29 28 26 27 28 Kommentarer: For planperioden er det nedgang i gruppen 70 79 år med 33 personer. I gruppen 80 89 år er det reduksjon med 16 personer, mens for gruppen 90+ er det en liten økning på 3 personer. Gruppen 70+ reduseres med 46 personer. 3.2 Økonomiske forutsetninger De sektorvise økonomiske reduksjonene iht. utkast til økonomiplan (tall i 1000 kr): Sektor 2006 2007 2008 2009 2010 Administrasjon -2 850-2 292 0 0 0 Skoler -2 486-1 488 0 0 0 Barnehager -124 0 0 0 0 Kultur og service -1 368-666 0 0 0 Helse og sosial -7 352-4 014 0 0 0 Pleie og omsorg -3 093-700 -4 335 0 0 Funksjonshemmede -3 710-4 421 0 0 0 Teknisk -8 194-1 969 Sum -29 177-15 550-4 335 0 0 3.3 Lovgrunnlaget Disse lovene med tilhørende forskrifter regulerer omsorgstjenestene: Lov om sosiale tjenester mv. av 13. desember 1991 nr. 81 Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 Lov om tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 15 Pasientrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63 Helsepersonelloven av 2. juli 1999 nr. 64 Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 17 Retten til tjenester reguleres i hovedsak i to lover: kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Kommunen yter også tjenester som ikke er nedfelt i lov; slik som for eksempel matombringing og dagsentertilbud. 3.4 Rett til tjenester etter sosialtjenesteloven Rettskrav til ytelser har personer som fyller vilkårene i lovens 4-3. Det er her to alternative vilkår: For å ha krav på hjelp må en person enten ikke kunne dra omsorg for seg selv eller være helt avhengig av praktisk 1 eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Det er ingen særregler for bestemte klientgrupper. Det at man har rettskrav etter 1 I lovmerknadene blir praktisk bistand brukt som betegnelse på hjemehjelps- og husmorvikatjenester og annen hjelpevirksomhet for funksjonshemmede, barnefamilier, eldre og andre personer som trenger slik hjelp. Bestemmelsen omfatter også hjelp til personlig stell og egenomsorg, men ikke hjemmesykepleie som er en tjeneste som hører inn under kommunehelsetjenesteloven.

11 sosialtjenesteloven 4-3, gir ikke automatisk krav på bestemte ytelser. Hvilke tjenester som skal innvilges og i hvilket omfang, tilligger kommunen å avgjøre. Men det skal i følge lovens 8-4 legges stor vekt på hva brukeren mener. Fyller en person vilkårene i 4-3, kan vedkommende ha krav på tjenester i henhold til 4-2, bokstav a-d.: a) Praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. b) Avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. c) Støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. d) Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. 3.5 Rett til tjenester etter kommunehelsetjenesteloven 1-1 (kommunens ansvar for helsetjenesten) Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til til avtale med kommunen som nevnt i 4-1. Etter loven skal kommunen sørge for nødvendig helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. I henhold til 1-3 skal kommunens helsetjeneste omfatte følgende oppgaver: 1. fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte 2. diagnose og behandling 3. medisinsk habilitering og rehablitering 4. pleie og omsorg For å løse disse oppgavene plikter kommunen å sørge for bl.a. hjemmesykepleie, allmennlegetjeneste, fysioterapi, sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie. I tillegg yter kommunen ergoterapitjeneste Loven gir ikke rett til bestemte helsetjenester, men man har rett til nødvendig helsehjelp, og kommunen må prioritere i henhold til de tilgjengelige ressurser. Nødvendig helsehjelp er et strengt krav, og tilsier at man har rett til hjelp etter minimumsstandard som sikrer at helt livsviktige behov må dekkes. Når det gjelder retten til oppfyllelse av helt nødvendig helsehjelp, kan kommunen ikke ta ressursforbehold. Verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven gir rett til bestemte typer tjenester. Men det gis rett til nødvendig helsehjelp, og fyller man vilkår i sosialtjenesteloven har man rett til sosiale tjenester/ytelser. Men det er kommunens ressurssituasjon som kan være avgjørende for hvilke tjenester som faktisk tilstås. 3.6 Helsepersonelloven 1 Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.

12 I loven stilles en rekke krav til helsepersonell, slik som krav til yrkesutøvelse, pliktmessig avhold, taushetsplikt og opplysningsrett, meldeplikt, opplysningsplikt, dokumentasjonsplikt mv. I 4 stilles det krav til faglig forsvarlighet: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. Kravet om forsvarlig yrkesutøvelse er lagt på det enkelte helsepersonell på individnivå, det samme gjelder andre plikter som nevnt over. Men det stilles også krav om organisering av virksomhet som yter helsehjelp. Virksomheten skal organiseres slik at helsepersonellet settes i stand til å overholde sine lovpålagte plikter: 16. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll. Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om organisering av virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll. Dette betyr at ledelsen i en kommune/virksomhet har ansvar for å legge forholdene til rette. Helsepersonell kan ikke instrueres av arbeidsgiver eller andre til å utføre handlinger som de anser å være i strid med forsvarlighetskravet eller andre plikter bestemt i lov. Denne bestemmelsen er tatt med i helsepersonelloven av pedagogiske grunner. Bestemmelsen sikrer at helsepersonell først og fremst skal ta faglige hensyn når hjelp skal ytes. Plikten er i samsvar med plikten som nedfelles i kommunehelsetjenesteloven 1-3a om forsvarlig organisering av helsetjenester. 3.7 Kvalitetsforskriften I medhold av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven er det gitt forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester. Forskriften er en supplering av øvrig regelverk, med vektleggelse av enkeltindividets grunnleggende behov og kvalitet i de kommunale pleieog omsorgstjenestene. Respekt for egenverdi og livsførsel skal ivaretas. Kvalietsforskriften gir i seg selv ingen nye rettigheter. Men kommunen pålegges en plikt til å utforme skriftlige prosedyrer som sikrer at de som benytter pleie- og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov. I forskriftens 3 omhandles oppgaver og innhold i tjenestene Oppgaver og innhold i tjenestene Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: tjenesteapparat og tjenesteytere kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid og i henhold til individuell plan når slik finnes

13 det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, tas med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som sikrer at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet mulighet til selv å ivareta sin egenomsorg grunnleggende fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) tilpasset hjelp ved av- og påkledning følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødig sengeopphold mulighet for ro og skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter både ute og inne nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov selvstendighet og styring av eget liv tilbud om eget rom ved langtidsopphold Føringene over er utrykk for hva som menes å være helt grunnleggende krav som må oppfylles for at omsorgstjenestene skal ligge på et forsvarlig minimumsnivå. 3.8 Saksbehandling For tjenestene hjemmesykepleie, hjemmehjelp, plass i sykehjem, omsorgslønn, BPA, boveiledning og støttekontakt gjelder forvaltningslovens regler om saksbehandling. Det fattes enkeltvedtak på tjenester, og bruker har klagerett. Klageinstans er Fylkesmannen i Hedmark og Helsetilsynet i Hedmark. For tjenester hjemlet i kommunehelsetjenesteloven er det en egen kommunal klagenemnd. 3.9 Arbeidsområder og tjenester De senere årene har kommunen gjort betydelige utbygginger og endringer innen omsorgssektoren: Austmarka sykehjem 8 plasser tatt i bruk i 2002. Roverudhjemmet 48 plasser ombygget og tilbygget, tatt i bruk 2002. 16 omsorgsboliger er bygget i tilknyttning til Roverudhjemmet ombygging av tidligere aldersboliger. N.K.S. Skyrud demenssenter er ny- og ombygd.

14 Holt bofellesskap med 14 boenheter er tatt i bruk mars 2006. Hov bofellesskap med 16 leiligheter Austbo 20 leiligheter Holt sykehjem er nedlagt det er imidlertid 5 nybygde sykehjemsplasser som for tiden ikke er i bruk. Dagtilbud i Holt bofellesskap er etablert i samarbeid med Frivillighetssentralen og Eskoleia Omsorg. 32 omsorgboliger er bygget på Sentrum syd Holtstien og Anna Qvams veg. Videre er 14 boenheter under planlegging på Holt gård og 5 ved Heberheimen forbeholdt henholdsvis eldre og funksjonshemmede. I 1996 ble det opprettet avlastningsavdeling for barn. Kommunens institusjonsplasser er slik fordelt: Roverudhjemmet 48 Langelandhjemmet 76 Austmarka sykehjem 8 N.K.S. Skyrud demenssenter 28 (inkl. Gnisten) I tillegg kommer 5 sykehjemsplasser ved Holt bofellesskap som ikke er i drift. 3.9.1 Gnisten En interkommunalt drevet rehabiliteringsavdeling er lagt til N.K.S.Skyrud Demenssenter som midlertidig ordning fra 01.01.06. Dette er sykehjemsplasser øremerket rehabilitering. Disse drives i samarbeid med Nord-Odal kommune som har 0,75 plass. Det er 5 plasser ved avdelingen. Driften er tilpasset økonomi- og bemanningssituasjonen. I perioden 01.01. 27.07.2006 var utnyttelsesgraden i forhold til disponible senger 41,45% 2. Til tross for den reduserte kapasiteten yter avdelingen et betydelig bidrag. 55 pasienter er behandlet hittil i år. Resultatet er bedret funksjonsnivå og mindre behov for pleie- og omsorgstjenester. I tillegg betyr det økt livskvalitet for den enkelte bruker. Kun 9 pasienter er overført til sykehjem etter opphold ved Gnisten, og disse er overført til planlagte og midlertidige opphold. 3.9.2 Avlastning Avlastningstilbudet til eldre ligger til sykehjemmene, sammen med øvrige korttidsplasser. Kommunen har en meget lav andel korttidsplasser. Avlastning til barn gis ved avlastningsavdelingen ved Heberheimen aktivitets- og avlastningsenhet, og i private hjem. 3.9.3 Hjemmesykepleie Tjenestene drives av Brandval omsorgsenhet, Austmarka omsorgsenhet og Hjemmebaserte tjenester sentrum. Dette skal være en fleksibel, ambulerende helsetjeneste som skal gi tilbud til alle aldersgrupper. Det har vært en økning i antallet brukere av denne tjenesten, spesielt innen sentrumsområdet. Se tabell under 4.3.2 Tjenesten er vederlagsfri. 3.9.4 Hjemmehjelp For hjemmehjelpstjenesten er brukertallet mer stabilt enn for hjemmesykepleien. Tjenesten yter praktisk bistand og i noen grad opplæring i dagliglivets gjøremål. Bidrar også med 2 Grunnet lav grunnbemanning ble avdelingen drevet med halvt belegg i helger og høytider, samt nedstengning for avvikling av fellesferie. Utnyttelsesgraden tar utgangspunkt i drift av 5 senger hele året

15 hjelp til personlig hygiene og annen personrettet hjelp denne delen av hjelpen er vederlagsfri (jfr. hjemmesykepleie), men for øvrig er hjemmehjelp en betalingstjeneste. Vederlagsbetalingen reguleres i egen forskrift. Hjemmehjelpstjenesten er betydelig redusert; fra om lag 60 årsverk i 1994 til 17,5 pr. juli 2006. Etter kutt i 2006 vil tjenesten disponere 11,75 årsverk. Se tabell under 4.3.2 3.9.5 Bofellesskap for eldre Holt bofelleseskap 14 beboere. Er bemannet med 1 årsverk som suppleres av hjemmebaserte tjenester. Kafeteria og dagtilbud. Hov bofellesskap 16 beboere. Bemannet med 3,94 årsverk som suppleres av hjemmebaserte tjenester. Austbo har 20 leiligheter og 25 bebeoere. Her er det hjemmebaserte tjenester som er tjenesteytere. Kafeteria. Bofelleskapene er boliger og ikke institusjon. Det er kommunens tiltaksteam som prioriterer ved tildeling av boliger. 3.9.6 Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede Tommelstadgata: 8 leiiligheter og en avlastningsleilighet Schøyens veg: 4 leiligheter Rastavegen: 2 boliger, 6 brukere Skriverlunden: 18 leiligheter i bofellesskap 3.9.7 Eldresenter/dagsenter Eldresenter drives i både kommunal- og ikke kommunal regi. Roverud: dagsenter drives av Frivillighetssentralen i samarbeid med kommunen og Lions ca. 20 brukere. Egenandel kr 100. Lokalisert til Roverudhjemmet. 3.9.7.1 Dagtilbud i Holt bofellessskap Tilbudet drives i samarbeid mellom Eskoleia, Frivillighetssentralen og kommunen. For tiden en åpningsdag i uka, om lag 15 brukere. Egenandel kr 140 pr. dag. 3.9.7.2 Dagsenteret ved Langelandhjemmet Omtrent 80 brukere i alt, hvor ca. 15 personer daglig betjenes 5 dager i uka. Transport med drosje, og det betales egenandel kr 140 pr. dag. 2 årsverk er tilknyttet senteret. 3.9.7.3 Dagtilbud N.K.S Skyrud demenssenter Her gis tilbud 3 dager i uka til 8-10 brukere. Samarbeid mellom ressursteam, korttidsavd. og dagsenter. Drosjetransport. Egenandel kr 140 pr dag. 3.9.7.4 Blinken dagsenter Gir arbeids- og aktivitetstilbud til 24 brukere. Innhold: vaskeri, kafévirksomheter, produksjon, montering, forming, interne og eksterne tjenester og sosial stimulering. Ressurser: 6,2 årsverk. 3.9.8 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Alternativ organisering av tjenester til sterkt funksjonshemmede personer som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Tjenestetilbudet kan rasjonaliseres ved hjelp av BPA, og ordningen innebærer at tjenestemottaker er arbeidsleder/arbeidsgiver i

16 forhold til assistenten. Brukerstyring er sentralt i ordningen. Hensikten er å gi bruker et aktivt og uavhengig liv funksjonshemming til tross. Ordningen finansieres av kommunen og egen statlig tilskuddsordning. Pr. juli 2006 mottar 6 personer tjenesten. Økonomisk omfang: kr 5 556 000. 3.9.9 Ergoterapi Det er 3,8 ergoterapeutstillinger. En 80% stilling er knyttet til rehabiliteringsavdelingen Gnisten. Tjenesten er organisert i Helse- og rehabiliteringsenheten, men samvirker med pleie- og omsorgstjenestene, både hjemmetjenester og institusjon. Antall brukere i ergoterapitjenesten er økende: Pr. juli har 1 135 brukere mottatt bistand fra ergoterapitjenesten, mens tallet for hele 2005 var 948 personer. 50% av innbyggerne over 80 år og nesten alle over 90 mottar ergoterapitjeneste. Det er etablert samarbeidsteam på omsorgsenhetene, og samarbeidet betegnes som godt. Brukere av hjemmebaserte tjenester gis 1. prioritet, men tjenesten gir også hjelp til beboere ved sykehjem. En av ergoterapeutene har et spesielt ansvar for funksjonshemmede barn. Helhetlig for tjenesten er at den skal hjelpe alle funksjonshemmede, herunder å vurdere behov for tekniske hjelpemidler, søke om/formidle utlån og boligtilrettelegging. Det er et bredt spekter av tekniske hjelpemidler; hørselsutstyr, synshjelpemidler, hjelpemidler til bevegelseshemmede og psykisk utviklingshemmede (for eksempel avanserte biler). Dessuten bidrar ergoterapeutene med sin kompetanse innen kommunal bolig- og byplanlegging. Tjenesten yter et viktig og ofte avgjørende bidrag til at mennesker med nedsatt funksjonsevne fortsatt skal kunne bo hjemme, og til at det skal være mulig for hjemmetjenestene å ivareta omsorgsoppgavene i hjemmet. Tab. Statistikk for ergoterapitjenesten antall brukere aldergruppering periode 010106 070706: Aldersgruppe Menn Kvinner Begge 0-6 år 5 5 10 7-17 år 69 23 92 18-30 år 21 14 35 31 49 år 40 54 94 50-66 år 97 109 206 67-74 år 64 98 162 75-79 år 61 80 141 80-84 år 50 129 179 85-89 år 46 101 147 90 år og eldre 15 54 69 Totalt 468 667 1 135 Etterspørselen etter tjenesten er økende. Dette skyldes flere forhold: Flere barn som fødes med omfattende funksjonshemminger reddes grunnet bedre medisinske behandlingsmuligheter. Kortere liggetid i sykehusene fører til flere hjemmeboende med behov for tjenesteyting. Ingen avlastning fra privatpraktiserende fysioterapeuter (lange ventelister, lite hjemmebehandling). Fysioterapitjenesten fanger opp flere brukere pga. bedre samarbeid med de hjemmebaserte tjenester og sykehjemmene. Ergoterapeuter deltar i arbeidet med utarbeidelsen og gjennomføringen av individuelle planer (IP).

17 3.9.10 Fysioterapi Fysioterapi en lovpålagt tjeneste etter kommunehelsetjenesteloven. Etterspørselen etter denne tjeneste er økende på sammen måte som ergoterapi. Tjenesten er organisert i henholdsvis Helse- og rehabiliteringsenheten med fastlønnede fysioterapeuter, og fysioterapeuter med driftsavtaler som arbeider ved fysikalske institutt. Fastlønnede fysioterapeuter: 4,3 årsverk, som fordeler innsatsen slik: Tab. Fysioterapi fastlønnede fysioterapeuter årsverk fordelt på arbeidsområde. Årsverk Arbeidsområde 1,8 Eldre, hjemmeboende og i institusjon 0,5 Barn 1,0 Multifunksjonshemmede barn 0,5 Fengselshelsetjeneste 0,5 Gnisten (rehabilitering) Prioriterte arbeidsoppgaver: Opptrening etter akutt skade/sykdom/operasjon Lungefysioterapi ved alvorlig sykdom Nyoppdaget funksjonshemning Pasienter i intensiv opptreningsfase Tverrfaglige teammøter 0,5 stilling tilknyttet Gnisten vurderings- og opptreningsavdeling prioriteres alltid. Antall henvendelser i 2006 (frem til 12.07.06) var 221, mens det for hele 2003 var 338. I tillegg kommer henvendelser fra fengselshelsetjenesten. Det har vært en økning i antall henvendelser samtidig som tjenesten er redusert med 0,5 årsverk fra 2003. Det er etablert samarbeidsteam på enhetene. Fysioterapeutene deltar i mange ansvarsgrupper, og som personlig koordinator i forbindelse med individuelle planer. Det fanges opp flere brukere etter at det er etablert samarbeidsteam med omsorgsenheten. Antall fysioterapeuter med driftsavtale: 14 personer fordelt på 11,35 driftstilskudd.. Det er 6 fysikalske institutt. De behandler ungdom, voksne, funksjonshemmede og eldre som kan nyttiggjøre seg tjenestetilbudet på institutt. Det gis liten avlastning fra privatpraktiserende fysioterapeuter til den kommunale fysioterapitjenesten da de har lange ventelister. Med nåværende bemanning er det ingen tid til nyutvikling av tjenesten og rene forebyggingstital innrettet mor barn, ungdom og eldre. Fysioterapitjenesten er sammen med ergoterapitjenesten en meget viktig samarbeidspartner for omsorgstjenestene. Fysio- og ergoterapitiltak er viktige bidrag i tjenesteproduksjonen og bidrar til å holde brukere lengst mulig hjemme og på lavest mulig omsorgsnivå. Tjenesten har både kurativ og forebyggende effekt. 3.9.11 Omsorgslønn Dette er en ytelse etter sosialtjenesteloven, men i motsetning til andre omsorgstjenester er ikke denne tjenesten gjenstand for rettskrav iht. bestemmelsene i sosialtjenesteloven 4-3, i det rettskravet foreligger i tilknytning for ytelser nevnt i bokstavene a-d i 4-2, mens omsorgslønn hjemles under bokstav e. Imidlertid er kommunen pålagt å ha som tjeneste lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Ytelsen gis til personer med særskilt tyngende omsorgsoppgaver. De hjemmebaserte omsorgsenhetene står for tildelingen. Pr. juli 2006 mottar 27 personer omsorgslønn. Økonomisk omfang: kr 2 100 000.

18 3.9.12 Støttekontakt Tjenesten ytes med hjemmel i sosialtjenesteloven, og drives av Kultur- og fritidsenheten. Det er økning i antall personer som mottar støttekontakt: pr. 01.01.05 mottok 47 personer tjenesten. I juli 2006 mottar 167 personer tjenesten. Tjenesten ble omorganisert i 2003. 3.10 Politiske føringer 3.10.1 Nasjonale føringer De overordnede nasjonale mål for kommunene er at hele befolkningen, uavhengig av alder, kjønn, seksuell legning, bosted, inntekt og ressurser, skal sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet. 3.10.1.1 St.meld. nr. 45 (2002 2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene Her fremheves at fleksible og individuelle løsninger er det viktigste svaret på utfordringene vi står overfor i utforming av pleie- og omsorgstilbudet. Dette krever blant annet: tjenestetilbud ut fra behov og uavhengig av bosted individuelle planer og spesifiserte enkeltvedtak harmonisering av helse- og sosiallovgivningen 3.10.1.2 Stortingsmelding 25(2005-2006) Omsorgsplan 2015 For å møte framtidas omsorgsutfordringer har regjeringen utformet fem langsiktige strategier og en omsorgsplan med konkrete tiltak fram til 2015. De viktigste innsatsområdene er: Kapasitetsvekst og kompetanseheving Samhandling og medisinsk oppfølging Planlegging, forskning og kvalitetsutvikling Aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold Partnerskap med familie og lokalsamfunn Regjeringen og KS har inngått en ny avtale om kvalitetsutvikling av helse- og omsorgstjenesten. Omsorgsplan 2015 inneholder blant annet følgende tiltak og delplaner: - Nytt investeringstilskudd Regjeringen varsler et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet vil legge til rette for langsiktig planlegging og investering i den kommunale omsorgstjenesten. Tilskuddet skal gi flere korttidsplasser i sykehjem, samt sikre et trygt bo- og omsorgstilbud både for eldre og yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne som har behov for omfattende tjenester både i sykehjem og omsorgsboliger. - 10 000 nye årsverk med helse- og sosialutdanning

19 Gjennom å styrke kommuneøkonomien legges det til rette for 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av 2009. Basert på dagens utdanningskapasitet mener departementet det ligger til rette for at årsverkene i hovedsak kan dekkes av fagutdannet personell, slik at det høye tallet på ansatte uten fagutdanning kan reduseres. 10.000 nye årsverk i omsorgstjenesten gir mulighet for: styrket demensomsorg bedre legedekning mer omsorg i omsorgsboligene sterkere vekt på kultur, aktivitet og sosiale tiltak utbygging av dagtilbud og eldresentra - Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 har som mål å skaffe tilstrekkelig personell og nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten. I handlingsprogrammet for den første fireårsperioden vil det bli lagt vekt på: Tilstrekkelige læreplasser for helsefagarbeidere Økt andel med høyere utdanning Styrket videre- og etterutdanning Kvalifisering av personell Ledelsessatsningen Flink med folk i første rekke Undervisningssykehjem og lindrende behandling Samarbeid om etikk - Økt vekt på aktivitet Det legges vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i en helhetlig omsorgstjeneste, ved blant annet å tydeliggjøre kommunenes ansvar for sosiale tiltak etablerere Den kulturelle spaserstokken fokusere på mat og måltider som en viktig del av omsorgstjenesten bidra til større tverrfaglig bredde blant de ansatte i sektoren fortsatt utbygging av frivillighetsentraler, eldresentra og forebyggende tiltak - Nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem Det er nødvendig med en felles innsats fra kommunale og statlige myndigheter for å bedre legetjenesten, slik KS og regjeringen er blitt enige om i kvalitetsavtalen for helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen mener det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent fram til 2010. - Demensplan 2015 En helhetlig plan for en styrket demensomsorg skal spesielt vektlegge tiltak som kan gis før det blir aktuelt med et heldøgnstilbud og sette fokus på å lette pårørendes omsorgsbyrde. Det tas sikte på å presentere en helhetlig plan i løpet av 2007. I første omgang presenteres konkrete tiltak som skal iverksettes i 2007: Gode modeller for dagtilbud til personer med demens Utredning og diagnostisering av demens Tilbud om pårørendeskoler og samtalegrupper Interaktiv erfaringsbank Ny opplæringspakke for demens - Omsorgsforskning

20 Regjeringen vil styrke forsknings- og utviklingsarbeidet knyttet til omsorgstjenestene og eldres helse og levekår, med spesielt vekt på demens. Dette skal skje gjennom etablering av regionale FoU-sentre for omsorgsforskning, og en gradvis opptrapping av forskningsmidler. Det er et mål å styrke den praksisnære omsorgsforskningen og at dette skal skje i et nært samspill med kommunene. 3.10.2 Lokale føringer 3.10.2.1 Nærhetsprinsippet Kommunen har lagt nærhetsprinsippet til grunn for tjenesteyting innen eldreomsorgen. Prinsippet innebærer at tjenestene som tilbys i utgangspunktet skal være tilgjengelige i nærmiljøet, i nærheten av der man bor. Når det gjelder sykehjem tildeles plasser der det er ledig. Nærhetsprinsippet etterleves ikke fullt ut, behov må gå foran bosted ved tildeling, likevel kommer de fleste beboerne fra sykehjemmets nærområde. 3.10.2.2 Kommunestyrevedtak 0402/06 - Økonomiplan 2007 2010 Det heter i økonomiplanens pkt. 2.3 om effektivisering av drift og forvaltning av kommunen. Dette innebærer å:. 2.3.2 endre innrettingen av omsorgstjenestene i samsvar med de vedtak som fattes i omsorgsplanen ved å: a. omfordele ressurser fra institusjonsomsorgen til de hjemmebaserte tjenestene b. å få på plass flere korttidsplasser c. å bruke de ulike nivåene i omsorgstrappa mer aktivt og bevisst