Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16 PRESENTASJON AV: INTERESSEBASERT KROPPSØVING
Kroppsøvingsfagets formål: Inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede Bidra til at barn og unge utvikler positiv kroppsoppfatning og selvforståelse (Utdanningsdirektoratet, 2012) Hvilke kroppslige erfaringer får elever i kroppsøvingsfaget?
Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16 Hva vet vi? Ofte fokus på: - Tekniske ferdigheter, teknikkutvikling, rett og galt, standarder og regler - Grunntrening Gymlærer`n? Ofte mindre fokus på: - Dans, moderne aktiviteter og friluftsliv - Egenopplevelsen, Moen mfl., 2015, Næsheim-Bjørkvik 2005
Jenter vil ha fitness i gymtimen «Jenter ønsker mer fitnesslignende timer hvor lærer kan pushe de til å yte maks og en ernæringsfysiolog som kan fortelle hva de skal spise og drikke for å redusere vekt» Som en konsekvens av: - Å møte et fag som ikke treffer - Å føle at de ikke har de ferdighetene som skal til - Å være påvirket av dagens helse og kroppsfokus Utfordringer med fitnessgym? (Walseth mfl, 2015)
Hvilken selvforståelse og kroppsoppfattelse får elevene i gymtimene? De som er aktive på fritiden trives best, liker innholdet og kommer best overens med læreren = positiv selvforstålse? De som ikke er aktive på fritiden trives mindre med faget, innholdet og læreren = negativ selvforståelse? Noen tyr til skjuleteknikker for å «ikke tape ansikt» = negativ forståelse? Fitnesskultur = kroppen skal formes etter idealet? (Christiansen 2010; Flagestad & Skisland 2002; Flagestad & Skisland 2009)
DEN LEVDE KROPPEN «Vi erfarer verden gjennom våre kropper» «vår bevissthet springer ut fra våre Kroppslige erfaringer» God livsverden Hvilke kroppslige erfaringer dannes i et barns liv? Positiv selvforståelse og kroppsoppfattelse Når du forstår fellesskapet og hvem du er God kroppslig læring Mye og variert bevegelse Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16 Interessebasert kroppsøving - Et godt utgangspunkt
Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16 Hvordan bør kroppsøving være? Interessebasert; la elevene få velge mellom bevegelsesglede eller idrettsglede Fokusert på læring; elevene skal vite hva de skal lære og involveres i egen læring og utvikling. Egenvurdering bevisstgjøring av egen læring. Variert; både friluftsliv, idrettslige aktiviteter, trening og livsstil
Interessebasert kroppsøving Har som mål å fremme positiv selvforståelse og bevegelsesglede for alle Ønsker å gi elever gode opplevelser med fysisk aktivitet og kroppsøving Tar utgangpunkt i at vi mennesker har ulike interesser for fysisk aktivitet Tar utgangspunkt i at elever selv skal få velge hvilken variant av kroppsøvingsfaget de ønsker å ha Har fokus på hvordan læreren må tilrettelegge undervisning for å skape positiv selvforståelse og bevegelsesglede for alle Å skape kontekster som inspirerer elevene til livslang bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil
Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16 BEVEGELSESGLEDE Fokus på fysisk aktivitet og lek, hvor treningsmetoder og aktiviteter blir lagt opp med tanke på å ha det gøy med fysisk aktivitet. Her vil du møte mange nye og annerledes aktiviteter og spillvarianter, men også noen tradisjonelle idretter. Du vil lære om hvordan du kan ta ansvar for egen trening og helse, og få erfaring med ulike treningsmetoder og varianter. Undervisningen vil bli lagt opp med tanke på mye variasjon mellom de ulike aktivitetene. Har du lyst til å prøve ut alternative aktiviteter, og ønsker å lære om hvordan du kan ha glede av å være fysisk aktiv, kan dette være en variant for deg IDRETTSLGEDE Fokus på fysisk aktivitet og idrett hvor treningsmetoder og aktiviteter blir lagt opp med tanke på idrettslig utvikling. Her vil du møte mange tradisjonelle lagidretter og individuelle idretter, men også nye aktiviteter. Du vil lære om treningsmetoder som kan gi deg idrettslig utvikling. Undervisningen vil ofte bli lagt opp som små emnekurs innen de ulike idrettene/aktivitetene Er du glad i tradisjonelle idretter og ønsker å lære om hvordan du kan trene og utvikle deg innen idrett, kan dette være en variant for deg
Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16 «The self determination theory» Deci & Ryan 1985 Behov for - Selvbestemmelse/autonomi - Sosial tilhørighet - Opplevd kompetanse INDRE MOTIVATION Glede, flow, interesse, egenverdi INTEGRERT Tett knyttet til indre motivasjon, men er ytre styrt - nytteverdi IDENTIFISERT Handler fordi du ser fordelen med aktiviteten, uavhengig av glede INTROJEKTIV Utfører forventet atferd for å unngå ubehag YTRE REGULERT Ytre belønning, unngå straff AMOTIVASJON Fraværende motivasjon, ser ingen mening i aktiviteten
Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16 Elevsitater; Opplevelse av autonomi BEVEGELSESGLEDE «Det syns jeg er veldig bra, det er jo litt forskjellig, bevegelsesglede er jo litt mer for de som kanskje vil gjøre litt forskjellig, som ikke er så veldig teknisk da, at du kanskje bare har det litt mer for gøy holdt jeg på å si, jeg føler i hvert fall at de som ikke tar idrett så alvorlig har tatt bevegelsesglede, så de som tar idrett får kanskje utviklet seg mere, hvis de liker sport og sånn» IDRETTSGLEDE «Jeg synes alle burde ha den muligheten til å få velge, fordi det er ikke alle som liker mye idrett, og de kan ta bevegelsesglede, mens de som føler de kan prestere mye kan ta idrett. Jeg liker å vise meg frem og vil ha det seriøst»
Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16 Elevsitater; Opplevelse av kompetanse av betydning BEVEGELSESGLEDE «Først så var jeg helt innstilt på å ta den mest idrettslige linja, for nå tenkte jeg at jeg skulle bli mer sporty, men så tenkte jeg at hvis jeg ikke føler at jeg ikke mestrer det, så er det ikke noe gøy, og da er heller ikke dette noe jeg kan mestre og ha det gøy i. Og da blir jeg mer motivert da» IDRETTSGLEDE «Jeg liker det her bedre, sånn at vi har samme gren over en periode jeg vil vite hvor mye jeg hadde forbedret meg, det kan vi lissom ikke med forskjellig hver gang»
Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16 Elevsitater; Opplevelse av sosial tilhørighet Bevegelsesglede «Du er ikke redd for å løpe og kanskje misse ballen eller no sånt. Sånn var det før, du torde ikke fordi du trodde at folk kom til å le nesten» Idrettsglede «Jeg syns det er veldig bra fordi, det er jo selvfølgelig noen som bara vil leke og noen som vil ta det litt mer seriøst. Jeg vil gjerne ta det veldig seriøst da og da syns jeg det er bra»
Elevsitater; Glede «Det har jo gjort at jeg gleder meg til gymtimen da, jeg har jo begynt å trene litt mer hjemme og for jeg har jo lyst til å komme meg opp i helse og sånn, så det er veldig positivt» «nå prøver jeg virkelig, selv om jeg ikke er noe flink i det ene eller det andre, men jeg gjør så godt jeg kan. Og det har jo gitt bra karakterer det. Så jeg føler det at selv om du ikke er en sporty jente/idrettsjente så kan du få bra karakterer selv om. Det er kult» «Mamma fikk sjokk, det var ikke noe hun kunne sett for seg at jeg skulle fått 5 i gym, de blir jo stolte av meg da. Da blir jeg glad. Trenger at noen er stolte av meg»
Resultater oppsummert: Mer glede og trivsel i faget Mer interessant og meningsfullt Økt fysisk aktivitetsnivå på fritiden Økt tro på egen kompetanse (egenverdi) => økt deltagelse => bedre læringsutbytte => helseeffekt (nytteverdi) Mindre fravær i kroppsøvingstimen Færre med karakter 1 og IV
Momenter av betydning for modellen Organisere valget Parallellegge timeplan Lærerressurs Gode overganger Følelse av kompetanse Læreplantolkning Utviklingsblokk egenutvikling - bevisstgjøring Følelsen av medbestemmelse Sosial tilhørighet Trygt og aksepterende Å bli sett Laginndeling Relasjonsbygging
Arbeidsprosessen 2 arbeidsseminarer i året Alltid en praktisk økt Prosjektgjennomføring Didaktiske tema som diskuteres Tolkning av læreplanen Hva skal eleven kunne? Progresjon av kompetanse Aktivitetsinnhold Fordeling av tid på hovedområder Vurdering Bevisstgjøring av læring 4 kompetanser Undervisningsplanlegging Elevmedvirkning
Progresjon i kompetansemål - Hva forteller denne progresjonen om hva eleven skal kunne underveis? VG2: Praktisere treningsmetodar for å forbetre ferdigheiter i individuelle idrettar, dans og alternative rørsleaktivitetar VG3: Vise kunnskapar og ulike ferdigheiter i idrett, dans og andre rørsleaktivitetar gjennom funksjonell deltaking i aktivitet, trening og spel Vurdere eigen kompetanse og korleis ein kan utvikle seg vidare i idrett, dans eller andre rørsleaktivitetar VG1: Gjøre funksjonell bruk av ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter. 10. Trinn: Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar 7. Trinn: Bruke grunnleggjande rørslemønster og teknikkar i nokre individuelle idrettar, nokre utvalde lagidrettar og i alternative rørsleaktivitetar Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16
Progresjon i kompetansemål - Hva skal elevene lære underveis? VG3: planleggje og gjennomføre og vurdere turopplegg ved bruk av kart og kompass og andre måtar å orientere seg på VG2: bruke naturen til rekreasjon, trening og friluftsliv VG1: praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal forankring 10. Trinn: - praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten - orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på - planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute 7. Trinn: - vere med i ulike friluftslivsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrtilhøve - orientere seg ved hjelp av kart i kjent terreng - planleggje og gjennomføre overnattingstur Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16
Aktivitetsinnhold praktiske økter
Vurdering 4 kompetanser Kompetanser elever skal nå: Bevegelses kompetanse Innsats Relasjonell kompetanse Kognitiv kompetanse Faguttrykk fra vurderingsveiledningen: Kroppslig læring Selvledelse og gjennomføring Samarbeid og fair play Kompetanse og forståelse Beskrivelse av kompetansene fra vurderingsveiledn ingen Eleven gjør funksjonell bruk av ferdigheter knyttet til: Eleven løser faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp Eleven bruker egen kompetanse til å gjøre andre gode Eleven har kunnskap om aktivitet, trening og helse. Uttrykk som kan brukes i samtale med eleven: Mestring/ Ferdigheter Innsats Samarbeid og fair play Kunnskap Ulike mål som skal nås i timen: Mestringsmål: Innsatsmål: Holdningsmål: Kunnskapsmål:
Undervisningsplanlegging Utviklingsblokk Øktplanskjema Bevisstgjøringsskjema Birgitte Husebye og Steffen Tangen 3.5.16
Tid for en praktisk økt i sal
Fremgangsmåte i undervisningsplanleggingen Velg et hovedområde Velg et/flere kompetansemål Lag en utviklingsblokk Tips: Start med å formulere endelige mål for temaet det jobbes med Lag et egenutviklingsskjema (skal brukes første og økt) Lag øktplaner
REPAC studien The relevance of physical activity contexts in the every-day life of adolescents