Møteinnkalling Utvalg: Ungdomsrådet - Ørland kommune Møtested: Borgklinten/Smellingen, Rådhuset Møtedato: 30.11.2011 Tid: 18:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Toril Reitan som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Emilie E. Mathisen Medlem Bodil Grande Medlem OK-AP Vilde T. A. Røstad Medlem OK-SV Roy Hoøen Medlem OK-H Ina Kristine Talmo Medlem UNGHUS Guro Størseth Lyngstad Medlem UNGHUS Ole Martin Grøntvedt Medlem OK-UNG Kay-Arne Schjetne Medlem FVS Henna Eidsaune Medlem OK-UNG Gunnar Priebe Fjærli Medlem FVS Gøril Skaret Larsen Medlem OK-UNG Vel møtt! Guro Lyngstad Størseth leder
Saksnr Sakstittel Lukket PS 11/5 Trafikksikkerhetsplan Ørland kommune 2011-2015 PS 11/6 Trygt hjem for en femtilapp - endring av retningslinjene Informasjon/drøfting: * Møte med representanter for busselskapet AtB * Uttalelse til Handlingsplan 2012-2015 - budsjett 2012 * Referat fra Ungdommens Fylkesting * Referat fra Regionsamling for ungdomsrådene i Fosen * Informasjon om Folkemøte 01.12.11 * Eventuelt.
Ørland kommune Arkiv: Q80-2010/3900 Dato: 25.11.2011 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ann Mari Eide Saksnr Utvalg Møtedato 11/5 Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune 29.11.2011 11/5 Ungdomsrådet - Ørland kommune 30.11.2011 Kommunestyret - Ørland kommune Trafikksikkerhetsplan Ørland kommune 2011-2015 Vedlegg: 1 Trafikksikkerhetsplan Ørland kommune 2011-2015 - fysiske tiltak Sakens bakgrunn og innhold Historikk kommunal trafikksikkerhetsplan. Ørland kommune har hatt egen kommunal plan for trafikksikkerhet siden 2001som har vært rullert regelmessig. Gjeldene plan for perioden 2007-2010 ble vedtatt av kommunestyret 21.06.2007. Planen skal fungere som et aktivt verktøy i kommunens arbeid med å bedre trafikksikkerheten på lokalt plan. Den kommunale planen har sin forankring i tilsvarende planer på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Tradisjonelt har den kommunale planen hatt sterkt fokus på fysiske tiltak langs gater og veier i form av tekniske tiltak. Ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet har ligget hos teknisk etat som kommunal veiforvalter. STFK's trafikksikkerhetsplan. Til tross for en massiv innsats på denne fronten viser statistikken at en ikke har oppnådd ønsket effekt i form tilsvarende reduksjon i antall trafikkulykker. Sør-Trøndelag fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har tatt konsekvensen av dette ved siste revisjon fylkets trafikksikkerhetsplan for perioden 2010-2013 ved at det legges opp til en massiv satsing på det forebyggende arbeidet. I dette arbeidet er det forutsatt at kommunen skal spille en sentral rolle. Planen sier blant annet: " FTU ønsker et bredere engasjement fra kommunenes side inn mot trafikksikkerhet som et helsespørsmål og dermed blir forebyggende holdningsarbeid sentralt". Videre sier planen følgende om tiltak i den enkelte kommune: " Kommunene har ansvar for sin innbyggere gjennom hele livet. Det er et uttalt mål at kommunene skal erkjenne at trafikksikkerhet er et folkehelseproblem og at fokuset gradvis skal få et sterkere forbyggende perspektiv med fokus på tiltak innen langsiktig holdningsskapende og kompetansebyggende arbeid". For å kunne oppfylle disse målene må kommune sørge for at de som har ansvaret for helse og oppvekst får et mer aktivt forhold til trafikksikkerhetsarbeidet enn hva som har vært tilfelle så langt. 1
FAU peker også på at den enkelte kommune bør se ut over egen kommunegrense når det gjelder trafikksikkerhetsarbeidet i og med at kommunes innbyggere tar med seg risikoen for ulykker nå de reiser ut av egen kommune. Føringer for det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Med bakgrunn i de føringer som er lagt i gjeldende trafikksikkerhetsplan for Sør Trøndelag fylkeskommune har Ørland kommune sammen med resten av fosenkommune gått inn for at det skal utarbeides felles "forebyggende del" for Fosen som skal inngå i de kommunale trafikksikkerhetsplanene. Arbeidet med denne "forebyggendedelen" skjer i regi av Fosen Regionråd, aktører fra den enkelte kommune vil være representanter fra helse- og oppvekstsektoren. Når det gjelder fysiske tiltak knyttet til trafikksikkerhetsarbeidet vil den enkelte kommune utarbeide egne planer. Trafikksikkerhetsplan for Ørland 2011-2015 Ørland kommune vil etter dette få en todelt trafikksikkerhetsplan, en del som omhandler tiltak i forbindelse med det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og en annen del som setter fokus på fysiske tiltak i tilknytning til det lokale trafikkbildet. Trafikksikkerhetsplanen slik den nå foreligger omhandler kun de fysiske tiltakene, den forebyggende planen er forutsatt implementert i denne i løpet av 2012 når Fosen Regionråd har fullført sitt arbeid i tilknytning til det forebyggende arbeidet. Trafikksikkerhetsplanen forutsettes videre å inngå som en delplan av samfunnsdelen i kommuneplanen. Administrasjonens vurdering Administrasjonen har på bakgrunn av dette gjennomført en prosess med revidering av den delen av kommunens trafikksikkerhetsplan som omhandler de fysiske tiltakene. I dette arbeidet har det kommet innspill fra det som oppfattes som "storforbukere" av kommunens veinett nærmere bestemt Politi, Statens Vegvesen, FAU fra skoler og barnehager, Fosen Trafikkskole, Trønderbilene, Ørland Taxisentral og Ørland Hovedflystasjon. På bakgrunn av dette er det satt opp forslag til prioritert trafikksikkerhetstiltak for henholdsvis fylkesveier og kommunale veier. I tillegg er den delen av planen som omhandler registreringer av trafikkuhell oppdatert. Rådmannens innstilling Rådmannen vil på bakgrunn av saksdokumentene foreslå at komite for plan, drift og miljø fremmer saken for kommunestyret med følgende Innstilling: Kommunestyret godkjenner forslag til trafikksikkerhetsplan 2011-2015 for fysiske tiltak, datert 25.11.2011. 2
23127/2011 Trafikksikkerhetsplan for Ørland kommune 2011-2015 Datert 25.11.2011
INNHOLD INNHOLD...3 1. HISTORIKK KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN....4 2. STFK'S TRAFIKKSIKKERHETSPLAN...4 3. FØRINGER FOR DET FOREBYGGENDE TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET...4 4. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ØRLAND 2011-2015...4 5. TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET I ØRLAND...5 6. VISJONER OG MÅL...5 7. REGISTRERINGER OG PROBLEMANALYSE...6 7.1 Ørland kommune...6 7.1.1 Vegnett...6 7.1.2 ÅDT7 7.1.3 Fartsgrenser...8 7.1.4 Skolekretser...9 7.1.5 Gang- og sykkelveger og fortau...10 7.2 ULYKKER OG UTRYGGHET...11...12 7.2.1 Politirapporterte personskadeulykker...12 8.TILTAK 8.1 ORGANISATORISKE TILTAK...24 1.1.1 Kommunen...24 1.1.2 Lensmannen...24 1.2 Tiltak på vegnettet...24 1.2.1 Økt trygghet til myke trafikanter...24 1.3 Tiltak utenfor det tradisjonelle trafikksikkerhetsarbeidet, forbindelse til andre planer...25 1.4 Lokalisering, arealbruk...25 1.5 Trafikkopplæring i skolen...25 1.6 Trafikantinformasjon...25 1.7 Kontroll og overvåking...25 8.3 Tiltaksliste...26 8.3.1 Tiltak på fylkesveg...26 1.7.1 Tiltak på kommunale veger...28
1. Historikk kommunal trafikksikkerhetsplan. Ørland kommune har hatt egen kommunal plan for trafikksikkerhet siden 2001som har vært rullert regelmessig. Gjeldene plan for perioden 2007-2010 ble vedtatt av kommunestyret 21.06.2007. Planen skal fungere som et aktivt verktøy i kommunens arbeid med å bedre trafikksikkerheten på lokalt plan. Den kommunale planen har sin forankring i tilsvarende planer på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Tradisjonelt har den kommunale planen hatt sterkt fokus på fysiske tiltak langs gater og veier i form av tekniske tiltak. Ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet har ligget hos teknisk etat som kommunal veiforvalter. 2. STFK's trafikksikkerhetsplan. Til tross for en massiv innsats på denne fronten viser statistikken at en ikke har oppnådd ønsket effekt i form tilsvarende reduksjon i antall trafikkulykker. Sør-Trøndelag fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har tatt konsekvensen av dette ved siste revisjon fylkets trafikksikkerhetsplan for perioden 2010-2013 ved at det legges opp til en massiv satsing på det forebyggende arbeidet. I dette arbeidet er det forutsatt at kommunen skal spille en sentral rolle. Planen sier blant annet: " FTU ønsker et bredere engasjement fra kommunenes side inn mot trafikksikkerhet som et helsespørsmål og dermed blir forebyggende holdningsarbeid sentralt". Videre sier planen følgende om tiltak i den enkelte kommune: " Kommunene har ansvar for sin innbyggere gjennom hele livet. Det er et uttalt mål at kommunene skal erkjenne at trafikksikkerhet er et folkehelseproblem og at fokuset gradvis skal få et sterkere forbyggende perspektiv med fokus på tiltak innen langsiktig holdningsskapende og kompetansebyggende arbeid". For å kunne oppfylle disse målene må kommune sørge for at de som har ansvaret for helse og oppvekst får et mer aktivt forhold til trafikksikkerhetsarbeidet enn hva som har vært tilfelle så langt. FAU peker også på at den enkelte kommune bør se ut over egen kommunegrense når det gjelder trafikksikkerhetsarbeidet i og med at kommunes innbyggere tar med seg risikoen for ulykker nå de reiser ut av egen kommune. 3. Føringer for det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Med bakgrunn i de føringer som er lagt i gjeldende trafikksikkerhetsplan for Sør Trøndelag fylkeskommune har Ørland kommune sammen med resten av fosenkommune gått inn for at det skal utarbeides felles "forebyggende del" for Fosen som skal inngå i de kommunale trafikksikkerhetsplanene. Arbeidet med denne "forebyggendedelen" skjer i regi av Fosen Regionråd, aktører fra den enkelte kommune vil være representanter fra helse- og oppvekstsektoren. Når det gjelder fysiske tiltak knyttet til trafikksikkerhetsarbeidet vil den enkelte kommune utarbeide egne planer. 4. Trafikksikkerhetsplan for Ørland 2011-2015 Ørland kommune vil etter dette få en todelt trafikksikkerhetsplan, en del som omhandler tiltak i forbindelse med det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og en annen del som
setter fokus på fysiske tiltak i tilknytning til det lokale trafikkbildet. Trafikksikkerhetsplanen slik den nå foreligger omhandler kun de fysiske tiltakene, den forebyggende planen er forutsatt implementert i denne i 2012 når Fosen Regionråd har fullført sitt arbeid i tilknytning til det forebyggende arbeidet. Trafikksikkerhetsplanen forutsettes videre å inngå som en delplan av samfunnsdelen i kommuneplanen. 5. Trafikksikkerhetsutvalget i Ørland Komite for plan, drift og miljø har rollen som trafikksikkerhetsutvalg i Ørland kommune. Sekretærfunkjonen ivaretas av administrasjonen (delegert). 6. Visjoner og mål Vi skal rive TROLLVEGGEN er tittelen på Sør-Trøndelag fylkeskommune sin trafikksikkerhetsplan. Fra planen siterer vi følgende: Trollveggen er uttrykket som brukes om veggen som kommer til syne iulykkesstatistikken i aldersgruppen 16 24 år. Sør Trøndelag fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har for kommende periode erkjent at vi oppnår størst resultater ved å starte arbeidet der det monner mest nemlig i Trollveggen. Planen er i sin helhet tuftet på "nullvisjonen" nedfelt i nasjonal transportplan i forhold til trafikkulykker. Denne har som endelig mål at vi skal ha null drepte og hardt i trafikken og som delmål at vi innen 2020 skal ha en reduksjon på 1/3 i forhold til dagens tall når det gjelder personer som blir drept eller hardt i trafikken. For å nå dette målet er kommunene tiltenkt en sentral rolle hvor en må satse tverrsektorielt i langt større grad enn hva som har vært tilfelle så langt. 5
7. REGISTRERINGER OG PROBLEMANALYSE 7.1 Ørland kommune 7.1.1 Vegnett Sentrumsstrukturen er preget av Brekstad som et transportknutepunkt og med bygdesentra både på Uthaug og Opphaug samt fergeleie på Garten med forbindelse til øyene Storfosna og Kråkvåg. Vegnummerering i Ørland kommune 6
Ørland kommune, Trafikksikkerhetsplan 2006-2009 7.1.2 ÅDT Fv 710 har mest trafikk med ÅDT (Årsdøgntrafikk) på mellom 2170 og 8790. Fv 231 mellom Skiftkroken og Vestråttkrysset har ÅDT på 2200. Fv 245, fra Viklemkrysset til Hårberg har ÅDT på 2810. Dette er målinger foretatt på fylkesveiene i kommunen i 2010. Figur 3 ÅDT på fylkesveger i Ørland kommune 2010
7.1.3 Fartsgrenser Oversikten over fartsgrenser viser at mindre enn halvparten av riks- og fylkesvegnettet har generell faregrense 80 km/t. Det er utstrakt bruk av 60 og 50 km/t der det er bebyggelse langs vegen. På Hovde (Brekstad) er det også brukt 30 km/t langs fylkesveg hvor det ligger boligområder helt inntil fylkesveg 239. Hastighet 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Figur 4 Fartsgrense på riks- og fylkesveger 2010 8
7.1.4 Skolekretser Kommunen er delt i to skolekretser; Hårberg og Opphaug. Barn fra Ottersbo og Uthaug sogner til Opphaug. Barn fra Grande, Garten, Storfosna og Kråkvåg sogner til Hårberg skole. Elevene blir i stor grad kjørt til skolen med kommunal skoleskyss. Dagens praksis med henblikk på. tilskudd til skoleskyss er: Lovpålagt ordning som finansieres gjennom refusjon: alle som har lengre skoleveg enn 4 km, får fri skoleskyss hele året alle 6-åringer som har lengere skoleveg enn 2 km, får fri skoleskyss hele året Skoleskyss finansiert av kommunen: alle 6-åringer som har lengre skoleveg enn 1 km, får fri skoleskyss hele året alle som har skoleveg langs trafikkfarlig veg får fri skoleskyss hele året. Trafikkfarlig veg Følgende strekninger er klassifisert som trafikkfarlig skoleveg *): Hårberg: Fv 245 Hårberg skole Uthaug sentrum Fv 241 Slette/kirkekrysset - Grandekrysset (Fv.239/243) Opphaug: Fv 231 Vestrått - Brubakken Fv 232 Vestrått - Skoglund travbane Uthaug: Fv 245 Uthaug sentrum - Hårberg Grande/Garten: Fv 241 Grandekrysset - Slette/kirkekrysset. Figur 6 Trafikkfarlige vegstrekninger 2011. *) Trafikkfarlig veg er veg med høyere fartsgrense enn 30 km/t, som mangler gang-/sykkelveg eller fortau og som har gjennomgangstrafikk. Begrepet er knyttet til bruk av vegen som skoleveg. 9
7.1.5 Gang- og sykkelveger og fortau I denne planen er det tatt med mål knyttet til utrygghet for myke trafikanter og spesielt barn. Det er direkte sammenheng mellom disse målene og forslag om å etablere gang-/sykkelveger, sikre kryssingssteder og formalisere snarveger for å trygge skoleveger og generelt gi et tryggere og bedre tilbud til fotgjengere og syklister. Jf tiltaksliste bak i dette dokumentet Grande /Garten Opphaug Det er etablert gang-/sykkelveg fra boligområdet i Røstadhaugan til Opphaug skole. Kryssingen av fylkesvei 235 er svært uoversiktlig. Skolebuss bruker i tillegg dette krysset til å snu i. Det er sammenhengende tilbud langs Fv710 fra Opphaug og til Brekstad sentrum I Ottersbo er det utstrakt bruk av fortau langs kommunale veger. Med unntak av en liten strekning i Breivika er det ikke gang-/sykkelveger eller fortau på Grande /Garten. Hårberg /Brekstad Gang-/sykkelvegnettet i Brekstad er godt utbygd. Det er sammenhengende tilbud mellom de viktigste boligområdene i Brekstad og Hårberg skole. Det er også sammenhengende tilbud langs Fv710 fra Viklemkrysset og helt til Opphaug. Det mangler tilbud fra Uthaug, langs fv 245 til Hårberg skole. Dette gjelder barn fra Rønne og fra spredt bebyggelse langs fylkesvegen. Storfosna/Kråkvåg Det er ikke konsentrert boligbebyggelse på Storfosna eller Kråkvåg. Det er heller ikke bygd gang- eller sykkelveger. 10
7.2 ULYKKER OG UTRYGGHET Registreringene av ulykker og utrygghet i Ørland kommune retter seg mot politirapporterte personskadeulykker Ulykker med drepte/hardt Ørland 1991-2010 11
7.2.1 Politirapporterte personskadeulykker Det er i årene 1990-2010 registrert 133 personskadeulykker og to dødsulykker hos politiet i Ørland kommune. Det er ingen punkt i kommunen med mer enn en politirapportert ulykke i løpet av fire år. Ulykkene er for få til å beskrive noe mønster. Politiregistrerte trafikkulykker Ørland kommune 1990-2010 drepte / meget alv alvorlig lettere drepte / hardt Måned. ulykker drepte Jan 5 6 0 0 0 6 0 Feb 11 12 0 0 2 10 2 Mar 2 2 0 0 1 1 1 Apr 7 10 0 0 2 8 2 Mai 9 12 0 1 0 11 1 Jun 8 9 0 0 3 6 3 Jul 7 9 0 0 4 5 4 Aug 14 19 1 0 5 13 6 Sep 8 8 0 0 1 7 1 Okt 5 8 0 0 1 7 1 12
Nov 10 18 0 0 4 14 4 Des 12 20 1 0 2 17 3 sum 98 133 2 1 25 105 28 Politirapporterte ulykker 1990-2010 16 14 ulykker fordelt på måned, Ørland kommune 1990-2010 12 10 8 6 4 2 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 5. Ulykker fordelt på måned. Ørland kommune Sør-Trøndelag utenom Trondheim Måned. ulykker Andel (%) ulykker Andel (%) Jan 5 5,10 74 6,76 Feb 11 11,22 82 7,50 Mar 2 2,04 67 6,12 Apr 7 7,14 50 4,57 Mai 9 9,18 89 8,14 Jun 8 8,16 116 10,60 Jul 7 7,14 135 12,34 Aug 14 14,29 107 9,78 Sep 8 8,16 96 8,78 Okt 5 5,10 84 7,68 Nov 10 10,20 106 9,69 Des 12 12,24 88 8,04 sum 98 100,00 1094 100,00 *) tall for fylket gjelder 2006-2010 13
16 14 Ulykker fordelt på måned Ørland kommune Sør-Trøndelag utenomtrondheim 12 10 Andel (%) 8 6 4 2 Figur 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des drepte / meget alv alvorlig lettere drepte / hardt Aldersgruppe drepte 0 4 2 0 0 0 2 0 5 9 4 0 0 0 4 0 10 14 5 0 0 1 4 1 15 19 35 0 0 8 27 8 20 24 20 1 1 3 15 5 25 29 9 0 0 0 9 0 30 34 5 0 0 2 3 2 35 39 9 0 0 1 8 1 40 44 7 0 0 1 6 1 45 49 7 0 0 2 5 2 50 54 7 0 0 0 7 0 55 59 4 0 0 2 2 2 60 64 2 0 0 0 2 0 65 69 3 0 0 1 2 1 70 74 5 0 0 1 4 1 75 79 3 0 0 1 2 1 80 84 1 1 0 0 0 1 85 89 1 0 0 0 1 0 90 94 0 0 0 0 0 0 ukjent 4 0 0 2 2 2 sum 133 2 1 25 105 28 Politiregistrerte ut i fra alder. 14
40 drepte/ personer Ørland kommune 1990-2010 35 30 25 20 15 10 5 0 0 4 5 9 10 14 15 19 20 24 25 29 30 34 35 39 40 44 45 49 50 54 55 59 60 64 65 69 70 74 75 79 80 84 85 89 90 94 ukjent 15
Ørland kommune Sør-Trøndelag utenom Trondheim Aldersgruppe personer Andel (%) ulykker *) Andel (%) 0 4 2 1,50 21 1,29 5 9 4 3,01 38 2,34 10 14 5 3,76 56 3,44 15 19 35 26,32 301 18,51 20 24 20 15,04 194 11,93 25 29 9 6,77 125 7,69 30 34 5 3,76 106 6,52 35 39 9 6,77 125 7,69 40 44 7 5,26 115 7,07 45 49 7 5,26 120 7,38 50 54 7 5,26 95 5,84 55 59 4 3,01 85 5,23 60 64 2 1,50 78 4,80 65 69 3 2,26 34 2,09 70 74 5 3,76 39 2,40 75 79 3 2,26 44 2,71 80 84 1 0,75 31 1,91 85 89 1 0,75 9 0,55 90 94 0 0,00 2 0,12 ukjent 4 3,01 8 0,49 sum 133 100,00 1626 100,00 30 Drepte/ fordelt på aldersgrupper *) tall for fylket gjelder 2006-2010 25 Ørland kommune Sør-Trøndelag utenom Trondheim 20 15 10 5 0 0 4 5 9 10 14 15 19 20 24 25 29 30 34 35 39 40 44 45 49 50 54 55 59 60 64 65 69 70 74 75 79 80 84 85 89 90 94 ukjent Andel (%) 16
Alvorlighetsgrad De politirapporterte personskadeulykkene har i gjennomsnitt lav alvorlighetsgrad sammenlignet med fylket forøvrig. Tabell 1 viser hvordan ulykkene fordeler seg slik på alvorlighetsgrad for årene 2000-2010. 0-visjonen pålegger oss å redusere antallet ulykker med meget alvorlig eller drepte særskilt. Det er 1 ulykker med meget alvorlig i perioden. Generelle tall drepte / meget alv alvorlig lettere drepte / hardt År. ulykker drepte 1990 10 11 0 0 5 6 5 1991 5 10 0 0 3 7 3 1992 4 4 0 0 2 2 2 1993 7 8 0 0 1 7 1 1994 3 5 1 0 0 4 1 1995 2 5 0 0 1 4 1 1996 8 13 0 0 2 11 2 1997 5 7 1 0 1 5 2 1998 5 8 0 0 0 8 0 1999 5 7 0 0 1 6 1 2000 4 7 0 1 0 6 1 2001 3 5 0 0 1 4 1 2002 7 9 0 0 2 7 2 2003 2 2 0 0 0 2 0 2004 4 6 0 0 1 5 1 2005 5 7 0 0 3 4 3 2006 3 3 0 0 0 3 0 2007 5 5 0 0 1 4 1 2008 7 8 0 0 1 7 1 2009 3 2 0 0 0 2 0 2010 1 1 0 0 0 1 0 Tabell 1 Ulykker og alvorlighetsgrad, politirapporterte personskadeulykker 1990-2010 17
14 12 10 Trafikkulykker Ørland kommune 1990-2010 ulykker drepte / 8 6 4 2 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 8 Politirapporterte ulykker 1990-2010 6 Drepte/hardt Ørland kommune 1990-2010 5 4 3 2 1 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 9 Politirapporterte ulykker 1990-2010 Uhellskategorier drepte / meget alv alvorlig lettere drepte / hardt År. ulykker drepte Andre uhell 1 1 0 0 1 0 1 Motsatt kjøreretning 6 12 1 0 3 8 4 Samme kjøreretning 10 11 0 0 4 7 4 18
Fotgjenger innblandet 16 17 0 0 5 12 5 Utforkjøring 30 45 0 1 7 37 8 Kryssende kjøreretning 35 47 1 0 5 41 6 98 133 2 1 25 105 28 Figur 10 Personskadeulykker fordelt på ulykkestype 1990-2010 40 35 trafikkulykker Ørland kommune 1990-2010 30 25 20 15 10 5 0 Andre uhell Motsatt kjøreretning Samme kjøreretning Fotgjenger innblandet Utforkjøring Kryssende kjøreretning Figur 11 Personskadeulykker fordelt på ulykkeskategori 1990-2010 Ørland kommune Sør-Trøndelag utenom Trondheim Uhellskode hovedkategori ulykker Andel (%) ulykker *) Andel (%) Andre uhell 1 1,02 68 6,22 Motsatt kjøreretning 6 6,12 234 21,39 Samme kjøreretning 10 10,20 128 11,70 Fotgjenger innblandet 16 16,33 55 5,03 Utforkjøring 30 30,61 478 43,69 Kryssende kjøreretning 35 35,71 131 11,97 19
Sum 98 100,00 1094 100,00 *) tall for fylket gjelder 2006-2010 50 45 40 Ulykker fordelt på uhellskategorier Ørland kommune Sør-Trøndelag utenom Trondheim 35 Andel (%) 30 25 20 15 10 5 0 Andre uhell Motsatt kjøreretning Samme kjøreretning Fotgjenger innblandet Utforkjøring Kryssende kjøreretning Figur 20
Trafikantgrupper drepte / meget alv alvorlig lettere drepte / hardt Trafikantgruppe drepte Aker/Andre 2 0 0 2 0 Lett MC 2 0 0 0 2 0 Mopedist 4 0 0 2 2 2 Tung MC 6 0 0 2 4 2 Syklist 12 0 0 1 11 1 Fotgjenger 16 0 0 5 11 5 Bilpassasjer 40 1 1 5 33 7 Bilfører 51 1 0 10 40 11 Sum 133 2 1 25 105 28 60 drepte/ personer Ørland kommune 1990-2010 50 40 30 20 10 0 Figur Aker/Andre Lett MC Mopedist Tung MC Syklist Fotgjenger Bilpassasjer Bilfører 21
12 10 drepte/hardt personer Ørland kommune 1990-2010 8 6 4 2 0 Figur Aker/Andre Lett MC Mopedist Tung MC Syklist Fotgjenger Bilpassasjer Bilfører Ørland kommune Sør-Trøndelag utenom Trondheim Uhellskode hovedkategori personer Andel (%) ulykker *) Andel (%) Aker/Andre 2 1,50 28 1,72 Lett MC 2 1,50 17 1,05 Mopedist 4 3,01 46 2,83 Tung MC 6 4,51 92 5,66 Syklist 12 9,02 67 4,12 Fotgjenger 16 12,03 59 3,63 Bilpassasjer 40 30,08 498 30,63 Bilfører 51 38,35 819 50,37 Sum 133 100,00 1626 100,00 *) tall for fylket gjelder 2006-2010 22
60 50 40 Drepte/ fordelt på trafikantgrupper Ørland kommune Sør-Trøndelag utenomtrondheim Andel (%) 30 20 10 0 Aker/Andre Lett MC Mopedist Tung MC Syklist Fotgjenger Bilpassasjer Bilfører Figur 23
8.tiltak 8.1 Organisatoriske tiltak Kommunen Kommunen har et aktivt trafikksikkerhetsutvalg med god kontakt både med Lensmannen og med Statens vegvesen. Det er jevnlig kontakt mellom kommunen og Statens vegvesen i forhold til gjennomføring av tiltak som har fått tildelt fylkeskommunale midler. Kommunens organisering i forhold til trafikksikkerhetsarbeid er hensiktsmessig og foreslås ikke endret. Lensmannen Lensmannen styrer sine trafikksikkerhetsaktiviteter dels etter egen lokal plan og dels i forhold til sentrale direktiv og kampanjer. Kontakten med barne- og ungdomsskolene er noe avhengig av initiativ fra skolene. Det er behov for å etablere årsplaner som gjør disse aktivitetene mer forutsigbare både for lensmannen og for skolene. Det er også ønskelig med en rapportering av aktiviteter fra lensmannsetaten til vegvesenet for å kunne måle innsatsen i forhold til måloppnåelse som settes opp i tverretatlige planer. Tiltak på vegnettet Økt trygghet til myke trafikanter Tiltakslisten inneholder en sterkt satsning på utbygging av gang- og sykkelveger og belysning av disse. Det er et mål å ha egne tilbud langs riks- og fylkesveger for syklister og fotgjengere innenfor en avstand på 4 km fra hver skole. Disse gang- og sykkelvegene vil danne grunnstammen i et nett som med tilleggsinvesteringer i mellomliggende lenker kan gi sammenhengende tilbud mellom Brekstad og bygdesentrene Opphaug, Ottersbo, Uthaug og Grande/Garten. Tiltakslisten inneholder også sikring av kryssingssteder ved skoler og langs skoleveg. I forbindelse med 6-årsrefomen ble det investert i sikring av holdeplasser ved skolene. Her gjenstår noe arbeid for å redusere behovet for å rygge både for busser og for foreldre som henter og bringer. Det er også behov for å etablere snuplasser for skolebuss på Opphaug 24
Tiltak utenfor det tradisjonelle trafikksikkerhetsarbeidet, forbindelse til andre planer Det er ikke gjennomført registreringer innenfor Helse og Omsorgs ansvarsområder i arbeidet med denne planen. Lokalisering, arealbruk Trafikksikkerhetsutvalget ønsker å uttale seg til reguleringsplaner og planer som berører trafikkmønster og trafikksikkerhet.. Trafikkopplæring i skolen 1. trinn har besøk av politi som snakker om elevens rolle som fotgjenger, med spesiell vekt på kryssing av vei og bruk av gangvei. Bruk av refleks snakkes det om også her. 2.trinn repeterer det vi snakket om på 1.trinn, og tar spesielt tak i dette når vi har uteskoledager. 4.trinn begynner å sykle i skolens regi på våren og de snakker da om hvordan syklistene skal oppføre seg i trafikken. Trafikantinformasjon Det er ikke foretatt kartlegging av bruk av sentralt kampanjemateriell i kommunen. Kontroll og overvåking Det sentrale plangrunnlaget for kontroll og overvåking er godt. Den lokale gjennomføring er avhengig av lokale prioriteringer og satsningsområder. Omfang av kontroller rapporteres til Justisdepartementet. Det mangler en lokal synliggjøring av sammenhengen mellom mål, innsats og måloppnåelse. Planen legger opp til gjensidig rapportering mellom Politiet og Statens vegvesen slik at det blir mulig for TU å få innsyn i disse sammenhengene for å kunne påvirke ressurstilgang og innsats. 25
Ørland kommune, Trafikksikkerhetsplan 2006-2009 8.3 Tiltaksliste 8.3.1 Tiltak på fylkesveg Pri Tiltak på vegnettet Problem Tid Ansvar Kostnad Nytte Kommentar F1 Gang- og sykkelvei - FV 241 FV 243, ved Ørland kirke. Skolevei som krysser FV 241. Hastighet på fylkesveien er 60 km/t og kryssingen er uoversiktlig. 2012 SVV Meget farlig skolevei F2 F3 F4 F5 F6 F7 Vestråtkrysset er uoversiktlig - trær må tas bort Autovern mellom vei/gangvei på strekningen Tingvoll - flystasjon Gang/ sykkelvei fv 245 Uthaug sentrum - Kottemyra Opparbeidelse av g/s fv245 Kottemyra - Hårberg reguleringsplan Opphøyd gangfelt fv 244 v/tidligere skole på Uthaug, 50 km/t, ÅDT 600 Busslomme med leskur ved fv 241 i Grøtankrysset Gang-/sykkelveg langs fv 244, Opphaug - Grøtankryss (døsvika). 850 m. Barn langs veien. Del av sykkelforbindelse Brekstad Uthaug, fartsgr. 60 km/t, ÅDT 400, spredt bebyggelse Sikring av kryssende barn fra gangog sykkelveg til lekeplass/ballbinge på motsatt side av fv Skolebarn samles for påstigning på buss. Beskyttelse mot vinterværet når man venter på bussen. 2012 SVV 2012-2013 SVV 2012 Komm - SVV 2012 KOMM - SVV 2011-2015 2011-2015 SVV SVV Omstigningspkt. Skolevei SVV Målsetting : g/svei langs alle bilveier
saken er igangsatt. Forkjørsregulering av fv 241 Brekstad - Garten fergeleie. Oppstramming av veigeometri i T- kryss ved Beian i forhold til ny reguleringsform. Differensiering av vegnettet, bedre samsvar mellom reguleringsform og geometrisk utforming i T-kryss SVV Gjør det mulig å iverksette tiltak for å forkjørsregu lere strekningen Dette lar seg ikke gjennomføre før svingen på beian er "rettet" opp. Saken er sålangt stanset pga. naboprotester. Gang-/sykkelveg fv 241 Rønsholmen Grandekrysset, 2.500m Barn på skoleveg, Trafikkfarlig veg, fartsgrense 50/60 km/t, ÅDT 500-700 SVV Økt trygghet Reg.plan+byggeplan Skole nedlagt fra høst 2005 Veglys fv 245 Hårberg Kottemyra, 3.000m Barn langs veien. Del av sykkelforbindelse Brekstad Uthaug, fartsgr. 60 km/t, ÅDT 400, spredt bebyggelse SVV. Gang-/sykkelveg fv 235/232 Vestrått Austrått, 3.400m Barn på skoleveg SVV Gang-/sykkelveg med veglys fv 244 Uthaug Utstrand, 1300m Barn på skoleveg, Trafikkfarlig veg, randbebyggelse med siktproblemer i private avkjørsler, ingen ulykker, 50 km/t, ÅDT 300 SVV Veglys fv 247 Opphaug Kleivan, 1800m Barn på skoleveg SVV Snuplass for buss - Fv 241 Garten ferjeleie. Busser som rygger. Manglende tilbud til skolebarn som venter på buss og ferje. SVV Ny Store Balsnes bru. Fv 231. Kun en kjørebane. Utrygghet for fotgjengere og syklister. Har vært 2 utforkjøringsulykker i forb. med brua. SVV Gang-/sykkelveg fv 235 Idrettspl. ved Opphaug skole til Vestrått, 1330m Barn på skoleveg, Trafikkfarlig veg, fartsgrense 50 km/t, ÅDT 850 SVV Økt trygghet reduserte kostn. til skoleskyss Reg.plan+byggeplan Målsetting: g/svei langs alle bilveier Pri Tiltak på vegnettet Problem Tid Ansvar Kostnad Nytte Kommentar
Gang- og sykkelvei med gatelys, fra Opphaug til Bjugngrensen. 1250 m Rundkjøring Rv 710/fv 235 Opphaugkrysset Veglys langs riksvei 710, Skiftkrokan - Opphaug. 2 km Avkjøring til Underhaugsveien må flyttes Høy hastighet langs riksveien 80 km/t SVV Målsetting : g/svei langs alle bilveier Bil/bil ulykker 2 matr skade/6år Høy hastighet langs riksveien, 80 km/t. Det skaper utrygghet å sykle på g/s-vei som er helt mørklagt. Her er det ikke gangfelt og utkjøring er farlig ved glatt veibane Gatelys må ikke slukkes på kveld/natt Spesielt viktig i helgene Øk - SVV Utkjøring fra Marihøna bhg ligger i 60 sone Lysstolper ved Marihøna som det ikke er lys i - SVV SVV Mulig negativ nytte pga. bare matr skade ulykker Trekkerør for gatelys legges ved anlegg av GS-veien Tiltak på kommunale veger Pri Tiltak på vegnettet Problem Tid Ansvar Kostnad Nytte Kommentar K1 Inn/utkjøring Borgen bhg - dårlig sikt Trær hindrer sikt - må hugges ned 2012 Komm K2 Parkering ved buss / taxi holdeplass Regulering av trafikken 2012 Komm K4 Utbedring av siktforhold utkjøring fra Tyrs vei - Skolegata K3 Gang/sykkelvei Rådhus -Ivers vei - fysisk hinder Ankomstvei Teletunet bhg må skiltes med fartsgrense 2012 Komm Biltrafikk 2012 Komm Ungene bruker denne veien flere ganger hver dag Komm Veglys langs kommunal veg Kråkvåg, lengde 300m Skoleveg, fartsgrense 50 km/t Komm. Økt trygghet for barn på skoleveg
Skilt farlig sving + bakgrunnsmarkering v/p.m.grøntvedt, Kråkvåg Utforkjøringsulykker med bil Komm.
Ørland kommune Arkiv: F40-2006/3511 Dato: 23.11.2011 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Reitan Saksnr Utvalg Møtedato 11/6 Ungdomsrådet - Ørland kommune 30.11.2011 Kommunestyret - Ørland kommune Trygt hjem for en femtilapp - endring av retningslinjene Vedlegg: 1 Kommunale retningslinjer Sakens bakgrunn og innhold Ordningen Trygt hjem for en femtilapp ble innført 1. september 2006. Bjugn og Ørland har felles retningslinjer for ordningen; jfr. vedlegg. Bjugn og Ørland kommune samarbeider om å administrere ordningen. Ordningen finansieres av brukerne (egenandel, kr. 50,- betales direkte til transportør), fylkeskommunen (70%) og kommunen (30%) etter dokumentert bruk av ordningen. Ordningen gjelder i helgene og fra: * offentlig arrangement * offentlig fest * serveringssteder i Bjugn og Ørland Målsetting med ordningen er at ungdommene kommer seg trygt hjem på en hensiktsmessig og billig måte. Ungdommene blir ansvarliggjort ved at de må planlegge hjemturen. Dette er selvsagt betryggende for foreldre og andre. Retningslinjene legges fram til ny behandling med følgende endring: * Ordningen skal også gjelde hjem fra privat fest. Fortsatt vil det ikke være mulig å dra mellom private fester eller til andre arrangement. Det vil si at ordningen ikke gjelder for forspill og nachspill. Bakgrunnen for utvidelsen er at det sjelden blir arrangert offentlige fester i Ørland og Bjugn. Private fester kan f.eks arrangeres på Månen (Ungdommens Hus) eller andre lokaliteter på Brekstad i tillegg til i ungdommenes eget hjem. Administrasjonens vurdering Ut fra de erfaringer vi kjenner til fungerer ordningen meget bra. Ungdomsrådet har hatt dialog med Ørland Taxisentral vedrørende praktisering av ordningen. 1
Rådmannen ser det som svært viktig i et forebyggendeperspektiv at ordningen utvide og vil ta initiativ til at ordningen blir bedre markedsført. Rådmannen vil oppfordre Bjugn kommune til å innføre samme ordning. Rådmannens innstilling Ørland kommunes retningslinjer for ordningen Trygt hjem for en femtilapp utvides til også å gjelde hjem fra privat fest/arrangement. 2