Status og utvikling i norsk matindustri
Utgitt av: Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO Ansvarlig redaktør: Sjur Spildo Prestegard Fagredaktør: Stine Evensen Sørbye Samarbeidspartnere: Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Forskningsrådet, Norsk Landbrukssamvirke, Landbruksdirektoratet, NHO Mat og Drikke Foto: Erling Fløistad (forside), Åsmund Asdal (side 3), Lars Sandved Dalen (side 4), Ragnar Våga Pedersen (side 6) Layout/ombrekking: Siri Fauske Trykk: Xidé Publikasjonsnr.: 2(1)216 Arkivnr.: 216/546 ISSN 2464-1189 ISBN 978-82-17-1689-2 Oslo, september 216
Nøkkeltall for norsk matindustri 215 Omsetning Bearbeidingsverdi Sysselsetting 214,5 mrd. kroner 49, mrd. kroner 48 995 Antall bedrifter Bruttoinvestering Lønnskostnader 1 2 1 5,9 mrd. kroner 24,7 mrd. kroner FoU 2 Totalt konsum 3 Avgifter minus tilskudd 734,6 mill. kroner 245,5 mrd. kroner 7,4 mrd. kroner Kostnader til egenutført FoU 1 214-tall 2 214-tall 3 Inkl. alkoholholdige drikkevarer Kilde: SSB (215-tall beregnet av NIBIO) 3
Informasjon Norsk matindustri er Norges største fastlandsindustri målt i omsetning, verdi skaping og antall sysselsatte. I matindustrien bearbeides produkter fra landbruk og fiske til matvarer, dyrefôr og drikkevarer. Matindustrien er sammensatt og består av svært ulike aktører fra store børsnoterte foretak og samvirkebedrifter med mange tusen ansatte, til enkeltpersonforetak med hjemmeproduksjon. Bedriftene er spredt rundt om i hele landet og produ serer matvarer som i all hovedsak er basert på norske råvarer. Matindustrien er en sentral del av verdikjeden for mat i Norge og produ serer hovedsakelig varer til hjemmemarkedet. Matindustrien er i kontinuerlig endring. Nye produk ter og merkevarer lanseres, anleggsstrukturen endres og eierskap skiftes. Mat og industri er en konjunkturrapport om status og utvikling i matindustrien. Årets utgave er forenklet og viser kun sentrale nøkkeltall og utviklingstrekk det siste året. Dataene som gjengis i dette heftet er hovedsakelig basert på SSBs indu stri statistikk. Med unntak av arbeidsmarkedsstatistikk, er dataene bearbeidet av NIBIO slik at samtlige bedrifter med en omsetning under 5 kroner er fjernet. Videre er bedrifter med null og i både sysselsatte og ansatte fjernet. En del tall for 215 er beregnet av NIBIO med utgangspunkt i nasjonal regnskapsstatistikk, og bør anses som foreløpige. For nærmere beskrivelse av de ulike nøkkeltallene, se rapporten Mat og industri 215. 4
215 Utviklingstrekk Bedrifter 5, Norsk matindustri hadde en positiv utvikling i 215. Sysselsetting 1,5 Nøkkeltall for omsetning, bearbeidingsverdi og sysselsatte viser en økning. Det er klare variasjoner mellom foretak og mellom bransjer. Bearbeidingsverdi 4,8 Omsetning 6,, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, Sentrale nøkkeltall i norsk matindustri. Endringer fra 214 til 215 (%) Vekst i omsetning i norsk matindustri fra 214 215 6 % Vekst i omsetning i sjømatbransjen fra 213 214 21,8 % Øvrige næringsmidler Sjokolade og sukkervarer Potet Olje og fett Meierivarer Kornvarer Konserves Kjøtt Fôr Sjømat Drikkevarer Bakervarer Matindustri 1, 5,, 5, 1, 15, 2, 25, Ulike bransjer i norsk matindustri. Endringer fra 213 til 214 (%) 5
Sysselsetting og struktur 25 Norsk matindustri er lite følsom for konjunktursvingninger. Det skjer en kraftig automatisering i matindustrien. Antall sysselsatte i matindustrien opprettholdes og er relativt stabilt. 2 15 1 5 Matindustri Øvrig industri Bedrifter i matindustrien finnes i alle landsdeler, fra små enkeltpersonsforetak til hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene. Utvikling i antall sysselsatte i matindustrien og øvrig industri, 23 215* 35 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215* * Beregnet av NIBIO Totalt antall sysselsatte i 215 48 995 Andel av sysselsatte i norsk industri 22 % 3 25 2 15 1 5 29 25 21 15 11 8 7 4 2 19 19 16 16 13 11 15 12 1 18 14 14 Bedrifter Sysselsatte Produksjonsverdi Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold Hedmark, Oppland, Buskerud Telemark, Agder fylkene Rogaland, Hordaland Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark 6 Nøkkeltall i matindustrien fordelt på regioner, 214, %
Verdiskaping 18 16 14 12 Verdiskapningen i matindustrien har en stabil positiv utvikling. Sterk vekst i omsetning og bearbeidingsverdi de siste årene. Sammenlignet med øvrig industri, er matindustrien mindre sårbar for konjunktursvingninger. 1 Matindustri 8 Øvrig industri 6 4 2 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215* Utvikling i omsetning i løpende priser, indeks 23 = 1 Total omsetning i matindustrien i 215 214,5 mrd. kroner Andel av omsetningen i norsk industri 26 % Andel av bearbeidingsverdi* i norsk industri 22 % * Bearbeidingsverdi defineres som produksjonsverdi minus produktinnsats 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215* Matindustri Øvrig industri Utvikling i bearbeidingsverdi i markedspriser, indeks 23 = 1 7
Små og mellomstore bedrifter i matindustrien Med unntak av noen få store, er de fleste bedrifter i matindustrien SMB.* De store bedriftene står for om lag halvparten av omsetningen og bearbeidingsverdien. *SMB defineres av NHO som bedrifter med under 1 sysselsatte Nøkkeltall om SMB i norsk matindustri: Omsetning i matindustrien i 215 16 mrd. kroner Bearbeidingsverdi 24 mrd. kroner 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Sysselsatte 25 662 Bidrag fra SMB og store bedrifter i norsk matindustri, 214, % SMB 48 48 52 52 Store bedrifter Omsetning Verdiskaping Bedrifter Sysselsatte 5 95 47 53 Omsetning 4 % Bearbeidingsverdi 4 % Bedrifter Sysselsatte 6 % 22 % 18 % 23 % 41 % 28 % Mikro bedrifter (1 4) Små bedrifter (5 19) 74 % 78 % 36 % 66 % Mellomstore bedrifter (2 99) SMB i matindustrien fordelt på ulike størrelser, 214 8
Kompetanse 1 % Den teknologiske utviklingen bidrar til høyere krav til utdanning og kompetanse i matindustrien. Tilgang på kompetent arbeidskraft har betydning for matindustriens verdiskaping og endrings- og omstillingsevne. Sammenlignet med øvrig industri, er matindustrien mindre sårbar for konjunktursvingninger. Andel av de sysselsatte i matindustrien med universitets- eller høyskoleutdanning i 215 2 % Andel av de sysselsatte i norsk matindustri som er utenlandske * 28 % * Utenlandske sysselsatte/innvandrere defineres av SSB som personer født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Matindustri 2 % 51 % 28 % Utdanningsnivå i matindustrien, 4. kvartal 215 Kjøtt Sjømat Frukt og grønt* Olje og fett Meierivarer Kornvarer Bakervarer Øvrige næringsmidler** Fôr Andel utenlandsk arbeidskraft, 4. kvartal 215 Grunnskole Vgs. skole Universitet, høyskole Uspesifisert Drikkevarer Utenlandsk Norsk * Inngår i potet- og konservesbransjen ** Inngår i sjokolade- og sukkervarer og øvrige næringsmidler 9
Matindustrien består av mange ulike bransjer Matindustriens bransjer bearbeider råvarer fra landbruk og fiske til et mangfold av produkter innen mat, fôr og drikkevarer. Bransjene i matindustrien har behov for ulike råvarer. Tilgangen på råvarer varierer med politiske rammebetingelser. De 5 største bransjene målt i verdiskaping og sysselsetting er kjøtt, sjømat, meierivarer, korn- og bakervarer og drikkevarer.* *Andre bransjer er olje og fett, konserves, sjokolade- og sukkervarer og øvrige næringer Andel av sysselsatte i matindustrien som jobber i kjøttbransjen 25 % Andel av omsetning i matindustrien som kommer fra sjømat 26 % Andel av bedriftene i matindustrien som finnes i bakerbransjen 33 % 1 % Bearbeidingsverdi 11 % 14 % 11 % 13 % 7 % Sysselsatte 17 % 14 % 7 % 5 % 24 % 21 % 25 % 21 % 1 % 11 % 15 % 9 % 15 % Matindustriens bransjer 214 Omsetning 8 % 15 % Bedrifter 6 % 5 % 5 % 21 % 26 % 21 % 33 % Baker og kornvarer Sjømat Kjøtt Andre bransjer Drikkevarer Meieri Fôr 1
Investering i matindustrien Fra 213 til 214 økte bruttoinvesteringer med 28,6 prosent, men falt med 15,6 prosent fra 214 til 215. 25 2 15 Industri Matindustri Frem til 21 var det en stabil økende investeringstakt i matindustrien. 1 5 Siden 21 skiller sjømatindustrien og meierivarebransjen seg ut med høyest andel av bruttoinvesteringene. Utvikling i bruttoinvestering, indeks 23 = 1 8 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215* * Beregnet av NIBIO Totale bruttoinvesteringer i 215* 5,9 mrd. kroner Andel av bruttoinvesteringer i norsk industri 29 % Andel av bruttoinvesteringer i fôrbransjen i 214 23 % * Bruttoinvestering defineres som anskaffelser av varige driftsmidler minus salg av varige driftsmidler 7 6 5 4 3 2 1 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Andre bransjer Drikkevarer Baker og kornvarer Meieri Kjøtt Sjømat Utvikling i bruttoinvestering for utvalgte bransjer, 1 kr Fôr 11
Postadresse: Kontoradresse: Telefon: 3 246 NIBIO, Postboks 115 Storgata 2-4-6 E-post: post@nibio.no 1431 ÅS 155 OSLO nibio.no