l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00 20:00 21:00 22:00 23:00 00:00 01:00 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 07:00 08:00
Forurensningsloven: 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. 57-61 gjelder tilsvarende. Dette er videreføring av Vassdragsloven fra 1940 (gikk ut 1/1-2001) 47 pkt.2. Hvis en kloakkledning viser seg å være for liten til å føre alt avløpsvatnet, skal eieren svare erstatning etter skjønn for skade som blir voldt ved oversvømmelse. 115 pkt. 1. Demninger, vassledninger, kloakkledninger og alle vassdragsanleggsom, i fall de blir ødelagt, kan volde fare for menneskeliv eller annenmanns eiendom eller almene interesser, skal eieren til enhver tid holde forsvarlig vedlike.
Ansvarsfraskrivelsen i normalreglementet:
Kommunen er ansvarlig hvis svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold. Hva er uaktsomt eller forsettlig? Tilstopping i ledning med svakheter som har økt faren for tilstopping vesentlig, f. eks. svanke, dårlig skjøt eller sprukket rør. - En svanke på 5 cm i ledning med diameter 200 mm gir større fare for tilstopping enn i en ledning med diameter 300 mm. Hvordan ser en vesentlig svanke ut??
I ikke-selvrensende ledninger kan avleiringer øke faren for tilstopping. For disse ledningene gjennomføres forebyggende spyling, men hvert 10. år blir det likevel tilstopping. Uaktsomt eller ikke uaktsomt? Flomtoppene i en felles avløpsledning har økt fordi: Kommunen har tillatt fortetting, slik at andelen tette flater i nedslagsfeltet er økt. Kommunen har ikke grepet inn der takvannledninger knyttes til avløpsledningen. Dersom disse tiltakene fører til vesentlig fare for kjelleroversvømmelse: Er dette forsettelige handlinger eller ikke?
Er slike vurderinger meningsfull bruk av erfarne ingeniører og jurister?
Hva gjør kommunen etter at skaden har skjedd? Boligen får et besøk av kommunen. Det tas bilder og noteres hvilke skader som har skjedd. Huseier intervjues om hvor vannet kom inn, og det registreres hvor høyt vannet stod. Kommunen sjekker også kummene i området om det er tilstopping eller om det offentlige avløpsnettet rett og slett ikke har stor nok kapasitet. Det sjekkes om boligen har taknedløpene inn på stikkledningen for spillvann. Huseier får beskjed om å kontakte sitt eget forsikringsselskap. Hvis det er mistanke om tilstopping i den offentlige avløpsledningen, blir denne inspisert med kamera. Høyde mellom vannstanden i laveste sluk og topp hovedledning blir målt.
HØYDEKRAV I SKIEN KOMMUNE Krav Dato Henvisning 30 cm Aug 1926 Bestemmelser for Gass- vann- og kloakkledningingsarbeiders utførelse. 120 cm * Des 1946 Norske kommunal ingeniørveseners forening* Dersom det er stengbart sluk er kravet 50 cm. Da gjelder krav til klosett-kant på 120 cm. 50 cm Juni 1951 Oslo kommune: Reglement: Instruks og bestemmelser for sanitæranlegg. 50 cm 1972 NKF-norm nr. 8 Landsreglement 90 cm 1980 Normalreglement for sanitæranlegg. Tekniske bestemmelser. I Skien praktiseres kravet fra det tidspunkt huset ble bygget! (Når ledningsnettet blir lagt om blir det senket slik at boligene får 90 cm)
Forsikringssaken: Huseier sitt forsikringsselskap kommer noen ganger raskt på banen.andre ganger tar det flere måneder før kommunen hører fra det. (Av 70 skader 14/8-08 har det etter ett år kommet ca. 40 krav) Forsikringsselskapene krever en ansvarserkjennelse fra kommunen. Det hersker ofte korte frister. Kommunen har sin egen ansvarsforsikring, og dette selskapet krever nå å selv få foreta ansvarsvurderingen. Kommunen oversender derfor saken til sitt selskap - Vedlagt saken er målinger og undersøkelser som kommunen har gjort, ofte også med forslag ift ansvar.
Forsikringssaken fortsetter: Saksbehandlingstiden hos kommunens selskap kan ta alt fra 1 mnd til mer enn et år. Dette avhenger av om det er en enkeltsak eller en sak med mange tilbakeslag. Når saken kommer tilbake fra kommunens selskap, og ansvar er erkjent, betaler det erstatning til huseiers forsikringsselskap. Her trekkes de ofte fra kommunens egenandel. Kommunen får deretter krav på å dekke sin egenandel til huseiers forsikringsselskap, og ofte må også kommunen dekke huseiers egenandel i tillegg. Dersom kommunens selskap ikke erkjenner ansvar, får huseiers forsikringsselskap brev om dette. I slike tilfeller skal ikke kommunen dekke huseiers egenandel.
Forsikringssaken fortsetter: Dersom kommunens selskap ikke erkjenner ansvar, får huseiers forsikringsselskap melding om dette. I slike tilfeller skal kommunen ikke dekke huseiers egenandel. Etter at dommene i oversvømmelsessakene i Fredrikstad ble rettskraftige, har kommunens forsikringsselskap endret praksis: Hvis avløpsledningen er uten feil som svanker, avleiringer o. l., erkjenner selskapet ikke ansvar. Det forholdet at den feilfrie avløpsledningen likevel ikke har stor nok kapasitet til f. eks. et 25 års regn, teller ikke. Forurensningslovens 24a er altså koplet ut til fordel for Normalreglementet punkt 3.9. Skiens forsikringsselskap startet med dette fra og med sakene for 2007.
Huseier er svært lite tilfreds med at Normalreglementet erstatter forurensningsloven: Huset er bygget etter gjeldende krav fra kommunen Det regnet ikke mer enn avløpsnettet burde tåle. (<50-årsregn) Huseier har blitt henvist tilknytning til en kommunal avløpsledning, av kommunens ansvarlige. Kommunen tok ingen forbehold om at avløpsledningen kunne ha for liten kapasitet ved kraftig nedbør!
Mer om forsikringssaken: Har kommunen gjort noe klanderverdig? Regnet var meldt og ventet? Kommunen har 600 km ledningsnett og ikke oversikt over standard og forhold på hver m. Kjente strekk med rutinespyling var sjekket mot tilstoppingsfare Bekkeinnløp var sjekket Alt ser ut til å være i den skjønneste orden..
.. men hvis beregninger i ettertid viser at ledningsnettet ikke har stor nok kapasitet, selv om ledningsnettet er i orden. Da må kommunen, som ledningsnetteier, - ha dimensjonert avløps nettet for knapt - ha utvidet nedslagsfeltet med flere boliger og asfalterte veger, uten å tenke på dimensjonen på allerede lagte rør - ha tillatt terrengendringer som mer effektivt enn tidligere samler opp overflatevann. Stadig lengre perioder med måling av korttidsnedbør gir økende intensitet for regnbyger med et gitt gjentakelsesintervall. Burde vi ha en sikkerhetsfaktor, avhengig av lengden på måleperioden?
Ingeniørvesenet i Skien ønsker å gå tilbake til forurensningsloven 24a, dvs. at kommunen er ansvarlig uten hensyn til skyld. Det er flere grunner til dette: Huseiere har ingen mulighet til å påvirke dimensjoneringen av avløpsnettet Erfaringene fra 2007 og 2008 viser at det sannsynligvis er mindre enn 100 eiendommer som er utsatt for oversvømmelse fra et typisk regnvær med 25 års gjentaksintervall (14. august 2008: 47 mm på 3 timer). Hvorfor skal disse 100 eiendommene ha dårligere sikkerhet mot kjelleroversvømmelse enn de 13 000 andre eiendommene? Så langt har det vært et klart politisk mål å forebygge kjelleroversvømmelser fra avløpsnettet i Skien. Ingeniørvesenet ønsker ikke bruke verdifull arbeidstid til å diskutere med misfornøyde huseiere
Ingeniørvesenet ønsker heller å bruke tiden på å forebygge svikt: Er årsaken på den private avløpsledningen? Er årsaken på den offentlige avløpsnettet?
Skien kommune vil vurdere å vedta nytt sanitærreglement, uten ansvarsfraskrivelsen. Små ansvarsskader medfører alt for mye saksbehandlingstid. Dagens egenandel på 50.000 kr vurderes øket til 250.000 kr! Skien kommune sitt forsikringsselskap ga anbud uten kunnskap om kommunens sanitærreglement og den ansvarsfraskrivelse som lå her.. Etter Fredrikstaddommen, og store skader i Skien 2007 og 2008,ble sanitærreglementet trukket fram og tolket i abonnentens disfavør! Hva vil skje nå når kommunen skal re-forhandle avtalen?