Saksframlegg Standard og rutiner for turer og feriereiser Arkivsaksnr.: 06/16562 Forslag til vedtak Formannskapet vedtar følgende standard for tjenester (praktisk og/eller økonomisk) ved turer og feriereiser: 1. Det kan gis bistand til gjennomføring av nødvendige turer i forbindelse med nære pårørendes sykdom eller død/begravelse i forbindelse med bryllup, dåp eller andre større begivenheter i nær familie i forbindelse med rettssaker, arveoppgjør el.l. som man selv er part i. for å avverge eller bearbeide krisepregete situasjoner eller livsopplevelser Det forutsettes at reiser gjennomføres på billigste måte, at oppholdskommunens ansvar gjøres gjeldende der dette er aktuelt, og at mulig bistand fra nettverk, frivillige eller andre avklares. Økonomisk hjelp knyttet til nødvendige turer skal vurderes på linje med andre søknader om økonomisk hjelp, dvs. ut fra søkerens samlete økonomiske situasjon. 2. Gjennomføring av feriereiser defineres normalt ikke som dagliglivets gjøremål ( 4). Turer defineres heller ikke normalt innafor livsoppholdsbegrepet ( 5). Å gi bistand til feriereiser ansees derfor normalt ikke å være lovpålagt. Praktisk bistand ved gjennomføring av feriereiser skal gis så langt dette ikke medfører klare merutgifter for kommunen. Dette må gjøres i et nært samarbeid mellom bruker, brukers nettverk, frivillige og de involverte utførerenheter, der det må tydeliggjøres gjennom skriftlige avtaler hvordan ansvar er fordelt. Saksfremlegg - arkivsak 06/16562 1
Saksutredning: 1. Innledning Bistand ved turer og feriereiser kan dreie seg om personellmessig bistand og/eller økonomisk hjelp til dekning av utgifter. Gjennom denne saken ønsker rådmannen å foreslå en felles standard som skal benyttes som retningsgivende av de aktuelle enhetene når bistand skal vurderes, og som også skal være kjent blant brukerne. Begrepet standard må i denne sammenhengen ikke begrenses eller utvides til å tolkes verken som en minstestandard eller som en øvre grense. Å etablere standarder for ulike tjenester er med på å sikre et felles utgangspunkt for tjenesteutøverne i forbindelse med den individuelle vurdering av den enkelte sak/søknad. Det ble vedtatt retningslinjer for denne tjenesten av bystyret i 1999. Det er behov for revurdering av disse retningslinjene, av tre hovedgrunner: Retningslinjene er ikke tilstrekkelig tydelig i forhold til standard, dvs. hvilket tjenestenivå som kan forventes Retningslinjene omhandler ikke økonomiske ytelser, bare praktisk og personlig bistand under turen Retningslinjenes inndeling i kommunale turer og private turer synes vanskelig å gjennomføre i praksis. Det må presiseres at denne saken ikke er ment å være uttømmende i forhold til å gi detaljerte retningslinjer for planlegging og gjennomføring av turer eller feriereiser. I tillegg til denne politiske saken om standard for disse tjenestene vil det måtte utarbeides mer konkrete retningslinjer, spesielt knyttet til avlønning og budsjettering. Denne saken skal gi en politisk føring for nivået på denne tjenesten i Trondheim kommune. Rådmannen har etter nærmere vurdering funnet det viktig å skille mellom a. nødvendige turer og b. b. feriereiser. Med nødvendige turer (heretter kalt turer) tenkes det i denne sammenhengen på reiser knyttet til et bestemt formål, der reisen i seg selv ikke er formålet. 2. Juridisk grunnlag/vurdering. Aktuell lover er Lov om sosiale tjenester (LOST) og lov om kommunehelsetjenester. Ingen av disse lovene sier noe spesifikt om bistand i forbindelse med verken turer eller feriereiser. Vi er i denne sammenhengen (som i flere andre) avhengig av å tolke hovedhensikten med tjenester etter disse lovene. I følge 1 i LOST skal tjenestene som gis etter loven sikre brukeren økonomisk og sosial trygghet bedre levevilkårene for vanskeligstilte bidra til økt likeverd og likestilling forebygge sosiale problemer bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre Saksfremlegg - arkivsak 06/16562 2
Konkret vil bistand i forbindelse med turer og feriereiser vurderes som enten praktisk/personlig hjelp eller økonomisk stønad. -Praktisk/personlig hjelp Praktisk hjelp gis etter LOST 4-2a ( De sosiale tjenester skal omfatte...praktisk hjelp... ). Den som har rett til slik hjelp er ifølge 4-3... De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Personlig hjelp kan omfatte både sykepleiefaglig tjeneste som gis etter kommunehelseloven eller praktisk hjelp etter lov om sosiale tjenester. I det følgende velger vi å legge hovedvekt på formuleringene i Lov om sosiale tjenester. -Økonomisk stønad Ifølge 5.1 i LOST har... de som ikke kan sørge for sitt livsopphold... krav på økonomisk stønad. Økonomisk stønad kan også gis selv om 5.1 ikke er oppfylt, når dette kan føre til at søkeren...overvinner eller tilpasser seg en vanskelig livssituasjon ( 5.2). Loven definerer ikke nærmere hva det skal gis økonomisk bistand til, men direktoratet har utarbeidet nærmere retningslinjer for dette i egne rundskriv. Bistand ved turer og feriereiser er ikke spesielt nevnt i rundskrivene, men kan i og for seg defineres inn som formål som understøtter formålsparagrafen i LOST. Jeg vil allikevel ikke vurdere bistand ved turer og feriereiser til normalt sett å være en lovpålagt tjeneste. 4 fokuserer på bistand til dagliglivets gjøremål, mens 5 har hovedfokus på begrepet livsopphold. Ut fra dette kan det hevdes at bistand ved turer og feriereiser kun unntaksvis kan defineres som en lovpålagt tjeneste. Det vil være hvis/når hensikten med en tur klart kan sies å ligge innafor dagliglivets gjøremål eller innafor livsoppholdsbegrepet. 3. Drøfting av standard ved gjennomføring av nødvendige turer I en juridisk og praktisk vurdering er det naturlig å skille på nødvendige turer og feriereiser. Med nødvendige turer tenkes i hovedsak på turer i forbindelse med nære pårørendes sykdom eller død/begravelse turer i forbindelse med bryllup, dåp eller andre større begivenheter i nær familie turer i forbindelse med rettssaker, arveoppgjør el.l. som man selv er part i. turer for å avverge eller bearbeide krisepregete situasjoner eller livsopplevelser Slike turer ansees i stor grad som nødvendige turer som i hovedsak må defineres til å ligge innenfor dagliglivets gjøremål. Slike turer ansees som nødvendige for at brukeren skal oppleve seg delaktig i det sosiale livet innafor sin familie eller sitt nettverk. Siste punkt er ment for turer/reiser knyttet til spesielt vanskelige situasjoner i en persons liv eller i en familie, der en nærmere angitt reise ansees som helt nødvendig for å normalisere eller bearbeide situasjonen som har oppstått. Rådmannen vil derfor foreslå at personer med dårlig økonomi (dvs. mottar løpende økonomisk sosialhjelp til livsopphold eller har tilsvarende økonomisk situasjon) gis nødvendig bistand til dekning av reiseutgifter til turer med de formålene som er nevnt over. Rådmannen foreslår også at personer med behov for praktisk bistand sikres mulighet til å gjennomføre turer med de formål som er nevnt foran. I første rekke skal dette gjøres ved at tjenesteutøvere tar kontakt Saksfremlegg - arkivsak 06/16562 3
med oppholdskommunen der brukeren skal bo under turen for å avtale og avklare ansvarsfordeling. I utgangspunktet er det alltid oppholdskommunen som skal gi nødvendig bistand etter sosialtjenesteloven, slik at bostedskommunens bistandsansvar i hovedsak vil gjelde på reise til/fra oppholdsstedet. Det må videre jobbes med løsninger der nettverk eller frivillige kan være bidragsytere for gjennomføring av slike turer der det er mulig. Det forutsettes at reiser (både der det er snakk om økonomisk hjelp og der det er atkuelt å gi praktisk/personlig hjelp) gjennomføres så billig som det praktisk lar seg gjøre. Bistand til gjennomføring av nødvendige turer vil normalt kreve vedtak fra forvaltningskontoret, enten i form av økonomiske ytelser eller i form av vedak om praktisk/personlig bistand under turen. 4. Vurdering av standard ved bistand til feriereiser Det tjenesteområdet vi nå snakker om er et komplisert område å angi tjenestestandarder for. Store deler av befolkningen har en økonomi og en helsetilstand som gjør at de både økonomisk og praktisk er i stand til å gjennomføre feriereiser en eller flere ganger hvert år. I tillegg har de aller fleste en levestandard der de til stadighet kan skaffe seg fritidsopplevelser og kulturopplevelser som setter farge på hverdagen. Så selv om lov om sosiale tjenester har som hovedformål å skape likeverdighet så er den faktiske situasjonen i Norge i dag slik at økonomi og helse er faktorer som i stor grad skaper omfattende sosiale skillelinjer mellom innbyggerne. Å etablere standarder for bistand ved feriereiser for personer med lav inntekt og/eller store bistandsbehov kan vanskelig gjøres med henvisning til situasjonen for folk flest. Til sammenligning er standard for økonomiske livsoppholdsytelser etter sosialtjenesteloven lagt på et klart lavere nivå enn det flertallet av nordmenn har som levestandard. Loven skal i utgangspunktet sikre brukere med bistandsbehov og/eller økonomiske behov en sikkerhet for at de får dekket sine behov for et mest mulig normalt liv i sin bolig og i lokalsamfunnet. Et tjenestenivå ut over dette vil i stor grad bli definert som ikke lovpålagt, og de fleste kommuner vil på grunn av begrensete økonomiske ressurser være nødt til å avgrense sine tjenester til de som er lovpålagt. Kommunen har ikke økonomi til et tjenestenivå som er sammenlignbart med folk flest sin levestandard, heller ikke når det gjelder feriereiser. Mange personer med bistandsbehov får ta aktivt del i et arbeids/dagtilbuds-fellesskap. Mange får også bistand til ukentlige fritidsopplevelser, og får ofte positive opplevelser ut over dette gjennom nærpersoner og bistandspersoner i hjemmet. Gjennom disse daglige og ukentlige variasjonene i dagliglivet anser rådmannen at kommunens lovpålagte krav til å sikre den enkelte innbygger med bistandsbehov en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre er oppfylt. Selv om bistand til feriereiser ikke ansees som en lovpålagt tjeneste, ønsker rådmannen å presisere at den enkelte tjenesteutøver og den enkelte involverte enhet skal jobbe for at feriereiser skal kunne gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer og så langt som mulig ut fra brukerens ønsker. Ikke minst ønsker rådmannen at det legges til rette for dagsturer og kortere turer med 2-3 overnattinger. I mange sammenhenger kan slike turer la seg gjennomføre uten betydelige merutgifter for kommunen, dersom alle involverte instanser legger til rette for dette. I noen grad kan det også være snakk om å spare opp tjenester (for eksempel innafor området tilrettelagt fritid) for å kunne gjennomføre kortere feriereiser. Rådmannen vil oppfordre til nært samarbeid mellom brukere, brukeres nettverk, brukerorganisasjoner, frivillige lag og organsiasjoner og de ulike utførerenhetene for at slike turer skal kunne la seg realisere. I praksis må slike turer som oftest gjennomføres med flere brukere sammen, men dette skal ikke defineres Saksfremlegg - arkivsak 06/16562 4
som et krav ved gjennomføring av slike feriereiser. Rådmannen vil presisere at det ikke skal fattes egne vedtak for slike turer, men at disse turene i utgangspunktet og i hovedsak baserer seg på søkers egne midler, bruk av allerede vedtatte tjenester, og evt. bistand fra pårørende, nettverk eller frivillige. 5. Videre arbeid. Rådmannen vil nå nedsette et utvalg som skal bistå enhetene med praktiske råd i forbindelse med gjennomføring av nødvendige turer og av feriereiser i tråd med intensjonene i denne saken. Utvalget vil også få som mandat å utarbeide mer praktiske retningslinjer knyttet til ansvarsforhold, fordeling av utgifter, godtgjøring for ansatte og andre, og bistand ved inngåelse av avtale mellom bruker og involverte instanser. 6. Høring. En kladdversjon av denne saken ble lagt fram for Norsk forening for utviklingshemming (NFU)og Autistforeningen i et møte før jul 2005. Fra NFU fikk vi en skriftlig tilbakemelding, med fokus på følgende ( det må presiseres at det foreliggende saksframlegget er endret noe i forhold til den kladdversjonen organisasjonene fikk til uttalelse): Reagerer på et menneskesyn der mennesker med bistandsbehov bare skal sikres basale behov. Påpeker en selvmotsigelse i saksframstillinga der rådmannen på den ene sida påpeker at formålsparagrafen i sosialtjenesteloven vektlegger likeverd og likestilling, men der rådmannen konkluderer med at personer med bistandsbehov ikke kan forvente å bli behandlet på linje med folk flest. NFU tar til orde for å skille mellom ferier og turer. De bekrefter at bostedskommunen ikke er pliktig til å gi tjenester ved feriereiser, men hevder at oppholdskommunen er pliktig, og at denne muligheten bør utnyttes av den enkelte. NFU jobber for en endring av loven på dette området. Mener bistand ved turer har sin hovedhjemmel i formålsparagrafen i sosialtjenesteloven. Mener det ikke skal lages standarder på tjenester folk har rett på. Her må man vurdere den enkelte individuelt. Standard bør ikke gjelde nødvendige turer, kun feriereiser 7. Kommentar til NFUs uttalelse. Rådmannen har omarbeidet saken en god del etter NFUs uttalelse. Vi ser at en del ordvalg kunne misforstås, og at det er nødvendig med en presisering av standardbegrepet. Vi har også i vurderingen over tydeliggjort skillet mellom feriereiser og andre turer i sterkere grad enn i den første kladden. Rådmannen foreslår at saksframlegget går til Rådet for funksjonshemmede og eldrerådet før endelig politisk behandling. Rådmannen i Trondheim, 02.05.2006 Tor Åm Kommunaldirektør Harald Solbu rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 06/16562 5