Saksframlegg. PLAN FOR HELSE OG VELFERDSTJENESTER FOR BEFOLNINGEN MELLOM ÅR. SAMHANDLING GIR BEDRE TJENESTER Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg PLAN FOR HELSE OG VELFERDSTJENESTER FOR BEFOLNINGEN MELLOM ÅR. SAMHANDLING GIR BEDRE TJENESTER Arkivsaksnr.: 10/28267 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar planen for helse og velferdstjenester for befolkningen mellom år og slutter seg til mål, strategier og tiltak som er skissert i planen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Bakgrunn Trondheim kommune har utarbeidet mange delplaner for helse- og velferdsområdet, også for den yngre delen av befolkningen som er mellom år. Delplanene omhandler tjenestebehov for ulike målgrupper, som for eksempel rusmisbrukere, personer med psykiske lidelser og kommunens plan for å bekjempe fattigdom. Helse- og velferdstjenesten har manglet en overordnet plan for den yngre delen av befolkningen. Rådmannen har nå utarbeidet en slik plan. I planen foreslår rådmannen mål, strategier og tiltak for perioden Målsettingen for arbeidet med planen er at den skal gi: Oversikt over statlige mål og styringssignaler. Utviklingstrekk for helse- og velferdsområdet. Gjeldende planer for Trondheim kommune. Oversikt over dagens tjenestetilbud innenfor helse- og velferdsområdet. Mål, strategier og tiltak for en bærekraftig helse og velferdstjeneste. 2. Utviklingstrekk Både i Trondheim og i landet for øvrig har det vært en kraftig økning i antall tjenestemottakere i aldersgruppen år. For en stor del har dette sammenheng med endring i sykdomsbildet. Det er større etterspørsel etter tjenester på grunn av psykiske problemer, rusproblematikk, kreftsykdommer og ulike kroniske lidelser som eksempelvis diabetes samt livsstilsykdommer som skyldes fedme/overvekt eller mangel på mosjon. I tillegg er det utfordringer knyttet til tjenestetilbudet til personer med ulike former for funksjonsnedsettelser, personer som mangler eller har lav inntekt og barn/unge i overgangen mellom barnevernet og voksentjenester. Dette vil være en utfordring både for det kommunale tjenestetilbudet og spesialisthelsetjenesten i årene fremover. De siste års utviklingstrekk kan sammenfattes slik: Flere mottar hjelp i hjemmet. Mottakerne er yngre, hver fjerde tjenestemottaker er under 67 år. Størst økning i aldersgruppen år. Tall fra IPLOS- registeret viser at aldersgruppen år tildeles omkring fire ganger så mye hjelp som de mellom år. De eldste med størst pleiebehov får gjerne tilbud i sykehjem, mens behovene for de yngre møtes med omfattende innsats fra hjemmetjenesten. Befolkningsstatistikken de siste årene viser at økning har vært størst i aldersgruppen år, mens den største økningen frem mot 2035 vil være i aldersgruppen over 67 år. Presset for tjenester totalt innefor helse- og velferdsområdet vil dermed øke enda mer, med aldrende befolkning. Endringer i spesialisthelsetjenesten med kortere behandlingstid i sykehus og overgang fra døgnbehandling til poliklinisk behandling og dagkirurgi fører til oppgaveforskyvning mellom nivåene i helsesektoren. Denne utviklingstrenden vil forsterkes gjennom Samhandlingsreformen og vil kunne medføre flere oppgaver for helse- og velferdstjenesten i kommunene. 3. Utfordringer Saksfremlegg - arkivsak 10/

3 Fremtidige helse- og velferdsutfordringer er for en stor grad knyttet opp mot kvalitet og troen på at et godt nok tjenestetilbud kan fjerne all smerte i livet. Økende privat levestandard øker også forventninger til offentlige tilbud, på samme måte som faglig utvikling skrur forventninger opp. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som kan true kommunes økonomiske bæreevne. Bærekraftig utvikling i kommunen er avhengig av langsiktige tiltak for å sikre mer effektiv drift innefor helse- og velferdsområdet og strenge faglige prioriteringer. Kommunens økonomiske situasjon tilsier at utvikling må skje innenfor stramme økonomiske rammer. BEON-prinsippet, best effektive omsorgsnivå, må alltid ligge til grunn i alle valg av tjenestetilbud, uavhengig av ressurstilgangen. Det vil også være nødvendig å fokusere på enkeltområder som har særlig stor kostnadsutvikling for å kontrollere at ressursene blir brukt på best effektive måte. Her er kommunens satsning for videreutvikling av helsehus som arena for kartlegging og etterbehandling for personer som har vært til behandling viktig for å kunne gi riktig tjenestenivå til riktig tid. Det er knyttet store kostnader til livsstilsykdommer, både direkte som helsetjenester, og til kostnader knyttet til sykefravær og ulike former for velferdstap for den enkelte og for familien. Ved å øke innsatsen på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon kan helsetjenesten bidra til bedret folkehelse blant annet ved å fange opp risikopersoner og redusere risiko for funksjonstap. Her har allerede Trondheim kommune startet arbeid med ulike former for folkehelsearbeid, blant annet gjennom pilotprosjektet Overvekt og helse. Kommunen har det siste året hatt fokus på utviklingen av byens fire Offentlige servicekontor (OSK) med felles mottak for NAV, Helse- og velferdskontoret og Barne- og familietjenesten. Kommunens visjon for utviklingen i OSK er at den skal være mulighetenes arena for kommunes innbyggere som har behov for bistand. I OSK skal de møte myndige medarbeidere som kan avklare tjenestebehov, samordne tiltak og gi bistand slik at den enkelte kan gjennomføre sin plan for å utnytte egne ressurser for å bli mest mulig selvhjulpen. Bistanden fra offentlig servicekontor er kommunens viktigste virkemiddel for bekjempelse av fattigdom, både ut fra muligheter for aktiv deltakelse, trygghet for inntekt, sosial inkludering og for å bli i stand til å oppleve mestring i fellesskap med andre. Fortsatt må hovedmålsettingen om et godt og velfungerende samarbeid mellom enhetene i OSK være et viktig fokusområde i planperioden. I tillegg er det viktig å sikre brukermedvirkning, samt inneha kunnskap om frivillige organisasjoner, slik at disse kan benyttes. 4. Satsningsområder Slik det er vist til i planen har kommune et godt utbygd tjenesteapparat som gir store muligheter for å gi byens innbyggere den bistand de har behov for. Det har vært gjennomført store endringer/omorganiseringer for å kunne legge forholdene til rette for bedre samordning av tjenestetilbudene. Rådmannen har nå fokus på å gjennomføre intensjonene i disse endringsprosessene ved å tydeliggjøre det faglige ansvaret for enhetene, skape grunnlag for bedre faglig utvikling og sikre at ansatte gjør det som er avtalt/bestemt. Hovedsatsningsområdene i planperioden vil være: Fokus på brukernes egne ressurser og mestringsevne. Brukermedvirkning. Effektivisering og prioritering. Samarbeid i OSK for samordning av tjenestetilbudet og bedre utnyttelse av ressurser. Fagutvikling. Videreutvikling av helsehusmodellen. Oppfølging av krav og forventninger til enhetene ansvars og rollebeskrivelse. 5. Resultatmål Saksfremlegg - arkivsak 10/

4 Resultatmål for helse- og velferdstjenestene for befolkningen mellom år: Personer mellom år som ber om hjelp fra helse- og velferdstjenesten, skal få vurdert sitt hjelpebehov innen to uker og få iverksatt eventuelle tiltak senest innen fire uker. Alle nye brukere får vurdert mulighetene som ligger i helsefremmende innsats, forebygging, tidlig intervensjon og tilrettelegging for mestring. Alle brukere som mottar hjelp fra flere instanser har tilbud om individuell plan (IP), ansvarsgruppe og klare avtaler om innhold, kontaktperson og mål for arbeidet. I alle beslutninger om tjenestetilbud skal brukermedvirkning være utført og dokumentert. Brukere skal alltid få kartlagt hjelpebehov av helse- og velferdskontoret og få tilpasset kommunale tjenester etter tiltak i barnevernet, opphold i sykehus, behandlingsinstitusjoner, fengsel eller andre institusjoner. Personer med funksjonsnedsettelser har fritidsaktivitet som fremmer fellesskap og opplevelse av mestring. Alle personer med innvandrerbakgrunn som mottar helse og velferdstjenester har plan som skal bidra til at de blir selvhjulpen på bolig- og arbeidsmarkedet. Utmåling av tjenester skal alltid baseres på brukerens egne ressurser og mestringsevne. Boligsøkere får informasjon om ulike boligvirkemidler som kan tas i bruk for å skaffe eller beholde boligen. 6. Høringsuttalelser Planen er sendt på høring mai 2010 (høringsfrist 31. mai 2010) til kommunale enheter, interesseorganisasjoner, Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser og arbeidstakerorganisasjonene. Høringsinstansene ble bedt om å uttale seg om: Generelle kommentarer til planens innhold og lesbarhet. Hovedmål og resultatmål. Strategier. Foreslåtte tiltak. Det er kommet til sammen åtte innspill/høringer. De fleste av innspillene er korreksjoner, og disse er innarbeidet i planen. De som har uttalt seg om innhold og lesbarhet melder tilbake om en oversiktlig og lesbar plan som dekker de fleste områder og brukergrupper på en god måte. Helse- og velferdskontorene melder i sin høring om bekymring for mulighetene for gjennomføring av hovedmålet om å få hjelpebehov vurdert innen to uker og få iverksatt eventuelle tiltak innen fire uker, noe som legger lista høyere enn forvaltningsloven. Samme høringsinstans slutter seg til visjonen om OSK som mulighetenes arena, men sier at det her er nødvendig med styring fra Rådmannen og NAV fylkesdirektør med krav om å prioritere samhandling og koordinering. NAV- lederne presiserer i sin høringsuttalelse sin rolle som en medspiller for å sikre innbyggerne gode Saksfremlegg - arkivsak 10/

5 helse- og velferdstjenester, men mener at de sentrale NAV- tjenestene ikke er synliggjort og drøftet godt nok i planen. De foreslår en egen plan for NAV- områdene arbeid, aktivitet og inntektssikring, med særlig vekt på ungdom, innvandrere og andre vanskeligstilte. Brukerrådet ved Dagtilbud Midtbyen presiserer at funksjonsnivå og behov for bistand alltid må være bestemmende for tilbud som gis, og ikke ønske om å organisere mest mulig som gruppetilbud. Her er det også trukket fram behovet for bedre fritidstilbud i botiltak og for muligheter for feriereiser. 7. Vurdering Rådmannen er kjent med at forvaltningsloven stiller krav om at henvendelser skal besvares innen 2 uker, men at det ikke stilles krav om at personen skal få vurdert hjelpebehov innen denne fristen. Rådmannen vil allikevel opprettholde fristen på 2 uker for å få vurdert hjelpebehov, for å sikre at personer med store hjelpebehov sikres rask tilgang på helse og velferdstjenester. Rådmannen vil sørge for at dagens priorteringsliste for å motta hjelp innen to uker gjennomgås pånytt. Rådmannen vil samtidig jobbe aktivt sammen med fylkesdirektøren i NAV for å følge opp arbeidet om samhandling og koordinering i de offentlige servicekontorene. Rådmannen støtter forslaget til NAV lederne om å utarbeide egen plan for NAV- områdene som knyttes til arbeid og inntektssikring. Rådmannen er enig i brukerrådets uttalelse om at personens funksjonsnivå og behov for bistand må være retningsgivende ved utmåling av tjenester. Det er imidlertid slik at mange personer kan profittere på gruppetilbud fremfor individuelle tilbud og vice versa. Det er derfor avgjørende å finne frem til tiltak som ivaretar personens individuelle behov. 8. Konklusjon Rådmannen mener at Trondheim kommune har en god og tilgjengelig helse- og velferdstjeneste for personer i aldersgruppen år. Utviklingstrekk viser at flere personer mottar hjelp i hjemmet og at flere mottakere er under 67 år. Demografisk utvikling og endringer i sykdomsbildet gir utfordringer som kan true kommunens økonomiske bæreevne. Av den grunn må vi fokusere på tjenesteområder som har særlig stor kostnadsutvikling for å kontrollere at ressursene blir brukt på best effektiv måte. BEON- prinsippet må ligge til grunn i alle vurderinger om tjenestetilbud. En bærekraftig utvikling i kommunen er avhengig av langsiktige tiltak for mer effektiv drift. Ved å øke innsatsen på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon kan helsetjenesten bidra til bedring av folkehelsen og redusere etterspørsel etter tjenester. Rådmannen foreslår at bystyret vedtar planens mål, strategier og tiltak. Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Laila H. Lien / Eirik Roos rådgivere Saksfremlegg - arkivsak 10/

6 Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Plan for helse og velferdstjenesten for befolkningen mellom år. SAMHANDLING GIR BEDRE TJENESTER.... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/