Notat Til : Bystyrekomitè kultur 06/22 22 033 C83 DRAMMEN 02.05.2006 SVAR PÅ SPØRSMÅL VEDR. EVALUERING/-VURDERING AV STØTTEKONTAKTORDNINGEN. Viser for øvrig til tidligere svar til komiteen ved møte 07.02.06 og 04.04.06 ang. støttekontaktordningen. (se vedlegg) I følge målsettingen for bruk av støttekontakt skal brukerne oppnå kontakt, støtte, hjelp til aktivisering og sosial trening, og hjelp til å knytte kontakt med miljøer, personer og aktiviteter som passer. (jfr. målsettingen i Stortingsmelding nr. 25...) Vurdering av søkere eller søknader: Alle søknader vurderes individuelt og innen vedtak fattes blir søknadene gjennomgått av vurderingsgruppen, som er en tverrfaglig gruppe. Målsetting for ordningen: I dialog med bruker, brukerens kontaktperson og aktuell støttekontaktperson finner vi et innhold/målsetting for ordningen. Målsettingen for hvert enkelt vedtak knyttes opp til den enkelte brukers behov og ønsker. Rapportering: Støttekontakten leverer en aktivitetsrapport en gang i måneden. Innholdet i rapporten skal samsvare med målsettingen for ordningen til den enkelte bruker. Her kan en kontinuerlig gå inn og justere innhold, høyne nivået på aktiviteten, gi brukeren og støttekontakten større utfordringer osv. Hovedtankegangen er at tilbudet i størst mulig grad tilpasses den enkeltes behov. Kontakten med hver enkelt støttekontakt er derfor meget viktig. Tilbakemelding fra brukere: Brukeren får tilsendt et spørreskjema en gang i året, som gir grunnlag for revurdering av fremtidige behov og ønsker omkring tjenesten. Tilbakemeldingene er som regel positive, og i den grad vedkommende ønsker noen forandringer så går det oftest på et ønske om utvidelse av timeantallet. (Gjennomsnittlig timeantall er inntil 3 timer pr. uke) Tilbakemelding fra kontaktpersoner rundt brukeren: For enkelte brukere er kommunikasjon med kontaktpersoner rundt brukeren også viktig i denne sammenhengen. Graden av måloppnåelse vil kunne måles i bedret funksjonsevne hos brukerne: økt selvstendighet, økt motivasjon til å ta kontakt med andre på egen hånd, nok trygghet til deltakelse i aktiviteter de interesserer seg for osv. Tiden fremover - omlegging til flere aktivitetsgrupper;
Økt antall søknader om støttekontakt, flere som ønsker utvidelse av timeantallet og behovet for tilbud om flere kulturaktiviteter, danner grunnlag for omlegging til flere gruppeaktiviteter. Grupper kan gi mer trening i sosial samhandling, og generere arenaer for utvikling av sosiale nettverk, samt gi et bedre aktivitetstilbud. En gradvis tilpassning til mer grupperettet aktivitet for en del av brukerne, vil følges ekstra nøye i forhold til evaluering i omleggingsperioden. Vedlegg 1: Hvem/hvor mange har vedtak om støttekontakt som ikke har fått støttekontakt? Vedlegg 2: Orientering vedr. omlegging av støttekontaktordningen for brukere med psykiske problemer.
Vedlegg 1 Notat Til : Bystyrekomite for kultur (med kirke og idrett) 05/00033-045 DRAMMEN 11.01.2006 SPØRSMÅL FRA NILS E. STABLUM ANG. STØTTEKONTAKTER "Hvem/hvor mange har vedtak om støttekontakt som ikke har fått støttekontakt"? Kultur og fritid har ansvaret for fritidsbistand/støttekontakter til personer over 18.år Når det gjelder hvem som har vedtak er flere typer diagnoser representert. Psykisk utviklingshemmede, rusmisbruksproblematikk, psykiatridiagnoser, ensomme eldre o.a. Diagnosene kan være sammensatt dette skjer ofte med f.eks.rusprblematikk/psykiatri. Kultur og fritid har gjort 163 vedtak om støttekontakt av disse er 33 ikke effektuert pga. manglende støttekontakt til å utføre oppdraget. Dette skyldes flere forhold. I denne gruppen er det multihandikappede og andre tyngre brukere, som det i noen tilfeller er spesielt utfordrene å finne egnede støttekontakter til. I slike tilfeller samarbeider Kultur og fritid tett med de forskjellige aktuelle fagmiljøene i kommunen slik at det løses til beste for brukeren. Andre ligger på vent i forhold til en kontinuerlig rekruttering av nye støttekontakter. Det er pr. 5.1.06, 119 støttekontakter i arbeid. Disse ivaretar 130 vedtak. Det betyr at vi har 11 støttekontakter med 2 brukere. Forøvrig arbeides det med å utvikle metoder for å kunne tilby ulike aktiviteter i grupper. Erfaringer fra andre kommuner viser at dette gir, i mange tilfeller, gode effekter i forhold til nettverksbygging, sosiale ferdigheter og en bedre ressursutnyttelse. Innefor psykiatri- feltet har dette vist seg som spesielt nyttig. Dette vil bli beskrevet nærmere som egen info til komiteen. Senter for oppvekst har ansvar å behandle søknader om støttekontakter og igangsette tiltak for barn i aldersgruppen 0-18 år. Dette gjelder behandling etter Sosialtjenesteloven og gjelder for brukergruppen med fysisk og psykisk funksjonshemming (habiliteringstjenesten) og behandling etter Lov om barneverntjenester. Når det gjelder brukergruppen fysisk og psykisk funksjonshemmede gjelder det barn og unge med ulike typer diagnoser blant annet ADHD, multifunksjonshemming, psykiatri, fysisk funksjonshemming. Totalt er det pr. 31.12.05 fattet vedtak for 65 personer. Av disse mangler 16 personer støttekontakt på grunn av mangel på egnede støttekontakter.
I barneverntjenesten er det innvilget støttekontakt til 55 barn og unge. 6 barn står i dag uten støttekontakt, men en forventer å kunne igangsette tiltaket innen en tidsramme på 14 dager. Dette er barn blant annet med ulike typer diagnoser som ADHD, psykiatri. Videre er det barn og unge med vanskelig familiebakgrunn og voldsproblematikk. Det er pr. i dag etablert støttekontaktgrupper (2 guttegrupper der barn/unge fra barnevern og habilitering er sammen) Dette har vi gode erfaringer med og det arbeides derfor for å etablere flere grupper der barn med ulike hjelpebehov er sammen.
Vedlegg 2 Notat Til : Bystyrekomité kultur (med idrett og kirke) 06/22-14 033 C83 DRAMMEN 28.03.2006 SPØRSMÅL OM STØTTEKONTAKTER FRA NILS E. STABLUM-AP orientering vedr. omlegging av støttekontaktordningen for brukere med psykiske problemer. Bakgrunn Kultur og fritid har arbeidet med støttekontaktvirksomhet siden HVPU reformen ble innført i 1991. Støttekontaktordningen var i utgangspunktet tenkt for utviklingshemmede. Fra 1991 og til i dag er støttekontaktordningen blitt utvidet til å gjelde flere grupper i befolkningen. Det er mennesker med rusproblematikk, psykiatriske diagnoser og ensomme eldre.alle søknader saksbehandles hos Kultur og fritid og legges fram for en vurderingsgruppe. Denne er tverrfaglig sammensatt med psykiatrisk sykepleier, sosionom, miljøterapeut og saksbehandler i Kultur og fritid. Personer med psykiske lidelser er økende og på denne bakgrunn ønsker Kultur å prøve ut en omlegging som skal bedre fritids/aktivitetstilbudet for denne gruppen. Dagens ordning med støttekontakt er hovedsaklig basert på en-til-en kontakt mellom brukerog støttekontakt Opptrappingsplanen for Psykisk helsevern 1998-2008 legger klare føringer for hvilket ansvar kommunene har i denne sammenheng.psykiatrisk helsepersonell i Drammen kommune har erfaring for at svært mange mennesker med psykiske lidelser ikke er i stand till å benytte eksisterende tilbud innen kultur,- som igjen kan gi en bedret fritid og livskvalitet. Perspektivet bør flyttes fra diagnose til vekt på bedret psykososial funksjon og mestring. En slik tilnærming forutsetter både tverrfaglig og tverretatlig samarbeid/samhandling for å utvikle gode og helhetlige individuelle tilbud. Kultur- og fritidstiltak er eksempler på viktige innsatsområder ut over helse og sosialsektoren. Målsetting for videre arbeid Kultur ønsker å sette aktivitet og kulturtilbud i fokus for denne kategorien brukere ved å legge til rette for ulike type aktiviteter i gruppe. Det er hentet inn erfaringer fra andre kommuner (bl.annet Asker) som har praktisert denne ordningen. På sikt skal alle som har vedtak om støttekontakt, få et tilbud om ulike aktiviteter som følges opp av en eller fler fritidskontakter. Kultur skal tilby gruppebaserte kultur- og fritidsaktiviteter til mennesker med psykiske lidelser slik at den enkelte opplever et meningsfylt og godt fellesskap. Prosjektmidler til denne omleggingen er tildelt fra opptrappingsplan for Psykisk helse