: Iverksetting av felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen

www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:9 Iverksetting av felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag Inger Marie Bakken Berit Skauge Arbeidsnotat 2013:9 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61 E-post: post@tfou.no

ii Tittel : IVERKSETTING AV FELLES INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT I HELGENE FOR KOMMUNENE I NORD- TRØNDELAG Forfatter Arbeidsnotat : 2013:9 Prosjektnummer : 2463 ISSN : 1890-6818 Prosjektnavn : Inger Marie Bakken, Berit Skauge : Iverksetting av felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Emneord : KS Nord-Trøndelag : Inger Marie Bakken : Berit Skauge : Gunnar Nossum : Dette notat er et bidrag til iverksetting av barnevernvakt i helgene for kommuner i Nord-Trøndelag : Barnevern, barnevernvakt, interkommunalt samarbeid Dato : August 2013 Antall sider : 42 Pris : 100,- Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 Telefaks 74 13 46 61

FORORD iii Dette notat er et bidrag til iverksetting av barnevernvakt i helgene for kommuner i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen, basert på en utredning som ble gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling as (TFoU) i 2011. KS Nord-Trøndelag har gitt oss i oppdrag å bistå på enkelte områder i prosessen fra utredning til iverksetting. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Einar Jakobsen. I tillegg har vi arbeidet med ei oppnevnt arbeidsgruppe med deltakere fra barneverntjenesten, politiet og Helse Nord-Trøndelag BUP. Vi takker alle for samarbeidet. Fra TFoU har Inger Marie Bakken og Berit Skauge gjennomført oppdraget. Steinkjer/Trondheim 13. august 2013 Inger Marie Bakken prosjektleder

iv INNHOLD side FORORD INNHOLD SAMMENDRAG iii iv vi 1. Bakgrunn 1 1.1 Utredningen fra 2011 1 1.2 Høring 1 1.3 Videre forberedelser til iverksetting 1 1.4 Metode 2 2. Utfordringer i samarbeid kommune politi BUP 3 2.1 Politiet 3 2.2 BUP 3 3. Driftsmodell for barnevernvakt i Nord-Trøndelag 4 3.1 Rammer 4 3.2 Bemanning 4 3.3 Bemanning konkretisert 5 3.3.1 Aktiv vakt 5 3.3.2 Passiv vakt 5 3.3.3 Leder 5 3.3.4 Kompetanse 6 3.4 Kontrollbesøk og tilsyn 6 4. Økonomi 7 4.1 Anslag utgifter til barnevernvakt i Nord-Trøndelag og kostnader for deltakende kommuner 7 5. Mulighet for reduserte kostnader? 10 5.1 Bakgrunn for å tenke alternativt 10 5.2 3 alternativer for å få ned kostnader 10 5.2.1 Vanlig saksbehandlingsarbeid 10 5.2.2 Psykososialt team som del av generelt beredskapsarbeid 11 5.2.3 Avtale med barnevernvakta i Trondheim 12 5.3 Avsluttende kommentar 12 6. Organisering 14 6.1 Administrativt vertskommunesamarbeid 14 6.2 Samarbeidsutvalg 14 6.3 Avtaleutkast 14 6.4 Samarbeid med andre barnevernvakter 14

v LITTERATUR 15 Vedlegg 1: Barnevernet i Nord-Trøndelag kort oversikt over organisering 16 Vedlegg 2: Andre arbeidsoppgaver samvær med tilsyn 18 Vedlegg 3: AVTALE OM VAKTBEREDSKAP I BARNEVERNET MELLOM KLÆBU, MALVIK, MELHUS OG TRONDHEIM 19 Vedlegg 4: Utkast til avtale om vaktberedskap i barnevernet i Nord-Trøndelag 22 Vedlegg 5: Barnevernvakt på helg i Nord-Trøndelag presentasjon på miniseminar 3. juni 2013 25

SAMMENDRAG vi Vår vurdering er at den største utfordringen med barnevernvakt i helgene for kommuner i Nord-Trøndelag er kostnadsbildet. Beredskapsarbeid i helgene er kostbart, og jo flere innbyggere kostnadene kan deles på, jo rimeligere blir tjenesten for kommunen som deltar. Et annet moment som fordyrer tjenesten, er at den må ha en viss grunnbemanning uavhengig av hvor mange kommuner og innbyggere tjenesten betjener. Og denne grunnbemanningen er beregnet til å koste 2,2 millioner. Med barnevernvakt i Nord-Trøndelag som i oppstarten omfatter fem kommuner med halvparten av innbyggertallet i fylket unntatt Værnes, blir kostnaden pr innbygger på 34 kroner året, hvilket er nesten 50 % høgre enn den prisen barnevernvakta i Trondheim tar for beredskap hver dag utenom ordinær arbeidstid. Vi diskuterer tre løsninger for å få ned kostnadene pr innbygger 1. Barnevernvakta i Nord-Trøndelag utfører vanlig saksbehandlingsarbeid for deltakende kommuner i perioder når det ikke jobbes med akuttsaker. 2. Barnevernvakta i Nord-Trøndelag utvikler også et tilbud med psykososialt team som inngår som en del av generell beredskap for deltakende kommuner 3. Barnevernvakta i Nord-Trøndelag kjøper tjenester av Trondheim barnevernvakt. For å få ned kostnadene må barnevernvakta i tillegg være ytterst oppfinnsom med å tilby kontroll/tilsynsoppdrag, spesielt slike oppdrag som skal gjennomføres uanmeldt og dermed er enklest å utføre på resttid, sammen med beredskap. Vi spiller inn et spørsmål om hvilke ambisjoner kommunene i Nord-Trøndelag ønsker å ha. Det er i dag ingen barnevernvakt mellom Trondheim og Tromsø, og barnevernvakta i Nord-Trøndelag kan ha som ambisjon å fylle en del av dette tomrommet. Selv om barnevernvakt er frivillig i dag, er det oppfatninger i fagmiljøet om at dette kan bli obligatorisk om ikke lenge, for å sikre tilbud til barnas beste, jfr. også brev fra statsråden 4. juni 2013. Vår vurdering er at kommunene i Nord-Trøndelag bør benytte seg av det tilbudet barnevernvakta i Trondheim har gitt til barnevernlederne om gratis hospitering for å slippe og starte på bar bakke. Rutiner som fungerer i Trondheim kan tas i bruk også i Nord-Trøndelag, med justeringer etter hvert som en skaffer seg erfaring fra eget geografisk område. Vi anbefaler også å inngå en samarbeidsavtale med barnevernvakta i Trondheim når det gjelder kompetansebygging, med 1-2 fellesdager i året for å styrke det faglige miljøet, og gjennom dette ytterligere øke robustheten i barnevernvakta.

1 1. BAKGRUNN 1.1 Utredningen fra 2011 På oppdrag av KS Nord-Trøndelag har TFoU i 2011 utredet felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen. (Bakken et. al. 2011.) Anbefalingen gikk ut på lokalisering til ett sted i Nord-Trøndelag med om lag to årsverk, med en utgiftsramme på ca. 2 millioner 2011-kroner per år. Videre ble det anbefalt et tett samarbeid med Nord-Trøndelag politidistrikt, som enklest kan skje gjennom at barnevernvakta lokaliseres til politiet. Fullmakt til å fatte akuttvedtak mot foreldres ønske er avhengig av et samspill mellom barnevernvakt som saksforbereder og politijurist som formell beslutter. Barnevernvakter er også ellers avhengig av et godt samarbeid med politiet. Det ble foreslått at administrativ vertskommuneløsning velges som samarbeidsmodell, og at Steinkjer kommune velges som vertskommune. 1.2 Høring Utredningen ble sendt på høring i 2012. Høringsrunden resulterte i at Rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag vedtok å fortsette arbeidet med sikte på å få etablert barnevernvakt i sør-delen av fylket så snart som mulig med utgangspunkt i de anbefalinger som var gitt. 1.3 Videre forberedelser til iverksetting Tidspunktet for iverksetting er senere konkretisert til at barnevernvakta skal være operativ fra 1. januar 2014. BUP- Levanger og Politiet er samarbeidspartnere med kommunene og KS i dette arbeidet. KS har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra barneverntjenesten, BUP-Levanger og politimesteren i Nord-Trøndelag med TFoU om sekretariat for arbeidsgruppen som har fått som mandat: A) Gruppen skal konkretisere de operative utfordringene i samhandlingen mellom kommune politi BUP. B) På bakgrunn av A. foreslå en driftsmodell for barnevernvakt i Nord Trøndelag (organisering, finansiering, ansvarsfordeling m.m) Arbeidsgruppen har bestått av Gunlaug Rønsberg, Barneverntjenesten i Steinkjer kommune, Trine Gåsbakk, Barneverntjenesten i Namdal/Ann Tove Storholmen,

2 Barneverntjenesten i Inderøy kommune, Tor Burmo, Politet og Wenche Dehli, Helse Nord-Trøndelag/BUP og har hatt to møter 24. april og 20. juni. For å trekke mest mulig veksler på den kunnskap og erfaring som er opparbeidet nasjonalt i drift av barnevernvakt, ble det arrangert et miniseminar 3. juni 2013 hvor alle barnevernledere i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen var invitert. 5 barnevernledere deltok. Leder for barnevernvakta i Trondheim delte kunnskap om hvordan barnevernvakter drives nasjonalt, og driftsformen i Trondheim spesielt. Presentasjonen er vedlagt. I løpet av arbeidet, har fokus blitt forskjøvet fra operative utfordringer i samhandlingen mellom kommune politi BUP til samhandlingen mellom ulike kommuner. Rett og slett et fokus på hva som er mulig å få til innen kommunal sektor. Denne forskyvningen har skjedd i samråd med oppdragsgiver. 1.4 Metode Vi har tatt utgangspunkt i anbefalingene i utredningen fra 2011 (Bakken et.al.2011), deltatt som aktivt sekretariat sammen med arbeidsgruppen og avholdt miniseminar for å formidle erfaringer nasjonalt og fra barnevernvakta i Trondheim slik at barnevernledere i Nord-Trøndelag kunne få detaljert informasjon om hva andre barnevernvakter har fått til å fungere. Vi har oppfattet vår rolle som å bidra til å realisere iverksetting innenfor økonomiske rammer som er akseptable for den enkelte deltakerkommune.

3 2. UTFORDRINGER I SAMARBEID KOMMUNE POLITI BUP 2.1 Politiet Politiets representant i arbeidsgruppen har gitt positive signaler på muligheten til å finne en praktisk løsning på lokaler for barnevernvakta sammen med politiet i Statens hus, på tilsvarende måte som barnevernvakta i Trondheim er lokalisert til Politihuset i Trondheim. Politiet ønsker seg tettere og mer strukturert samarbeid med barnevernet i alle fylkets kommuner, for på den måten at hensynet til barn og unge blir bedre ivaretatt i saker som politiet ellers kommer i kontakt med. Politiet gir uttrykk for at det samarbeidet som allerede er i Trondheim, med stor fordel også kan etableres og videreutvikles i Nord-Trøndelag. Utfordringene i samarbeid kommune-politi er derfor å komme i gang. 2.2 BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Helse Nord-Trøndelag gir et psykiatrisk utrednings og behandlingstilbud til barn og unge i alderen 0-18 år, med virksomhet på Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos. Avdelingen har også en sengepost. Avdelingen ønsker å samarbeide med barnevernvakta slik at midlertid opphold på denne sengeposten kan vurderes som alternativ til eventuell lang transport til en akuttplass på barneverninstitusjon i regi av Bufetat, inntil mer permanent ordning er avklart. Utfordringen i samarbeid kommune-bup går på å utvikle et nytt samarbeid, som kommuner og BUP nasjonalt og lokalt ikke har tradisjon for. Og med de rammer barnevernvakta velger å arbeide innenfor og de rammer som BUP har. Det er derfor spennende at BUP har inntatt en svært positiv holdning til å utvikle dette samarbeidet. Samarbeide vil måtte utvikles over tid.

3. DRIFTSMODELL FOR BARNEVERNVAKT I NORD- TRØNDELAG 4 3.1 Rammer Kommunene i Nord-Trøndelag har i utgangspunktet bestemt seg for at barnevernvakta skal være tilgjengelig på helg, og ikke ettermiddag og kveld ukedager. Så langt vi er informert om er det av ulike grunner mest aktuelt at iverksetting av felles barnevernvakt starter opp med fem samarbeidende kommuner: Inderøy, Levanger, Steinkjer, Verdal og Verran, med Steinkjer som vertskommune. I disse kommunene bor nesten halvparten av innbyggerne i Nord-Trøndelag. Og kommunene er samlet geografisk. Vi legger til grunn minimumsbemanningen for en barnevernvakt som ble foreslått i utredningen på 2 årsverk fordelt på 6 medarbeidere, noe som ga et budsjett på ca. 2 millioner 2011-kroner. En slik modell forutsetter et godt samarbeid med fagforeningene, bl.a. for godkjenning av turnusen og dispensasjon. Barnevernvakta i Trondheim har fått til dette, og det er derfor grunn til å tro at samme type løsninger kan være mulig å utvikle i Nord- Trøndelag. 3.2 Bemanning Det bør være to på jobb samtidig, både ut fra sikkerhet og tilstrekkelig robust kompetanse til å ta beslutninger. Det er viktig å ha drevne medarbeidere i barnevernvakta som kan forstå situasjonen ut ifra den informasjonen vedkommende greier å skaffe fram telefonisk. Dette er også viktig for å begrense antall utrykninger til de situasjonene hvor det er nødvendig. Drift av turnusbaserte tjenester og tilgjengelighet på tider utover normalarbeidsdag innebærer betydelige kostnader. Det er derfor vesentlig å ha en viss størrelse på vakta, som handler om både antall innbyggere og omfanget av arbeidsoppgaver som legges til vakta. Det er også vesentlig for opparbeiding av god kompetanse, et godt fag og arbeidsmiljø at man har et visst antall ansatte hvor størstedelen er ansatte i stillingsandeler som ikke er svært små. For mange småstillinger går utover fokus på arbeidsplassen, kollegialt fellesskap og dermed både drift og utviklingsarbeidet. Vi tar som utgangspunkt at ansatte i turnusordning jobber 3. hver helg. For å dekke de aktive vaktene natt til lørdag og søndag og søndag ettermiddag, må barnevernvakta derfor ha et minimum 6 ansatte. Dette faktum gjør at vi samtidig ikke samtidig kan oppfylle ambisjonen om ikke for små stillingsandeler. Stillingene blir på 30 % hver.

5 Med små stillingsandeler, forutsettes det at de som tilsettes også har andre jobber, for eksempel i barneverntjenesten i de samarbeidende kommunene eller i vertskommunen. Dersom de har annet tilsettingsforhold i vertskommunen, blir de to tilsettingsforholdene sett under ett i forhold til arbeidsmiljøloven og timetall. 3.3 Bemanning konkretisert Vi tar utgangspunkt i samme timetall som vi konkluderte med i utredningen fra 2011 (Bakken et. al. 2011) men justerer fordelingen av timene noe utfra de innspill vi har fått underveis i prosessen, med flere timer på fredag og da blir det færre timer igjen til søndag. Det er vanskelig å treffe med fordeling av aktiv og passiv vakt på første forsøk, flere barnevernvakter har justert hvordan tidsressursene brukes både etter hvert som en får erfaring og etter hvert som utfordringsmønsteret endrer seg. 3.3.1 Aktiv vakt Det kan være hensiktsmessig å starte barnevernvakta såpass tidlig på fredag ettermiddag at det er mulig å få informasjon fra barnevernet i den enkelte deltakerkommune om spesielle forhold som kan utvikle seg i løpet av helga. Vi foreslår derfor at en person starter med aktiv vakt kl 1500 og at neste kommer på kl 1900, begge avslutter aktiv vakt kl 0200. Dette blir i alt 18 timer aktiv vakt natt til lørdag. Vi foreslår videre at aktiv vakt på lørdag starter kl 1900 og varer fram til kl 0200, og at aktiv vakt på søndag er fra 1900-2400. Dette blir henholdsvis 14 timer og 10 timer, i alt 42 timer for hele helga (timene kan selvsagt fordeles annerledes dersom behovet viser seg å ha et annet mønster enn her lagt til grunn). Med dette forslaget vil det være barnevernvakt allment tilgjengelig fra kl 1900 hver kveld i helga, samt at det er satt av tid til å gjøre noe «forarbeid» på fredag ettermiddag. 3.3.2 Passiv vakt Vi har beregnet to passive vakter fra kl 02-06 natt til lørdag og til søndag, samt fra kl 2400-06 natt til mandag. Passive vakter lønnes normalt 1/5 av vanlig vakt så lenge vakten ikke blir aktiv. Det er vanskelig å vurdere hvor ofte passive vakter vil få oppringning. Aktivert passivvakt hver natt vil imidlertid gi 45 timers lønnsutbetaling hver uke. Som et gjennomsnitt tar vi her utgangspunkt i at passiv vaktene tilsvarer 15 timer fullt lønnet arbeid. 3.3.3 Leder Basert på erfaringer med sammenliknbare barnevernvakter, vil det også være behov for en leder som administrerer ordningen og koordinerer i forhold til de kommunale barneverntjenestene og andre samarbeidspartnere. Vi har i våre beregninger satt 10

6 timer hver uke til dette arbeidet i tillegg til at vedkommende utfører operativ vakttjeneste innenfor en stilling på 30 %. I alt vil leder få en stilling på 40-50 %. Til sammen utgjør da personalressursene omlag to årsverk. 3.3.4 Kompetanse Medarbeiderne må som tidligere nevnt ha robust barnevernfaglig kompetanse både når det gjelder omsorgsvurderinger og forvaltningskompetanse. I tillegg vil det være en stor fordel med psykiatri- og ruskompetanse. Kommunikasjon og handlingskompetanse er helt avgjørende, det samme er akuttkompetanse. Vertskommunen bør tilby faglig utvikling også til medarbeiderne i barnevernvakta. 3.4 Kontrollbesøk og tilsyn Beredskapsarbeid innebærer at man i perioder har restarbeidstid som kan benyttes til arbeidsoppgaver som lar seg kombinere med akuttberedskap. De fleste vaktene utfører uanmeldte tilsyn/kontrollbesøk etter avtale med familien og på bestilling fra barneverntjenesten. Slikt arbeid utføres i Nord-Trøndelag til dels av innleid kapasitet i dag, til dels med egne barnevernansatte. Det samme gjelder med tilsyn under samvær som barnevernet har ansvar for. Dette er samvær foreldre har med sine barn, men hvor vilkåret - av ulike grunner - er at tilsynet foregår med barnevernfaglig person til stede. Samværet kan i utgangspunktet foregå på ulike steder i landet, ofte avhengig av hvor barna bor for tiden. Men i forhold til å kombinere tilsyn under samvær med barnevernvakt, vil det være naturlig å begrense dette til eget fylke. Det vil nok være samvær Tall for den enkelte barneverntjeneste vises i vedlegg 2.

7 4. ØKONOMI 4.1 Anslag utgifter til barnevernvakt i Nord-Trøndelag og kostnader for deltakende kommuner Barnevernvaktordninger innebærer jobb på kveld og natt i helgene. Et ukeverk i turnus med nattarbeid utgjør 33,5 timer, og arbeid utover dette vil normalt utløse overtid. I tillegg må det beregnes natt- og helgetillegg 1. Tabell 1 viser vårt forenklede budsjett for barnevernvakt fra utredningen i 2011, med de forutsetninger vi har redegjort for i avsnittet om Bemanning generelt og Bemanning konkretisert. Tallene er justert for lønns- og prisvekst fra 2011-2013. Arbeidsoppgavene i barnevernvakta er av en slik karakter at det kan oppstå situasjoner med merarbeid og overtid. I våre beregninger for lønnskostnader i 2013 har vi tatt utgangspunkt i en utgift på 700 000 per årsverk, inklusive sosiale utgifter. 2 I dette anslaget er det tatt hensyn til at arbeidet innebærer mye arbeid på natt og helg og at de ansatte har relativ høy ansiennitet og erfaring fra barnevernfaglig arbeid. Overtid kommer i tillegg. Tabell. 1. Anslag utgifter til barnevernvakt pr år i 2013-kroner Utgift per år Lønn (2 årsverk) kr 1 400 000,00 Overtid kr 480 000,00 Husleie inkl strøm, rengjøring kr 60 000,00 Utgifter kjøring (svært usikker anslag) kr 120 000,00 Diverse (utstyr, kompetansetiltak) kr 110 000,00 Totale utgifter kr 2 170 000,00 Det er usikkerhet knyttet til utgifter til kjøring, og her har vi ikke funnet sammenliknbare tall fra andre barnevernvaktordninger. Dersom kjøringen eksempelvis i gjennomsnitt er 50 mil per helg, og kilometerkostnaden settes til 4.05 kroner, gir dette en årlig utgift på i overkant av 100 000 kroner. Vi har her ikke tatt med utgifter til kjøring til og fra arbeid for de ansatte. 1 Ifølge gjeldende hovedtariffavtale er dagens satser minimum 45 kroner i tillegg per arbeidet time for kvelds- og nattillegg. Lørdags- og søndagstillegg er på minimum 50 kroner per arbeidet time, mens helge- og høytidstillegg er på 1 1/3-timelønn per arbeidet time (punktene 5.2-5.4 i hovedtariffavtalen). 2 I rundskriv (Q-31/2012)fra Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet, datert 18.12.2012, til fylkesmennene angående retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern for 2013, legger departementet til grunn en totalutgift per årsverk for ansatte i barnevernet på 637 670 kroner.

8 Husleie inklusive strøm og rengjøring kan være en annen utgift. De fleste andre barnevernvaktordningene er lokalisert sammen med andre instanser, og utgifter til husleie er satt lavt. Vi anslo i utredningen i 2011 at barnevernvaktordningen som et minimum vil måtte ha en driftsutgift i størrelsesorden 2 millioner 2011-kroner per år. Til sammenlikning hadde barnevernvakta i Romerike i 2010 utgifter på ca. 4 millioner, med 4,4 årsverk, og hvor vaktordningen også er åpen på kveldstid og fram til 01.00 ukedagene. For interkommunale samarbeidsordninger eksisterer det ulike modeller for utgiftsfordeling mellom kommuner. I utredningen fra 2011 presenterte vi tre modeller for fordeling av kostnadene (Bakken et.al.2011): Modell 1- fordeles alle utgifter etter innbyggertall Modell 2- fordeles alle utgifter etter antall barn 0-17 år Modell 3 - fordels 10 prosent av de totale utgiftene likt mellom alle kommunene, mens 90 prosent fordeles etter antall barn 0-17 år Den enkleste modellen er innbyggertall pr 1. januar i det året budsjettet utarbeides, dvs. innbyggertallet året før budsjettåret. Vi har valgt å legge dette til grunn for beregning av utgiftsfordeling mellom kommunene. Antall kommuner som blir med i starten, er noen færre enn de kommunene vi beregnet ut i fra i utredningen i 2011.

Tabell 2 Fordeling av kostnader på deltakende kommuner 9 Kommunene i Totalt folketall Folketall budsjett Budsjett på Nord-Trøndelag 01.jan.13 01.jan.13 kr 2 170 000 1702 Steinkjer 21 392 21 392 kr 719 310 1703 Namsos 12 988 kr 0 1711 Meråker 2 510 kr 0 1714 Stjørdal 22 379 kr 0 1717 Frosta 2 627 kr 0 1718 Leksvik 3 531 kr 0 1719 Levanger 19 078 19 078 kr 641 501 1721 Verdal 14 539 14 539 kr 488 876 1724 Verran 2 834 2 834 kr 95 294 1725 Namdalseid 1 699 kr 0 1736 Snåase Snåsa 2 154 kr 0 1738 Lierne 1 401 kr 0 1739 Røyrvik 503 kr 0 1740 Namsskogan 902 kr 0 1742 Grong 2 465 kr 0 1743 Høylandet 1 263 kr 0 1744 Overhalla 3 688 kr 0 1748 Fosnes 669 kr 0 1749 Flatanger 1 158 kr 0 1750 Vikna 4 300 kr 0 1751 Nærøy 5 097 kr 0 1755 Leka 574 kr 0 1756 Inderøy (f.o.m. 2012) 6 692 6 692 kr 225 020 Sum 134 443 64 535 kr 2 170 000

5. MULIGHET FOR REDUSERTE KOSTNADER? 10 5.1 Bakgrunn for å tenke alternativt Barnevernvakt er en type tjeneste som må ha en basisbemanning, uavhengig av hvor mange brukere en har eller hvor mange innbyggere som betjenes. Perioden som skal dekkes består av et visst antall timer, og dette blir det styrende. Timetallet kan selvsagt variere noe, men dersom den kortes ned for mye - for eksempel på aktiv vakt på søndag kveld - vil jobben ikke være attraktiv nok. Svært få vil komme på jobb for 3 timer, 5 timer som vi har foreslått her er også i ytterpunktet av å være akseptabelt. Minimumsbemanning for etablering av en barnevernvakt av denne typen har vi i utredningen fra 2011 beregnet til to årsverk fordelt på 6 personer for i det hele tatt å kunne fungere. Men en dekning på halvparten av innbyggerne i Nord-Trøndelag, blir kostnaden pr innbygger nokså høg; kr 34 sammenlignet med ca. kr 20 om alle kommunene i Nord- Trøndelag med unntak av Værnesregionen hadde blitt med. Trondheim hadde en pris i 2011 pr innbygger på kr 23 for vakt etter arbeidstid alle dager, jfr. avtalen som er vedlagt i utredningen fra 2011. Prisnivået er det samme i dag. Spørsmålet er rett og slett om det finnes mulige alternativer for å komme lavere enn kr 34 pr innbygger. 5.2 3 alternativer for å få ned kostnader Vi vil kort diskutere tre alternativer: 1. Barnevernvakt i Nord-Trøndelag utfører vanlig saksbehandlingsarbeid for deltakende kommuner i perioder når det ikke jobbes med akuttsaker. 2. Barnevernvakt N-T utvikler også et tilbud med psykososialt team som inngår som en del av generell beredskap for deltakende kommuner 3. Barnevernvakt N-T kjøper tjenester av Trondheim barnevernvakt. 5.2.1 Vanlig saksbehandlingsarbeid Det er godt mulig å utføre vanlig saksbehandlingsarbeid mens en er i beredskap på barnevernvakt. Barnevernfaglige utredninger med innsamling av informasjon og vurderinger, skal i prinsippet foregå på samme måte uansett hvilken saksbehandler som utfører arbeidet. Å jobbe effektivt på denne måten krever at en har direkte tilgang til saksbehandlingssystemet i den enkelte kommune. Vi antar at utfordringen med ulike saksbehandlingssystem er løsbart og at dette arbeidet kan utføres på en måte som ikke skaper administrativt merarbeid.

11 Arbeidet må legges opp på en slik måte at det ikke oppstår fristoversittelser i perioder med stor etterspørsel etter barnevernvakta, og følgelig liten restarbeidstid til andre oppgaver som klart har andreprioritet. Barnevernvakta i Trondheim opplyser at de har bidratt vesentlig i utredning av saker for andre kommuner, og da spesielt saker som barnevernvakta har vært direkte involvert i med akuttvakt, med gode resultater. En slik måte å jobbe på har gitt både økt kapasitet til kommunen hvor saken hører hjemme samt forberedt saken fra barnevernets side raskt. 5.2.2 Psykososialt team som del av generelt beredskapsarbeid Barnevernvakta i Trondheim tilbyr også et tjenestetilbud som kommunalt kriseteam utenom ordinær arbeidstid. Det er inngått avtale med to av nabokommunene om utføring av dette, dvs. barnevernvakta er kommunalt kriseteam for Trondheim, Klæbu og Malvik. Selv om denne tjenesten trolig er mer attraktiv for samarbeidende kommuner jo større del av døgnet tilbudet er tilgjengelig, vil også et tilbud som dekker helg og helligdager/høgtidsdager kunne utvikles til å bli attraktivt da «helg» oppfattes å være svært verdifull fritid for mange av oss. 5.2.2.1 Felles for alternativ 1 og 2 Barnevernvaktene i Norge utfører ulike tilleggsoppgaver til tjenesten barnevernvakt for å kunne utnytte ledig kapasitet best mulig. Alle fire barnevernvakter vi omtalte i utredningen fra 2011 utfører tilsyn/kontrolloppdrag på vegne av de kommunale barneverntjenestene i tillegg til vakttjenesten, dette for å kunne utnytte personalressursene på en optimal måte. For disse fire var det er ingen klar sammenheng mellom hvor hjemmebesøkene gjennomføres og hvor barnevernvakta er lokalisert. Etterspørselen av tilsyn/kontrolloppdrag fra den enkelte kommune varierer også noe fra år til år. Uanmeldte hjemmebesøk passer utmerket inn med barnevernvakt, da hjemmene ikke skal vite tidspunktet på forhånd for kontroll. Og i mange sammenhenger kan det være kontroll av hvordan mor/far fungerer som omsorgspersoner i helgene som nettopp er poenget. Dersom det oppstår en barnevernfaglig akutt situasjon, kan hjemmebesøket bare utsettes til senere. Andre typer tilsynstjenester er samvær under tilsyn hvor mor/far har samvær med barn mens det av ulike grunner er nødvendig at en barnevernfaglig person er med for at samværet skal kunne finne sted. I slike tilfeller avtales dette i god tid på forhånd og utsettelse er ikke aktuelt. Uansett hvilke alternativ en velger bør barnevernvakta i Nord-Trøndelag utvikle tjenester innen tilsyn/kontrolloppgaver. Som sagt kontrolloppgaver kan kombineres med barnevernvakt på en grei måte og slik få ned kostnadene med selve barnevern-

12 vakttjenesten. For tjenester innen samvær med tilsyn, vil dette først og fremst ha som funksjon at det blir et mer robust fagmiljø siden det vil kreve ressurser utover de lønnsmidlene og timene som ligger i tjenesten barnevernvakt. Praktisk kan det bety at medarbeidere i barnevernvakta får større stillingsandeler, som gjør hele jobben mer attraktiv. 5.2.3 Avtale med barnevernvakta i Trondheim Barnevernvakta i Trondheim tilbydde i 2011 sin tjeneste barnevernvakt alle dager etter arbeidstid til en pris av 23 kroner pr innbygger, samme prisnivå gjelder fortsatt. Barnevernvakta i Trondheim har avtale med omliggende kommuner, men også kommuner i Møre- og Romsdal er nå i dialog med barnevernvakta om kjøp av tjenester, siden det kreves et visst befolkningsgrunnlag for å kunne få til tjenesten barnevernvakt med det som oppfattes som akseptable kostnader. Dersom barnevernvakta i Trondheim utvikler sine tjenester til også å kunne håndtere akuttberedskap barnevern i kommuner i Møre- og Romsdal, vil tjenesten også kunne være aktuell tilbyder for å håndtere akuttberedskapen i (deler av) Nord-Trøndelag. Vi vil understreke at barnevernvakta i Trondheim ikke er spurt om dette er interessant, men er tatt med som at alternativ siden barnevernvakttjenesten finnes, prisen er kjent og andre kommuner er i dialog. 5.3 Avsluttende kommentar Utvikling av barnevernvakt i Nord-Trøndelag handler også om ambisjoner, i tillegg til å tilfredsstille kravet om å «ha tilstrekkelig beredskap slik at de også er tilgjengelig utenfor kontortid» innenfor en akseptabel økonomisk ramme. (Brev fra Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet, Statsråden, 4. juni 2013 til alle landets kommuner.) Selv om kostnaden pr innbygger blir høgre når ikke alle fylkets kommuner- unntatt Værnesregionen - er med, dekker likevel ei barnevernvakt for de mest aktuelle fem kommunene halvparten av fylkets innbyggere. Og kommunene er nabokommuner, noe som gjør at utvikling av tilleggsarbeidsoppgaver som a) kan gjøres med samme bemanning som for tjenesten barnevernvakt og/eller b) kan gjøres med økt bemanning men gir en mer robust barnevernvakt. Dersom fem kommuner starter opp og utvikler et godt tilbud innen barnevernvakt, vil andre kommuner i Nord-Trøndelag kunne komme inn senere. I utredningen fra 2011 foreslo vi at tilbudet om barnevernvakt også kunne omfatte Osen og Roan i Sør- Trøndelag samt Bindal i Nordland, med utgangspunkt i geografi. Det er i dag ingen barnevernvakt mellom Trondheim og Tromsø, og barnevernvakta i Nord-Trøndelag kan ha som ambisjon å fylle en del av dette tomrommet. Selv om

13 barnevernvakt er frivillig i dag, er det tanker i fagmiljøet på at dette kan bli obligatorisk for å sikre tilbud til barnas beste. Det er også mulig å tenke seg et mindre fradrag i kostnadsbildet. Når politiet kontakter barnevernledere i situasjoner som er slik at politiet vurderer at de må ta kontakt uansett formell vaktordning eller ikke, er dette trolig svært ulikt avlønnet i kommunene. Det er derfor ikke mulig i en økonomisk beregning å trekke fra hva akutthenvendelser i dag koster kommunene. Avlønningen kan trolig være i form av avspasering og/eller «noen kroner» som et vakttillegg. Steinkjer kommune som er den eneste kommunen i Nord-Trøndelag som opplyser at de har barnevernvakt noen timer hver helg, har kostnader knyttet til dette, som de vil kunne trekke ifra på kostnadene med felles barnevernvakt i helgene.

14 6. ORGANISERING Vi tar i det videre utgangspunkt i at egen barnevernvakt i Nord-Trøndelag etableres. 6.1 Administrativt vertskommunesamarbeid Vi anbefalte i utredningen (Bakken et.al. 2011) administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28a og 28 b som samarbeidsform for felles interkommunal barnevernvakt i Nord-Trøndelag. Disse lovparagrafene regulerer hvordan kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en annen kommune. 6.2 Samarbeidsutvalg Vi anbefalte videre at det opprettes et samarbeidsutvalg med deltakelse fra de samarbeidende kommuner som arena for å følge opp driften, dele kunnskap og tilrettelegge for videre utvikling av tjenesten i tråd med de behov som avdekkes. 6.3 Avtaleutkast Avtalen som Trondheim kommune har med sine nabokommuner kan være et godt utgangspunkt for utarbeidelse av kontrakt mellom kommunene i Nord-Trøndelag. Den er vedlagt dette notatet, og utkast til tilsvarende avtale mellom samarbeidende kommuner i Nord-Trøndelag er også vedlagt. (Kommuneloven er endret siden barnevernvakta i Trondheim inngikk avtaler med sine samarbeidende kommuner, derfor oppgis andre paragrafer.) Vi anbefalte i utredningen at avtalen er løpende, med 6 eller 12 måneders oppsigelstid med endring fra starten av budsjettåret, dvs. 1. januar. Vi foreslår at 12 måneders oppsigelse legges til grunn ved iverksetting av den felles interkommunale barnevernvakta. 6.4 Samarbeid med andre barnevernvakter Vi anbefaler videre at barnevernvakta i Nord-Trøndelag, og for så vidt generelt barnevernleder i de ulike kommunene i Nord-Trøndelag tar imot muntlig framsatt tilbud fra barnevernvakta i Trondheim om å gratis hospitere på barnevernvakta for å selv oppleve hvordan ulike rutiner fungerer. Dette for å bruke minst mulig tid på å komme i gang i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag kan ta utgangspunkt i rutinene som er utviklet over år ved barnevernvakta i Trondheim og justere dem etter hvert som erfaring fra Nord-Trøndelag bringes fram. Trondheim barnevernvakt har også tilbudt samarbeid på kompetanseutvikling, slik at fagmiljøet med 6 medarbeidere i to årsverk, kan styrkes og gjøres mer robust gjennom et samarbeid med parallell aktør i regionen. Vi anbefaler at det inngås en formell avtale med barnevernvakta i Trondheim om kompetansesamarbeid, slik at barnevernvaktas medarbeidere i Nord-Trøndelag kan delta på 1-2 samlinger i året med sine faglige kollegaer lenger sør.

LITTERATUR 15 Bakken, I.M., B. Skauge & S. Hynne (2011): Felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommuner i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen. Notat 2011:22. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: «Akuttberedskapen i kommunalt barnevern». Brev fra statsråden 4. juni 2013 Lov om barneverntjenester (LOV-1992-07-17-100) Lov om kommuner og fylkeskommuner (LOV-1992-09-25-107)

16 Vedlegg 1: Barnevernet i Nord-Trøndelag kort oversikt over organisering Kommunene i Nord-Trøndelag har et betydelig interkommunalt samarbeid på barnevernssiden: Ytre Namdal barnevern (Leka, Nærøy og Vikna) Midtre Namdal samkommune (Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla) med vertskommuneavtale med Flatanger kommune Indre Namdal barnevern (Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa) Fosen barnevern (Leksvik kommune i Nord-Trøndelag deltar sammen med sør-trøndelagskommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Rissa og Ørland) Værnesregionen barneverntjeneste (Frosta, Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag samt Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag). Kommunene i Værnesregionen har et samarbeid med Trondheim kommune om felles barnevernvakt. De tre nord-trøndelagskommunene som deltar i samarbeidet, ønsker å beholde den ordningen de allerede har. Følgende kommuner har egen barneverntjeneste: Inderøy Levanger Steinkjer Verdal Verran Barnevernet i Steinkjer kommune er tilgjengelig utenom ordinær arbeidstid slik 1 : «Barneverntjenesten i Steinkjer har barnevernvakt lørdag kl.15:30 til søndag kl.15:30. Dette er for akutte kriser som omhandler barn som opplever omsorgssvikt. Telefonnummer til barnevernvakta: 97 62 47 89. Ved akutt behov for bistand vedrørende omsorgen for et barn, utenom kontortid/vaktordning, ta kontakt med politiet i Steinkjer på tlf. 02800 som videreformidler kontakt med barneverntjenesten.» De øvrige barneverntjenestene i Nord-Trøndelag, unntatt Værnes-regionen, kan nås gjennom politiet utenom arbeidstid. Politiet har telefonlister med nummer for barnevernleder og øvrige ansatte i barnevernet. Hvordan dette fungerer i praksis, varierer fra kommune til kommune og fra tid til tid. 1 http://www.steinkjer.kommune.no/barneverntjenesten.4929257-73602.html

17 Flere kommuner har lagt ut informasjon om tjenesten på telefon 116111, som er en gratis landsdekkende alarmtelefonen for barn og unge. Det er dessverre ikke mulig å anslå hvor mange akutthenvendelser det årlig er i kommunene i Nord-Trøndelag utenom Værnesregionen, da det ikke foretas systematiske registreringer. (Se utredningen fra 2011.)

18 Vedlegg 2: Andre arbeidsoppgaver samvær med tilsyn Vi har bedt de ulike barneverntjenestene i Nord-Trøndelag om informasjon om hvor mange samvær med tilsyn den enkelte barneverntjeneste har. Tallene her kan nok endre seg nokså raskt, men dette er i alle fall svar avgitt medio og ultimo juni 2013. Hvert tilfelle kan ha 2-4 forekomster av samvær under tilsyn pr år. Barnevernstjeneste Antall Merknad Ytre Namdal Ikke svart Midtre Namdal Ikke svart Indre Namdal 15 Fosen 11 Værnes 1 8 Barnevernleder opplyser om at det er aktuelt for dem å eventuelt kjøpe denne tjenesten i enkelte tilfeller fra Barnevernvakta i Nord-Trøndelag Inderøy 16 Levanger 29 Steinkjer 30 Verdal 6-10 Verran 2 1 Gjelder kun de kommunene som er i Nord-Trøndelag; Frosta, Stjørdal og Selbu kommuner

19 Vedlegg 3: AVTALE OM VAKTBEREDSKAP I BARNEVERNET MELLOM KLÆBU, MALVIK, MELHUS OG TRONDHEIM 1. Omfang og formål Avtalen omfatter vaktberedskap i barnevernet utenfor ordinær arbeidstid, samt helligdager og høytider. 2. Kort om funksjon, myndighet og varsling Vaktberedskapen besørges av Barnevernvakta i Trondheim. Barnevernsvakta har døgnberedskap, og er lokalisert på Politihuset i Trondheim. Følgende instanser har myndighet til å melde behov til barnevernvakta: - Barneverntjenesten - Kommuneoverlege - Politi 3. Sentrale føringer Barnevernvaktas arbeid skal utføres i tråd med sentrale føringer og bestemmelser i Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 4. Beskrivelse av barnevernvaktas oppgaver I henhold til avtalen skal Trondheim kommunes barnevernvakt bistå kommunene med vaktberedskap i barnevernet utenom ordinær arbeidstid. Dette innebærer at Barnevernvakta i Trondheim a) Er kommunenes operative tjeneste hva angår krise og akuttarbeid etter lov om barneverntjenester, det vil si situasjoner som krever umiddelbar bistand fra barneverntjenesten b) Svarer på telefoniske henvendelser til barnevernet på vegne av kommunene c) Gir råd og veiledning til lokale instanser når det oppstår behov å iverksette tiltak for å ivareta barn i en akutt situasjon

20 d) Overfører informasjon om utført arbeid for kommunen på første virkedag, og skriver rapport i etterkant av oppdrag. Deltar i møter der dette er nødvendig for overføring av informasjon, samt to møter pr. år (jfr. p 7) knyttet til samarbeid og drift e) Følger opp barn og unge fra kommunene som er pågrepet av politiet f) Utfører vitneførsel etter oppdrag som bringes inn for rettslig behandling g) Inviterer kommunen til to fagdager pr. år. h) Ivaretar kommunens beredskap i forhold til alarmtelefon 116 111 Saker overføres fra Trondheim barnevernvakt til hjemkommunen første virkedag. 5. Lovhjemmel, styringsform, myndighet og organisering Lovhjemmel: denne avtalen er regulert i Kommuneloven. Styringsmodell: det vises til kommunelovens 28 a (overføring av myndighet til vertskommune). Trondheim kommune er vertskommune. Delegert myndighet: myndighet er kommunelovens 28 b(administrativt vertskommunesamarbeid) delegert fra rådmannen i Klæbu, Malvik, Melhus, - til rådmannen i vertskommunen Trondheim. Ansvarlig for oppfølging: Trondheim kommune v/rådmannen. 6. Økonomi Grunnlaget for kommunenes betaling til vertskommunen Trondheim tar utgangspunkt i faktiske kostnader, og fordeles ihht. innbyggerantall i hver enkelt kommune ved siste årsskifte(pr 31.12). For 2011 er beløpet fastsatt til kr 23 pr innbygger. Beløpet reguleres årlig i forhold til beregnet lønns- og prisvekst i kommunesektoren, første gang 1. januar 2012. Faktura sendes ut etterskuddsvis til kommunene 2 ganger pr år, pr 30.06 og 31.12. Fakturaadresse: Utgifter knyttet til akuttplasseringer som må iverksettes av barnevernvakta dekkes av ansvarlig hjemkommune. Kommunal egenandel knyttet til nødvendige midlertidige plasseringer utenfor hjemmet dekkes av ansvarlig hjemkommune i henhold til rundskriv Q-06/2007 fra Barne- og likestillingsdepartementet. Ved plasseringer utenfor fylkesgrensen i Sør - og Nord- Trøndelag dekkes også reiseutgifter av ansvarlig hjemkommune.

21 Dersom det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen (eksempelvis endret lokalisering eller at andre kommuner tilsluttes avtalen i sin helhet), kan avtalen kreves reforhandlet med 3-mnd`ers varsel. 7. Samhandling og rapportering Det etableres et Samarbeidsutvalg mellom kommunene. Samarbeidsutvalget skal bidra til at felles kunnskap, drift og utvikling er i tråd med sentrale føringer og politiske vedtak. Endringer i samarbeidsavtalen som har betydning for driften skal drøftes i samarbeidsutvalget, og endelig avgjørelse fattes av kommunestyre/bystyre før iverksettelse. 8. Tvist Uenighet om avtalens virkeområde, oppgaver og økonomiske forhold søkes løst gjennom forhandlinger mellom kommunene. 9. Avtalens virkningstidspunkt og varighet Avtalen trer i kraft fra 1.1.2011 og gjelder inntil det sies opp av en av partene. Hvis det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen, kan avtalen kreves reforhandlet med 3 måneders varsel. Oppsigelse av avtalen må skje skriftlig innen 1. Juli, og gis virkning fra påfølgende budsjettår. Trondheim...(dato/år) ---------------------- --------------------- --------------------- ----------------------- for Klæbu for Malvik for Melhus for Trondheim kommune kommune kommune kommune

Vedlegg 4: Utkast til avtale om vaktberedskap i barnevernet i Nord-Trøndelag 22 AVTALE OM VAKTBEREDSKAP I BARNEVERNET MELLOM INDERØY, LEVANGER, STEINKJER, VERDAL OG VERRAN 1. Omfang og formål Avtalen omfatter vaktberedskap i barnevernet helg og helligdager/høytider. 2. Kort om funksjon, myndighet og varsling Vaktberedskapen besørges av Barnevernvakta i Nord-Trøndelag. Barnevernvakta er lokalisert på Steinkjer politistasjon, Statens hus. Følgende instanser har myndighet til å melde behov til barnevernvakta: - Barneverntjenesten - Kommuneoverlege - Politi 3. Sentrale føringer Barnevernvaktas arbeid skal utføres i tråd med sentrale føringer og bestemmelser i Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 4. Beskrivelse av barnevernvaktas oppgaver I henhold til avtalen skal Barnevernvakta i Nord-Trøndelag bistå samarbeidende kommuner med vaktberedskap i barnevernet utenom ordinær arbeidstid på helg og helligdager/høytider. Dette innebærer at Barnevernvakta i Nord-Trøndelag:

23 a) Er kommunenes operative tjeneste hva angår krise og akuttarbeid etter lov om barneverntjenester, det vil si situasjoner som krever umiddelbar bistand fra barneverntjenesten b) Svarer på telefoniske henvendelser til barnevernet på vegne av kommunene c) Gir råd og veiledning til lokale instanser når det oppstår behov å iverksette tiltak for å ivareta barn i en akutt situasjon d) Overfører informasjon om utført arbeid for kommunen på første virkedag, og skriver rapport i etterkant av oppdrag. Deltar i møter der dette er nødvendig for overføring av informasjon, samt to møter pr. år (jfr p 7) knyttet til samarbeid og drift e) Følger opp barn og unge fra kommunene som er pågrepet av politiet f) Utfører vitneførsel etter oppdrag som bringes inn for rettslig behandling g) Inviterer kommunen til to fagdager pr. år. h) Ivaretar kommunens beredskap i forhold til alarmtelefon 116 111 Saker overføres fra Barnevernvakta i Nord-Trøndelag til hjemkommunen første virkedag. 5. Lovhjemmel, styringsform, myndighet og organisering Denne avtalen inngås med hjemmel i kommunelovens 28-1b (administrativt vertskommunesamarbeid), jfr 28-1a og 28-1e. Steinkjer kommune er vertskommune og rådmannen i Inderøy, Levanger, Verdal og Verran delegerer myndighet til rådmannen i Steinkjer, jfr 28-1a. 3. Ansvarlig for oppfølging: Steinkjer kommune v/rådmannen. 6. Økonomi Grunnlaget for kommunenes betaling til vertskommunen Steinkjer tar utgangspunkt i faktiske kostnader, og fordeles ihht. innbyggerantall i hver enkelt kommune pr 1. januar året før. For 2014 er beløpet fastsatt til kr 34,- pr innbygger. Beløpet reguleres årlig i forhold til beregnet lønns- og prisvekst i kommunesektoren, første gang 1. januar 2015. Faktura sendes ut fra Steinkjer kommune etterskuddsvis 2 ganger pr år, pr 30.06 og 31.12. Utgifter knyttet til akuttplasseringer som må iverksettes av barnevernvakta dekkes av ansvarlig hjemkommune. Kommunal egenandel knyttet til nødvendige midlertidige plasseringer utenfor hjemmet dekkes av ansvarlig hjemkommune i henhold til rundskriv Q-06/2007 fra Barne- og likestillingsdepartementet.

24 Ved plasseringer utenfor fylkesgrensen dekkes også reiseutgifter av ansvarlig hjemkommune. Dersom det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen (eksempelvis endret lokalisering eller at andre kommuner tilsluttes avtalen i sin helhet), kan avtalen kreves reforhandlet med 3-måneders varsel. For å holde kostnadene nede gjennom at restarbeidstid benyttes til andre arbeidsoppgaver som lar seg kombinere med akuttberedskap, forplikter den enkelte samarbeidende kommune seg til aktivt å benytte denne muligheten til relevante arbeidsoppgaver. Det forutsettes at deltakerkommunene benytter seg relativt sett like mye av restarbeidstiden til andre arbeidsoppgaver, slik at stykkprisavregning/avregning etter medgått tid ikke er nødvendig. Dette evalueres etter tre år. 7. Samhandling og rapportering Det etableres et Samarbeidsutvalg mellom kommunene. Samarbeidsutvalget skal bidra til at felles kunnskap, drift og utvikling er i tråd med sentrale føringer og politiske vedtak. Endringer i samarbeidsavtalen som har betydning for driften skal drøftes i samarbeidsutvalget, og endelig avgjørelse fattes av kommunestyrene før iverksettelse. 8. Tvist Uenighet om avtalens virkeområde, oppgaver og økonomiske forhold søkes løst gjennom forhandlinger mellom kommunene. 9. Avtalens virkningstidspunkt og varighet Avtalen trer i kraft fra 1.1.2014 og gjelder inntil det sies opp av en av partene. Hvis det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen, kan avtalen kreves reforhandlet med 3 måneders varsel. Oppsigelse av avtalen må skje skriftlig innen 12 måneder før neste budsjettår. Steinkjer... --------------------------- ----------------------------- -------------------------- Inderøy kommune Levanger kommune Steinkjer kommune ----------------------------- ------------------------------ Verdal kommune Verran kommune

Vedlegg 5: Barnevernvakt på helg i Nord-Trøndelag presentasjon på miniseminar 3. juni 2013 25

3. juni 2013 BARNEVERNVAKT PÅ HELG I NORD- TRØNDELAG Miniseminar Steinkjer 03.06.2013 Hvordan utvikle en barnevernvakt? Kort om min erfaring fra Bvv i Trondheim Hvilke tjenesteområder Hvilke oppgaver Organisering Kompetanse Utviklingsmuligheter 1

3. juni 2013 Vaktas oppgaver utvikles over tid og med skiftende behov Barnevernvakt som en del av akuttberedskapen i kommunen Sosial vakttjeneste Oppdrag for barneverntjenesten -tilsynsoppgaver, oppfølging når barneverntjenesten stenger Kriseteam/ akuttberedskap ved større hendelser og katastrofer Mottak for voldsutsatte Samvær med tilsyn for barn under omsorg? Barnevernvakta som en operativ tjeneste Tilgjengelig Kan undersøke i forkant Kan iverksette tiltak og bidra med hjelp umiddelbart En del av barneverntjenesten sitt mottaksapparat Ansatte i aktiv trening 2

3. juni 2013 Organisering Egen enhet Del av en barneverntjeneste Del av en ungdomstjeneste Nå? Interkommunal Organisering En sammenheng mellom befolkning, tjenesteområder og oppgaver vakta skal betjene Jo mer/ flere jo mer aktiv tjeneste Jo mer aktiv tjeneste jo mer trening og økt kompetanse 3

3. juni 2013 Interkommunalt samarbeid Utviklet seg over tid Fra år til år= uforutsigbart Langsiktige avtaler =forutsigbarhet, tydelig tjeneste Stor robust tjeneste og fagmiljø Bytte av tjenester Kompetanse Har sammenheng med fokus for virksomheten tjenesteområder, oppgaver, hva som etterspørres og hva som evalueres Spisskompetanse på å jobbe i det akutte Avklare hendelser = raske utredninger 4

3. juni 2013 Kompetanse Tale saken ned Akuttarbeide som endringsarbeid Lavest mulig ressursbruk Samarbeide Lokalt nettverk Regionalt nettverk En del av et landsomfattende nettverk Direktekontakt med sentrale aktører i barnevernfeltet 5

3. juni 2013 Hvor relevant for dere? Barnevernvakt som en del av barneverntjenesten Barnevernvakt som en spisset kompetanse Barnevernvakt for hvem? Hvor mange og hvilke kommuner er med fra oppstart? Hvem er aktuelle på sikt? 6

3. juni 2013 Hva trenger kommunene på helg? Hvilke andre tjenester operative i deres kommuner? Hvilke oppgaver krever seg på helg i Nord Trøndelag? Se kommunale tjenester i sammenheng Se på tvers av kommunegrenser Driftsmodell for helgevakt To på vakt Aktivitet med fokus på kveld. Fredag, lørdag og søndag aktiv fra 1800 til 0100 Passiv alle tre dager fra 0100 til 1800 Totalt 42 timer i aktiv og 6 timer full lønn samlet for den passive tiden Passiv vakt 1:5 Aktivert vakt gir 45 timers lønnsutbetaling pr uke 15 timer fullt lønnet arbeid i gjennomsnitt i vår beregning Leder 10 timer Til sammen ca 2 årsverk 7

3. juni 2013 Turnus To på vakt Hver tredje helg - 6 hoder Godkjenninger og dispens Passiv tid legges utenom turnus Ansatte har krav på redusert arbeidstid for dagarbeidet om de er ansatt i samme kommune Organisering og finansiering 6 hoder med ca 30 % stilling Leder med ca 10 timer i tillegg - 40/50% Hver kommune betaler pr. innbygger de samlede utgifter Eller vertskommune betaler en større andel og øvrig fordeles Vertskommune og ansvarsforhold 8

3. juni 2013 Organisering og finansiering Driftsutgifter Kontorlokaler Bilhold Veiledning Kompetanse Kommunale barnevernoppgaver Robust barnevernfaglig kompetanse : omsorgsvurderinger, forvaltningskompetanse Psykiatri og ruskompetanse Kommunikasjon og handlingskompetanse Akuttkompetanse 9

3. juni 2013 Tilleggsoppgaver Kommunal oppgave Kontrollbesøk / tilsyn Kriseteam/psykososial beredskap Sosial vakttjeneste Samvær med tilsyn for barn under omsorg Beredskap for vold i nære relasjoner Vertskommunen kan tilby fagutvikling Diverse til avklaringer Etterarbeid i ukedager. Møte i Fylkesnemnd og rett, div. møter Overføring av saker mandag - skriftlig? Passiv vakt, aktiv? Oppmøte i særlige tilfeller? Legges til leder, eller? Transportutgifter og plasseringsutgifter til flytting av barn belastes den enkelte kommune? 10

3. juni 2013 Hvordan Tilby attraktive stillinger Tilfredsstille alles forventinger Finne riktig passform Opparbeide samarbeidsrutiner Muligheter for Hospitering 11