PROMENADE LANGS HUNNSELVA

Like dokumenter
Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Nitelva alternativer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

TEKNOFORBINDELSEN FRIOMRÅDE VED NIDELVA PARKSKRÅNING VED NTNU GLØSHAUGEN. en blå tråd

Bjøruparken i Sandnessjøen Alstahaug kommune

Park Nedre Leirfoss Pilotprosjekt universell utforming

Hemsedal kommune for perioden

Rogn Hage Skate-bane. Forplass. Stasjonsbygningen. Eks trær. Rampe/trapper. Gjennomgangsrom/ Plass. Hage Fleksibel markedshall Flyttet bygning

FLOMSIKRING MJØNDALEN REGULERINGSPLAN

Forslag til detaljregulering av 4 områder langs Mosjøen Elvepromenade

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010

Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad

GANGSTI ØYJORDSLIEN - LØVEN

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

FORSLAG HAVSTEIN GÅRD, FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KIRKEGÅRD OG BEVARING AV KULTURLANDSKAP REGULERINGSBESTEMMELSER

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv

VecLLc33 KOSTNA D SOVERSLAG. Vegarbeider KOSTNADSOVERSLAG. Kostnadsoverslaget er delt ODP i 3 kostnadselementer.

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Tiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden. Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira

Leirfjord kommune for

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen

DETALJREGULERING FOR STADIONVEGEN ØST PLANBESTEMMELSER KVINESDAL KOMMUNE. Plankart datert Plan ID

Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009

Bestemmelser til reguleringsplan for Nordkjosbotn sentrum

N o r d r e i s a k o m m u n e Reguleringsplan for ny adkomst til Museumsvollen, Sørkjosen. Beskrivelse og bestemmelser

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK

i n n h o l d s a n d v i k a - diverse utfordringer - eksisterende tilstand sandvika høysand - siktlinjer og barrierer - eksisterende veier og stier

Universell utforming. Karianne Hjortdahl Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering

8 KONSEKVENSUTREDNING

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

Hurum kommune Arkiv: L19

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl.

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Byromskonsept for Møllendal, kostnadsoverslag Vedlegg til byromskonseptet

Kriterier for gode turveier. Gardermoen Helmer Espeland, Kristiansand kommune, Parkvesenet

UU-soner i by - resultater

Generelt. Planformål. 2 Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

Ekstrastiftelsen, rapport

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid:

Ålen fjellstyre Statskog SF

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Fosseparken, Hellesylt

NOTAT - FOR OPPFØLGING

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Reguleringsbestemmelser for: Jfr. plan og bygningslovens 26

SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP

Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum

Reguleringsbestemmelser

KONTEKST. Problemstillinger: I aksen Rådhusplassen - ny bydel - betydningen av byrommene på hver side

Vedrørende vedtak i Planutvalget Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Rabatt. Fortau. P-sone Trafikkareal 2,1 3. var. Kantstein 12 cm vis Kantstein 2 cm vis. Private. eiendommer

Inkluderende byrom i Drammen. Tilgjengelighet for alle status, muligheter og utfordringer

Planbestemmelser STAVASANDEN

[kommunenavn] for [planperiode]

S O LA S U P E R L E K E P LA S S

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIG NORD FOR BRUARVEGEN LANGS HÅELVA, UNDHEIM

Registreringsskjema for universell utforming i friluftsområder

130 Aurskog-Høland kommune

Notat. Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen. Kopi : UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER

Mandal kommunes satsning på Universell Utforming

REGULERINGSBESTEMMELSER SVEVALIA, Nordagutu

STORGATA PORSGRUNN FARTSREDUSERENDE TILTAK FRA MEIERITORGET TIL NORDENTORGET

Detaljregulering Røbekk gravlund

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FOR BUSKERUDVEIEN 217 OG 219, AVISHUSENE

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING ASPEVEIEN 1A

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17

Utredning: Bybildet og landskapsbildet

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

Tegningsliste. Avlastet vegnett inkl miljøgate Gran sentrum REGULERINGSPLAN

PARKERING VILTVOKSENDE VEGETASJON HVOR ER VIGGA? SPREDTE MØTEPLASSER UTYDELIG SENTRUM NÆR NATUREN? BILBY DAGENS ROA

GIS for tilgjengelighet Tettsteds- og friluftskartlegging. Fornebu, Sven Michaelis, Kartverket

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

ÅSNES for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

Arrangementssteder i Drammen Oversikt over torg, plasser og uterom

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Møteinnkalling for Hovedutvalg for miljø og teknikk. Saksliste

BESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nordre del av Vangli. Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 10/1956. Sist revidert:

TANGEN GRØNN_STREK 2010

VEDLEGG 6: VOLUM-FORTETTINGS- OG PROGRAMMERINGSSTUDIE.

Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104.

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Universell Utforming «ny» registreringsmetode. Drammen, Sven Michaelis, Kartverket

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Detaljregulering for Kjørestad, Farsund kommune

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: Brit Kyrkjebø, antikvar

Transkript:

PROMENADE LANGS HUNNSELVA PÅ GJØVIK GÅRD IDESKISSE 13.09.2012

STEDET DAGENS SITUASJON - bakgrunn PRINSIPPSKISSEN - forklaring Gjøvik gårds venneforening har tatt initiativ til å undersøke muligheten for etablering av en elvepromenade langs Hunnselva på Gjøvik gård. Ideskissen bygger videre på mulighetsskissen for Gjøvik gård, utarbeidet av Feste Kapp mai 2011. Det er i dag ingen særskilt opparbeiding av elvekanter eller gangmuligheter langs elva. Elvekantene er bygget opp med grov sprengstein. Dette skaper en fysisk så vel som visuell barriere til vannet. Dette er uheldig da man i dag opplever at parken har «vendt ryggen» til elva. Arealet er tidvis meget gjengrodd. Ulike enkeltstående trær eller mindre tregrupper dominerer de grønne arealene langs elvekanten. Elvens skråninger på langs Gjøvik gård har varierende bredder og dybder, men overordnet er det langs denne strekningen av Hunnselva i Gjøvik at det er minst høydeforskjell mellom elven og parkens terreng. Dette gir et godt grunnlag for å etablere en promenade og oppholdsplasser langs vannet uten at tiltaket blir for stort og vanskelig. Det foreslås en promenade lagt så tett inntil elvekanten som mulig. Materialene som benyttes må inngå i en sammenheng med parken, og ha mer «naturpreg» enn urbant preg. I denne presentasjonen foreslås det at promenaden bygges opp ved at elvekanten ryddes og at murer og plastring reetableres. Selve stien etableres som en grusgang. Det er presentert flere referanser i prosjektet. Disse er ikke nødvendigvis direkte overførbare, men skal vise lignende eksempler. En konkret promenade på Gjøvik gård må stedstilpasses de enkelte forhold samt inngå i en god sammenheng med parken i øvrig. En fremtidig promenade bør dessuten ses i sammenheng med eventuell fremtidig gangbro. Det foreslås i tillegg til promenaden 2-3 mindre oppholdsrom/ brygger/ fiskeplasser som hekter seg på promenaden. Det vises til eksempler på plattformer/brygger i tre hvor man kan oppholde seg ved vannet. Inventar i form av belysning, benker, søppelspann langs promenaden bør inngå i en formmessig sammenheng. Å oppholde seg tett ved vannet er som kjent en uvurderlig kvalitet og i et byrom/ park genererer dette stor aktivitet og trivsel. Generelt har Gjøvik gård et større potensiale for tilrettelagt bruk, aktivitet og bevegelse, og da særlig med tanke på kontakten til elva. Gjøvik kommune er ressurskommune for universell utforming og målet er generelt å styrke tilretteleggingen av felles rekreasjonsarealer, gater og byrom. Et universelt utformet friområde skal inkludere alle uten at anlegget fremstår som spesielt tilrettelagt for en bestemt gruppe. En promenade utformet etter kravene til universell utforming, vil ikke bare styrke parkens utfoldelsemuligheter i seg selv, men gi mennesker med nedsatt funksjonsevne en mulighet til å komme tett på vannet i Gjøvik sentrum.

STEDET DAGENS SITUASJON - foto Broen ved Niels Ødegaardsgate. Sonen mellom parkeringen og elvekanten er bred og arealmessig vil det være uproblematisk å etablere en promenade hele vegen langs vannet. Området ved Niels Ødegaarsdgate har dypere elveskråninger enn resten av strekningen. Elvekanten sett mot sør. På deler av strekningen grenser elveskråningen til parkeringsplassen. Elvekanten sett mot Storgata 10.

STEDET DAGENS SITUASJON - foto Sett mot Mølla. Strekningen som vises på bildet har den minste høydeforskjellen mellom parken og vannet. Parken oppleves som mest åpen i dette området og det er kontakt til vannet. I dag dominers skråningene av sprengstein og enkeltstående trær. Elvestrekningen er tidvis meget gjengrodd. Elveterrassene er karakteristiske for deler av strekningen. Det er karakteristisk at elva har en grønn parkside og en urban byside. Dette er trekk som bør forsterkes gjennom utformingen og materialebruken.

PRINSIPPSKISSE - promenade og små oppholdsplasser EKS. GANGBRO 1:1000 OPPHOLD/FISKEPLASS ELVEPROMENADE OPPHOLD/FISKEPLASS OPPHOLD/FISKEPLASS EKS. KJØREVEG/ GANGVEG

REFERANSER - eksempler på promenader / tilrettelagt turveg Krohnegården turveg i Bergen. Bildene viser et eksempel på turveg langs vannkant oppbygget med kalksteinsblokker. Turområdet er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Kilde: http://landskapsarkitektur.no/?nid=54579&lcid=1044 Gangveg langs vann. Kilde: Ukjent Eksempelet viser en tilrettelagt turveg i Oslo kommune. Ved bruk av enkle og naturlige materialer som kalksteinsbloker og grusdekke føyer tiltaket seg inn i parken/naturen på en vakker måte. Kilde: http://landskapsarkitektur.no/?nid=54614&lcid=1044 Bragernes elvepark, Drammen. Bragernes elvepark er en del av turveinettet langs Drammenselva Her er det også brukt natursteinsblokker, grus og plen. Kilde: Nettet

REFERANSER - eksempler oppholdsrom / brygger langs vannet Eksempel på opparbeiding langs elv, Nedre Leirfoss ved Nidelva, Trondheim. Her er promenaden og oppholdsarealene lagt i to ulike nivåer. Prosjektet fra 2009 var et pilotprosjekt for universell utforming. Langs elvekanten er muligheten for å komme ut i elva styrket gjennom bygging av "rause" trebrygger. Kilde: http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/3296/parknedreleirfoss.pdf Eksempel på oppholdsnisje langs vannet i Ormsund, Oslo. Kilde: http://www.st-landskap.no/ Eksempel på oppholdsplasser ved å en i Århus, Danmark. Plattformene er utformet i tre og trærne er integret og ivaretatt i utformingen. Kilde: Eget foto

REFERANSER - materialer og elementer Alt parkinvantar fra informasjonstavler til søppelspann bør inngå i en sammenheng i anlegget. Det finnes mange fine parkbenker på markedet. Her vises to eksempler fra GHform. Benkene bør plasseres flere steder langs promenaden og spesielt i forbindelse med oppholdsrommene. Kilde: www.ghform.dk Bruk av grus på gangstiene bygger videre på parkens eksisterende utforming og er et flott og praktisk dekke til stier. Gjøvik gård-siden av Hunnselva har mer preg av natur enn urbant byrom. Dette bør gjenspeiles i materialevalget. Kalkstein er en lokal forekomst og bruk av kalksteinsmurer har lange tradisjoner i distriktet. Materialet er robust, vakkert og stedeseget og brukt i flere anlegg tett på Gjøvik gård. Bildet er av murene foran Brenneriet på motsatt elveside av Gjøvik gård. Kilde: Eget bilde Bildet viser eksempel på parkarmatur som er brukt i kulturstredet (langs Hunnselva) på Gjøvik. Produktet finnes i ulike høyder samt lyspullerter. Belysningen langs elvepromenaden bør inngå i en helhetlig belysningsplan for anlegget. Kilde: www.ghform.dk