Rapport-nr.: 7/ Markedsrapport Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer. Foto: millimeterpress

Rapport-nr.: 7/2014 14.02.2014 Markedsrapport 2013 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer Foto: millimeterpress

Rapport: Markedsrapport 2013 Pris- og markedsvurderinger for sentrale norske landbruksvarer Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: 14.02.14 Ansvarlig: Bidragsytere: Runa Himle Avdeling handel og industri Rapport-nr.: 7/2014 Markedsrapport 2013 1

Forord Markedsrapport 2013 gir en oversikt over markedssituasjonen for viktige norske landbruksvarer i året som gikk. I rapporten vurderer Statens landbruksforvaltning (SLF) utviklingen i produksjon, forbruk, handel og priser for kornvarer, melk- og meieriprodukter, kjøtt og egg, sentrale varer i grønsektoren, samt bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer). Innledningsvis i rapporten gir vi en kort introduksjon til priser og prissystemer i norsk jordbruk, samt til import- og tollordninger for jordbruksvarene. Dette vil være nyttig bakgrunnsinformasjon for lesere utenfor jordbruket. Prissystemene i norsk jordbruk er for øvrig beskrevet mer detaljert i Markedsrapport 2012. Rapporten er utarbeidet som en del av SLFs årlige innspill til jordbruksforhandlingene, med faglige råd og anbefalinger til Landbruks- og matdepartementet om virkemidlene som er omfattet av jordbruksavtalen. Rapporten er også til orientering for avtalepartene i jordbruksforhandlingene og andre interesserte. Supplerende rapport er Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013 (rapport nr. 5/2014) som også blir publisert i februar 2014. Vi viser for øvrig til vår nettside www.slf.dep.no for statistikk og informasjon om norsk jordbruk, prisog markedsutvikling på landbruksvarer nasjonalt og internasjonalt, samt handel. Oslo, 14. februar 2014 2 Markedsrapport 2013

Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Sammendrag... 7 1 Prissystemer og tollvernet for jordbruket... 10 1.1 Prissystemer og priser i norsk jordbruk... 10 1.1.1 Sentrale begrep i prissystemene... 10 1.1.2 Målpriser... 11 1.1.3 Alternativt prissystem planlagt gjennomsnittlig engrospris... 11 1.1.4 Alternativt prissystem referansepris... 11 1.1.5 Alternative priser... 12 1.2 Import av landbruksvarer... 12 1.2.1 Importkvoter... 12 1.2.2 Administrative tollnedsettelser... 12 2 Korn, mel og kraftfôr... 13 2.1 Svak kornavling, men høy matkornandel... 13 2.2 Høyere målpriser i 2013 2014... 14 2.3 Dårlige avlinger gir økt kornimport... 15 2.4 Norsk matkorn har kvalitetsutfordringer... 17 2.5 Fortsatt vekst i kraftfôrsalget, men mer importerte råvarer... 18 2.6 Dyre importråvarer gir høye råvarekostnader... 19 3 Melk og meieriprodukter... 21 3.1 Liten nedgang i norsk produksjon av melk etterspørselen etter melkefett i balanse... 22 3.1.1 Høyere målpris og pris til produsent... 22 3.1.2 Stabil anvendelse av norsk melk... 23 Markedsrapport 2013 3

3.2 Svak økning i import av meieriprodukter... 24 3.2.1 Økt import av ost... 25 3.2.2 Redusert import av smør... 28 3.2.3 Dobling i import av naturell yoghurt... 28 3.2.4 Eksporten av meieriprodukter øker... 28 3.3 Forbruk av meieriprodukter... 29 3.3.1 Nedgangen i drikkemelksforbruket fortsetter... 29 3.3.2 Økt osteforbruk... 30 3.3.3 Forbruket av fettrike meieriprodukter flater ut... 31 3.3.4 Yoghurtforbruket øker igjen... 32 3.4 Prisutvikling på meieriprodukter i butikk fra 2005 til 2013... 32 3.4.1 Matmoms, noteringspris og avgifter/tilskudd utgjør 54 prosent av prisøkningen på lettmelk... 33 3.4.2 Matmoms, noteringspris og avgifter/tilskudd utgjør 72 prosent av prisøkningen på Norvegia... 34 3.4.3 Matmoms, produksjonsfløteverdi og avgifter/tilskudd utgjør 46 prosent av prisøkningen på smør... 34 4 Kjøtt og egg... 36 4.1 Forutsetninger for statistikken om kjøtt og egg... 36 4.2 Forbruk av kjøtt og kjøttprodukter øker... 37 4.3 Mye gris for fjerde år på rad... 37 4.3.1 Markedssituasjonen for gris hindret full prisoppnåelse... 37 4.3.2 Stor eksport gjennom markedsreguleringen i 2013... 39 4.3.3 Forventer mindre overskudd i 2014... 39 4.4 Mer norsk storfekjøtt i 2013... 39 4.4.1 Produksjonsvekst etter fire års nedgang... 39 4.4.2 Mindre storfeimport i 2013... 40 4.4.3 Forventer ny produksjonsnedgang i 2014... 41 4 Markedsrapport 2013

4.5 Synkende markedsandel for norsk lam... 41 4.5.1 Flere lam, men lavere slaktevekter... 41 4.5.2 Importen av lam til nedsatt toll økte i 2013... 42 4.6 Veksten i kyllingmarkedet fortsatte i 2013... 43 4.6.1 Sterk vekst i kyllingproduksjonen... 43 4.6.2 Mindre kyllingimport i 2013... 44 4.7 Overkapasitet i eggmarkedet... 44 4.7.1 Liten ordinær handel med egg... 45 4.7.2 Produsentpris og engrospris presset ned... 46 5 Poteter, grønnsaker, frukt og bær... 48 5.1 Økt import utfordrer norsk potetproduksjon... 49 5.2 Økt prispress for veksthusvarene tomat og agurk... 49 5.3 Sen vår forsinket frilandsgrønnsakene... 50 5.3.1 Periodevis mye isbergsalat... 50 5.3.2 Målpris oppnådd for kepaløk, lavt prisuttak for purre... 50 5.3.3 Varierende sesong for kålvekstene... 51 5.3.4 God kvalitet på rotgrønnsakene... 52 5.4 Økt etterspørsel etter frukt og bær... 52 5.4.1 Nok et år med beskjeden epleavling og kort pæresesong... 52 5.4.2 Godt år for plommer og moreller... 52 5.4.3 Kaldt vintervær ga lite norske bær... 53 6 Ferdigvarer RÅK-varer... 54 6.1 RÅK-ordningen skal jevne ut forskjeller i råvarepris... 54 6.2 Stadig mer import av RÅK-varer... 55 6.2.1 Yoghurt... 56 6.2.2 Økt import av sukkervarer og sjokolade... 57 Markedsrapport 2013 5

6.2.3 Svak nedgang i import av iskrem... 57 6.2.4 Økt import av saus... 58 6.2.5 Ombygging av anlegg førte til større mineralvannimport... 58 6.2.6 Nedgang i importen av syltetøy... 58 6.3 Stabil eksport av RÅK-varer i 2013... 59 6.3.1 Nedgang for sukkervarer og sjokolade... 60 6.3.2 Stor verdiøkning for eksport av andre næringsmidler... 61 6.3.3 Større eksport av spesialøl mindre eksport av mineralvann... 62 6.4 Bakervarer et økende marked... 62 6.4.1 Norske bakervarer tok markedsandeler i 2013... 63 6.5 Økt utbetaling av RÅK-tilskudd men til en redusert mengde varer... 65 6.5.1 Mest tilskudd til meieriprodukter... 65 Vedlegg: Prisuttak per 31.12.2013 for målprisvarene, storfe, lam, egg og kylling Oversikt over kategorier for RÅK-import og RÅK-eksport. 6 Markedsrapport 2013

Sammendrag Prissystemer påvirker prisutviklingen for norske landbruksvarer Mange viktige norske jordbruksvarer er omfattet av prissystemer som danner ramme for prisutviklingen for inntil ett år av gangen. Målprissystemet er det vanligste av disse prissystemene. For å oppfylle forpliktelsene i WTO-avtalen, er storfe, lam, egg og kylling lagt over i alternative, mer markedsstyrte prissystemer. Importvernet viktig for norsk produksjon av landbruksvarer og næringsmidler Importvernet er et sentralt virkemiddel for å sikre landbruksproduksjon, videreforedling og produksjon av næringsmidler i Norge. Samtidig skal Statens landbruksforvaltning (SLF) legge til rette for import som et supplement til norsk produksjon. Gjennom GSP-systemet (Generalized System of Preferences) gir Norge lavere toll til en rekke utviklingsland for å bedre disse landenes markedsadgang. Videre finnes det tollkvoter som åpner for import av definerte mengder av ulike landbruksvarer, tollfritt eller til reduserte tollsatser. Lav kornavling større etterspørsel fra møller og kraftfôrprodusenter Den norske kornavlingen fra høsten 2013 var lav, og er prognosert til å være på under 900 000 tonn. For både hvete og rug var imidlertid matandelen høy. Etterspørselen etter råvarer til kraftfôr øker år for år, og etter flere års nedgang gikk også møllenes forbruk av matkorn noe opp i 2013. Mens kvotene for import av karbohydratråvarer til kraftfôr blir rekordstore i 2013 2014, blir matkornkvotene noe lavere enn året før. Mer norsk matkorn en utfordring for bakerbransjen Norskandelen i møllenes samlede matkornforbruk gikk opp fra 2012 til 2013. Svake bakeegenskaper i kornet har imidlertid gjort det nødvendig å blande inn importvare av høyere kvalitet for å tilfredsstille kravene fra bakerbransjen. Markedsregulator Norske Felleskjøp besluttet derfor omdisponere 25 000 tonn mathvete til fôr. Høyere kraftfôrpriser og økt salg av fjørfekraftfôr i 2013 Det var en sterk vekst i salg av fjørfekraftfôr i 2013, mens drøvtyggerfôr økte svakt og salget av svinekraftfôr gikk ned. Prisene på kraftfôr fortsatte å stige et snitt på 4 prosent i 2013. Mindre norsk melkeproduksjon forbruket av fete meieriprodukter flatet ut Norsk melkeproduksjon sank med 6,7 mill. liter, tilsvarende 0,4 prosent, fra 2012 til 2013. Det ble produsert 1 525 mill. liter kumelk og 18,9 mill. liter geitemelk i 2013. Målprisen 1 for avtaleåret 2012 2013 ble oppnådd, og markedsregulators prognoser viser at målprisen kan nås også inneværende avtaleår. Forbruket av melkeprodukter som smør, rømme og fløte flatet ut i 2013, og norsk produksjon var tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. Importen av smør og smørolje var på omlag 400 tonn, mot vel 2 000 tonn i 2012. Norsk produksjon av smør og smørprodukter til dagligvaremarkedet økte med 4,8 prosent sammenlignet med 2012, mens forbruket av smør sank. 1 Les om målprissystemet i avsnitt 1.1.2 Markedsrapport 2013 7

Totalt økte norsk produksjon av ost med 0,3 prosent fra 2012 til 2013, men utviklingen var ulik for fersk ost og modnet ost. Importen av ost økte med 250 tonn, tilsvarende 2,2 prosent, til 11 600 tonn. Forbruket av ost økte med 3,6 prosent per person. Større forbruk av yoghurt, synkende forbruk av drikkemelk Etter å ha flatet ut i 2011 og 2012, økte forbruket av yoghurt i 2013. Importen av naturell yoghurt fordoblet seg, en økning tilsvarende ca. 1 200 tonn, mens importen av fruktyoghurt økte med 14 prosent sammenlignet med 2012. Forbruk av norsk yoghurt økte med om lag 7 prosent fra 2012. Forbruket av drikkemelk fortsatte å synke. Den samlede nedgangen var på 1 prosent per person. Salget av ekstra lett melk økte, mens forbruket av andre søtmelksvarianter (uten smak) sank. Den samlede importen av meieriprodukter under tolltariffens kapittel 4 økte til 19 800 tonn. Høyere forbrukerpriser på meieriprodukter Forbrukerprisene på lettmelk i butikk økte med med kr 0,50 per liter fra september 2012 til september 2013, mens prisøkningen på ost og smør i denne perioden var henholdsvis kr 6,20 per kg og kr 7,80 per kg. I perioden 2005 2013 utgjorde endringer i noteringspris, offentlige avgifter og matmoms 54 prosent av prisøkningen på lettmelk. Tilsvarende tall for ost og smør var henholdsvis 73 prosent og 46 prosent. Større produksjon av kjøtt Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, lam og kylling økte med ca. 4 prosent, tilsvarende om lag 13 000 tonn, fra 2012 til 2013. Engrossalget av de fire kjøttslagene økte med 2,6 prosent. Overskudd og produksjonsnedgang for svin Overskuddssituasjonen for svin fortsatte. Markedsregulerende tiltak førte til at produksjonen av svinekjøtt sank med 3,5 prosent. Markedsregulator forventer at målprisuttaket vil ende nær 2 kroner under målprisen inneværende avtaleår. Større storfeproduksjon mindre import Etter å ha sunket fire år på rad, økte produksjonen av storfe med ca. 7 prosent. Produksjonsøkningen førte til mindre import av storfe til nedsatt toll. Produksjonen er forventet å synke igjen i 2014. Økt lammeimport til tross for produksjonsøkning Flere dyr ved beiteslipp, førte til at produksjonen av lam økte med 3,4 prosent sammenlignet med 2012. Imidlertid steg engrossalget med hele 5,1 prosent, slik at behovet for import av lammekjøtt økte. Sterk vekst i kyllingsektoren Forbruket av kylling har økt sterkt de siste tre årene. Økte konsesjonsgrenser og flere nye kyllinghus ga økt produksjonskapasitet i 2013, men det ble nødvendig å importere egg til klekking for å få mange nok daggamle kyllinger inn i produksjonen. Produksjonen økte med om lag 15 prosent. Overskudd og lave priser i eggsektoren Etter flere år med omstilling i eggsektoren og ubalanse mellom tilførsler og salg, er det fortsatt en krevende markedssituasjon med overskudd. I 2013 ble overskuddet håndtert med reguleringstiltak som førtidsslakting og reguleringseksport. Både produsentprisen og engrosprisen ble satt ned, og prisene ble satt ned ytterligere fra 1. januar 2014. Det forventes at situasjonen vedvarer i 2014, med videre behov for markedsreguleringstiltak. 8 Markedsrapport 2013

Forsinket sesongstart for grønnsaker varierende målprisuttak Sesongen 2013 var preget av en sen vår og forsinket sesongstart for de fleste grønnsakskulturene, mens en regnfull start på sommeren skapte utfordringer med innhøstingen av de tidligste sommergrønnsakene. Tørt og varmt vær gjennom sommeren og høsten ga gode innhøstingsforhold og rikelig med varer på lager. Svak eplesesong, god produksjon av moreller og plommer 2013 var et middels godt år for fruktproduksjon, med distriktsvise variasjoner. Både moreller og plommer hadde gode avlinger, mens epleavlingen endte relativt dårlig på landsbasis. Varierende uttak av målpriser Som tidligere, var importprisen i 2013 retningsgivende for flere produkter gjennom sesongen. For enkelte grønnsaker er de avtalefestede målprisene i liten grad styrende i markedet, slik at det har vært vanskelig å ta ut pristillegget som har vært gitt i jordbruksavtalen de seinere årene. Både poteter, løk, rosenkål, gulrot og epler har tatt ut målprisen, slik de også gjorde i forrige avtaleår. Økt konkurranse for norsk RÅK-industri importen stiger Norsk RÅK-industri møter i større grad internasjonal konkurranse. Importen er økende, og har med unntak av 2009 steget hvert år siden 1994. I 2013 ble det importert 447 000 tonn RÅK-varer 2 til en verdi av 9,2 mrd. kroner. For flere av varegruppene tar importen markedsandeler fra norsk produksjon. Verdien av norsk RÅK-eksport økte Eksporten av norske RÅK-varer gikk noe tilbake i mengde, men økte i verdi. Totalt ble det eksportert 41 000 tonn varer til en verdi av 1,7 mrd. kroner i 2013. Store deler av verdiøkningen skyldtes at verdien av eksport av andre næringsmidler til USA steg, som følge av at en vare ble omklassifisert. Mindre norske råvarer i RÅK-industrien Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. Kvantumet av råvarer som mottok tilskudd gikk ned med ca. 3 prosent sammenlignet med 2012. Samtidig tar enkelte norske ferdigvarer også markedsandeler fra importen. I 2013 økte norsk bakervareindustri sin markedsandel for første gang på flere år. 2 RÅK-varer; varer på tabell 1 til Protokoll 3 til EØS-avtalen beregnet til menneskemat. Dyrefôr og andre varer som ikke er ment til menneskemat, som for eksempel tobakk, er ikke med. Markedsrapport 2013 9

1 Prissystemer og tollvernet for jordbruket Hovedtrekk Mange viktige norske jordbruksvarer er omfattet av prissystemer som danner ramme for prisutviklingen for inntil et år av gangen. Målprissystemet er det vanligste av disse prissystemene. For å oppfylle forpliktelsene i WTO-avtalen, er storfe, lam, egg og kylling lagt over i alternative, mer markedsstyrte prissystemer. Felles for prissystemene er at det er definert en representantvare og en øvre prisgrense for hver vare eller varegruppe. Importvernet viktig for norsk landbruk Importvernet er et sentralt virkemiddel for å sikre landbruksproduksjon, videreforedling og produksjon av næringsmidlier i Norge. Samtidig skal Statens landbruksforvaltning (SLF) legge til rette for import som et supplement til norsk produksjon. Gjennom GSP-systemet (Generalized System of Preferences) gir Norge lavere toll til en rekke utviklingsland for å bedre disse landenes markedsadgang. Videre finnes det tollkvoter som åpner for import av definerte mengder av ulike landbruksvarer, tollfritt eller til reduserte tollsatser. 1.1 Prissystemer og priser i norsk jordbruk Prisnivået og prisutviklingen for norske jordbruksvarer blir påvirket av flere forhold. Innenlands balanse mellom tilførsel og etterspørsel, graden av beskyttelse i tollvernet, samt prisutvikling på verdensmarkedet virker i varierende grad inn på de norske prisene på ulike jordbruksvarer. Mange av de mest sentrale norske jordbruksvarene er omfattet av prissystemer som danner utgangspunkt eller ramme for prisutviklingen for inntil ett år av gangen. Vi viser for øvrig til vedlegget for oversikt over varene som omfattes av de ulike prissystemene, jf. tabell 27, tabell 28 og tabell 29. 1.1.1 Sentrale begrep i prissystemene For hver av varegruppene som er omfattet av et prissystem er det definert en representantvare, som er en vare eller et utvalg av varer som blir betraktet som dominerende for varegruppen. Representantvaren inngår i noteringsgrunnlaget som blir brukt for jevnlige prisnoteringer. Noteringspriser er de prisene som løpende oppnås for representantvaren på det fastsatte punktet i verdikjeden der prisuttaket skal måles. I målprissystemet og volummodellen skal ansvarlig markedsregulator løpende rapportere noteringsprisen til SLF. Dette gjelder ikke i grøntsektoren eller for kylling, der SLF noterer prisene løpende. 10 Markedsrapport 2013

For hver av varene i et prissystem er det definert en øvre prisgrense, som primært skal sikre forbrukerne mot for høye priser, og som benyttes i forvaltningen av tollvernet. Det kan bli iverksatt administrativ tollnedsettelse dersom noteringsprisen overstiger øvre prisgrense to uker på rad. 3 Representantvarene og øvre prisgrense for hver varegruppe er definert i jordbruksavtalen. 1.1.2 Målpriser Målprissystemet er det mest utbredte prissystemet i jordbrukssektoren. Målprisene er fastsatt i jordbruksavtalen, og skal være priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og de markedsreguleringsmulighetene som er til disposisjon. I målprissystemet er prisfastsettelsen hovedvirkemiddelet for å regulere markedene for jordbruksvarer. Jordbruksavtalens målpriser gjelder normalt for ett målprisår, 1. juli 30. juni. Målprisene gjelder for korn, melk, svinekjøtt, poteter, epler og et utvalg grønnsaker. Dersom de gjennomsnittlige noteringsprisene for en periode, såkalt akkumulert noteringspris, overskrider den gjeldende målprisen, kan det bli satt en styringspris for kommende periode. Norske Felleskjøp er markedsregulator for korn, Tine er markedsregulator for melk, mens Nortura er markedsregulator for svinekjøtt, samt lam, egg og storfe, som ikke er underlagt målprissystemet. Grøntprodusentenes samarbeidsråd ved fruktlagerinspektøren har reguleringsansvaret for epler og poteter. 1.1.3 Alternativt prissystem planlagt gjennomsnittlig engrospris For å overholde forpliktelsene i WTO-avtalen om redusert bruk av såkalt internstøtte, er flere viktige jordbruksvarer tatt ut av målprissystemet og over til prissystemer som er mer markedsstyrte. Per i dag er storfe, lam og egg omfattet av volummodellen. Gjennom volummodellen fastsettes ikke noen pris i jordbruksavtalen, men markedet skal balanseres ut fra dekningsgrad og forsyningsbalanse. Prisdannelsen er fri opp til øvre prisgrense, som er grunnlag for tollforvaltningen. Ansvarlig markedsregulator fastsetter og informerer om planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. 1.1.4 Alternativt prissystem referansepris Kylling ble tatt ut av markedsreguleringssystemet og målprisen ble erstattet av en referansepris fra 1. januar 2007. Referanseprisen blir fastsatt med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av SLF. Referanseprisen på fjørfe gir grunnlag for administrering av tollvernet, og er ikke grunnlag for å innføre markedsregulerende tiltak. 3 Gjennomgang av målprissystemet og tilhørende avtalebestemmelser for kjøtt, egg, frukt og grønt. Rapport av partssammensatt arbeidsgruppe, 2001. Markedsrapport 2013 11

1.1.5 Alternative priser I tillegg til de ulike prissystemene for jordbruksvarer blir det også notert markedspriser på flere andre varer. Av offisielle priser som noteres jevnlig er det spesielt priser på grønnsaker og frukt som ikke inngår i målprissystemet, samt priser på ulike typer bær. 1.2 Import av landbruksvarer Importvernet er et sentralt virkemiddel for å sikre landbruksproduksjon, videreforedling og produksjon av næringsmidler i Norge, og skal administreres med sikte på å sikre avsetningsgrunnlaget for norsk produksjon. Samtidig skal SLF legge til rette for import som et supplement til norsk produksjon. Gjennom GSP-systemet (Generalized System of Preferences) gir Norge lavere toll til en rekke utviklingsland for å bedre disse landenes markedsadgang. Reduksjonen i tollsatsene varierer fra 10 til 100 prosent for ulike produkter. I 2013 ble det etablert en ny landgruppe for lavere mellominntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere, GSP+. Denne gruppen får bedre tollpreferanse enn ordinære GSP-land. Det ble også gjort forbedringer i tollkvotene for alle GSP-land. Ordningen er nå iverksatt for rundt 90 land. I tillegg til at ordinære GSP-land får lavere tollsats, sikrer ordningen at de minst utviklede landene og andre lavinntektsland definert av OECDs DAC-liste 4, får muligheten til å eksportere alle varer tollfritt til Norge. 1.2.1 Importkvoter Tollkvoter åpner for import av definerte mengder av ulike landbruksvarer, tollfritt eller til reduserte tollsatser. WTO-kvotene har en toll på om lag 1/3 av ordinær toll. Enkelte av kvotene er globale, det vil si åpne for import fra alle land. I tillegg finnes det blant annet GSP-kvoter for import fra utviklingsland, samt bilaterale tollkvoter, det vil si kvoter fra et bestemt land eller grupper av land som følge av inngåtte frihandelsavtaler. I tillegg fastsettes årlig flere nasjonale kvoter. Dette gjelder blant annet i kornsektoren. 1.2.2 Administrative tollnedsettelser Dersom summen norsk produksjon og import innenfor kvoter og andre ordninger ikke er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen, kan SLF sette ned tollsatsen for en vare for å tilrettelegge for supplerende import. Dette kalles generelle tollnedsettelser. Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer har som formål å sikre avsetning for norske landbruksvarer, samtidig som man legger til rette for import som et supplement. Normalt vil markedsregulator eller en annen aktør i bransjen anmode om tollnedsettelse dersom de mener det er fare for såkalt alvorlig markedsforstyrrelse. Ved administrative tollnedsettelser settes tollsatsen til et nivå der summen av importpris og tollsats tilsvarer norsk pris. Tollen settes ned for en avgrenset periode, og tollnedsettelsen kan videreføres dersom det er nødvendig. 4 http://www.oecd.org/dac/stats/dac%20list%20used%20for%202012%20and%202013%20flows.pdf 12 Markedsrapport 2013

2 Korn, mel og kraftfôr Hovedtrekk Den norske kornavlingen fra høsten 2013 var lav, og er prognosert til å være på under 900 000 tonn. For både hvete og rug var imidlertid matandelen høy, takket være den gode sommeren. Målprisene på korn ble økt betraktelig fra 1. juli 2013. Større etterspørsel fra møller og kraftfôrprodusenter Etterspørselen etter råvarer til kraftfôr øker år for år, men samtidig synker den norske kornproduksjonen. Etter flere års nedgang, gikk også møllenes forbruk av matkorn noe opp. Kvotene for import av karbohydratråvarer til kraftfôr blir derfor rekordstore i 2013 2014. Matkornkvotene blir på sin side noe lavere enn året før. Mer norsk matkorn en utfordring for bakerbransjen Norskandelen i møllenes samlede matkornforbruk gikk opp fra 2012 til 2013, godt hjulpet av høy matkornandel i den norske hveteavlinga. Dårlige bakeegenskaper i kornet har imidlertid skapt utfordringer for møllene, som må blande inn importvare av høyere kvalitet for å tilfredsstille kravene fra bakerbransjen. Markedsregulator Norske Felleskjøp besluttet derfor å omdisponere 25 000 tonn mathvete til fôr. Økt salg av kraftfôr Det var en sterk vekst i salget av fjørfekraftfôr i 2013. Salget av svinekraftfôr gikk ned, mens det var en liten vekst i salget av drøvtyggerfôr. Prisene på kraftfôr fortsatte å stige, og steg i snitt med 4 prosent i 2013. 2.1 Svak kornavling, men høy matkornandel Etter en forsinket og vanskelig våronn i 2013, reddet den gode sommeren stumpene av den norske kornavlinga. Total produksjon for 2013 2014 er prognosert til snaue 900 000 tonn 5, nesten 20 prosent under snittet for de fem foregående årene. Likevel var kvaliteten bedre enn først fryktet. Gode falltall 6 og lave mykotoksinnivåer bidro til at 85 prosent, tilsvarende 166 000 tonn, av hveten holdt matkvalitet. 5 Markedsregulator Norske Felleskjøp, november 2013 6 Falltall er et kvalitetsmål for stivelse i matkorn. Markedsrapport 2013 13

Tabell 1: Norsk produksjon av korn, erter og oljefrø, 2005 2006 og 3 siste år, tonn Norsk produksjon 2005 2006 2011 2012 2012 2013 2013 2014* Hvete, mat 353 738 40 504 173 369 166 000 Hvete, fôr 20 987 229 783 83 797 29 000 Hvete totalt 374 726 270 287 257 167 195 000 Rug, mat 25 872 4 747 2 853 12 000 Rug, fôr 7 316 11 362 1 814 1 000 Rug totalt 33 188 16 109 4 667 13 000 Bygg 553 017 462 313 537 075 470 000 Havre 262 522 219 982 219 079 215 000 Rughvete 223 116 184 - Korn totalt 1 223 676 968 807 1 018 171 893 000 Erter 3 329 2 272 1 869 1 000 Oljefrø 11 180 8 577 11 299 6 000 Protein totalt 14 510 10 849 13 167 7 000 Totalt korn og proteinvekster 1 238 186 979 656 1 031 338 900 000 *prognose per november 2013, Norske Felleskjøp Som tabell 1 viser, er anslått produksjon av korn og proteinvekster i 2013 2014 vesentlig lavere enn tidligere år. Nedgangen er imidlertid størst for proteinvekstene, hvor produksjonen er ventet å bli knapt halvparten sammenlignet med året før. Tilgangen på erter er nede i knappe 1 000 tonn, mens gjennomsnittet for de fen foregående årene er på nesten 4 800 tonn. Også produksjonen av rug har falt kraftig de to siste årene, men i likhet med hveten holdt mesteparten av 2013-avlinga matkvalitet. 2.2 Høyere målpriser i 2013 2014 Målprisene på korn ble etter jordbruksoppgjøret 2013 økt med hele 20 øre per kg for matkorn, og 18 øre per kg for fôrkorn. For avtaleåret 2013 2014 skal derfor gjennomsnittlig pris til produsent være kr 2,50 per kg for bygg og kr 2,28 for havre. For matrug og mathvete ble målprisen satt til henholdsvis kr 2,77 og kr 2,93 per kg. Ved utgangen av sesongen 2012 2013 var imidlertid samlet prisuttak for mathvete 1 øre over målpris. For den påfølgende sesongen innførte derfor SLF styringspris på 1 øre under den avtalte målprisen for denne varen, altså til kr 2,92 per kg. Figur 1 viser utviklingen i målpriser på mat- og fôrkorn. 14 Markedsrapport 2013

300 Målpriser matkorn 300 Målpriser fôrkorn 250 250 200 200 150 150 100 Mathvete Matrug 100 Bygg Havre 50 50 Fôrkorn 0 0 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 Figur 1: Utvikling i målpriser på mat- og fôrkorn, øre per kg T.o.m. 2006 2007 var målpris på fôrkorn et vektet gjennomsnitt av havre og bygg For å oppnå målpris ved utgangen av avtaleåret, justerte markedsregulator Norske Felleskjøp sine basispriser på korn i januar 2014. Felleskjøpet forventer per januar 2014 å ta ut målpris/styringspris på alle målprisvarene i kornsektoren. 2.3 Dårlige avlinger gir økt kornimport Samtidig som kornproduksjonen i Norge har falt over flere år, øker det samlede behovet for kornråvarer til industrien. Det er først og fremst kraftfôrproduksjonen som har økt sitt råvarebehov, mens matkornforbruket i Norge har falt år for år. Importen av kornråvarer skjer innenfor kvoter for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr, og SLF fastsetter kvotestørrelsene ut fra størrelsen på norsk avling og det samlede råvarebehovet. Karbohydratkvotene dekker også råvarer som melasse og mais, som vi ikke produserer i Norge. For 2013 2014 er anslått import av karbohydratråvarer til kraftfôr på 643 000 tonn, over 30 prosent høyere enn året før. Importbehovet av matkorn er beregnet til 161 800 tonn, noe ned fra det foregående året. Figur 2 viser utviklingen i tilgangen på henholdsvis norsk og importert korn, og illustrerer tydelig veksten i importen av karbohydratråvarer. Markedsrapport 2013 15

1 400 1 200 1 000 Tonn 800 600 400 200-2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014* Norsk fôrkorn Norsk matkorn Importert karbohydratråvarer (kvoter) Importert matkorn (kvoter) Figur 2: Tilgang til matkorn og fôrkorn/karbohydratråvarer, norsk og import. 2008/2009 2013/2014 *Prognose fra Norske Felleskjøp, november 2013 I takt med veksten i kraftfôrsalget, øker også potensialet for forbruk av norsk fôrkorn, som den røde linjen i figur 3 illustrerer. Dette er beregnet ut fra en antakelse om at 60 prosent av råvarene i kraftfôret kan være norsk. Med de seinere årenes nedgang i kornproduksjonen, nådde avviket mellom reelt og potensielt forbruk av norsk fôrkorn hele 442 000 tonn. Dette underskuddet må altså kompenseres med større importkvoter. 1 400 000 1 200 000 1 000 000 Tonn 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Tilgjengelig norsk fôrkorn inkl. 1% svinn Inngående reguleringslager Potensielt forbruk fôrkorn Nedskrevet matkorn Overlagring Figur 3: Tilgang på og potensielt forbruk av norsk fôrkorn, 2001/2002 2013/2014 16 Markedsrapport 2013

2.4 Norsk matkorn har kvalitetsutfordringer Som nevnt i avsnitt 2.1, var andelen av siste norske kornavling som holdt matkvalitet svært høy. Imidlertid viste store deler av kvantumet seg å ha svake bakeegenskaper, med lav proteinkvalitet og dårlig vannopptak. Derfor besluttet markedsregulator Norske Felleskjøp i november å omdisponere 25 000 tonn mathvete til fôr. Selv om mengden mathvete ikke var spesielt stor totalt sett, skapte den svake kvaliteten utfordringer for møllene. For å produsere mel av riktig og stabil kvalitet til bakerne, måtte nemlig det norske kornet blandes ut med mer importert vare av høyere kvalitet. Dette skjedde også i 2012. En viktig årsak til at matmelmøllene ikke klarer å ta i bruk all den norske mathveten, er den ensidige fordelingen mellom kvalitetsklasser. 2013-avlinga hadde en sterk overvekt av sorter i klasse 3, mens møllene trenger en god blanding av ulike kvaliteter, og særlig mer hvete i klasse 2, for å produsere mel av riktig bakekvalitet. Som følge av denne situasjonen, gikk aktører i korn- og møllebransjen på nyåret 2014 sammen for å vurdere hvordan kornproduksjonen bedre kan tilpasse seg kravene i mel- og bakerindustrien. Tonn 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Matkornforbruk, tonn Salg av matmel og havregryn Norskandel i produksjonen 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel norsk korn Figur 4: Salg av matmel, forbruk av matkorn og andel norsk i matmelproduksjonen, 2000 2012 De siste to årenes økning i norsk matkornproduksjon har bidratt til at andelen norsk korn av matkornforbruket steg fra knappe 26 prosent i 2012, til 52 prosent i 2013. Figur 4 viser også at det samlede matkornforbruket gikk noe opp i 2013, etter jevn nedgang gjennom hele 2000-tallet. Norskprodusert matmel møter sterk konkurranse fra import av brød- og bakervarer gjennom RÅKordningen, som har økt betydelig over mange år. I 2013 var imidlertid økningen mindre enn de foregående årene. Oppgangen i norsk matkornforbruk kan derfor indikere at konkurransekraften til norsk mølle- og bakerindustri er noe bedre. En forklaring kan være at svært høye verdensmarkedspriser på hvete i siste halvdel av 2012 økte kostnadene i Europa, og gjorde det mindre attraktivt å importere halvfabrikata deiger og bakervarer til Norge. Samtidig ble det fra 1. juli 2013 gjort endringer i matkorntilskuddet, noe som forventes å senke Markedsrapport 2013 17

møllenes råvarekostnader til både norsk og importert korn 7. Markedet for brød- og bakervarer beskrives i avsnitt 6.4. For nærmere omtale av internasjonale landbruksmarkeder, viser vi til rapporten Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013. 2.5 Fortsatt vekst i kraftfôrsalget, men mer importerte råvarer Salget av kraftfôr fortsatte å øke i 2013, men med forminsket styrke sammenliknet med 2012. I takt med en sterk produksjonsvekst i kyllingproduksjonen og en stabil eggproduksjon gikk omsetningen av fjørfefôr opp, og endte på over 450 000 tonn og en 8 prosent økning fra i fjor. En liten økning i forbruk av kraftfôr til drøvtyggere kan forklares med økt melkeproduksjon i inngangen til 2013, som følge av større melkekvoter. Dyr som ble stående lengre i produksjon enn normalt ble imidlertid slaktet i løpet av 2013, og melkekubestanden sank. Samtidig bidro knapphet på grovfôr våren og sommeren 2013, sen start på beitesesongen og høyere slaktevekter til økt forbruk av kraftfôr. Salget av svinefôr viste en ytterligere nedgang sammenliknet med 2012, og henger sammen med kortere framfôringstid for svin og slakting på lavere vekter for å redusere produksjonen av kjøtt i samme periode. Tusen tonn 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200-2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Prosent av råvareforbruk Drøvtygger Svin Fjørfe Annet fôr Karboandel Figur 5: Salg av kraftfôr per dyreslag, og andel karbohydrater av totalt råvareforbruk, 2001 2013 Forbruket av kraftfôr for kornåret 2013 2014 er ventet å nærme seg 2 mill. tonn, en liten økning fra forrige sesong. Det er estimert en svak nedgang i bruken av fôr til drøvtygger og svin sammenlignet med 2012 2013, mens salget av kraftfôr til fjørfe er ventet å øke med nær 11 prosent. 5 I produksjonen av kraftfôr inngår råvaregruppene karbohydrater, proteiner og fett, i tillegg til vitaminer og mineraler. Over flere år har importandelen av det samlede råvareforbruket i kraftfôrproduksjonen steget, en utvikling som fortsatte i 2013. Økt bruk av proteiner framfor karbohydrater har bidratt til dette, siden en stor andel av proteinene er importert. Selv om 7 I Jordbruksavtalen 2013 2014, ble det bestemt å gi matkorntilskudd kun til norsk matkorn, i stedet for til alt matkorn. Tilskuddet ble dermed trukket fra i beregningen av tollsatsen på matkorn, slik at importert vare ble tilsvarende billigere. 18 Markedsrapport 2013

karbohydratandelen i fôret gikk ned fra 72,8 til 72,2 prosent i 2013 var det ikke bare et høyere forbruk av proteiner som bidro til økt import i 2013. Årsaken var i stor grad lite fôrkorn i den norske kornavlingen, og at en høyere andel av karbohydratene dermed måtte importeres. 2.6 Dyre importråvarer gir høye råvarekostnader Som vist i figur 6, har det de siste årene vært jevnt stigende kraftfôrpriser. Kraftfôrprisene faller normalt rundt september oktober, når norsk kornavling går inn i fôrproduksjonen, før de igjen stiger som følge av lagringskostnader. I 2012 og 2013 var dette prisfallet ikke så sterkt som tidligere år. En medvirkende årsak kan være at det har vært et større importbehov, særlig av fôrhvete, de siste to årene som følge av dårlig norsk avling. Fôrhvete brukes særlig mye i svine- og fjørfefôr. 3,70 3,60 3,50 3,40 Kr/kg 3,30 3,20 3,10 3,00 2,90 Drøv Energi Drøv Moderat Svin Moderat Fjørfe Verpefôr Figur 6: Prisutvikling på kraftfôr til drøvtyggere, slaktesvin og verpehøns 2011 2013. Vektede månedspriser justert for rabatter og fraktkostnader. I snitt økte prisene på kraftfôr med 4 prosent i 2013. Denne prisøkningen ble drevet av prisvekst på 5 prosent på både kraftfôr til fjørfe og kraftfôr til svin. Prisen på drøvtyggerfôr økte i samme periode med kun 2,5 prosent. Markedsrapport 2013 19

150 140 130 Samlet råvarekostnadsindeks Gjennomsnittlig prisindeks kraftfôr Kostnadsindeks norske råvarer Beregnet engrospris bygg 120 110 100 90 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 7: Indeks for utvikling i råvarekostnader til kraftfôr og pris på ferdig kraftfôr 2005 2013. 2005=100 Figur 7 viser gjennomsnittlig indeksert prisutvikling for ferdig kraftfôr, samt kostnadsindeks for henholdsvis totale og norske kraftfôrråvarer. De samlede råvarekostnadene til kraftfôrproduksjon har, med unntak av i 2011, økt år for år. I 2013 var gjennomsnittlige norske råvarekostnader lavere enn totalgjennomsnittet, hvilket indikerer at kostnadene ble presset opp av høye priser på importerte råvarer. Siden 2005 har proteinråvarer utgjort en økende andel av kraftfôrråvarene, og en stor andel av proteinet er importert. Dette er hovedsakelig soyamel og maisgluten. Importverdien på disse råvarene har økt de siste årene, og ligger på et høyere kostnadsnivå enn karbohydratråvarer. Selv om over 60 prosent av de importerte råvarene i 2013 var karbohydrater med lavere prisnivå enn det norske, førte dyre proteinråvarer til at de samlede importkostnadene ble dratt opp. Verdensmarkedsprisen på soyamel, som utgjør rundt halvparten av proteinråvarene, lå i hele 2013 over norsk prisnivå, og var derfor ikke ilagt toll. Det høye prisnivået har vært med på å drive råvarekostnadene til norsk kraftfôr opp. 20 Markedsrapport 2013

3 Melk og meieriprodukter Hovedtrekk Norsk produksjon av melk ble redusert med 6,7 mill. liter, tilsvarende 0,4 prosent, sammenlignet med 2012. Det ble produsert til sammen 1 525 mill. liter kumelk og 18,9 mill liter geitemelk. Målprisen 8 for avtaleåret 2012 2013 ble oppnådd og markedsregulator prognoserer med et prisuttak som tyder på at målprisen kan nås også inneværende avtaleår. Redusert forbruk av smør, økt import av ost Forbruket av melkeprodukter som smør, rømme og fløte flatet ut i 2013. Norsk produksjon var tilstrekkelig til å dekke etterspørselen, slik at det ikke ble iverksatt administrative tollnedsettelser. Importen av smør ble derfor redusert sammenlignet med 2012. Importen av smør og smørolje var på omlag 400 tonn, mens tilsvarende tall for 2012 var vel 2 000 tonn. Norsk produksjon av smør og smørprodukter til dagligvaremarkedet økte med 4,8 prosent sammenlignet med 2012, mens forbruket av smør ble redusert. Norsk produksjon av fersk ost fortsatte sin kraftige vekst, mens produksjonen av modnet ost til det innenlandske markedet ble redusert noe. Totalt økte norsk produksjon av ost med 0,3 prosent fra 2012 til 2013, samtidig som også importen av ost økte. Den totale importen av ost, inkl. gjeninnførsel etter utenlands bearbeiding, var på vel 11 600 tonn, en økning på om lag 250 tonn eller 2,2 prosent i forhold til 2012. Forbruket av ost økte med 3,6 prosent per innbygger. Større forbruk av yoghurt, synkende forbruk av drikkemelk Forbruket av yoghurt var i sterk vekst fram til 2010, men veksten flatet noe ut i 2011 og 2012. I 2013 var det en sterkere økning igjen, både i omsetning og i forbruk per person. Importen av naturell yoghurt fordoblet seg fra 2012 til 2013, en økning tilsvarende ca. 1 200 tonn, mens importen av fruktyoghurt økte med 14 prosent sammenlignet med 2012. Forbruket av norsk yoghurt økte med om lag 7 prosent fra 2012. Forbruket av drikkemelk fortsatte å synke, og ble redusert med 1 prosent per innbygger sammenlignet med 2012. På grunn av befolkningsvekst ble nedgangen målt i volum svakere. Ekstra lett melk fortsatte imidlertid sin positive trend, mens det var nedgang i omsetning og forbruk av de andre søtmelksvariantene (uten smak). Svak vekst i importen Importen av meieriprodukter økte svakt sammenlignet med 2012. For meieriprodukter, som blant annet ost, smør og yoghurt, på tolltariffens kapittel 4, økte importen fra om lag 19 600 tonn i 2012 til vel 19 800 tonn i 2013. Høyere forbrukerpriser på meieriprodukter Forbrukerprisene på smør, ost og melk økte i 2013. Fra september 2012 til september 2013 økte prisen på lettmelk i butikk med kr 0,50 per liter, mens tilsvarende prisøkning for ost og smør i denne perioden var henholdsvis kr 6,20 per kg og kr 7,80 per kg. 54 prosent av prisøkningen på lettmelk i perioden 2005 2013 skyldes endringer som noteringspris, offentlige avgifter og matmoms. Tilsvarende tall for ost og smør er henholdsvis 73 prosent og 46 prosent. 8 Les om målprissystemet i avsnitt 1.1.2 Markedsrapport 2013 21

3.1 Liten nedgang i norsk produksjon av melk etterspørselen etter melkefett i balanse Melkeproduksjonen gikk noe ned sammenlignet med 2012, og den ble også noe lavere enn opprinnelig forventet. Det ble produsert 1 525 mill. liter kumelk og 18,9 mill. liter geitemelk. Nedgangen i produksjonen av kumelk var på 6,2 mill. liter, og nedgangen i produksjonen av geitemelk var på 0,5 mill. liter. Etterspørselen etter geitemelksprodukter var ca. 1,4 mill. liter lavere enn produksjonen. Fettprosenten i melken økte med 0,08 prosentpoeng, noe som førte til mer melkefett. Økningen i etterspørselen etter melkefett flatet også ut, slik at markedet i 2013 i hovedsak ble dekket av norskprodusert vare. Den styrkede balansen i etterspørselen etter melkefett, bidro til at importen av smør ble redusert. Omtrent 91 prosent av den norskproduserte melken ble anvendt i det norske markedet, mens resten ble eksportert. Det har ikke har vært noen reguleringseksport av ost de siste årene, og det var heller ikke noe reguleringseksport av smør i 2012 og 2013. Reguleringslageret av tørrmelk ble redusert. Mengden lokalt foredlet kumelk var 1,2 mill. liter. Dette utgjorde 0,8 promille av produsert kumelk. For geitemelk var denne andelen noe større, med en lokalt foredlet mengde på 0,8 mill. liter. Dette tilsvarer 4,7 prosent av all produsert geitemelk i 2013. 3.1.1 Høyere målpris og pris til produsent Tabell 2: Utbetaling til Tines produsenter 2005, 2011 2013, kr/liter 2005 2011 2012 2013 Målpris/ Styringspris 1. halvår 3,79/ 3,77 4,54/ - 4,73/ - 4,82/ - 2. halvår 3,82/ - 4,66/ - 4,82/ - 5,05/ - Noteringspris 1. halvår 3,72 4,53 4,73 4,82 2. halvår 3,82 4,66 4,82 5,04 Veid gj.sn. noteringspris 3,77 4,59 4,77 4,92 Tine Råvare, kostnader per liter 1 0,23 0,27 0,24 Utbetalt fra Tine Råvare 2 3,54 4,32 4,53 Utbetalt fra Tines industridel 3 0,10 0,42 0,26 Totalt utbetalt 3,64 4,74 4,79 1 Kilde: SLFs beregning ut fra regnskap for Tine Råvare 2 Kilde: Tine Råvares regnskap og årsrapporter 3 Kilde: Tines årsrapporter I 2013 sto Tines produsenter for 94,9 prosent av leveransene av ku- og geitemelk. De resterende 5,1 prosentene sto melkeprodusenter som leverer melk til Q-meieriene for. Tines produsenter hadde en reduksjon i sin andel på 0,1 prosent i forhold til året før. 22 Markedsrapport 2013

3.1.2 Stabil anvendelse av norsk melk I 2013 ble det rapportert en anvendelse 9 på 1 546,7 mill. liter ku- og geitemelk til prisutjevningsordningen for melk. Dette er en nedgang på 6,5 mill. liter, tilsvarende 0,4 prosent, sammenlignet med 2012. Hovedårsaken til reduksjonen er lavere leveranser av kumelk fra produsent til meieri enn i 2012. Størst reduksjon i kvantum var det i anvendelsen av melk til modna oster i dagligvaremarkedet, med en nedgang på 10,2 mill. liter. Bruken av melk til modna oster i merkevareeksportmarkedet økte sterkest. Her var oppgangen på 9,7 mill. liter. Tabell 3: Anvendelse av norsk melk 2011 2013, fordelt på produktgruppe og marked, mill. liter Nr. Prisgrupper 2011 2012 2013* Endring 2012 2013 (mengde) Endring 2012 2013 (prosent) 1 Sure smakssatte, dagligvare 52,6 51,9 52,7 0,8 1,6 % 2 Ikke smakssatte, dagligvare 472,2 473,6 472,6-1,1-0,2 % 3 Søte smakssatte, dagligvare 28,5 28,4 29,0 0,6 2,3 % 4 Ferske oster, dagligvare 30,6 34,7 42,2 7,5 21,7 % 5 Modnede oster, dagligvare 486,2 545,7 535,4-10,2-1,9 % 6 Geitemelksprod., dagligvare 14,3 14,1 13,3-0,8-5,4 % 7 Tørrmelk 132,5 133,7 130,7-3,0-2,2 % 8 Flytende produkter, industri 42,9 37,3 31,9-5,4-14,5 % 9 Ferske oster, industri 0,1 0,1 0,1 0,0-23,8 % 10 Modnede oster, industri 99,4 104,1 99,7-4,4-4,2 % 11 Geitemelksprod., industri 2,2 2,5 2,3-0,2-6,7 % 12 Oster, geitemelk 127,8 127,1 136,8 9,7 7,6 % merkevareeksp. Sum 1 489,3 1 553,2 1 546,7-6,5-0,4 % *Foreløpige tall for 2013 Tine er den største aktøren i det norske meierimarkedet. Det er tre mellomstore aktører i det norske markedet, Synnøve Finden, Q-meieriene og Normilk. Synnøve Finden produserer hovedsakelig ost, Q- meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og fersk ost, mens Normilk produserer melkepulver. Rørosmeieriet, Mondelez, Lillehammer Ysteri og Cheese Co er mindre aktører i det norske markedet. Det er ikke alltid samsvar mellom endringene i produksjonen og i forbruket. Årsaken til dette er at produksjonen blir målt i kvantum brukt melk, mens forbruket er solgt ferdigvare. Endringer i produktenes resepter kan forskyve forholdet mellom kvantum melk til produksjonen og salget av ferdigvarene. Lagerendringer påvirker også forholdet mellom produksjon og salg. 9 Med anvendelse av melk mener vi melken som inngår i produksjonen av meieriprodukter. Anvendelsen beregnes vha. salgstall, lagerkorreksjoner og omregningsfaktorer. Markedsrapport 2013 23

3.1.2.1 Stabil produksjon av konsummelk Anvendelsen av melk til produksjon av konsummelk 10 i Norge økte med 0,1 prosent fra 2012 til 2013. Bruken av melk til sure smakssatte produkter i dagligvaremarkedet, hvor blant annet yoghurt inngår, økte med 1,6 prosent. Bruken av melk til produksjonen av den søte smakssatte melken økte med 2,3 prosent. Forbruket av drikkemelk er omtalt i avsnitt 3.3.1. 3.1.2.2 Stor økning i produksjonen av ferske oster, nedgang for modnet ost og tørrmelk Samlet sett økte anvendelsen av melk til produksjon av ost med 0,3 prosent fra 2012 til 2013. Produksjonen av fersk ost økte kraftig, mens produksjonen av modnet ost sank noe. Lageret av ost økte med over 800 tonn i perioden. Bruken av melk til produksjon av fersk ost til dagligvaremarkedet økte med 21,7 prosent fra 2012 til 2013. Økningen kan blant annet forklares med at nye produkter de seinere årene er blitt godt mottatt i markedet. Anvendelsen av melk til produksjon av modnet ost til dagligvaremarkedet gikk ned med 1,9 prosent. For modnet ost til industrimarkedet var nedgangen på 4,2 prosent. Bruken av melk til produksjonen av ost til merkevareeksport økte med 7,6 prosent fra 2012 til 2013. I 2013 sank bruken av melk til produksjon av tørrmelksprodukter med 2,2 prosent sammenlignet med i 2012. Produksjonen av tørrmelksprodukter var ca. 14 100 tonn. Reguleringslageret 11 av skummetmelkspulver ble redusert med nesten 1 300 tonn til 1 665 tonn, noe som blant annet har sammenheng med økt eksport. 3.1.2.3 Produksjonen av smør øker, fløte går ned Produksjonen av fløte til smør og smørprodukter til dagligvaremarkedet økte med 4,8 prosent. Denne produksjonen var på ca. 16 500 tonn smør og smørprodukter, 500 tonn mer enn i 2012. Produksjonen av kremfløteprodukter (inklusiv rømmeprodukter) til dagligvaremarkedet var på ca. 43 400 tonn. Dette er en reduksjon på 7,7 prosent sammenlignet med i 2012. Økningen i produksjonen av smør- og smørprodukter skyldtes lageroppbygning. Reguleringslageret for smør økte med over 1 000 tonn, til ca. 1 500 tonn. Forbruket av smør er omtalt ytterligere i avsnitt 3.3.3. 3.2 Svak økning i import av meieriprodukter Importen av meieriprodukter gikk noe opp sammenlignet med 2012. Mengden gikk opp med 185 tonn, mens verdien av importen økte med ca. 46 mill. kroner. 10 I kategorien konsummelk inngår drikkemelk, yoghurt, smakstilsatt melk og rømme (prisgruppe 1 3). 11 Reguleringslager er lager utover forretningsmessig lager. 24 Markedsrapport 2013

Av tabell 4 går det frem at ost var det dominerende meieriproduktet, med over halvparten av importkvantumet. Importen av ost økte både i mengde og verdi fra 2012 til 2013. Osten er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.1. Yoghurt og smør var henholdsvis nest størst og fjerde størst målt i mengde. En videre presentasjon av utviklingen for disse produktene er gitt i avsnitt 3.2.2 og avsnitt 3.2.3. Importen på posisjon 04.01, flytende melk, hadde en stor prosentvis økning fra 2012 til 2013. Dette skyldes at det er snakk om svært små mengder, slik at små endringer gir store prosentvise utslag. Importen av flytende melk er fortsatt på et lavt nivå. Importen av melkepulver og konsentrert melk holder seg stabil på et høyere nivå, sammenlignet med årene før 2012. En del av denne importen er til bruk som kaffetoppinger og lignende, mens noe av importen av kondensert melk blir brukt i proteinprodukter. Tabell 4 viser også en økning i importen av myse. Tabell 4: Import av meieriprodukter på tolltariffens kapittel 4 (inkl. import under ordningen for utenlands bearbeiding) Mengde (tonn) Verdi (mill. kr) Endring 2012 2013 Tollposisjon 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Mengde Verdi Flytende melk 1 2 5 0 0,1 0,1 1,5 0 Pulver og konsentrert melk 530 641 645 16,3 19,5 22,5 0,01 0,15 Yoghurt og syrnet melk 6 362 5 277 6 762 77,1 54,1 100,9 0,28 0,87 Myse 135 276 367 7,5 11,1 17,8 0,33 0,6 Smør 2 082 2 049 405 72,7 59,9 12,7-0,8-0,79 Ost 10 892 11 388 11 632 533,3 581,5 618,5 0,02 0,06 Totalt meierivarer 04 20 002 19 632 19 817 707 726,2 772,4 0,01 0,06 Kilde: SSBs handelsstatistikk Meieriprodukter importeres også i betydelige kvanta gjennom andre varer. Antall varer der meieriprodukter inngår som ingredienser er høyt. Ved å se på noen utvalgte produkter med melkeingredienser og representative resepter for disse, har SLF gjort en beregning av omfanget av import av meieriprodukter gjennom bearbeidede varer. Det er kun gjort et utvalg av varenumre, slik at summen av denne beregningen er bare en indikasjon på omfanget av importerte meieriprodukter som ingrediens i andre varer. Et anslag for varene sjokolade (kap. 18 i tolltariffen), pizza (kap. 19 i tolltariffen), iskrem (kap. 21 i tolltariffen), smakssatt søt melk (kap. 22 i tolltariffen) og melkeerstatninger til dyrefôr (kap. 23 i tolltariffen) viser en import av meieriprodukter i disse ferdigvarene på 8 800 tonn i 2013. Fra 2012 til 2013 økte dette med ca. 350 tonn. Sammen med importen på kapittel 4 i tolltariffen utgjør dette ca. 28 600 tonn. 3.2.1 Økt import av ost Importen av ost til Norge har økt jevnt de siste årene. I 2013 gikk volumet noe opp, sammenlignet med 2012. Mengden importert ost økte med 2 prosent, fra 11 388 tonn i 2012 til 11 632 tonn i 2013, jf. tabell 5. Verdien økte med 6 prosent. Markedsrapport 2013 25

Som følge av endringer i tollvarenummer på harde, modnede oster, vises ikke den prosentvise endringen i tabellen under for disse ostene. Av tabellen ser en at det har vært en nedgang i importen av disse ostene på totalt sett ca. 500 tonn fra 2012 til 2013. Noe av nedgangen skyldes omklassifisering av smelteost til utenlands bearbeiding (UB) fra andre typer ost (tollvarenummer 04.06.9099) til smelteost (tollvarenummer 04.06.3000). Dette forklarer også økningen på over 400 tonn for smelteost. Tabell 5: Import av ost på tolltariffens posisjon 04.06 for 2011 2013, mengde og verdi Mengde (tonn) Verdi(mill.kr) Endring 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Mengde Verdi Annen fersk ost 3 052 2 936 3 176 84 92 99 8 % 8 % Revet ost og ostepulver 568 633 655 30 34 35 3 % 3 % Smelteost 365 317 723 18 18 30 128 % 67 % Roquefort 52 58 60 6 7 7 3 % 0 % Gorgonzola 46 49 56 3 3 3 14 % 0 % Annen upasteurisert blåmuggost 3 2 4 0 0 0 100 % 0 % Annen blåmuggost 701 705 805 59 58 67 14 % 16 % Feta- og fetalignende ost 2 303 2 265 2 145 103 105 112-5 % 7 % Camembert 189 226 175 10 12 10-23 % -17 % Brie 1 121 1 263 1 319 57 63 69 4 % 10 % Annen hvitmuggost 155 160 251 13 13 19 57 % 46 % Andre typer oster, 14 unnt. fra prosenttoll - - 687 - - 73 Andre typer oster, upasteuriserte 1 236 287-28 35 - Andre typer oster, upasteuriserte 2 - - 25 - - 3 Andre typer oster 3 2 100 2 485-120 141 - Andre typer oster 4 - - 1 552 - - 89 Totalt 04.06 10 892 11 388 11 632 533 581 618 2 % 6 % Kilde: SSBs handelsstatistikk. Importen inkluderer gjeninnførsel under UB-ordningen. 1 Oster på tollvarenummer 04.06.9091 til og med 31.12.2012. 2 Oster på tollvarenummer 04.06.9097 fra og med 1.1.2013. 3 Oster på tollvarenummer 04.06.9099 til og med 31.12.2012. 4 Oster på tollvarenummer 04.06.9098 fra og med 1.1.2013.W Importen av ost skjer til ordinær tollsats eller innenfor kvote til en kvotetollsats. Noe av importen kommer også inn til en redusert tollsats gjennom ordningen for utenlands bearbeiding av norske råvarer. Fra 1. januar 2013 gikk noen tollvarenummer som omfattet harde, modnede oster over fra kronetoll til prosenttoll. 14 oster, som tidligere kom under tollvarenummer 04.06.9091 og 04.06.9099, fikk beholde kronetoll, blant annet på grunn av sin særegenhet. Se tabell 6. 26 Markedsrapport 2013