Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transkript

1 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Utvikling 1. halvår 2015 TILLEGG TIL RAPPORT NR. 7 /

2

3 Landbruksdirektoratet Tillegg til rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Julie Kilde Mjelva Seksjon markeds- og prisutvikling Rapport-nr.: Tillegg til rapport 7/2015 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

4 Landbruksdirektoratet Forord Dette dokumentet er et tillegg til rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer for 2014 som ble utgitt i mars. Rapporten beskrev utviklingen for hele 2014, mens dette tillegget gir en fullstendig framstilling av avtaleåret og avlingssesongen for økologisk korn og kraftfôr og for økologisk potet, grønnsaker og frukt. Til slutt presenteres utviklingen i omsetningen av økologiske produkter gjennom dagligvarehandelen for 1. halvår Tillegget utarbeides av Landbruksdirektoratet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Innledningsvis vil du finne en ordliste med oversikt over fagbegrep og forkortelser som kan være til hjelp når du leser rapporten. Vi viser for øvrig til vår nettside for tidligere utgitte rapporter og annen informasjon om økologisk landbruk. Oslo, 14. september Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

5 Landbruksdirektoratet Innholdsfortegnelse Forord...2 Innholdsfortegnelse...3 Ordliste...5 Sammendrag Korn, mel og kraftfôr Rekordhøy produksjon av korn Østfolds produksjon økte mest Høyere pris til bonden for økologisk korn Sterk importvekst Lavere pristillegg for importert økologisk vare Høyere prisøkning på kraftfôr i Økt prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Omsetningsvekst for kraftfôr, videreføring av fôrslagenes utvikling Redusert salg av økologisk mel i Poteter, grønnsaker og frukt Lang sesong for økologiske grønnsaker Økt omsetning av poteter, grønnsaker og frukt Økte priser for økologiske grønnsaker Omsetning av økologiske landbruksprodukter Veksten i omsetning av økologiske varer fortsetter Jevn vekst i omsetning av egg Svak nedgang i omsetningen av meieriprodukter Mindre salg av brød, mer mel og melmikser Økt salg av kylling...29 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

6 Landbruksdirektoratet Tredoblet salg av salat- og bladgrønnsaker Økning for alle varekategorier under frukt, bær og nøtter Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

7 Landbruksdirektoratet Ordliste Avlingssesong: Avlingssesongen for poteter, grønnsaker og frukt går fra de første produktene kommer på markedet om våren fram til lageret er tomt året etter. Avtaleår: Avtaleåret går fra 1. juli til 30. juni påfølgende år, i samsvar med perioden jordbruksavtalen er gjeldende for. Bygdemøller: Møller som hovedsakelig produserer kraftfôr, men som også kan produsere mindre mengder matmel. Eller møller som kun produserer mindre mengder matmel. CIF-pris: Cost, insurance and freight (CIF). Pris på vare ved ankomst til Norge. Handelsmøller: Møller som kun produserer matmel og andre matprodukter av korn. Kvoteåret: Kvoteåret går fra 1. september til 31. august det påfølgende året, og skiller seg således fra markedsåret etter jordbruksavtalen, som går fra 1. juli til 30. juni. Økologiske produkter: Produkter som har blitt produsert etter økologisk godkjent produksjon og som har godkjent økologisk merking. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

8 Landbruksdirektoratet Sammendrag Gode værforhold bidro til økt produksjon av norsk økologisk korn og grønnsaker i Både prisnivået og omsetningen av økologiske varer økte i 1.halvår Rekordhøy tilgang på økologisk korn Tilgangen på økologisk korn var rekordhøy i grunnet økt norsk produksjon kombinert med høy import. Prisdifferansen mellom konvensjonelt og økologisk norsk korn økte, mens prisforskjellen mellom importert økologisk og konvensjonelt korn gikk ned. Omsetningen av økologisk kraftfôr til bønder økte. Omsetningen av økologisk mel gikk ned i Økt omsetning av økologiske grønnsaker og frukt Både omsetningen og prisnivået for økologiske grønnsaker og frukt økte i Dette skyldes en større produksjon av lagringsgrønnsaker som forlenger sesongen. Det er potensiale for å øke produksjonen av flere vekshusgrønnsaker, da markedet gjennom hele sesongen må suppleres med importert vare. Vekst i omsetningen av økologiske varer Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte med 11,5 prosent fra 1. halvår 2014 til 1. halvår 2015, målt i verdi. Den sterke veksten skyldes delvis økte priser. Salget av salat- og bladgrønnsaker har tredoblet seg fra 1. halvår Grønnsaker og frukt, nøtter og bær fortsatte å vokse også i 2015, men noe mindre enn i forrige periode. Det har også vært stor vekst i omsetningen av økologisk søtmelk, både målt i verdi og i volum. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

9 Landbruksdirektoratet 1 Korn, mel og kraftfôr Dette kapitlet beskriver produksjonen av og markedet for økologisk korn, mel og kraftfôr i avtaleåret Tilgangen på økologisk korn var rekordhøy i grunnet økt norsk produksjon og økt import. Produksjonen av økologisk korn, erter og oljefrø var høyest i Østfold, hvor produksjonen økte med 157 prosent sammenliknet med Prisen på norsk økologisk korn steg gjennom , og gjorde at prisdifferansen mellom konvensjonelt og økologisk korn økte. Prisforskjellen mellom importert økologisk og konvensjonelt korn gikk samtidig ned. Prisen på økologisk kraftfôr har økt jevnt de siste årene, men hadde noe sterkere prisøkning i enn avtaleåret før. Prisøkningen skyldes delvis økte kostnader som følge av regelverksendring for bruk av fiskemel i produksjonen av kraftfôr. Omsetningen av økologisk kraftfôr økte, og omsetningen var høyest i Østfold. Salget av økologisk mel gikk ned i 2014, og gjenspeiler dermed ikke den økte tilgangen på råvare i Antakeligvis skyldes dette delvis at mye av råvaren vil gå til mel i Tallene for produksjon av og priser på norsk korn er sammenstilt av kornkjøpernes innrapporteringer til Landbruksdirektoratet, mens importpriser og -mengder er våre analyser av data fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Beskrivelsen av markedet for økologisk mel er basert på rapporter fra matmelmøllene om matkornforbruk og melsalg, som vi kun mottar for kalenderår. Omtalen av kraftfôrmarkedet bygger også på innrapportert salgsmengde fra aktørene i bransjen, som Landbruksdirektoratet mottar kvartalsvis. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

10 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet 1.1 Rekordhøy produksjon av korn Mengden innveid økologisk korn var i på rekordhøye tonn. Andelen økologisk av totalt innveid korn ligger på et lavt nivå, og har vært på 1,1 prosent de siste fire årene. I økte andelen med 0,1 prosentpoeng, til tross for at produksjonen av konvensjonelt korn også var høyt. De innveide mengdene av både økologisk rug, havre, rughvete og oljefrø var på sitt høyeste nivå noensinne i Også produksjonen av økologisk fôrhvete var rekordhøy ,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø Andel økologisk Figur 1: Levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø, og andel økologisk av totalt innveid mengde per avtaleår. Kilde: Landbruksdirektoratet Det totale arealet til økologisk produksjon av korn og oljefrø har gått noe ned siden 2012, så store deler av det siste årets økning i produksjon skyldes gode værforhold. Fra 2013 til 2014 økte imidlertid arealet til produksjon av økologisk hvete, rug og oljevekster. Som tabell 1 viser, var det også produksjonen av hvete og rug som sto for store deler av økningen fra til Av alle kornartene hadde rug høyest prosentvis økning, med nesten en tredobling i den innveide mengden fra til Målt i tonn var det imidlertid havre som økte mest; det ble produsert tonn mer økologisk havre i enn i avtaleåret før. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

11 Landbruksdirektoratet Tabell 1: Innveide mengder norsk økologisk korn og andel økologisk av totalt innveide mengder, , og Kvantum (tonn) Andel økologisk Kvantum (tonn) Andel økologisk Kvantum (tonn) Andel økologisk Hvete, mat 556 0,3 % 460 0,3 % 596 0,3 % Hvete, fôr 653 0,8 % 368 1,4 % ,8 % Hvete totalt ,5 % 828 0,4 % ,5 % Rug, mat 22 0,8 % 225 1,9 % 564 1,8 % Rug, fôr 28 1,5 % 14 2,6 % 142 2,6 % Rug totalt 50 1,1 % 239 2,0 % 706 1,9 % Bygg ,8 % ,8 % ,9 % Havre ,5 % ,1 % ,3 % Rughvete ,7 % ,3 % Erter * ,1 % ,0 % ,2 % Oljefrø 213 1,9 % 186 3,1 % 233 2,4 % Totalt ,1 % ,1 % ,2 % * Erter til fôr Kilde: Landbruksdirektoratet 1.2 Østfolds produksjon økte mest Nesten halvparten av produksjonsøkningen for økologisk korn, erter og oljefrø fra til skjedde i Østfold. Her økte produksjonen med 157 prosent i , og endte dermed høyere enn produksjonen i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag var fylket med høyest produksjon av økologisk korn, erter og oljefrø de foregående 6 årene. Andelen økologisk av total produksjon er stadig høyest i Nord-Trøndelag, hvor 2,4 prosent av alt innveid korn, erter og oljefrø var økologisk i Andelen økologisk produksjon av total produksjon ligger også over gjennomsnittet for landet i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Buskerud. 72 prosent av den økologiske produksjonen av korn, erter og oljefrø i Nord-Trøndelag består av bygg, mens 55 prosent i Østfold består av havre. Østfold er fylket med høyest økologisk produksjon av alle kornarter, bortsett fra bygg. I tillegg er Østfold fylket med høyest produksjon av erter til fôr, mens størstedelen av den økologiske produksjonen av oljefrø foregår i Vestfold. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

12 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet ,0 % 2,5 % ,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø Andel økologisk Figur 2: Leverte mengder økologisk korn, erter og oljefrø, og andel av totalt innveid mengde per fylke, Kilde: Landbruksdirektoratet 1.3 Høyere pris til bonden for økologisk korn Høyere kostnader i økologisk landbruk enn i konvensjonelt gjør at økologisk vare også er dyrere. Tabell 2 viser produsentpris på henholdsvis økologisk og konvensjonelt korn de siste to avtaleårene, samt prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonell vare. Økologisk korn, erter og oljefrø var i snitt 44 prosent dyrere enn konvensjonelt i , mens forskjellen kun var 30 prosent i Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk vare, vist til høyre i tabellen, har holdt seg stabilt siden Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

13 Landbruksdirektoratet Tabell 2: Vektet gjennomsnittspris til produsent for økologisk og konvensjonelt korn, og prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt. Priser i kr per kg, for og * Konvensjonelt korn omfatter alt levert korn, inkludert økologisk. På grunn av små mengder økologisk påvirkes imidlertid prisen i liten grad. Økologisk Konvensjonelt Differanse Økologisk Konvensjonelt Differanse Pristillegg for økologisk vare hos FKA ( ) Mathvete ** 4,15 2,87 1,28 4,61 2,94 1,67 0,80 Fôrhvete 3,78 2,60 1,18 4,18 2,62 1,56 0,80 Matrug 3,47 2,76 0,71 4,07 2,81 1,26 0,80 Fôrrug 3,16 2,48 0,69 3,90 2,41 1,48 0,80 Bygg 3,41 2,47 0,94 3,83 2,50 1,33 0,95 Havre 3,08 2,24 0,84 3,52 2,30 1,22 0,80 Rughvete 3,33 2,67 0,66 3,67 2,62 1,05 0,80 Erter 4,18 3,37 0,81 4,27 3,40 0,87 0,80 Oljefrø 5,13 5,04 0,09 5,42 5,16 0,26 0,80 ** Tallene for mathvete omfatter også spelthvete, som vanligvis har et høyere pristillegg enn annen hvete. Kilde: Landbruksdirektoratet og Felleskjøpet Agris Kornguide for Som tabellen viser, var den absolutte prisforskjellen i mellom økologisk og konvensjonell størst på mathvete. Målt i prosent var imidlertid økologisk fôrhvete og fôrrug dyrest sammenlignet med konvensjonelt. Prisdifferansen var minst mellom økologiske og konvensjonelle oljefrø, selv om den var vesentlig større i enn året før. 1.4 Sterk importvekst Totalt importerte vi tonn med økologisk korn og kraftfôrråvarer i Dette er import innenfor kvotene for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr, og økologisk vare utgjorde 7 prosent av den samlede importen innenfor disse kvotene. Figur 3 viser mengden importert økologisk vare for de største kornslagene, samt andelen økologisk av total import. Den samlede importen av økologisk korn og kraftfôrråvare var nesten tre ganger så stor som i , og nesten dobbelt så stor som i Import per 19. august Kvoteåret går fra 1. september til 31. august. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

14 Tonn Andel øko av total Landbruksdirektoratet % % % % 60% 50% 40% 30% % % 0 Mathvete Fôrhvete Spelthvete Mais Havre Lucernepellets 0% Import økologisk Andel øko av total import Figur 3: Importerte mengder økologisk korn til mat og fôr (største varetyper), og andel økologisk av total import, Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på data fra Toll- og avgiftsdirektoratet Fordi importen av konvensjonelt produsert korn gikk ned i , økte andelen økologisk korn av totalt importert kornmengde til 7 prosent fra snaue 1,5 prosent året før. Andelen økologisk var hele 14 prosent innenfor matkornkvotene, tilsvarende mer enn tonn matkorn. Av dette var over halvparten mathvete. Importen av økologisk spelthvete i økte også kraftig fra året før. Importen av økologiske fôrråvarer økte i for nesten alle vareslagene innenfor kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr. Sammenlignet med var veksten spesielt stor for fôrhvete, havre og bygg. Økt import kombinert med høy norsk produksjon gjorde at tilgangen på både økologisk matkorn og økologisk fôrkorn var langt bedre i enn året før. Matmelmøllene satt på til sammen over tonn økologisk mathvete i , mot litt over tonn det foregående året. Av de største fôrkornslagene fôrhvete, havre og bygg, økte mengden økologisk vare på markedet fra tonn i til nesten tonn i I tillegg kommer øvrige korn- og karbohydratråvarer som importeres innenfor de samme kvotene. En kan forvente at den økte mengden økologisk råvare på sikt fører til større produksjon av økologisk kraftfôr og matmel. Disse markedene omtales nærmere i henholdsvis kapittel 1.5 og Lavere pristillegg for importert økologisk vare Den gjennomsnittlige prisforskjellen mellom importert økologisk og konvensjonelt korn var lavere i enn året før, både i absolutte priser og i prosent. Figur 4 viser gjennomsnittlig pris 2 på 2 CIF-pris for import innenfor kvote for matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Beregnet med utgangspunkt i Toll- og avgiftsdirektoratetss TVINN-database. 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

15 Mathvete Fôrhvete Mais Mathvete Fôrhvete Mais Mathvete Fôrhvete Mais Mathvete Fôrhvete Mais Mathvete Fôrhvete Mais Kr/kg Landbruksdirektoratet økologisk og konvensjonelt korn for de største importvarene innenfor kvote (mathvete, fôrhvete og mais) de fem siste årene. 6,00 6,00 5,00 5,00 4,00 4,00 3,00 3,00 2,00 2,00 1,00 1, Pris økologisk Pris konvensjonell Figur 4: Utvikling i gjennomsnittlig importpris (CIF) på økologisk og konvensjonell mathvete, fôrhvete og mais, til Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på data fra Toll- og avgiftsdirektoratet Økologisk mathvete er den varen som har svingt mest i pris de siste årene, og som figuren viser, var denne prisen lavere i enn de fire foregående årene. Det var også lavere differanse mellom økologisk og konvensjonell matrug, havre til mat og fôr og bygg enn året før. Prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonell fôrhvete og mais økte derimot sammenlignet med året før, først og fremst på grunn av høyere priser på de økologiske varene. 1.5 Høyere prisøkning på kraftfôr i Som figur 5 viser har prisen på økologisk kraftfôr økt relativt jevnt de siste årene, med noe høyere prisvekst i Prisen på både svinefôr og energirikt drøvtyggerfôr økte med over 5 prosent i mens den gjennomsnittlige prisveksten i de to foregående avtaleårene var på 3 prosent. Fjørfefôr er fôrslaget som har hatt sterkest prisvekst de siste årene, og veksten var noe lavere i enn i avtaleåret før. Prisen på kraftfôr faller normalt gjennom høsten, og er på sitt laveste i oktober, fordi prisen på norske fôrråvarer er lave i perioden etter innhøsting. Deretter øker normalt fôrprisene fram mot den nye kornsesongen. Størrelsen på den årlige prisnedgangen i høstmånedene varierer mellom kraftfôrtyper og mellom år, og avhenger av andelen norske råvarer i kraftfôrblandingen. Økologisk fôr til fjørfe inneholder mye hvete og mais, og grunnet lav produksjon av økologisk hvete i Norge er importandelen for dette fôret høyt. Prisen på fôr til fjørfe påvirkes derfor i større grad av svingninger i internasjonale priser, og har ikke like stor prisnedgang i høstmånedene som de andre fôrtypene. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

16 Kr/kg Landbruksdirektoratet 5,80 5,30 4,80 4,30 3,80 Drøv energirik Drøv moderat Fjørfe verpehøne Svin moderat Figur 5: Priser på økologisk kraftfôr per fôrslag, juni 2011 juni Vektede gjennomsnittspriser fra de største kraftfôraktørene. Kilde: Landbruksdirektoratet Økt prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Som figur 6 illustrerer holdt differansen mellom prisen på konvensjonelt og økologisk kraftfôr seg på et relativt jevnt nivå fra 2013, men økte igjen gjennom Unntaket er økologisk moderat drøvtyggerfôr, som hadde en lavere prisvekst i enn de andre fôrslagene, og hadde en gjennomsnittlig prisdifferanse til konvensjonelt kraftfôr i på nivå med avtaleåret før. Den høye prisøkningen på økologisk svinefôr fra januar 2015, bidro til at prisdifferansen til det konvensjonelle fôret ble ekstra høyt i denne perioden. Kostnadene for produsenter av både økologisk og konvensjonelt kraftfôr økte i , etter endringen i kravene til produksjon av kraftfôr med fiskemel, som trådde i kraft fra juni Endringen innebærer at produksjon av fôr til drøvtyggere må holdes fysisk atskilt fra produksjon av fôr til svin og fjørfe, så lenge fôret til svin og fjørfe inneholder fiskemel. Ettersom produksjonen av økologisk kraftfôr er konsentrert på tre møller, har produsentene kuttet ut bruk av fiskemel i alle fôrslag i stedet for å skille produksjonslinjene. Derfor har regelverksendringen bidratt til desto høyere kostnader for produsenter av økologisk kraftfôr, og dermed også en høyere prisøkning for økologisk enn for konvensjonelt kraftfôr. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

17 Prisdifferanse i kr/kg Landbruksdirektoratet 1,90 1,70 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 0,10-0,10 Drøv Moderat Fjørfe verpehøne Svin Moderat Bygg Figur 6: Utvikling i prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, og norsk økologisk bygg fratrukket prisnedskrivingstilskudd, juni 2011 juni Kilde: Landbruksdirektoratet Svingninger i verdensmarkedsprisene og tollsatsene vil i større grad kunne slå ut i prisen på økologisk enn på konvensjonelt kraftfôr, og øke prisdifferansen mellom disse. Andelen norsk korn er generelt mindre i økologisk enn i konvensjonelt kraftfôr. Samtidig setter ikke Landbruksdirektoratet egne tollsatser for økologisk korn, og tollsatsene er dermed basert på prisinnspill for konvensjonelt korn, selv om disse prisene kan bevege seg annerledes enn prisene på økologiske korn. En svak norsk krone, kombinert med behov for import, bidro til prisøkningen på økologisk fôr i januar Omsetningsvekst for kraftfôr, videreføring av fôrslagenes utvikling Landbruksdirektoratet innhenter opplysninger om kraftfôrsalget til bønder fra produsenter og omsettere. Den totale omsetningen av økologisk kraftfôr i Norge økte med nær 3 prosent i avtaleåret sammenliknet med avtaleåret (tabell 3). Økologisk drøvtyggerfôr viste en omsetningsnedgang på 5 prosent i , som etterfulgte en enda større reduksjon i avtaleåret før. Hovedforklaringen er en nedgang i melkeproduksjonen i økologiske drift. Mye og godt grovfôr reduserte også behovet for kraftfôr i I kontrast til drøvtyggerfôret var det en betydelig vekst i salget av økologisk fjørfefôr (21 prosent) fra Økningen kan ses i sammenheng med et større antall verpehøns, høyere produksjon av økologiske egg og flere slaktekyllinger. Økologisk svinefôr viste en oppgang på 9 prosent i avtaleåret , noe som samsvarer med flere avlsdyr i inngangen til 2015 sammenliknet med året før. Aktører i markedet prognoserer økt produksjon av økologisk svinekjøtt i siste halvdel av Andelen økologisk kraftfôr av total kraftfôromsetning steg litt i , jf. tabell 3. Økologisk fjørfefôr og økologisk svinefôr utgjorde mer av total omsetning av disse fôrslagene enn tidligere. Til gjengjeld fortsatte nedgangen i andelen av økologisk drøvtyggerfôr i avtaleåret Forbruket av økologisk drøvtyggerfôr gikk ned parallelt med at det var en svak økning i forbruket av konvensjonelt fôr. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

18 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet Tabell 3: Salg av økologisk kraftfôr i Norge per fôrslag i tonn, samt andel økologisk av total kraftfôromsetning Kraftfôrslag/År Drøvtygger Svin Fjørfe Totalt Økologisk andel av totalomsetning 1,6 % 1,7 % 1,7 % 1,8 % 1 Korrigerte verdier etter nye opplysninger 2 Inkluderer annen fôromsetning», som ikke er spesifisert i tabellen Kilde: Landbruksdirektoratet Figur 7 viser økologisk kraftfôromsetning i fordelt på fylker, samt andelen økologisk fôr av fylkets totale fôromsetning. Østfold befestet sin posisjon som største forbruker av økologisk kraftfôr. Fylket brukte nær 40 prosent av landets fjørfefôr og hadde en betydelig vekst i salget av dette fôrslaget. Vestfold, Oppland og Telemark bidro også vesentlig til økningen i fjørfefôr på landsbasis. Produksjonene som bruker økologisk drøvtyggerfôr er spredt utover landet, men likevel var over 80 prosent av fôrforbruket samlet sentralt på Østlandet og fra Møre og Romsdal til Nordland i I Trøndelagsfylkene var 97 prosent av omsetningen av økologisk kraftfôr drøvtyggerfôr. I begge fylkene gikk imidlertid forbruket av dette fôrslaget ned. Størst økning i forbruket hadde Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, på rundt åtte prosent fra Salget av økologisk svinefôr utgjør fortsatt kun 5 prosent av den totale omsetningen av økologisk fôr. Hedmark, Vestfold, Telemark og Sør-Trøndelag svarte for mye av dette forbruket i , og alle viste en økt omsetning sammenliknet med ,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Omsetning av økologisk kraftfôr Andel økologisk av total Figur 7: Fylkesvis omsetning av økologisk kraftfôr i , samt andel økologisk av fylkets totale kraftfôromsetning Kilde: Landbruksdirektoratet Heller ikke i avtaleåret var det noen sammenheng mellom størrelsen på omsetningen av økologisk fôr i det enkelte fylket og andelen dette utgjør av den totale fôromsetningen i samme fylke. 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

19 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet Vestlandsfylkene hadde lav omsetning av økologisk fôr og lav andel økologisk av total fôromsetning, mens Vestfold, Telemark og Akershus er eksempler på fylker med middels omsetning og høy andel av økologisk fôr. Telemark gikk forbi Østfold i andel økologisk kraftfôr (6 prosent), selv om Østfold hadde høyest omsetning av økologisk fôr på landsbasis. 1.6 Redusert salg av økologisk mel i 2014 Den økte tilgangen på økologisk korn i gjenspeiles ikke i salget av økologisk mel for kalenderåret Landbruksdirektoratets statistikk over økologisk mel viser at salget fra handelsmøller og bygdemøller gikk ned med 65 prosent fra 2013 til Handelsmøllene, som består av Lantmännen Cerealia og Norgesmøllene, hadde til sammen en nedgang i sitt salg av økologisk mel på 68 prosent fra 2013 til Salget av konvensjonelt mel gikk ned med 2 prosent i 2014, og andelen økologisk av totalt melsalg gikk ned fra 0,77 prosent til 0,28 prosent. Både det konvensjonelle og det økologiske melmarkedet møter konkurranse fra import av ferdige og halvferdig brød- og bakervarer gjennom RÅK-ordningen. Det kan være flere grunner til at den økte tilgangen på økologisk korn ikke ga utslag i økt salg av matmel i Landbruksdirektoratets statistikk over matkornforbruk og melsalg baseres på innrapportering fra møller som søker om matkorntilskudd. Dermed vil aktører som ikke søker om tilskudd, for eksempel på grunn av små varemengder eller manglende kapasitet, ikke komme med i vår statistikk. Det faktiske salget av økologisk mel fra bygdemøllene er derfor noe høyere enn hva som vises i figur 8. I kap kommer det fram at salget av økologisk mel i dagligvare økte med 31 prosent i Dette tyder på økt import av ferdig mel og melblandinger, men også høyere salg fra bygdemøller. Dessuten vil den økte tilgangen på råvare i kunne gi seg utslag i økt produksjon av økologisk mel i kalenderåret ,2 % ,0 % ,8 % ,6 % ,4 % 500 0,2 % Handelsmøller Bygdemøller Andel økologisk 0,0 % Figur 8: Utvikling i salg av økologisk mel hos handels- og bygdemøller og andel økologisk av totalt melsalg, Kilde: Landbruksdirektoratet Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

20 Landbruksdirektoratet 2 Poteter, grønnsaker og frukt Dette kapitlet presenterer markedet for norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt på engros- og produsentnivå med utgangpunkt i avlingssesongen Hovedkonklusjonen for avlingssesongen er at både omsetning og prisnivået for økologiske grønnsaker og frukt øker. Med en større produksjon av lagringsgrønnsaker kan sesongen forlenges, og som en naturlig konsekvens vil også omsetningen øke. Det er også potensiale for å øke produksjonen av flere vekshusgrønnsaker, da markedet gjennom hele sesongen må suppleres med importert vare. 2.1 Lang sesong for økologiske grønnsaker Tradisjonelt er sesongstarten for de økologiske grønnsakene senere enn for de konvensjonelle varene, så i påvente av ny norsk sesong suppleres markedet med import. Denne importen tillegges full toll, så lenge det finnes konvensjonelt dyrkede grønnsaker i markedet. For flere produkter er det importbehov gjennom hele året, også i norsk sesong. Våren 2014 var preget av godt vær som ga en tidlig sesongstart. Mot slutten av juni var både økologisk stilkselleri, hvitkål, blomkål, isbergsalat og squash på markedet. De første ukene var det kun begrensende mengder tilgjengelig, men tilgangen økte utover sommeren. Våren 2015 var kald, og mange av de økologiske grønnsakene fra friland kom senere enn året før. Mot slutten av juni var isbergsalat, blomkål og hvitkål på markedet. Poteter Den økologiske produksjonen av poteter utgjorde i avlingssesongen om lag 0,6 prosent av den totale norske produksjonen i denne perioden. Sesongen var preget av ustabile leveranser, men det var poteter i markedet frem til juni I motsetning til prisen på konvensjonelle poteter, som hadde en prisnedgang sammenlignet med forrige sesong, økte prisen til produsent for økologiske poteter i avlingssesongen Veksthusgrønnsaker Det er helårsproduksjon av både økologisk rapidsalat og ulike krydderurter. I sesongen var det en lavere produksjon av spesielt rapidsalat, men også urter hadde en nedgang sammenlignet med forrige sesong. Produksjonen av økologisk agurk var mindre enn etterspørselen, og det ble supplert med import gjennom hele sesongen. Produksjonen av runde tomater gikk ned, mens omsetningen av spesialtomater økte denne sesongen. Lagringsgrønnsaker Ved sesongens første lagerundersøkelse for grønnsaker per 1. november 2014 var det for økologiske varer både poteter, hvitkål, kålrot, gulrot, kepaløk og knollselleri på lager. Lagrene av gulrot, kålrot og hvitkål hadde en oppgang fra året før, mens det for kepaløk og rødløk var en nedgang i lagerbeholdningene sammenlignet med året før. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

21 Landbruksdirektoratet Sesongen for de norske lagringsgrønnsakene ble lengre enn på flere år. Det var både kålrot og knollselleri på markedet fram til juni For gulrot var lagrene tomme i mars 2015, mens det var løk og hvitkål tilgjengelig godt ut i april Frukt Det ble produsert både økologiske epler og plommer høsten Det er ikke registrert noen økologisk pæreproduksjon siden Etterspørselen etter norsk frukt er for tiden generelt god, og for økologiske epler var det en større produksjon og avling i 2014 sesongen sammenlignet med tidligere år. Avlingen økte fra 108 tonn i 2013 til 118 tonn i Over tid har produksjonen av økologiske epler økt årlig. For plommer økte sesongens avling fra 12 tonn i 2013 til 31 tonn i Økt omsetning av poteter, grønnsaker og frukt Hoveddistribusjonen av økologiske grønnsakprodukter går gjennom fire grossister, Bama Gruppen AS, Coop Norge SA, ICA Norge AS og Øko-kompaniet AS. I tillegg til salg i dagligvarehandelen omsettes økologiske poteter, grønnsaker og frukt gjennom salgskanaler som gårdssalg, markeder, abonnementer, restauranter, storhusholdning, arrangementer og lignende. Tabell 4: Omsetning til direkte konsum av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt i avlingssesongen , oppgitt i tonn eller stk. Kulturer Omsetning total * Sesongen Omsetning økologisk * Sesongen Endring i Andel økologisk økologisk fra av total Potet ,9 % 0,57 % Veksthusvarer Agurk ,9 % 1,00 % Urter, 1000 stk. potter ,7 % 0,88 % Tomat ,9 % 0,46 % Tomater, cherry 250 g, 1000 pk ,3 % 12,79 % Rapidsalat, 1000 stk ,9 % 26,20 % Frilandsvarer Kepaløk ,8 % 0,55 % Rødløk ,4 % 1,00 % Rødbeter ,1 % 10,72 % Hvitkål ,4 % 1,27 % Blomkål, stk ,9 54,0 % 0,94 % Brokkoli, stk ,6 60,1 % 0,72 % Kålrot ,8 % 1,80 % Gulrot ,0 % 5,15 % Isbergsalat, 1000 stk ,1 % 0,77 % Frukt Epler ** ,5 % 1,64 % Plommer ** ,3 % 2,86 % Kilder:*Økern Torvhall, tonn, dersom ikke annet er oppgitt. ** GPS, fruktlagerinspektøren Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

22 Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet registrerer ukentlig priser til produsent, og mengder omsatt fra grossist. Ukentlige prisnoteringer ligger tilgjengelig på våre nettsider. Den totale omsetningen av økologiske produkter øker, og for flere kulturer har omsetningen mer enn doblet seg sammenlignet med sesongen Til tross for vekst i omsetningen av økologiske grønnsaker, poteter og frukt, var det i avlingssesongen knyttet noen utfordringer til leveransene. Det var tidvis problemer med varierende tilførsler, og flere uker ble det for enkelte kulturer ikke levert varer. Dersom vareleveranser uteblir over tid, kan en konsekvens være at varen mister sin hylleplass i butikkene. 2.3 Økte priser for økologiske grønnsaker Flere av de økologiske grønnsakene omsettes til faste avtalte priser gjennom store deler av sesongen. Tabell 5: Priser til produsent for norskproduserte økologiske poteter og grønnsaker i avlingssesongen , oppgitt i kr per kg eller kr per stk. Kulturer Priser konvensjonelt dyrket Priser økologisk dyrket Prisøkning økologisk fra Prisdifferanse til konvensjonell Potet 4,15 7,92 4,42 % 3,77 Veksthusvarer Agurk, stk. 7,02 11,94 8,21 % 4,92 Urter, stk. * 12,01 10,52 0,00 % -1,49 Rapidsalat, stk. 7,03 7,57 0,00 % 0,54 Frilandsvarer Rødbeter 9,54 11,29 1,06 % 1,75 Hvitkål 5,35 12,86-0,62 % 7,51 Blomkål, stk. 7,46 12,50 5,36 % 5,04 Brokkoli, stk. 7,03 12,87 12,59 % 5,84 Kålrot 5,61 14,45 3,67 % 8,84 Gulrot ** 8,01 12,30 2,60 % 4,29 Stilkselleri 11,17 13,45 3,72 % 2,28 * Prisen gjelder for urter i 12 cm potte, men det omsettes også mye urter i andre pottestørrelser. **Prisen for økologisk vare er per 750 grams pakke, mens prisen for konvensjonell vare er per kilo. Kilde:Landbruksdirektoratets ukentlige prisnoteringer 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

23 Landbruksdirektoratet For enkelte produktet gjør ulik bruk av pakningstyper, i økologisk og konvensjonelle produksjon det vanskelig å sammenligne mange av varene. Prisene i tabellen vil derfor ikke være direkte sammenlignbare for alle kulturer. Vanligvis har økologiske varer en dyrere forpakning, eller er bedre emballert enn de konvensjonelle varene. Det var en prisoppgang for de fleste økologiske grønnsakskulturene i avlingssesongen , sammenlignet med avlingssesongen Til sammenligning var det en prisnedgang for de fleste konvensjonelle varene i samme periode. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

24 Landbruksdirektoratet 3 Omsetning av økologiske landbruksprodukter Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte med 11,5 prosent fra 1. halvår 2014 til 1. halvår 2015, målt i verdi. Den sterke veksten skyldes delvis økte priser. Salget av salat- og bladgrønnsaker har tredoblet seg fra 1. halvår Grønnsaker og frukt, nøtter og bær fortsatte å vokse også i 2015, men noe mindre enn i forrige periode. Det har også vært stor vekst i omsetningen av økologisk søtmelk, både målt i verdi og i volum. 3.1 Veksten i omsetning av økologiske varer fortsetter Litt om statistikkgrunnlaget Dette kapitlet presenterer utviklingen i salget av økologiske produkter i dagligvarehandelen til og med 1. halvår Statistikkgrunnlaget er fra analysebyrået Nielsen, og viser faktiske registrerte kjøp gjennom dagligvarehandelen. I 2011 kom det et nytt, kvalitetssjekket datagrunnlag som strekker seg tilbake til Det nye datasettet fra Nielsen ble først brukt i rapporten for 1. halvår 2011, mens tidligere rapporter ble basert på et annet datagrunnlag. For å vise salgsutviklingen over tid, har Landbruksdirektoratet valgt å bruke det tidligere datasettet for årene før Landbruksdirektoratet har også gjort noen endringer i produktkategoriseringen, men det er i hovedsak Nielsen sine produkt- og underproduktklasser som ligger til grunn. Det kan forekomme avvik mellom tallene som legges fram i denne rapporten og tidligere publikasjoner. Siste publikasjon regnes til enhver tid som den riktigste. Salgsstatistikken fra Nielsen omfatter alle varer som er eksplisitt registrert som økologisk i dagligvarehandelens systemer for koding av produkter. Det vil kunne forekomme at mindre leverandører selger sine produkter i dagligvarehandelen uten at produktene er markert fullstendig i disse databasene. Dermed kan det være en viss underrapportering i omsetningsstatistikken for dagligvarehandelen. Statistikken skiller videre ikke mellom norske og importerte varer, men viser det samlede salget. Dette skyldes svakheter i strekkodesystemet som gjør at sortering mellom importerte og norske varer i mange tilfeller ikke blir korrekte. 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

25 Mill. kroner Landbruksdirektoratet halvår 1. halvår Eldre datasett Offisielle tall for dagligvarehandelen Figur 9: Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen per halvår , i verdi. Mill. kroner Kilde: Nielsen Som framstilt i figur 9 viser statistikken for 1. halvår 2015 at omsetning av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen fortsetter med en stigende trend som startet i Omsetningen var i 1. halvår i 2015 på 964,5 mill. kroner. Dette var en økning fra 1. halvår 2014 på 11,5 prosent, og 120 prosent fra 1. halvår Denne statistikken er basert på omsetning i verdi, mens utviklingen målt i volum har vært noe lavere, på kun 3 prosent fra 1. halvår Den sterke veksten i omsetningen av økologiske varer skyldes derfor i større grad prisvekst enn økning av omsatt mengde målt i enheter. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

26 Landbruksdirektoratet Tabell 6: Omsetning av økologiske varer i dagligvareforretninger , rangert etter verdi. Mill. kroner halvår Totalt 1. halvår Totalt 1. halvår Endring siste år Grønnsaker 135,9 270,8 205,3 395,8 242,1 18 % Meieriprodukter 129,8 275,4 155,1 308,4 152,6-2 % Barnemat 95,1 201,5 134,6 272,9 144,0 7 % Frukt, bær og nøtter 46,1 93,1 77,8 157,4 99,4 28 % Egg 54,3 108,3 62,4 136,3 76,3 22 % Kornprodukter og bakervarer 64,2 126,4 71,0 138,9 71,9 1 % Kjøtt 24,6 53,1 28,1 60,1 30,4 8 % Krydder og tilbehør 21,8 45,8 26,5 55,0 29,2 10 % Kaffe og te 19,4 39,6 20,7 42,8 27,0 30 % Søte pålegg 13,9 26,9 19,9 39,0 20,4 3 % Soya- og rismelk 14,0 29,3 18,4 37,3 19,4 5 % Matfett og oljer 9,9 21,1 13,2 25,7 15,2 15 % Drikkevarer 9,4 18,9 10,3 22,3 13,9 35 % Snacks, godteri og desserter 6,7 14,9 10,1 22,1 12,0 20 % Middager 8,4 16,3 8,2 16,2 8,4 2 % Sjømat 3,7 8,1 3,6 9,2 2,3-35 % Sum økologiske matvarer 657,2 1349,6 865,2 1739,5 964,6 11,5 % Hygiene 2,0 3,9 1,0 1,5 0,4-58,7 % Annet ikke-mat 0,1 0,2 0,4 0,9 0,4 9,7 % Totalt økologiske varer 659,4 1353,7 866,6 1741,9 965,4 11,4 % Kilde: Nielsen Varekategorien drikkevarer hadde høyest vekst det siste halvåret, med en økning på 35 prosent sammenlignet med 1. halvår Den nest største økningen i samme periode var for kaffe og te, som økte med 30 prosent. Varegruppene frukt, bær og nøtter, grønnsaker og barnemat, fortsetter å øke med henholdsvis 28, 18 og 7 prosent. Som vist i tabell 6 er de eneste økologiske matvaregruppene som har registrert nedgang i 1. halvår 2015 sammenlignet med 1. halvår 2014 sjømat og meieriprodukter. Disse gruppene gikk ned med henholdsvis 35 og 2 prosent. Som figur 10 viser er grønnsaker, meieriprodukter og barnemat varekategoriene med høyest omsetning. Disse kategoriene utgjør til sammen over halvparten av omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen. Fram til 2012 var meieriprodukter varegruppen med størst andel av den totale omsetningen av økologiske landbruksvarer. Så langt i 2015 har det blitt omsatt meierivarer for 2,5 mill. kroner mindre enn tilsvarende periode i fjor. Samtidig har forbruket av soya- og rismelkprodukter økt med 1 mill. kroner. Omsetningen av økologiske grønnsaker har hatt en sterk økning de siste 5 årene, og utgjorde en fjerdedel av den totale omsetningen av økologiske varer i 1. halvår Barnemat er også en sterkt voksende varekategori både i verdi og andel. 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

27 Landbruksdirektoratet Kaffe og te 3 % Krydder og tilbehør 3 % Kjøtt 3 % Kornprodukter og bakervarer 7 % Egg 8 % Andre økologiske matvarer 10 % Grønnsaker 25 % Meieriprodukter 16 % Frukt, bær og nøtter 10 % Barnemat 15 % Figur 10: Kategorienes verdimessige andel av totalomsetningen av økologiske matvarer i dagligvarehandelen i 1. halvår 2015 Kilde: Nielsen I de følgende avsnittene presenteres detaljer for varegrupper som har en betydelig omsetningsstørrelse og/eller er viktige for norsk landbruk Jevn vekst i omsetning av egg I figur 11 ser vi at omsetningen av økologiske egg gjennom dagligvarehandelen har hatt en jevn økning de siste årene. Fra 1. halvår 2010 til 1. halvår 2015 vokste omsetningen av økologiske egg gjennom dagligvarehandelen med 39,6 mill. kroner. Dette betyr at salget av egg har mer enn doblet seg i verdi siden Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

28 Mill. kroner Landbruksdirektoratet halvår2. halvår1. halvår2. halvår1. halvår2. halvår1. halvår2. halvår1. halvår2. halvår1. halvår Egg Figur 11: Utvikling i omsetningen av økologiske egg i dagligvarehandelen, verdi per halvår Kilde: Nielsen Svak nedgang i omsetningen av meieriprodukter Gjennom 1. halvår 2015 ble det omsatt meieriprodukter for 1,6 prosent mindre enn for samme periode i Omsetningen av økologisk rømme og fløte gikk ned med 35 prosent og omsetningen av ost gikk ned med 12 prosent. Samtidig økte omsetningen av de andre meieriproduktene, og bidro til svakere nedgang for varegruppen sett under ett. Som vist i tabell 7 økte omsetningen av økologisk melk med 7,1 mill. kroner, mens omsetningen av økologisk rømme og økologisk ost sank med henholdsvis 8,2 og 2,8 mill. kroner fra 1. halvår 2014 til 1. halvår Salget av smør økte med 0,9 mill. kroner i samme periode. Når det gjelder økologisk yoghurt, var det i 2013 og 2014 ingen aktører som tilbød dette produktet gjennom dagligvarehandelen. I 2015 ble imidlertid en norskprodusert yoghurt naturell innført i dagligvarebutikkene, og omsetningen av økologisk yoghurt havnet på 0,4 mill. kroner i 1. halvår. 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

29 Mill. kroner Landbruksdirektoratet Tabell 7: Omsetning av økologiske meierivarer i dagligvarehandelen, Mill. kroner. Meieriprodukter Endring siste år, 1. halvår Totalt 1. halvår Totalt 1. halvår prosent Melk 80,4 172,3 103,2 210,9 110,3 6,9 % Rømme 23,1 46,5 23,6 40,6 15,3-35,3 % Ost 23,1 48,3 22,6 43,6 19,8-12,3 % Smør 3,1 8,2 5,7 13,1 6,6 15,4 % Fløte - 0,1 0,1 0,2 0,2 106,5 % Yoghurt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 100 % Totalt 129,8 275,4 155,1 308,4 152,6-1,6 % Verdiene er ekskludert soyaprodukter. Kilde: Nielsen Figur 12 viser den sterke veksten i omsetningen av økologisk melk som har vært de siste årene. For økologisk yoghurt og smør har omsetningen ligget på et lavt nivå, mens omsetningen av økologisk ost har vært relativt stabil de siste sju årene. Omsetningen av økologisk rømme økte litt rundt , men har i de senere årene gått ned halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Melk Rømme og fløte Ost Yoghurt Smør Figur 12: Utvikling i omsetningen av meierivarer i dagligvarehandelen, verdi per halvår Kategorien rømme og fløte inkluderer soya- og risfløte i perioden Fra 2012 ble disse dataene kategorisert som soya- og rismelk. Kilde: Nielsen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

30 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Mill. kroner Mill. liter Landbruksdirektoratet Figur 13 viser omsetningen av økologisk søtmelk og syrnet melk. Omsetningen av økologisk søtmelk hadde en sterk vekst mellom 2012 og 2014, men veksten dempet seg fra Omsetningen av syrnet melk har vært preget av større svingninger enn søtmelk. Etter 2 år med svak økning, gikk verdien av salget ned med 2 prosent i 1. halvår 2015 sammenlignet med 1. halvår Målt i volum var nedgangen på 7 prosent ,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1, Søtmelk - verdi Syrnet melk - verdi Søtmelk - volum Syrnet melk - volum Figur 13: Utvikling i omsetning av økologisk søtmelk og syrnet melk, verdi og volum per halvår Kilde: Nielsen Mindre salg av brød, mer mel og melmikser Sammenlignet med samme periode i fjor, økte omsetningen av økologiske kornprodukter og bakervarer med 1,4 prosent til 71,9 mill. kroner i 1. halvår Under kategorien kornprodukter og bakervarer har det vært svak nedgang i omsetningen av alle varegruppene unntatt andre kornprodukter og cerealer, mel og melmikser og ris og risprodukter. Den største salgsøkningen var for mel og melmikser, som økte med 17,2 prosent. Etterspørselen etter økologisk brød fortsetter å synke. Salget var 7,4 prosent lavere enn i samme periode i fjor, en reell nedgang på 1 mill. kroner fra i 2014 og 19,8 mill. kroner fra 1. halvåret i Se tabell 8 for detaljert informasjon om alle varegruppene i kategorien. 28 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015

31 Mill. kroner Landbruksdirektoratet Tabell 8: Omsetning av økologiske kornprodukter og bakervarer i dagligvarehandelen, halvår Mill. kroner Endring Kornprodukter og bakervarer siste halvår Totalt 1. halvår Totalt 1. halvår halvårene Andre kornprodukter og cerealer 21,8 42,3 24,5 47,6 26,1 6,5 % Brød (ferskt, tørt, frosset) 16,9 31,6 14,3 27,3 13,2-7,4 % Gryn 6,8 16,0 12,5 24,1 12,5-0,1 % Kjeks og kaker 4,6 9,2 5,5 10,5 5,4-2,7 % Mel og melmikser 4,1 8,7 5,4 11,4 6,3 17,2 % Pasta og middagstilbehør 6,6 11,7 4,9 9,2 4,5-7,5 % Ris og risprodukter 3,3 7,0 4,0 7,7 4,0 1,2 % Totalt 64,2 126,4 71,0 137,9 71,9 1,4 % Kilde: Nielsen Figur 14 viser at utviklingen i omsetning av økologisk brød, mel og andre kornprodukter har hatt en jevn utvikling de siste årene. Salget av økologisk brød fortsetter å synke og det er stadig færre typer økologisk brød som tilbys gjennom dagligvarehandelen. Interessen for økologisk mel og melmikser er derimot økende. Frø, kjerner og gryn, som ligger under kategorien andre kornprodukter, hadde en relativ sterk økning mellom 2013 og 2014, men etterspørselen ser ut til å ha flatet ut i halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Brød (ferskt, tørt, frosset) Andre kornprodukter Mel Figur 14: Utvikling i omsetningen av økologisk brød, mel og andre kornprodukter (kjerner og frø o.l.), i mill. kroner, halvår 2015 Kilde: Nielsen Økt salg av kylling Omsetning av økologisk kjøtt gjennom dagligvarehandelen er lav, og kjøtt utgjør kun 3 prosent av det totale salget av økologiske matvarer. I 1. halvår 2015 ble det omsatt kjøtt for 30,4 mill. kroner, en Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår

32 Landbruksdirektoratet økning på omtrent 8,4 prosent sammenlignet med samme periode året før. Innenfor gruppen kjøtt utgjør karbonader, kjøttboller og pølser mesteparten av omsetningen. Nesten 70 prosent av dette er økologiske pølser, og omsetningen av pølser økte med 11 prosent i 1. halvår i 2015 sammenlignet med 1. halvår Omsetningen av økologisk fjørfekjøtt er lav, men har økt mye de siste årene. Fra 1. halvår 2014 til 1. halvår 2015 økte salget av hvitt kjøtt med 57 prosent, fra 4,5 mill. kroner til 7,1 mill. kroner. Det meste av salget av kalkunkjøtt skjer i 2. halvår, så veksten i 1. halvår skyldes i størst grad økt omsetning av økologisk kyllingkjøtt. Tabell 9: Omsetning av økologiske kjøttvarer i dagligvarehandelen, Mill. kroner Kjøtt Karbonader, kjøttboller og pølser Endring 1. halvår Totalt 1. halvår Totalt 1. halvår siste år (%) 6,9 14,2 7,8 15,7 8,3 6,3 % Hvitt kjøtt 2,7 8,2 4,5 10,9 7,1 57,0 % Storfe 5,4 9,7 4,5 8,4 3,5-22,2 % Kjøttdeiger og farser 4,2 7,7 3,3 8,3 5,0 50,5 % Svin 2,9 6,6 3,0 7,4 3,8 27,5 % Spekemat 1,8 3,4 2,8 5,5 2,4-13,6 % Pålegg 0,5 1,5 1,6 2,1 0,1-95,5 % Sau og lam 0,2 1,8 0,6 1,8 0,4-36,2 % Innmat 0,05 0,10 0,06 0,10 0,00-100,0 % Totalt 24,6 53,1 28,1 60,1 30,4 8,4 % Kilde: Nielsen I figur 15 ser man tydelig at salget av enkelte kjøttslag er sesongbetont. I 2. halvår selges det mer kjøtt av sau/lam og fjørfe enn i 1. halvår. For kjøtt av sau/lam sin del er det fordi lammet slaktes om høsten og salget er høyt i fårikålsesongen og rundt jul når det er pinnekjøttsesong. Fjørfekjøttsalget stiger også rundt jul som følge av omsetning av mer kalkunkjøtt. Omsetningen av økologisk kjøtt av sau/lam og storfe gikk kraftig ned 1. halvår 2015, med en årlig nedgang på henholdsvis 36 prosent og 22 prosent. Omsetningen av økologisk svinekjøtt hadde en topp i 2012, men har siden sunket litt. I 1. halvår 2015 har omsetningen igjen økt, og ligger nå på 3,8 mill. kroner i halvåret. Siden omsetningen av økologisk kjøtt gjennom dagligvarehandelen er lav, er det sammenlignet med andre grupper ikke snakk om store svingninger fra år til år. 30 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Tillegg til rapport, 1. halvår 2015