Rapport-nr.: 7/ Markedsrapport Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer

Transkript

1 Rapport-nr.: 7/ Markedsrapport 2012 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer

2

3 Rapport: Markedsrapport 2012 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Runa Himle Avdeling handel og industri Rapport-nr.: 7/2013 Markedsrapport

4 Forord Statens landbruksforvaltning (SLF) er fagmyndigheten som sikrer en enhetlig forvaltning av landbrukspolitiske virkemidler i hele landet og gjennom hele verdikjeden for jordbruksvarer. SLF skal ha god oversikt over utviklingstrekk i hele verdikjeden og kunnskap om resultatoppnåelse ut fra gjeldende politiske mål. Som et ledd i dette følger SLF utviklingen i det norske markedet for sentrale landbruksvarer, og utarbeider årlig en rapport som en del av en vurdering med faglige råd og anbefalinger til Landbruksog matdepartementet (LMD) om virkemidlene som omfattes av jordbruksavtalen. Rapporten er også til orientering for avtalepartene i jordbruksforhandlingene, samt for andre interesserte. Markedsrapport Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer tar i hovedsak for seg 2012 og ser utviklingen sammenlignet med foregående år, men kaster også et blikk på inneværende sesong og avtaleår, som er juli 2012 juni Dette er særlig relevant for korn og grønnsaker. Rapporten Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2012 som også blir publisert i februar 2013, samt Målprisrapport fra september 2012 supplerer bildet av norsk landbruk og rammebetingelsene det påvirkes av. Vi viser for øvrig til vår nettside for statistikk over utviklingstrekk i norsk jordbruk og prisutvikling på landbruksvarer. Oslo, 15. februar Markedsrapport 2012

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Priser og prissystemer i norsk jordbruk Sentrale begrep i prissystemene Målpriser Alternativt prissystem planlagt gjennomsnittlig engrospris Alternativt prissystem referansepris Alternative priser Korn, mel og kraftfôr Lite norsk korn i Svak kornhøst, men godt med matkorn Varierende kvalitet på matkornet Felleskjøpet justerte prisløypa for å nå målpris Rekordstore importkvoter til kraftfôrindustrien, mindre til matkorn Kraftfôr: mer import og dyrere priser Økt importandel i kraftfôret Norsk kornavling dekker ikke etterspørselen Dyrere råvarer ga prisøkning på kraftfôr Rekordlav norskandel i matmelet Melk og meieriprodukter Økt norsk produksjon av melk fortsatt økt etterspørsel etter melkefett Høyere målpris og pris til produsent Bruk av norsk melk Markedsrapport

6 Liten økning i produksjon av konsummelk, liten nedgang i smakstilsatt melk Stor økning i norsk produksjon av ost Liten økning i norsk produksjon av tørrmelksprodukter Økt norsk produksjon av smør og stabil produksjon av fløteprodukter Handelen med meieriprodukter går noe ned Økt import av ost Importen av smør økte i Import av naturell yoghurt noe opp Eksporten av meieriprodukter er redusert Forbruk av meieriprodukter Drikkemelksforbruket fortsetter nedover Økt forbruk av ost Fortsatt økt forbruk av smør Yoghurtforbruket har flatet ut Prisutvikling på noen melkeprodukter i butikk Kjøtt og egg Forbruk av kjøtt og kjøttprodukter Nok et år med mye gris Ikke mulig å ta ut målpris Betydelig reguleringseksport Lite lam også i Færre lam til slakt Stor import under administrative tollnedsettelser i Stadig mindre norsk storfekjøtt Fortsatt produksjonsnedgang Rekordstor storfeimport i Markedsrapport 2012

7 4.5 Sterk salgsvekst for kylling Fulle hus og økt produksjon i fjørfenæringen Full bruk av importkvoter i Prognosert markedsbalanse i kjøttmarkedet i Eggmarkedet i ubalanse i Stabilt forbruk av egg Flere produsenter og høyere produktivitet Omsetning fra eggpakkeri Underdekning av norske egg i 2012, overkapasitet i Prisutvikling Lite ordinær handel med egg og eggprodukter Grønnsaker, potet og frukt God markedssituasjon for veksthusgrønnsaker For lite tomater God preferanse for norske agurker Sommergrønnsaker Overproduksjon av blomkål Lang vekstsesong for isberg Lagringsgrønnsaker God kvalitet på norsk løk Prispress for purre Hvitkål taper etter kampanjeperioder Tidlig markedsdekning for gulrot Norsk kålrot dominerte Store distriktsforskjeller for potet Frukt og bær Markedsrapport

8 5.5.1 Eplene fikk slips Pærer Plommer Moreller Jordbær Bringebær Ferdigvarer RÅK-varer RÅK-ordningen Økt import av RÅK-varer Norsk fruktyoghurt tar markedsandeler Stabil import av sukkervarer og sjokolade En større andel av iskremen kommer fra utlandet Mange importerer saus Stabilt marked for syltetøy Mineralvann stabiliserer eksporten av RÅK-varer Økning for sukkervarer og sjokolade Halvering av iskremeksporten Redusert eksport av andre næringsmidler Stor eksport av mineralvann til Sverige Mindre marked for ferske bakervarer men importen øker Mer utenlandske brødvarer Nedgang i eksporten av bakervarer totalt sett Redusert utbetaling av RÅK-tilskudd Vedlegg: Prisuttak per for målprisvarer, storfe og fjørfe. Kategorier import av bakervarer (varenummer) 6 Markedsrapport 2012

9 Sammendrag Priser og prissystemer i norsk jordbruk Mange av de mest sentrale norske jordbruksvarene er omfattet av prissystemer som danner utgangspunkt eller ramme for prisutviklingen for varegruppen. Målpris er det mest utbredte prissystemet i jordbrukssektoren, mens det de seinere årene er opprettet alternative prissystemer for storfe og fjørfe. Felles for prissystemene er at de gir grunnlag for administrering av tollvernet og setter et tak for prisuttaket i det norske markedet. Svak norsk kornavling: Mye matkorn, men mer import av kraftfôrråvarer Kornhøsten 2012 ga jevnt over dårligere avlinger enn gjennomsnittet for de siste årene, selv om produksjonen var langt bedre enn den elendige 2011-sesongen. Til tross for en sommer med mye regn og kaldt vær, holdt en stor andel av kornet matkvalitet. Dette innebærer at behovet for import av matkorn blir mindre i Imidlertid har det norske matkornet en lavere kvalitet enn normalt, og det er utfordrende for matmelmøllene å male mel av riktig bakekvalitet. Lite norsk fôrkorn gjør samtidig at kvotene for import av karbohydratråvarer til kraftfôr må økes. Norske Felleskjøp prognoserer total kraftfôrproduksjon i til rundt 1,9 mill. tonn. Andelen importerte råvarer i kraftfôrproduksjonen har økt over flere år, og lå i 2012 på 37 prosent. Prisene på kraftfôr steg gjennom hele 2012, og kan knyttes til høyere råvarekostnader for kraftfôrindustrien. Matmelmøllenes forbruk av matkorn fortsatte å falle i 2012, og det var særlig forbruket av hvete som gikk ned. Samtidig har importen av ferdigvarer (RÅK-varer) økt. Importen av ferdig mel er på sin side lav. Andelen norsk korn i møllenes kornforbruk var i 2012 på rekordlave 26 prosent. Økt norsk produksjon av melk større etterspørsel etter enkelte meieriprodukter Norsk produksjon av melk økte med 3,7 prosent (55 mill. liter) i 2012 sammenlignet med Det ble produsert til sammen mill. liter kumelk og 19,4 mill. liter geitmelk i Målprisen for avtaleåret ble oppnådd og prognosene for avtaleåret tyder på at målprisen kan nås også inneværende avtaleår. Norsk produksjon av smør til dagligvaremarkedet økte kraftig i Det ble produsert tonn smør og smørprodukter til dette markedet i 2012, en økning på 21,5 prosent fra Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig, og det ble derfor importert tonn smør for å supplere norsk produksjon. Importen av meieriprodukter gikk noe ned i mengde i 2012, mens verdien av importen økte noe sammenlignet med Importen sank fra tonn i 2011 til vel tonn i Importen av meieriprodukter gjennom bearbeidede varer, som sjokolade, pizza, iskrem, smakssatt melk og melkeerstatninger til dyrefôr, økte imidlertid fra om lag tonn i 2011 til vel tonn i Importen av ost og smør fortsatte å øke i 2012, mens importen av yoghurt flatet ut. Forbruket av meieriprodukter fulgte mange av de samme trendene i 2012 som året før. Smør økte sterkest både i salg og forbruk per person. Samtidig fortsatte trender som nedgang i drikkemelk og økt forbruk av ost. Salget av ekstra lett melk økte imidlertid med 9,3 prosent sammenlignet med I tillegg var det en oppgang for brunosten etter mange år med redusert salg. Veksten i yoghurtmarkedet flatet imidlertid ut i Markedsrapport

10 Prisutviklingen i butikk i perioden viste at 58 prosent av prisstigningen for lettmelk skyldes endrede rammebetingelser som målpris inklusiv offentlige avgifter og matmoms. For ost og smør utgjorde henholdsvis 49 prosent og 48 prosent av prisstigningen endrede rammebetingelser. Mindre storfe, mer gris Den samlede produksjonen av storfe, gris, lam og fjørfe økte med snaut en prosent fra 2011 til Samtidig økte engrossalget med 2,5 prosent, og den samlede markedsbalansen for de fire kjøttslagene var dermed noe svakere enn året før. De siste tre årene har markedet for svinekjøtt vært preget av overskudd. I 2012 økte produksjonen mens forbruket sank. Dette førte til en overdekning på om lag tonn. Målprisen for inneværende avtaleår vil ikke tas ut. Synkende produksjon og økende forbruk av storfekjøtt førte til rekordstor import i 2012, og markedsandelen for norsk storfekjøtt var nede på 81 prosent. Lave dyretall førte til at også produksjonen av lam sank i 2012, og det var behov for supplerende import av lammekjøtt. Etter noen år med overskudd, lageroppbygging og stagnerende forbruk, økte salget av kylling i 2011 og Salgsveksten muliggjorde ny produksjonsvekst. I 2012 økte produksjonen med drøyt åtte prosent, mens forbruket økte med om lag sju prosent. Økende overskudd av egg Eggsektoren har vært gjennom omstrukturering som følge av forbud mot hold av verpehøns i tradisjonelle bur fra Etter underskuddsproblematikk fra sommeren 2011 til sommeren 2012, snudde markedssituasjonen for egg i 2. halvår Eggsektoren er nå inne i en overskuddsfase med økende reguleringslager. Det er forventet nye etableringer og betydelig overskudd i 2013, og det vil bli nødvendig med tiltak for å regulere markedet. Markedsregulator forventer at prisuttaket vil ende 45 øre under målpris. Rolig sesong for frukt og grønt For grønnsaker var sesongen 2012 preget av en tidlig vår hvor mye ble plantet og sådd, men været snudde og sesongoppstart ble som et normalår. Avlingene var gode og kvaliteten har vært god gjennom hele sesongen. Prispress fra billig import har også denne sesongen vært styrende for den norske prisfastsettelsen. Knapphet på flere kulturer i Europa har likevel medført noe høyere priser også i Norge, slik at flere kulturer enn tidligere år har tatt ut målpris. Kaldt vær i blomstingstiden og kraftig nedbør senere i sesongen hadde stor innvirkning på fruktavlingene, og sesongen ble preget av stor avlingssvikt for de ulike fruktslagene. Økt import av ferdigvarer (RÅK-varer) Norsk RÅK-industri møter i økende grad internasjonal konkurranse. Importen er økende, og har med unntak av i 2009 økt hvert år siden Samtidig var økningen mindre i 2012 en hva som har vært tilfelle de siste årene. I 2012 ble det importert nesten tonn RÅK-varer til mat til en verdi av 8,3 mrd. kroner Importen fordeler seg på mange aktører, men innenfor de fleste varegruppene er minst halvparten av all import gjort av fem eller færre importører. De fleste varene kommer fra EU. For flere av varegruppene tar importen markedsandeler fra norsk produksjon. 8 Markedsrapport 2012

11 Eksporten av RÅK-varer økte i 2012, og var totalt på tonn. Verdien av eksporten økte med ca. en prosent, og er den høyeste noen gang. I all hovedsak foregår eksporten til EU-land. Økningen skyldes økt eksport av mineralvann og øl til Sverige. Omsetningen av bakervarer i Norge er nedadgående, noe som skyldes en lavere omsetning av ferskt bakverk. Generelt sett taper ferske bakervarer mot fryste varianter og bake off. Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. I 2012 gikk kvantumet av råvarer som mottok tilskudd ned sammenlignet med tidligere år. Nedgangen var på vel tre prosent. Ser man tilskudd og import under ett har norskproduserte RÅK-varer tapt markedsandeler mot import i Markedsrapport

12 1 Priser og prissystemer i norsk jordbruk Priser og prisutvikling for norske jordbruksvarer påvirkes av flere forhold. Innenlands balanse mellom tilførsel og etterspørsel, graden av beskyttelse i tollvernet, samt internasjonal produksjonsutvikling og prisnivå virker i varierende grad inn på de norske prisene på ulike jordbruksvarer. Mange av de mest sentrale norske jordbruksvarene er omfattet av prissystemer som danner utgangspunkt eller ramme for prisutviklingen for inntil ett år av gangen. Målprissystemet er det mest utbredte prissystemet i jordbrukssektoren. For å overholde forpliktelsene i WTO-avtalen om redusert bruk av såkalt internstøtte, er enkelte viktige jordbruksvarer tatt ut av målprissystemet og over til prissystemer som er mer markedsstyrte. I dette kapitlet gis en innføring i sentrale begreper og de gjeldende prissystemene i norsk jordbrukssektor. Viser for øvrig til vedlegget for oversikt over varene som omfattes av de ulike prissystemene, jf. Tabell 29, Tabell 30 og Tabell Sentrale begrep i prissystemene For hver av varegruppene som er omfattet av et prissystem er det definert en representantvare, som er en vare eller et utvalg av varer som anses som dominerende for varegruppen. Representantvaren inngår i noteringsgrunnlaget som brukes for jevnlige prisnoteringer. For hver av varegruppene i de ulike prissystemene er representantvaren definert i jordbruksavtalen. Noteringspriser er de prisene som løpende oppnås for representantvaren på det fastsatte punktet i verdikjeden der prisuttaket skal måles. Målepunktet for oppnådd pris, det såkalte noteringspunktet, vil kunne være både på produsent- og engrosnivå. For hver av varene i et prissystem er det definert en øvre prisgrense, som primært skal sikre forbrukerne mot for høye priser, og som benyttes i forvaltningen av tollvernet. Den øvre prisegrensen er spesifikk for hver varegruppe, jf. jordbruksavtalen. Dersom noteringsprisen overstiger øvre prisgrense kan det bli iverksatt administrativ tollnedsettelse for å sikre at markedsprisene begrenses til et nivå som samsvarer med de forutsetningene som er definert i jordbruksavtalen Målpriser Målprisene bestemmes i jordbruksavtalen, og skal være priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og de markedsreguleringsmulighetene som er til disposisjon. Målprisen angir et maksimalt nivå for markedsprisene som gjennomsnitt for året. Gjennom målprissystemet er prisfastsettelsen hovedvirkemiddelet for å regulere markedene for jordbruksvarer. Jordbruksavtalens målpriser gjelder normalt for ett målprisår, 1. juli 30. juni. Målprisene gjelder for korn, melk, lam- og svinekjøtt, egg, poteter, epler og et utvalg grønnsaker. Dersom gjennomsnittlig noteringspris for en vare overskrider målpris for perioden, kan det bli satt en styringspris for 1 Gjennomgang av målprissystemet og tilhørende avtalebestemmelser for kjøtt, egg, frukt og grønt. Rapport av partssammensatt arbeidsgruppe, Markedsrapport 2012

13 kommende periode. Dette gjelder ikke grøntsektoren, som har definerte ukentlige målpriser, som fluktuerer gjennom sesongen. Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris, til Statens landbruksforvaltning. Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte varegrupper innenfor de avtalte målprisene. Grønnsaker er unntak, da det ikke finnes noen markedsregulator for disse varene. Norske Fellskjøp er markedsregulator for korn, Tine er markedsregulator for melk, mens Nortura er markedsregulator for lam, svin og egg, samt for storfe, som ikke er underlagt målprissystemet. Grøntprodusentenes samarbeidsråd ved fruktlagerinspektøren har reguleringsansvaret for epler og poteter. 1.3 Alternativt prissystem planlagt gjennomsnittlig engrospris Markedsordningen for storfe ble lagt om til volummodellen fra 1. juli Gjennom volummodellen fastsettes ikke noen pris i jordbruksavtalen, men markedet skal balanseres ut fra dekningsgrad og forsyningsbalanse. Prisdannelsen er fri opp til øvre prisgrense, som er grunnlag for tollforvaltningen. I henhold til Jordbruksavtale 2012 er øvre prisgrense den til enhver tid gjeldende planlagt gjennomsnittlig engrospris + ti prosent. Ansvarlig markedsregulator skal fastsette og informere om planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. Markedsregulator skal løpende rapportere oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris, til Statens landbruksforvaltning. 1.4 Alternativt prissystem referansepris Fjørfe ble tatt ut av markedsreguleringssystemet og målprisen ble erstattet av en referansepris fra 1. januar I henhold til jordbruksavtalen fastsettes referanseprisen med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av Statens landbruksforvaltning. Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for fjørfeslakt ved representantvaren oppgitt fra utvalgte slakterier. Referanseprisen for fjørfe gir grunnlag for administrering av tollvernet, og er ikke grunnlag for å innføre markedsregulerende tiltak. Øvre prisgrense er gjeldende referansepris + ti prosent. 1.5 Alternative priser I tillegg til de ulike prissystemene for jordbruksvarer blir det også notert markedspriser på flere andre varer. Av offisielle priser som noteres jevnlig er det spesielt priser på grønnsaker og frukt som ikke inngår i målprissystemet, samt på ulike typer bær. Markedsrapport

14 2 Korn, mel og kraftfôr Hovedtrekk Kornhøsten 2012 var preget av dårlige værforhold på sommeren, og den totale avlingen ble mindre enn normalt. Til tross for dette var andelen matkorn høy, og markedsregulator Norske Felleskjøp beregnet i november 2012 at 68 prosent av hveten ville holde matkvalitet. Imidlertid har det norske matkornet svak protein- og bakekvalitet, og matmelmøllene må derfor blande ut det norske kornet med importert korn av høy kvalitet. Målprisene på både mat- og fôrkorn ble økt i jordbruksavtalen Felleskjøpet forventer å ta ut målpris på alle kornvarene ved utgangen av , og har gjort justeringer i basisprisløypa for å tilpasse pris til leveringsmønsteret gjennom året. På grunn av god tilgang på norsk matkorn, vil det være mindre behov for importert matkorn i enn året før. Matmelmøllenes forbruk av matkorn fortsatte å falle i 2012, og den sterkeste konkurransen kommer gjennom import av ferdigvarer. Produksjonen av kraftfôr er ventet å øke svakt i sammenlignet med året før, og veksten er særlig sterk i fjørfesektoren. Norsk kornproduksjon dekker ikke etterspørselen, og Felleskjøpet har prognosert et rekordhøyt importbehov av karbohydratråvarer i inneværende sesong. Importandelen av det totale råvareforbruket til kraftfôr har også økt. Prisene på ferdig kraftfôr økte mer i 2012 enn året før. Kraftfôrprodusentenes råvarekostnader økte imidlertid mer enn selve kraftfôrprisene. 2.1 Lite norsk korn i Svak kornhøst, men godt med matkorn Etter en kald og fuktig sommer endte kornhøsten 2012 bedre enn mange fryktet. Markedsregulator Norske Felleskjøp beregnet i november 2012 den totale kornavlingen til tonn bedre enn den elendige 2011-sesongen, men godt under gjennomsnittet for de siste fem årene. Mens andelen matkorn av total hveteavling i forrige kornår var på historisk lave 15 prosent, vil andelen hvete som holder matkvalitet ifølge Felleskjøpet ligge på 68 prosent i Produksjonen av rug i inneværende kornår ser ut til å bli svært liten, men hele 62 prosent beregnes til å være matkornkvalitet. 12 Markedsrapport 2012

15 Tabell 1: Prognose over tilgang på hvete og rug , samt leverte mengder siste fem år. Tonn Hvete Tilgang Mat Fôr Totalt Mat Fôr Totalt per 21. jan Prognose Prognose ifht. siste 5 år 108 % 41 % 71 % 21 % 11 % 16 % Kilder: Historiske tall: SLF (andel mat og fôr bygger på fordeling oppgitt fra kornkjøperne). Leiemaling og såkorn er holdt utenfor. Prognosetall per november 2012 fra Norske Felleskjøp Rug Tabell 2: Prognose over produksjon av fôrkorn, erter og oljefrø , samt leverte mengder siste fem år. Tonn. Tilgang Bygg Havre Erter Oljefrø per 21. jan Prognose Prognose ifht. siste 5 år 114 % 84 % 29 % 119 % Kilder: Historiske tall: SLF (andel mat og fôr bygger på fordeling oppgitt fra kornkjøperne). Leiemaling og såkorn er holdt utenfor. Prognosetall per november 2012 fra Norske Felleskjøp Varierende kvalitet på matkornet Den store andelen mathvete i 2012-avlingen til tross, kvaliteten på matkornet har vært svært variabel. En av årsakene er at det på grunn av vanskelige værforhold ble sådd svært lite høsthvete i 2011, og hele 97 prosent av den norske hveteavlingen 2012 var derfor vårhvete. Fordi vårhvetesortene er andre kvalitetsklasser og har annen proteinkvalitet enn høsthvetesortene, påvirker fordelingen kvaliteten på melet som males av norsk korn. Høsthvetearealet var mindre enn normalt også i 2012, men større enn det foregående året. Endringer i proteinkvaliteten i 2012-avlinga sammen med den relative store mengden norsk matkorn, skaper utfordringer for matmelmøllene. Den totale mengden mathvete på noe over tonn er ikke høyt sammenlignet med tidligere år. Fordi kornet holder noe lavere kvalitet enn vanlig er det likevel en utfordring for matmelindustrien å få hele mengden inn i sin produksjon. For å sikre stabil bakekvalitet i melet, må det norske kornet blandes med importert vare av høyere kvalitet enn normalt. Møllene oppgir at de i tillegg gjør tilpasninger i sine resepter for bedre å utnytte de store mengdene norsk korn. Det var mange kornpartier med høyt innhold av mykotoksiner også etter høsten 2012, og særlig gjaldt dette havre. Problemene var imidlertid noe mindre enn året før. Mer av havren holdt matkvalitet, og det var heller ikke overlagret korn med høyt toksininnhold fra forrige sesong. Felleskjøpet forventer Markedsrapport

16 2001/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /2013 Statens landbruksforvaltning derfor at det vil være lavere mykotoksininnhold i kraftfôret i enn året før, og det vil heller ikke bli behov for å overlagre fôrkorn til neste sesong Felleskjøpet justerte prisløypa for å nå målpris Til tross for en vanskelig kornhøst 2011, nådde alle kornslagene målpris 2 ved utgangen av Unntaket var mathvete, hvor det samlede prisuttaket var et øre over målpris. 3 I jordbruksavtalen 2012 ble målprisene økt med åtte øre for matkorn og sju øre for fôrkorn fra gjeldende målpris. Målprisen på oljefrø økte med 14 øre for sesongen Felleskjøpets kurver for basispriser på korn og oljefrø skal sikre at den vektede snittprisen betalt til bonde ved utgangen av avtaleåret tilsvarer den fastsatte målprisen. Basispriskurvene for bygg og mathvete stiger normalt ved årsskiftet, og i desember hevet Felleskjøpet de høyeste prisene med henholdsvis to og ett øre. En regner med at mye fukt i kornet gjør at mindre korn enn vanlig ligger på lager hos den enkelte bonde, og basisprisene måtte derfor økes for å sikre at samlet prisuttak skal ende på målpris. 300 Målpriser matkorn 300 Målpriser fôrkorn Mathvete Matrug 100 Bygg Havre Fôrkorn 0 0 Figur 1: Historiske målpriser på mat- og fôrkorn, øre/kg. T.o.m var målprisen på fôrkorn en vektet gjennomsnittspris på havre og bygg Rekordstore importkvoter til kraftfôrindustrien, mindre til matkorn Fordi norsk kornproduksjon ikke er tilstrekkelig til å dekke behovet i norsk matmel- og kraftfôrindustri, må det suppleres med import. Både matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr 2 Les om målprissystemet i kapittel På grunn av vanskelighetene med å prognosere kornleveransene etter den dårlige hvetehøsten, ble det i Teknisk Jordbruksavtale likevel ikke innført styringspris på mathvete. 14 Markedsrapport 2012

17 importeres innenfor kvoter som auksjoneres bort av Statens landbruksforvaltning (SLF) 4. SLF fastsetter også tollsatser for importen innenfor disse kvotene. Så lenge internasjonale kornpriser ligger under norsk prisnivå, skal tollsatsen settes slik at det utjevner prisforskjellen. I perioder der verdensmarkedsprisene er høyere enn de norske vil importen ikke ilegges toll, som eksempelvis var tilfellet med mathvete i hele og våren Størrelsen på kvotene for henholdsvis matkorn og karbohydrater til kraftfôr varierer etter tilgangen på norsk korn. Den store andelen norsk matkorn høsten 2012 resulterte derfor i at de prognoserte matkornkvotene for utgjør snaut halvparten av kvotene året før, som det fremgår av Tabell 3. Kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr er derimot tonn større enn i Tabell 3: Tildelt matkorn- og karbohydratkvote og utnyttelsesgrad per kvoteår. Tall i tonn og prosent. Kvoteår Matkornkvote Utnyttelsesgrad (%) Karbohydratkvote Utnyttelsesgrad (%) * *Prognosert importbehov per november Utnyttelsesgrad er kvoteimport pr 1. februar som andel av prognosert kvote. 2.2 Kraftfôr: mer import og dyrere priser Økt importandel i kraftfôret Kraftfôrsalget økte i 2012 sammenlignet med året før, og det var først og fremst fôrsalget til fjørfe som gikk opp. Produksjonsveksten i fjørfenæringa var spesielt sterk i Forbruket av kraftfôr til drøvtygger økte også, til tross for at produksjonen av storfekjøtt går ned. Dette henger sammen med større melkekvoter i 2012, som bidro til at flere kyr ble stående lenger enn normalt i melkeproduksjon. Total produksjon av kraftfôr for er estimert til over 1,9 mill. tonn, omtrent på nivå med sesongen før. Kraftfôr til drøvtygger utgjør snaut halvparten av dette. Mens det er ventet svak nedgang i fôrbruk både til drøvtygger og svin sammenlignet med , er salget av kraftfôr til fjørfe ventet å øke med 2,8 prosent til tonn. 5 Kapittel 3 og kapittel 4 gir nærmere innblikk i sektorene for meieri, egg og kjøtt. I produksjonen av kraftfôr inngår råvaregruppene karbohydrater, proteiner og fett, i tillegg til noe vitaminer og mineraler. Importandelen av det samlede råvareforbruket i kraftfôrproduksjonen har steget jevnt over flere år, og var i 2012 på over 37 prosent. Til sammenligning var importandelen i 2001 på snaut 16 prosent. Økningen skyldes først og fremst at det brukes mer proteiner i kraftfôret enn tidligere, særlig soyamel, og en stor del av dette er importerte råvarer. I tillegg importerer vi en rekke karbohydratråvarer som vi ikke produserer i Norge, slik som mais og melasse. 4 Kvotene fastsettes for kvoteår, september-august 5 Norske Felleskjøps prognose per november 2012 Markedsrapport

18 Tonn Statens landbruksforvaltning Norsk kornavling dekker ikke etterspørselen Det rekordstore behovet for import av karbohydratråvarer i skyldes både den dårlige tilgangen på norsk fôrkorn og vekst i kraftfôrproduksjonen. Som det fremgår av Figur 2 er prognosert fôrkornavling i den laveste siden I tillegg forventer Felleskjøpet at andelen karbohydrater i fôret vil øke til 73,5 prosent. Dette bryter med de siste årenes utvikling, der karbohydratandelen gradvis har sunket fra 78 prosent i 2001 til 72 prosent i At den nå er ventet å øke, kan for en stor del forklares med at høye verdensmarkedspriser på proteinvarer gjør det mindre lønnsomt med høye proteinandeler i fôret /02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13* Inngående reguleringslager Nedskrevet matkorn Tilgjengelig norsk fôrkorn inkl. 1% svinn Overlagring Potensielt forbruk fôrkorn Figur 2: Tilgang på og potensielt forbruk av norsk fôrkorn, 2001/ /13 Andelen av de tradisjonelle kornsortene hvete, rug, bygg og havre av det totale råvareforbruket i kraftfôrproduksjonen varierer noe fra år til år, men ligger i snitt på rundt 60 prosent. Av karbohydratforbruket på antatt 73,5 prosent av totalen, er kornandelen på rundt 80 prosent. Det økte behovet for karbohydratråvarer i kan derfor skape økt etterspørsel etter og muligheter for norsk kornproduksjon. I tillegg til de tradisjonelle kornsortene regnes importerte varer som melasse og mais som karbohydrater. I Figur 2 har vi beregnet et potensielt årlig forbruk ved å anta at norsk fôrkorn kan tilsvare 60 prosent av det samlede kraftfôrsalget. Modellen viser at norsk avling ikke klarer å dekke opp for etterspørselen. Avviket mellom tilgjengelig norsk fôrkorn og potensielt forbruk er spesielt stor for , og tilsvarer nesten tonn. Mens etterspørselen etter fôrkorn øker, har det totale kornarealet i Norge de siste 20 årene sunket årlig. Med denne utviklingen vil det være vanskelig for norsk kornproduksjon å møte kraftfôrindustriens råvarebehov. 16 Markedsrapport 2012

19 Kr/kg Statens landbruksforvaltning Dyrere råvarer ga prisøkning på kraftfôr Kraftfôrprisene faller normalt rundt september oktober når norsk kornavling går inn i fôrproduksjonen, før de igjen stiger. Dette vises tydelig i Figur 3 for 2010 og Høsten 2012 fortsatte imidlertid prisene å stige, med unntak av en meget svak nedgang for drøvtyggerfôr. Dette resulterte i at de vektede gjennomsnittlige årsprisene lå mellom tre og fire prosent høyere i 2012 enn i 2011 for alle kraftfôrtypene i figuren. Unntaket er Drøv Moderat, som vanligvis inneholder mer norsk korn enn de øvrige fôrslagene. 3,70 3,60 3,50 3,40 3,30 3,20 3,10 3,00 2,90 Drøv Energi Drøv Moderat Svin Moderat Fjørfe Verpefôr Figur 3: Prisutvikling på kraftfôr til drøvtyggere, slaktesvin og verpehøns Vektede månedspriser justert for rabatter og fraktkostnader. Forklaringen bak prisøkningene ligger både i norske og internasjonale forhold. Som nevnt i kapittel ble målprisene på fôrkorn økt i jordbruksavtalen Fordi tollsatsene settes etter det norske prisnivået, bidro målprisøkningen til at kraftfôrindustriens utgifter økte både til norske og importerte råvarer. På grunn av spesielt høye verdensmarkedspriser på en rekke korn- og kraftfôrråvarer var det dessuten i løpet av året perioder med null toll på noen varer. Dermed kan importerte råvarer være dyrere enn hva norsk prisnivå skulle tilsi. I rapporten Omverden til norsk landbruk og matindustri 2012 omtaler SLF internasjonale råvaremarkeder nærmere. Markedsrapport

20 Samlet råvarekostnadsindeks Gjennomsnittlig prisindeks kraftfôr Kostnadsindeks norske råvarer Beregnet engrospris bygg Figur 4: Indeks for utvikling i råvarekostnader til kraftfôr og pris på ferdig kraftfôr =100 Som Figur 4 viser, økte kraftfôrindustriens råvarekostnader mer fra 2011 til 2012 enn prisen på ferdig kraftfôr. Da råvarekostnadene falt året før skyldtes det først og fremst at importert råvare ble billigere. Dette gjaldt særlig proteinråvarer. I 2012 ble både norske og importerte råvarer dyrere, og etter flere år med lik eller negativ prisutvikling steg også prisindeksen for ferdig kraftfôr. 2.3 Rekordlav norskandel i matmelet Forbruket av matkorn hos de norske matmelmøllene har gått gradvis nedover de siste ti årene. Dette skyldes både at forbruket av brød og bakervarer i Norge har stagnert, og at importen av ferdigvarer (RÅK-varer) har økt. Møllenes matkornforbruk har falt med nesten tonn siden 2002, først og fremst på grunn av mindre forbruk av mathvete. I samme tidsrom har importen av bakervarer økt med tonn 6, som tilsvarer tonn matkorn. Nesten halvparten av møllenes reduserte matkornforbruk kan altså tilskrives import av bakervarer. Som vist i Figur 5 har salget av matmel og havregryn fulgt samme negative utvikling, dog litt svakere. Til tross for at det kommer stadig mer importerte ferdigvarer på det norske markedet, viser ikke importen av ferdig mel samme utviklingen. I 2012 importerte vi rundt tonn hvetemel, som er en svært liten andel av det totale melmarkedet. Melimporten gikk ned i 2011, mens i 2012 var tallene omtrent på nivå med importen i Markedet for brød- og bakervarer blir nærmere omtalt i kapittel Import på tollposisjon (brød, kaker, kjeks og annet bakverk). 18 Markedsrapport 2012

21 Tonn Andel norsk korn Statens landbruksforvaltning Totalt matkornforbruk Salg av matmel og havregryn Norskandel i produksjonen % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 5: Salg av matmel, forbruk av matkorn og andel norsk i matmelproduksjonen, Andelen norsk råvare av det totale matkornet som inngår i melproduksjonen varierer naturligvis med nivået og kvaliteten på den norske avlingen. Den dårlige kornhøsten 2011 resulterte i at kun 15 prosent av den norske hveten holdt matkvalitet. Som følge av dette var norskandelen av matmelmøllenes totale kornforbruk rekordlavt i det påfølgende året Mens gjennomsnittlig norskandel i det samlede matkornforbruket lå på 63 prosent i perioden , var det nede i 26 prosent i For mathvete, som utgjør rundt 85 prosent av matkornet, var norskandelen på bare litt over 19 prosent. Dette er det laveste nivået siden 1983, da produksjonen av mathvete fremdeles var i startfasen i Norge. Figur 6 viser utviklingen i forbruket av mathvete i norsk hvetemelproduksjon, og fordelingen mellom norsk og importert råvare. 7 SLF hadde per februar 2013 ikke oversikt over totalt melsalg i 2012 Markedsrapport

22 Tonn Statens landbruksforvaltning Forbruk av mathvete Import Norsk Figur 6: Forbruk av mathvete og fordeling norsk/import Ifølge Felleskjøpets prognose fra november 2012 vil det samlede matkornforbruket i kornåret falle til tonn, fra noe under tonn i forrige sesong. Mesteparten av nedgangen er i forbruket av mathvete, men også rug og bygg faller noe. Etterspørselen etter havre har på sin side økt over flere år, og er ventet å ligge på ca tonn i inneværende kornår. 20 Markedsrapport 2012

23 3 Melk og meieriprodukter Hovedtrekk Norsk produksjon av melk økte med 3,7 prosent (55 mill. liter) i 2012 sammenlignet med Det ble produsert til sammen mill. liter kumelk og 19,4 mill liter geitmelk i Bortfall av overproduksjonsavgift for kvoteåret 2011, samt høyere forholdstall for kvoteåret 2012 har dermed bidratt til økt produksjon. Målprisen 8 for avtaleåret ble oppnådd og markedsregulator prognoserer med et prisuttak som tyder på at målprisen kan nås også inneværende avtaleår. Forbruket av melkeprodukter som smør, rømme og ost fortsatte å øke i 2012, noe som ga muligheter for norsk melkeproduksjon. Norsk produksjon av smør og smørprodukter til dagligvaremarkedet økte med 21,5 prosent i 2012 sammenlignet med 2011, men dette var ikke tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. Det ble i tillegg importert tonn smør i 2012 for å supplere norsk produksjon. Dette er en økning på nesten 140 tonn sammenlignet med Norsk produksjon av ost økte med 9,1 prosent fra 2011 til 2012, samtidig som også importen av ost økte i Det var en økning i produksjonen av både modnet ost og fersk ost. I tillegg gikk salget av brunost opp i 2012 etter flere år med reduksjon. Den totale importen av ost, inkl. gjeninnførsel etter utenlands bearbeiding, var på om lag tonn, noe som er en økning på 500 tonn eller 4,5 prosent i forhold til Forbruket av yoghurt har hatt en vekst de siste årene, mens en i 2012 har en nedgang per innbygger på 0,3 prosent. Salget av yoghurt økte imidlertid i mengde. I 2012 har økningen i importen av yoghurt flatet ut. Norsk produksjon står for hoveddelen av mengdeøkningen i Forbruket av drikkemelk fortsatte å synke, og ble redusert med 2,1 prosent i 2012 sammenlignet med På grunn av sterk befolkningsvekst ble nedgangen målt i volum mindre (0,8 prosent). Ekstra lett melk fortsatte imidlertid sin positive trend og økte med 7,8 prosent per innbygger i Importen av meieriprodukter gikk noe ned i mengde i 2012, mens verdien av importen økte sammenlignet med Importen ble redusert fra om lag tonn i 2011 til vel tonn i 2012 for meieriprodukter, som blant annet ost, smør og yoghurt, på tolltariffens kapittel 4. Importen av meieriprodukter gjennom bearbeidede varer, som sjokolade, pizza, iskrem, smaksatt melk og melkeerstatninger til dyrefôr økte imidlertid fra om lag tonn i 2011 til vel tonn i Forbrukerprisene på smør, ost og melk økte i prosent av prisøkningen i perioden skyldes endrede rammebetingelse som målpris inkl. offentlige avgifter og matmoms. Tilsvarende tall for ost og smør er henholdsvis 49 prosent og 48 prosent. 8 Les om målprissystemet i kapittel 1.2 Markedsrapport

24 3.1 Økt norsk produksjon av melk fortsatt økt etterspørsel etter melkefett Etter en nedgang i melkeproduksjonen i 2011, ble det i 2012 levert mill. liter kumelk 9 og 19,4 mill. liter geitemelk til meieri. Økningen i meierileveransene av kumelk var på 55,1 mill. liter eller 3,7 prosent i forhold til året før. Det var en nedgang i leveransene av geitemelk på 0,1 mill. liter. Både i 2011 og 2012 har det vært underdekning av norskprodusert melkefett, og det ble importert smør for å dekke det norske markedet. Dette skyldes i hovedsak at etterspørselen etter melkefett har økt mer enn tilgangen. Sammenlignet med 2010 var det i 2011 en beregnet nedgang i tilgangen på fløte på ca. fem mill. liter. Dette som en følge av at melkeproduksjonen gikk ned med ca. 30 mill. liter og at fettprosenten i melka gikk ned med 0,05 prosentpoeng. I 2012 var det en beregnet økning i tilgangen på fløte på 6,6 mill. liter sammenlignet med 2011, noe som skyldes at melkeproduksjonen økte med 55,1 mill. liter og at fettprosenten gikk opp med 0,02 prosentpoeng. Mengden lokalt foredlet kumelk er 1,2 mill. liter. Dette utgjør 0,8 promille av produsert kumelk. For geitmelk er denne andelen noe større, med en lokalt foredlet mengde på 0,8 mill. liter. Dette tilsvarer 4,1 prosent av all produsert geitmelk Høyere målpris og pris til produsent Tabell 4: Utbetaling til Tines produsenter (kr/liter) Målpris 1. halvår 4,41 4,41 4,54 4,73 2. halvår 4,41 4,54 4,66 4,82 Noteringspris 1. halvår 4,32 4,41 4,53 4 4,73 2. halvår 4,41 4,55 4 4,66 4,82 Veid gj.sn. noteringspris 4,36 4,48 4,59 4,77 Tine Råvare, kostnader per liter 1 0,28 0,28 0,27 Utbetalt fra Tine Råvare 2 4,07 4,20 4,32 Utbetalt fra Tines industridel 3 0,27 0,33 0,42 Totalt utbetalt 4,34 4,53 4,74 1 Kilde: SLF beregning ut fra regnskap for Tine Råvare Kilde: Tine Råvare årsrapport for Kilde: Tine SA årsrapport for 2011, side 55 4 Vektet gjennomsnitt av noteringene for avtaleåret er lik målprisen for perioden på kr 4,54 per liter I 2012 stod Tines produsenter for 95 prosent av melkeleveransene av ku- og geitemelk. De resterende fem prosentene stod melkeprodusenter som leverer melk til Q-meieriene for. Tines produsenter har hatt en reduksjon i sin andel på 0,2 prosent i forhold til året før. 9 Tallene for levert melk til meieri avviker fra produksjonstallet i PU, jf.tabell 5. Dette skyldes at produksjonstallet i PU er beregnet på basis omregningsfaktorer og ikke faktisk forbruk. 22 Markedsrapport 2012

25 Prosent Statens landbruksforvaltning Bruk av norsk melk Tine SA er den største aktøren i det norske markedet med 80,6 prosent av totalt anvendt melk i PUordningen i Det er tre mellomstore aktører i det norske markedet Synnøve Finden, Normilk og Q-meieriene. Synnøve Finden produserer hovedsakelig ost, Normilk produserer melkepulver og Q- meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og noe ost. Lillehammer Ysteri, Rørosmeieriet og Kraft Foods er små aktører i det norske markedet. Samlet har aktører utenom Tine økt anvendelsen av melk med 11,5 mill. liter i 2012 sammenlignet med året før. Figur 7 viser utviklingen i Tines andeler for sum anvendt melk, fløte og myse i PU-ordningen for perioden 2004 til Tines andeler for anvendt melk har falt fra 88,9 prosent i 2004 til 80,6 prosent i Tilsvarende har andre meieriers andeler for anvendt melk økt fra 11,1 til 19,4 prosent i perioden. For anvendt fløte i biprodukter har Tines andeler falt fra 93,3 prosent i 2004 til 88,4 prosent i 2012 og Tines andeler av myse i biprodukter falt fra 96,7 prosent i 2004 til 93,3 prosent i Sum melk i melkeprodukter Sum fløte i biprodukter Sum myse i biprodukter Figur 7: Tines andeler for avregnet melk, fløte og myse i PU-ordningen I 2012 ble det til prisutjevningsordningen for melk rapportert en anvendelse på 1 552,4 mill. liter kuog geitemelk, jf. Tabell 5. Dette er en økning på 63,2 mill. liter, tilsvarende 4,2 prosent, sammenlignet med i Hovedårsaken til økningen er høyere leveranser av kumelk til meieri enn i Størst økning i kvantum er det i anvendelsen av melk til modna oster i dagligvaremarkedet, med en økning på 64,5 mill. liter. Størst reduksjon er det i bruken av melk til flytende melk til industri, hvor nedgangen er på 7,6 mill. liter. Markedsrapport

26 Tabell 5: Anvendelse av norsk melk , fordelt på produktgruppe og marked (mill. liter) Nr. Prisgrupper * Endr Endr Sure smakssatte, dagligvare 51,2 52,6 51,9-0,7-1,3 % 2 Ikke smakssatte, dagligvare 479,3 472,2 474,9 2,7 0,6 % 3 Søte smakssatte, dagligvare 28,5 28,5 28,3-0,2-0,6 % 4 Ferske oster, dagligvare 24,2 30,6 34,7 4,1 13,4 % 5 Modnede oster, dagligvare 521,0 486,2 550,7 64,5 13,3 % 6 Geitemelksprod., dagligvare 11,2 14,3 14,1-0,2-1,4 % 7 Tørrmelk 118,1 132,5 133,7 1,2 1,0 % 8 Flytende produkter, industri 49,9 42,9 35,3-7,6-17,8 % 9 Ferske oster, industri 0,4 0,1 0,1 0 0,0 % 10 Modnede oster, industri 101,5 99,4 98,6-0,8-0,8 % 11 Geitemelksprod, industri 1,9 2,2 2,5 0,3 13,1 % 12 Oster, geitm. 130,0 127,8 127,6-0,2-0,1 % merkevareeksp. Sum 1 517, , ,4 63,2 4,2 % *Foreløpige tall for Liten økning i produksjon av konsummelk, liten nedgang i smakstilsatt melk Anvendelsen av melk til produksjonen av konsummelk 10 i Norge økte med 0,3 prosent fra 2011 til Bruken av melk til sure smakssatte produkter i dagligvaremarkedet, hvor blant annet yoghurt inngår, sank med 1,3 prosent fra 2011 til Bruken av melk til produksjonen av den søte smakssatte melken sank med 0,6 prosent fra 2011 til Det er ikke alltid samsvar mellom endringene i produksjonen og i forbruket. Årsaken til dette er at produksjonen blir målt i kvantum brukt melk, mens forbruket er solgt ferdigvare. Endringer i produktenes resepter kan forskyve forholdet mellom kvantum melk til produksjonen og salget av ferdigvarene. I markedssammenheng blir ofte sure smakssatte flytende melkeprodukter (inkl. fruktyoghurt) sett i sammenheng med ferske oster som Skyr, Kesam og kvarg, og spesielt de ferske ostene som er smakstilsatte. Produksjonen i gruppen ferske oster dagligvaremarkedet fremgår av Tabell 5. Denne prisgruppen økte med 13,4 prosent fra 2011 til Det har vært en kraftig økning i denne prisgruppen de siste årene. For forbruk av drikkemelk viser vi til avsnitt Stor økning i norsk produksjon av ost Samlet sett har anvendelsen av melk til produksjon av ost gått opp med 9,1 prosent fra 2011 til Både produksjonen av fersk og modnet ost har økt, mens lageret er tilnærmet uendret. 10 I kategorien konsummelk inngår drikkemelk, yoghurt, smakstilsatt melk og rømme (prisgruppe 1 3). 24 Markedsrapport 2012

27 Bruken av melk til produksjonen av fersk ost til dagligvaremarkedet har økt med 13,4 prosent fra 2011 til Økningen kan blant annet forklares med at nye produkter de senere årene er blitt godt mottatt i markedet. Anvendelsen av melk til produksjonen av modnet ost til dagligvaremarkedet har gått opp med 13,3 prosent. For modnet ost til industrimarkedet er nedgangen på 0,8 prosent. Anvendelsen av melk til produksjonen av ost til merkevareeksportmarkedet gikk ned med 0,1 prosent fra 2011 til Liten økning i norsk produksjon av tørrmelksprodukter I 2012 økte bruken av melk til produksjon av tørrmelksprodukter med en prosent sammenlignet med i Produksjonen av tørrmelksprodukter var tonn i Reguleringslageret 11 av skummetmelkspulver har økt med om lag 1000 tonn i Økningen i reguleringslageret av skummetmelkspulver skyldes økt produksjon av smør Økt norsk produksjon av smør og stabil produksjon av fløteprodukter I 2012 økte produksjonen av fløte til smør og smørprodukter til dagligvaremarkedet med 21,5 prosent. Denne produksjonen var på tonn smør og smørprodukter, tonn mer enn i Produksjonen av kremfløteprodukter (inklusiv rømmeprodukter) til dagligvaremarkedet i 2012 var på tonn. Dette er omtrent det samme som i Økningen i produksjonen av smør- og smørprodukter 2012 skyldes økt etterspørsel. For ytterligere beskrivelse av forbruket av smør vises det til punkt I 2012 var det ingen reguleringseksport av smør. Dette er en reduksjon på 409 tonn fra Handelen med meieriprodukter går noe ned Importen av meieriprodukter gikk noe ned i 2012 sammenlignet med Mengden importerte meieriprodukter gikk ned med nesten 400 tonn. Verdien av importen har derimot økt med ca. 20 mill. kroner Ost var det dominerende meieriproduktet med over halvparten av importkvantumet, jf. avsnitt Yoghurt og smør var henholdsvis nest størst og tredje størst målt i kvantum, disse blir nærmere omtalt under punkt og I Tabell 6 går det fram at importen på posisjon går ned, dette skyldes i hovedsak en nedgang i importen av syrnet smakssatt melk. Importen av melkepulver og konsentrert melk har siden 2008 ligget i overkant av 500 tonn. I 2012 steg dette til 639 tonn. En del av denne importen er til bruk som kaffetoppinger og lignende, mens noe av importen av kondensert melk benyttes i proteinprodukter. 11 Reguleringslager er lager utover forretningsmessig lager. Markedsrapport

28 Meieriprodukter importeres også i betydelige kvanta gjennom andre varer. Antall varer der meieriprodukter inngår som ingredienser er høyt. Ved å se på noen utvalgte produkter med melkeingredienser og representative resepter for disse, har vi gjort en beregning av omfanget av import av meieriprodukt gjennom bearbeidede varer. Det er kun gjort et utvalg av varenumre, slik at summen av denne beregningen er bare en indikasjon på omfanget av importerte meieriprodukt som ingrediens i andre varer. Tabell 6: Import av meieriprodukter på Tolltariffens kapittel 4 (inkl. import under ordningen for utenlands bearbeiding). Mengde (tonn) Verdi (mill. kr) Endring Kap. Posisjon Mengde Verdi flytende ,1 0,0 0,1 239 % 171 % melk pulver ,8 16,2 19,4 21 % 20 % og konsentrert melk yoghurt ,6 77,3 54,1-17 % -30 % og syrnet melk myse ,0 7,9 12,3 108 % 56 % smør ,7 72,7 59,9-2 % -18 % ost ,1 533,9 581,4 5 % 9 % Totalt ,1 708,0 727,3-2 % 3 % Kilde: SSBs handelsstatistikk Varene vi har gjort et anslag for er sjokolade (kap.18), pizza (kap. 19), iskrem (kap. 21), smakssatt søt melk (kap. 22) og melkeerstatninger til dyrefôr (kap. 23). Beregningen viser en økning i importen av meierivarer i form av ferdigvarer på 700 tonn fra 2011 til Sammen med importen i Tabell 6 utgjør dette ca tonn, en økning på 350 tonn fra Tabell 7: Import av meieriprodukt gjennom de utvalgte bearbeidede landbruksvarene, tonn Tollvarenummer Endring (helmelk) % (melkepulver) % (melkepulver) % (kondensert melk) % (myse) % (smør) % (ost) % Sum % 26 Markedsrapport 2012