Målprisrapport

Transkript

1 Rapport-nr.: 18/ Målprisrapport Oppnådde priser i forhold til målpris samt prisutvikling for utvalgte landbruksråvarer i jordbruksavtaleåret

2

3 Rapport: Målprisrapport Avdeling: Oppnådde priser i forhold til målpris samt prisutvikling for utvalgte landbruksråvarer i jordbruksataleåret Handel og industri Dato: Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling /Anne Thorine Lundstein Bidragsytere: Rapport-nr.: 18/2011 Målprisrapport

4 Innholdsfortegnelse 1 Pris- og markedsvurderinger av målprisvarer Korn Uttatt pris i avtaleåret Norsk kornhøst på det jevne Historisk høye kornpriser ute Flere ekstraordinære kvoteauksjoner Melk Uttatt pris i avtaleåret Et stabilt norsk melkemarked Kjøtt Prisuttak i avtaleåret for gris Markedet for svinekjøtt vokser stadig Prisuttak i avtaleåret for lam Attraktivt lammekjøtt Egg Uttatt pris i avtaleåret Norsk eggmarked preget av omstilling Grøntsektoren Grønnsaker - akkumulerte priser Bruk av jordbruksavtalens midler Pris- og markedsutvikling for veksthusgrønnsaker Pris- og markedsutvikling for sommergrønnsaker Pris- og markedsutvikling for lagringsgrønnsaker Epler andre året på rad med liten avling Poteter prisuttak utover målpris Markeds- og prisutvikling på andre varer Storfekjøtt Uttatt pris i avtaleåret for storfe Behov for suppleringsimport av storfekjøtt Fjørfekjøtt Uttatt pris i avtaleåret for kylling Igjen full produksjon av kylling Markedsbalanse i kjøttmarkedet i Målprisrapport

5 2.4 Matmel Prisreduksjon på ferdig mel Økte importpriser stabil råvarekostnad til norsk industri prosent norsk mathvete i melet Kraftfôr Stabil prisutvikling av kraftfôr Kraftig økning i kraftfôrsalget til svin prosent korn i norsk kraftfôrproduksjon Prisutvikling på kraftfôrråvarer Målprisrapport

6 Forord Det er etablert et system med målpriser for flere sentrale jordbruksvarer. Målprisen skal være priser jordbruket reelt skal oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og de markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjon. Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere oppnådd pris på noteringspunktet til Statens landbruksforvaltning (SLF). I avtaleåret hadde følgende jordbruksvarer målpris: Melk, svinekjøtt, lammekjøtt, egg, korn, epler, poteter og ti grønnsaksslag. I kapittel 1 vurderes markedssituasjonen for disse varene. Vurderingen fokuserer på avtaleåaret For å overholde forpliktelsene i WTO-avtalen om redusert bruk av internstøtte er det i de senere år gjort store endringer i målprissystemet. Målpris og markedsreguleringsmuligheter for kylling ble avviklet i Det fastsettes nå årlig en referansepris som grunnlag for administrering av tollsatser. Fra og med 1. juli 2009 ble det gjort endringer i markedsordningen for storfekjøtt. Målpris ble avviklet og erstattet av en volummodell. Avtalepartene fastsetter øvre prisgrenseprosent, mens Nortura fastsetter planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. I kapittel 2 vurderes markedssituasjonen for storfekjøtt og fjørfekjøtt, foruten mel og kraftfôr. For ytterligere og supplerende markedsomtale og vurderinger, se også Statens landbruksforvaltnings rapporter Markedsrapport 2010 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer og Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2010 av februar Målprisrapport

7 1 Pris- og markedsvurderinger av målprisvarer I dette kapitlet vurderes markedssituasjonen for samtlige sektorer med målprisvarer: prisuttak med hensyn til den avtalefestede målprisen, produksjonsvolum, handelsutvikling og omfang av ulike markedsregulerende tiltak i regi av SLF eller Omsetningsrådet. Vurderingen fokuserer på avtaleåaret Tabell 1: Prisuttak for målprisvarene avtaleåret Kr per kg eller angitt enhet. Varegruppe Representantvare Målpris / styringspris Akkumulert prisuttak Avvik Korn 1 Hvete, matkorn 2,46 2,46 - Rug, matkorn 2,32 2,32 - Bygg 2,13 2,13 - Havre 1,93 1,93 - Oljefrø 4,87 4,87 - Melk Melk av ku og geit (kr per liter) 4,54 4,54 - Gris Slaktegris 29,51 29,38-0,13 Lam Lam 59,15 58,64-0,51 Egg 2 Egg 17,12 17,06-0,06 Grønnsaker Tomat 17,15 14,94-2,21 Agurk, stk. 6,69 6,18-0,51 Kepaløk 5,93 6,08 0,15 Purre 16,98 14,54-2,44 Hvitkål 5,92 5,15-0,77 Rosenkål 11,15 11,53 0,38 Blomkål, stk. 7, ,40 Gulrot 7,15 7,25 0,10 Knollselleri 14,54 13,64-0,90 Isbergsalat, stk 7,80 7,05-0,51 Frukt Epler 12,96 12,82-0,14 Potet Potet 3,31 3,49 0,18 1 Grunnet overnotering i avtaleåret er det styringspris på hvete, bygg og havre for inneværende avtaleår. Målprisene for hvete, bygg og havre for avtaleåret er hhv. kr 2,48, 2,14 og 1,95 per kg. 2 Grunnet overnotering i forutgående avtaleår er det styringspris på egg for inneværende avtaleår. Målpris på egg for avtaleåret er kr 17, Korn Uttatt pris i avtaleåret I avtaleåret ble det tatt ut målpris/styringspris for alle målprisvarene. Mathvete, bygg og havre ble i avtaleåret overnotert med henholdsvis 2, 1 og 2 øre per kg. Som en følge av dette ble det for avtaleåret satt styringspris istedenfor målpris på mathvete og bygg og havre til fôr. Målprisrapport

8 Av tabellen nedenfor fremgår målpris for de ulike kornartene for avtaleåret , akkumulert noteringspris ved avtaleårets slutt og avvik fra målpris for avtaleåret i sin helhet. Tabell 2. Norske Felleskjøps innrapporterte prisuttak for korn i avtaleåret Priser i øre per kg Kornart Målpris/ Styringspris Akkumulert prisuttak Avvik Hvete, matkorn * Rug, matkorn Bygg, fôrkorn * Havre, fôrkorn * Oljevekster * Styringspris er angitt. Målprisene var følgende: hvete: 248 øre per kg, bygg: 214 øre per kg, havre: 195 øre per kg Fra og med avtaleåret er målprisen for bygg definert til å gjelde fôrkorn. Dette er en definisjon som er gjort i forbindelse med en gjennomgang av målprisvarene hvor en satte klarere definisjoner for hvilke vare målprisen skal relateres til. For bygg og havre er den nye definisjonen også i tråd med hva som har ligget i forståelsen av avtalen tidligere. Prisgrunnlaget er produsentprisnoteringer for basis kvalitet ved Felleskjøpets mottaksanlegg i Drammen, Holmestrand, Larvik og Kambo. Prisene noteres hver uke og inkluderer alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til kornets matkvalitet og fôrverdi. Fra og med avtaleåret er også Felleskjøpet Agri sitt anlegg i Trøndelag målprisanlegg for bygg. Ved beregning av akkumulert noteringspris vektes Norske Felleskjøps ukentlige basispriser med ukentlige kvantumstall fra alle mottaksanlegg hvor felleskjøpene har førstehåndsomsetningen, med unntak av Felleskjøpet Rogaland Agder. Øvre prisgrense er definert som målpris + 10 prosent, og prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Som det vil fremgå av figurene for målprisuttak i de påfølgende underkapitlene har det ikke vært noteringer over øvre prisgrense for noen av kornartene i løpet av avtaleåret. Når det likevel har vært tolladministrering skyldes dette importbehov for å supplere norsk produksjon. De neste kapitlene presenterer kurvene over de ukentlig veide noteringsprisene gjennom avtaleåret Priskurvene stimulerer til levering av korn forholdsvis tidlig i avtaleåret. Markedsregulator ønsker så tidlig som mulig oversikt over den totale kornavlingen for å få kanalisert denne videre inn i matmel- og kraftfôrindustrien Mathvete Prisuttaket for mathvete i endte som nevnt med en overnotering på 2 øre per kg. Det ble derfor styringspris for på 2,46 kr per kg. I figuren nedenfor fremgår styringspris, øvre prisgrense og løpende noteringspris for mathvete i avtaleåret Målprisrapport

9 øre/ kg uke Noteringspris Øvre prisgrense (271 øre) Styringspris (246 øre) Figur 1. Kurve over prisuttak for mathvete i avtaleåret (ukentlig noteringspris) Prisen for mathvete lå som forventet under styringspris i starten av avtaleåret og innhøstingsperioden. Differansen var 10 øre. En betydelig andel av mathveten levert mottaksanleggene til Felleskjøpgruppen ble mottatt i innhøstingsperioden, med særlig store mengder i uke Per 1. oktober 2010 var 44 prosent av mathveten levert. Mottaket hos Felleskjøpgruppen er for øvrig i tråd med leveringsmønsteret for all mathvete, der tallene viser at 47 prosent av all mathvete i hele landet var levert ved utgangen av september. Markedsregulator Norske Felleskjøp (NFK) endret basisprisløypen for mathvete den 9. desember For mathvete ble den nye basisprisløypen hevet med 1 øre per kg i uke 1 til uke Det ble levert betydelige mengder mathvete til hevet basispris disse ukene, og i alt 94 prosent av all mathveten for kornåret var levert innen utgangen av februar Matrug Noteringsprisen for matrug har stort sett vært stabil mellom 2,31 og 2,33 kr per kg gjennom hele avtaleåret. Det er relativt små kvanta med rug som leveres sammenlignet med de øvrige kornartene. Rug høstes dessuten noe tidligere enn de øvrige kornslagene, og det meste er tresket ved utgangen av august. I 2010 var nærmere 80 prosent av den totale mengden matrug levert mottaksanleggene til Felleskjøpene ved overgangen til september. Prisuttaket for matrug som gjennomsnitt for året endte på målpris 2, Bygg og havre I figurene nedenfor fremgår styringspris, øvre prisgrense og løpende noteringspris for avtaleåret Målprisrapport

10 øre/kg uke Noteringspris Øvre prisgrense (234 øre) Styringspris (213 øre) Figur 2: Kurve over prisuttak for bygg i avtaleåret øre/kg uke Noteringspris Øvre prisgrense (212 øre) Styringspris (193 øre) Figur 3: Kurve over prisuttak for havre i avtaleåret Priskurvene basert på ukentlig oppnådd noteringspris for bygg og havre viser stort sett det samme forløpet som kurven for mathvete. Prisen ligger under målpris i starten av sesongen for så å stige etter innhøstingsperioden og frem til slutten av desember. Deretter ligger prisen høyt frem mot april, før prisen begynner å falle. Markedsregulator Norske Felleskjøp (NFK) endret basisprisløypen for bygg den 9. desember Basisprisløypen for bygg ble redusert med 2 øre per kg fra og med uke til og med uke Prisuttaket for bygg og havre endte på styringspris på henholdsvis 2,13 øre per kilo for bygg, og 1,93 øre per kilo for havre Oljevekster Målprisen for avtaleåret var 4,87 kr per kg, som også ble endelig prisuttak. Prismekanismen benyttes i svært liten grad for oljefrø, hvor noteringsprisen stort sett har vært på nivå med målpris gjennom hele avtaleåret. På samme måte som for rug er det liten, norsk produksjon av oljefrø, og nesten hele avlingen leveres på høsten. 8 Målprisrapport

11 1.1.2 Norsk kornhøst på det jevne Kornåret ble betydelig bedre enn det historisk svake kornåret Sammenlignet med året før økte den totale kornavlingen for med 14 prosent, men sammenlignet med gjennomsnittet de foregående fem årene var det imidlertid en nedgang på 1 prosent. Tilgangen på hvete økte totalt med 18 prosent fra året før, og av den totale mengden hvete utgjorde mathvete 59,2 prosent. Dette viser en bedring av kvaliteten på hveten for kornåret i forhold til , da matandelen var på kun 32,7 prosent. Dette gav utslag i en positiv utvikling for norsk mathvete på hele 114 prosent fra til , og en påfølgende nedgang på 29 prosent for fôrhvete. Den bedrede kvaliteten på hveten gav mindre tilgang på norsk fôrhvete enn året før, og sammenlignet med de fem foregående år var nedgangen på fôrkorn 10 prosent. Sammenlignet med de fem foregående år var det en nedgang på 13 prosent for hvete totalt sett. Bygg- og havreavlingene økte med henholdsvis 15 og 7 prosent fra foregående sesong. For karbohydratråvarer samlet sett var det en oppgang på 14 prosent i kornåret Den prosentvise veksten for må sees i sammenheng med det svake kornåret Sammenlignet med de fem foregående år var det nemlig en nedgang på 1 prosent for karbohydratråvarer i Den totale norske produksjonen 1 av korn og oljevekster i sesongen ble tonn som vist i tabellen nedenfor. Dette er en økning på 15 prosent sammenlignet med avlingen. Foruten nedgang i produksjonen av erter, fôrhvete og fôrrug viser tabellen vekst for samtlige kornslag. Tabell 3. Produksjon av norsk korn, erter og oljefrø kornåret og kornåret (kg) Tilgang Endring (%) Hvete, mat Hvete, fôr Hvete totalt Rug, mat Rug, fôr Rug totalt Bygg Havre Karbohydrater totalt Erter Oljefrø Protein totalt Totalt alt Kilde: SLF (andel mat og fôr bygger på fordeling oppgitt fra kornkjøperne). Leiemaling og såkorn er holdt utenfor. 1 Med produksjon menes her totalproduksjon fratrukket såkorn og leiemaling. Målprisrapport

12 1.1.3 Historisk høye kornpriser ute Verdensmarkedet var i kornåret relativt stabilt frem til sommeren 2010, da prisene steg både på nordamerikansk og europeisk hvete. Prisendringene sammenfaller med når Russland innførte eksportforbud på hvete grunnet dårlige avlinger. Med en så betydelig aktør ute av verdensmarkedet, fortsatte prisene å stige. Etter årsskiftet 2011 har den nordamerikanske hveten stort sett vært dyrere enn norsk hvete, og det har vært mindre prisforskjell mellom norsk og europeisk hvete enn det tradisjonelt sett er. Siden Svartehavslandene entret verdensmarkedet i juni 2011, har prisene vært fallende. Norsk engrospris på mathvete er lagt inn i figuren som et sammenligningsgrunnlag NOK/tonn Nordamerikansk hvete (FOB) Europeisk hvete (FOB) Norsk mathvete (noteringspris korrigert for PNS og håndteringskostnader) Figur 4: Prisutvikling for mathvete i Nord-Amerika, Europa og Norge fra til omregnet til norske kroner. Kilde: IGC, NFK og SLF (Nordamerikansk hvete: Gjennomsnitt av hvetesortene canadisk CWRS og amerikansk DNS. FOB; Europeisk hvete: Gjennomsnitt av tysk B-hvete og fransk Grade 1 fra Rouen. FOB) Verdens samlede produksjon av hvete er fremstilt i tabellen under. Den rekordstore avlingen i sesongen innebar at man i kornåret gikk inn med store lagre. De store inngående lagrene, sammen med den store avlingen i , førte til at man i hadde store mengder korn på lager. Produksjonen i kornåret gikk ned 28 mill. tonn på verdensbasis sammenlignet med året før, men grunnet store mengder overlagret kort var det totalt tilgjengelig tilnærmet like store mengder korn. Tabellen viser også at forbruket av korn på verdensbasis fortsatte å stige i sesongen. 10 Målprisrapport

13 Tabell 4. Verdens lager fra foregående sesong, produksjon, forbruk og handel av hvete de siste 4 kornår. Mill. tonn * Lager fra forrige år Produksjon Totalt tilgjengelig Forbruk Handel * Foreløpige tall Kilde: International Grains Council Flere ekstraordinære kvoteauksjoner Matmel- og kraftfôrindustrien har behov for å supplere norsk produksjon med import. Kvantum og kvalitet på det som må importeres avhenger av størrelsen og kvaliteten på den norske avlingen. Matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr tas inn via importkvoter til redusert toll, der tollsatsen fastsettes av SLF på bakgrunn av differansen mellom norsk engrospris og verdensmarkedspris. De administrerte tollsatsene sikrer dermed at importkornet kan importeres til en pris tilsvarende norsk pris. Kvotene fordeles normalt 3 ganger årlig. Det har i kornåret 2010/2011 vært tollfritt å importere flere av råvarene som omfattes av kvotene grunnet unormalt høye priser på verdensmarkedet. Kvotene blir fastsatt på bakgrunn av prognoser fra markedsregulator over norsk produksjon og forbruk, samtidig som det tas hensyn til forventet tollfri import fra land under nulltollordningen, og fordeles ved auksjoner holdt av SLF. Auksjonsresultatene er gitt i tabellen nedenfor. I tillegg til de tre faste auksjonsrundene i august, november og mai, er det i 2010/2011 avholdt flere ekstraordinære kvoteauksjoner. Norske Felleskjøp har som markedsregulator et løpende ansvar for å utarbeide prognoser for tilgang og forbruk av korn, og komme med anbefaling til SLF om kvotestørrelse som er dekkende for markedets råvarebehov. Tabell 5: Importkvoter fordelt i avtaleåret Tall i tonn og kroner. Periode Korn til mat Auksjonsbeløp Karbo til kraftfôr Auksjonsbeløp Oljefrø Auksjonsbeløp August September November 1) April Mai Juni Juli Totalt for Kvoteutnyttelse per 22. august ) Inklusive tonn durumkvote fra Canada. For matkorn omsettes kvoterettighetene til lave priser, ofte rundt 10 kroner per tonn. For karbohydratkvotene til kraftfôr er det flere aktører som konkurrerer om importkvantumet. Til tross for at det var en betydelig størrelse på importkvoten for karbohydratråvarer til kraftfôr som har blitt auksjonert ut i 2010/2011, har flere av auksjonene endt med rekordhøye bud. Det ble i november Målprisrapport

14 tildelt kvoter for 206 og 207 kroner per tonn, mens auksjonen i mai endte på 360 kroner per tonn. Beløpet innbetalt for importkvotene til kraftfôr i 2010/2011 summerer seg til 47,8 mill. kroner, eller en ekstrakostnad i tillegg til tollsatsen på 17,5 øre per kg. 1.2 Melk Uttatt pris i avtaleåret Målprisen i avtaleåret var kr 4,54 per liter melk som råvare. Dette var en økning på 13 øre per liter fra forrige avtaleår. Aktuell målpris og prisuttak i avtaleåret er presentert i tabellen under. Tabell 6: Prisuttak for melk i avtaleåret , kr per liter Varegruppe Representantvare Målpris Noteringspris Avvik prisuttak Melk Melk av ku og geit 4,54 4,54 0,00 Akkumulert veid noteringspris for melk fra Tine Råvare til videre bearbeiding ble for avtaleåret kr 4,54 per liter. Figuren under viser prisutviklingen for noteringsprisen og akkumulert veid noteringspris gjennom avtaleåret. 4,90 4,80 4,70 4,60 kr per liter 4,50 4,40 4,30 4,20 4, uke målpris øvre prisgrense Not.pris akkumulert veid noteringspris Figur 5: Målprisuttak avtaleåret Et stabilt norsk melkemarked Norsk melkeproduksjon ligger på om lag mill. liter årlig. I avtaleåret omsatte TINE Råvare mill. liter melk til videre bearbeiding. Omsatt mengde rå melk fra Tine har gått ned med om lag 50 mill. liter de siste fire årene, og 12 mill. liter det siste året. Q-meieriene har økt sin produksjon, og totalt kan vi se en reduksjon av norskprodusert melk de fire siste årene på om lag 2 12 Målprisrapport

15 prosent. TINE industri var størst avtaker med mill. liter. Synnøve Finden, Normilk og Q- meieriene er de tre største kjøperne av melk utenom TINE med kjøp på henholdsvis 112, 64 og 17 mill. liter. Q-meieriene har i tillegg egne leveranser på 72 mill. liter. Lillehammer Ysteri AS, Rørosmeieriet, Kraft General Foods og Aksut er mindre aktører som til sammen kjøpte 9,5 mill. liter melk til videre bearbeiding fra TINE Råvare. TINE er den største meieriaktøren i det norske markedet med innkjøpt melkemengde på mill. liter i avtaleåret Dette er reduksjon i melkemengde i forhold til de fem foregående avtaleårene. De tre mellomstore aktørene, Synnøve Finden, Q-meieriene og Normilk, har økt sine melkemengder i den samme perioden. Synnøve Finden har ligget i overkant av 100 mill. liter i de årene som tabellen dekker, men i hadde bedriften en betydelig vekst. Q-meieriene har nå 72 mill. liter årlig fra egne produsenter. Dette har økt med ca. 20 mill. liter siden 2005, samtidig som mengden melk Q-meieriene har kjøpt fra TINE Råvare har økt med ca. 10 mill. liter. Størst mengde kjøpt fra TINE Råvare hadde imidlertid Q-meieriene i Normilk har også en jevn økning i kjøpt mengde melk og er per i dag den fjerde største avtakeren av melk i Norge. Aksut produserer fetalignende oster, og er den minste norske aktøren i meieriproduktmarkedet. Tine produserer varer i stort sett alle meierivaresegmentene og er en dominerende aktør både i dagligvaremarkedet og i industrimarkedet. Synnøve Finden produserer hovedsakelig hvitost og brunost, mens Q-meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og produkter i yoghurtsegmentet. Begge disse aktørene har vesentlige andeler av dagligvaremarkedet. Normilk produserer melkepulver i hovedsak for industrimarkedet og har over halvparten av dette markedet. Lillehammer Ysteri, Rørosmeieriet, Kraft Foods og Aksut er som nevnt små aktører i det norske markedet. Lillehammer Ysteri opplevde en stor økning i anvendt mengde melk i avtaleåret , men opplevde en liten reduksjon av mengden i begge avtaleperiodene etter dette. Rørosmeieriet hadde en merkbar nedgang i mengden melk i , men i har dette økt til 2,3 mill. liter, den største mengden noensinne. Kraft Foods har også økt sitt volum, men i en mer beskjeden takt. Tabell 7: Omsatt mengde melk fra TINE Råvare til aktørene i markedsordningen for melk, mill. liter Avtaleår TINE industri Synnøve Finden Normilk Q-meieriene Andre aktører Totalt Volum Kr/l , , , , , , , , , , , ,54 1 Målprisen i avtaleåret ble fra 1. januar 2009 økt med 30 øre per liter fra kr 4,11 per liter til kr 4,41 per liter. Akkumulert veid noteringspris for andre halvår 2008 var kr 4,11 per liter, akkumulert veid noteringspris for første halvår 2009 var kr 4,32 per liter. Prisen i tabellen er en akkumulert veid noteringspris for hele avtaleåret Kjøtt Innen kjøttsektoren er det nå kun svinekjøtt og lammekjøtt som har målpris. Markedsregulator har ansvaret for å legge til rette for at målprisen skal kunne tas ut i markedet. For avtaleåret var grunnlaget for noteringsprisen engrospriser for hele slakt ved følgende av Norturas SAs slakterianlegg: Trondheim, Rudshøgda og Forus. Pris på økologiske varer inngår ikke Målprisrapport

16 i målprisgrunnlaget. Øvre prisgrense for de ulike kjøttslagene er målprisen + 10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Akkumulert noteringspris er et veid gjennomsnitt av prisene basert på ukentlig tilførsler. Verken noteringene for svinekjøtt eller lammekjøtt oversteg øvre prisgrense i løpet av avtaleåret Prisuttak i avtaleåret for gris Målprisen for svinekjøtt i avtaleåret var kr 29,51 per kg, etter å ha økt med kr 0,45 fra forrige avtaleår. Akkumulert noteringspris for avtaleåret endte på kr 29,38 per kg. Ved begynnelsen av avtaleåret forventet markedsregulator et avvik på kr -0,20, mens prognosene mot slutten av avtaleåret antydet avvik på kr -0,15. Endelige akkumulerte tall for avtaleåret viser at prisuttaket ble 13 øre under målprisen. Tabell 8: Prisuttak i for svinekjøtt. Kr per kg Varegruppe Representantvare Målpris Noterings-pris Avvik Gris Slaktegris kl E og S med et gjennomsnitt for alle kjøttprosenter og alle varegrupper under 85 kg 29,51 29,38-0,13 Som det fremgår av grafen hadde avtaleåret to lange perioder med relativt stabile priser, avbrutt av sesongmessige prissvigninger rundt jul og en viss prisstigning mot slutten av perioden. Noteringsprisen i 1. halvår lå rundt kr 29,00 frem til den i uke 41 økte med om lag 50 øre, og deretter i uke 43 økte med nye 50 øre. I uke 50 og 51 sank noteringsprisen til samme nivå som før uke 41. I 2. halvår lå noteringsprisen stabil omlag 10 øre over prisen i 1. halvår, før den i uke 18 økte med 50 øre og ble liggende øre over målpris ut avtaleåret. Siste prisnotering var kr 0,68 per kg høyere enn prisnoteringen ved begynnelsen av avtaleåret. Kr/kg 31,00 30,50 30,00 29,50 29,00 28,50 28,00 27,50 27, Uke Målpris Noteringspris Figur 6: Prisutvikling svinekjøtt i avtaleåret Målprisrapport

17 1.3.2 Markedet for svinekjøtt vokser stadig Markedsregulator, Nortura SA, hadde ca prosent av markedet for slakt av svinekjøtt i Andre store aktører er Fatland, Furuseth Slakteri og Midt-Norge Slakterier. Markedet for svinekjøtt vokser stadig, med økning i både produksjon og etterspørsel. Markedsregulator har gjennom avtaleåret forventet en produksjonsøkning på tre-fire prosent i 2010, og en 3 videre vekst på en-to prosent i Salgsveksten i 2010 var imidlertid mindre enn produksjonsøkningen. På grunn av utviklingen i produksjon og etterspørsel har avtaleåret vært preget av overskudd av svinekjøtt. I juni 2010 viste Norturas prognose et overskudd på tonn for 2010, og i løpet av 1. halvår av avtaleåret ble det foretatt reguleringseksport av tonn svinekjøtt. Norturas prognoser viser at 2010 endte med et overskudd på om lag tonn. I slutten av desember 2010 ble omsetningsavgiften for svin økt fra kr 1,10 til kr 1,40 for å finansiere avsetningstiltak, og det er også i 2. halvår av avtaleåret foretatt reguleringseksport av svinekjøtt. Prognosene for 2011 viser at differansen mellom forventet produksjon og engrossalg blir noe mindre enn året før, med om lag én prosent økning i både tilførsler og salg. Markedsregulator forventer et overskudd på om lag tonn i I slutten av november 2010 ble det innført administrative tollnedsettelser på ribbe etter dagligvarebransjens priskampanjer for ribbe. Det var altså underskudd på denne stykningsdelen, selv om det ellers var overskudd av svinekjøtt. Det ble importert om lag 430 tonn ribbe i løpet av perioden med nedsatt toll. Under reguleringseksporten tidligere samme høst ble det eksportert om lag 210 tonn svinekam. Ved inngangen til avtaleåret lå det i underkant av 900 tonn svinekjøtt på reguleringslager. Lagerbeholdningen steg fra 900 til om lag tonn fra uke 27 til 32, før den sank jevnt ned til om lag 120 tonn i uke 52. I 2. halvår økte beholdningen jevnt fra 122 tonn i uke en og to til den var på om lag tonn ved utgangen av avtaleåret. Som det fremgår av ble det i produsert anslagsvis tonn svinekjøtt, og norsk produksjonen av svinekjøtt har aldri vært større. Mens eksporten er redusert i forhold til forrige avtaleår, var importen noe større enn i Norskprodusert andel i markedet, som de to foregående avtaleår lå på 99 prosent, sank med ett prosentpoeng i Tall fra Animalia, Prognosemøter hos Nortura Prognoser fra Nortura, juni 2011 Målprisrapport

18 Tabell 9: Produksjon og handel av svinekjøtt , og Tonn Norsk produksjon + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel % % % Referer til faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2011 jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til SLF per 30. mai Anslag for produksjonen i den siste måneden av avtaleåret er hentet fra prognosene til Prognosemøte hos Nortura i juni Produksjonen av norsk svinekjøtt økte med tonn i forhold til produksjonen i Dette utgjør en produksjonsvekst på ca. to prosent, som er tre prosentpoeng lavere enn produksjonsveksten i Totalt er det eksportert tonn svinekjøtt i under tolltariffens kapittel 2, herav 68 prosent ordinært ubearbeidet kjøtt jf. tolltariffens posisjon I første halvår av avtaleåret ble det eksportert om lag tonn svinekjøtt, hvorav tonn var reguleringseksport. Eksporten i andre halvår lå på om lag tonn. Av den totale eksporten i avtaleåret utgjorde eksport av svinekjøtt for utenlands bearbeiding om lag tonn. Dette kjøttet tas inn igjen til Norge som bearbeidet vare under tolltariffens kapittel og Tilsvarende ble det importert tonn svinekjøtt i Av dette utgjorde 56 prosent ordinært ubearbeidet kjøtt under tolltariffens 02.03, mens 39 prosent av importen var saltet og speket kjøtt (tolltariffens 02.10). Av WTO-kvoten på tonn svinekjøtt ble det totalt i 2010 importert 4,5 tonn, mens det per 1. halvår 2011 er importert 9 tonn på denne kvoten. EU-kvoten på 200 tonn skinke av svin er per 1. halvår 2011 utnyttet med 57 prosent, da det er importert 114 tonn skinke Prisuttak i avtaleåret for lam Målprisen for lammekjøtt økte med kr 1,40 i Jordbruksavtale Ved avtaleårets slutt var det akkumulerte prisuttaket for lam 51 øre under målpris. Ved begynnelsen av avtaleåret ble det forventet et avvik på kr -1,20, mens det ble nedjustert til kr -0,60 mot slutten av avtaleperioden. Tabell 10: Prisuttak i avtaleåret for lammekjøtt. Kr per kg Varegruppe Representantvare Målpris Noterings-pris Avvik Lam 1, alle klasser R og O unntatt R+ Lam (fettgruppe 2-, 2 og 2+) 59,15 58,64-0,51 1 ) Målpris er unntatt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september, samt gammelnorsk sau og dielam. Grafen under viser prisutviklingen for lammekjøtt gjennom avtaleåret. Som normalt sank prisen betraktelig i september. Prisnoteringene lå relativt stabilt på ca. kr 57,50 frem til uke 47. I desember økte prisen med om lag en krone, før den sank igjen med ca. 50 øre etter jul. Utover i 2. halvår økte prisen med en krone både i uke fem og tolv. På grunn av knapphet på lammekjøtt og utfordringer med å ta ut målpris, kom det vanlige prishoppet mot slutten av avtaleåret betydelig tidligere enn året før, og 16 Målprisrapport

19 prisen lå på kr 63,50-64, 00 fra uke 17 og ut avtaleperioden. Siste notering lå på kr 63,66, som er kr 4,51 over målpris. Kr/kg 65,00 64,00 63,00 62,00 61,00 60,00 59,00 58,00 57,00 56, Uke Uke Målpris Noteringspris Figur 7: Prisutvikling lammekjøtt i avtaleåret Attraktivt lammekjøtt Markedsregulator, Nortura SA, hadde i underkant av 70 5 prosent av markedet for slakt av lammekjøtt i Andre store aktører er Fatland, Furuseth Slakteri, Horns Slakteri og Nordfjord Kjøtt. Norsk produksjon av lammekjøtt har vært stabil de seinere år, og markedet er relativt selvforsynt. Det ble forventet at det i 2010 ville bli et overskudd på omlag 600 tonn, da salgsveksten så ut til å bli mindre enn produksjonsveksten. Ved begynnelsen av avtaleåret lå det om lag 400 tonn lammekjøtt på reguleringslager. Engrossalget gjennom høsten 2010 ble imidlertid større enn prognosene viste, mens tilførslene av norskprodusert lammekjøtt ble noe mindre. Stor etterspørsel førte til nedbygging av reguleringslageret som telte 74 tonn ved inngangen til 2011, mot 800 tonn ved inngangen til Prognosene for 2011 viser et underskudd på om lag 600 tonn. På grunn av underdekningen ble det iverksatt tollnedsettelse på ferskt hel/halv slakt av lam i mai og juni. Det ble importert noe mer i avtaleåret enn i , mens eksporten ble redusert med 15 tonn. Med prognoser for norsk produksjon i avtaleårets siste måned, ser det ut til at den norskproduserte andelen i markedet sank med én prosent i Tall fra Animalia for 2010 Målprisrapport

20 Tabell 11: Produksjon og handel av lammekjøtt , og Tonn Norsk produksjon + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel % % % Referer til faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2011 jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til SLF per 30. mai Anslag for produksjonen i den siste måneden av avtaleåret er hentet fra prognosene til Prognosemøte hos Nortura i juni Produksjonen av norsk lammekjøtt ligger an til å bli ca tonn i , en økning på én prosent forhold til produksjonen i Totalt er det eksportert 17 tonn lammekjøtt i under tolltariffens kapittel 2, i all hovedsak ordinært ubearbeidet kjøtt jf. tolltariffens Eksport av speket og saltet kjøtt, som fenalår, pinnekjøtt og lignende (tolltariffens 02.10), utgjorde kun 0,1 prosent av eksporten. Det ble importert tonn lammekjøtt i , om lag 160 tonn mer enn i forrige avtaleår. Av WTO-kvoten på 206 tonn ble det i 2010 importert 185 tonn, og Islandskvoten på 600 tonn hadde en utnyttelsesgrad på nær 100 prosent. I første halvår 2011 er det tilsvarende importert 64 tonn av WTOkvoten, en utnyttelsesgrad på 31 prosent, mens Islandskvoten ble fullt utnyttet i løpet av de seks første månedene i Under tollnedsettelsen i mai og juni ble det importert ca. 480 tonn. I tillegg ble det importert 176 tonn lammekjøtt fra Namibia i løpet av avtaleåret Dette var en reduksjon fra foregående avtaleår da det ble importert 384 tonn. Namibia har hatt toll- og kvotefri adgang til Norge for lammekjøtt. Fra og med 2011 er importen av lammekjøtt fra Namibia, Botswana og Zwaziland begrenset til 400 tonn per år. 1.4 Egg Markedet har vært preget av store utfordringer med overproduksjon, grunnet omstrukturering i eggbransjen til nye driftssystemer før forbudet mot hold av verpehøns i tradisjonelle bur trer i kraft fra Ved utgangen av avtaleperioden har overskuddet snudd til knapphet i markedet, og behov for import. Engrosprisene lå lavt i 1. halvår av avtaleperioden , men har økt betydelig i 2. halvår Uttatt pris i avtaleåret Det har vært styringspris på kr 17,12 i avtaleåret , mens avtalt målpris var kr 17,24 per kg. Styringsprisen framkom som et resultat fra vedtak mellom avtalepartene i 2009 og en liten overnotering i forrige avtaleår. Se fjorårets rapport. 18 Målprisrapport

21 Tabell 12: Prisuttak for egg i avtaleåret for egg. Kr per kg Varegruppe Representantvare Styringspris 1 Noteringspris Avvik Egg Egg klasse A over 53 g 17,12 17,06-0,06 1 Styringsprisen ligger 12 øre under målpris på kr 17,24 per kg grunnet overnoteringer i avtaleåret og Markedsregulator har ansvar for å legge til rette for at målprisen skal kunne tas ut i markedet. Etter første halvdel av avtaleåret var akkumulert prisuttak 25 øre under styringsprisen. Nortura hevet prisene på alle varianter innen målprisvaren fra januar De dyrere variantene egg har økt i kvanta i løpet av avtaleperioden, mens den rimeligste varianten (standard egg fra høns i tradisjonelle bur) har blitt stadig mindre i kvanta, og utgjorde kun 17,4 prosent av volumet av målprisvaren egg ved utgangen av avtaleåret. Til sammen har dette bidratt til sterk økning i den vektede gjennomsnittlige noteringsprisen på egg utover avtaleåret. Det akkumulerte prisuttaket for avtaleåret ble kr 17,06, dvs. 6 øre under styringsprisen. Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for egg av representantvare i løsvekt i brettpakning for egg fra produksjon i både tradisjonelle bursystemer og nye driftssystemer. Noteringssted for egg er Norturas anlegg i Hå. Øvre prisgrense er målprisen + 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for året veies etter de ukentlige tilførsler. kr/kg 17,40 17,30 17,20 17,10 17,00 16,90 16,80 16,70 16,60 16,50 Styringspris Uttatt pris Målpris Figur 8: Målprisuttak egg i avtaleåret Norsk eggmarked preget av omstilling Avtaleåret har i likhet med forrige avtaleår vært preget av en omstillingsfase til nye driftsystemer og betydelig overproduksjon. Fra er det forbud mot å holde verpehøns i tradisjonelle bur. Alternativene blir hold i innredede bur (miljøinnredede bur) eller driftssystem med frittgående høns (på gulv eller i aviar). I denne omstillingsfasen har det oppstått en overskuddssituasjon fra 2. tertial 2009, da de som bygger nytt legger opp til store produksjoner (konsesjonsgrensen er dyr), samtidig som mange av de produsentene som skal avvikle foreløpig driver videre. Overskuddet eskalerte i løpet av Dette Målprisrapport

22 førte til betydelig lageroppbygging. Reguleringslageret (herunder skallegg 6 ) var ved begynnelsen av 2010 på tonn. Det har vært en del variasjoner i størrelsen på lageret gjennom avtaleåret, da lageret blant annet var nesten tomt rundt juletider og en ny lagertopp på rundt 800 tonn i utgangen av mars, men sett under ett har reguleringslagert blitt bygd ned i løpet av avtaleåret. Ved avtaleårets slutt var det tomt, og det har vært behov for å utnytte ulike importmuligheter. Tabell 13: Markedsbalanse for egg , prognose fra juni Tonn Tilførsler eggpakkerier Endring siste år Engrossalg Endring siste år Balanse før førtids-slakting Tatt ut ved førtids-slakting Balanse etter førtids-slakting ,4 % ,4 % ,9 % ,3 % ,9 % ,9 % ,5 % ,3 % Kilde: Totalmarked kjøtt og egg, Markedsprognose kjøtt og egg per juni Faktiske tilførsler fra godkjente pakkerier til SLF, gjennom fagsystemet EGGSYS. Tabell 13 viser produksjonsveksten fra Nortura forventer sterkere vekstrate i 2012 sammenlignet med de to forutgående årene. Salget øker, men ligger noe under tilførslene og vekstraten for salg forventes å avta noe både i 2011 og Overskuddet har blitt dempet gjennom førtidsslakting av verprehøns i 2010 og Markedsregulering av egg Omsetningsrådet godkjente i 2010 ekstraordinære tiltak for å dempe oveskuddet som har oppstått/vil kunne komme, og en del av disse har blitt videreført i Omsetningsavgiften ble hevet i 2010 for å dekke de økte kostnadene til regulering. Fra april 2010 har omsetningsavgiften vært på kr 1,10 per kg. Ett av tiltakene var frivillig førtidsslakting av verpehøns. Det ble gitt godkjennelse til å benytte førtidsslakting for å redusere produksjonen med inntil tonn i Det ble for året 2011 godkjent førtidsslakting som tiltak for å redusere produksjonen med inntil tonn i 2011, men markedssituasjonen har utover våren utviklet seg slik at det ikke har vært behov for å benytte dette fullt ut. Prisnedskriving av egg til miljøfôr ble også innvilget som tiltak i 2010 (begrenset til 686 tonn fra lager), og det ble levert totalt 334 tonn til miljøfôr. Dette er ikke benyttet som tiltak i Reguleringseksporten begrenses av WTO-kvoten, på enten 1 577,6 tonn eller 17,2 mill. kroner for egg og eggprodukter. Reguleringseksporten var i 2010 på 201,6 tonn skallegg, 819 tonn eggehvite og 74 tonn heleggpulver, til en total eksportkostnad på 16,7 mill. kroner. Hele skalleggeksporten foregikk i 1. halvår, og eggehvite fordelte seg med litt større eksport i 1. enn 2. halvår, mens helggpulveret ble hovedsakelig eksportert i 2. halvår. I 1. halvår 2011 har det vært reguleringseksport av heleggpulver på ca. 47 tonn og eggehvite på 450 tonn, men ingen skalleggeksport. 6 Kjøle- og fryselagring av eggprodukter kommer i tillegg til det tradisjonelle reguleringslageret av skallegg. 20 Målprisrapport

23 Eksportstøtte til spesialmarked (levering av egg til skip i utenriksfart, Svalbard og oljeboringsplattformer) kom på 190 tonn 1. halvår Til sammenligning var leveransene på hhv. 181 tonn og 407 tonn 1. og 2. halvår Liten utenlandshandel med egg og eggprodukter Det er liten import og eksport av skallegg og eggprodukter sammenlignet med størrelsen på norsk eggproduksjon. Markedsbalansen styrer størrelse på import og eksport til en viss grad, særlig av skallegg. En del av importen og eksporten er faste handelstrømmer gjennom ordningen utenlands bearbeiding av norsk råvare, og påvirkes mindre av markedsbalansen. I avtaleåret medførte overproduksjonssituasjonen lavere import og høyere eksport enn vanlig. I avtaleåret har både import og eksport økt, hovedsakelig grunnet økt utenlands bearbeiding av norsk vare. Størrelsen på norsk produksjon av egg utgjør 100 prosent av totale tilførsler til det norske markedet, jamfør Tabell 14. Tabell 14: Produksjon og handel av skallegg og eggprodukter 1 i avtaleårene og Tonn Norsk produksjon + Import - Eksport = Totalt tilførsel Norskprodusert andel % % Kilde: SLF, innrapporterte eggleverenser, EGGSYS og handelsstatistikk fra SSB. 1 Av eggprodukter medregnes her helegg (tollvarenummer og ), omregnet til skallegg med faktor 4,74. Ordinær tollsats på hønseegg (skallegg til konsum) er kr 12,59 per kg. Den tollfrie EU kvoten (på hønseegg til klekking og konsum) er på 290 tonn. Det har blitt importert 79 tonn skallegg innenfor kvoten per 1. halvår 2011, dvs. en kvoteutnyttelse på 27 prosent. I 2010 ble det importert 69,5 tonn, dvs. en ytnyttelse på 24 prosent, som i sin helhel ble importert i 2. halvår. WTO kvoten på hønseegg (skallegg til konsum) er på tonn. Det er en redusert tollsats til kr 3,78 per kg innenfor denne kvoten. Det var ingen import innenfor kvoten i I 1. halvår 2011 har det blitt importert 64 tonn innenfor denne kvoten, dvs. en kvoteutnyttelse på nærmere 5 prosent hittil. Det har ikke vært import av skallegg utover det som har blitt tatt inn gjennom nevnte kvoter i 1. halvår 2011, men grunnet markedssituasjonen og tomt reguleringslager blir kvoteutnyttelsen langt høyere i 2011 enn i 2010 da importen av skallegg var usedvanlig lav (på 70,1 tonn). Utover importen av skallegg ble det import på 29 tonn tørket helegg og 110 tonn heleggmasse og lignende i 1. halvår Dette er uvanlig høye kvanta. Dette er hovedsakelig gjeninnførsel av norsk vare etter bearbeiding i utlandet. Det har ikke vært administrativ tollnedsettelse av hønseegg siden Eksporten har 1. halvår 2011 vært relativt lav av skallegg (64,5 tonn), helegg tørket (47 tonn), samt flytende eggehvite (507 tonn), etter relativt betydelig eksport av skallegg og nevnte eggprodukter i 2009 og Derimot har eksporten av heleggmasse og lignende, som tidligere har vært ubetydelig, vært usedvanlig høy 1. halvår 2011 (91 tonn). Hoveddelen av eksporten av skallegg og nevnte eggprodukter inngår i ordningen utenlands bearbeiding av norsk råvare til gjeninnførsel. Det har lenge vært produksjon av langegg i Danmark som føres ut som skallegg og inn igjen som eggprodukt, mens det er relativt nytt med utførsel av eggprodukter til omelettmiks. Målprisrapport

24 1.5 Grøntsektoren Grønnsaker - akkumulerte priser I jordbruksavtalen for ble det gitt et pristillegg på 3,1 prosent for grønnsaker og frukt med virkning fra 1. juli Det ble foretatt ulike endringer i målprisen for alle målprisvarene. De gjennomsnittlige endringene på årsbasis fremgår av tabellen under. Det ble foretatt teknisk endring i noteringsgrunnlaget for rosenkål og knollselleri. For rosenkål ble noteringsgrunnlaget endret fra 500 g til 400 g flowpack, mens målprisen for knollselleri ble fjernet i ukene For avtaleåret klarte man ikke å ta ut målprisen for de fleste grønnsaker. Det er kun unntaksvis at man har klart å ta ut de senere års pristillegg for grønnsaker i markedet. For veksthusgrønnsakene tomat og agurk har noteringsprisen også dette avtaleåret i gjennomsnitt ligget under målpris. For frilandsgrønnsakene var det kun kepaløk, gulrot og rosenkål som oppnådde priser over målpris. Tabell 15: Prisuttak, samt pristillegg gitt i jordbruksavtalen 2010 for avtaleåret , øre per kg eller angitt enhet Representantvare Gj.snittlig tillegg i målpris Målpris Notert pris Avvik Tomat 47, Agurk, stk. 12, Kepaløk, > 70 mm 29, Purre 25, Hvitkål 74, Rosenkål, 0,5 kg flowpk. 35, Blomkål, stk. 49, Gulrot 49, Knollselleri 34, Isbergsalat, stk. -2, Bruk av jordbruksavtalens midler SLF har sett på hvor mye av jordbruksavtalens midler som virkelig blir tatt ut av markedet, og det viser seg å være store ubenyttede midler. Totalt for grøntbransjen, poteter, grønnsaker og frukt er det 50,6 mill. kroner som er ubenyttet av fordelte målprispenger. For poteter tas det ut mer enn hva målprisen skulle tilsi, da uttaket i markedet i var 10,1 mill. kroner mer enn målprisnivået. For frukt var markedsuttaket kroner lavere enn hva målprisen skulle tilsi, mens for grønnsaker var hele 59,8 mill. kroner ubenyttet av fordelte målprispenger. Dvs. at det samlet for frukt og grønnsaker var 60,6 mill. kroner ubenyttede midler. Av dette stod tomat og agurk for ca. 35 mill. kroner, mens blomkål, isbergsalat og hvitkål utgjorde ca. 25 mill. kroner. Av de øvrige produktene var det noen som tok ut mer enn målprisnivået, og noen litt mindre. I jordbruksavtalen for er det totalt gitt 20,3 mill. kroner til målprisvarene av frukt og grønnsaker for de periodene hvor det er målpris. Denne verdien vil være sammenlignbar med tallene 22 Målprisrapport

25 for prisuttaket i tabellen under. Det vil si at ubenyttede midler i avtalen var tre ganger større enn årets tildeling i jordbruksavtalen, og at mesteparten av de ubenyttede midlene gjelder for grønnsaker. Tabell 16: Verdiuttak i forhold til målpris for avtaleåret Vareslag Avvik uttatt pris i markedet/målpris (øre) Mengder (tonn/1000 stk) Samlet verdituttak i forhold til målpris (1000 kroner) Agurk (stk) Tomat Kepaløk Purre Hvitkål Rosenkål (stk) Blomkål (stk) Gulrot Knollselleri Isbergssalat (stk) Epler Sum frukt og grønnsaker Potet Pris- og markedsutvikling for veksthusgrønnsaker Tomat Etter en turbulent forsesong i 2010 virket eksporten av norske tomater til EU regulerende, og markedssituasjonen for de norske tomatene bedret seg i juli etter at produksjonstoppen var nådd. Utover høsten bedret situasjonen seg for omsetning av norske tomater, som fikk en prisoppgang. Etter en periode med litt dårlig kvalitet i form av for tidlig høstede tomater, stabiliserte markedet seg med jevne tilførsler frem til midten av oktober. Det var norsk tomat i omsetning frem til slutten av oktober, men med fri konkurranse fra utlandet fra 15. oktober var prisen lav de siste ukene. I midten av april 2011 kom de første tomatene fra Rogaland i små mengder, men allerede i slutten av april var tilførslene økende. Produksjonen økte utover i mai, men var for liten til å dekke etterspørselen. Prisene var til dels svært lave, inntil man i slutten av mai fikk et prishopp på over kr 6,00 per kg og dermed nærmet seg målprisen. Etter en periode med uro i forbindelese med E. coli krisen i Europa, tok interessen for importerte tomater seg opp igjen og presset prisen på norske tomater ned. Mot slutten av juni var produksjonstoppen nådd for norsk tomatproduksjon, og markedet var i balanse. Det viste seg imidlertid å være et behov for suppleringsimport, og en dagligvarekjede har i løpet av hele sesongen kun hatt importtomater i omsetning. I avtaleåret var oppnådd pris for tomat kr 14,94 per kg, 221 øre under målpris. Prisen var notert under målpris i store deler av avtaleåret. Målprisrapport

26 Øre/kg Uke Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Figur 9: Prisuttak tomat i avtaleåret Agurk I begynnelsen av juli 2010 var situasjonen for norske agurker god, med stor etterspørsel og en tendens til noe knapphet i markedet. Gjennom sommeren var det god tilgang på norske agurker av god kvalitet. Utover sensommeren var både tilførslene og prisene stabile. Fra 1. november falt tollbeskyttelsen for norske agurker bort. I den første uken i november var det fortsatt noe produksjon, men mange produsenter avslutter på denne tiden av året. Leveransene kommer da stort sett fra produsenter med helårsproduksjon. Gjennom vinteren ble det produsert omtrent 100 tonn norske agurker i uka, og uten tollbeskyttelse er importprisen styrende for den norske prisen og dermed også produksjonen. I midten av mars økte tilførslene, og gradvis også prisene når tollbeskyttelsen trådte i kraft 10. mars. I april var det full markedsdekning og prisene steg. I mai og juni var etterspørselen stor med tendenser til litt lite varer. I juni ble markedet påvirket av E. coli-utbruddet i Europa. Den norske prisen holdt seg imidlertid stabil, og forbrukerne foretrakk norske agurker. I avtaleåret var oppnådd pris for agurk kr 6,18 per kg, 51 øre under målpris. Prisen var notert under målpris store deler av perioden. 24 Målprisrapport