RUSPROSJEKTET I ISK NO. 46 OG HELSESTASJON RUS

INNHERRED SAMKOMMUNE RAPPORT VEDR. VIDEREFØRING AV RUSPROSJEKTET I ISK NO. 46 OG HELSESTASJON RUS Rinnleiret 20.07.07 Prosjektleder Tone Sneve Kjellrun Myhre, Levanger kommune Vibeke Veie-Rosvoll, Verdal kommune 1

1. INNLEDNING Bakgrunnen for oppstart av rusprosjektet var en erkjennelse av at skulle man komme noen vei med et alvorlig og voksende rusproblem i regionen, var det nødvendig å satse ressurser, bryte barrierer og skape en bedre samhandling mellom de ulike tjenestene som arbeider innenfor feltet. FLV-prosjektet (Frosta, Levanger og Verdal) startet i 2002 med et interkommunalt arbeid innenfor rusfeltet. Frosta trakk seg etter hvert fra samarbeidet, mens Levanger og Verdal fortsatte samarbeidet gjennom Innherred Samkommune (ISK). Det var enighet om at det skulle samarbeides på flere områder innenfor rusfeltet. Etter hvert ble det 3 områder som pekte seg ut og som man ønsket å ha fokus på. Dette var et rehabiliteringstilbud for mennesker med rusproblemer, et kompetansehevingstilbud og en felles forebyggingsstrategi. Rusprosjektet i ISK består i dag av Rehabiliteringshuset no. 46 og lavterskeltilbudet Helsestasjon Rus. Prosjektperioden varer ut 2007. Etter dette stanser de statlige tilskuddene til prosjektet. I henhold til felles ruspolitisk handlingsplan for Verdal og Levanger skal prosjektet videreføres fra 2008 med kommunale midler. I mai 2007 fikk styringsgruppa følgende informasjon fra Strategisk Ledergruppe (SLG) i ISK: Prosjektet legges ned i sin nåværende form fra 01.01.08. Levanger og Verdal vil sette av ca. 1 million kroner til prosjektet, og det må vurderes hvilke tiltak en vil prioritere innenfor denne rammen. Inn på tunet blir foreslått av SLG. Styringsgruppa for rusprosjektet besluttet følgende i møte 30.05.07: Det utarbeides et notat som imøtekommer de innsigelser og krav politikere og administrasjon stiller. Notatet må si noe om grunnlaget for no 46, målgrupper og antall. Disse data skal besørges av fagavdelingene ved Levanger og Verdal. Videre må det si noe om alternative modeller for videreføring/nyorganisering, inkludert alternative inntektskilder og en konsekvensanalyse for ulike modeller. Det skal også inneholde en strategi for hvordan forankre et evt tiltak i fagmiljøet, og for videreutvikling og etablering av samarbeid med eksterne parter. Notatet skal så langt mulig bygge på en evaluering, men tiden tatt i betraktning vil denne kunne begrense seg til å intervjue brukerne, rapport for 2006, samt tallmateriale for innsøkninger, økonomi og resultat. Det finnes midler til å frikjøpe en hel stillingsressurs opp til 3 mnd til å utføre dette arbeidet, noe ISK følger opp og sørger for blir gjort. Notatet legges fram for Styringsgruppa før det oversendes adm/politikere. Etter styringsgruppemøte er det blitt besluttet følgende: Vibeke Veie-Rosvoll frikjøpes fra sin stilling i NAV Verdal f.o.m 13.06.07 t.o.m 20.07.07 for å jobbe med notatet det vises til ovenfor. Kjellrun Myhre frikjøpes fra deler av sin stilling i samme periode. Tone Sneve prioriterer dette arbeidet i samme periode. Det vil være mulig å bruke tida frem til Styringsgruppemøtet 22.08.07, for å ferdigstille arbeidet dersom det er behov for dette. 2

2. MÅL/ MANDAT FOR VIDEREFØRINGSARBEIDET Grunnlaget for no. 46 skal beskrives: Antall aktuelle brukere i målgruppen Grunnlaget for Helsestasjon Rus skal beskrives Foreslå ulike modeller/ alternativer for videre drift Undersøke ulike inntektskilder Strategi for hvordan tiltakene skal forankres i fagmiljøene Strategi for videreføring og etablering av samarbeid med eksterne parter. 3. SAMLET RESSURSPLAN Medarbeidere Ressurs (dv) Vibeke Veie-Rosvoll 100% i perioden 13.06.07 08.07.07 40% i perioden 09.07.07 20.07.07 Kjellrun Myhre 40% i perioden 13.06.07 20.07.07 Tone Sneve 40% i perioden 13.06.07 13.07.07 4. METODE - FREMGANGSMÅTE Videreføringsgruppen laget prosjektplan etter PLP metoden for å legge opp arbeidet som ble igangssatt av styringsgruppa. Planen beskriver bakgrunn for arbeidet, prosjektorganisasjon, milepæler, aktivitetsplan, ressursbruk og møteplan. Prosjektplanen er vedlagt. Milepæl 1 ble å kartlegge grunnlaget for No. 46 og Helsestasjon, å evaluere det som har vært og få inn forslag for videre drift. Dette ble gjort gjennom at vi laget spørreskjema, som ble sendt ut til henviserne i kommunene. Dvs Mottak Sosialtjenesten og Sosial og psykiatritjenesten i Levanger og NAV Verdal Oppfølgingsavdelingen Rus og Psykiatri. Videre ble det sendt til ansatte ved No. 46 og Helsestasjon Rus, Georg Sørmo i Arbeid og sysselsettingsgruppa i Verdal, miljøarbeider Frank Brodal i Levanger kommune og FMS Innherred. Det ble gjennomført intervju med tidligere og nåværende brukere av No. 46, samt ARP ved Olav Husby, med utgangspunkt i samme spørreskjema. Resultatet fra denne kartleggingen sammenfattes kort i punkt 5. Den fullstendige evalueringsrapporten vedlegges. Milepæl 2 ble å kontakte aktuelle finansieringsinstanser. Disse ble vurdert å være SHDir, Rusbehandling Midt-Norge, Husbanken, Fylkesmannen i N-T og NAV. Resultatet fra dette presenteres i punkt 6. Milepæl 3 ble å kontakte aktuelle samarbeidsinstanser med tanke på tettere samarbeid evnt samdrift, og skissere ulike modeller for videre drift. Det var møte med Booppfølgingstjenesten ved leder i Styringsgruppa Harald Myrvang 26.06.07. Det var møte med Jarlegården ved Leder Elsa Bjørkås 28.06.07 og 13.07.07. Prosjektleder for fengselsprosjektet ved Jarlegården, Arve Vatn, deltok også ved siste møte. Arbeidet med å skissere ulike modeller for videre drift ble jobbet med i hele prosessen. 3

Strategi for å forankre tiltakene i fagmiljøet i Verdal og Levanger milepæl 4 ble lagt etter gjennomgang av evalueringsarbeidet, samt diskusjoner i Videreføringsgruppa. Det samme gjelder for milepæl 5 strategi for videreføring og etablering av samarbeid med eksterne parter. 5. RESULTATER KARTLEGGING/ EVALUERING Det er kommet 9 svar fra Levanger kommune. 2 av disse svarte kun på spørsmålene vedr. No. 46. De 7 som svarte vedr. Helsestasjon Rus, svarte på kun få av spørsmålene. Det er kommet 1 fellessvar fra rustjenesten i Verdal og et svar fra Arbeid og sysselsettingsgruppa (ASG) (gjelder kun No. 46). Disse svarene er samlet under Verdal. Det er kommet 3 svar fra ansattegruppa ved No 46. Av disse har 1 person svart på spørsmålene vedr. Helsestasjon Rus. Det er kommet 2 svar fra Helsestasjon Rus. 1 av de har kun svart på delen som angår Helsestasjon Rus. 10 brukere / tidligere brukere av No. 46 er kontaktet og forespurt om de vil svare på spørsmålene. Alle har svart ja til dette. Vi har fått gjennomført 8 av intervjuene. 4 av disse har svart på spørsmål vedr. Helsestasjon Rus, hvorav en svarte kun på det første spørsmålet. Kjellrun Myhre og Vibeke Veie-Rosvoll har intervjuet brukerne. Det er kommet skriftlig svar fra FMS. Det har også vært gjennomført intervju med representant fra ARP. Viser forøvrig evalueringsrapport. I tillegg baserer denne rapporten seg på oversikten fra No. 46, som viser hvor mange henvisninger, svar på disse og hvordan det har gått med de som har brukt tiltaket. 5.1 Hovedkonklusjoner No. 46 5.1.1 Grunnlaget / behov for tiltaket antall aktuelle brukere i målgruppen Ansatte ved Levanger kommune mener i hovedsak at det ikke er behov for No. 46 slik tiltaket fungerer i dag. Det er en person som har svart at det er behov for tiltaket slik det er i dag. Det er bred enighet om at det er større behov for tiltak for brukere som fortsatt ruser seg, men som bør motiveres for rusfrihet. Flere mener at det brukes for mye ressurser på få personer slik tiltaket er i dag. I Verdal er oppfatningen at det er behov for et slikt tiltak, men at man ønsker et større arbeidsrettet fokus. Også i Verdal er det en person som har svart at det er behov for endringer i målgruppa. Alle brukere som har svart melder om at det er bruk for tiltaket, og har svart ja på delspørsmålene. Ansatte ved No. 46 og Helsestasjon Rus mener at det er behov for tiltaket slik det er i dag. ARP støtter dette. FMS mener at det er behov, men at det bør blir mer individuelt opplegg og mer fokus på arbeid/ utdanning. Levanger mener at de har ca. 16 personer i målgruppen i løpet av 2008. Rustjenesten i Verdal mener at de har kontakt med 27 personer som er i målgruppa slik tilbudet er i dag. Av disse er det realistisk å vurdere at 14 kan være aktuelle i løpet av 2007/2008. FMS kjenner til 2 personer som kan være i målgruppa slik det er i dag. 5.1.2 Rapport fra No. 46 pr 22.05.2007 12 personer har brukt tiltaket til nå. (8 fra Verdal og 4 fra Levanger.) Av disse er 4 fortsatt aktive deltagere, mens en har permisjon. 4 har gjennomført og er i dag rusfrie. Av disse er to i 4

fast jobb! 3 personer har sluttet i tiltaket og er i dag i aktiv rus. En av disse har et mål om å komme tilbake. 7 personer er henvist, og har fått tilbud, men ikke møtt. To av disse fikk ikke rene prøver slik at de kunne starte. En skulle sone fengselsdom. En oppgir sosial angst som årsak til å ikke komme i gang. To var ikke motiverte, mens en tok imot tilbud om behandling i rusinstitusjon. 7 personer har fått avslag på henvisning. Dette skyldes i hovedsak at de er vurdert å ikke være i målgruppa. 5.1.3 Hva fungerer godt og hva bør evnt endres ved tiltaket No. 46 Levanger kommune foreslår en todelt løsning for videre drift. Tre dager i uka kan drives med samme målgruppe som i dag, mens to dager i uka er for de som fortsatt er ute i aktiv rus.de ønsker å ha fokus på motivasjonsarbeid disse dagene. Forslag om en metode som f. eks. Dagsverket, som beskrives mer i punkt 7.4.1 og 7.4.2. Verdal kommune foreslår mer fokus på arbeidsrettede tiltak, mer individuelt tilpasset opplegg. Det samme gjør FMS. ARP og No. 46 foreslår å åpne for å selge plasser til andre kommuner. Tiltaket får gode tilbakemeldinger fra de som er spurt i denne evalueringen. Kosthold, døgnrytme, lokaler, engasjerte ansatte, hente-bringeordningen, friluftsliv/ aktivitetene er blant det som blir trukket frem som det som fungerer godt i dag. Mer ruskompetanse blant ansatte, miljøterapi, struktur, tydelig ledelse og rammer blir trukket frem som faktorer som fortsatt har forbedringspotensiale eller det må være fokus på. Brukerne mener følgende om hva som fungerer godt: Turene er bra. Bra å pushe på for å for å delta. Stemningen blir bedre. Tone har snakket om å bestemme seg for noe og så stå for det, dette var bra! Det meste fungerer godt. Det at det er en liten gruppe. Mat. Treningsrom. Verksted. Vedlikehold utendørs. Turer. Ikke rusprat. Oppmøtet, henting, frokost, samhold, samtaler. Gir døgnrytme, kan ta telefoner etc. Det at de som jobber der ikke markerer at her er det vi som bestemmer. Godt samarbeid mellom de ansatte og brukere. Første gang jeg har opplevd dette i rustiltak. Dette kan i følge brukergruppen gjøres bedre: Flere aktiviteter på huset. Mer struktur. Må legges opp bedre hvordan få brukt de ulike mulighetene? Treningsrom, PC, mer individuell tilpasning, må bli selvgående på aktivitetene. Prisene på materiell gjør at det blir vanskelig å holde på burde vært gratis, evnt delvis dekning. Når det er oppmøteplikt, burde en ha råd og mulighet til å bruke aktivitetene. Ingenting Tiltaket burde hatt en person som har erfaring med rus. Har vært lovt datakurs og snekkererfaring. Følge opp det som blir lovt. Flinkere til å følge opp planer som blir satt. Vite hva som skal skje for hver dag. Sidemisbruk hos metadonbrukere forstyrrer. Det hviskes om rus. Det bør være kontrollert snakk om rus settes opp som tema. Etterpå er en ferdig med å snakke om rus. Må satses på at de er preppet jobbet med problemet tidligere. Forberedelse før oppstart på No. 46. Fokus på problem og løsning. Dette for å unngå at man har fokuset mer på de andre, og å hjelpe andre mer enn seg selv 5

Det er viktig å ta opp alle ting som irriterer. Det blir lett slik at en ikke skal snakke om problemene, og fokusere bare på positive ting. Dette blir å flykte fra problemene. Bruk av Kontakten og rehabiliteringshuset er to vidt forskjellige plasser. Ansatte bør være mer tydelige konfrontere unngå tisking. Ikke bare være smørblide alt er ikke rosenrødt. Mer arbeid. Det blir mye plenklipping. Kom ikke i gang i snekkerverkstedet. Bør være mer variasjon i arbeidsoppgavene. Brukt treningsrommet mer f. eks. arrangere spinningtimer. Må være plan for aktivitet på huset som må følges. Ukeplanene blir ikke fulgt opp. Sveise-/ mekkeverksted. Mer enn snekkerverksted. Flere arbeidsoppgaver. 5.2 Hovedkonklusjoner Helsestasjon Rus 5.2.1 Grunnlaget/ behov for tiltaket antall aktuelle brukere i målgruppen Ansatte i Levanger kommune svarer at de mener at det er behov for Helsestasjon Rus. Samtidig viser de innleverte svarene at de mener at det ikke er behov for et tiltak i Levanger. Det kan synes som at de mener at det er brukere i Verdal som har behov for denne tjenesten, og ikke brukere i Levanger. De mener videre at det ikke bør vurderes å forsøke igjen med en dag i uka for HR på Levanger. Verdal kommune mener helt klart at det er behov for dette tiltaket og at det fungerer godt som det er i dag, men at det fortsatt er utviklingsmuligheter. Også ansatte ved No. 46 og Helsestasjon Rus mener at det er behov for denne tjenesten. Det samme mener ARP og FMS, samtidig som at FMS fortsatt ønsker en sosial arena i tilknytning til tiltaket. De to brukerne som har svart på dette, og som har brukt tiltaket mener at det er behov. Av de to som ikke har brukt det, svarer en at det ikke er behov mens en er usikker på dette. En ansatt i Levanger har svart på spørsmålet hvorvidt de har brukere i målgruppen i 2008, vedkommende svarte at dette gjelder 5 personer. I Verdal anslås det at de har kontakt med 15-20 personer som har behov for tiltaket. Helsestasjon Rus mener at de er i kontakt med er 20-25 personer som har behov. I tillegg tror vi at det er en stor gruppe som i dag ikke har kontakt med hjelpeapparatet, men som har behov for denne tjenesten. 5.2.2 Hva fungerer godt og hva bør evnt endres ved tiltaket Helsestasjon Rus Helsestasjon Rus får gode tilbakemeldinger, og det som særlig blir trukket frem er at det er et lavterskeltilbud, hvor en ikke trenger timebestilling, en får gitt viktig informasjon, behandling av betennelser, inn- og utlevering av brukerutstyr og at der er det alltid noen som har tid til å lytte og gi omsorg. Det skisseres flere videreutviklingstiltak. Det er mye ubenyttet potensiale, og en ser særlig for seg at de kan brukes mer aktivt i arbeidet med de som ikke er klare for rehabilitering. Det savnes et større fagmiljø, og det at det av og til mangler vikar ved fravær. 6. FINANSIERINGSMULIGHETER NAV kan ikke gå inn med tilskudd generelt til prosjektet. Ved individuelle vurderinger har imidlertid NAV muligheten til å gå inn med økonomiske virkemidler knyttet til enkeltpersoner, dersom tiltaket kan sies være av arbeidsforberedende art. Dette kan f. eks. være faddertilskudd under attføringstiltak. Dette gjøres bl. a. ved Inn på Tunet. Dette vil være midler som ikke kan 6

anslås på forhånd, slik at det blir vanskelig å kalkulere med hvor mye midler en kan få inn på denne måten. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er kontaktet med forespørsel om muligheter for alternative finansieringsmåter. Fylkesmannen kjenner ikke til andre løsninger enn det prosjektgruppa har undersøkt. Det er fortsatt usikkert hvor mye midler som evnt. vil følge med i forbindelse med rusreformen. Videreføringsgruppen kontaktet Husbanken, for å undersøke muligheten til å søke midler der. Svaret er at det er godt mulig at rusprosjektet kan få midler til drift. Det er da en forutsetning at prosjektet har en boligsosial profil, og at det ses i sammenheng med Bostedsprosjektet i Verdal. SHDir er kontaktet. På grunn av ferieavvikling, viste det seg at det er vanskelig å få til et møte før like før styringsgruppemøte i rusprosjektet 22.08.07. Det er derfor uvisst hvor store muligheter det er til å få forlenget tilskuddsordningen derfra. Når det gjelder Helsestasjon Rus, som er et lavterskel helsetilbud, kan det være mulig å få tilskuddsmidler fra staten dersom en viderefører bare det tiltaket. Salg av plasser ved No. 46 til andre kommuner er ytterligere en mulighet til bedret økonomi i prosjektet. Dette er en mulighet Videreføringsgruppen mener bør forsøkes. I henhold til vedtatte ruspolitisk handlingsplan for Levanger og Verdal, skal prosjektet videreføres fra 2008 med kommunale midler. Det kan derfor også lages en sak som legges til politisk behandling i ISK, hvor en ber om mer midler eller garanti for drift. Denne planen bør da legges til grunn med finansieringsløsninger på sikt. 7. ALTERNATIVE LØSNINGER TIL VIDERE DRIFT - MED FINANSIERINGSFORSLAG OG KONSEKVENSANALYSE 7.1.1 Boligsosial profil Husbanken er kontaktet for å undersøke muligheten for å søke midler. Tilbakemeldingen er at det er mulig å søke midler til dette tiltaket (Både No. 46 og Helsestasjon Rus), og at det da må være et boligsosialt fokus. Videreføringsgruppen mener at det er mulig å få til dette. I henhold til Faghefte om boligsosialt arbeid er følgende områder viktig når det gjelder booppfølging: Praktisk botrening (Vask, stell, hygiene, innkjøp), Personlig økonomi, Veiledning om ernæring og matlaging, bistand til å bli kjent i nærmiljø, sosial trening, nettverksbygging, sykdomsmestring/ rusmestring, familie-/ samlivsveiledning, behandling av naboklager/ konfliktmegling, sysselsetting/ fritidsaktiviteter og koordinere hjelpetiltak rundt bruker. Det er tydelig at mange av disse oppgavene er det som også No. 46 og Helsestasjon Rus har fokus på. Dersom en ser tilbake på tegningen av det opprinnelige Rehabiliteringshuset, slik det er skissert i forprosjektet, ser en at det er påfallende mange oppgaver som sammenfaller med booppfølging. Booppfølgingstjenesten i Verdal er en del av Bostedsprosjektet, og er også et prosjekt ut året. Tiltaket får gode tilbakemeldinger, og det synes som at det er vilje til videreføring administrativt i Verdal kommune. Også i dette prosjektet er det imidlertid et spørsmål om ressurser. 7

Det er gjennomført et møte med leder av styringsgruppa i Bostedsprosjektet. Dette var for å vurdere samarbeid evnt. samdrift. Konklusjonen er at det ikke vil være aktuelt med samdrift av de to tiltakene. Det er i bostedsprosjektet fokus på et bredt tilbud, og de ønsker ikke å rette tilbudet spesielt mot rusmisbrukere eller andre grupper, men gi tilbud til alle som har behov for hjelp til å bo. En del av oppgavene tjenesten kan tilby er imidlertid de samme som Helsestasjon Rus i dag gjør. HR har gode lokaler ved Helsesenteret i Verdal, og det er ledige kontor. Et forslag er derfor samlokalisering av de to tiltakene. På den måten kan en få et tett samarbeid, utfylle hverandre og bistå hverandre ved ferieavvikling og sykdomsfravær. I Levanger jobber det miljøarbeidere i til sammen 29 årsverk. Disse utfører en del av de oppgavene som Booppfølgerne i Verdal tilbyr. Det bør også opprettes et samarbeid med dette tilbudet. 7.1.2 Konsekvensanalyse og finansieringsforslag Videreføringsgruppa mener at det er mulig å søke midler fra Husbanken uansett om en velger å videreføre tiltaket slik det er i dag, eller om en velger å dele tiltaket ved No. 46. Vi er av den formening at det ikke er behov for å endre prosjektet for å komme under denne finansieringsordningen. Dermed blir dette punktet egentlig ikke et alternativ til videre drift, men et finansieringsforslag ved evnt forlenget drift. Det bør også uansett være samarbeid mellom Booppfølgingstjenesten, miljøarbeidere og prosjektet. Dersom en velger dette finansieringsalternativet, søker ISK Rusprosjektet Husbanken om tilskudd på kr. 1,6 mill. eller mer. Med samme nivå på kommunenes bidrag som i år, vil en kunne opprettholde dagens drift. Videreføringsgruppen mener at en mindre ramme vil føre til for lav bemanning. Det er i tillegg ønskelig med ytterligere ett årsverk for å drive etter prosjektbeskrivelsen. Her blir søknad til Rusbehandling Midt-Norge opprettholdt. 7.2.1 Samarbeid/ samdrift med Jarlegården Prosjektgruppen har kontaktet Jarlegården og hatt to møter vedr. samarbeid og vurdering av samdrift med dette tiltaket. Jarlegården er drevet av Kirkens sosialtjeneste og startet som et prosjekt i 2002. Det het den gangen Innherredsprosjektet og var tenkt som et tilbud til mennesker med rusproblemer på Innherred. Tiltaket hadde de første årene tilbud om en dag åpent i lokaler i både Verdal og Levanger. Verken Levanger eller Verdal så seg råd til å støtte tiltaket økonomisk, det gjorde imidlertid Steinkjer kommune. Jarlegården har derfor primært rettet tilbudet sitt til Steinkjer de siste årene, selv om de fortsatt har kontakt og oppfølging med rusmisbrukere i Verdal/ Levanger også. De driver ulike prosjekter ved tiltaket. Ett slikt prosjekt er fengselsprosjektet, som også Invest-kommunene er en del av. Prosjektleder har faste dager i Verdal Fengsel og i Trondheim Fengsel, hvor han oppsøker innsatte fra disse kommunene og jobber med å legge til rette for tiltak/ rehabilitering etter soning, herunder bolig. 7.2.2 Konsekvensanalyse og finansieringsforslag Konklusjonen etter møtene er at det er uaktuelt med samdrift mellom Jarlegården og Rusprosjektet i ISK. Videreføringsgruppen er imidlertid av den oppfatning at det vil være mye å hente på et samarbeid mellom tiltakene. Faglig sett vil det være viktig å ha et fora hvor en kan ta opp tema og problemstillinger med andre som jobber miljørettet med rusmisbrukere. Vi mener også at tiltakene kan utfylle hverandre. Videreføringsgruppen er av den mening at det vil kunne samarbeides rundt friluftsaktiviteter, temasamlinger etc. Et forslag vil være at deltagere ved No. 46 kan delta i gruppetilbud som gis ved Jarlegården med kognitive metoder, mens deltagere ved Jarlegården kan inviteres til å bli med på turer i regi av No. 46. 8

Videreføringsgruppen mener videre at kommunene Verdal og Levanger bør kjøpe tjenester av Jarlegården når det gjelder Fengselsprosjektet. Dette vil være en rekrutteringsarena for no. 46, og være et utfyllende ledd i tiltakskjeden for arbeidet med rusmisbrukere i Verdal og Levanger. Det bør lages en egen sak på dette. Ved nedleggelse av rusprosjektet, vil et annet alternativ være at Verdal og Levanger kjøper ytterligere tjenester av Jarlegården, slik at rusmisbrukere i dette området får oppfølging av Jarlegården. Det vil ikke umiddelbart være synlige økonomiske gevinster av dette samarbeidet. Det vil innebære utgifter for Verdal og Levanger ved å støtte fengselsprosjektet. Prosjektgruppen er imidlertid av den oppfatning av dette vil kunne øke kvaliteten på det lokale rehabiliteringsarbeidet, slik at det vil føre til sparing på sikt. Utfordringen blir å dokumentere dette. 7.3.1 Forlenget prosjektperiode slik det er i dag. Evalueringsarbeidet har fått frem at det er bred enighet i Levanger om at det ikke er det tilbudet No. 46 og Helsestasjon Rus gir, som er det faggruppen ønsker å prioritere. Det kommer frem at fagfolket i Levanger mener at det er større behov for tiltak for mennesker i aktiv rus, som har behov for motivering for rusfrihet. Faggruppen i Verdal mener at det er behov for tiltaket, og anslår at det vil være ca. 14 brukere som kan være aktuelle for No. 46 og 15-20 brukere ved Helsestasjon Rus i 2008. Fagfolkene i Verdal mener at det bør være større fokus på arbeidsrettede tiltak på No. 46. Det kan synes som at Helsestasjon Rus er lite forankret i Levanger kommune, både blant brukere og ansatte. Fagfolket i Levanger savner et tiltak med mer fokus på motiveringsprosessen. Etter vår vurdering er HR et svært viktig tiltak i så måte. I Verdal er HR godt forankret, da dette var et Verdalsprosjekt før ISK. Det har etter hvert blitt et rent helsetilbud, men hvor vi ser at mye av tida brukes til støttesamtaler. Det er et lavterskeltiltak, hvor brukerne kan møte uten timeavtale. Samtidig kan ansatte ved HR følge opp brukere hjemme, hvor dette med helsevurdering og motivering er en viktig oppgave. Faggruppen i Verdal og HR er blitt enige om å forsøke å gjøre en dreining, hvor også ruskuratorene kan henvise til HR. Dette gjelder brukere i aktiv rus, som ikke er kommet dit at de klarer å være i en krevende rehabiliteringsprosess. Tanken er at det blir HR som har mye av oppfølgingen (støttesamtalene og andre oppgaver) mens de er i aktiv rus. Etter hvert som at de blir klare til å starte rehabiliteringsprosessen, kommer rustjenesten i NAV inn i forhold til dette. Dette vil forhåpentligvis frigjøre tid for rustjenesten i NAV slik at en kan gi et bedre tilbud til personer under rehabilitering. Det vil også forhåpentligvis gi et bedre tilbud til mennesker i aktiv rus, som kan forholde seg til, og få oppfølging av, et lavterskeltilbud. Samtidig vil dette er vår vurdering bidra til økt rekruttering av brukere til HR. Noe som igjen kan ha positiv virkning når det gjelder rekruttering til No. 46. 7.3.2 Konsekvensanalyse Videreføringsgruppen mener at det er mye ubenyttet potensiale her, særlig for Levangers del, når det gjelder Helsestasjon Rus. Når det gjelder No. 46 anslår kommunene Levanger og Verdal at det vil være ca. 30 personer som kan være aktuelle brukere i løpet av 2008. Evalueringsarbeidet viser, og prosjektgruppen 9

mener, at salg av plasser til andre kommuner vil være aktuelt. Evalueringsarbeidet viser også at alle mener at No. 46 og Helsestasjon Rus fungerer godt i forhold til de som har oppfølging der. Innvendingene går altså på at det er andre målgrupper som har større behov. Erfaring viser at det har vært for få henvisninger i forhold til kapasitet ved No. 46. Dette gjelder særlig fra Levanger, men også for Verdals del. Dersom en velger å videreføre tiltaket slik det er i dag, er det en risiko for at dette fortsetter. Det kan lett bli motstand fra henviserne, i og med at de har signalisert at det ikke er et slikt tiltak de ønsker å prioritere. Erfaring fra andre prosjekt viser imidlertid også at det tar tid for at prosjekt skal finne formen, og fungere optimalt. Rusprosjektet har hatt problemer den første perioden, som har virket forstyrrende på prosessen. Videre drift av tiltaket slik det er i dag forutsetter at Shdir (evnt. Husbanken) går inn med videre tilskudd av samme størrelse som i dag. Begrunnelsen i en slik søknad bør være at det er behov for lengre tid med utprøving, for å finne formen på tiltaket. Videre bør en vurdere salg av plasser til andre kommuner. Muligheten til at NAV kjøper plasser ved hjelp av tiltaksmidler er også noe som bør prøves i de tilfeller dette er mulig. Dette gjelder hovedsaklig for personer under attføring. Svar på søknad om midler fra Rusbehandling Midt-Norge har fortsatt ikke kommet, men dette er en mulighet det må jobbes mer med. På grunn av ferieavvikling har det ikke lykkes Videreføringsgruppa å få avklart dette. 7.4.1 Flere målgrupper dele uka Som beskrevet ovenfor er det fra Levanger kommet tydelige tilbakemeldinger om at det er større behov for tiltak til mennesker i aktiv rus, som har behov for motivering til rusfrihet. Det påpekes at det i dag ikke er nok ressurser til at dette gjøres av sosialkurator i kommunen. Flere ansatte i Levanger foreslår en løsning der en deler uka på No. 46. Slik at de som er i aktiv rehabilitering er der 3 dager pr uke, mens de som er i aktiv rus er der 2 dager pr. uke. Det foreslås videre at det blir laget et tiltak som Dagsverket for de som er i aktiv rus. Dvs at en kan møte opp på morgenen, gjøre en dags arbeid, og motta kontant betaling for dette. 7.4.2 Konsekvensanalyse Ansatte ved No. 46 har erfart at en suksessfaktor ved deltagelse der er at brukerne får et eierforhold til stedet. Dette vil etter videreføringsgruppens vurdering bli svekket av at de skal dele lokalene med andre grupper. Et annet argument mot dette er at rusmisbrukere i aktiv rus lever et nokså ustrukturert liv, der det er vanskelig å skille mellom dagene. Det er derfor grunn til å tro at de i aktiv rus vil kunne møte opp på dager de egentlig ikke har tilbud. Dette er noe som også kom frem gjennom evalueringsarbeidet, da det kom tilbakemeldinger fra brukergruppen om at dette har vært negativt ved HR, at det er ulike åpningstider og dager hvor det er stengt. Dette gjør at det har vært vanskeligere å benytte seg av tilbudet der, meldes det fra om. I tillegg til dette er det fare for at de i aktiv rehabilitering kan finne brukerutstyr etc. som gjør rehabiliteringsprosessen enda mer utfordrende. Det er imidlertid en kjensgjerning at det etterspørres et tiltak for de i aktiv rus fra Levangers side. I Verdal finnes dette ved at en har Arbeid og Sysselsettingsgruppa. Tiltaket ble ikke brukt av Levanger mens Helse og Rehabilitering var i ISK. Videre er det kommet flere henvisninger fra Levanger til No. 46, hvor det er gitt avslag på grunn av at de ikke er vurdert å være i målgruppa. Levanger har i de tilfeller hatt vanskelig for 10

å finne alternative tiltak. Dette er noe som må tas til etterretning når en vurderer prosjektets fremtid. Dersom en ikke velger en løsning som Levanger har behov for, er det liten sjanse for å lykkes med samkommuneprosjektet. Dersom en velger en løsning med Dagsverket er det viktig at det finnes midler for å lønne deltagerne. Videreføringsgruppen mener at det er en forutsetning at det finnes en gulrot for at folk skal møte opp. Dette er også noe Jarlegården har erfart, gjennom et prosjekt hvor deltagerne snekkerer mot betaling. De har fått eksterne midler av SHDir til dette. Det er høyst usikkert om Rusprosjektet skal få økt ramme ved evnt videreføring som prosjekt en periode til. Videreføringsgruppen har til i dag ikke funnet finansieringsmuligheter for dette. Det kan hende at det er mulig å få midler til dette i et eget prosjekt? Det må søkes om midler fra SHDir eller Husbanken av samme størrelsesorden som i dag, eller mer, dersom en velger dette alternativet. Videre bør de alternativer som er skissert under punkt 7.3 i dette avsnittet også utprøves. 7.5.1 Flere målgrupper jobbe utadrettet Også Jarlegården vurderer at deres brukere ikke kan møte når de er ruset. De har valgt en modell der de møter de som ruser seg på andre arenaer, hvor de jobber med motivering for å få dem til å møte rusfrie på huset. Videreføringsgruppen ser for seg en lignende løsning ved No. 46. Dersom dagens tilbud reduseres til 4 dager pr. uke, kan ansatte jobbe utadrettet en dag pr. uke. Dette gjør at en kan henvise brukere i aktiv rus til No. 46, men hvor de får oppfølging utenfor huset. Vi foreslår at en starter med en dag pr uke for å jobbe utadrettet, for å se om dette er en hensiktsmessig måte å jobbe på. Det må vurderes underveis om dette er en riktig inndeling, eller om en bør øke denne aktiviteten til 2 dager pr. uke. Dette må ses i sammenheng med antall henvisninger. Den utadrettede aktiviteten kan foregå i samarbeid med Helsestasjon Rus som også driver slik virksomhet i dag. På denne måten ser Videreføringsgruppen for seg at vi får et ytterligere ledd i tiltakskjeden: HR No. 46 sitt utadrettede tiltak deltagelse ved No. 46. Konsekvensanalyse Det må jobbes mer med dette alternativet dersom det blir aktuelt. Momenter som må vurderes er: Kan dette være et Dagsverket ved at en skaffer arbeidsoppgaver til brukerne som ikke har rene prøver, men som blir brukere av den utadrettede virksomheten? Kan en få til et samarbeid med ASG som Georg Sørmo driver i Verdal kommune? Kan deltagerne være med på turer dersom de klarer å møte rusfrie? Motivasjonslønn Det bør vurderes om flere instanser kan være henvisere til No. 46. Dette gjelder da særlig HR og ARP. Det bør også vurderes om brukere kan søke seg inn selv. Da dette er et annet forslag enn det Levanger kommunes fagpersoner har etterspurt, er det usikkert om dette tilfredsstiller behovene de har. Videreføringsgruppen mener imidlertid at dette vil kunne dekke behovet for motiveringsarbeid som de har etterlyst. Aktuelle finansieringsmåter blir det samme som beskrevet under punkt 7.3 og 7.4. 7.6.1 Prosjektet avsluttes 11

Dette blir aktuelt alternativ dersom det vurderes at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for videre drift etter de ulike modellene som skissert ovenfor. Eller at det viser seg umulig å få eksterne midler til videre drift. Det er ikke mulig å drive med de midlene kommunene har signalisert at de vil gå inn med. Det er imidlertid mulig å legge frem en sak til politisk behandling for å be om mer midler. 7.6.2 Konsekvensanalyse Dersom en velger å legge ned tiltaket, er det etter Videreføringsgruppens vurdering ikke hensiktsmessig å bruke midlene til et nytt felles tiltak. Til det er behovene for ulike i de to kommunene. Nedleggelse av HR vil bli særlig merkbart i Verdal. Både brukere, frivillige og hjelpeapparatet mener at tiltaket fyller en viktig rolle i tiltakskjeden. Fortsatt er det ubenyttet potensiale ved tiltaket, som kan utvikles ved evnt forlengelse av driften. HR er en viktig samarbeidspartner både for rustjenesten, legene, hjemmetjenesten og booppfølgingstjenesten. Nedleggelse av tiltaket vil kunne føre til ytterligere etterspørsel av tjenester til de nevnte tiltakene. Samtidig vet vi at helsetilbudet for rusmisbrukere vil bli svært svekket ved en slik avgjørelse, da det er kjent at mange ikke klarer å nyttiggjøre seg de ordinære helsetilbudene. Det er høye tall når det gjelder utlevering og innlevering av brukerutstyr, noe som gjør at det er grunn til å anta at smittefare for hepatitt og HIV er blitt betraktelig redusert. Belønningssystemet med at en får brukerutstyr ved innlevering av brukt utstyr fører til at færre sprøyter kastes i nærmiljøet. Dette reduserer faren for generell smittefare ved å uforutsett ta i brukt utstyr. Samtidig har videreføringsgruppen fått opplyst at alle Lavterskel Helsetilbud i Norge får tilskudd fra staten. Dette skjer også etter at prosjekt går over til drift, men da som rammetilskudd. Dette betyr sannsynligvis at HR vil få statlig tilskudd også etter at prosjektperioden er over. Det er vanskelig å måle effekten av tiltak som HR. Dels fordi at dette har et forebyggende element som er vanskelig å måle, og dels fordi dette nettopp er helsetjenester som gruppen ellers ikke ville ha klart å benytte. Inn på Tunet foreslås som ett alternativ til No. 46. Et tilbud om 48 timer pr. uke koster ved Inn på tunet kr. 600.000,- pr. år. Dersom Verdal og Levanger bestemmer seg for å dele de midlene som er satt av til tiltak for rusmisbrukere, vil Levanger sitte igjen med ca. kr. 600.000,- og Verdal med ca. kr. 500.000,-. Dette betyr at Levanger vil kunne kjøpe to plasser ved Inn på Tunet for disse midlene, mens Verdal vil få i underkant av dette. Noe som er et betraktelig dårligere tilbud enn vi har i dag ved No. 46. En annen måte å se dette på er at så lenge Verdal kommune har 3 eller flere brukere ved No. 46 til enhver tid, vil dette bli et rimeligere alternativ enn Inn på Tunet. Verdal kommune har etter oppstart ikke hatt færre enn 3 brukere på huset. Samtidig vil det ved en slik avgjørelse ikke bli midler til å drive HR. Videreføringsgruppen mener at, ved nedleggelse av rusprosjektet, vil en mer aktuell løsning være å kjøpe tjenester av Jarlegården. Uansett vil dette føre til et dårligere rehabiliteringstilbud for mennesker med rusproblematikk i Verdal og Levanger. Nettopp beliggenheten mellom de to kommunene er en viktig faktor for å få folk til å møte. 12

Tiltak for mennesker med rusproblemer er en lovpålagt oppgave i hht Sosialtjenesteloven 6-1. Dette betyr at sosialtjenesten i Levanger og Verdal fortsatt er forpliktet til å lage rehabiliteringstiltak etter evnt nedleggelse av prosjektet. Da er en igjen tilbake til å lage individuelle opplegg, noe som er både en ressurskrevende og vanskelig oppgave. 8. STRATEGI FOR HVORDAN TILTAKENE SKAL FORANKRES I FAGMILJØENE Det blir viktig å videreføre og videreutvikle de felles møtepunktene som Rusprosjektet har med faggruppen ved sosialtjenesten i Levanger og Verdal. Dette kan imidlertid føre til at det blir mye møtevirksomhet for ansatte i prosjektet, som kan gå utover tiden med brukerne. Et forslag er at ansattegruppen deler seg, slik at to personer deltar en gang pr uke i fagmøte på Levanger, mens to møter tilsvarende i Verdal. Videre blir det viktig å videreutvikle samarbeidet mellom Helsestasjon Rus og No. 46. Her bør det også være felles møtepunkter. Videre har ansatt ved HR gitt undervisning til brukerne av No. 46, noe som bør videreføres. Dette kan også utvikles videre til å gjelde de ansatte i sosialtjenesten i Verdal og Levanger. Eksempelvis kan gjeldsrådgiver komme på fellesmøte på No. 46 og informere om mulighetene hos ham. Ruskurator kan undervise om rus og psykiatri, og gi veiledning til ansattegruppa. Videreføringsgruppa mener at det å gi ansvar og oppgaver til faggruppen i kommunene, vil føre til en bedre forankring av rusprosjektet. Det bør også forsøkes å opprette fagnettverk i kommunene, hvor ansatte i rusprosjektet må inngå. Særlig stillingen ved HR blir ensom, og det er viktig at det etterstrebes å lage et fagmiljø. En måte å legge opp dette på er at ansatte i prosjektet, aktuelle sosialkuratorer, ansatt ved urinprøvelab en, ungdomskontakten, miljøarbeider ved Helsestasjonen/ Pleie og omsorg og booppfølgingstjenesten starter en dag i uka ved lokalene til HR i Verdal og ved Sakariashuset i Levanger. Fagkoordinator i Levanger og Fagperson Rus ved NAV Verdal kan ha ansvaret for å danne dette nettverket, som også er forankret i Ruspolitisk handlingsplan og Plan for psykisk helse. Generelt blir det viktig at tiltakene innenfor rus og psykiatri blir satt på dagsorden ved møter ved sosialtjenesten. Vi ser at selve evalueringsarbeidet som er gjort nå har gjort at det er blitt mer fokus på prosjektet, som har ført til nye innsøkinger ved No. 46. I forprosjektet for Rusprosjektet blir det vektlagt at No. 46 skal fungere som en halvannenlinjetjeneste, dvs at 1. linjetjenesten og 2. linjetjenesten skal gjennomføre faste samtaler med brukerne på No. 46. Hjelpeapparatet skal møte på brukerens arena. Dette har fungert dårlig, men det kan etter Videreføringsgruppens vurdering, også føre til bedre forankring i fagmiljøet. 9. STRATEGI FOR VIDEREFØRING OG ETABLERING AV SAMARBEID MED EKSTERNE PARTER Det er allerede gjort et betydelig arbeid ved No. 46 med arbeid opp mot private bedrifter for å skaffe samarbeid og utprøvingsplasser. Dette bør videreutvikles, både når det gjelder private bedrifter, men også kommunale virksomheter. 13

Det bør jobbes aktivt mot flere kommunale virksomheter, for å informere om No. 46 og hva tiltaket kan ta på seg av oppdrag, og etterspørre praksisplasser ved aktuelle instanser. Dette kan være å be seg inn på rektor/barnehagestyrermøter, møte med Helse og Omsorg/ Pleie og Omsorg (f. eks. aktivitetsstuene), Vaktmestertjenestene etc. Viser også til Levanger og Verdals IA-planer som har bl. a. har følgende målsetting: Delmål 2: Årlig stille 5 IA-plasser*) til disposisjon for personer som ikke har et arbeidsforhold. *) IA-plasser er midlertidig arbeidsutprøving som bekostes av NAV for personer som ikke har et arbeidsforhold. Utdrag fra intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009. Del B pkt 4 IA-plasser Det åpnes for kvalifisering- og tiltaksplasser (praksisplasser) i virksomhetene. IA-virksomhetene må motiveres til å strekke seg lengre enn andre virksomheter ved at de åpner for at personer som arbeids- og velferdsetaten har avklart har behov for utprøving, gis skreddersøm og får prøvd ut sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv, på IA-plasser. Det kan være langtidssykmeldte, personer på attføring og rehabilitering eller tidsbegrenset uførestønad. Dette forutsetter at staten sikrer bistand både av økonomiske og kompetansemessige tiltak, samt annen tilrettelegging i det enkelte tilfelle (skreddersøm). Videreføringsgruppen mener at dette er et aktuelt tiltak for deltagere ved No. 46, og prosjektet bør forsøke å forhandle seg til en avtale om å få tilgang på 1-2 av disse plassene i begge kommunene. 10. KONKLUSJON - AVSLUTNING Hjelpetiltak for rusmisbrukere er uten tvil et vanskelig område å jobbe med. Rusmisbrukets konsekvenser er av en slik art at uforutsigbarhet blir det forutsigbare. Ved rehabilitering av rusmisbrukere, er det viktig å se det hele mennesket. Dette har vært viktig for rusprosjektet, helt fra planleggingsarbeidet som startet i 2003. Innholdet i rehabiliteringshuset skulle derfor favne mange områder, som døgnrytme, kosthold, arbeidstrening, nettverk, fysisk aktivitet og friluftsliv, økonomi, helse mm. Mange rusmisbrukere under rehabilitering har levd et liv utenfor det vanlige samfunnet, og har større mangler på mange områder. Dette krever tett oppfølging over lang tid. Noen har i perioder behov for en-til-en bemanning, slik det gis tilbud om ved enkelte Inn på Tunet- tilbud. Dette fører til at det blir kostbare tiltak, noe som av enkelte blir sett på som stor ressursbruk på få personer. Samtidig kan MNK referere til undersøkelse som viser at en person som ruser seg fra 15 års alder til 40 år koster samfunnet 18 mill. En annen konsekvens av det uforutsigbare, er at det er vanskelig å anslå hvor mange personer som vil benytte seg av rusprosjektets tiltak frem i tid. I tilfeller hvor det er planlagt lokale hjelpetiltak, vil det underveis kunne bli aktuelt med opphold i behandlingsinstitusjoner. Opphold i slike institusjoner kan vise seg å bli nødvendig i lengre tid enn først antatt. Flere ganger kan dette dreie seg om flere år. Andre ganger kan opphold ved slike institusjoner bli avbrutt på kort varsel, slik at ettervernet ikke er på plass når personen kommer hjem til kommunen. Det er derfor viktig å ha et tiltak som kan leve med dette uforutsigbare. Videreføringsgruppen er av den mening at, ved fortsatt drift, vil det å selge plasser til andre kommuner kan være nyttig i så måte. Det viser seg at rekrutteringen fra Verdal og Levanger har variert, på tross av at meldingene fra kommunene har vist at det er mange som vurderes å være aktuelle for tiltaket. Samtidig vet vi at det ofte tar tid for et prosjekt å finne formen, og bli et kostnadseffektivt tiltak. For å sikre en stor nok gruppe, i tillegg til inntekt, vil salg av plasser være fornuftig. 14

SLG har bedt rusprosjektet vurdere alternativ drift fra 2008. Tiltakene No. 46 og Helsestasjon har felles budsjett og regnskap. Dersom en forsøker å dele opp tiltakene økonomisk, ser det ut som at Helsestasjon Rus har en ramme på kr. 700.000,- (med ett årsverk), mens No. 46 har en ramme på ca. 2 mill (med 2,5 årsverk). Det er behov for ytterligere ett årsverk. Husleien ved Rinnleiret er etter prosjektgruppens syn svært høy, særlig nå som strøm og oppvarming er kommet i tillegg. Etter å ha gjennomført evalueringen og skissert 6 ulike alternativer til videre drift, er det etter videreføringsgruppens vurdering 4 alternativer som gjenstår som aktuelle. Dette er: Forlenget prosjektperiode slik det er i dag. Flere målgrupper dele uka Flere målgrupper jobbe utadrettet Prosjektet avsluttes Samdrift med Jarlegården vurderes som uaktuelt på nåværende tidspunkt. Referat fra møte 13.07.07 er vedlagt. Alternativet med boligsosial profil vil etter videreføringsgruppens vurdering være et spørsmål om finansiering og samarbeid, ikke et alternativ for videre drift. Dette på grunn av at arbeidet som gjøres i dag har en boligsosial profil. Det er ikke mulig å fortsette driften ved No. 46 uten eksterne midler. Alternativet må være å legge frem en politisk sak, hvor en ber om mer kommunale midler, men det er usikkert hvorvidt dette kan føre frem. Det er etter videreføringsgruppens vurdering ikke hensiktsmessig å videreføre Helsestasjon Rus som et ISK-tiltak uten No. 46. Dersom Levanger og Verdal beslutter at en vil forsøke å forlenge prosjektperioden, og søke eksterne midler av enten SHDir eller Husbanken, vil en utsette problemet med finansiering, da dette ikke er varige løsninger. Samtidig vil dette gi muligheter for prosjektet til å finne formen på tilbudet, utfylle ledd som mangler i tiltakskjeden og utarbeide alternative finansieringskilder av mer varig art. Dette kan som tidligere beskrevet være kjøp av tiltaksplasser fra NAV, kjøp av plasser fra andre kommuner etc. Det vil likevel bety en risiko for Verdal og Levanger, da det vil være vanskelig å planlegge disse inntektene på forhånd. Det er etter videreføringsgruppens vurdering ikke behov for store forskjeller i prosjektsøknadene enten en søker midler til SHDir eller Husbanken. Det er allerede boligsosialt fokus både ved Helsestasjon Rus og No. 46, som gjør at en kan komme i betraktning ved Husbanken. Samtidig etterlyser brukene og ansatte i Verdal mer arbeidsrettet fokus ved No. 46. 15

Fortsatt har fagfeltet et håp om at den varslede opptrappingsplanen for rusfeltet vil komme, og føre med seg midler som er en forutsetning for å få det nødvendige løftet. Dette er imidlertid ikke noe som vil avgjøres før Verdal og Levanger må ta avgjørelsen om videre drift av rusprosjektet. Verdal 20.07.07 Tone Sneve Kjellrun Myhre Vibeke Veie-Rosvoll Prosjektleder Levanger kommune Verdal kommune Vedlegg: Evalueringsrapport Prosjektplan Møtereferat fra møte med Jarlegården 16