Rapport fra studietur til Carolinas Rehabilitation, Carolinas Health Care System, North Carolina

Rapport fra studietur til Carolinas Rehabilitation, Carolinas Health Care System, North Carolina Bakgrunn 16. mars 2014 reiste en delegasjon fra SunHF på 3 dagers studietur til Carolinas Rehabilitation i North Carolina. Studiebesøket er et tiltak i tråd med SunHFs sykehusets overordnede målsettinger i internasjonale strategi. Besøket til Carolinas Rehabilitation ble anbefalt av organisasjonen CARF (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities). Leder for kompetanseenehten Birgitte Dahl, kvalitetsrådgiver I klinikk Siv Anita Horn, forsker/fagsjef fysioterapi Arve Opheim, klinikkoverlege Thomas Glott, samhandlingssjef Kirsten Sæther, administrasjonskoordinator Heidi Kjærnes Gaupseth, seksjonsoverlege vurdering og oppfølging Sven Conradi, klinikksjef Kathi Sørvig, administrerende direktør Einar Magnus Strand, fagdirektør Kirsti Bjune, medisinsk fagsjef og førsteamanuensis Frank Becker, kommunikasjonsdirektør Tonje Grave. 1

Carolinas Health Care System/ Carolinas Rehabilitation Carolinas Health Care System er en av de ledende helsetjenesteinstitusjonene (RHFene) i sørøstlig del av USA og en av de største offentlige, non-profit helseforetak i landet. Carolinas Health Care System har 60.000 ansatte og 900 lokalisasjoner hvor 38 av disse er sykehus. Befolkningsgrunnlag ligger på ca 10 millioner. Carolinas Rehabilitation, som er en del av Carolinas Health Care System, tilbyr et bredt spekter av helsetjenester, til det beste for sine pasienter, inkludert utdanning og forskning. Sykehuset har rehabiliteringstilbud til pasienter tilsvarende våre målgrupper. Visjonen til Carolinas Rehabilitation er å bli anerkjent som landets ledende innen pasientbehandling, basert på verdier, kvalitet og pasientsikkerhet. Sykehuset er opptatt av å vise sine verdier- omsorg, forpliktelse, integritet og teamarbeid- i møte med pasienter, pårørende, ansatte og besøkende. One of the nation's largest, most comprehensive rehabilitation facilities Det sengebaserte tilbudet (totalt 192 senger) ved Carolinas Rehabilitation, som er lokalisert i Carolinas Medical Centre (90 senger), Carolinas Rehabilitation-Mercy (39 senger) og Carolinas Rehabilitation-Mount Holly (40 senger) i North Carolina, tilbyr et omfattende rehabiliteringstilbud for målgrupper som blant annet ervervet hjerneskade, slag, ryggmargsskade, ortopedi og nevrologi. Carolinas Rehabilitation er også en del av Levines Childrens Hospital ved Carolinas Medical Center som har en egen enhet for rehabilitering av barn (13 senger). I tillegg har de rehabiliteringsfasiliteter i Carolinas Rehabilitation-Stanly (10 senger) i samarbeid med Stanly Regional Medical Center. Programmene Ryggmargsskade Pasienter innlagt til primærrehabilitering etter ryggmargsskade er stort sett plassert på samme enhet. Imidlertid kunne det også ligge pasienter med andre diagnoser på samme sted, slik at det i likhet med SunHF ikke strengt tatt er en definert spinalenhet. Til sammen er det 23 senger, og omkring 250 nye pasienter til primærrehabilitering (i 2013). En stor del av pasienten er atraumatiske skader noe gjennomsnittsalderen på 56 år gjenspeiler. Oppholdstiden ligger vanligvis mellom 2-3 uker, og pasientene blir overflyttet fra akutt avdeling omkring 4 dager postoperativt. Dersom pasientene er ustabile over lengre tid for eksempel med behov for respirator, ble de overflyttet til en 2

long term intensiv care unit. Unntaksvis kunne også enkelte pasienter overføres skilled nursing home i forkant av rehabilitering. Målsetting er imidlertid at flest mulig av pasientene går direkte til rehabilitering. Dersom pasientene viser potensial for videre fremgang kan oppholdet unntaksvis forlenges med opp til 4-6 uker. Dette er stort sett ved inkomplette skader med betydelig fremgang dokumentert ved FIM (functional independence measure). Enheten leverer data til et ryggmargsskade register. For ryggmargsskade er kravet minimum 4 terapi timer pr ukedag. Det er definert som timer med fysioterapeut, ergoterapeut eller logoped (speech therapist). Det er ingen definerte timekrav for øvrige helsepersonell. Medisinsk virket problemstillingene tilsvarende de vi har hjemme. Sykehuset har to urodynamiske undersøkelsesrom og en egen nevrourolog. Pasientene blir som her fulgt opp regelmessig i forhold til blære- og nyrefunksjon. En kort gjennomgang ga inntrykk av at håndtering av problemer med smerter, sår og spastisitet var tilsvarende her. Etter utskrivelse har pasientene kontroll med 3 måneders intervall på poliklinikk hos lege, og kan da henvises til et treningsprogram. Gradvis blir intervall på kontroll økt, slik at det tilsvarende hos oss kunne etter hvert gå over 1 år eller mer mellom oppfølging. Pasientene blir også motivert og invitert til deltakelse i sports- og fritidsaktiviteter (se egne avsnitt om poliklinikk og sportsaktiviteter). Ervervet hjerneskade Tilbudet for pasienter med hjerneslag og andre ervervede hjerneskader, inkludert traumatiske, er på mange måter nok så lik tilbudet for ryggmargsskadde, dette gjelder for eksempel oppholdslengde, tidspunkt for overføring, organisering av tilbudet, polikliniske tilbud mm. Leger fra Carolinas Rehabilitation hadde tilsyn på pasienter på intensivavdeling og akuttsengeposter og ga råd og veiledning der, men det syntes ikke å være etablert en like systematisk tilnærming for tidligrehabilitering slik det f.eks. er for pasienter med traumatiske hjerneskader i HSØ. Slagenhetene som overførte pasientene til Carolinas Rehabilitation, var i større grad enheter for akuttbehandling og - diagnostikk, og i mindre grad enheter for tidlig rehabilitering slik slagenheter er i Norge. Tilsvarende ble slagpasienter ofte overflyttet til Carolinas Rehabilitation allerede 2 til 4 dager etter slaget. I sjeldne tilfeller kunne pasienter med lengre akuttforløp, først bli overført skilled nursing facilities, ev. enheter for langtidsrespiratorbehandling, og så først senere til rehabilitering. Det er en egen enhet for pasienter med nedsatt bevissthet og pasienter med urolig/utagerende/voldelig atferd, denne med 13 senger. Videovervåkning blir ikke brukt, men såkalte netbeds som er et slags bur tett rundt sengen som gjør at pasienten ikke kan forlate / falle ut av sengen. Til en viss grad bruker man fastvakter. Det er rutiner for opplæring av ansatte i håndtering av denne typen pasienter, inkludert kursing ved eksterne tilbydere. Det finnes sikkerhetsvakter på sykehusområdet som kan tilkalles via arbeidstelefon som alle ansatte bærer med seg på vakt. Tilfeller med tilkalling blir registrert, mindre hendelser som håndteres uten security, blir ikke registrert eller fulgt opp spesielt. Generelt brukes medisinering ved hjerneskader mer omfattende også der det ikke er kunnskapsgrunnlag for det etter vår vurdering. Det gis mellom 3-4,5 timer med terapi (fysioterapi, ergoterapi, logopedi) per dag. Spesielt påfallende vedr. rehabilitering av pasienter med hjerneskade var at det kun finnes svært få psykologer, dette altså betinget i finansieringssystemet. 3

Dag og poliklinisk aktivitet I tillegg til sengebaserte tjenester tilbyr sykehuset et bredt spekter av terapeututløst dag og poliklinisk rehabiliteringstilbud (13 poliklinikker) for sine målgrupper i et livsløpsperspektiv. Activities of Daily Living Amputee Rehabilitation Audiology Better Balance Program Brain Injury Program Carolinas Concussion Network Charlotte Continence Center Robotic Assisted Gait Training Lymphedema Occupational Therapy Tabell: Polikliniske program- Outpatient services Orthopedic Rehabilitation Additional Outpatient Services Physical Therapy Speech & Language Pathology Spine Therapy Stroke Rehabilitation Sports Medicine and Injury Prevention Vocational Services Wheelchair Seating Clinic Workers' Compensation Poliklinisk aktivitet (outpatients services) er tydelig skilt mellom henholdsvis lege- og terapeut basert. Det legges ikke opp til at disse tjenestene skal være koordinert, selv om man kunne ta hensyn der hvor det var betydelig reisevei. Den legebaserte poliklinikken gjennomfører vanlige konsultasjoner, men kan også inneholde spesialiserte tjenester og undersøkelser som for eksempel urodynamikk eller cystoskopi. Hensikten med konsultasjon hos lege er å følge opp de medisinske forhold vedrørende pasienter som for eksempel medikasjon, blodprøver, billeddiagnostikk og lignende. Deretter kan legen henvise videre til et av de mange programmene som finnes på terapeut-poliklinikkene (out patient programs). De fleste pasienter blir henvist fra primærhelsetjenesten, anslagsvis 75 % mens 25 % er interne henvisninger. Pasientgruppene som får tilbud er traumatisk hjerneskade, slag, ryggmargsskade, ryggmargsbrokk, ALS, post-poliomyelitt og onkologi. Det er også diagnose uavhengige tilbud innen spastisitet, sitteklinikk, sårklinikk, balanse og lymfødem behandling. Alle klinikkene er spesialisert med et ulikt antall programmer. Utfordringen er, som hos oss personell og logistikk. Noen få programmer har koordinert oppfølging, og som eksempel ble nevnt ALS. Balansetreningsapparat med tilhørende skjermbilde og Locomat. Totalt i Carolinas Rehabilitation blir det årlig gjennomført 15-16 000 konsultasjoner, fordelt på ca 2000 individuelle pasienter, og gjennomsnittlig antall konsultasjon pr pasient var 7,2. Det vil si at den største andelen av konsultasjonene er ulike typer behandlingsserier gjennomført i et program. Antall konsultasjoner er avhengig av målsetting og behov for innsats. Terapeutene (fysioterapeuter, 4

ergoterapeuter og logopeder (speech therapists)) er ansatt enten for polikliniske eller inneliggende pasienter. Det er totalt ansatt 4 nevropsykologer ved Carolinas Medical Centre, og disse jobber stort sett poliklinisk. Finansieringen av psykologer og nevropsykologer er begrenset, da disse timene ikke er inngitt i beregning av terapitimer. Det er vanlig at legene følger pasientene i forløpet fra inneliggende til poliklinikk, mens dette altså ikke blir gjort for terapeutene. De har også en ressurspool på omkring 150 terapeuter som jobber ved behov (innleie) hvilket var en veldig effektiv måte å håndtere perioder med stor belastning. Ved Carolinas Medical Centre er det omkring 30-32 ansatte involvert i polikliniske tjenester, inklusive sekretærer. Det blir gjennomført omkring 1800 konsultasjoner pr måned, og hver terapeut eller lege har omkring 8 pasienter pr dag. Rehabiliteringstilbudet til barn Rehabiliteringsenheten for barn er samlokalisert med øvrige tjenester for barn i Levine Children's Hospital. Samlokaliseringen har vært særlig påtrykk fra nevrokirurgene med målsetning om å samle alt tilbud til barn på ett sted, selv om avstanden til avdelingene for voksen rehabilitering var maksimalt 5 minutters gange. Barnerehabilitering har til sammen 13 senger og gjennomsnittlig liggetid for primærrehabilitering er 3 uker. Det er verken for leger eller terapeuter noen subspesialisering innen de ulike diagnosegruppene, slik at alle kan håndtere barn med hjerneskade, ryggmargsskade og multitraume. Staben består av omkring 28 personer i sykepleietjenesten (administrasjon, sykepleiere, hjelpepleiere og sekretærer), 15 terapeuter og 2 leger. Det er felles vaktordning mellom voksen- og barnerehabilitering for leger. Ikke alle sykepleiere eller terapeuter er spesialisert innen barnebehandling, og de fleste har bakgrunn innen rehabilitering. Sykepleierne jobber 12 timer skift fra kl 07 til 19, noe som for øvrig er gjeldende turnus for alle sykepleiere ansatt i sykehuset. Vanligvis har en sykepleier ansvar for 3 pasienter, og det var 1-2 sykepleier assistenter på hvert skift. Behandlingstilbudet må i basis inneholde minst 3 terapitimer pr døgn, definert som timer med fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder (speech therapist). For hjerneskadde barn er kravet 4 ½ time pr døgn, og ryggmargsskadde 4 timer pr døgn. Sykepleie, psykolog, nevropsykolog og tid med lege kommer i tillegg. De har en lærer som var utdannet cognitive educational specialist samt en sosionom og recreational therapist med 20 timer i uken. Psykologer og nevropsykologer er ikke fast tilknyttet avdelingen, men blir tilkalt som konsulenter ved behov. Sports- og fritidsaktiviteter The Adaptive Sports and Adventures Program har som målsetning å hjelpe brukere med trening i tilpasset fysisk aktivitet som fører til økt livskvaliet og mestring- uten barriære og begrensninger. Programmet er en del av sykehusets polikliniske tilbud ( out-patient service ). Det er en viss basisdrift fra sykehuset, men for øvrig er virksomheten helt avhengige av midler gjennom fundraising og filantropi. Et eksempel er en 180 miles løp fra Charlotte til kysten, Cycle to the Sea som hadde gitt USD 100 000 i midler med 48 deltakere. Løpet hadde blitt godt dekket gjennom media. Alle trenings- og aktivitetstilbudene hadde gjennomgått en nøye risikovurdering, og det var tegnet egen forsikring for alle deltakere i programmet. Pasientene kunne både henvises av lege, eller ta direkte kontakt selv. Det var i utgangspunktet ingen begrensning på hvor lenge en pasient kunne delta i programmet. Det er tilknyttet 3 aktivitører ( recreational therapists ) til programmet. 5

Eksperter på den enkelte aktiviteten blir rekrutter som trenere. Treningsutstyr blir lånt ut så lenge som man finner det nødvendig for å få prøvd ut aktiviteten ordentlig, vanligvis omkring 1-3 måneder. Dersom pasientene kommer seg i aktivitet gjennom programmet er det forpliktelser om å yte tilbake som for eksempel trener eller likemannshjelper. Arbeidsrettet rehabilitering ( Vocational services ) Carolinas Rehabilitation hadde program for arbeidsrettet rehabilitering primært for personer med hjerneskade, slag, ryggmargsskade eller nevrologiske sykdommer. Spesielt fokuserte man på yngre mennesker, men tilbudet gjaldt i prinsippet fra 18 65 år. Finansieringen var ikke gjennom vanlig privat helseforsikring, men offentlig basert Vocational Rehabilitation - midler. 95 % av pasientene var dekket gjennom denne ordningen, mens 5 % var dekket gjennom yrkesskadeforsikring ( workers compensation ). Pasientene følges opp av en Vocational Counselor (tilsvarende vårt NAV-kontor) som i North Carolina vanligvis har ansvar for ca 150 saker. Vocational Counselor har formelt ansvar for hele forløpet fra vurdering, jobbtrening og tilbakeføring i arbeidslivet. Utredningen virket tilsvarende våre ordninger med en papirbasert vurdering først, deretter testing i ulike jobbsituasjoner, før man til slutt fullfører tilbakeføring på selve arbeidsplassen lokalt. I stor grad outsources mye av arbeidet til profesjonelle tilbydere, som f eks til Carolinas Rehabilitation, som derved påtar seg ansvaret for hele prosessen. Som i Norge kan Vocational Rehabilitation dekke 90 dagers arbeidsutprøving. Man har også et program med Supported Vocational Rehabilitation hvor det settes inn ressurser til å følge opp personer over noe tid med fysisk, psykisk eller kognitiv funksjonshemninger, døve, personer med hørselsnedsettelser eller personer med andre kommunikasjonsutfordringer, på den gamle eller nye arbeidsplassen. Dette kan innebære veiledning, trening, opplæring, bistand til transport, arbeidsplass erfaring, arbeidsrettet teknologi og andre hjelpemidler. Imidlertid er man nøye med at dette ikke skulle fungere som gratis arbeidskraft, og gi en reell mulighet for tilbakeføring. Vi diskuterte motivasjonelle aspekter og de vansker som oppstår når pasienten er involvert i legale forløp som gir håp om økonomisk kompensasjon. Uføretrygd utgjør ellers svært lite å leve på i USA: en typisk månedslønn er omkring USD 750 (4800 kr). Den økonomiske motivasjonen for å komme tilbake i arbeid er derfor sterkere. Likevel lå suksessraten i dette programmet på bare ca 33 %. Dokumentasjons og journalsystem Carolinas Medical Center benyttet et felles journalsystem for alle sykehusene og poliklinikken. Systemet levert av Cerner (https://www.cerner.com/solutions/hospitals_and_health_systems/) gir god mulighet for å lage strukturert journal innen ulike spesialområder. Systemet er bygget omkring en kjerne som er felles, uavhengig av spesialområde, men kan utvides med egne moduler som kan tilpasses og utvikles avhengig av klinikkens behov. Selve programmeringsarbeidet gjøres av IT ansatte innen Carolinas Medical Center, og det er ikke behov for leverandørbistand. Vi fikk demonstrert noen av modulene som var spesielt utviklet i forhold til rehabilitering: Det er et avansert system for å definere pasientens rehabiliteringsmål med et bredt utvalgt av variabler for å dekke ulike pasientgruppers og individers behov. Tilsvarende var det også mulig å markere hendelser og avvik på en systematisk måte på et skjema. For øvrig har alle ansatte tilgang til alle journaler, slik at det ikke var noe system for tilgangsstyring. 6

Kodesystemet er basert på ICD9 men planlagt overgang til ICD10. Tekniske prosedyrer hadde koder, som for eksempel injeksjoner og laboratorium undersøkelser. Det var ingen koder i forhold til opptak av anamnese eller klinisk undersøkelse. Det var et kodesystem for polikliniske pasienter i forhold til vurdering av kompleksitet og tidsbruk som var relativt enkelt. Carolinas Rehabilitation har samme utfordring som SunHF med å integrere forskjellige registreringssystemer, og disse igjen med kliniske verktøy. Hendelser som fall eller andre komplikasjoner, må rapporteres i flere systemer parallelt. Læring og krav til kompetanse Carolinas Rehabilitation har strenge krav til kompetanse og årlig bekreftelse slik CARF etterspør. Det er egne moduler for opplæring av fagpersoner. Hjerneskade programmet har for eksempel 10 moduler med ulike tema innen hjerneskade som deres ansatte gjennomfører. De har stort fokus på ikke voldelig kriseintervensjon (verge kurs) til utagerende pasienter. Alle ansatte er pålagt å gjennomføre et verge kurs i to deler med praksis mellom teoridelene. I slagrehabiliteringen er det et eget tverrfaglig opplæringsprogram for ansatte. Det er etablert elektroniske program for opplæring og årlig bekreftelse av kompetanse. I etterkant av programmet er det en test som den enkelte skal bestå. En faglig gruppe er opprettet for diskusjon av aktuelle artikler og faglige utfordringer. Deltakere her er kun en liten gruppe med fagansvar. Disse igjen har ansvar for å formidle kunnskapen videre til sin fagguppe. En slik form er valgt pga tiden det ville ta å inkludere alle i denne opplæringen. Slik det ble framstilt er undervisningen for terapeutene på program nivå, og ikke felles tverrfaglig eller særfaglig på institusjonsnivå i tema av felles interesse. Opplæring i FIM er det eneste som ble presentert som et felles program for klinikerne. Sykehuset har tilbud om deltakelse i et Competence ladder program (Kompetanse stige program). Programmet er basert på retningslinjer fra de ulike faggruppenes forbund slik det er i Norge. Fysioterapeutene har et program som blir gjennomført med 4 timers undervisning og 4 timer veiledning pr måned. Teoriundervisningen er åpen for alle. Deltakerne i programmet har redusert lønn under gjennomføring av programmet. Hvert 10 år er det krav til fornyelse av spesialiteten. Sykepleieropplæring er organisert for seg selv. Som nyansatt sykepleier er det tre dager med undervisning og 3 måneder med fadder. I løpet av opplæringsperioden skal de gjennom en introduksjonsbok med sjekkliste over tema som skal gjennomgås, egenevaluering av kunnskap, simulert læring der en instruktør vurderer kompetansen og til slutt bestå en test. Områdene for gjennomgang i opplæringsperioden omhandlet grunnleggende behov, medikamenthåndtering, hjerte- lungeredning og ulike praktiske prosedyrer. For sertifisering til å FIM skåre er det krav om 4 timers opplæring. Opplæringen er tverrfaglig med krav om å bestå test. I tillegg til blir det gjennomført årlig test av det tverrfaglige team ved bruk av FIM case for å opprettholde kompetansen. Det var ikke eget Lærings og mestringssenter (LMS), formidling av kunnskap og læring til pasienter og pårørende lå til de enkelte programmene. Både program for slagrehabilitering og hjerneskader er aktive innen dette området. I tillegg har de faglige tilbud til fagpersoner i kommunene der pasientene fikk tilbud etter opphold ved Carolina Rehabilitation. Formidlingsformen består av både klasseromsundervisning og bruk av elektroniske kurs. 7

E-læring er et verktøy som i stor grad blir benyttet for opplæring av pasienter, pårørende, andre fagpersoner, personale og bekreftelse av kompetanse. Kvalitet og pasientsikkerhet Som i Norge er det også i USA utfordrerne å finne rehabiliteringsindikatorer for å måle, rapportere og benchmarke med andre. Historisk sett har man også her sammenlignet seg mot akuttmedisinen. Som et resultat av dette tok Carolinas Rehabilitation i 2010, initiativ til å etablere en pasient sikkerhetsorganisasjon som bare er dedikert til medisinsk rehabilitering Excanged Quality Data For Rehabilitation EQUADR. EQUADR er laget for å promotere pasientsikkert og kvalitet av rehabiliteringstilbudet, og er den eneste rehabiliterings spesifikke pasient sikkerhets organisasjon i USA. Løsningen er en sikret internett basert løsning, med elektroniske innrapportering på fastsatte indikatorer. Medlemmene kan lettere dele informasjon og har mulighet til å diskutere kvalitet og pasientsikkerhet med andre medlemmer uten å frykte at informasjon vil bli offentliggjort, eller at de blir utsatt for juridiske utfordringer/søksmål. Hensikten er å utveksle og å lære av hverandres feil, for å kunne bli bedre og raskere finne de beste løsningene. Det utarbeides kvartalsvis rapporteringer, det arrangeres i tillegg 8 web seminar årlig. I dag er det 25 rehabiliterings institusjoner medlemmer av denne organisasjonen, som stadig øker i omfang. Indikatoren de måles på i 2014 er blant annet til dels sammenlignbart med det som ligger i det norske pasientsikkerhetsprogrammet, bruk av tvangstiltak, Trykksår, DVT, fall uten tilsyn og resultat av fall uten tilsyn, infeksjoner, og utskrivelse til akuttmedisin. FIM score functional independence measure- brukes i en langt større grad sammenlignet med SunHF. FIM er gjennomgående integrert i pasientens dokument og journalsystem, og scoring gjøres som et ledd i daglige observasjoner av hva faktisk pasienten klarer å utføre. Sykepleiere og terapeutisk personalet har egne særfaglige ansvarsområder relatert til de 18 områdene som FIM definerer. Her krysses det enkelt ut i pasientene dokumentasjonssystemet hva faktisk pasienten gjør i alle observasjoner daglig, og system kvalitet sikres automatisk ved å regne ut scoringsverdien i skala 1-7 etter hva sykepleietjenesten /terapeut har krysset av for den faktiske pasienten utfører på egenhånd. Scoringen blir derfor utført daglig og kan også derfor bruks som dokumentasjon hvis man oppdager tilbakegang relatert til infeksjoner. Forskning Forskningsavdelingen var representert ved dr Janet Niemeier. Hun er nevropsykolog, og har forsket innenfor området traumatisk hodeskade og spesielt fokus på kjønnsforskning. Hun har hatt stillingen i ett års tid, og la vekt på at denne avdelingen er i en utviklingsfase. De ønsker å knytte til seg forskere i kombinerte post doc stillinger, men var ikke posisjon til å gjøre det enda. Avdelingen har 6 forskere, og deltar i industrisponsede kliniske forsøk. De fleste forskningsaktivitetene var eksternt finansiert. Rundt de ulike forskningsprosjektene har de opprettet forskningsteam. Det var hovedsakelig forskning innen medisin og nevropsykologi. De hadde forskning innenfor ryggmargskader, slag, hodeskader, Parkinson og amputasjoner. Det ble nevnt et eksempel på at forskningsresultater blir videreført til klinikken. Forskningsprosjekter som kan være spesielt relevante for SunHF var bla trykksår hos ryggmargsskadde og behandling av skuldersmerte hos slagpasienter. 8

Generelt Det er tydelig at Carolinas Rehabilitation legger stor vekt på kultur, og på å rose og belønne medarbeidere. Det er plakater og plaketter på veggene med Employee of the month, og pasienter, pårørende og personalet blir oppfordret til å gi tilbakemelding om personale som de synes har gjort en ekstra god jobb, og som har gjort seg fortjent til et wow -kort. Emplyee of the month Employee of the Quarter Wow - kort Refleksjoner og veien videre Pasientarbeidet synes kun delvis å være preget av tett tverrfaglig samarbeid. Delvis er også dette betinget i finansieringssystemet som f.eks. ikke belønner trening av dagliglivets aktiviteter ved sykepleiere, og det sterke fokuset på antall behandlingstimer og ressurser synes å føre til at flere faggrupper i liten grad er samtidig til stede hos pasienten. Videre synes det å være lite fokus på sengepostene på å skape arenaer for fellesmøter mellom pasientene og hvor det er gruppe- og aktivitetstilbud, f.eks. på ettermiddag/kveld. Rehabiliteringen synes til en stor grad å foregå i terapitimene, mens det i mindre grad synes å bli fokusert på rehabilitering gjennom hele døgnet. Områder SunHF skal jobbe videre med: Utmerkelse av ansatte Bruke systematisk registrerte data til jevnlig kvalitetskontroll og i forbedringsarbeid Vurdere bruk av netbeds for pasienter med redusert innsikt / forvirring (se bilde) Sikre høy treningsintensitet fra dag 1 Program definisjon av det polikliniske tilbudet Utstyr til balansetrening som kartleggingsverktøy og tilbud Utvidet bruk av læringsportalen Ytterligere vitalisering av våre verdier, holdninger, service, imøtekomme mennesker. Netbed Erfaringene delegasjonen har gjort seg vil integreres i det framtidige utviklings- og planarbeidet og bidra til å operasjonalisere våre målsettinger og strategier. 9