TARIFF- OPPGJØRET 2016 OLJESERVICE- AVTALEN

TARIFF- OPPGJØRET 2016 OLJESERVICE- AVTALEN INDUSTRI ENERGI

LØNNSMATRISEN ER SIKRET EN VARIG ØKNING

I årets oppgjør har vi nesten opplevd alt det som kan oppleves i et tariffoppgjør. Arbeidsgiverne hadde en kravliste som var lenger enn vår. Arbeidsgiverne tvang et lite forbund til å godta et oppgjør som øker avstanden til operatør/boring/forpleining (OBF), som de etterpå har ville få Industri Energi til å godta. Vi har gått gjennom en opprivende arbeidsrettssak og våre medlemmer har vært i en streik. Med andre ord, i en svært krevende tid i bransjen, har arbeidsgiverne gjort det de kan for å forringe våre lønns og arbeidsvilkår med alle tilgjengelige midler. Vi har gjort det vi kan for å redde dette inn igjen. Vårt oppdrag fra tariffkonferansen vår å sørge for at avstanden i matrisen sammenlignet med OBF området ikke skulle øke. Dette i et krevende år hvor bedriftene vi jobber i har blitt skviset av oljeselskapene med hensyn på personell og rater. Dette har vi klart fordi vi mener at oljeserviceansatte er like mye verdt som andre oljearbeidere. Å forklare dette oppgjøret uten å si noe om SAFE, blir denne gangen umulig. De har satt seg selv i den posisjonen. De har i dette oppgjøret ofte sagt at de satte seg i førersetet under forhandlingene. I realiteten har de stjålet «OSA-bilen» vår, for så å kjøre den i grøfta. Vi måtte dra den opp igjen, ta den en tur innom oppretter før vi kjørte den i mål. Selvsagt har bilen merker etter dette. Vi var flere ganger i kontakt med SAFE sitt forhandlingsutvalg. Vi ønsket at de skulle følge samme strategi som oss. På slutten av forhandlingene orienterte de oss om at det kom de ikke til å gjøre. De ville gå solo i mekling. De avslo dermed vårt forsøk på samordning av strategi. I andre oppgjør har NHO tidligere lykkes med å få et lite forbund til å forplikte det store forbundet i samme område. Det mest kjente eksemplet er vekterstreiken, der et YS-forbund lykkes å forplikte LO-forbundet. LO-forbundet lyktes ikke med å forbedre oppgjøret. I dette oppgjøret har Industri Energi streika seg frem til et annet resultat. Det er svært sjelden, og demonstrerer vår styrke. Rettsaken Vi saksøkte arbeidsgiverne for dette stuntet, og tok dem til arbeidsretten. En av bestemmelsene i Oljeserviceavtalen sier at det er Industri Energi som skal forhandle først. NOG tok derfor bevisst det lille forbundet til mekling, for så å tvinge oss i kne. Arbeidsrettssaken gav oss rett og arbeidsgiverne feil, men «etter en helhetlig vurdering» så frifant de NOG. Derfor mener vi arbeidsretten er partisk. Avgjørelser i arbeidsretten kan ikke ankes. Derfor kommer et av forslagene til vårt landsmøte til å handle om dette - nemlig å kunne anke avgjørelser til Høyesterett. Det er politikerne som avgjør dette, så dette er et langt lerret å bleke, men vi kommer til å jobbe med det. I tariffverden er det streiken vår som har fungert som biloppretter.

FORHANDLINGENE

Industri Energi gikk inn i dette oppgjøret med tre mål 1. Vi ønsket ikke at arbeidstidsordningene skulle forringes. 2. Ulempetilleggene skal ha lik utvikling 3. Vi ville ikke at oljeserviceavtalens lønnsmatrise skulle sakke akterut i forhold til operatør/boring/forpleining. Vi lykktes med alle tre. Vi ønsket ikke at arbeidstidsordningene skulle forringes. Dette kravet var absolutt. SAFE inngikk et forpliktende utvalgsarbeid om arbeidstid som har følgende tekst hentet fra deres nettside: «Partene er enige om å sette ned et utvalg som i perioden fram til 31.mars 2017 skal drøfte kostnadsdrivende elementer i tariffavtalen med sikte på å øke bedriftenes fleksibilitet, herunder skift og arbeidstidsordninger.» sokkelens mest fleksible avtale, og oljeservicearbeiderne er de mest fleksible oljearbeiderne. Det satt langt inne hos arbeidsgiverne å trekke dette utvalgsarbeidet, men vi vant gjennom. Vårt forhandlingsutvalg kunne aldri godta å kalle våre opparbeidede rettigheter kostnadsdrivende. Dette er ordninger som sikrer våre medlemmer et liv også utenom jobben. Er det noe som skal gjøres med arbeidstidsordningene innen oljeservice, er det forbedringer. Partene ble med andre ord enige under mekling om at skift og arbeidstidsordninger er kostnadsdrivende. Industri Energi er uenig. Oljeserviceavtalen er allerede

AVLØNNING OG REELL FORHANDLINGSRETT

Under meklingen møtte vi et selvsikkert NOG, som visste de hadde presset et lite forbund på plass. Det lille forbundet kapitulerte klokken 2230. Vi satt i mekling til klokken 04.30 med de samme arbeidsgiverne, og hadde mange ulike forslag til hvordan dette kunne ordnes. Det var ingen i forhandlingsutvalget vårt som ønsket en streik. Arbeidsgiverne gav oss aldri et valg. NOG rikket ikke en tomme, og riksmekleren gav til slutt opp å påvirke arbeidsgiverne. De skulle knekke Industri Energi. Arbeidsgiverne ønsket å ta fra oss det mest grunnleggende, nemlig retten til ansatte å forhandle om lønns og arbeidsvillkår. Angrepet var derfor av en art forbundet ikke har sett før. Et enstemmig forhandlingsutvalg tok den tunge beslutningen om å gå til streik. Målet var krystallklart, fremtidens oljeservicearbeider skal ikke sakke akterut i forhold til operatør/boring/ forpleining. Frontfaget I Norge er det konkurranseutsatt industri som forhandler først gjennom det såkalte frontfaget. Det som skjer i frontfaget blir ledende for alle andre overenskomster. Å få mer enn frontfaget er vanskelig, og umulig i en eventuell tvungen lønnsnemd. Vi anser frontfaget som et gulv, og ikke et tak, men i dårlige tider er det vanskelig å få mer. I år var den økonomiske rammen 2,4 prosent. Husk dette tallet. 3100 og frontfag De andre mente at alt de kunne få, var 3100 kroner. Vi sa nei til dette under forhandlingene. Det utgjør 2,03 prosent. Ikke 2,4 som frontfaget gav. De godtok altså MINDRE enn frontfaget. Når arbeidsgiverne møtte oss var de selvsikre både fordi de hadde tvunget et lite forbund i kne og fordi de vant arbeidsrettssaken. Vi mente tillegget burde vært større og var uenige i arbeidsgivernes utregninger. Å rikke på arbeidsgiverne på dette punktet var svært vanskelig. De rikka seg ikke under hele den tre uker lange streiken. Vi kunne risikere en streik som ville vart i mange uker til. Dette ville være å åpne en pandoras eske, der vi ikke kunne forutsi hva som kom i tvungen mekling, eller i tvungen lønnsnemd. Dette er faktorer vi ikke har styring på, og ikke ville risikere for våre medlemmer. Da hadde vi endt på SAFE sitt resultat. Vi måtte derfor tenke kreativt og annerledes, for at våre medlemmer skulle få mer i kassen på sikt.

ANSIENNITET

En del av oppgjøret er ansiennitetsopprykk. Hvert år får f.eks alle brønnteknikere mer lønn fordi de jobber i selskapet. Dette er ikke for lang og tro tjeneste, men fordi vi har forhandla frem en lønnstabell som gir nettopp ansiennitetsopprykk. Gjennomsnittet for 2015/2016 var på kr. 10.544,-. Dette er ikke penger arbeidsgiverne glemmer når vi skal forhandle, og det teller med når vi skal beregne vårt oppgjør. Vi drar altså med oss ansiennitetsopprykk når vi forhandler med arbeidsgiverne, og det er en del av den økonomiske rammen vi forhandler på. Sagt på en annen måte: ansiennitet som gis pr. 01.01 hvert år spiser opp muligheten for å forhandle et generelt tillegg som matcher de andre avtaleområdene vi sammenligner oss med. Selv om vi faktisk hadde fått 2,4%. Frys ansienniteten Vi foreslo for arbeidsgiverne i meklingen at vi kunne fryse ansiennitetsopprykk, for så å gi dette på matrisen i stedet. Dette gir ulikt utslag for våre medlemmer, men det er ingen tvil om at det på sikt er svært dyrt for arbeidsgiver, og på sikt svært profitabelt for våre medlemmer. Å anslå et gjennomsnitt av ansiennitet for 2016/2017 er umulig. Det eneste vi vet er at arbeidsgiverne har hugget kraftig i arbeidsstokken, noe som igjen fører til mindre opprykk 23 % av våre medlemmer står i topp av matrisen. Et minstekrav var å i alle fall å utvikle lønnstabellen likt som for operatør/ boring/forpleining. Det har vi lykkes med. Per 1. januar 2017, får vår matrise et tillegg på 9100 kroner. Det sammen med 3100 fra streikens slutt, gir like mye som operatør/boring/forpleining fikk i sitt oppgjør. Lønnsmatrisen blir på denne måten vedlikeholdt. På kort sikt er det noen som taper og noen som vinner økonomisk på dette, på sikt vil vi alle vinne. Se utregninger og eksempler nedenfor. Etter tre ukers streik, fikk vi arbeidsgiverne med på å forhandle om dette. Det satt med andre ord svært langt inne. Ekstra lønnstrinn Vi mente at det ikke var nok. Vi ønsket å øke topplønnen ytterligere. Siden mange av våre medlemmer innen oljeservice står i topp av matrisen, ønsket vi derfor å innføre et nytt lønnstrinn. Dette fikk vi også til slutt gjennomslag for. Det kommer derfor et nytt lønnstrinn i B og C, dette gjøres gjeldende fra 1. 1. 2018. Dette lønnstrinnet er på 12 000 kroner. De som står på toppen av matrisen, får altså frem til neste hovedoppgjør 21.100 kroner mer enn de andre sitt oppgjør. Vi fikk ikke gjennomslag for å kutte matrisen i bunn. Vi fikk arbeidsgiverne med på å diskutere et nytt A-trinn i 2017.

HVA HADDE KONSEKVENSEN VÆRT OM VI IKKE GIKK TIL STREIK? Forhandlingsutvalget har regna nøye på hvordan dette vil slå ut for våre medlemmer. På neste side er derfor noen regnestykker i en Q&A som vi håper besvarer noen av spørsmålene våre medlemmer har. Vi har her ikke regnet på hvor mye hver enkelt får. Det vi her viser er hvor mye mer dette utgjør en det de andre godtok. Litt flåsete sagt om du putta de pengene du fikk EKSTRA som følge av streiken i banken, hva ville du da sitte igjen med? Dette viser det langsiktige resultatet av oppgjøret i 2016. Vi skal selvsagt forhandle i alle årene fremover også. Lønnsgruppe B10 199 000 kr Lønnsgruppe A11 91 000 kr Lønnsgruppe A7 29 359 kr

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 A7 Industri Energi 656 155 665 255 681 702 697 549 713 396 726 896 726 896 726 896 726 896 726 896 726 896 A7 SAFE 656 155 672 602 688 449 704 296 717 796 717 796 717 796 717 796 717 796 717 796 717 796 Årslønnsdifferanse -7 347-6 747-6 747-4 400 9 100 9 100 9 100 9 100 9 100 9 100 Samlet kroneforskjell -7 347-14 094-20 842-25 241-16 141-7 041 2 059 11 159 20 259 29 359 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 A11 Industri Energi 717 796 726 896 726 896 726 896 726 896 726 896 726 896 726 896 726 896 726 896 726 896 A11 SAFE 717 796 717 796 717 796 717 796 717 796 717 796 717 796 717 796 717 796 717 796 717 796 Årslønnsdifferanse 9 100 9 100 9100 9100 9100 9100 9100 9100 9100 9100 Samlet kroneforskjell 9 100 18 200 27 300 36 400 45 500 54 600 63 700 72 800 81 900 91 000 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 B10 Industri Energi 677 979 687 079 699 079 699 079 699 079 699 079 699 079 699 079 699 079 699 079 699 079 B10 SAFE 677 979 677 979 677 979 677 979 677 979 677 979 677 979 677 979 677 979 677 979 677 979 Årslønnsdifferanse 9 100 21 100 21 100 21100 21100 21100 21100 21100 21100 21100 Samlet kroneforskjell 9 100 30 200 51 300 72 400 93 500 114 600 135 700 156 800 177 900 199 000 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 B6 Industri Energi 619 708 628 808 641 325 657 731 673 579 687 079 699 079 699 079 699 079 699 079 699 079 B6 SAFE 619 708 632 225 648 631 664 479 677 979 677 979 677 979 677 979 677 979 677 979 677 979 Årslønnsdifferanse -3 416-7 307-6 747-4 400 9 100 21 100 21 100 21100 21100 21100 Samlet kroneforskjell -3 416-10 723-17 471-21 871-12 771 8 329 29 429 50 529 71 629 92 729

Q&A Spørsmål & svar

Q: JEG STÅR I TOPP A AV MATRISEN, HVORDAN SLÅR DETTE UT FOR MEG? A: Du er en av de som tjener på oppgjøret umiddelbart. På to år tjener du 18 200, på fem år får du 45 500 mer, og ti år 91 000 kroner mer. A: Dersom du står i toppen på B og C: Du får 9100 kroner mer enn de andre sitt oppgjør i år, på to år får du 30 200 kroner mer, fem år 93 500 kroner mer og på ti år 199 000 kroner mer med vårt resultat. - Du slipper i tillegg å bekymre deg for dårligere arbeidstidsordninger. Q: JEG SKULLE HATT ET ANSIENNITETSOPPRYKK PÅ 16 447 (A7 A8) A: Dette er matrisens absolutt høyeste ansiennitetsopprykk. Du taper på dette i år. Om syv år har du tjent 2 059 etter ti år tjener du 29 359 på vårt resultat. - Du slipper i tillegg å bekymre deg for dårligere arbeidstidsordninger. Q: JEG STÅR I B6 A: Du taper i år. På 5 år taper du 12 771 kroner. På seks år tjener du 20 329. På ti år 104 729 mer enn det du ville fått om vi ikke gikk til streik, og godtok oppgjøret under mekling. - Du slipper å bekymre deg for dårligere arbeidstidsordninger. Q: JEG ER INDIVIDUELT AVLØNNET, OG DERMED UTENFOR MATRISEN, HVORDAN SLÅR DETTE UT FOR MEG? A: Du er da over matrisen. Øverste trinn på matrisen er i oljeservice minstelønnen for individuelt avlønnede. Du får derfor en økning på garantert lønn på 9 100 kroner mer med vårt resultat. Du vil også få en 50-øring mer, og resten av lønnsøkningen vil avgjøres i de lokale forhandlingene. Vi har også fått arbeidsgiverne med på å diskutere et nytt lønnstrinn i A. Dette ville de ikke gi i år. - Du slipper å bekymre deg for dårligere arbeidstidsordninger. Q: HVA MED 50-ØRINGEN VI MANGLA PÅ NATTILLEGGET? A: Denne var en svært viktig prinsippsak for Industri Energi. Denne ble rota bort i meklingen av SAFE. Denne har alltid hengt sammen med operatør/ boring/forpleining. Denne fikk vi også helt på tampen av forhandlingene. Dette er altså et oppgjør med langsiktighet for øye. Vi vet at bransjen er inne i en bølgedal nå, men at oljeserviceansatte kommer til å jobbe på sokkelen helt frem til den siste ROVen dras opp av sjøen. Langsiktighet er det verdt å streike for.

MATRISENS FREMTID

Vi ser at dagens matrisemodell gir oss utfordringer. Ved høye ansiennitetsopprykk minkes muligheten for å gi store tillegg. Dette har til nå hemma oss i forhandlinger om tillegg. Derfor ønsker vi å se på andre muligheter for avlønning i oljeservice dersom medlemmene våre er enige. Vi vil derfor gå inn i et utvalgsarbeid om avlønning ikke arbeidstid med arbeidsgiverne. Dette arbeidet skal være klart neste oktober. Dersom vi ønsker det, og våre medlemmer synes det er fornuftig, skal vi diskutere dette videre frem mot oppgjøret i 2018. Vi ber om at våre medlemmer engasjerer i den kommende debatten. Forbundet har denne gangen klart noe som få har klart før og Industri Energi aldri har klart gjennom streik. Sikre medlemmene våre en bedre avtale enn det som et konkurrerende fagforbund har klart. Et enstemmig forhandlingsutvalg anbefaler at medlemmene våre sier ja til oppgjøret. Dersom medlemmene våre stemmer ned forslaget, vil det bety nye forhandlinger og videre streik. Landansatte Som vanlig har det vært svært vanskelig å få arbeidsgiverne med på endringer her. Årsaken er at dette skal forhandles lokalt i den enkelte bedrift. Arbeid i land-delen (del 4) skal forhandles lokalt. Minstelønnssatsene økes, men de øvrige tilleggene må forhandles lokalt. Vi mente at utenbystillegget skulle gjelde fordi de som ikke i dag har det, men arbeidsgiverne var helt bastante. De ville ikke rikke seg på dette punktet. Vi har fått inn føringer for de lokale forhandlingene. Se forøvrig protokollen.

Forhandlingsdelegasjoner: Fra Industri Energi: Ommund Stokka, Einar Johannessen, Knut Nesland, Kjell Vestly, Aase Fintland, Atle Bertelsen, Terje Nysted, Tommy Angeltveit, Ingebreth Forus, Fritz Isaksen, Kaspar Frengstad, Stian Sjølund, Tord Myhrvang, Stig Roar Lyse Rødne, Inger Marie Heng, Kim Bjørnestad, Saima B Aanestad, Helge Ellingsen, Jan Ingvar Aker-Iversen, Martin Salomonsen, Atle Espen Helgesen Observatører: Jarle Knoph, Morten Nedrebø, Kristian Nordgaard, Per Inge Grimsmo, Tor Leversen, Kjell Bjarne Eide, Harald Hereid Fra Norsk olje og gass: Jan Hodneland, Hanne Irene Bore, Hilde-Marie Martinsen, Kolbjørn Andreassen, Sven Rasmussen, Line Lura Anonsen, Bent Ove Hanasand, Øystein Gripsgård, Nils Arild Espeland, Bjørn Are Watland, Tove Ljones, John Sangolt, Kolbjørn Mehl, Bjørn Johan Hope Tariffrevisjonen 2016 Det er i møte i dag 11. oktober 2016, mellom Ommund Stokka fra Industri Energi og Jan Hodneland fra Norsk olje og gass oppnådd enighet om følgende: 1. GENERELT TILLEGG Det gis et generelt tillegg på kr. 3100,-inkludert sokkelkompensasjon og feriepenger. 2. PKT. 3.15.8 FAGARBEIDERTILLEGGET Pkt. 3.15.8 strykes. 3. PKT. 3.18 SKIFT OG NATTILLEGG Skift- og nattillegg i overenskomstens pkt. 3.18 økes med 1,50 kr. pr. time til kr. 78,50. 4. PKT. 4.3.1 LØNNSFASTSETTELSE For fagarbeidere og øvrige arbeidere fastsetter følgende minstelønnssatser: a) Fagarbeidere: 193,60 kr. pr. time b) Øvrige arbeidere: 174,- kr pr. time Øvrige arbeidere med minst 1 års bransjeerfaring: 181,50 kr. pr. time c) Unge arbeidere (under 18 år): 116,70 pr. time Side 1 av 3

5. PKT. 4.6.6 OVERTID-MATPENGESATSEN Satsen heves til kr. 82,50. 6. DEL VI DYKKING Satsene reguleres i henhold til RMT tariff, i samsvar med tidligere praksis. 7. FORBUNDSVISE MIDLER BILAG 13 Satsen heves til kr. 600,-. 8. REGULERING 2. AVTALEÅR PR. 1.1.2017 Pkt. 3.13.1 Lønnsmatrise Det gis ikke ansiennitetsopprykk pr. 1.1.2017. Lønnsmatrisen økes med kr. 9 100,- på hvert trinn pr. 1.1.2017. Beløpet inkluderer sokkelkompensasjon og feriepenger. I lønnsmatrisen foretas følgende endring: Ett nytt trinn tilføyes gruppe C, trinn 11. Avstanden mellom C10 og C11 skal utgjøre kr. 12 000,-. Første opprykk fra C10 til C11 skjer 1.1.2018. Ett nytt trinn tilføyes gruppe B, trinn 11. Avstanden mellom B10 og B11 skal utgjøre kr. 12 000,-. Første opprykk fra B10 til B11 skjer 1.1.2018. Forøvrig gjennomføres mellomoppgjøret i tråd med reguleringsbestemmelsen i pkt. 5.1. TIL PROTOKOLL: Fellesbilagene (bilag 1-8) De reviderte LO/NHO bilagene redigeres inn i avtalen. Merknad Lærlinger I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for Side 2 av 3

videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringsloven. Tillitsvalgte Partene er enige om å nedsette et utvalg for å gjennomgå tillitsvalgtordningen, og viser til avtalens pkt.2.11. Partene vil også se hen til avtalt utvalgsarbeid om tillitsvalgte innen sokkelområdet. Industri Energi tar initiativ til oppstartsmøte. Lokale forhandlinger Sentrale parter har understreket at Frontfagsoppgjøret i 2016 bygger på viktige prinsipper og intensjoner som gir retning for etterfølgende lokale forhandlinger i 2016. Det vises i denne sammenheng til fellesuttalelsen av 3. april 2016 fra LO og NHO, Vurdering rundt rammen, hovedoppgjøret 2016. Partene er enige om at lønnsfastsettelsen i den enkelte bedrift skal skje i samsvar med avtalens pkt. 4.4.2, 4.3.2, og 3.15.9. Utvalgsarbeid om avlønningsprinsipper Partene er enige om å nedsette et utvalg som i tariffperioden 2016-2018 utformer forslag til endringer ved dagens avlønningsprinsipper herunder matrisestruktur. Utvalget avgjør om det er hensiktsmessig at det innhentes ekstern rådgivning i arbeidet. Hensikt og mandat Partene ser behov for en gjennomgang av avlønningsprinsippene i avtalens del 3 sett i lys av bedriftenes og fagområdenes utvikling siden implementering. Hensikten er at utvalget skal adressere partenes problemstillinger og vurdere konkrete forslag til endringer av avlønningsprinsipper i OSA del 3. Relevante problemstillinger kan være: Matrisestrukturen Opprettholde en sunn differensiering i avlønningsnivå / spredning, herunder drøfte innføring av nytt lønnstrinn i lønnsgruppe A Sunn differensiering mellom ansiennitetsglidning og utvikling av matrisens lønnsvekst Stillingsinnplassering, herunder også forholdet mellom hvilke stillinger som skal avlønnes individuelt Målet er å oppnå enighet om de grunnleggende prinsipper og sikre en egnet matrisestruktur med den intensjon å forankre dette i OSA ved neste avtalerevisjon. Tidsperspektiv Utvalget skal sluttføre sitt arbeid innen 1.10.2017. Behandling av innstilling skal gjennomføres i tariffpartenes forhandlingsutvalg innen 31.12.2017. Det partene blir enige om innarbeides i avtalen pr. 1.6.2018. Lønnssatser med videre gjøres gjeldende fra gjenopptakelse av arbeidet. Side 3 av 3

INDUSTRI ENERGI