Den 14. september 2004 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 3/2004, lnr. 31/2004:

Transkript

1 ARBEIDSRETTEN Den 14. september 2004 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 3/2004, lnr. 31/2004: Landsorganisasjonen i Norge, med Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (advokat Einar Engh) mot Næringslivets Hovedorganisasjon, med Oljeindustriens Landsforening, og M-I Norge AS (advokat Oskar Rønbeck ved advokatfullmektig Liv Ragnhild Teig). Dommere: Gisle, Gussgard, Aarbakke, Haagensen, Thaulow Rustad, Solheim og Gaaseide. Oljeserviceavtalen (OSA) er en overenskomst inngått mellom på den ene side Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Oljeindustriens Landsforening (OLF) og tilsluttede oljeservicebedrifter, og på den annen side Landsorganisasjonen i Norge (LO), Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) og vedkommende avdelinger i forbundet. I oljeserviceavtalen for perioden 1. juni mai 2004, heretter også OSA , ble det innført et nytt lønnssystem for offshoreansatte. Det nye systemet, som har form som en tabell eller matrise med fire lønnsnivåer og åtte ansiennitetstrinn, ble gjort gjeldende fra 1. januar Tvisten gjelder lønnsbestemmelser for senior borevæskeingeniører, en arbeidstakergruppe som har til oppgave å beregne blandingsforholdet i borevæske. Stillingene som senior borevæskeingeniør 1 og senior borevæskeingeniør 2 var omfattet av den tidligere lønnsmatrisen, som gjaldt til 31. desember 2002, men de er ikke omfattet av den nye matrisen. Ifølge OSA Del III punkt 3.13 skal senior borevæskeingeniører fra 1. januar 2003 avlønnes i henhold til punkt , som gjelder stillinger med lønnsnivå utover lønnsmatrisen. Det er oppstått tvist om hvorvidt dette innebærer at den aktuelle stillingsgruppen er garantert høyere grunnlønn enn trinn A 8, som er høyeste ansiennitetstrinn på øverste nivå i lønnssystemet. Bakgrunnen for saken er i hovedtrekk:

2 2 I Oljeserviceavtalen gjelder for bedrifter som yter ulike tjenester til operatører innen petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Blant disse er M-I Norge AS, som er leverandør av borevæske. Om oljeserviceavtalens virkeområde heter det i OSA punkt 2.1.1: Avtalen får anvendelse for ansatte i bedrifter som driver virksomhet på eller mot norsk kontinentalsokkel innen eller i tilknytning til undervannsaktiviteter, bore- og brønnaktiviteter, geologiske undersøkelser og tjenester, samt for annet arbeid som partene måtte bli enige om. Avtalen består av fire deler. Del I er hovedavtalen mellom LO og NHO. Del II inneholder fellesbestemmelser for alle arbeidstakere som omfattes av oljeserviceavtalen. Del III gjelder i hovedsak for arbeidstakere som helt eller delvis har sitt arbeid offshore, mens Del IV i hovedsak gjelder for arbeidstakere som arbeider fast på land. Senior borevæskeingeniører er omfattet av avtalens Del III. Oljeserviceavtalen ble første gang etablert i 1992 som en fortsettelse av tre andre avtaler, som omfattet arbeidstakere i petroleumsindustrien innenfor henholdsvis engineering, dykkervirksomhet og brønnservicevirksomhet. Etter det opplyste hadde oljeserviceavtalens Del III fra begynnelsen av et lønnssystem utformet som en tabell eller matrise med en rekke stillingsgrupper og ansiennitetstrinn. En del offshorestillinger var imidlertid ikke omfattet av avtalen og dermed heller ikke av lønnssystemet. Under tariffrevisjonen i 1994 fremmet NOPEF krav om at alle offshorestillinger skulle inn i lønnssystemet. Dette kravet ble avvist av Oljeserviceselskapenes Landssammenslutning, som var OLFs rettsforgjenger som part på arbeidsgiversiden. I overenskomsten av 1994 lå derfor fortsatt en del stillinger utenfor lønnssystemet, men i motsetning til tidligere ble alle offshorestillinger som ikke var ledende, omfattet av selve oljeserviceavtalen fra samme år. Samtidig ble det i Del III punkt tatt inn en ny bestemmelse med følgende ordlyd: Stillinger med lønnsnivå (grunnlønn + sokkelkompensasjon) utover lønnsmatrisen skal avlønnes i henhold til avtalens Del IV. Denne bestemmelsen har senere stått uendret i oljeserviceavtalen og er punkt i OSA Del III. NOPEF utga i 1996 en kommentert utgave av oljeserviceavtalen hvor det blant annet heter: Overtid inkludert i lønn. Landansatte arbeidsledere, merkantile- og tekniske funksjonærer kan ha innlagt overtidskompensasjon i lønn. Det skal da spesifiseres hvor mange timer overtid som er innlagt. For offshoreansatte med årslønn over lønnsmatrisen gjelder det samme. Den totale årslønnen må da være høyere enn toppløn[n]ssatsen i lønnsmatrisen etter at overtidstimene er trukket ut. Jmf. pkt

3 3 Det lønnssystemet som gjaldt for offshorestillinger på tidspunktet for tariffrevisjonen i 2002, omfattet 20 lønnsgrupper og en ansiennitetsstige som gikk fra null til fem års ansiennitet. Ved lønnsoppgjøret i 2002 ble partene enige om at dette lønnssystemet som en overgangsordning fortsatt skulle gjelde til og med 31. desember Systemet er derfor gjengitt i OSA Del III punkt Systemet fremgår av en matrise som for de seks øverste lønnsgruppenes vedkommende er slik: Lønnsgruppe 0 år 1 år 3 år 5 år A B C D E F Tallene viser grunnlønn eksklusive sokkeltillegg. Senior borevæskeingeniør 1 og senior borevæskeingeniør 2 var plassert i henholdsvis lønnsgruppe B og lønnsgruppe D i dette systemet. II Ved tariffoppgjøret i 2002 var det et ønske fra NOPEFs side å samordne lønnssystemet i oljeserviceavtalens Del III med systemet i sokkeloverenskomsten, som gjelder for operatørselskapene i petroleumsindustrien. NOPEF krevde derfor at det i oljeserviceavtalen skulle tas inn samme lønnsmatrise som i sokkeloverenskomsten, men med ekstra lønnstrinn over øverste nivå i sokkeloverenskomstens lønnssystem. Kravet ble avvist av OLF. Forhandlingene i 2002 endte med brudd, og NOPEF gikk til streik. Under meklingen fremla OLF i flere omganger et tilbud som omfattet et forslag til forenklet lønnsmatrise for stillinger offshore. I forslaget var antallet lønnsgrupper redusert til fire (A, B, C og E), mens ansiennitetsstigen var utvidet slik at den gikk fra null til åtte års ansiennitet. I Versjon D av forslaget til ny lønnsmatrise var det tatt inn følgende fotnote umiddelbart etter selve tabellen: Følgende stillinger avlønnes individuelt: Senior MUB Ingeniør Senior Retningsmåler Senior Borevæske Ingeniør Senior Brønnspesialist Senior Arbeidsleder FU Senior Feltgeolog

4 4 Dette forslaget ble etter det opplyste avvist av NOPEF, som krevde at de nevnte stillingene skulle lønnes etter punkt I Versjon E fra OLF var det tilføyet en henvisning til punkt etter første linje i fotnoten. Også denne versjonen ble avvist av NOPEF, som fortsatt krevde avlønning etter punkt Dette ble så akseptert av OLF. I OSA ble det nye lønnssystemet for offshoreansatte, som står i Del III punkt 3.13, gjort gjeldende fra 1. januar Grunnlønn i gruppe A, som er den øverste gruppen i systemet, er kr for arbeidstakere uten ansiennitet (lønnstrinn A 0), stigende til kr ved åtte års ansiennitet (lønnstrinn A 8). I gruppe B er grunnlønnen kr uten ansiennitet (lønnstrinn B 0) og stiger til kr ved åtte års ansiennitet (lønnstrinn B 8). Lønnssatsene for de øvrige grupper i systemet har ikke betydning for saken. Flere stillingskategorier som var omfattet av det gamle systemet, er ikke med i den nye matrisen. Blant disse er stillingene som senior borevæskeingeniør. Fotnoten som står umiddelbart under matrisen, har følgende ordlyd: Følgende stillinger avlønnes ihht avtalens bestemmelse : Senior MUB Ingeniør Senior Retningsmåler Senior Borevæskeingeniør Senior Brønnspesialist Senior Arbeidsleder FU Senior Feltgeolog OSA Del III inneholder to bestemmelser om lønnsfastsettelse for offshorestillinger som ikke omfattes av lønnssystemet, men som har individuell lønnsfastsettelse. Den ene bestemmelsen er punkt , hvor første avsnitt lyder: For arbeidsledere samt for merkantile og tekniske funksjonærer skal lønnen fastsettes på individuell basis under hensyntagen til lønnsvilkårene i bedriften og til forholdene for øvrig, samt til den enkeltes dyktighet, praksis, utdannelse, ansettelsestid, arbeids- og ansvarsområde. Det er enighet mellom partene om at resten av punkt ikke har betydning for saken her. Etter det opplyste kom punktet inn i avtalen under tariffoppgjøret i Den andre bestemmelsen om lønnsfastsettelse for offshorestillinger utenfor lønnssystemet er punkt , som er likelydende med punkt i oljeserviceavtalen av 1994, og som lyder: Stillinger med lønnsnivå (grunnlønn + sokkelkompensasjon) utover lønnsmatrisen skal avlønnes i henhold til avtalens Del IV. I Del IV er lønnsfastsettelse for de arbeidstakere som får sin lønn fastsatt individuelt, regulert av punkt Det er enighet mellom partene om at det er

5 5 dette punktet det er tenkt på i henvisningen til Del IV i punkt Punkt første avsnitt har samme ordlyd som punkt første avsnitt. I protokoll av 9. august 2002 mellom NOPEF og OLF vedrørende tariffrevisjonen heter det blant annet dette om det nye lønnssystemet: LØNN Det innføres ny lønnsmatrise pr , se vedlegg. Ansatte innplasseres i lønnsmatrisen på den lønnssats som ligger nærmest over den lønn vedkommende skulle hatt pr etter dagens matrise og etter at lønnen er økt med kr fra tidspunkt for gjenopptakelse av arbeidet. De oppførte minste overgangssatser, anvendes i en overgangsperiode frem til og med 2006, og laveste overgangstrinn bortfaller pr. 1.1 hvert år, første gang Ansiennitetstillegg ihht ny lønnsmatrise gis første gang Ansatte som avlønnes ihht (dog gjelder ikke dagsings bestemmelsen for denne gruppen ansatte) gis et lønnstillegg på 5,1 % fra tidspunkt for gjenopptakelse av arbeidet. Det anbefalte forslaget til oljeserviceavtale for perioden 1. juni mai 2004 ble sendt til uravstemning blant NOPEFs medlemmer. Avstemningen ga flertall for meklingsresultatet. I det brevet NOPEF sendte til sine medlemmer i oljeservicesektoren 10. august 2002 med anbefaling om å stemme ja ved uravstemningen, heter det blant annet: Lokal avlønning av høyere stillinger (avtalens del 3) Stillingene Senior MUB ingeniør, Senior retningsmåler, Senior borevæskeingeniør, Senior Arbeidsleder FU, Senior feltgeolog og Senior brønnspesialist skal for fremtiden få lønn fastsatt lokalt. Enten gjennom lokale forhandlinger eller individuelt. Disse vil fra det tidspunktet streiken ble avsluttet få en lønnsøkning på 5,1%. De skal avlønnes i henhold til overenskomstens pkt som slår fast at lønn skal være høyere enn topplønn i lønnstabellen. III Høsten 2002 ble det ved flere bedrifter oppdaget at partene hadde ulikt syn på spørsmålet om minste lønnsnivå etter det nye lønnssystemet for de arbeidstakerne som ifølge OSA Del III punkt 3.13 skal avlønnes i henhold til punkt Blant annet oppsto det tvist ved M-I Norge AS om avlønningen av senior borevæskeingeniører. Det ble holdt tvisteforhandlingsmøte lokalt 20. desember Partene kom ikke til enighet. I protokollen fra møtet heter det: NOPEF AVD 150 mener: Stillingene senior Borevæskeingeniør 1 og senior borevæskeingeniør 2 skal etter rykkes opp i lønn slik at de får en årslønn som er over den nye lønnsmatrisens topp, (A8) dvs pr over Kr ,- M-I Norge A.S. mener: Stillingene senior borevæskeingeniør 1 og senior borevæskeingeniør 2 skal etter rykkes opp i lønn slik at de får en årslønn som er over den nye lønnsmatrisens topp B8, dvs pr over kr 464,595.- / år. Tvisteforhandlingsmøte mellom NOPEF og OLF ble holdt 3. februar Partene kom ikke til enighet. I protokollen heter det:

6 6 Partene viste til lokal tvisteprotokoll datert NOPEF hevdet at resultatet av tariffrevisjonen 2002 innebar at stillingene som skal lønnes i henhold til OSA p betyr at stillingene skal avlønnes med et beløp større enn matrisens topplønn, d.v.s. utover gruppe A, 8 år som er satt til kr ,- OLFs representanter hevdet at betydningen av formuleringen Avlønnes iht avtalens bestemmelse innebærer at slike stillinger skal lønnes høyere enn matrisens nivå for A-0, dvs stillingens lønnsnivå uten ansiennitetstillegg. Tvisteforhandlinger mellom LO/NOPEF og NHO/OLF ble holdt 14. november Partene opprettholdt sine standpunkter og kom ikke til enighet. LO, med NOPEF, brakte saken inn for Arbeidsretten ved stevning av 12. januar Hovedforhandling ble holdt 31. august Det ble avgitt forklaringer av én representant for LO og én representant for NHO. Seks vitner ble avhørt. Landsorganisasjonen i Norge, med Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund, har i hovedsak anført: Tvistens kjerne er tolkningen av OSA del III punkt og særlig av uttrykket utover lønnsmatrisen. Det følger både av ordlyden, avtalehistorien, partenes praktisering av bestemmelsen og forløpet av forhandlingene i 2002 at det omtvistede punktet må tolkes slik at de som omfattes av bestemmelsen, skal lønnes over høyeste ansiennitetstrinn i øverste lønnsgruppe, det vil si over kr ,-, som er matrisens grunnlønn for lønnstrinn A 8. Denne fortolkningen følger for det første av en naturlig språklig forståelse av bestemmelsen. Uttrykket utover lønnsmatrisen kan ikke tolkes annerledes enn at det siktes til at avlønningen skal skje over lønnsmatrisens øverste nivå, som er høyeste trinn på ansiennitetsstigen for øverste lønnsgruppe. Følgelig burde OLF ha gitt uttrykk for det under forhandlingene dersom man på arbeidsgiversiden mente at en annen forståelse skulle legges til grunn. Avtalehistorien gir også støtte for LOs standpunkt. Det nåværende punkt kom inn i oljeserviceavtalen som punkt under tariffoppgjøret i Et sentralt punkt under dette oppgjøret gjaldt arbeidstid, idet en del arbeidstakere offshore hadde lengre arbeidstid enn det som var lovlig for personale i ikkeledende stillinger. Etter krav fra Oljedirektoratet måtte det ryddes opp i dette under tariffoppgjøret. Oppgjøret endte med et kompromiss. NOPEF fikk ikke gjennomslag for sitt krav om at alle stillinger skulle inn i lønnstabellen, men oppnådde at alle stillinger ble omfattet av selve oljeserviceavtalen og dermed av arbeidstidsbestemmelsene. Dessuten fikk man med punkt innført et minste lønnsnivå også for de stillingene som ikke var omfattet av tabellen. I 1994 var det helt klart at bestemmelsen gjaldt stillinger med lønn over det øverste lønnsnivået i den dagjeldende matrisen, inklusive ansiennitetstillegg. Senere har bestemmelsen ikke vært endret, og tolkningen skal da selvfølgelig være den samme.

7 7 NOPEF har vært klar i sin tolkning av bestemmelsen helt siden den ble til, og denne tolkningen har OLF vært kjent med. I 1994 ble bestemmelsen omtalt i NOPEFs medlemsblad, som leses av arbeidsgiversiden. NOPEFs tolkning går også frem av forbundets kommentarutgave av oljeserviceavtalen av 1996, som nødvendigvis må ha kommet til OLFs kjennskap. At NOPEF la til grunn samme tolkning av den omtvistede bestemmelsen i forbindelse med tariffoppgjøret i 2002, fremgår av brevet til medlemmene i forbindelse med uravstemningen. Praksis mellom partene peker klart i samme retning. Alle arbeidstakere som har vært lønnet etter den omtvistede bestemmelsen, har så lenge den har eksistert, hatt en lønn som er høyere enn lønnen for øverste lønnsgruppe med maksimal ansiennitet. Dette har tidligere aldri vært omtvistet mellom partene. Selv i tvistesituasjoner har arbeidsgiversiden aldri gitt uttrykk for en annen forståelse av bestemmelsen enn den NOPEF legger til grunn. Det fins ingen tilfeller av avlønning ut fra NHO/OLFs forståelse. Det vises til forklaringene. I oljeserviceavtalens Del III fins det to bestemmelser om individuell avlønning av offshoreansatte. Den ene er punkt første ledd. Den andre er punkt , som henviser videre til Del IV, som i punkt første ledd inneholder en bestemmelse om individuell lønnsfastsettelse som er helt lik punkt første ledd. Selve prosessen for avlønning er med dette den samme etter punkt , jf. Del IV, som etter punkt Forskjellen er at punkt sier at de arbeidstakere som omfattes, skal lønnes utover lønnsmatrisen, det vil si at deres lønn er garantert å ligge over lønnssystemets øverste nivå. Etter punkt er dette ikke noe krav. De som får sin lønn fastsatt med hjemmel i punkt , kan derfor lønnes enten over, på eller under toppnivået i lønnstabellen, og da bestemmelsen ble tatt inn i oljeserviceavtalen i 2000, var det nettopp for å gi mulighet for individuell lønnsfastsettelse for enkelte stillinger med lønn som beløpsmessig ligger innenfor tabellområdet. Dette var grunnen til at NOPEF under forhandlingene og meklingen i 2002 holdt så steilt på at de stillingsgruppene som ble tatt ut av matrisen, skulle lønnes etter punkt OLF burde ha forstått hvorfor dette var så viktig for NOPEF. Hvis den forståelse arbeidsgiversiden nå legger til grunn, hadde vært den riktige, ville det ikke ha representert noen reell forskjell for de berørte arbeidstakerne om de hadde vært avlønnet etter punkt eller punkt Når NOPEF ikke kunne akseptere ordlyden i OLFs Versjon D og Versjon E under meklingen i 2002, var det fordi begge disse forslagene ville innebære en fri lønnsdannelse uten minstelønnsgaranti for de arbeidstakerne som ikke er omfattet av systemet. Ved å få aksept for at de aktuelle stillingene skal lønnes i henhold til punkt , fikk NOPEF også aksept for en slik minstelønnsgaranti. NHOs standpunkt betyr at de aktuelle stillingsinnehaverne blir fratatt retten til ansiennitetstillegg. Siden lønnen skal fastsettes individuelt, risikerer enkelte

8 8 arbeidstakere å bli stående på lønnstrinn A 0 dersom NHOs forståelse legges til grunn. Det har formodningen mot seg at NOPEF har gått med på dette under meklingen uten å kreve inntatt en bestemmelse som sikrer lønnsutvikling for de stillingene det gjelder. Det er ikke riktig som de saksøkte hevder, at saksøkers forståelse ville føre til en lønnsøkning for de aktuelle stillingene på %. De fleste vil få en langt lavere lønnsøkning. Noen vil få mindre lønn enn om de hadde blitt stående i matrisen. På den annen side kan det også tenkes at noen får en lønnsøkning på kr Dette er imidlertid ikke påfallende mye i petroleumsbransjen. Det vises til forklaringene og til fremlagt materiale fra Baker Hughes Inteq Norge AS. LO, med NOPEF, har lagt ned følgende påstand: Senior borevæskeingeniører skal etter oljeserviceavtalen av 2002 mellom NHO og OLF på den ene side og LO og NOPEF på den annen side etter avtalen , jf. del IV avlønnes utover nivå A8 på lønnsmatrisen i 3.13 som gjelder fra Næringslivets Hovedorganisasjon, med Oljeindustriens Landsforening, og M-I Norge AS har i det vesentlige gjort gjeldende: Spørsmålet i saken er om den nye lønnsmatrisen i OSA Del III punkt 3.13 og henvisningen fra fotnoten under denne til punkt innebærer en minstelønnssikring for arbeidstakere som er omfattet av oljeserviceavtalens offshoredel, men ikke av lønnsmatrisen. Spørsmålet er i praksis av betydning for lønnsfastsettelsen ikke bare for senior borevæskeingeniører, men for alle stillingsgrupper som er nevnt i fotnoten. Etter de saksøktes oppfatning foreligger det ikke noen slik minstelønnsgaranti. Punkt kom inn i oljeserviceavtalen som punkt under tariffoppgjøret i 1994 og må forstås på denne bakgrunn. En viktig problemstilling under 1994-oppgjøret knyttet seg til en del offshorepersonell som inntil da hadde vært betraktet som ledende og derfor ikke var omfattet av oljeserviceavtalen. Dette måtte det ryddes opp i fordi det hersket tvil om lovligheten av å betrakte disse stillingene som ledende. De måtte derfor inn under oljeserviceavtalens virkeområde og underlegges dennes arbeidstidsbestemmelser, men mange av stillingsinnehaverne var så høyt lønnet at deres stillinger måtte holdes utenfor lønnssystemet. Meningen med den nye bestemmelsen i Del III punkt og henvisningen fra den til Del IV var å gi en anvisning på hvordan man skulle gå frem for å fastsette lønnen for dem som ble avlønnet på et nivå over lønnstabellen. Punkt , nåværende punkt , var altså en opprydningsbestemmelse som var preget av den spesielle situasjonen i Det har aldri vært meningen at denne bestemmelsen skulle innebære noen minstelønnsgaranti. Bestemmelsen gir derfor heller ikke uttrykk for hva partene mente om dette under oppgjøret i 2002.

9 9 Under forhandlingene og meklingen i 2002 var partene enige om hvilke stillinger som skulle inn på lønnstabellen, og hvilke som skulle holdes utenfor. Partene diskuterte imidlertid ikke hvorvidt lønnstabellen skulle ha noen virkning for stillinger som ikke er innplassert i tabellen. NOPEFs representanter fremsatte ikke noe krav om minstelønnssikring for arbeidstakere utenfor matrisen. Dersom LO/NOPEF skulle gis medhold i sin tolkning, måtte de både ha fremsatt et slikt krav og sikret seg at motparten hadde forstått hva som lå i kravet. Når enkelte stillinger ble holdt utenfor lønnstabellen i 2002, var det fordi partene mente at disse skulle ha individuell avlønning. Når en stilling forlater matrisen, mister den også den minstelønnsgarantien som ligger innebygget i matrisen. Det var derfor ikke meningen at lønnsmatrisen skulle innebære en minstelønnssikring for stillinger utenfor matrisen. Det er heller ingen grunn til å minstelønnssikre stillinger som ligger på et så høyt lønnsnivå som dette. Det partene ble enige om under meklingen i 2002, fremgår av protokollen av 9. august OLF ønsket at de arbeidstakerne som ikke skulle omfattes av lønnsmatrisen, skulle lønnes individuelt. Da NOPEF insisterte på at det skulle henvises fra fotnoten under lønnsmatrisen til punkt , oppfattet OLFs forhandlere det slik at dette skyldtes at det i punkt er en henvisning videre til Del IV og bestemmelsene der om lønnsfastsettelse på individuell basis. Dette aksepterte OLF for å unngå videre diskusjon. OLFs forhandlere fikk ikke inntrykk av at formuleringen utover lønnsmatrisen i punkt var av betydning for NOPEFs standpunkt. Det ble heller aldri fra NOPEFs side gitt uttrykk for at man mente at det skulle tariffestes at de berørte stillingsinnehaverne skulle lønnes høyere enn lønnstrinn A 8. En naturlig fortolkning av bestemmelsen er etter OLFs mening at de stillingene som faller utenfor lønnsmatrisen, skal lønnes ut over lønnstrinn A 0, og at avlønningen for øvrig skal skje individuelt. Det er ikke godtgjort hverken gjennom dokumentasjonen eller forklaringene at NOPEF under forhandlingene og meklingen i 2002 hadde en annen oppfatning. Lokal praksis etter oppgjøret i 2002 gir ikke støtte for LO/NOPEFs syn. Som eksempel nevnes at det i Baker Hughes Inteq Norge AS, som er en av de bedrifter som er omfattet av oljeserviceavtalen, er innført en lønnstabell som er en lokal tilpasning til det nye lønnssystemet i avtalens Del III punkt I det lokale systemet ligger senior borevæskeingeniører i lønnsgruppe 1, som har en minimumslønn på kr og en maksimumslønn på kr Her kan denne stillingsgruppen altså lønnes både over og under den sentrale avtalens trinn A 8. Det samme gjelder en ny stillingskategori som er opprettet, nemlig ledende borevæskeingeniører, som lønnes i det lokale systemets gruppe 2, som spenner fra kr til kr Reelle hensyn taler også for de saksøktes forståelse. Dersom LO/NOPEFs syn skulle legges til grunn, vil konsekvensen være at en del arbeidstakere vil få en

10 10 lønnsøkning på prosent eller kroner. Det har formodningen mot seg at partene har villet avtale dette. NHO, med OLF, og M-I Norge AS har nedlagt følgende påstand: De saksøkte frifinnes. Arbeidsretten er kommet til at saksøkerne må gis medhold, og vil bemerke: Tvisten gjelder spørsmålet om senior borevæskeingeniører har krav på lønn over nivået for lønnsgruppe A ansiennitetstrinn 8 i lønnssystemet for offshorestillinger i oljeserviceavtalens Del III for perioden 1. juni mai Tvisten er oppstått fordi partene har ulik forståelse av avtalens Del III punkt sett i sammenheng med henvisningen til dette punktet fra fotnoten under den nye lønnstabellen i Del III punkt Retten bemerker innledningsvis at det synes å være enighet mellom partene om at det er avtalt et minstelønnsnivå for de stillinger som ikke hører inn under lønnssystemet. Det partene er uenige om, er hvor minstelønnsnivået skal ligge. LO/NOPEF har under saksforberedelsen og hovedforhandlingen gitt klart uttrykk for det syn at nivået skal ligge over lønnstrinn A 8. De saksøktes syn har ikke kommet like entydig til uttrykk, men ut fra tvisteprotokollene av 3. februar 2003 og 14. november 2003 legger retten til grunn at det er de saksøktes oppfatning at de berørte stillingsgruppene skal lønnes over nivå A 0. Uttrykket utover lønnsmatrisen i avtalens Del III punkt er etter sin ordlyd ikke entydig. Da bestemmelsen kom inn i oljeserviceavtalen i 1994, synes det å ha skjedd med sikte på individuell lønnsfastsettelse for enkelte stillingsgrupper med et høyere lønnsnivå enn de stillinger som var omfattet av den daværende lønnstabellen. Ut fra forklaringene legger retten til grunn at disse stillingene i 1994 var avlønnet utover lønnsmatrisen i den forstand at de rent faktisk, fra før de ble omfattet av lønnssystemet, hadde høyere lønn enn høyeste ansiennitetstrinn på øverste nivå i tabellen. Om uttrykket utover lønnsmatrisen på bakgrunn av dette var ment som en ren beskrivelse av det faktiske lønnsnivået for de berørte stillingene, eller om partene i 1994 mente å tariffeste at disse stillingene skulle avlønnes over lønnsmatrisens øverste trinn, er ikke klart. Arbeidsretten trenger imidlertid ikke å gå nærmere inn på dette. Det avgjørende for retten er meklingsforløpet under tariffoppgjøret i NOPEFs standpunkt ved innledningen av forhandlingene var at alle arbeidstakere skulle omfattes av lønnssystemet. Etter at NOPEF måtte gi opp dette kravet, holdt forbundet konsekvent på at det i fotnoten måtte henvises til punkt Riktignok er forklaringene noe motstridende med hensyn til hvor godt partene klargjorde sine forutsetninger under den avsluttende meklingen, men under enhver omstendighet må OLFs forhandlere etter rettens syn ha forstått hvorfor henvis-

11 11 ningen til punkt var av så stor viktighet for den annen part. Dette gjelder særlig på bakgrunn av NOPEFs avvisning av OLFs forslag om en henvisning til punkt Hvis den forståelse de saksøkte har gitt uttrykk for, skulle legges til grunn, ville det ha gitt samme resultat enten det hadde vært henvist til punkt eller til punkt med den videre henvisningen derfra til Del IV. Retten viser her til at det er enighet mellom partene om at den aktuelle bestemmelsen i Del IV er punkt 4.3.2, som er enslydende med punkt Når NOPEF avviste forslaget om en henvisning til punkt og nok en gang opprettholdt kravet om å henvise til punkt , må OLF ha forstått at NOPEFs krav ikke først og fremst hadde sin bakgrunn i den videre henvisningen fra punkt til del IV, men i at punkt i motsetning til punkt inneholder formuleringen utover lønnsmatrisen. Uavhengig av hva partene måtte ha ment da denne formuleringen kom inn i avtalen i 1994, må det da ha stått klart for OLF at NOPEF i 2002 tolket formuleringen slik at den ga en garanti for at de berørte stillingsgruppene skulle lønnes over tabellens øverste ansiennitetstrinn. Når OLF da aksepterte NOPEFs krav om å ta henvisningen til punkt inn i fotnoten uten ytterligere kommentarer, må dette anses som en aksept av NOPEFs forståelse. Etter rettens oppfatning må OLF ha ervervet kjennskap til NOPEFs tolkning av begrepet utenfor lønnsmatrisen også før Ut fra bevisførselen legger retten til grunn at NOPEF ved flere anledninger etter 1994 ga til kjenne sin forståelse av den omtvistede bestemmelsen. Blant annet skjedde dette i den kommenterte utgaven av oljeserviceavtalen som NOPEF utga i 1996, og som ikke kan ha vært ukjent for OLF. Retten legger også vekt på at når tariffpartene i 2000 fant det nødvendig å innføre en egen bestemmelse i punkt , synes det å ha skjedd fordi man trengte en bestemmelse om individuell avlønning for stillinger som lønnsmessig kunne ligge innenfor tabellområdet. Dette indikerer at det var partenes oppfatning at den allerede eksisterende bestemmelsen i punkt bare hadde anvendelse for stillinger som lå over tabellens øverste nivå. Retten finner det også vanskelig å forene NHO/OLFs avtaleforståelse med det standpunkt som følger av tvisteprotokollene. De saksøktes forståelse av fotnotens henvisning til punkt og den videre henvisningen til Del IV, peker nærmest i retning av at man på arbeidsgiverhold har tenkt seg at det ikke skulle være noen form for minstelønnsgaranti for de aktuelle stillingsgruppene. Dette harmonerer imidlertid dårlig med at arbeidsgiversiden i tre tvisteprotokoller har inntatt det standpunkt at det skal være en slik minstelønnsgaranti, og bare har vært uenig med motparten om nivået for denne. LOs påstand blir etter dette å legge til grunn for domsslutningen. Dommen er enstemmig.

12 12 Domsslutning: Det følger av oljeserviceavtalen mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Oljeindustriens Fellessammenslutning på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund på den annen side, Del III punkt , jf. Del IV at senior borevæskeingeniører skal avlønnes utover trinn A 8 i den lønnsmatrisen i punkt 3.13 som gjelder fra 1. januar Jon Gisle (s.) Gunvald Gussgard (s.) Magnus Aarbakke (s.) Y. Hågensen (s.) Julie Thaulow Rustad (s.) Anton Solheim (s.) Knut Gaaseide (s.) Rett utskrift bekreftes