Møteinnkalling. Side1. Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Møterom 700 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10.30

Møteinnkalling Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Møterom 700 Fylkeshuset, Molde Dato: 13.02.2014 Tid: 10.30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Side1

Saksnr Innhald UD 1/14 Fylkesplan- Handlingsprogram Kompetanse 2014 UD 2/14 K352 Kristiansund vgs. Bygg 04 - Forprosjekt UD 3/14 Nye tilbod og ressursbruken for mindre grupper og halvklassar UD 4/14 Undervisningsevalueringa 2013-2014 RS 1/14 Innhenting av halvårsvurdering januar 2014 RS 2/14 Gjennomføring av våreksamen 2014 - elevar og privatistar RS 3/14 Periode 2013-13 Budsjettoppfølging - Utdanningsutvalet Godkjenning av protokoll Side2

saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.01.2014 2631/2014 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato YN-1/14 Yrkesopplæringsnemnda 12.02.2014 UD 1/14 Utdanningsutvalet 13.02.2014 Fylkesrådmannens tilråding 13.02.2014 Fylkesutvalet 24.02.2014 Fylkesplan- Handlingsprogram Kompetanse 2014 Bakgrunn Fylkesplanen er ein arena for å utvikle heilskapleg, regional forankra samfunnspolitikk. Fylkesplanen har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Handlingsprogram Kompetanse har 8 resultatmål. Desse er dei same for heile planperioden, men sjølve tiltakslista er revidert noko. Mellom anna har utdanningsavdelinga arbeida mykje med å skape gode samanhengar i dei ulike planane i avdelinga i 2013. Det har sjølvsagt og vore til dels stor utvikling innanfor fleire av resultatmåla i løpet av det same året. Likevel, det er viktig å halde fast på mål og tiltak over tid for å skape resultat. Det blir ikkje lagt opp til eigen rapportering frå Handlingsprogram Kompetanse 2013, dette blir gjort som del av årsrapporten. Resultatmål 1 I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein, gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane, betre overgangen mellom skolenivåa og overgangen frå skole til arbeidsliv. Overgangane mellom skolenivåa og mellom skole og arbeidsliv er sårbare. Spesielt gjeld dette overgangane mellom grunnskole og vidaregåande og mellom VG2 og opplæring i bedrift / påbygging. Det er her viktig å halde god kontakt gjennom heile utdanningsløpet og setje i gang tiltak der det trengst. Ny GIV er eitt av fleire tiltak for å betre fullføringa og å hjelpe elevane i overgangsfasane. Ein arbeider for at IKO-modellen skal bli innført i alle kommunar. Det skal i 2014 etablerast nye rutiner for overgangen mellom grunnskole og vidaregåande opplæring knytt til elevar med store hjelpebehov. Side3

Side 2 Resultatmål 2 Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere, gjennom ei (kvalitativt) god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Ungdomane i Møre og Romsdal har enormt mange moglegheiter når det gjeld yrkesvalg. Både privat og offentleg sektor treng kvalifisert arbeidskraft. I alle desse moglegheitene er det ikkje alltid lett for den unge å finne seg sin yrkesveg. Møre og Romsdal fylkeskommune set saman med samarbeidspartar i verk ei rekke tiltak for å gje elevane best mogleg grunnlag for å velje karriereveg. Utarbeiding av Karriereløypa og arbeidet med karrieresenter er nokre av dei tiltaka som det blir arbeidd med saman med aktuelle samarbeidspartar. Resultatmål 3 Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå. Dessverre er det ytterst få elevar som tek fag på eit høgare nivå i Møre og Romsdal. Her må det gjerast ein større innsats både i å rettleie og oppfordre til å få fleire til å ta denne utfordringa. Tiltaket er viktig for å gi eit tilbod til elevar som er veldig sterke i fag og som treng å bli utfordra på eit høgare nivå enn dei læreplanmåla som gjeld på deira alderstrinn. Resultatmål 4 Saman med næringsliv og offentleg sektor skal fylkeskommunen arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innanfor lærekandidatordninga. Møre og Romsdal har mellom dei høgaste formidlingstala i landet, og vi såg ei auke i 2013 og. Likevel er det mangel på læreplassar i fylket vårt, og det må bli arbeidast kontinuerleg for å få fleire både i privat og offentleg sektor. Det er viktig å få læreplassar til elevane sidan dei som blir ståande utan har større risiko for å falle ut av vidaregåande opplæring. Samtidig må ein og lage gode opplegg for dei som ikkje får læreplass. Resultatmål 5 Ein skal leggje vekt på arbeidsmetodar som fremjar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp. Mange av framtidas arbeidsplassar er ikkje skapt enno. Det er det elevane i dag som skal gjere når dei kjem ut i arbeidslivet. Gjennom ungdomsbedrifter, gründercampar og eigne linjer for entreprenørskap skal fylkeskommunen vere med å kvalifisere elevane til nettopp dette. Ein vil sjå dette i samanheng med utviklinga av Karriereløypa. Resultatmål 6 Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal elevane og lærlingane få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Mange av verksemdene i Møre og Romsdal har alltid vore internasjonalt orienterte, og dete gjeld meir enn nokon gong no. Fylket treng arbeidstakarar som gjennom språk- og kulturforståing kan arbeide internasjonalt. Skolane har ei rekke tiltak på Side4

Side 3 dette området, og stadig nye prosjekt er under utarbeiding. Fokuset blir no spesielt retta mot yrkesfaga, og eit samarbeid med aktørar på Gran Canaria er utforma i 2013. 2014 blir det første prøveåret i denne satsinga, det første kullet starta i januar. Fylkesutdanningssjefen har saman med Haram VGS vore i Skottland og underteikna en utvida avtale i forhold til talet på skoleplassar der, inntaket vil skje til hausten. Resultatmål 7 Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse. Dette er eit ekstra breitt resultatmål som krev innsats frå fleire avdelingar i fylkeskommunen. For utdanningsavdelinga er dette ei kjerneoppgåve. Vi må gjennom skolebruksplanen samarbeide med partande for å få ein riktig dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt. Vaksenopplæringa har blitt stadig viktigare og vi ser no resultata av at avdelinga har fått ein dedikert rådgjevar på heiltid for dette arbeidet. Resultatmål 8 Intensivere arbeidet for etablering av Høgskulen i Møre og Romsdal med fire avdelingar (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Den internasjonale utviklinga går i retning av færre einingar og større samarbeid. Dette er også eit nasjonalt og regionalt ønske i Norge. Vi ser mange fordelar med ei etablering av ein samla høgskole i Møre og Romsdal og arbeider med ulike prosjekt og oppgåver som er med og fremjer auka samarbeid mellom høgsoulane. Eit av disse prosjekta er arbeidet med å få ei treårig yrkesfaglærarutdanning etablert ved Høgskulen i Volda. Skal vi lukkast med det må alle tre høgskolane inn i prosjektet for kunne gi tilbod innan alle dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet vedtek Handlingsprogram Kompetanse 2014. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Fylkesplan- Handlingsprogram Kompetanse 2014 Side5

Handlingsprogram utdanning 2014 Hovudmål kompetanse: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Arbeidslivet og krava til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar, lærlingar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet, er det viktig å etablere eit samanhengande system for yrkes- og utdanningsrettleiing i grunnopplæringa. I samarbeid med arbeidslivet, partane i arbeidslivet og NAV med fleire er det viktig at ein legg til rette for verkemiddel som t.d. gründercamp, elevbedrifter, utprøving/hospitering, bedriftsbesøk, besøk på skolar og høgskoler slik at ungdommen får eit best mogleg innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og kva som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire menn. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i utdannings- og yrkeslivet. I dag er det ikkje alle som har rett til yrkes- og utdanningsrettleiing. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunen samordne, synleggjere og kvalitetssikre moglegheitene for både utdanning og ei framtidig karriere for alle i et livslangt perspektiv. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, partane i arbeidslivet, offentleg og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og har arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar, studentar og andre på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 prosent av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010, ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skoleigarar og arbeidsliv. Ei utfordring er at mange av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden, manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Gjennom ulike tiltak som kvalitetssikring av rådgivingstenesta, betre rutinar for overgang mellom utdanningsnivåa, og også gjennom erfaringar frå det nasjonale prosjektet NY GIV er det ei målsetting at fleire ungdommar skal fullføre vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet. Høgskolane er sentrale i den samla kunnskaps- og kompetansebygginga regionalt. Samtidig ser vi ein konsentrasjon av FoU-aktivitet i fylka som har store utdannings- og forskingsinstitusjonar. Side6

Møre og Romsdal er ikkje blant desse. Eit styrkt høgskoletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Resultatmål 1 I samarbeid med kommunar, partane i arbeidslivet og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane og lærlingane betre overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv Overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv er dei mest sårbare tidspunkta for fråfall i utdanningsløpet til elevane/lærlingane/studentane. Det er sett i verk ulike tiltak for å betre gjennomføring i den 4-årige fag- og yrkesopplæringa. Overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift er særleg sårbar. Arbeidet med å førebu elevane i Vg2 på overgangen frå elev til lærling er intensivert. Faget Prosjekt til fordjuping både på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege utdanningsprogram legg til rette for eit tettare samarbeid mellom skolar og lærebedrifter. FAFO har evaluert måten faget har fungert på, og hovudkonklusjonen er at dette har vore eit vellykka strukturgrep. Slik faget har vore opplagt på dei fleste skolar, har det hovudsakleg vore gjennomført på skolen på vg1, medan elevane på vg2 har hatt praksis på ei eller fleire bedrifter. Forskarane konkluderer med at Prosjekt til fordjuping gjer det lettare for elevane å velje utdanning og yrke. For dei som knyter kontaktar med ein arbeidsgjevar, gir det og større sjanse for å få læreplass. Heile 90 prosent av elevane meiner faget har verdi på denne måten, og mange melder og at dei gjennom faget har knytt kontaktar til ei framtidig lærebedrift. Overgangsprosjektet har som hovudmål å auke gjennomføringa i vidaregåande skole. Intensivopplæring i grunnleggjande ferdigheiter i rekning, lesing og skriving for utvalde elevar etter første termin i 10. klasse er eitt av tiltaka for å nå dette målet. Lærarar som underviser desse elevane, har fått kompetanseheving i Ny GIV-metodikk betalt av Kunnskapsdepartementet. I tillegg har Møre og Romsdal fylke gjennom utdanningsavdelinga arrangert Ny GIV-kurs for fleire av sine lærarar, både frå vidaregåande skole og grunnskolen. Parallelt med dette har Ny GIV starta opplegg for betre samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Målet er å betre den kritiske overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring. Auka kunnskap om skoleslaga for lærarar, fagleg samarbeid, overgangsproblematikk for minoritetsspråklege og innføring av IKO-modell i heile fylket er nokre av områda ein prioritert. Yrkesrettingsprosjektet FYR er starta og det er no aktivt på dei vidaregåande skolane med yrkesfaglege programområde. Eit av hovedmåla for Oppfølgingsprosjektet er at ingen ungdommar i målgruppa for OT skal vere ukjente for den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT). Kjennskap til og tidleg kontakt med målgruppa er ein føresetnad for å kunne gi god og målretta oppfølging. Oppfølgingsprosjektet skal prøve ut ein oppfølgingsmodell som gir skolen ansvar for å involvere OT i oppfølginga allereie før eleven sluttar og formelt blir skrive ut av skolen. Vg1 yrkesfag er kritisk. Det er mange elevar som sluttar og det er for mange elevar som ikkje gjennomfører med greidd resultat, spesielt innafor matematikk og naturfag. Mange som begynner på vidaregåande opplæring, har for svake grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Difor er bruken av kartleggingsverktøy ved skolestart viktig for at ein skal kunne setje i verk tiltak som gjer at fleire elevar fullfører Vg1. Side7

Innsatsområder (nye tiltak i kursiv) Tiltak Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidlig innsats i den vidaregåande skolen. Eitt tiltak for å få til eit strukturert samarbeid er innføring av IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging). Det skal etablerast nye rutiner for overgang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring knytt til elevar med store hjelpebehov. Dette som følgje av forskriftsendring som pålegg kommunane å melde frå om slike elevar til fylkeskommunen innan 1. oktober året før desse skal starte i vidaregåande opplæring. Gje alle elevar i grunnskolen gode opplevingar i møte med lokalt samfunns- og næringsliv gjennom å nytte entreprenørskap i opplæringa. T. d. ved å etablere Entreprenørskapsløype. Kartlegging av basiskompetansen til elevane som grunnlag for meistring av fag. Arbeide med PTF (Prosjekt til fordjuping) og formidling i dei faglege nettverka for å kunne gje Elevane betre kunnskap om og oppleving av lokalt næringsliv. Følgje opp skolane for å sikre tidleg samarbeid med kommunane og arbeidslivet om varig arbeid/aktivitet for elevar med stort hjelpebehov. Sørgje for at skolene får rapport om formidlingsstatus til sine Vg2-elevar på yrkesfag. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis Prosjektet den gode skuleeigar. Eit utdanningsprogram for folkevalde og administrative skoleeigarar Informasjon til VG2-elevane som har søkt læreplass om rettar og plikter i arbeidslivet før dei går ut i lære Få til betre samhandling om tilpassa opplæring. Lage rutiner slik at skolane på ein god måte ivaretar elevar som har eit relativt lite behov for spesialundervisning. Prosjekt læraren i møte med utsette elevar. Roller og relasjonar. Ansvar (Utdanningsavdelinga) Kommunane (Utdanningsavdelinga) Kommunane (Utdanningsavdelinga / Regional og Næring) Kommunane Næringslivet Hoppide-kontora UE (Ungt Entreprenørskap) Kommunane (Utdanningsavdelinga) Faglege nettverka (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga), Næringslivet, NAV KS Fylkesmannen (Utdanningsavdelinga) Skolane (Utdanningsavdelinga) Skolane PPT (Utdanningsavdelinga) Skolane PPT Side8

Videreføring av hospiteringsordninger skole/næringsliv. Skal inn i fylkenes og skolenes drift og kompetansehevingsplaner fra skoleåret 2015 Tiltak i «Samfunnskontrakten» må løftes frem som f.eks. FYR-prosjektet, alternativt vg 3 i skole og vekslingsmodeller. Arrangere ein møteplass for attståande søkarar til læreplass. Blir delt inn i fire regionar. Helsevesen (Utdanningsavdelinga) Skolane Næringslivet (Utdanningsavdelinga) Skolane Næringslivet (Utdanningsavdelinga) Resultatmål 2 Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Etter 9-2 i Opplæringslova har elevane ein lovfesta rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Lærlingar og vaksne har ikkje slik rett. I følgje 13-3c i opplæringslova skal fylkeskommunen etter oppdrag frå departementet også rettleie og medverke til kvalitetsutviklingstiltak i kommunane. Slike tiltak kan mellom anna gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring samt at dei kan bidra til mindre fråfall i vidaregåande opplæring. For tida dato har fylkeskommunen to nasjonale oppdrag å ta omsyn til. Det eine er den lovfesta retten som skal oppfyllast (Opplæringslova). For det andre har fylkeskommunen fått i oppdrag å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga/karriererettleiinga for alle i eit livslangt perspektiv. Når det gjeld pliktene fylkeskommunen har etter Opplæringslova - at alle elevar har rett på rådgiving har politikarane i Møre og Romsdal bestemt at dette skal vere eit ansvar for heile skolen. Det er og gjort politisk vedtak om at yrkes- og utdanningsrådgivinga skal sjåast i samanheng med den sosialpedagogiske rådgivinga (Ud 16/9 A). Møre og Romsdal fylke er av mange sett på som et vekstsenter med mange spennande karrieremoglegheiter. For at fylket skal greie å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for framtida, må det setjast inn tiltak på fleire område. Som eit ledd i denne strategien har fylkeskommunen som mål å utvikle ei framtidsretta, kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing for alle i eit livslangt perspektiv. Vidare tek har fylkeskommunen som mål å synleggjere utdannings- og karrieremoglegheiter i eige fylke på ein god måte. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal har ein starta eit systematisk arbeid på dette området. Både gjennom eksisterande partnarskapsbaserte tiltak som utprøving/hospitering, nettverkssamlingar for skolerådgivarar, gjennom konferansar, ulike opplæringstiltak, og gjennom planlagde tiltak som KarriereLøypa og etablering av Karrieresenter med meir, er ein på veg til å legge grunnsteinen for ei framtidsretta teneste. I dag har ein ikkje noko samla oversikt over kvaliteten på rådgivingstenesta i grunnutdanninga og korleis denne blir ivareteken etter lov og forskrift. For at fylkeskommunen skal ha eit best mogleg grunnlag for å utvikle ei rådgivingsteneste for framtida, er det i samarbeid med Trønderfylka, VOX (Nasjonalt Fagorgan for kompetansepolitikk) og Utdanningsdirektoratet sett i gang eit større forskingsbasert prosjekt der ein i fellesskap skal evaluere tenesta i grunnutdanninga i dei tre fylka. Resultata, som skal vere klare seinsommaren 2014, skal danne grunnlag for både eit vidare samarbeid mellom aktørane og vere ei kjelde for framtidige strategiar på nasjonalt og regionalt nivå. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal ønskjer ein å styrke yrkes- og utdanningsrådgivinga i heile grunnopplæringa. Dette vil skje i tett samarbeid mellom ungdomstrinnet, dei vidaregåande skolane, arbeidslivet og UH-sektoren (Universitet og Høgskolar). Det nye faget Side9

Utdanningsval på ungdomstrinnet og faget Prosjekt til fordjuping i vidaregåande opplæring legg godt til rette for eit styrka samarbeid. Innsatsområde Tiltak Utprøving alle elevar i 10. klasse får tilbod om å prøve ut 2 utdanningsprogram i vidaregåande skole som eit ledd i karriererettleiinga. Til hausten 2014 skal det finnes ei digital løysing for påmelding og for fordeling av elevene på dei vidaregåande skolane. Gjere det mogleg for elevane å velje fellesfag (frå studieforberedende) i PTF for dei elevane som allereie veit at dei vil gå på Vg 3 allmennfagleg påbygging, slik at dei står betre rusta til å kunne gjennomføre. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis. Gjennomføre fylkeskonferansar og nettverksmøter innanfor emna sosialpedagogikk og karriererettleiing. Hospiteringsprosjektet skal utvidast til å omfatte fleire skolar med yrkesfag Fase II Karriereløype - Utvikle ein informasjonsressurs som visualiserer og ansvarliggjør kven som har ansvar for tiltak for karriererettleiing for barn og unge. Karrieresenter - Etablere partnerskap med eksterne aktørar for å kunne karriererettleie vaksne i ulike fasar og med ulike behov for rettleiing i eit livslangt perspektiv Utvide hospiteringsordninga til å omfatte rådgjevarar Samarbeide med NAV og kommunar om tilbod til minoritetspråklege vaksne. Gi alle elevar i vidaregåande opplæring høve til å samarbeide med lokalt Ansvar (utdanningsavdelinga) Kommunar (utdanningsavdelinga) Skolane NAV Kommunane Næringslivet Partane i arbeidslivet (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) Skolane Utdanningsdirektoratet (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) (utdanningsavdelinga) Skolane (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga, skolane) Side10

næringsliv gjennom å nytte entreprenørskaps-metodar som ungdomsbedrift og Temabasert Gründercamp Avklaringsmøte og oppfølgingsplanar er viktige element i ein modell for tidlegare og meir forpliktande inngrep og oppfølging av ungdom. Målgruppa er elevar/lærlingar/lærekandidatar som er i ferd med å slutte i vidaregåande opplæring samt elevar i grunnskolen (10 kl) som ikkje søkjer seg til vgo. Ein indikator på når det er naturleg å vurdere innkalling til eit avklaringsmøte kan vere høyt dårleg grunngjeve fråvær. Arbeide saman med kommunar og opplæringskontor og ulike bransjar for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring/fagopplæringa Følgje opp at ein i grunnutdanninga (grunnskolen og vidaregåande opplæring) har fokus på foreldresamarbeid og forsterka rådgiving for minoritetsspråklege elevar og foreldre Sørge for at kjønnsperspektivet blir sett på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga Næringslivet NAV (IA-sertifisering av UB) Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga) Kommunane Skolane (Utdanningsavdelinga) Kommunar Opplæringskontora Partane i arbeidslivet (Utdanningsavdelinga) Kommunar (utdanningsavdelinga) Kommunar Resultatmål 3 Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skolenivå Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet er heimla i forskrift til Opplæringslova 1-15. Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskulefaga til å følgje opplæringa i eitt eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskulen. Kommunane gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eitt eller fleire fag på vidaregåande. Før kommunen gjer vedtak skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Det er viktig at flest mogleg av elevane få et slikt tilbod der føresetnadane elles er til stades. Dette gjeld både for grunnskoleelevar i vidaregåande fag og vidaregåande elevar i høgskolefag. må både drive informasjon om, vere ein pådrivar og ein aktiv aktør i dette arbeidet for å gi elevane ei best mogleg fagleg utfordring. Side11

Innsatsområde: Tiltak Legge til rette for at flest mogleg kan ta fag på høgare trinn og skolenivå Arbeide for at høgskole og universitet (Høgskulen i Volda og NTNU) gjennom partnerskapsavtale legg til rette for at elevar i videregåande opplæring kan ta høgskole- og universitetsfag. Ansvar (Utdanningsavdelinga, skolane) Fylkesmannen Kommunane (Utdanningsavdelinga) Høgskolane Resultatmål 4 Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga Ei av dei største utfordringane for vidaregåande opplæring både nasjonalt og her i fylket er at ein for liten del av ungdommen fullfører opplæringa med yrkeskompetanse. I fylket vårt er det 73,7 prosent (71,2 i 2010) av søkjarane som har teikna kontrakt. Dette er eit av dei høgaste formidlingstala i landet. Ser ein i høve til 2007 er det likevel ein nedgang på 10 prosent. Tendensen er den same over heile landet. Det er fleire grunnar til dette, men finanskrisa er ein vesentleg årsak samstundes som ein får fleire framandarbeidarar i nokre bransjar. Det er difor ei stor utfordring å få fleire søkjarar over i lære, men denne overgangen er svært kritisk og mange av dei som ikkje får læreplass, er i risikogruppa for å falle ut av vidaregåande opplæring. Over 20 prosent av desse ungdomane er ikkje er i utdanning året etter. Sjølv om mange er i arbeid, er det viktig at dei aller fleste kan fullføra vidaregåande opplæring på normert tid. Difor er det viktig at ein heile tida arbeider breitt for å leggje til rette for fleire læreplassar. Innsatsområde: Tiltak Aksjon fleire læreplassar (samfunnskontrakten) Informasjon ut til bedriftene om økt lærebedriftstilskudd for å ta inn lærlinger (frå 2014) Alternativ opplæring for dei som ikkje får læreplass VG 3 i skole (vekslingsmodellen) Profilering av godkjente lærebedrifter Ansvar (Utdanningsavdelinga) Partane i arbeidslivet KS (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) Side12

Resultatmål 5 Ein skal legge vekt på arbeidsformer som utviklar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp Det er viktig å gi barn og ungdom forståing for verdiskaping og nyskaping i næringslivet, og dermed styrke samhandlinga i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolane. Mange av framtidas arbeidsplasser er enno ikkje skapt, og det er elevane i skolen i dag som skal vere med og skape dei. Samtidig vil kunne gje elvane forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet Dette er ein arena for å utvikle kreativiteten, skapargleda og trua på seg sjølv. Innsatsområde: Tiltak Arbeide for forankring av entreprenørskap i alle kommunar og grunnskolar i fylket. Prosjekt Entreprenørskapsløype Fase II (2014 2016). Ein skal sikre at alle elevar får bruke 2 4 entreprenørskapsprogram i samarbeid med lokalt næringsliv i løpet av grunnskolen. Målet er forankring i 6-10 nye kommunar i prosjektperioden. Skape fleire ungdomsbedrifter (UB) på våre vidaregåande skolar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Elevane i UB skal få tilbod om kurs i Inkluderande arbeidsliv og rekneskap, samt Fylkesmesse. Temabasert Gründercamp på fleire vidaregåande skolar. Det skal utviklast kurs i Gründercamp for VGS. Lokalt næringsliv er ein naturleg samarbeidspart. Arbeide for å opprette fleire linjer med entreprenørskap på dei vidaregåande skolane. Arbeide for at fleire studium ved høgskolane i fylket legg entreprenørskap inn i studieplanane, t.d. Studentbedrift og temabasert Gründercamp frå Ungt Entreprenørskap. Fortsette samarbeidet med Høgskulen i Volda om entreprenørskaps-undervisning i begge lærerutdanningane og PPU. Ansvar (Regional- og næringsavdelinga) Kommunane Næringslivet Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga og skolane) Næringslivet NAV Skatt Midt-Norge Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga, skolane) Næringsliv. (Utdanningsavdelinga) Høgskolane Næringslivet Ungt Entreprenørskap Side13

Resultatmål 6 Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal elevane og lærlingane få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Næringslivet i Møre og Romsdal har alltid hatt eit internasjonalt fokus, og mange er store leverandørar av varer og tenester til marknader utanfor Norge. Dei siste åra har vi òg opplevd at fleire utlendingar kjem til Norge for å arbeide. Krava til å meistre ulike språk og til kulturell forståing er aukande og vi treng tilsette både i næringslivet og i offentleg sektor som har ei brei forståing av dette. Utdanningsavdelinga har ein eigen ressurs for å styrke det internasjonale arbeidet, og då spesielt styrke internasjonaliseringa i fag- og yrkesopplæringa. Det er allereie mange prosjekt på gang, og fleire er under utvikling. Ein vil arbeide med å vidareutvikle området, spesielt gjennom støtte til opplæringskontor og skolar som vil delta i utvekslingsordningar i Leonardo (eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser innanfor EU). Innsatsområde: Tiltak Utvikle eit utvekslingsprogram for lærlingar (barneog ungdomsfaget / reiseliv) i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria (Spania) Auke kompetansen på utdanningsavdelinga når det gjeld ulike ordningar for utveksling slik at det kan gjevast fagleg støtte til dei skulane og opplæringskontora som treng det i arbeidet med prosjekt. Forsette den årlege kartlegginga av kva slike tilbod som finst i skulane i dag Følgje opp allereie eksisterande tilbod (til dømes klassen vår ved Armadale Academy i Skottland, IB ved Spjelkavik vgs) Initiere nye prosjekt saman med andre partar det er naturleg å samarbeide med Ansvar (Utdanningsavdelinga) Andre (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) Opplæringskontora Næringslivet og andre Side14

Resultatmål 7 Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse Det er ein stadig sterkare samanheng mellom utdanningsstad og arbeidsstad. Utvikling av utdanningane på vidaregåande og høgkolane i tråd med nærings- og arbeidslivets behov er den viktigaste ressursen for å gi privat og offentleg sektor den nødvendige kompetansen for framtida. Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) er høgskulane forplikta til å tilpasse utdanningstilbodet i tråd med arbeidslivet i regionen, og fylkeskommunen skal medverke til at RSA tek denne rolla. For den vidaregåande skolen er god kontakt med næringslivet, partane i arbeidslivet og det offentlige heilt sentralt i forhold til dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt i Skolebruksplanen. Møre og Romsdal har stor arbeidsinnvandring, og denne gruppa er viktig for å dekkje inn behovet for arbeidskraft i næringslivet. Det er viktig å leggje til rette offentlege tenestetilbod for at dei som kjem som arbeidsinnvandrarar, raskt kan kome seg i arbeid og gi arbeidsinnvandrarane gode moglegheiter til å bli intregrert i fylket. Arbeidsinnvandring og utfordringar knytta til inkludering og tilrettelegging er eit tema i LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Meir om arbeidet i LUK finn ein i Handlingsprogram Verdiskaping. Fylkestinget vedtok i desember 2011 at det skulle gjennomførast ei utgreiing om føresetnader for etablering av eit Mobilt Vitensenter i Møre og Romsdal som skal binde saman skole, næringsliv og kompetansesentre i fylket. Senteret er tenkt å innehalde ein mindre base på Sunnmøre/Ålesund og ein varebil som kan nå alle grunnskolar og vidaregåande skolar i fylket. Innhaldet i senteret skal skape gjere dei unge nyfikne og interesserte i matematikk, naturvitskap og teknologifag, vise utdanningsvegar i fylket og vise fram dei mange jobbtilboda i teknologiregionen vår. Innsatsområde: Tiltak LUK (Lokal samfunnsutvikling i kommunane): arrangere konferanse med tema tilrettelegging/inkludering av arbeidsinnvandrarar. Setje i gang konkrete integreringstiltak i samarbeid med kommunane. Støtte kommunane sin vertskapsfunksjon for tilflyttarar gjennom tiltak retta mot servicekontor Gjennom dialog og samarbeid med høgskolane og arbeidslivet: bidra til å tilpasse høgskole- og /vidaregåande opplæring til behovet for arbeidskraft moblisere høgskolane til å ta fasilitatorrolla for å utvikle relevante etter- og vidareutdanningstilbod GNIST partnarskapen. Sikre ein høgare status for læraryrket og auke rekrutteringa til yrket Gjennom Skulebruksplanen samarbeide om dimensjonering av tilbodet som blir gitt Ansvar (Regional- og Næringsavdelinga) (Regional- og Næringsavdelinga) Høgskulane (Regional- og Næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga) Næringslivet Fylkesmannen (Utdanningsavdelinga) Partane i arbeidslivet Høgskolane Næringslivet Partane i arbeidslivet Opplæringskontora Side15

Arbeide for at den treårige yrkesfaglærarutdanninga blir lokalisert til Høgskulen i Volda i form av eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre høgskulane i Møre og Romsdal Tiltak godkjenning av utdanning. Arbeide for på best måte å få godkjent utdanning frå utlandet innanfor både vidaregåande og høgare utdanning, samt tilby relevant påbygging for å få gradar. Gi auka kompetanse gjennom Vaksenopplæringa Mobilt Vitensenter: Få ei avklaring på grunnlag av utgreiinga på om fylkeskommunen kan gå inn med finansiering av investeringar og drift av eit slikt tilbod saman med andre aktørar. KS (Utdanningsavd m.fl.) Høgskolane (Utdanningsavdelinga) Høgskulane (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) Næringslivet Partane i arbeidslivet Innsatsområde 2: Rekruttering av profesjonell fagkompetanse til fylket innan kunst- og kulturbransjen Tiltak Ansvar Budsjett Biblioteka: Styrke rekrutteringa av bibliotekpersonale ved å presentere yrket på utdanningsmesser og kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjonar. Kommunen / folkebiblioteka 20 000 Kulturskolane: Støtte opp under kulturskolane sitt utviklingsarbeid med å bli ressurs- og kompetansesenter for kommunane, samt auka interkommunalt samarbeid. Møremusikarordninga: Vidareutvikle ordninga som kompetansebase for musikklivet i fylket. Kommunen/kulturskulane Frivillig verksemd Resultatmål 8 Intensivere arbeidet for etablering av Høgskolen i Møre og Romsdal med fire campus (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Ei stor utfordring i regionen vår er å vidareutvikle dei praksisnære forskings- og utviklingsprosessane samtidig som vi aukar den formelle kompetansen, og byggjer utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. I konkurransen med storbyane og universitetsmiljøa må vi utvikle Høgskolen i Møre og Romsdal som eit sterkt næringsretta utdannings- og forskingsmiljø gjennom tett samarbeid mellom dei tre høgskolane våre, og alliansar med relevante kunnskapsmiljø i inn- og utland. Høgskolen skal vere relevant for næringslivet og ha så god kvalitet at han dreg til seg gode studentar og forskarar, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Side16

vil prioritere tiltak som har som formål å bidra til etableringa av Høgskolen i Møre og Romsdal. På kort sikt kan dette gi seg utslag i at vi gir pengestøtte til oppbygging av utdanningstilbod der to av høgskolane samarbeider om undervisninga, men den tredje må ha intensjon om å inngå i samarbeidet på sikt. Innsatsområde: Tiltak Ansvar Budsjett Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) argumentere for ei samanslåing av høgskolane i fylket. (Fleire avdelingar) Inngå partnerskapsavtaler med høgskolar og universitet slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for utvikling av den vidaregåande opplæringa i fylket Søke og tilretteleggje for fleire samarbeidsprosjekt mellom høgskolane, til dømes innanfor helse og petroleum. (Utdanningsavdelinga) Høgskolane Høgskolane (Utdanningsavd, Regional og Næringsavdelinga m.fl.) Side17

saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2014 3183/2014 Jostein Wengstad Saksnr Utval Møtedato PN 8/14 Plannemnd for byggjeprosjekt 29.01.2014 UD 2/14 Utdanningsutvalet 13.02.2014 Fylkesrådmannens tilråding 13.03.2014 Fylkesutvalet Fylkestinget K352 Kristiansund vgs. Bygg 04 - Forprosjekt Bakgrunn Bygg 04 ved Kristiansund vgs. har vore handsama politisk i fylgjande saker; Fylkestinget juni 2011 i sak T-41/11 godkjente utviklingsplan og gav Plannemnda fullmakt til å godkjenne skisseprosjekt/forprosjekt for bygg 04. Plannemnda godkjente i september 2012 i sak PN-24/12 prosjektplanen for arbeidet. Plannemnda godkjente i mars 2013 i sak PN-8/13 byggeprogrammet for prosjektet og at det vert nytta totalentreprise. Plannemnda godkjente 08.11.2013 i sak PN-35/13, skisseprosjekt alternativ 2, som grunnlag for å utarbeide forprosjekt. Med bakgrunn i desse vedtaka har byggje- og vedlikehaldssjefen vidareført planlegging av skisseprosjektet sitt alternativ 2 for bygg 04. Forprosjekt - dokumentasjon Forprosjektet er dokumentert med følgjande dokument: Forprosjektrapport Teikningar (arkitektteikningar og tekniske teikningar) Forprosjekt gjennomføring Planprosessen for forprosjekt Bygg 04 er gjennomført som ei direkte fortsetting av utarbeiding av skisseprosjekt jfr. sak PN-35/13 av 08.11.2013 Ansvarleg for prosjekteringsoppdraget har vore arkitektkontoret Streken AS Firmaet har nytta følgjande underrådgjevarar: RIB: Norconsult AS RIV: Norconsult AS RIE: Norconsult AS RIBR : Norconsult AS Side18

Side 2 Andre deltakarar: Prosjektleiar: Jostein Wengstad, Byggje og vedlikehaldsseksj. Ass. Prosjektleiar: Per Dagfinn Fagerli, Hammerø & Storvik Prosjekt AS Brukarkoordinator: Ståle Solgard, Utdanningsavd. Reinhaldskonsulent: Anne B. Svendsvik, Byggje og vedlikehaldsseksj. Rådgjevar: Torgrim Blø, Byggje og vedlikehaldsseksj. Rådgjevar: Oddleif Gustad, Byggje og vedlikehaldsseksj. Brukarmedverknad Jørn Lie Avdelingsleiar BA/TIP Clas Kjøl Hovudlærar VG2 Industriteknologi Einar Einvik Hovudlærar VG2 Kjøretøy Jorleif Bremnes Hovudverneombod Brukarane har vore med både i utarbeidinga av funksjonsprogrammet og skisseprosjektet og vore representert med 2 deltakarar i skisseprosjektet/ forprosjektet sine prosjekteringsmøte. Forprosjektet er basert på byggeprogrammet inkl. våre prosjekteringsanvisningar. Førehandskonferanse Det vart gjennomført førehandskonferanse med Kristiansund kommune den 02.07.2013. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Det er pr. dato ikkje gjennomført ROS-analyse for bygg 04. Det vert i stor grad å følgje ROS-analysen som vart gjennomført for bygg 08 hausten 2012, da dette bygget ligg like ved og har same tilkomst. Ein ser det difor som mest tenleg å gjennomføre ein supplerande ROS-analyse når totalentreprenør er på plass. Forprosjekt arealbruk/løysingar Bygg 04 kan bli gjennomført innafor gjeldande reguleringsplan, formål og utnyttingsgrad på tomt. Netto Brutto, eks. teknisk rom/tilfluktsrom Brutto, inkl. teknisk rom/tilfluktsrom Brt./Net.- faktor Areal programmert 1274 1510 1755 1,37 Areal i forprosjekt 1310 1400 1645 1,26 Areala for teori, garderobe, samt lærararbeidsplassar vert rehabiliterte. I den nye verkstaddelen, er det planlagt fleksible areal for VG2 Industriteknologi og VG2 Kjøretøy. Dette er mogleg ved bruk av gitterverksdragarar som spenner tvers over bygget, og gjer søyler unødvendige. Arealet på den nye verkstaddelen er som det går fram av tabellen ovanfor, 100 m2 mindre enn eksisterande. Totalt er teorirom, verkstadar og garderobar programmert for til saman 26 elevar, men det er kapasitet for ei utviding til 30 elevar. Side19

Side 3 I areal for teori (2. etg) er det planlagt 3 lærararbeidsplassar og eit kontor/møterom. Ein reduksjon av lengda på det nye tilbygget med vel 5 m i høve til eksisterande bygg, muliggjer tilkomst rundt heile bygget. Dette vil gjere bruken meir fleksibel. Forprosjekt tekniske løysingar og bruk av TEK 10 Bygg 04 er planlagt med TEK 10 som utgangspunkt (revidert plan og bygningslov med ny forskrift som tråtte i kraft 1. juli 2010). Førehandskonferansen legg føringar om at i rehabilitert areal, skal fråvik frå TEK 10 dokumenterast. For teoridelen (02. etg.) og verkstad på 200 m2 bygd i 1981 vert det uendra fasade, men det er teke inn ein opsjon på innvendig utforing og oppisolering av ytterveggane for teoridelen. Denne vert utløyst dersom økonomien tilseier det. Det er lagt til grunn flatt tak på påbygget, medan det er skråtak på eksisterande bygg. Det er og teke inn ein opsjon på skrått tak. Ny verkstaddel vil få ytterveggar av sandwichelement. Ytterfasadar bryt med rådande teglbygningar, men er stort sett i samsvar med eksisterande bygg. Bærande konstruksjonar vil vere gitterdragarar og søyler i stål. Universell utforming er lagt inn på eit generelt nivå. VVS Varmeforsyning Bygg 4 skal som det siste bygget ved skolen som ikkje har vassboren varme, tilknyttast lokalt varmenett på området, som er basert på bergvarmepumper. Felles varmesentral er i bygg 01. Når det gjeld øvrige VVS-tekniske forhold, vises det til forprosjektrapporten. Elektro Når det gjeld Elektro-tekniske forhold vises det til forprosjektrapporten. Brannteknisk vurdering Når det gjeld branntekniske forhold vises det til forprosjektrapporten. Forprosjekt inventar Eksisterande spesialutstyr med restlevetid vert flytta over i dei nye lokala. Mange av dei elektriske maskinane må byggjast om frå 230V til 400V. Det er sett av 1,6 mill. til nytt inventar og utstyr. Det må mellom anna kjøpast inn ein ny lågtbyggande løftebukk for VG2 Kjøretøy. Det meste av utstyr er plassert inn i planløysinga. Forprosjekt kostnad Kostnadsramma er ikkje i samsvar med vedteke løyving på 30 mill. inkl. mva (eks. prisstigning) frå april 2011. Kalkylen frå skisseprosjektet, vedteke i sak PN-35/13, hadde ein kostnad på kr 34.269.378,- for alternativ 2 (kr 34.960.100 for alt. 1), inkl. prisstigning og MVA. I forprosjektet ligg kostnadene totalt for alternativ 2, på kr 34.741.173,- inkl. prisstigning og MVA. Side20

Side 4 Kto Hovedkontoer SUM Enhetspris (2 siffer-nivå) kr. kr./m2 1 FELLESKOSTNADER 1 907 458 1 272 2 BYGNING 9 915 480 6 610 3 VVS/LUFTBEHANDLING 3 810 000 2 540 4 ELKRAFT 2 020 000 1 347 5 TELE OG AUTOMATISERING 900 000 600 6 ANDRE INSTALLASJONER 0 0 1-6 HUSKOSTNADER 18 552 938 12 369 7 UTOMHUS 500 000 333 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD 19 052 938 12 702 8 GENERELLE KOSTNADER 3 200 000 2 133 1-8 BYGGEKOSTNAD 22 252 938 14 835 9 SPESIELLE KOSTNADER Inventar og utstyr 1 600 000 Midlertidig lokaler for underv. 500 000 1-9 GRUNNKALKYLE 24 352 938 16 235 0 MARGINER/RESERVER Lønns-/prisstign. 690 000 Reserver 2 750 000 0-9 SUM eks mva 27 792 938 18 529 Mva 6 948 235 TOTALSUM inkl. mva 34 741 173 24 639 Prisstigning er i følgje SSB siste år på 2,6 %. Dette er brukt som prognose i oppsettet. Løyvingar: I gjeldande investeringsplan er løyvingane fordelte slik: År Kroner 2013 1 mill. kr 2014 14 mill. kr. 2015 15 mill. kr. Som ein ser manglar det kr 4.741.173,- inkl. mva på totalramma. Side21

Side 5 Anleggsrigg Bygg 14 er nytta til brakkerigg for entreprenørane i samband med ombygging av fleire bygg ved skolen. Vi satsar på bruk av dette bygget som rigg også for framtidige arbeid ved skolen. Vidare framdrift Vedtekne hovudaktivitetar/milepelar: Totalentreprise, inkl. riving og grunnarbeid Anbod ut: Februar 2014 Anbod inn: April 2014 Kontrahering totalentreprenør: Mai 2014 Oppstart riving: Juli 2014 Oppstart grunnarbeid: September 2014 Byggestart: Oktober 2014 Ferdigstilling: August 2015 Prøvedriftsperiode: August-Desember 2015 Så langt har tidsbruken i prosjektet vore ca 5 veker ekstra i høve til planlagt framdriftsplan. Dette har si årsak i at vi avgjorde å lage eit skisseprosjekt med delvis nybygg. (Alt 2) Vurderingar Framdrifta vert oppretthaldt som beskrive, men det vert ikkje skreve kontrakt før Fylkestinget har godkjent kostnadsramma. Byggje- og vedlikehaldssjefen vurderer alternativ 2 som eit klårt betre alternativ enn alternativ 1. Dette stettar byggforskriftene, er meir framtidsrette, har lågare energibruk og har tilnærma same kostnad. Vidareføringa av vedteke skisseprosjekt til framlagt forprosjekt har gjeve eit godt resultat med kombinasjon av nytt påbygg med effektiv arealbruk og rehabilitering av teoriavdeling frå 1981. Dei nye lokala står såleis fram som meir kompakte og funksjonelle i høve til alt. 1, kor også verkstadhallane frå 1967 var tenkt rehabilitert/ombygd. Miljøprofilen er i samsvar med TEK10. Framlagt forprosjekt held god standard og blir frå byggje- og vedlikehaldssjefen sett som eit godt grunnlag for arbeidet vidare framover. Forslag til tilråding: Fylkestinget godkjenner framlagt forprosjekt med ei brutto kostnadsramme på 34,74 mill. kroner inkl. mva. Fylkestinget føresett at naudsynte midlar vert lagt inn ved rullering av økonomiplanen. Behandling i Plannemnd for byggjeprosjekt - 29.01.2014 Prosjektleiar Jostein Wengstad og byggje- og vedlikehaldssjef Per Olaf Brækkan orienterte om status i saka og svarte på spørsmål i møtet. Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt - 29.01.2014 Fylkestinget godkjenner framlagt forprosjekt med ei brutto kostnadsramme på 34,74 mill. kroner inkl. mva. Side22

Side 6 Fylkestinget føresett at naudsynte midlar vert lagt inn ved rullering av økonomiplanen. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef Vedlegg 1 Forprosjekt - samandrag 2 Situasjonsplan 3 Fasade nord og øst 4 Fasade sør og vest 5 Snitt A, B og C 6 Perspektiv 7 Plan 1 etg. 8 Plan 2. etg 9 Plan loft Prenta vedlegg: Vedlegg 1: Samandrag av forprosjektrapport med eit utval teikningar Vedlegg 2: AMU-vedtak Uprenta vedlegg: Forprosjektrapport med vedlegg Arkitektteikningar Rådgjevarteikningar Side23

Møre og Romsdal fylkeskommune ADMINISTRASJONSAVDELINGA, BYGGJE- OG VEDLIKEHALDSSEKSJONEN Kristiansund videregående skole Forprosjekt BYGG 04, nybygg - ombygging Lokaler for Vg2 kjøretøy og Vg2 industriteknologi Side 1 Side24

18. DESEMBER 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE SKILLEARK 1 1.1 INNLEDNING 1.2 SAMMENDRAG 1.3 MANDAT 1.4 ORGANISERING 1.5 AREALOVERSIKT 1.6 PROSJEKTBESKRIVELSE 1:7 UU 1.8 SHA 1.9 KOSTNADER SKILLEARK 2 BYGNINGSMESSIG BESKRIVELSE SKILLEARK 3 BESKRIVELSE RIB SKILLEARK 4 BESKRIVELSE RIV SKILLEARK 5 BESKRIVELSE RIE SKILLEARK 6 BESKRIVELSE RIBR SKILLEARK 7 BESKRIVELSE RIAKU SKILLEARK 8 ENERGIBEREGNING Side 2 Side25

SKILLEARK 9 MILJØRAPPORT SKILLEARK 10 VEDLEGG: TEGNINGER IHHT TEGNINGSLISTER Side 3 Side26

1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Dette forprosjektet er utarbeidet etter oppdrag fra Møre og Romsdal Fylkeskommune, ved Byggje- og vedlikehaldssjef Per Olaf Brækkan, etter en prosjekteringsgruppe-konkurranse (Kristiansund vgsprosjekteringsgruppe for bygg 04,), utlyst på Doffin i perioden 22-03-2013 til 22-04-2013. Streken AS har sammen med Norconsult AS utarbeidet dette forprosjektet for rehabilitert bygg 04 ved Kristiansund VGS. Arbeidet starta med et oppstartsmøte i Kristiansund, og forprosjektrapporten viser prosjektets status pr 18.12.13. Det har i tillegg til oppstartsmøtet, vært 5 brukermøter på Kristiansund VGS. Det har også vært holdt et forberedende møte / forhåndskonferanse med Kristiansund kommune. I tillegg har det vært 5 prosjekteringsmøter. Åndalsnes 18.12.2013 Ragnhild Amundsen Sivilarkitekt MNAL STREKEN AS Side27 Side 4

2 SAMMENDRAG ARK: Hovedmålsettingen i forprosjektet har vært å videreføre skisseprosjektet på en slik måte at forprosjektet gir svar på de kravene som stilles gjennom program, brukere og byggherre. Det har blitt utarbeidet to skisseprosjekter for bygg 04. Det siste, der deler av bygget rives og erstattes av nytt bygg, videreføres i forprosjektet. Bygg 04 skal inneholde rom for Vg2 kjøretøy og Vg2 industriteknologi. Forprosjektet viser planløsningene for de to etasjene ( verksteder og teorietasje ). Snitt og planer viser sammenhengen mellom nytt og rehabilitert bygg. Den valgte løsningen gir et bygg som tilfredsstiller TEK 10 i nytt bygg, og som derved gir et komfortabelt inneklima. Den delen av bygget som ikke rives, er den yngste delen av bygget. Her vil ikke TEK 10 tilfredsstilles fullt ut, men nye vinduer vil bedre forholdene. Innvendig vil også denne delen av anlegget oppgraderes til ny standard. Den valgte løsningen gir ikke et fullgodt arkitektonisk bygg, men samlet sett ansees fordelene med nytt bygg større enn ulempene. Situasjonsplan angir parkering og adkomstforhold. Bygg 04 har et samlet bruttoareal på 1607 m2 fordelt på 1. etasje verksteder og 2.etasje teori. ( loft med teknisk rom ikke medtatt ). RIB: Byggeknikk RIB kapitlene tar utgangspunkt i at store deler av eksisterende bygg skal rives og erstattes av et nytt tilbygg. Det inngår grunnarbeider med graving, rensking og tilbakefylling i forbindelse med fundamentering av tilbygget og støping av nytt gulv på grunn. Fundamentering på søylefundamenter med forankring til underliggende fjell, støping av ringmurer og isolerte brystninger til 900mm over ferdig gulv. Tilbygget uføres med bærende konstruksjoner i stål: Søyler og randbjelker i yttervegger, og gitterbjelker på tvers av bygget. Taket utføres med selvbærende isolerte Lett-tak elementer med ferdig tekking. Avstiving av bygget med vindfagverk i tak og vindkryss i vegger, samt utnyttelse av eksisterende betongvegg i gjenstående bygg. Det utveksles med stålfagverk i forbindelse med åpning i deler av eksisterende betongvegg. Det støpes nytt isolert gulv på grunn med radonsperre i tilbygg, og ny påstøp med radonsperre i gjenstående eksisterende bygg. RIV: VVS-Tekniske anlegg Sanitæranlegg: I eksisterende bygg, skal bunnledninger beholdes så langt dette er mulig, mens det for ny bygg etableres et nytt sanitæranlegg med eget avløpsuttrekk. Vanninnlegg til eksisterende bygg beholdes, vanninnlegg kan også forsyne resten av bygningsmassen. Sanitærutstyr skiftes ut/monteres nytt og etableres iflg. arkitektens tegninger og romprogram. Avløp føres til kommunale ledninger på tomt, oljeholdig avløp føres via oljeutskiller. Varmeanlegg: Vannbårent varmeanlegg forsynt fra skolens nærvarmenett. Det etableres en undersentral for varme som også skal bidra til varmtvannsproduksjon. Det etableres et konvensjonelt to-rørsanlegg med radiatorer og aerotempere som varmekilder. Gass og trykkluft: Bygget skal ha et trykkluftsanlegg med uttakspunkter iflg. romprogram. Det skal også være et acetylen/oksygen anlegg for sveising, dette forsynes fra en sentral som etableres utenfor bygget. Luftbehandlingsanlegg: Det etableres balansert behovstyrt ventilasjon i hele bygget. Dette besørges av 3 stk. ventilasjonsaggregater. 2 nye aggregater som tar seg av verkstedfløyen og 1 stk Side28 Side 5

eksisterende aggregat som ventilerer undervisningsfløy. I tillegg til dette skal det være sveiseavsug, spesialavtrekk og eksosavtrekk iflg. romprogrammet. RIE: Elektro Bygget har i dag 230V inntak forsynt fra trafokiosk i bygget. Trafo, inntak og hovedfordeling skal utskiftes til 400V. Posisjoner beholdes. 230V anlegg i teoridel beholdes. Forsynes via intern trafo 400/230V i tavlerom. I verksteddel installeres nytt 400V anlegg, med sentralt plassert fordeling og uttakssentraler for fleksibel tilkobling av ulike maskiner og utstyr. Lysanlegg i teoridel er av nyere dato, og beholdes. Lysanlegg i verksteddel vil stort sett bestå av LEDarmaturer i høydel og lysrørarmaturer i øvrige rom. Lys i verksteder monteres på armaturskinner. Utendørs på bygget ved porter og dører tenkes benyttet LED-armaturer. Nødlysanlegg utføres som desentralisert 230V anlegg med tilstandsovervåking. Uttak IKT i teoridel er forsynt fra tele-/ datafordeling på loft tilknyttet skolens fiberring. Anlegg beholdes. Det etableres ny tele-/ datafordeling for uttak i verksteddel. Det installeres nye anlegg for brannalarm, adgangskontroll og innbruddsalarm. Anlegg tilknyttes øvrig anlegg ved skolen. Brannalarmanlegg vil være heldekkende (kategori 2). Adgangskontrollanlegg utføres med kortleser ved begge byggets hoveddører og automatisk låsing på øvrige rømningsdører. Innbruddsalarm dekker vindusfasader og porter/ dører i rom på bakkeplan. Det skal installeres et driftskontrollanlegg tilknyttet eksisterende anlegg ved skolen (GK). Anlegget skal i hovedsak styre og regulere varmeanlegget og ventilasjonsanleggene. RIBr: Brannteknikk Bygget føres opp i risikoklasse 3, brannklasse 1. Krav til hovedbæring er R30, mens krav til takkonstruksjonen er R15. Det er krav til fulldekkende brannalarmanlegg i bygget med overføring til bemannet vaktsentral. Det skal utarbeides orienteringsplaner. Nøkkelsafe og betjeningspanel plasseres ved hovedinngang til «teorifløyen». Traforom, tilfluktsrom, tekniske rom, undervisningsrom og rømningskorridor skal være egne selvstendige brannceller. Dør til rømningskorridor skal ha brannklasse EI 30 CS a, mens dør til trafo og tilfluktsrom skal ha brannklasse EI 60 CS a. Det evakueres direkte til terreng fra hallene. Teorifløyen evakuerer til terreng via rømningskorridor. Rømningsveier/utganger skal være merket med markerings-/ledesystem. Det skal være tilgang til alle areal med brannslange. Evt. kan det benyttes håndslokkere med annet slokkemiddel der hvor vann er uegnet. Riaku: Bygg 4 ved Kristiansund videregående skole skal rehabiliteres. Nye arealer på plan 1 skal inneholde verksteder, grupperom og kontorer. Noe av bygningsmassen skal beholdes og noe skal bygges nytt. I tillegg til nye arealer skal en undervisningsfløy på plan 2 rehabiliteres. Nye arealer skal tilfredsstille TEK 10 mens rehabiliteringen på plan 2 ikke medfører krav om TEK10. Det er i dette dokumentet beskrevet løsninger til nye arealer som vil ivareta krav til lydforhold som gjelder for undervisningsbygg etter TEK10. Det er beskrevet føringer som må ivaretas av øvrige prosjekterende innenfor fagområdene RIB, RIV, ARK og RIE. Ifm. rehabiliteringen på plan 2 er det kun gitt anbefalinger på tiltak som vil ivareta gode lydforhold for undervisning, med utgangspunkt i kravene som er gitt i TEK10. RIM: Miljøsanering Bygg 4 er kartlagt for bygningsdeler som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og det har blitt utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse. Bygningsdeler med innhold av helse- eller miljøfarlig stoff må fjernes/saneres og leveres som farlig avfall. Dette gjelder bl.a. eternittplater med asbest (2,4 tonn), 7 garasjeporter med HKFK-gass, 27 vinduer med klorparafiner, ca. 300 m2 vinyl gulvbelegg med ftalater, ca. 20 m2 blyholdig veggmaling. Det er tatt ut prøver av fugemasser rundt vinduer (mellom aluminiumsramme og betongvegg) for analyse i laboratorium, men svar vil først foreligge ulitimo desember 2013. Disse fugemassene utgjør ca. 280 løpemeter. Forekomstene av farlig avfall i Bygg 4 Side29 Side 6

er normale for byggtype og byggeår. De vil fordyre rivingen noe, men ikke vesentlig i forhold til rivingens totalsum. Det er totalt sett mindre mengde farlig avfall i Bygg 4 enn det var i Bygg 8, som var av tilsvarende størrelse og som ble revet i begynnelsen av 2013. 1.3 MANDAT Politiske vedtak Fylkestinget vedtok i juni 2011 en revisjon av utviklingsplanen for Kristiansund VGS. Denne medfører at etter at bygg 08, byggetrinn 1 er ferdig, skal bygg 04 rehabiliteres. Bygg 04 skal inneholde areal for Vg2 kjøretøy og Vg2 industriteknologi. Nettoareal totalt er ca 1310 m2. Før bygging kan starte, må deler av eksisterende bygning rives. Prosjektet vil også omfatte tilpassing av utomhusanlegg, med tilrettelegging av parkering og veier ihht utomhusplan utarbeidet i forbindelse med bygg 08. Side30 Side 7

1.4 ORGANISERING Planprosessen for forprosjekt for Bygg 04, er gjennomført i direkte fortsettelse av vedtatt alt 2 skisseprosjekt av oktober 2013, med samme byggherreorganisasjon og med rådgivende ingeniører tilknyttet for alle fag i forprosjektfasen. Kontraktuelt har forprosjektarbeidet vært utført som en rådgivingsgruppekontrakt mellom Møre og Romsdal Fylkeskommune og Streken AS. Nedenfor er vist et organisasjonskart for byggesaken organisert som totalentreprise. Kristiansund vgs bygg 08, byggetrinn 1 Fylkesting / Fylkesutval Utdanningsutval Plannemnd Fylkesrådmann Styringsgruppe Fylkesrådmann,Byggje- og vedlikehaldssjef, Fylkesutdanningssjef og hovedverneombud Prosjektansvarleg Brukerkoordinator Ståle Solgård Brukergrupper Kristiansund vgs Byggje og vedlikehaldssjef Per Olaf Brækkan Prosjektleiar Jostein Wengstad Ass PL /Byggherreombud Per Dagfinn Fagerli Hammerø & Storvik AS Utstyrskoordinator Anne Bente Svendsvik Totalentreprenør Ark / rådgivere forprosjektfase Prosjektgruppe By-Ve sjefen PL Byggherreombud Rektor Brukerkoordinator utstyrskoordinator Hovedverneombud Under- entrepenør Under- entrepenør Under- entrepenør Prosjekteringsteam inkl. arkitekt Under- entrepenør Under- entrepenør Under- entrepenør Side31 Side 8

1.5 AREALOVERSIKT Dimensjonerende elevtall Nedenfor er gjeldende dimensjonering for Kristiansund vg skole vist jfr. Funksjonsprogram Bygg 04. Program/prosjektareal bygg 04 Bygg 04 (Alternativ 1) er programmert med 1274 m2 nettoareal. Bruttoareal inkludert 2 stk. teknisk rom (40 + 72 m2) på loft, samt tekniske rom og tilfluktsrom i 01 etg. (130 m2) utgjør 1755 m2. Forprosjektet (Alternativ 2) pr 18.12.13 viser et nettoareal på 1310 m2. Bruttoarealet er redusert til 1645 m2 Følgende endringer er gjort i forhold til skisseprosjekt, alt 2: Full aksestørrelse til 6 m i akse 11-12, noe som utgjør 60 m2. Side32 Side 9

Arealramme I forhold til skisseprosjekt 2 er arealet økt til full aksestørrelse i akse 11-12. Dette gir en arealøkning på ca 60 m2. Nr Funksjon Areal Progr am Areal Prosjekt Areal Avvik Kommentar C15.1 Verksted Vg2 industriteknologi 528 515,4-12,6 C15.1.1 Maskinering 230 185,4-44,6 C15.1.2 Område plate /sveis 158 190,0 +32,0 C15.1.3 Lab-rom hyd/pneu/cnc 15 25,0 +10,0 Sammen m grupperom C15.1.4 Overflatebehandling 10 23,0 +13,0 Sammen m vask / trykk C15.1.5 Verktøy / kalibreringsrom 16 16,5 +0,5 C15.1.6 Sliperom 10 6,7-3,3 C15.1.7 Lagerareal 24 22,9-1,1 C15.1.8 Gassentral 9 - -9,0 Plasseres ute C15.1.9 Kjemikalierom 4 10,8 +6,8 C15.1.10 Verkstedkontor 8 10,1 +2,1 C15.1.11 Grupperom 20 25,0 +5,0 Sammen m lab C15.1.12 Modellplass (hemsløsning) 24 - -24,0 utgår C15.2 Verksted Vg2 kjøretøy 482 488,6 6,6 C15.2.1 Arbeidsområde løftebukker 90 120,0 +30,0 C15.2.2 Gulvsoner / frie arbeidsområder 176 170,3-5,7 C15.2.3 Bremseprøver 6 7,6 +1,6 C15.2.4 4-hjulsmåling 18 14,5-3,5 C15.2.5 Lysjustering 3 3,5 +0,5 C15.2.6 Dekkomlegging 22 19,5-2,5 C15.2.7 Vaskeplass / trykktesting 25 23,1-1,9 C15.2.8 Mekanisk rom 20 22,8 +2,8 C15.2.9 Modell-diagnoseområde 80 67,6-12,4 C15.2.10 Lagerrom 14 8,6-5,4 C15.2.11 Verkstedkontor / kundemottak 8 10,1 +2,1 C15.2.12 Grupperom 20 21,0 +1,0 C15.3 Arbeidsplasser / teori / garderober / wc 264 265,8 1,8 C15.3.1.1 Lærerarbeidsplasser(kontor) 20 22,2 +2,2 C15.3.1.2 Lærerarbeidsplasser(møte) 7 11,4 +4,4 C15.3.1.3 Kopi 4 1,7-2,3 C15.3.2.1 Teorirom 1 58 56,1-1,9 C15.3.2.2 Teorirom 2 40 40,3 +0,3 C15.3.2.3 Teorirom 3 40 40 0 C15.3.3.1 Garderobe-ansatte herrer 22 21,6-0,4 C15.3.3.2 Garderobe-ansatte damer 9 8,9-0,1 C15.3.4.1 Garderobe-elever gutter 44 37,0-7,0 C15.3.4.2 Garderobe-elever jenter 15 16 +1,0 C15.3.5 Elevtoalett (hcwc) 5 6,8 +1,8 Side33 Side 10

C18 Renhold 10 3,8-6,2 WC Damer 6 +6 Lagt til 27/08 WC Herrer 6 +6 Lagt til 27/08 Dusj-ansatt herrer 2,4 +2,4 Lagt til 27/08 Dusj-elever gutter 4,7 +4,7 Lagt til 27/08 Dusj-ansatte damer 2,1 +2,1 Lagt til 27/08 Dusj-elever jenter 4 +4 Lagt til 27/08 VF 4,8 +4,8 Lagt til 27/08 WC-ansatte herrer 2,2 +2,2 Lagt til 27/08 WC-ansatte damer 1,8 +1,8 Lagt til 27/08 WC-elever gutter 2,3 +2,3 Lagt til 27/08 WC-elever gutter 2,3 +2,3 Lagt til 27/08 WC-elever damer 2 +2 Lagt til 27/08 SUM programmert NTA 1274 1310 36 Bygg 04 NTA 1380 Ikke disponert 106 1.6 PROSJEKTBESKRIVELSE Skolen i byggetiden Skolen skal være i drift mens man bygger nye Bygg 04. Dette medfører selvsagt behov for regulering av trafikk og sikring av området. ROS analysen foretatt i forbindelse med bygg 08 vil delvis kunne anvendes også ved bygg 4. Skolen vil finne arealer som erstatter dagen bygg 4 mens byggearbeidene pågår. Kostnadskalkylen til skisseprosjektet viste at riving- / ombygningsarbeidet ved bygg 4 ville bli like kostbart som å bygge nytt bygg. Det ble derfor satt i gang et nytt skisseprosjekt, der deler av dagens bygg ble revet og erstattet med nybygg. Dette bygget blir fullverdig isolert ihht TEK 10, og tilfredstiller alle krav i programmet, til tross for noe mindre areal. Kostnadene blir omtrent like, men kvaliteten på bygget blir bedre. Fremdriftsramme Aktivitet Start Slutt Byggeperiode Juni 2014 juni 2015 Innflytting, utstyrsmontering Juni 2015 Aug.2015 Programmering Funksjonsprogrammet for Kristiansund vgs, bygg 04, ble sist revidert 22.03 2013. Romfunksjonsprogrammering Programmert netto fagareal for Bygg 04 er 1274m2. Utstyrsprogrammering Vi har i skisse og forprosjektfasen hatt 5 møter med brukergrupper fra de ulike avdelingene. Ståle Solgård har stått for utarbeidelsen av programmet og utstyrs-spekken, i samarbeid med brukerne. Brukermedvirkning Funksjonsprogrammet er utarbeidet i samarbeid med brukergruppe for bygg 4: Side34 Side 11

Jørn Lie ( avdelingsleder) Clas Kjøl ( Industriteknologi ) Einar Einvik ( Kjøretøy ) Torsten Conrads Hovedverneombud Jorleif Bremsnes har også deltatt i brukermøter. Funksjonsprogrammet skal behandles i AMU som del av byggeprogrammet for bygg 04. Brukermedvirkningen er faglig styrt og koordinert av brukerkoordinator. 1.7 UU I forprosjektet er graden av detaljering slik at UU kun kommer til uttrykk på et mer overordnet nivå. Det betyr at det i denne fasen er lagt vekt på trinnfrie adkomster til alle nivå, samt logiske forbindelseslinjer som er lette å orientere seg etter. HCWC finnes tilgjengelige i verkstedarealet og i teoridelen av bygget. Det er ikke heis i bygget, men adkomst til teoribygg sikres trinnfritt via ramper. Kontorer / teorirom er utformet på en slik måte at det skal være tilgjengelighet for alle. I kalkyleunderlaget er det medregnet fare- og varslingsfelter i forbindelse med trapper. Videre er det medtatt åpningshjelp på dører med lukkerkrav og her også med batteri-backup i forhold til rømning. Dører i glass vil merkes, og dører inn til undervisning / kontor vil ha avvikende farger. Vi har god erfaring med å legge inn avvikende belegg foran dører, slik at bevegelseshemmede kan oppleve forandringen taktilt med foten. Belysning er et annet virkemiddel for å understreke steder av betydning. 1.8 SHA Kristiansund VGS arbeider for oppnå miljøfyrtårnstatus. Det betyr at skolen skal bygges slik den kan drives energieffektivt og med en lav belastning på ytre miljø. Det skal legges særlig vekt på at inneklimaet i skolebygget er tilfredsstillende, både for elever og ansatte. Ventilasjonsløsningene skal utformes slik at det oppnås god luftkvalitet, lett tilgjengelighet for rengjøring av kanalene og energibesparende tiltak knyttet til varmegjenvinning. Det skal legges til rette for enkelt renhold på skolen, hvilket skal gjenspeiles i materialvalg og valg av sanitærløsninger. Byggeprosjektet skal gjennomføres etter "Rent Tørt Bygg" - prinsippet, da dette har avgjørende betydning både for arbeidsmiljøet på byggeplassen og for det framtidige inneklimaet i bygget. MOMENTER SHA - FORPROSJEKT RISIKI SOM FØLGE AV PROSJEKTETS UTFORMING - MOMENTLISTE: Byggeperiode Bruk og drift Mulige tiltak Ansvar følge opp RIGGOMRÅDE: Størrelse og form Trafikk inn og ut Kraner Hensyn naboer Hensyn til: - parkering - trafikk - Brakkerigg - Buffersoner - Midl. lagring Hensyn til: - Inn og ut - Snuplass - Sikre soner løfteområder Tiltak mht: Hensyn svake område Styre trafikk ARK/PL ARK/PL Side 12 Side35

Rivearbeider - støv - støy - eksos, lukter Rivesikring Sanering omfang ARK ARK GRUNN Miljøgifter Behandling av masser Kartlegging / analyser Grunn mot naboer Rystelser, vibrasjoner, Kartlegging / Sikring Eksternt utstyr utglidninger Ras, transportveier Vann/mudder Maskiner vedl. lift ol analyser Plass, spunt Pumpeløsning PL/ARK RIB RIB RIB RIB/LARK PLANER: Renhold Rent Bygg Prinsipper Målbar beskr. Sklisikring, avtråkk ARK Soner/overganger Sammenf. med UU Trapper Kollisjonssikring Kollisjonssikring Tilkomst utstyr over UU Install. himling ARK RIE/RIV Svingtrapper Ikke til transport utstyr! Ikke optimal bruk? Rettløp.. ellers UU ARK Belysning - Tilkomst vedl.h. Lys RIE vegg/trinn/longlife Anleggstrapp Ute inne - ARK Sjakter Heiser Fallsikring - - ARK/RIE Tekniske føringer Fallsikring - Forutsatt ikke gj.gående ARK/RIB Åpne soner Åpent ned Fallsikring, nedfall Rekkv, Renhold utside rekkv. Støvkanter utsatte omr. Forskjøvne mellometasjer Fallsikring, nedfall Understøttelser, løft Tilkomst innstall himl. Lys, vent, sprinkler. Renh. og insp. tak Utforming! Behov? Plassering? Luke, sikring, ARK ARK ARK ARK RIE/RIV ARK Flukt/sikring? Tema? PL TAKPLAN: Adkomst tak - For insp. og vedl.hold Tilkomst overlys For insp. og vedl.hold Sikring Sikre ytre soner + vind Dør/luke Opplegg for løs gangbane? Sikr. Krok/reil for sikring ARK ARK ARK Side36 Side 13

FASADER: Glassfasader utvendig Glassfasader innside Vinduer Tunge løft! Sikre omr. Rep og renhold? Nivå sikring glass? Rep og renhold? Nivå sikring glass? Rep og vedlikehold? Renhold? Lift, fasadekran, Selvrens. obs. skille Lift høyder? Fasadelift? Oppheng? Vendbare vinduer? PL/ARK ARK PL/ARK ARK 1.9 KOSTNADER Kostnadsrammen for utbyggingen er satt til 34 mill. kr Økning i kostnader etter skisseprosjekt skyldes følgende forhold: ARK: - Økning i areal ved fullt utbygd akse 12 ( 60m2 tillegg) - Påforingsvegger på yttertak som tiltak anbefalt i lydrapport RIB ( 10% økning ): - Utvidelse 3 meter i lengderetningen - Betongbrystninger i yttervegg - Nærmere overslagsberegninger stålkonstruksjoner. Prosjektkostnad beregnet pr. 18.des. 2013 beregnet til 24,2 mill kr. Side 14 Side37

Side38 Side 15

Side39 Side 16

BYGNINGSMESSIG BESKRIVELSE BYGNING ARK ( BYGNINGSDELTABELL KAPITTEL 2 ) Arkitektur/materialbruk I funksjonsbeskrivelsen utsendt fra fylket, ligger det til grunn at Bygg 04 beholdes i sin helhet, og at skallet av bygget definerer rammene for arealet knyttet til ombyggingen. Skisseprosjekt 1 viste at dette ville bli en kostbar løsning. Dersom bygget i tillegg skulle oppgraderes til å være fullverdig isolert i hht TEK 10, ville dette bli en dyrere løsning enn nytt bygg. Skisseprosjekt 2 undersøkte derfor mulighetene ved nybygg i deler av bygget. Dette viste seg totalt sett å bli en bedre løsning mht pris / kvalitet. Det utvendige arkitektoniske uttrykket blir noe rotete, med et moderene bygg med flatt tak, knyttet sammen med en gjenstående del av bygget med saltak. I tillegg vil det nye bygget få ulik materialvalg utvendig, og også ulik takhøyde. Romprogrammet er tredelt: 1. Akse 1-4 er dagens teoribygg, oppgraderes 2. Akse 4 5 består som verkstedhall for plate / sveis, oppgraderes 3. I akse 5 12 rives eksisterende bygg, og nytt bygg kommer i stedet. Side40 Side 17