ROLLAG KOMMUNE Rådmannens årsrapport 2009 www.rollag.kommune.no
INNHOLD SIDE Rådmannens innledning 3 Økonomisk analyse og nøkkeltall 6 Det kommunale styringssystem 14 Fellestjenesten 15 Skolene 23 Barnehagene 27 Pleie og omsorg 32 Helse 38 Sosial og barnevern NAV-Numedal 44 Plan og utvikling 50 Numedal folkehøgskole - Idrettsskolen 55 Helse, miljø og sikkerhet 60 Likestilling i Rollag kommune 62 Fravær - Kommer Feil! Bokmerke er ikke definert. Status på verbalpunkt i budsjettvedtaket 66 Investeringsoversikt 68 Side 2
Rådmannens innledning Med dette legges rådmannens årsrapport for 2009 for Rollag kommune fram for politiske organer. Årsrapporten er administrasjonens tilbakemelding til politikerne om året som er gått, og som sammen med regnskapstallene gir en god oversikt over om virksomheten har vært i tråd med vedtatte forutsetninger og prioriteringer. I den grad det er ønskelig er årsrapporten også en god informasjonskilde til publikum og offentligheten for øvrig om den allsidige virksomheten kommunen driver. Økonomi Gjennom flere år har Rollag kommune hatt en stram økonomi. Kommunestyret har de siste årene gjort sentrale grep for å styrke det økonomiske handlingsrommet til kommunen. Blant annet ble det fra 2009 vedtatt å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen. Fra tidligere har det kun vært eiendomsskatt på verker og bruk. Regnskapet for 2009 viser et netto driftsresultat på 7,1 % av kommunens inntekter. Dette driftsresultatet må imidlertid korrigeres for ekstraordinære inntekter som kommunen har mottatt til øremerkede formål og som ikke gjelder kommunens ordinære drift. Netto driftsresultat vil etter disse korrigeringene være på 1,6 %. Dette er likevel en stor forbedring fra 2008 da kommunen hadde et negativt netto driftsresultat på 2,5 %. Som kjent anbefaler Fylkesmannen et netto driftsresultat på minimum 3 % av sum inntekter for å sikre et handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntekstsvikt i året. Det er fra kommunestyret også et uttrykt ønske og mål om at kommunen skal tilstrebe et netto driftsresultat på minimum 3 % av kommunens brutto driftsinntekter. Kommunens driftsregnskap for 2009 er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på kr. 479.000,-. Dette må betegnes som svært gledelig når en blant annet samtidig erfarer at kommunens skatteinngang i 2009 er langt mindre enn forutsatt. Rådmannen vil berømme enhetene for god budsjettdisiplin gjennom året. Selv om kommunens økonomi har forbedret seg noe i 2009, vil rådmannen understreke behovet for fortsatt stort økonomifokus fremover. Kommunenes disponible fondsmidler (reserver) bør også styrkes slik at kommunen står bedre rustet til å møte uforutsette utgifter samt at en opparbeider nødvendig egenkapital til fremtidige investeringer. Aktiviteter og tjenesteproduksjon Året 2009 har vært preget av et høyt aktivitetsnivå. Selv med stramme rammevilkår har kommunen klart å opprettholde et stabilt og godt tjenestetilbud til sine innbyggere. Mer detaljerte beskrivelser gis under omtalen av enhetene i årsmeldingen. Årsmeldingen tar opp i seg noen av detaljene, men kan på langt nær gi et totalbilde av den store aktiviteten som er knyttet til den daglige tjenesteproduksjonen i kommunen. Rådmannen vil takke alle ansatte som bidrar til at kommunen kan yte gode tjenester til beste for sine innbyggere, næringsliv og fritidsbeboere. Av viktige aktiviteter og hendelser i 2009 nevnes her: Innenfor pleie og omsorg er det etablert samarbeid mellom Numedalskommunene om demensomsorg, herunder oppstart av pårørendeskolen. I tillegg er det etablert samarbeid innenfor områdene palliasjon og lindrende behandling. Det er også gjennomført en forstudie for å vurdere et mer omfattende samarbeid om pleie- og omsorgstjenestene i Numedalskommunene. Side 3
Etableringen av et Juniorutvalg med ansvar for tilbud og hjelpetiltak for barn og unge med spesielle behov, som støttekontakt, personlig assistent og avlastningshjem. Juniorutvalget har overtatt oppgavene for barn og unge opp til 18 år, som tidligere var tillagt Omsorgsutvalget. Massevaksinasjon mot svineinfluensa ble planlagt og gjennomført høsten 2009 med svært godt resultat. Gjennomføringen gikk etter planen, og Rollag er nær toppen når det gjelder vaksinasjonsdekning på landsbasis. Dette var resultatet av et godt samarbeid mellom de forskjellige aktørene, og gjennomføringen var en nyttig øvelse i beredskaps- og krisehåndtering. Ferdigstillelse av konsekvensutredning av mulige strukturelle tiltak (fra to til èn) innen skole, skolefritidsordningen, barnehage og bibliotek. Prosessen har vært både omfattende og ressurskrevende og har involvert mange ansatte i kommuneorganisasjonen. Innføring av eiendomskatt på alle eiendommer i kommunen har vært både omfattende og ressurskrevende og har involvert mange ansatte i kommuneorganisasjonen. Det ble i november 2008 opprettet et transittmottak ved Fossanåsen for inntil 50 asylsøkende ungdommer mellom 15 og 18 år. 2009 har vært det første hele driftsåret i så måte. Beboerne ved mottaket har de samme rettigheter til kommunale tjenester som andre innbyggere i kommunen. Dette gjelder i første rekke tjenester innenfor helse, barnevern og tilgang til hjelpeverger. Nettopp det å skaffe nok hjelpeverger har vist seg å være en omfattende og ressurskrevende oppgave for kommunen. Kommunens merutgifter knyttet til økt tjenestevolum er blitt dekket gjennom tilskudd fra UDI. Oppstart av prosjektet VER-DI. Rollag kommune har sammen med Sigdal og Nore og Uvdal kommuner samt Buskerud fylkeskommune besluttet å delta i et EU-prosjekt som omhandler vern og verdiskapning i og omkring nasjonalparker og verneområder. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med tre svenske og tre danske kommuner samt regioner. Prosjektperioden løper fra august 2009 til 31.7 2012. Fra statens ekstraordinære tiltakspakke til vedlikehold i 2009, mottok kommunen kr. 956.000,-. Kommunestyret vedtok at disse midlene skulle gå til brannsikringstiltak på stabbursinternatet på Idrettsskolen, skifte av tak i auditoriet på Idrettsskolen, utskifting av vinduer i kommunehuset (gammel del), utskifting av takpapp på barnehagen i Veggli samt opprusting av fellesbad på Rollag bygdeheim. Tiltakene ble gjennomført i tråd med plan og de føringer som ble gitt for bruken av midlene. Gjennomført forstudie og påbegynt forstprosjekt Idrettsskolen 2018. Arbeidet skal omfatte utredninger vedrørende Rollag kommunes fremtidige eierskap til Idrettsskolen og forhold som vurderes å ha vesentlig betydning for skolens videre utvikling. Det regionale og flerkommunale arbeidet er videreført og styrket i løpet av året. Kongsbergregionen er en viktig og strategisk samhandlingsarena for kommunen. De prosjektene som initieres og gjennomføres, bidrar til resultater som kommunen vanskelig kunne ha oppnådd alene. Det henvises i denne forbindelse til egen årsrapport fra sekretariatet for Kongsbergregionen. Kommunestyret besluttet i september å ta kommuneplanen opp til revisjon. Det ble på slutten av 2009 utarbeidet forslag til planstrategi og planprogram for samfunnsdelen av kommuneplanen. Planstrategien og planprogrammet er pt. ute til høring. Befolkningsutvikling i kommunen har vært nedadgående siste år. Antall innbyggere ved utgangen av 2009 var på 1390, en nedgang på 28 innbyggere fra året før. Kommuneplanen vil Side 4
være et viktig instrument forutsatt bred involvering og medvirkning for å stake ut kursen for kommunen fremover med mål om å snu denne trenden. Rollag, mars 2010 Hans Henrik Thune Side 5
Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for 2009. Avslutningsvis er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for dermed å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele 1.000 kroner. 2. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Balanse 31.12. 2006 2007 2008 2009 Eiendeler: Omløpsmidler: Kasse, bank, post 11 571 8 543 12 181 11 161 Fondskapital 12 864 13 579 12 818 20 988 Kortsiktige fordringer 6 666 9 126 11 981 11 792 Premieavvik 1 969 2 503 4 065 4 146 Andre omløpsmidler 0 0 0 0 Sum omløpsmidler 33 070 33 751 41 045 48 087 Anleggsmidler: Aksjer, obligasjoner, utlån 4 106 4 613 4 628 4 933 Pensjonsmidler 79 236 87 334 99 623 110 318 Faste eiendommer 101 775 114 122 117 467 116 269 Sum anleggsmidler 185 117 206 069 221 718 231 520 Sum eiendeler 218 187 239 820 262 763 279 607 Gjeld og egenkapital Gjeld: Kortsiktig gjeld 16 578 14 546 25 283 23 753 Premieavvik 870 922 1 307 1 205 Langsiktig gjeld 31 583 44 348 44 821 46 725 Pensjonsforpliktelser 91 906 100 372 112 770 124 446 Sum gjeld 140 937 160 188 184 181 196 129 Egenkapital: Fond 12 864 13 579 12 818 * 20 988 Annen egenkapital 64 386 66 053 65 764 62 490 Sum egenkapital 77 250 79 632 78 582 83 478 Sum gjeld og Egenkapital 218 187 239 820 262 763 279 607 * Den store økningen i fondsmidler fra 2008 til 2009 skyldes avsetning til bundne driftsfond, bl.a. forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner og overskudd på Idrettsskolen med 1,2 millioner kroner. Side 6
2.1 Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsforpliktelsene blir beregnet med mange forutsetninger og vil bare være en pekepinn på faktiske forpliktelser. Pensjonskassene har laget følgende estimat som er grunnlaget for kommunens regnskapsføring av pensjonsforpliktelser: 2006 2007 2008 2009 Estimat påløpte pensjonsforpliktelser 31.12. 91 906 100 372 112 770 124 446 Pensjonsmidler 31.12 79 236 87 334 99 623 110 318 Netto pensjonsforpliktelser -12 670-13 038-13 147-14 128 Tabellen viser at kommunens pensjonsforpliktelser pr. 31.12.2009 er 124,4 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 110,3 millioner kroner. Det vil si en underdekning på 14,1 millioner kroner inkl arbeidsgiveravgift. Dette er en økning på 1 million kroner fra året før. Regnskapsføring av pensjonskassenes estimat påvirker ikke resultatet. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktig gjeld pr. 31.12.2009 er 46,7 millioner kroner. Av dette utgjør etableringslån (lån til videre utlån) 3,1 millioner kroner. I tabellen under har vi sammenliknet Rollag kommunes lånegjeld av løpende inntekter med de to andre kommunene i Numedal. Oversikten viser at Rollag har forholdsvis lav lånegjeld med sine 27 % av løpende inntekter i forhold til de to andre. Denne tabellen påvirkes også av at løpende inntekter er blåst opp i kommunens regnskap med prosjektet forvaltning av Trillemarka/Rollagsfjell og Idrettsskolen. Det er gjennomført låneopptak på 3 millioner kroner jfr investeringsbudsjettet for 2009, 1,5 millioner kroner til rehabilitering av tak på internat Idrettsskolen (K-sak 43/2009) og 1 million kroner til videre utlån (startlån K-sak 13/2009). Resterende vedtatt låneopptak fra budsjett 2008 på kroner 1,85 millioner kroner gjennomføres i 2010. Det er innbetalt 2,9 millioner kroner i fortløpende avdragsutgifter og 694.000 i ekstraordinære avdrag i 2009. Ekstraordinære avdrag gjelder innfrielse av startlån fra kommunens låntakere. Langsiktig gjeld 2006 2007 2008 2009 Lånegjeld pr. 1.1. 32 543 31 583 44 348 44 821 Nye låneopptak 1 500 15 334 3 500 5 500 Avdrag -2 460-2 569-3 027-2 902 Ekstraordinære avdrag 0 0 0-694 Lånegjeld 31.12. 31 583 44 348 44 821 46 725 Etableringslån, videre utlån 1 759 3 209 3 033 3 137 Netto lånegjeld 29 824 41 139 41 788 43 588 Netto lånegjeld i % av løpende inntekter: Rollag 28 % 36 % 32 % 27 % Flesberg 45 % 41 % 42 % 40 % Nore og Uvdal 41 % 52 % 56 % 54 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av løpende inntekter de fire siste år. Side 7
2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond 2006 2007 2008 2009 Fond pr.1.1. 12 796 12 865 13 579 12 818 Netto endring i året 69 714-761 8 171 Fond 31.12. 12 865 13 579 12 818 20 989 Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av 2009 fondsmidler på 21 millioner kroner. Dette er 8,2 millioner kroner mer enn ved utgangen av året før. Den store økningen i fondsmidler skyldes avsetning til bundne driftsfond, bl.a. forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner og overskudd på Idrettsskolen med 1,2 millioner kroner. Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne kapitalfond, Bundne kapitalfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at 18 av 21 millioner kroner allerede er disponert eller bundet til spesielle formål. Disposisjonsfond 3 513 Til disposisjon Herav: Tidligere disponert 3 513 0 Ubundne investeringsfond 866 Herav: Tidligere disponert 340 526 Bundne investeringsfond 206 Herav: øremerket 206 0 Bundne driftsfond 16 404 tidligere disponert/øremerket 13 904 2 500 Sum fond til disposisjon 31.12. 3 026 2.4 Arbeidskapital Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2006 til 2009. I 2009 er arbeidskapitalen styrket med 8,6 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 8,6 millioner kroner mer enn hva den har brukt av midler. Dette er i stor grad innbetalinger som er avsatt til bundne driftsfond vedrørende forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner og overskudd på Idrettsskolen med 1,2 millioner kroner. Arbeidskapital 2006 2007 2008 2009 Endr. i omløpsmidler 4 646 681 7 294 7 042 Endr. i kortsiktig gjeld 3 849-1 980 11 122-1 632 Endring i arbeidskap. 797 2 661-3 828 8 674 2.5 Likviditetsreserven Det er tatt hensyn til endring av regnskapsforskriften av 15.12.2000. Endringene innebærer at likviditetsreserven i balanseregnskapet opphører fra 1.1.2010. Tidligere føringer mot likviditetsreserven som gjelder endringer av regnskapsprinsipp føres mot egen konto 25810000 Endring regnskapsprinsipp. Positiv likviditetsreserve etter disse føringene inntektsføres henholdsvis i Side 8
drift- og investeringsregnskap og avsettes til henholdsvis disposisjonsfond og ubundne investeringsfond. Likviditetsreserve 2006 2007 2008 2009 IB 01.01 440 440 440 0 Herav likviditetsreserve drift -2 024-2 024-2 024 0 Herav likviditetsreserve investering 2 464 2 464 2 464 0 Avsetning til endret regnskapsprinsipp drift 2 328 2 328 Bruk av avsetninger likviditetsreserve drift 0 0-304 0 Bruk av avsetninger likviditetsreserve investering 0 0-2464 0 UB 31.12 Endring regnskapsprinsipp 440 440 0 2 328 For Rollag kommune ble dette oppgjort i 2008 og betydde inntektsføring på 304.110 kroner i driftsregnskapet og 2.464.208 kroner i investeringsregnskapet i 2008. 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i 2009 utgjør 8,2 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene. Investeringsregnskapet 2006 2007 2008 2009 Brutto investeringsutgifter 4 882 19 654 10 808 6 926 Utlån og kjøp av aksjer 237 928 772 420 Avdrag på lån 158 186 176 896 Avsetninger 20 332 3 346 55 Sum finansieringsbehov 5 297 21 100 15 102 8 297 Fra driftsregnskapet, driftsfond 0 Bidrag fra driftsregn. 510 1 497 1 327 381 Bruk av lån 2 247 14 292 3 917 5 321 Tilskudd og refusjoner 0 1 783 53 Salg av fast eiendom 41 0 181 40 Mottatt avdrag på utlån 127 100 685 109 Andre inntekter 487 534 99 0 Bruk av tidl. avsetninger 1 553 3 748 4 646 2 238 Bruk av likviditetsreserve 0 0 2 464 0 Sum finansiering 4 965 20 171 15 102 8 142 Ikke finansiert merforbruk 332 929 0 155 Investeringsregnskapet er oppgjort med 155.000 kroner i merforbruk i 2009. Det vises til detaljert oversikt over investeringsprosjektene i siste delen av dette dokumentet. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. Side 9
4.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Driftsregnskap 2006 2007 2008 2009 Skatteinntekter 30 947 28 743 30 899 29 599 Eiendomsskatt 4 138 5 640 5 690 9 786 Rammetilskudd 33 112 37 083 36 752 45 487 Andre driftsinntekter 36 504 44 049 58 779 74 135 Sum driftsinntekter 104 701 115 515 132 120 159 007 Sum driftsutgifter -104 380-111 514-139 389-152 011 Brutto driftsresultat 321 4 001-7 269 6 996 Renteutgifter -963-1 443-2 449-1 677 Renteinntekter 825 1 087 1 857 816 Avdrag på innlån -2 301-2 384-2 850-2 701 Mottatt avdrag på utlån 112 0 6 6 Utlån sosial og næring 0-30 145 0 Motpost avskrivninger 5 925 6 229 7 259 7 773 Netto driftsresultat 3 919 7 460-3 301 11 213 Regnskapsresultat: Overføring til investeringsregnskapet -510-1 497-1 327-381 Netto avsetninger -713-1 767 4 628-10 353 Ikke disponert netto driftsresultat 2 696 4 196 0 479 Netto driftsresultat i % av sum inntekter 3,7 % 6,5 % -2,5 % 7,1 % Netto driftsresultat i 2009 er positivt med 11,2 millioner kroner og utgjør 7,1 % av kommunens inntekter. Dette resultatet gir et feil bilde av situasjonen siden 8,7 millioner kroner er inntekter som er avsatt til bundne driftsfond og ikke gjelder kommunens ordinære drift. Tar vi hensyn til dette er netto driftsresultat 2,5 millioner kroner og utgjør ca 1,6 % av kommunens inntekter. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene har et negativt avvik på 0,5 millioner kroner. Dette fordeler seg slik: Enhet Opprinnelig budsjett 2009 Revidert budsjett 2009 Regnskap 2009 Avvik Helse 4 240 489 4 980 833 4 966 924 13 909 Idrettsskolen 440 000 1 008 994 1 008 994 0 Rollag kirkelig fellesråd 1 529 000 1 529 000 1 529 000 0 Pleie og omsorg 29 291 610 31 675 058 32 833 233-1 158 175 NAV Numedal sosial og barnevern 3 433 000 3 433 000 3 400 692 32 308 Fellestjenesten 12 995 644 15 939 471 15 710 236 229 235 Rollag barnehage 579 979 743 585 729 830 13 755 Plan og utvikling 6 891 839 12 388 099 12 371 389 16 710 Veggli barnehage 666 016 844 023-3 228 847 251 Skolen 18 882 185 19 368 620 19 901 584-532 965 Merforbruk i driften -537 971 Side 10
Avviket utgjør 0,6 % av total ramme. Enhetene har samlet vist god budsjettdisiplin. Viser for øvrig til enhetenes årsrapport hvor bl.a. avvikene er kommentert. Finansieres slik: Opprinnelig budsjett 2009 Revidert budsjett 2009 Regnskap 2009 Avvik Premieavvik/amortisering -1 100 000-500 000-182 642-317 358 Kraftomsetning -2 700 000-2 700 000-2 630 863-69 137 Skatt -31 989 000-31 989 000-29 599 285-2 389 715 Eiendomsskatt -10 500 000-9 400 000-9 960 799 560 799 Rammetilskudd -42 889 000-43 635 000-45 486 818 1 851 818 Andre generelle statstilskudd -1 290 000-2 278 500-2 216 755-61 745 Netto finans 4 700 000 4 200 000 3 697 464 502 536 Momskompensasjon investeringer 0-400 000-879 141 479 141 Overføring investeringsregnskap 0 0 247 857-247 857 Pensjonsutgifter 708 629 0 708 629 1 017 112 Mindreforbruk i 2009 479 141 De største avvikene innen andre inntekter/utgifter er reduksjon i skatteinngang på 2,3 millioner kroner. Noe av denne reduksjonen kompenseres gjennom økt rammetilskudd med 1,8 millioner kroner. Det er også inntektsført 0,5 millioner mer i eiendomsskatt en forutsatt i budsjettet. Av andre større positive avvik kan nevnes pensjonsutgifter på 0,7 millioner kroner som er om lag det kommunen fikk tilbakeført fra KLP s resultat for 2008. Momskompensasjon av investeringer har positivt avvik med 479.141 kroner, hvor 247.857 kroner er tilbakeført som delfinansiering av investeringsprosjekter som tilhører Idrettsskolen. Det er også positivt avvik på totale finansutgifter i 2009. Driftsregnskapet er oppgjort med 479.141 kroner i mindreforbruk. Lønn utgjør 59 % av kommunens driftsutgifter. Endring 2005 2006 2007 2008 2009 2008/2009 Sum lønn 48 035 49 704 52 568 65 192 71 553 6 361 Pensjon 5 404 5 718 5 743 7 811 7 754-57 Arbeidsgiveravgift 7 038 6 967 7 283 8 994 10 055 1 061 Totale lønnsutgifter 60 477 62 389 65 594 81 997 89 362 7 365 Ref. sykelønn etc. -2 233-2 140-2 445-2 717-3 927-1 210 Netto lønnsutgifter 58 244 60 249 63 149 79 280 85 435 6 155 Lønn i % av sum utg. 65 % 60 % 59 % 59 % 59 % Sykepenger i % av sum lønn 3,7 % 3,4 % 3,7 % 3,3 % 4,4 % Tabellen viser økning i totale lønnsutgifter fra 2005 til 2009. Den store økningen fra 2007 til 2008 skyldes at idrettsskolen er en del av kommunens regnskap fra 2008. Lønnsutgifter på idrettsskolen utgjør 9,9 millioner kroner. Den reelle økningen for resten av kommunens drift fra 2007 til 2008 utgjør 6,1 millioner kroner. Kommunens andel av lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter er 59 %, det samme som den var i 2007 og 2008. I perioden fra 2003 til 2007 er den redusert fra 65 til 59 %. Det vil si at en større andel Side 11
av kommunens utgifter er andre utgifter enn lønn. Noe av forklaringen er bl.a. at flere oppgaver blir løst ved interkommunalt samarbeid og at utgiften dermed dekkes ved overføringer til andre i stedet for dirkete lønnsutgifter i eget regnskap. 5. Nøkkeltall 5.1 Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av statlige overføringer. 2006 2007 2008 2009 Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt 30 761 35 085 36 589 39 385 Driftsutgifter 104 380 111 514 139 389 152 011 Skattedekningsgrad 29,5 % 31,5 % 26,2 % 25,9 % Skattedekningsgraden er redusert fra 29,5 % i 2006 til 25,9 % i 2009. Det vil si at kommunens utgifter i mindre grad dekkes av skatteinntekter i 2009 enn i 2006. Den store endringen skyldes i hovedsak at idrettsskolen er med i sum driftsutgifter fra 2008. Dersom vi reduserer driftsutgiftene med idrettsskoles driftsutgifter dekningsgraden vært høyere. Tendensen er likevel at en mindre del av kommunens utgifter dekkes gjennom skatter. 5.2 Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene (eks. rente) som kan benyttes til finansiering av fremtidige investeringer og avsetninger. 2006 2007 2008 2009 Driftsinntekter 104 701 115 515 132 120 159 007 Netto driftsresultat 3 919 7 460-3 301 11 213 Netto resultatgrad 3,7 % 6,5 % -2,5 % 7,1 % Netto resultatgrad (netto driftsresultat) er i 2009 7,1 % av sum inntekter. Dersom vi korrigerer for inntektene som er avsatt til bundne driftsfond og som ikke gjelder kommunens ordinære oppgaver vil netto driftsresultat være 1,6 %. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. 5.3 Rente og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som blir brukt til å dekke renter og avdrag. 2006 2007 2008 2009 Netto renter og avdrag 2 327 2 770 3 291 3 556 Brutto driftsresultat * 6 246 10 230-10 14 769 Rente- og avdragsbelastning 37 % 27 % 24 % * Korrigert for avskrivninger Som vi ser av tabellen er brutto driftsresultat minus 10.000 kroner, mens netto rente og avdragsutgifter er 3,3 millioner kroner i 2008. Det er altså ikke midler til å dekke kommunens rente- og avdragsutgifter dette året. I 2009 utgjør netto rente og avdrag 24 % av brutto driftsresultat. Dette er et misvisende resultat, men tar vi hensyn til inntektene som er avsatt til bundne driftsfond og som ikke gjelder kommunens ordinære driftsoppgaver vil rente- og avdragsbelastningen i 2009 være 59% av brutto driftsresultat. Side 12
6. Oppsummering Regnskapet blir gjort opp med positivt netto driftsresultat på 7,1 % av kommunens inntekter eller 11,2 millioner kroner. Dersom vi korrigerer for inntektene som er avsatt til bundne driftsfond og som ikke gjelder kommunens ordinære drift vil netto driftsresultat være 1,6 %. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Idrettsskolens mindreforbruk på 1,2 millioner kroner er avsatt til bundne driftsfond da dette må ansees som midler bundet til tilskudd og elevbetaling på Idrettsskolen og ikke en del av kommunens ordinære driftsmidler. Denne aktiviteten påvirker kommunens brutto og netto driftsresultat. Rollag kommune er vertskap for forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell. Det er utbetalt store tilskudd til dette formålet i 2009. Det som ikke er brukt i år er avsatt til bundne driftsfond til sammen 7,5 millioner kroner. Denne aktiviteten påvirker kommunens brutto og netto driftsresultat. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene har et negativt avvik på 0,5 millioner kroner. Avviket utgjør 0,6 % av total ramme. Enhetene pleie og omsorg og skole har merforbruk, alle de andre enhetene har mindreforbruk. Samlet har enhetene vist god budsjettdisiplin. Kommunens driftsregnskap er oppgjort med 479.000 kroner i mindreforbruk selv om det er negativt avvik samlet for enhetene og selv om kommunes skatteinngang er langt mindre enn forutsatt. Redusert skatteinngang på 2,3 millioner kroner kompenseres med økt rammetilskudd og mer i eiendomsskatt enn forutsatt. Av andre større positive avvik kan nevnes pensjonsutgifter på 0,7 millioner kroner som er om lag det kommunen fikk tilbakeført fra KLP s resultat for 2008. Momskompensasjon av investeringer har positivt avvik med 479.141 kroner, hvor 247.857 kroner er tilbakeført som del finansiering av investeringsprosjekter som tilhører Idrettsskolen. Det er også positivt avvik på totale finansutgifter i 2009. Investeringsregnskapet er også gjort opp med 155.000 kroner i merforbruk. Kommunens fondsmidler som ikke er brukt pr 31.12.2009 er 3 millioner kroner. Av dette er 2,5 millioner kroner næringsfond. Det er foretatt låneopptak på 4,5 millioner kroner til investeringsformål og 1 million kroner til videre utlån (startlån) i 2009, mens det er nedbetalt 3,6 millioner kroner i avdrag. Side 13
Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 17 Formannskapet 5 Næring, miljø og ressurs 7 Folk 7 Alle kommunestyrets 17 medlemmer sitter også i andre utvalg. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Veggli/Rollag skole Plan og utvikling Veggli barnehage Pleie og omsorg Rollag barnehage Helse Idrettsskolen Sosial og Barnevern Administrativt har Rollag kommune enhetsmodellen der myndighet er delegert fra rådmannen til enhetsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen hver enhet. Side 14
Fellestjenesten Fellestjenesten er den gamle stab og fellestjenesten. Hovedtyngden av tjenestene er merkantilt og administrativt arbeid ovenfor publikum, politikere og egen organisasjon. Tjenestens hovedområder: Ordfører og politisk virksomhet (saksbehandling og gjennomføring av vedtak) Sentralarkiv, Post og sak Servicetorg IKT Skole/barnehage fellestjenester Personal Kultur Ungdomsklubb Bibliotek Bevillingssaker m.m. Div. saksområder etter særlover Kantine Informasjon Videreformidling av Husbanklån Målgruppe for tjenestene Råd og utvalgt i kommunen Innbyggere og intern organisasjon Publikum og intern organisasjon Hovedsak intern organisasjon pluss informasjon og elektroniske tjenester for publikum Intern organisasjon Intern organisasjon og eksterne stillings søkere Kommunens innbyggere Ungdom i alderen 14 18 år Kommunens innbyggere Næringsdrivende og andre Kommunens innbyggere Kommunale arbeidstakere, politikere og besøkende Kommunens innbyggere, næringsliv og fritidsbeboere Kommunens innbyggere Målgrupper for fellestjenesten er delt i fire hovedgrupper: 1. Kommunens innbyggere, enheten har ansvar for sentralbord, servicetorg og postmottak og er derfor oftest første møte med kommunen. Kommunens kulturengasjement kommer hele kommunens befolkning til gode. 2. Folkevalgte og politiske partier, enheten har ansvar for utsendelse av sakslister, politisk sekretariat og etterarbeid rundt de fleste politiske møtene i kommunen. 3. Egen organisasjon, enheten fører inn all post som kommer til kommunen og har ansvar for sentralarkivet. I tillegg har enhet overordnet personalansvar og har bl.a. ansvar for gjennomføring av alle ansettelser. Kommunens samlede utgifter til drift og investeringer til IKT er samlet i fellestjenesten, utenom IKT til skolene. Videreutvikling av e-tjenester er også en sentral oppgave for enheten. 4. Sentrale styringsmakter m.m., mye av kommunens kontakt med fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige enheter skjer gjennom fellestjenesten. Økonomi: Revidert budsjett Beløp Avvik Fellestjenesten 15 939 471 15 710 236 229 235 Side 15
Kommentarer: Fellestjenesten viser et mindreforbruk på kr. 229.235. Dette skyldes ikke en enkelt faktor men flere, noen områder har hatt et overforbruk mens andre har brukt mindre enn budsjettert. Den største innsparingen har vi hatt på lønnsutgiftene på servicetorget, vi ansatte en ny medarbeider i 2009 og denne til trådde noe senere enn vi hadde tatt høyde for. I tillegg har det vært langtidssykefravær som ikke ble erstattet med vikar. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 06, landsgjennomsnitt, m.v. 2007 Brutto driftsutgifter, adm., styring og fellesutgifter i % av brutto driftsutgifter Rollag Flesberg Nore og Uvdal Gruppe 06 Buskerud Landet 14,2 13,8 13,1 11,2 6,9 6,9 2008 11,6 12,3 12,6 10.8 6,2 6,2 2009 13,1 11,4 13,8 12,3 7,0 6,8 2007 16,9 19,9 19,5 15,9 9.0 8.9 Netto driftsutgifter, adm., styring, fellesutgifter i % av netto driftsutgifter 2008 14,4 17,1 17,5 15,0 8.0 8,1 2009 18,5 16,0 18,9 17,4 8,8 9,1 2007 8,3 10,7 12,5 12,3 6,4 8,5 Lønn adm. styring, fellesutgifter i % av totale lønnsutgifter 2008 5,7 7,6 11.7 10,6 5,4 7,0 2009 8.3 8,2 12.8 13,0 6,5 8,1 Utviklingstrekk personell: Fellestjenesten har til sammen 8,2 årsverk fordelt på 10 arbeidstakere. 5 av arbeidstakerne har 100 % stilling og av dette selges en 40 % IKT stilling til Flesberg kommune. Det er 2 menn og 8 kvinner ansatt, begge mennene har 100 % stilling. I august ble det ansatt en ny person i 100 % stilling som konsulent med hovedarbeidesoppgave kultur og informasjon. Kompetanseheving. Utover korte kurs og konferanser innfor fagområdene er det i 2009 ikke fokusert på spesielle opplæringstiltak. I mars 2009 ble det arrangert felles opplæring for arbeidstaker og arbeidsgiver i Hovedavtalen. Dette var en oppfølging av sentral inngåtte avtaler. Arbeidsprogram 2009: Aktivitet Mål Status pr 31. desember Revidering av delegasjonsreglement Annet halvår Arbeidet har startet, vil ikke komme til politisk behandling første halvår 2010. Opplæring/innføring nye politikere Hele året Detter arbeidet følges opp kontinuerlig Kompetanseutvikling, internt i enheten og Hele året Detter arbeidet følges opp kontinuerlig. i hele kommunen. Videreutvikling av e-service, døgnåpen forvaltning. Hele året Dette er en arbeidsoppgave som skjer kontinuerlig. Det er satt i gang et Side 16
prosjekt om oppgradering av kommunens nettsider sammen med 4 andre kommuner i Kongsbergregionen. Interkommunalt samarbeid Hele året Detter arbeidet følges opp kontinuerlig. Kongsbergregionen, oppfølging/gjennomføring av felles prosjekter Hele året Detter arbeidet følges opp kontinuerlig. Flere av de ansette i enheten deltar i forskjellige prosjekter. Innføre SKOBAK/administrasjonsprogram for skole og barnehage Første halvår Innføringen er gjennomført og programmet er tatt i bruk. Kompetansekartlegging Første halvår Vi har kjøpt programvare og kompetansekartleggingen er satt i gang. Kompetansekartleggingen skjer i samarbeid med nabokommunene. Gjennomgang av datasikkerhetsstrategi Annet halvår Arbeidet er satt i gang, det er et samarbeid med Flesberg kommune. Arbeidet er ikke ferdigført i 2009 og det vil bli videreført i 2010. Utarbeide Lønnspolitisk plan Første halvår Planen ble vedtatt i juni. Revidering av plan for Idrett og friluftsliv Andre halvår Arbeidet er satt i gang av utvalget Folk i septembermøtet, arbeidet vil bli videreført i 2010. Utgi Under Varden Tre nr. i 2009 Det er gitt ut 3 nummer i 2009. Flyktningmottak på Fossanåsen. I 2009 har vi hatt første året med full drift ved Fossanåsen flyktningmottak. Det har vært ca. 200 ungdom innom, med så mange beboere har det vært et stort behov for oppnevning av verger. Vi har i store deler av året hatt litt for lite verger og det er fortsatt behov for verger. De administrative arbeidsoppgavene knyttet til overfromynderiets ansvarsoppgave er stor og det har året igjennom blitt bruk ca 40 % stilling til dette arbeidet. Det er ikke ansatt nye til denne oppgaven men den er blitt løst av egen ansatt. Lønnen til denne er i 2009 ikke belastet overformynderiets ansvar, men fra 2010 vil dette bli endret. Innføring av eiendomsskatt Innføring av eiendomsskat førte til mye ekstra arbeid på de ansatte i fellestjenesten, neste alle har deltatt i en eller annen del av arbeidet, noen i forarbeidet, andre med saksbehandling og utsendelse samt klagebehandling. I tillegg har vi i 2009 en stor økning av post inn og ut av kommunen, noe som fører til økt press på de som arbeider med post, journalføring og arkiv. Målindikatorer: 2007 2008 2009 Status 31.12.2009 Økonomi: % avvik regnskap/budsjett -3,7-2,57 0 + 1,4 % Medarbeidere: Gjennomsnittlig stillingsstillingsstørrelse 0,64 0,7 0,8 0,8 per ansatt Sykefravær i % 1,02 0,35 0? Gjennomførte medarbeidersamtaler 50 % 100 % 100 % 100 % Side 17
Elektroniske tjenester (selvbetjening): Søknad på stillinger 60 % 65 % 85 % Ca 90 % Søknad på 100 % 100 % aktivitetstilskudd/kulturmidler Samfunn: Brukerundersøkelse: Kommunens nettsider 0 0 1 0 Sykefraværet i år hatt en økning, men den ligger fortsatt godt under gjennomsnitt i kommunen. Vi ser også at de elektroniske skjemaene vi har lagt ut på Internett bli brukt mer og mer. Når det gjelder søknad på stilling er ca 90 % av søknadene kommunen mottar nå elektroniske. Vi har ikke gjennomført noen brukerundersøkelse i 2008 men har planlagt minst 1 i 2010. IKT Aktiviteten i Kongsbergregionen har også i 2009 bestått av deltakelse både i S&U og driftsprosjektet. Vi har deltatt i innføringen av Oppad for skoler og barnehager. Det er også etablert prosjektgruppe for felles Fronter og FEIDE innføring i Kongsbergregionen. Lokalt i Numedal er det gjort oppgradering av ephorte, men modulene for ansettelse, byggesak og plansaker er foreløpig ikke satt i drift. Agresso er også oppgradert. Det er lagt plan for felles AD i Numedal. Det vil bety at vi kan jobbe på samme system og derfor muliggjøre en bedre resursutnyttelse. Interkommunale prosjekter. Ansette i fellestjenesten har deltatt i følgende interkommunale prosjekter: Kongsbergregionen: IKT Strategi og Utvikling IKT drift Innkjøpssamarbeid Høykon (Fibernettverk mellom kommunene i regionen) Oppad (skole- og barnehagesystem) Oppstart av arbeid med å tilrettelegge nye Internettsider Oppstart av prosjekt for å etablere felles telefonsystem SAMTEK (elektronisk samhandlingsverktøy) Utgifter til Kongebergregionen 2009: Drift av kontor/sekretariat: kr. 87.300,-. Deltakelse i diverse prosjekter: kr. 296.623,- Investeringer til Skobak-programmet: kr. 107.000,- Kompetansekartlegging: Numedalskommunene har samarbeidet om innkjøp og innføring av et kompetansekartleggingsverktøy. Rollag folkebibliotek - årsmelding 2009 Avdelinger Rollag folkebibliotek har to avdelinger: Hovedbiblioteket i Veggli og Rollag avdeling. Ansatte Den samlede stillingsressursen i biblioteket er på 80 %. Samarbeidet med Flesberg, hvor en ressurs ble leid inn fra Flesberg kommune i 20 % stilling som bibliotekleder, ble avsluttet den Side 18
01.03.09. Egen fagutdannet bibliotekar er fra samme tid ansatt som bibliotekleder i 80 % stilling. Åpningstider Samlet åpningstid per uke: 15 timer Hovedbiblioteket: 9 timer (tirsdag 16-19, torsdag 12-15, fredag 16-19) Rollag avdeling: 6 timer (onsdag 11-14, torsdag 16-19) Hovedbiblioteket har også1 times formiddagsåpent for pensjonister hver fredag. Skoleklasser og barnehager kan avtale besøk med biblioteket utenom åpningstidene. Drift Rollag folkebibliotek låner ut bøker (skjønn- og faglitteratur), video, dvd, lydbøker, språkkurs, tidsskrifter, tegneserier og bildebøker. I tillegg fjernlåner vi materiale vi ikke har i egen samling. Hver avdeling har 1 pc med Internettilgang til publikumsbruk. Alle bibliotektjenestene er gratis. Statistikk Vi ser en videre positiv utvikling i både besøk og utlån i år. Det har vært en fortsatt satsing på lydbøker og dvd er som har gitt svært gode resultater på utlånet. Større satsing på barne- og ungdomsbøker har vært med på å øke utlånet for denne brukergruppen, som i år ble på hele 45 % mer enn 2008. Et samarbeid med skolene og barnehagene, vil kunne få opp statistikken enda mer fremover. 2006 2007 2008 2009 Utlån 6682 4972 5292 5844 Besøk 3434 2379 2833 3130 Bokbussen Bokbussen stopper på Idrettsskolen og Veggli barnehage en gang i måneden. I 2008 sendte Buskerud fylkesbibliotek ut en høringsuttalelse om den fremtidige driften av bokbussen. Fylkesbiblioteket ønsker å endre retning på sin drift fra å hjelpe kommunebibliotekene med drift (bokbuss, hjelp til digital registrering, kasseringsjobber, mm), til å arbeide med bibliotekutvikling. En konsekvens av dette skiftet, er at de legger opp til at bokbussen etter hvert skal driftes av hver enkelt kommune (eller gjennom kommunesamarbeid). Rollag kommune har, i likhet med blant andre Flesberg, Nore og Uvdal og Kongsberg, fastslått at det ikke er økonomi for å drifte bokbussen på kommunenivå. Bokbusstilbudet i Rollag blir derfor borte fra 1.1.2011. Prosjekt Fra 2 til 1 Bibliotekstrukturen ble vurdert gjennom kommuneprosjektet Fra 2 til 1. Et av punktene var å se om det var grunnlag for to bibliotek i kommunen, eller om de skulle bli slått sammen til et bibliotek. Det ble vedtatt at biblioteket ikke skulle gjennomgå noen endringer foreløpig. Mål for 2010 Fortsette den positive økningen i utlån og besøk Utvikle biblioteket som møtested og formidler av litteratur og kulturopplevelser Etablere samarbeid med barnehagene og skolene. I tillegg ønsker vi å videre undersøke mulighetene for samarbeid med aktuelle lag og foreninger i kommunen. Side 19
Rollag Ungdomsklubb Klubben har hatt ca.40 medlemmer i 2009. Medlemstallet har vært stabilt de siste årene. Det er 2 ansatte i klubben, som er åpen hver fredag, med unntak av 4 uker på sommeren for å få avvikla ferie. Klubbkveldene går som vanlig med pizza, musikk og sosialt samvær. Også i 2009 søkte ungdomsklubben om Frifond midler og fikk 15.000 kr, som er brukt til å kjøpe nytt Tv og spillconsoll. Ungdommens kulturmønstring Ungdommens kulturmønstring (UKM) er et kulturtiltak der ungdom mellom 10 og 19 år kan få vise hva de kan innen dans, sang, teater, litteratur, video, tegning, maling m.m. Lokalmønstringen ble også i 2009 arrangert sammen med Flesberg og Nore og Uvdal kommune med en rekke lokale aktører. Middelalderuka 2009 i Numedal. 6706 besøkte Middelalderuka i Numedal i 2009, som ble arrangert for niende gang! Dermed er rekorden på 6207 fra 2007 grundig slått! Middelalderuka bød på 35 arrangementer fra Langedrag i nord til Labro i sør. Inkludert i statistikken er også besøk på bygdetunene/stavkirkene, Lågdalsmuseet på Kongsberg og vassdragsmuseet Labro for hele uka. Langedrag topper listen med 1326 publikummere, med Alexander Rybak og Frikar som en god nummer 2 med 750 personer. Deretter på 5-på topp-listen følger Kunst & håndverksdag på Dåsettunet med 313, konsert med Arve Tellefsen 290 og Spelet om Sevleguten 260 publikummere. Nore og Uvdal ligger an til rekordbesøk med vel 4500 besøkende de har da også flest arrangementer med 16, mens Flesberg har 863 besøkende og færrest arrangementer. I Rollag var det 431 som gjestet Rollags 8 arrangementer. Faginnslaget Middelaldertur til gamle gårder og stavkirker trakk 40 påmeldte og er en sikker gjenganger. Mens ungdomskonserten med Optodeus og Miriam Syvertsen er en nykommer, som fenget 72 publikummere fra 10-årsalderen til godt voksne, med naturligvis hovedvekt på ungdommer. Mange sambygdinger var kommet for å høre Rollags kjente rockere. Med slik oppslutning vil det fortsatt satses på egne arrangementer for ungdom. Arrangørene ved Flesberg, Rollag og Nore- og Uvdal kommune, i samarbeid med Lågdalsmuseet og Fortidsminneforeningen, avd. Buskerud, er svært fornøyd med årets rekordoppslutning og takker alle involverte for god støtte! Side 20