DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

DnB NOR I KORTE TREKK > VERDIER Hjelpsom Profesjonell Initiativrik > VISJON Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden > VIRKSOMHETEN DnB NOR skal være hele Norges bank og en ledende internasjonal nisjeaktør > FINANS Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Resultat per aksje Forvaltet kapital Markedsverdi 18,7 mrd 6,43 kr 2 076 mrd 102 mrd DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

DnB NOR I KORTE TREKK > RESULTATER 2009 Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Millioner kroner Resultat etter minoritetsinteresser Millioner kroner Resultat per aksje Kroner 20 000 20 000 12 18 717 15 000 15 000 9 6,43 10 000 10 000 6 8 585 5 000 5 000 3 0 2007 2008 2009 0 2007 2008 2009 0 2007 2008 2009 > NØKKELTALL 2009 Egenkapitalavkastning 10,6 % Kjernekapitaldekning 9,3 % Kostnadsgrad 48,3 % Andel inntekter fra norsk virksomhet 83,0 % DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

DnB NOR I KORTE TREKK > DnB NOR ER NORGES LEDENDE FINANSKONSERN Personkunder i Norge 2 300 000 Bedriftskunder i Norge 200 000 Nettbankbrukere i Norge 1 600 000 Kunder i livs- og pensjonsforsikringsselskap i Norge 1 000 000 Fondskunder 580 000 Kunder i DnB NORD 930 000 Filialer i Norge 218 Filialer i DnB NORD 1) 163 Internasjonale fi lialer og representasjonskontorer 2) 27 Årsverk 13 317 1) Filialer i Polen, Estland, Latvia og Litauen. 2) DnB NOR-konsernet er representert i København, Stockholm, Gøteborg, Malmø, Helsingfors, London, Murmansk (9), Luxembourg, Hamburg, Athen, New York, Houston, Santiago, Rio de Janeiro, Shanghai, Singapore, Hong Kong, Chennai og Mumbai. > DnB NORs FORRETNINGSOMRÅDER Retail Norge Storkunder og internasjonal DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning DnB NORD Driftresultat før skatt Driftresultat før skatt Driftresultat før skatt Driftresultat før skatt Driftresultat før skatt 7,0 mrd kr 5,7 mrd kr 5,3 mrd kr 1,4 mrd kr (4,3) mrd kr Kapitalavkastning Kapitalavkastning Kapitalavkastning Kapitalavkastning Kapitalavkastning 26,1 % 13,4 % 69,8 % 16,6 % (34,4) % DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

INNHOLDSFORTEGNELSE DnB NOR i korte trekk Historikk 2 // Juridisk organisasjonskart 2 // Viktige hendelser i 2009 3 // Hovedtall 4 DnB NORs markedsandeler i Norge 5 // DnB NOR internasjonalt 5 // Forretningsområder 6 Nøkkeltall DnB NOR-aksjen 8 // DnB NORs strategi 9 // Redegjørelse fra konsernsjefen 10 Utviklingen i fi nansmarkedene Utviklingen i realøkonomien 16 // DnB NOR og fi nanskrisen 17 2 13 Forretningsområder Inndeling og styring av virksomheten 20 // Retail Norge 22 // Storkunder og internasjonal 26 DnB NOR Markets 30 // Liv og kapitalforvaltning 34 // DnB NORD 38 // Stabs- og støtteområder 40 19 Styring Konsernledelsen 44 // Styret 46 // Styrende organer i DnB NOR ASA 48 // Eierstyring og selskapsledelse 50 Risikostyring og internkontroll 56 // Kapitalstyring og risikokategorier 58 // DnB NOR-aksjen 72 43 Samfunn og medarbeidere Samfunnsansvar 80 // Medarbeidere 84 79 Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning 90 // Årsregnskap 101 // Revisjonsberetning 202 Kontrollkomiteens uttalelse 203 // Nøkkeltall 204 89 > FINANSKALENDER 2010 Generalforsamling 27.04 Kontaktpersoner Utbetaling av utbytte fra 11.05 1. kvartal 29.04 2. kvartal 09.07 3. kvartal 28.10 BJØRN ERIK NÆSS Konserndirektør Finans Telefon: 22 48 29 22 bjorn.erik.naess@dnbnor.no PER SAGBAKKEN Leder for Investor Relations/kapitalanskaffelse Telefon: 22 48 20 72 per.sagbakken@dnbnor.no DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

DnB NOR I KORTE TREKK Historikk Realkreditt Vital DnC Oppkjøp 1992 Oppkjøp 1996 Skandia AM Nordlandsbanken Fusjon 1990 DnB DnB Oppkjøp 2002 Oppkjøp 2003 Bergen Bank Fusjon 1999 DnB DnB DnB Postbanken DnB NORD Oppkjøp (51%) 2005 Den norske Hypotekforening Gjensidige Bank /Elcon Finans Fusjon 2003 DnB NOR Fire store sparebanker Oppkjøp 1993 Oppkjøp 1999 Oppkjøp 2006 Sparebanken Oslo/Akershus Fusjon 1990 Sparebanken NOR Sparebanken NOR Gjensidige NOR Sparebank Omdanning til aksjeselskap Monchebank Fusjon 1985 Sparebanken ABC Fusjon 2002 Gjensidige NOR ASA Fellesbanken Gjensidige Liv Gjensidige NOR Spareforsikring Omdanning til aksjeselskap Oppkjøp 1992 Forenede Forsikring Juridisk organisasjonskart DnB NOR ASA DnB NOR Bank ASA 1) DnB NOR Kapitalforvaltning Holding AS Vital Forsikring ASA DnB NOR Skadeforsikring AS DnB NOR Finans AS Nordlandsbanken ASA DnB NOR Næringsmegling AS Postbanken Eiendom AS DnB NOR Eiendom AS DnB NOR Meglerservice AS DnB NOR Boligkreditt AS DnB NOR Næringskreditt AS DnB NOR Luxembourg S.A. OAO DnB NOR Monchebank Svensk Fastighetsförmedling AB SalusAnsvar AB Bank DnB NORD AS (51%) 1) Inkluderer kun vesentlige datterselskaper. Selskapene er 100 prosent eid med mindre annet er spesifi sert. 2 DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

DnB NOR I KORTE TREKK Viktige hendelser i 2009 Aksjemarkedet snudde fra nedgang til oppgang Regjeringen offentliggjorde etableringen av Statens fi nansfond og Statens obligasjonsfond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner Tilgangen på langsiktig fi nansiering ble bedret DnB NOR presenterte strategi og oppdaterte mål på kapitalmarkedsdagen DnB NOR Skadeforsikring startet sitt første driftsår 1KVARTAL DnB NOR utstedte et stort usikret obligasjonslån og var blant de få bankene som kunne låne penger uten statsgaranti DnB NOR etablerte DnB NOR Næringskreditt 2KVARTAL Finansmarkedene bedret seg DnB NOR etablerte forretningsområdene Retail Norge og Storkunder og internasjonal DnB NOR kunngjorde planer om å styrke egenkapitalen gjennom en emisjon av ordinære aksjer DnB NOR Banks rating fra Moody s ble nedjustert til Aa3 DnB NOR ble tatt opp i Dow Jones World Sustainability Index 3KVARTAL 4KVARTAL Norges Bank var første sentralbank som igjen hevet rentenivået DnB NORs finansieringssituasjon ble normalisert, men konsernet hadde fremdeles høyere finansieringskostnader enn før fi nanskrisen DnB NOR gjennomførte en egenkapitalemisjon på netto 13,9 milliarder kroner DnB NOR Banks rating fra Standard & Poor s ble nedjustert til A+ med stabile utsikter DnB NOR ble kåret til norsk mester i klassen boliglån over 2 millioner kroner av bladet Dine Penger Postbanken og DnB NOR ble kåret til henholdsvis beste og fjerde beste bank i Norge av Norsk Familie økonomi Vital fi kk en pris fra bransjetidsskriftet Investment & Pension Europe (IPE) som beste pensjonsforvalter i Norge DnB NORs styre besluttet å igangsette evalueringsperioden for aksjonæravtalen med NORD/LB DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009 3

DnB NOR I KORTE TREKK Hovedtall > RESULTATREGNSKAP Beløp i millioner kroner 2009 2008 2007 2006 2005 Netto renteinntekter 22 633 21 910 17 866 15 289 13 610 Netto andre driftsinntekter 14 994 12 438 13 732 13 204 11 725 Ordinære driftskostnader 18 911 18 721 15 974 14 263 12 711 Andre kostnader 0 0 476 164 153 Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 18 717 15 627 15 148 14 066 12 471 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 26 52 2 481 365 775 Nedskrivninger på utlån og garantier 7 710 3 509 220 (258) 137 Driftsresultat før skatt 11 032 12 170 17 409 14 689 13 109 Skattekostnad 4 086 3 252 2 387 2 881 2 965 Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt 80 0 0 0 0 Resultat for regnskapsåret 7 026 8 918 15 022 11 808 10 144 Majoritetsandel av årets resultat 8 585 9 211 14 780 11 665 10 131 Minoritetsandel av årets resultat (1 559) (293) 242 143 13 Resultat per aksje (kroner) 6,43 6,91 11,08 8,74 7,59 > BALANSER Beløp i millioner kroner 31.12.09 31.12.08 31.12.07 31.12.06 31.12.05 Sum eiendeler 1 823 453 1 831 699 1 473 919 1 320 242 1 081 428 Utlån til kunder 1 114 886 1 191 635 970 504 827 947 697 579 Innskudd fra kunder 590 745 597 242 538 151 474 526 410 991 Gjennomsnittlig forvaltningskapital for året 1 905 708 1 635 113 1 411 576 1 209 037 1 001 705 Forvaltet kapital ved utgangen av året 2 075 824 2 140 928 1 834 006 1 687 876 1 459 000 > NØKKELTALL 1) 2009 2008 2007 2006 2005 Egenkapitalavkastning (%) 10,6 12,4 22,0 19,5 18,8 Utbytte per aksje (kroner) 2) 1,75 0,00 4,50 4,00 3,50 Kjernekapitaldekning ved utgangen av perioden (%) 9,3 6,7 7,2 6,7 7,4 Kapitaldekning ved utgangen av perioden (%) 12,1 9,5 9,6 10,0 10,2 Periodens nedskrivninger i prosent av netto utlån til kunder 0,67 0,33 0,02 (0,03) 0,02 Sum rentemarginer (%) 1,15 1,04 1,00 1,08 1,19 Sluttkurs ved utgangen av perioden (kroner) 62,75 27,00 83,00 88,50 72,00 Utvannet sluttkurs ved utgangen av perioden, korrigert for emisjon (kroner) 62,75 25,64 78,82 84,04 68,37 Pris/bokført verdi (P/B) 1,04 0,47 1,51 1,84 1,68 1) For detaljert nøkkeltalloppstilling, se side 204. 2) Forslag for 2009. 4 DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

DnB NOR I KORTE TREKK DnB NORs markedsandeler i Norge Personmarkedet Utlån per 31.12.09 Innskudd per 31.12.09 Forsikringsfond per 30.09.09 Midler forvaltet i fond per 31.12.09 28 % 32 % 53 % 34 % Næringslivet Utlån¹ ) per 31.12.09 Innskudd per 31.12.09 Forsikringsfond per 30.09.09 Midler forvaltet i fond per 31.12.09 24 % 35 % 26 % 21 % 1) Andel av utlån fra kredittinstitusjoner. DnB NORs markedsandeler DnB NOR internasjonalt Inntekter i DnB NORs internasjonale enheter Millioner kroner Andel inntekter i internasjonale enheter 2009 Utlån i DnB NORs internasjonale enheter Millioner kroner Andel utlån i internasjonale enheter per 31.12.2009 6 % 6 % 11 % 12 % 98 2 468 2 242 68 3 262 4 185 181 139 2008 2009 83 % 31.12.08 31.12.09 82 % DnB NORD Øvrige internasjonale enheter Norske enheter DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009 5

DnB NOR I KORTE TREKK Forretningsområder > RETAIL NORGE Nøkkeltall per 31.12.09 Retail Norge har ansvar for betjening av konsernets 2,3 millioner person kunder og mer enn 100 000 bedriftskunder i Norge. Gjennom en samordnet betjening av de ulike kundesegmentene i lokal markedet vil Retail Norge gjøre tjenestene bedre og mer tilgjengelige, samtidig som driften kan effektiviseres. Målet er at kundenes tilfredshet med DnB NOR skal bedres gjennom konkurransedyktige produkter og god rådgivning. DnB NOR har Norges største distribusjonsnett for fi nansielle tjenester. Banktjenester på mobiltelefon er i kraftig vekst, og DnB NOR er ledende når det gjelder utvikling av slike tjenester til både person- og bedriftskunder. Driftresultat før skatt 6 984 mill. kr Kostnadsgrad 53,2 % Utlån 727 mrd. kr Innskudd 370 mrd. kr Avkastning på allokert kapital 26,1 % Antall årsverk 5 090 > STORKUNDER OG INTERNASJONAL Nøkkeltall per 31.12.09 Storkunder og internasjonal har ansvar for betjening av konsernets største norske bedriftskunder og for DnB NORs internasjonale bankvirksomhet. Forretningsområdet bygger sin virksomhet på gode og langsiktige kunde relasjoner, et bredt produktspekter og evne til å bistå kundene med fi nansielle tjenester tilpasset markedssituasjonen. DnB NOR er anerkjent for god kompetanse på komplekse internasjonale transaksjoner, og den internasjonale virksomheten er konsentrert om konsernets strategiske satsingsområder, som er shipping, energi og fi skeri og havbruk. Driftresultat før skatt 5 657 mill. kr Kostnadsgrad 21,0 % Utlån 335 mrd. kr Innskudd 193 mrd. kr Avkastning på allokert kapital 13,4 % Antall årsverk 1 061 > DnB NOR MARKETS Nøkkeltall per 31.12.09 DnB NOR Markets er konsernets verdipapirforetak og betjener kunder fra hovedkontoret i Oslo, 13 regionale meglerbord i Norge, seks internasjonale kontorer samt gjennom elektroniske kanaler. Forretningsområdets hovedvirksomhet er valuta, rente- og råvareprodukter, verdipapirer og andre investeringsprodukter, fremmed- og egenkapitalfi nansiering i kapitalmarkedene, analyse- og rådgivningstjenester samt verdipapiradministrative tjenester. Samarbeid med øvrige forretningsområder er viktig for å avdekke og ivareta kundenes nåværende og fremtidige behov, og produkter selges i samarbeid med andre forretningsområder i konsernet. Kundeaktiviteter skal være hovedvirksomheten, mens egenhandelsvirksomheten skal støtte kundebetjeningen med produkter og priser. Driftresultat før skatt 5 331 mill. kr Kostnadsgrad 26,4 % Avkastning på allokert kapital 69,8 % Antall årsverk 647 6 DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

DnB NOR I KORTE TREKK > LIV OG KAPITALFORVALTNING Nøkkeltall per 31.12.09 Liv og kapitalforvaltning 1) består av Vital og DnB NOR Kapitalforvaltning og har ansvar for livsforsikring, pensjonssparing og kapitalforvaltning i konsernet. Vital forsikret én million personer og hadde kollektive avtaler med om lag 25 000 bedrifter ved utgangen av 2009. DnB NOR Kapitalforvaltning hadde i underkant av 580 000 personkunder og en ledende posisjon i det institusjonelle markedet i Norge og Sverige. Driftresultat før skatt 1 351 mill. kr Vital 1 134 mill. kr Kapitalforvaltning 217 mill. kr Avkastning på allokert kapital 16,6 % Kostnadsgrad 62,1 % 1) Fra begynnelsen av 2010 ble all forsikringsvirksomhet i konsernet samlet. Ansvaret for DnB NOR Skadeforsikring ble overført til forretningsområdet, som skiftet navn til Forsikring og kapitalforvaltning. Forvaltet kapital 486 mrd. kr Antall årsverk 961 > DnB NORD Nøkkeltall per 31.12.09 DnB NORD, som er eiet med 51 prosent av DnB NOR, har hovedvekten av sin virksomhet i Baltikum og Polen. Banken tilbyr et bredt produktspekter til både bedrifter og personkunder. DnB NORD har fått merke effektene av den globale fi nanskrisen, som har medført en kraftig nedkjøling av de baltiske økonomiene. Nedgangskonjunkturen medførte høye nedskrivninger på utlån i 2009. Effektene av fi nanskrisen ventes å vedvare også gjennom 2010, men DnB NORD venter at nedskrivninger på utlån vil reduseres fra 2009. DnB NORD vil arbeide med å konsolidere virksomheten, bedre kostnads effektiviteten og redusere tapene. Driftresultat før skatt (4 289) mill. kr Utlån 68 mrd. kr Innskudd 19 mrd. kr Kostnadsgrad 73,5 % Avkastning på allokert kapital (34,4) % Antall årsverk 3 174 DnB NOR Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Millioner kroner 10 000 8 569 Retail Norge Storkunder og internasjonal DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning 8 000 6 000 7 669 6 785 6 410 5 331 DnB NORD 4 000 3 936 2 000 1 351 748 764 0 (1 000) Retail Norge Storkunder og internasjonal DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning (347) DnB NORD 2008 2009 DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009 7

DnB NOR I KORTE TREKK Nøkkeltall DnB NOR-aksjen 2009 ble et svært godt år for DnB NOR-aksjen. Aksjekursen steg med 145 prosent, og det var vesentlig bedre enn et uvektet gjennomsnitt av aksjekursene til nordiske konkurrenter, som steg med 80 prosent. Over de siste to- og treårsperiodene har DnB NOR-aksjen også gjort det bedre enn sine nordiske konkurrenter. DnB NOR hadde en markedsverdi på 102 milliarder kroner ved utgangen av 2009 og er tredje største selskap notert på Oslo Børs. Totalavkastning per 31. desember 2009 Totalavkastning p.a. (%) Siste år Siste to år Siste tre år DnB NOR 144,7 (7,6) (5,4) Nordisk gjennomsnitt 1) 79,5 (14,2) (12,0) Utbytte for regnskapsåret 2009 (forslag) 1,75 kroner 2008 0,00 kroner 2007 4,50 kroner 2006 4,00 kroner 2005 3,50 kroner KURSUTVIKLING I 2009 DnB NOR sammenlignet med nordiske finanskonsern ¹ ) Utvikling i DnB NOR-konsernets markedsverdi Lokal valuta 300 250 31. desember 2008 = 100 Milliarder kroner 120 96 118 111 102 200 80 150 40 36 100 50 0 31.12.08 28.02.09 30.04.09 30.06.09 31.08.09 31.10.09 31.12.09 31. des. 2005 31. des. 2006 31. des. 2007 31. des. 2008 31. des. 2009 DnB NOR Nordiske finanskonsern 1) Uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av Danske Bank, Swedbank, Nordea, SEB og Handelsbanken. 8 DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

DnB NOR I KORTE TREKK DnB NORs strategi Uroen i fi nansmarkedene i 2008 og 2009 endret de makroøkonomiske forutsetningene og påvirket DnB NORs vekst på kort sikt, ikke minst internasjonalt. Konsernets langsiktige strategi og vekstambisjoner er imidlertid opprettholdt. FORRETNINGSIDÉ DnB NOR skal være kundenes beste finansielle samarbeidspartner og dekke deres behov for finansielle løsninger. DnB NORs styrke er nærheten til kundene og bredden i produktspekteret. DnB NOR har en unik plattform i det norske markedet: høye markedsandeler i alle segmenter den største kundebasen det mest omfattende distribusjonsnettet Den langsiktige satsingen innenfor utvalgte bransjer som shipping, energi og fiskeri og havbruk har sørget for at DnB NOR er en ledende nisjeaktør internasjonalt. VISJON OG VERDIER Et viktig mål for konsernet er å oppnå enda sterkere kundeorientering i virksomheten og bedre kundetilfredshet. DnB NORs visjon, vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden, og verdiene hjelpsom, profesjonell og initiativrik skal underbygge dette. Hjelpsomme, profesjonelle og initiativrike ansatte er avgjørende for at DnB NOR skal lykkes. STRATEGI DnB NOR skal bygge videre på konsernets sterke sider og unike posisjon DnB NOR skal være hele Norges bank og en ledende internasjonal nisjeaktør. Styrke og befeste posisjonen i Norge hele Norges bank DnB NOR vil bygge og videreutvikle langsiktige relasjoner med gode kunder. DnB NOR vil: tilby helhetlig distribusjon fremstå som én bank tilby et attraktivt og komplett produktspekter som dekker kundenes behov tilby konkurransedyktige priser og produkter som skaper verdier for kundene ha en kommunikasjon med kundene som er langsiktig, ærlig og relevant dekke behovet til de største bedriftskundene i Norge gjennom sterk bransjekompetanse og lokal konkurransekraft Lønnsom vekst internasjonalt bygget på norsk spisskompetanse en ledende internasjonal nisjeaktør DnB NOR skal bygge langsiktige relasjoner med de største bedriftskundene og prioritere utvalgte bransjer basert på kjernekompetanse. DnB NORs prioriterte segmenter skal være: shipping energi fiskeri og havbruk DnB NOR skal være blant de mest kostnadseffektive aktørene i Europa DnB NOR skal samle felles - og støttefunksjoner for å sikre enhetlige leveranser, standardiserte prosesser og økt automatisering. Kostnadseffektivisering vil ha høy prioritet: styrke og samordne innkjøpsfunksjonen i konsernet samordne og konsolidere IT- funksjonen standardisere og automatisere produkter, tjenester og betjening der dette er hensiktsmessig samordne og effektivisere stabs- og støttefunksjoner FINANSIELLE MÅL DnB NOR prioriterer langsiktig verdiskaping for aksjonærene og har som mål å oppnå en egenkapitalavkastning og en markedsverdiutvikling som er konkurransedyktige i forhold til nordiske konkurrenter. Gjennomføring av DnB NORs strategi skal føre til at DnB NOR når sine langsiktige fi nansielle mål: egenkapitalavkastning på over 13 prosent kostnadstiltak som skal gi årlige besparelser på 2 milliarder kroner fra utgangen av 2012 ordinær kostnadsgrad på under 46 prosent fra 2012 Kapitalstrategi og utbyttepolitikk: DnB NOR skal reelt sett være blant de best kapitaliserte finanskonsern i Norden ratingen for langsiktig innlåning til DnB NOR Bank ASA skal være på AA-nivå utbyttet skal utgjøre om lag 50 prosent av overskuddet Ved fastsettelse av utbytte vil det bli tatt hensyn til forventet resultat i en normalsituasjon, eksterne rammebetingelser og behovet for å opprettholde en tilfredsstillende soliditet. DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009 9

DnB NOR I KORTE TREKK REDEGJØRELSE FRA KONSERNSJEFEN 2009 ble et godt år for DnB NOR sett i lys av de svake internasjonale konjunkturene, med et årsresultat på 7 milliarder kroner og en egenkapitalavkastning på 10,6 prosent. Samtidig står vi bedre rustet enn noen gang til å møte våre kunders forventninger og behov. 10 DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

DnB NOR I KORTE TREKK Den internasjonale fi nanskrisen preget verdensøkonomien også i 2009, men oppmerksomheten ble i stor grad fl yttet fra turbulente fi nansmarkeder til faren for en dyp og langvarig realøkonomisk krise. For bankenes del steg frykten for tap, og presset på å hente ny egenkapital økte. I mars kunngjorde DnB NOR et anslag for nedskrivninger på utlån på mellom 8 og 10 milliarder kroner for 2009, samtidig som vi holdt fast ved målet om 20 milliarder kroner i driftsresultat før nedskrivninger og skatt i 2010. Nedskrivningene endte under estimatet og utgjorde 7,7 milliarder kroner for 2009. Konsernet leverte positive resultater hvert kvartal, og resultatet før nedskrivninger og skatt i 2009 ble 18,7 milliarder kroner. Den 25. september offentliggjorde vi en fortrinnsrettsemisjon på 14 milliarder kroner. Det ble gjennomført en fulltegnet aksjeemisjon til den laveste rabatt noen europeisk bank hadde fått gjennom krisen. Ved utgangen av 2009 hadde DnB NOR en kjernekapitaldekning på 9,3 prosent og en egenkapitalandel på 5,6 prosent av balansen. Det gjør oss til en av de mest solide bankene i Europa. Vi står godt rustet Vårt ønske for 2010 er at hver enkelt kunde skal oppleve at deres møte med DnB NOR er kjennetegnet av våre verdier: hjelpsom, profesjonell og initiativrik. til å møte våre kunders fremtidige fi nansieringsbehov og endringer i ramme betingelser i årene som kommer. Jeg er imponert over de ansattes innsats gjennom året. Hver dag stod de på for våre kunder. Tap ble begrenset, kunderelasjoner ble tatt vare på, og nye ble etablert. DnB NOR gikk av med seieren i kategorien Boliglån over to millioner kroner i tidsskriftet Dine Pengers Bank-NM i 2009. For meg er det en bekreftelse på at vi også i et krevende år klarte å holde oppmerksomheten på våre kunder. Mens mange utenlandske banker ned skalerte sin virksomhet i Norge, styrket vi vår posisjon som hele Norges bank. Blant personkunder i Norge hadde vi ved inngangen til 2010 en markedsandel på 35 prosent i sparemarkedet og 28 prosent i lånemarkedet. hardt rammet av at verdensøkonomien ennå sliter med over kapasitet på en rekke områder. Spenningen fremover er i stor grad knyttet til politiske beslutninger. Økende offentlig gjeld, underskudd i statsbudsjetter og frykt for negativ utvikling i østasiatiske økonomier er krevende problemstillinger på den internasjonale politiske dagsordenen. Vi mener DnB NORs internasjonale strategi er robust i så måte. Våre hovedsatsingsområder, energi, shipping og fi skeri og havbruk, representerer viktige næringer for både de industrialiserte og de fremvoksende økonomiene. Gjennom bred internasjonal tilstedeværelse har vi et godt utgangspunkt for å realisere våre internasjonale ambisjoner. Videre har vi tro på at vår virksomhet i Baltikum representerer en god plattform for langsiktig vekst i våre geografi ske nærområder. I løpet av 2009 gjorde vi organisasjonsendringer, og vi jobber nå med å samordne og integrere virksomheten for å møte DnB NORs personkunder og små og mellomstore bedrifter i Norge på en bedre og mer enhetlig måte. Vi har et helt unikt distribusjonsapparat, med blant annet 218 bankfi lialer, 913 bank i butikkløsninger, 117 eiendomsmeglerkontorer og 208 postkontorer. Våre internettbanker brukes av 1,6 millioner kunder, og 500 000 kunder bruker mobiltelefonen som bank. Målet er at kundene i større grad enn før skal oppleve at DnB NOR fremstår med ett ansikt mot markedet uansett hvilken måte de velger å møte oss på. Den delen av organisasjonen som jobber med de største internasjonale kundene, er også styrket. Vi er offensive og optimistiske på vegne av vår internasjonale satsing innenfor bransjer hvor vi har etablerte løsninger og kompetanse til å lykkes. Vi har også hatt en bred prosess for å formulere en ny visjon og nye verdier for konsernet. Vårt ønske for 2010 er at hver enkelt kunde skal oppleve at deres møte med DnB NOR er kjennetegnet av våre verdier: hjelpsom, profesjonell og initiativrik. I DnB NOR ønsker vi å skape varige verdier for kunder, eiere, ansatte og samfunnet. Jeg ser frem til en arbeidskrevende og spennende fremtid sammen med motiverte medarbeidere. Som markedsleder i de fl este segmenter har DnB NOR en unik utkikkspost til norsk økonomi. Mer enn 80 prosent av våre inntekter kommer fra virksomheten i Norge, og gjennom 2009 var våre nedskrivninger på utlån i Norge lavere enn det vi regner som normaliserte tap gjennom en økonomisk konjunktursyklus. Gjennom krisen iverksatte myndigheter på fi re kontinenter treffsikre og samordnede tiltak. Norske myndigheter brukte sin økonomiske handlefrihet til å gi noen av de sterkeste budsjettstimuliene i verden. De fl este økonomiske indikatorene snudde i løpet av sommeren 2009, og DnB NOR Markets anslår en global BNP-vekst for 2010 på 3,4 prosent. Rune Bjerke Konsernsjef For Norges del ser det ved inngangen til 2010 bedre ut enn det vi fryktet for et år siden, selv om enkelte næringer og bedrifter fremdeles er DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

12 VERDIER

Utviklingen i fi nansmarkedene Utviklingen i realøkonomien 16 // DnB NOR og fi nanskrisen 17 > Finanskrisen viste viktigheten av stabile finansinstitusjoner som ivaretar kundenes interesser og verdier over tid. DnB NOR, hele Norges bank, har skapt verdier i over 170 år. DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009 13

UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE Gjennom 2009 stabiliserte fi nansmarkedene seg og opplevde en gradvis bedring. Aksjemarkedene viste sterk stigning etter at bunnen ble passert i første kvartal 2009, men i de fl este markeder er det fortsatt langt opp til nivåene fra slutten av 2007. Kredittrisikomarginene ble i løpet av 2009 kraftig redusert i de internasjonale obliga sjonsmarkedene, og det ble igjen mulig for utvalgte finansinstitusjoner og bedrifter å finansiere seg i de internasjonale kapitalmarkedene. Marginene var fortsatt høyere enn før finansuroen. Utviklingen i 2009 må ses i lys av at fi nanskrisen allerede hadde vart lenge ved inngangen til året. Starten kan henføres til sommeren 2007. Da oppstod det en tillitssvikt i de internasjonale kapitalmarkedene knyttet til verdipapirer som var basert på amerikanske boliglån med høy risiko. Disse verdipapirene, som det viste seg å være svært vanskelig å verdsette og omsette, var solgt til et stort antall fi nansinstitusjoner i et betydelig omfang. Usikkerheten om hvem som satt med tapsutsatte eiendeler, førte til stor mistillit blant banker internasjonalt, slik at interbankmarkedene tørket ut. Disse markedene er normalt kilde til fi nansiering med løpetider fra én dag til 12 måneder. Plutselig ble aktiviteten meget kortsiktig. Hovedtyngden av tilgjengelig likviditet hadde løpetider på inntil én uke, og i noen grad inntil én måned. Enkelte delmarkeder var i perioder ute av funksjon. Usikkerheten og de dårlig fungerende markedene bidro således til at fl ere banker internasjonalt fi kk likviditets problemer allerede i løpet av tredje kvartal 2007. Tilsvarende ble det langt vanskeligere for bankene å fi nansiere seg med lån med løpetider ut over 12 måneder. Allerede fra starten av fi nansuroen i 2007 slo de negative effektene raskt inn i det dollarbaserte norske pengemarkedet. I praksis fastsettes de norske pengemarkedsrentene i markedet for fremtidig bytte av valuta mellom norske kroner og amerikanske dollar. For å fastsette norske renter trenger markedsaktørene tilgang på dollar med tilsvarende løpetid. Da tilgangen på dollar ble redusert og usikker, ble pengemarkedet i norske kroner tynt. Store bevegelser i amerikanske pengemarkedsrenter slo direkte inn i norske renter. I den første fasen klarte de norske og nordiske bankene seg likevel godt. De hadde avstått fra å investere i den type verdipapirer som var kilden til uroen. I Norge var obligasjoner med fortrinnsrett under etablering som et nytt finansieringsinstrument sommeren 2007. Investorene ville gjennom dette instrumentet få sikkerhet i de beste boliglånene. Denne typen langsiktig finansiering med fem til ti års løpetid var fortsatt tilgjengelig frem til høsten 2008. Norske banker kunne således opprettholde tilnærmet normal utlånsvirksomhet selv i et mer krevende innlånsmarked. For DnB NOR var det også positivt at DnB NOR Bank ASA ble oppgradert av ratingbyrået Standard & Poor s til AA- i april 2008 i en periode da en lang rekke andre banker ble nedgradert. Etter at den amerikanske regjeringen ikke reddet investerings banken Lehman Brothers, slik at den måtte søke om konkursbeskyttelse 15. september 2008, utviklet finansuroen seg i neste fase til å bli den mest alvorlige finanskrisen siden 1930-tallet. Dollarmarkedet mellom internasjonale banker tørket fullstendig inn, og selv markedet for obligasjoner med fortrinnsrett stoppet å virke som finansieringskilde for norske og utenlandske banker. Med i dette bildet hører også at det innenlandske norske penge- og kapitalmarkedet av flere grunner er ganske lite, slik at de norske bankene henter inn en betydelig andel av sin finansiering fra utlandet. Eskaleringen av krisen kom således etter flere kvartaler med dårlig fungerende penge- og kapitalmarkeder. Etter hvert var kun kort siktig likviditet tilgjengelig, noe som bidro til å gradvis øke likviditetsrisikoen i banksystemet både i Norge og internasjonalt. I denne fasen, da de private bankene ikke lenger ønsket å låne hverandre penger annet enn på helt korte løpetider og andre private fi nansierings kilder søkte mot risikofrie alternativer som statspapirer, måtte sentralbanker og myndigheter sørge for likviditet til og fi nansiering av banksystemene. Det ble etablert ekstraordinære lånemuligheter for bankene i sentralbankene. I enkelte land var det frykt for at situasjonen skulle bli så uoversiktlig at innskuddskunder ville trekke sine midler ut av bankene. Danske og tyske banker fi kk en generell statlig innskuddsgaranti, uavhengig av beløp. I en rekke land, herunder i Sverige og Danmark, ble det etablert statlige garanti ordninger for langsiktige innlån til bankene. Innskuddsgarantiordningene ble styrket, og banker som var kommet i vansker, ble støttet av myndig hetene slik at innskytere og andre vanlige långivere ikke fi kk tap. Selv om norske banker fremstod som solide, innebar likevel den generelle uroen internasjonalt at heller ikke de norske bankene lenger kunne påregne finansiering fra kapitalmarkedene annet enn på helt kortsiktig basis. I konkurranse med statsgaranterte alternativer i andre land var det også fare for at innskudd og plasseringer som ikke var dekket av den norske innskuddsgarantiordningen, kunne bli omplassert til andre lands banker. Det var frykt for at aktører ville spesialisere seg på å bistå kunder med å flytte innskuddsmidler fra norske banker til statsgaranterte innskudd i andre land. DnB NOR var opptatt av å gi myndighetene et best mulig bilde av situasjonen og medvirke til at hensiktsmessige tiltak ble iverksatt. Det ble pekt på at bankene i en situasjon med tilgang kun til helt kortsiktig finansiering ikke kunne opprettholde normal utlånsvirksomhet. Da ble 14 DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009 15

UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE Aksjeindekser Indeks 120 31. desember 2006 = 100 105 90 75 60 45 30 31. des. 2006 31. des. 2007 31. des. 2008 31. des. 2009 New York Japan London likviditets risikoen for stor. Det ble derfor foreslått tiltak som ville sikre finansieringen også på lengre sikt, det vil si minimum tre år. Som ett av flere tiltak lanserte norske myndigheter 12. oktober 2008 en ordning for å sikre bankene langsiktig finansiering ved at staten byttet norske statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett. I den endelige utformingen av ordningen ble det gitt anledning til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett mot statskasseveksler rullerende over en periode på inntil fem år. Bankene kunne selge statskassevekslene og skaffe seg finansiering på den måten, eller bruke dem som sikkerhet for innlån fra andre. Vissheten om at DnB NOR og andre norske banker hadde en slik sikker finansieringskilde var sammen med andre tiltak tilstrekkelig til å skape ro rundt likviditetssituasjonen. Bytteordningen bidro til at DnB NOR og andre banker kunne utnytte tilgangen på kortsiktig, usikret finansiering på en bedre måte i utlånsvirksomheten enn det som ellers ville vært tilfelle. DnB NOR benyttet således i all hovedsak de mottatte statskassevekslene til å bygge likviditetsreserver. Staten på sin side fikk gjennom ordningen en margin på minimum 0,4 prosentpoeng på bytteordningen med bankene. Norges Bank reduserte også kravene til sikkerhet for lån i sentralbanken og tilførte markedet lån i valuta. Den første auksjonen knyttet til bytteordningen ble avholdt 24. november 2008. I takt med normaliseringen av finansmarkedene ble ordningen faset ut høsten 2009, slik at de lengste avtalene vil løpe frem til september 2014. Bytteordningen fikk et samlet volum på 230 milliarder kroner, hvorav DnB NOR har inngått avtaler for 118 milliarder. Selv om tilgangen til langsiktig finansiering gjennom de private obligasjonsmarkedene var på bedringens vei ved utgangen av 2009, var bankenes innlånskostnader for langsiktig finansiering fremdeles på et langt høyere nivå enn før finanskrisen ble utløst sommeren 2007. Et viktig tiltak for å sikre tilliten til det norske finansielle systemet var etableringen av Statens finansfond på totalt 50 milliarder kroner i mars 2009. Fondets formål var å kunne tilføre kjernekapital til norske banker som ønsket det. 34 banker søkte om kapitaltilskudd på til sammen 6,7 milliarder kroner. Søkerbankenes forvaltningskapital utgjorde omtrent 15 prosent av den samlede forvaltningskapitalen i norske banker. Etableringen av Statens finansfond gjorde at alle norske banker i praksis fikk mer tid til å undersøke mulighetene for å hente egenkapital på ordinær måte i kapitalmarkedene og å avvente en videre normalisering av markeds forholdene. For DnB NOR viste dette seg å bli svært fordelaktig. Et annet tiltak var etableringen av Statens obligasjonsfond, som ble opprettet for å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang til det norske kredittobligasjonsmarkedet. Obligasjonsfondet forvaltes av Folketrygdfondet og har en samlet ramme på 50 milliarder kroner. Etter hvert som forholdene normaliseres vil obligasjonsfondet gradvis bli bygget ned og til slutt avviklet. UTVIKLINGEN I REALØKONOMIEN Internasjonal økonomi var i 2009 sterkt preget av krisen i finansmarkedene og ringvirkningene av denne. For å stimulere den økonomiske aktiviteten senket sentralbankene sine styringsrenter til historisk lave nivåer. Sentralbankene i flere land gjennomførte også såkalte kvantitative lettelser i pengepolitikken. Dette skjedde ved kjøp av både statsobligasjoner og private verdipapirer. Hensikten med de kvantitative lettelsene var å tilføre likviditet og redusere rentenivået på verdipapirer med lang løpetid. Finanskrisen ga et uvanlig brått omslag i realøkonomien og ledet til det kraftigste tilbakeslaget i internasjonal økonomi etter andre verdenskrig. I mange land falt industriproduksjonen med 20-30 prosent i løpet av noen kvartaler. Den samlede verdiskapingen falt også betydelig, og arbeidsledigheten steg markert. Etter hvert stanset fallet i produksjonen, og i andre halvår 2009 ble det stadig klarere tegn på en forsiktig økonomisk oppgang. Finanspolitikken ble brukt aktivt for å dempe konjunkturnedgangen samtidig som konjunkturnedgangen bidro til lavere inntekter og økte utgifter til blant annet arbeidsledighetstrygd. De finanspolitiske tiltakene var nødvendige for å stimulere den økonomiske aktiviteten, men bidro også til raskt økende statsgjeld. I mange land økte statsgjelden så mye at den la press på statsfinansene og skapte usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Høy gjeld i privat sektor skapte også et behov for konsolidering i næringslivet og husholdningene. Dette kan bidra til å legge en demper på den økonomiske veksten fremover. Norsk økonomi har også blitt påvirket av den globale konjunkturnedgangen både via handelen med utlandet og gjennom internasjonale fi nansmarkeder. Deler av eksportindustrien og bygg- og anleggsnæringen har blitt sterkt rammet. Til tross for en markert konjunkturnedgang har ikke arbeidsledigheten økt mye i Norge. En årsak er at motkonjunkturpolitikken har vært sterkere enn i de fl este andre land. Oljevirksomheten har også bidratt til å stabilisere norsk økonomi gjennom at investeringene i sektoren har blitt opprettholdt på et høyt nivå. Dette skyldes at disse investeringene i betydelig grad preges av lang tid fra beslutning til gjennomføring. Finanskrisen ga en rask svekkelse 16 DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE Kredittforsikringspremier Basispoeng 500 Innlånskostnader Basispoeng 200 400 150 300 100 200 50 100 0 0 30. jun. 2007 31. des. 2007 30. jun. 2008 31. des. 2008 30. jun. 2009 31. des. 2009-50 30. jun. 2007 31. des. 2007 30. jun. 2008 31. des. 2008 30. jun. 2009 31. des. 2009 itraxx Europa Industri 5 år itraxx Europa Energi 5 år DnB NOR 5 års ordinære senior lån DnB NOR 5 års obligasjoner med fortrinnsrett av den norske kronen mot både euro og dollar, noe som lettet presset på konkurranseutsatt næringsliv. Kronesvekkelsen ble delvis reversert gjennom 2009 som følge av at norske renter ble satt opp raskere enn i de fl este andre land. Økningen i arbeidsledigheten ble også motvirket av at mange innvandrere som arbeidet på kortsiktige kontrakter, vendte hjemover da nedgangen kom i norsk økonomi. Økt tilstrømming til høyere utdanning har også redusert tilbudet av arbeidskraft og dermed ledigheten. Norsk økonomi er fortsatt inne i en lavkonjunktur, men viser klare tegn til bedring. Det er særlig privat og offentlig forbruk og offentlige investeringer som bidrar positivt, men også eksporten av tradisjonelle varer har igjen begynt å vokse. Boliginvesteringene og investeringene i næringslivet trekker fortsatt ned, men sterk vekst i boligprisene ventes ganske raskt å bidra til at boligbyggingen igjen tar seg opp. Husholdningenes gjeld i prosent av disponibel inntekt var ved utgangen av 2009 kommet opp på et historisk høyt nivå. Lave renter og stigende boligpriser bidro til dette. For husholdningene samlet sett var likevel den finansielle situasjonen god. DnB NOR OG FINANSKRISEN DnB NOR kom seg godt gjennom finanskrisen i 2009. Dette skyldes dels at Norge som konsernets dominerende hjemmemarked har hatt en mindre negativ økonomisk utvikling enn de fleste andre land. Det gunstige nasjonaløkonomiske utgangspunktet i Norge har gjort det mulig med sterke stimulanser fra myndighetenes side. Konsernet har imidlertid også fått betalt for en bevisst og konservativ kredittstrategi over lang tid basert på erfaringer fra bankkrisen i Norge rundt 1990. DnB NOR har i tillegg hatt en moderat likviditetsrisiko og ingen likviditetsrisiko knyttet til forpliktelser utenfor balansen. Konsernet har i lang tid lagt vekt på å være åpen overfor investorer i kapitalmarkedene. Dette har gitt tillit i en utfordrende tid. DnB NOR tilstrebet i 2008 og 2009 å opprettholde tilnærmet normal kreditt virksomhet i det norske markedet. Bytteordningen gjorde at boliglånene i betydelig grad ble selvfinansierende og ikke forårsaket noen større økning i finansieringskostnadene. Fordelene med denne ordningen ble videreført til personkundeområdet og sikret norske boliglånskunder tilgang på boliglån til gunstige priser. Når kundene likevel kan oppfatte det som vanskeligere å få lån, skyldes dette primært at fremtidsutsiktene for bedrifter og prosjekter har fremstått som svakere enn tidligere. Bedriftskundene har opplevd at rentene er blitt satt mindre ned enn det som følger av endringene i pengemarkedet. Det skyldes at DnB NOR som andre banker har fått en betydelig økning i egen finansieringskostnad i kapitalmarkedene. I noen grad er også kredittrisikomarginene blitt økt for å avspeile kundenes svekkede kredittkvalitet. På finansieringssiden var DnB NOR godt posisjonert ved at DnB NOR Boligkreditt ble etablert sommeren 2007, og et betydelig volum av boliglån var klart til overflytting fra banken til dette selskapet for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Helt fra uroen startet i de internasjonale finansieringsmarkedene høsten 2007 og frem til utgangen av 2009 bestrebet DnB NOR seg på å gradvis øke løpetiden på sine innlån og utnyttet de periodene da markedsforholdene var relativt gunstige. DnB NOR var en av de første bankene som kunne hente fem års usikret seniorgjeld våren 2009. Ved utgangen av 2009 var gjennomsnittlig lengde på innlånene økt fra 2,7 til 3,0 år. Likviditetsrisikoen var blitt betydelig redusert. DnB NOR økte egenkapitalen med om lag 14 milliarder kroner i desember 2009 gjennom en utvidelse av aksjekapitalen med fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer. Det var et offensivt tiltak for å styrke konsernets muligheter til å tilfredsstille kundenes finansieringsbehov, utnytte nye forretningsmuligheter og gjøre det mulig for DnB NOR å raskere gjenoppta en normal utbyttepolitikk. Gjennom aksjekapitalutvidelsen og styrking av kapitalgrunnlaget ved tilbakeholdt overskudd er konsernet godt posisjonert til å tilfredsstille de strengere regulatoriske kravene til soliditet som er varslet. Konsernet har en kjernekapital som i det alt vesentlige består av ordinær egenkapital. DnB NOR valgte å hente ny egenkapital på ordinær måte og ikke benytte mulighetene som Statens finansfond ga. Bakgrunnen for dette var at en ordinær aksjekapitalutvidelse ga permanent kapital til vilkår som fremstod som attraktive for aksjonærene. I tillegg ga denne løsningen mulighet for mer fleksibel anvendelse av midlene og større forretningsmessig handlingsrom. På bedriftssiden har banken prioritert eksisterende kunder. Kredittstrategiene er i hovedsak blitt videreført uten større innstramninger. DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009 17

18 HJELPSOM

Forretningsområder Inndeling og styring av virksomheten 20 // Retail Norge 22 // Storkunder og internasjonal 26 DnB NOR Markets 30 // Liv og kapitalforvaltning 34 // DnB NORD 38 // Stabs- og støtteområder 40 > DnB NOR er Norges største finanskonsern, og vår nasjonale og internasjonale virksomhet gir kundene et fullverdig tilbud. Gjennom hjelpsomhet skal vi bidra til gode opplevelser for kundene. DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009 19

FORRETNINGSOMRÅDER INNDELING OG STYRING AV VIRKSOMHETEN DnB NORs operasjonelle virksomhet bestod fra 1. juli 2009 av forretningsområdene Retail Norge, Storkunder og internasjonal, DnB NOR Markets og Liv og kapitalforvaltning. Forretningsområdene er selvstendige resultatområder og har ansvar for betjening av alle konsernets kunder og for det totale tilbudet av produkter. DnB NORD følges også opp som et eget resultatområde. Stabs- og støtteområdene ivaretar felles drifts- og konsernoppgaver. DnB NOR Marked og kommunikasjon Corporate Centre Retail Norge Storkunder og internasjonal DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning Operations HR IT Konsern fi nans og risikostyring DnB NORD Forretningsområdene har fullt resultatansvar for sin virksomhet. I tillegg har de ansvar for kunderelasjonene, for betjening av definerte kundesegmenter og for at konsernets produkter er tilpasset markedets behov. Ansvaret omfatter kundepleie, distribusjon og risikovurdering samt produktutvikling, produksjon og prising av produktene. De sentrale stabs- og støtteområdene ivaretar infrastrukturoppgaver for de operative enhetene samt driftsoppgaver som kan ivaretas kostnadseffektivt for fl ere områder under ett. I tillegg ivaretas konsernoppgaver for styrende organer og konsernledelsen. Forretningsområdene kan påvirke stabs- og støtteområdene gjennom endringer i etterspørsel og behov. INTERN STYRING AV VIRKSOMHETEN I 2009 Det er utarbeidet differensierte finansielle og operasjonelle mål for de ulike områdene som skal bidra til at DnB NOR-konsernet når sine mål. DnB NOR legger vekt på områdenes bidrag til verdiskaping i konsernet gjennom å følge utviklingen i finansielt resultat, definert som områdets resultat etter nedskrivninger og skatt fratrukket en beregnet kapitalkostnad på kapital som er allokert til området. I tillegg er kapitalavkastning, defi nert som oppnådd resultat etter skatt i forhold til allokert kapital, et av de viktigste fi nansielle målene for forretningsområdene. I styringen av forretningsområdene er allokert kapital basert på DnB NORs modell for beregning av kapitalbehov knyttet til ulike risikoformer i virksomheten. Se nærmere beskrivelse under Kapitalstyring og risikokategorier på side 58. Samarbeid mellom forretningsområdene er et viktig ledd i DnB NORs strategi. Et bredt spekter av produkter, tjenester og distribusjonskanaler gjør at konsernet kan tilby løsninger for kundene på tvers av forretningsområdene. DnB NORs finansielle styringsmodell og operasjonelle organisering legger til rette for salg av produkter og tjenester fra hele konsernets bredde. For de fleste typer transaksjoner mellom forretningsområdene er prissettingen regulert gjennom interne avtaler, hvor prinsippet er markedsmessige vilkår. Enkelte transaksjoner gir imidlertid grunnlag for inntektsføring i flere forretningsområder. I situasjoner hvor gjennomføring av transaksjoner er avhengig av utstrakt samarbeid mellom flere enheter og hvor det er vanskelig å kvantifisere de enkelte enhetenes bidrag, blir netto inntekter fra transaksjonen ført i sin helhet hos de samarbeidende enhetene. Tjenester fra stabs- og støtteområdene dimensjoneres i forhold til forretningsområdenes etterspørsel, og interne tjenester belastes etter forbruk. Tjenestene prises til markedsmessige vilkår. Kostnader knyttet til konsernets strategiske tiltak, direkte aksjonærrettede kostnader og kostnader relatert til konsernets styrende organer belastes ikke forretningsområdene. OPERASJONELL ORGANISERING Med virkning fra 1. juli 2009 ble organiseringen av konsernets virksomhet i regionnettet i Norge endret ved at betjening av personkunder og små og mellomstore bedriftskunder ble samlet i ett forretningsområde, Retail Norge. Ansvaret for de største norske bedriftskundene og den internasjonale virksomheten ble lagt til forretningsområdet Storkunder og internasjo- 20 DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009

FORRETNINGSOMRÅDER > FINANSIELL UTVIKLING Driftsresultat før skatt (etter nedskrivninger) per år Millioner kroner 8 000 6 000 6 984 6 402 6 216 5 657 5 331 4 000 3 935 2 000 748 1 351 0 (2 000) (605) (4 000) (4 289) (6 000) Retail Norge Storkunder og internasjonal DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning DnB NORD 2008 2009 Retail Norge Storkunder og internasjonal DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning DnB NORD Resultat i millioner kroner 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 Sum inntekter 18 753 17 288 8 591 8 431 7 243 5 685 3 562 2 902 2 242 2 468 Sum driftskostnader 10 185 9 620 1 806 2 021 1 913 1 749 2 211 2 153 2 589 1 704 Driftsresultat før nedskrivninger 8 569 7 669 6 785 6 410 5 331 3 936 1 351 748 (347) 764 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 1 0 0 17 0 0 (13) 19 Netto nedskrivninger utlån og garantier 1 586 1 267 1 128 212 0 1 3 929 1 388 Driftsresultat før skatt 6 984 6 402 5 657 6 216 5 331 3 935 1 351 748 (4 289) (605) Balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder (gjennomsnitt) 1) 713 664 372 329 84 75 Innskudd fra kunder (gjennomsnitt) 1) 368 353 227 196 21 22 Midler til forvaltning (utgangen av perioden) Nøkkeltall i prosent Avkastning på allokert kapital 2) 26,1 23,6 13,4 17,4 69,8 58,0 16,6 3,2 (34,4) (5,8) Kostnadsgrad 3) 53,2 55,1 21,0 24,0 26,4 30,8 62,1 74,2 73,5 63,7 Innskuddsdekning 51,6 53,1 61,2 59,6 25,6 29,4 1) Nominelle verdier. Inkluderer henholdsvis utlån til og innskudd fra kredittinstitusjoner. 2) Avkastning er beregnet i forhold til allokert risikojustert kapital. Ved beregningen benyttes resultat etter skatt, basert på en forventet skattesats på 28 prosent for Retail Norge, Storkunder og internasjonal og DnB NOR Markets, 20 prosent for DnB NORD og resultatført skatt for Liv og kapitalforvaltning. 3) Kostnadsgrad korrigert for nedskrivning av goodwill. nal. Omorganiseringen skal gi enda bedre utnyttelse av konsernets bredde og spisskompetanse gjennom å koordinere aktivitetene i lokalmarkedene. Målet er å styrke relasjonene til kundene i alle segmenter og å gjøre det mulig å utnytte konsernets størrelse ved å samle og effektivisere driften. For å få en bedre koordinering av konsernets forsikringstilbud til kundene ble all forsikringsvirksomhet, det vil si pensjonssparing, livs- og skadeforsikring, samlet i ett forretningsområde fra begynnelsen av 2010. Forretningsområdet Liv og kapitalforvaltning skiftet da navn til Forsikring og kapitalforvaltning, og ansvaret for DnB NOR Skadeforsikring ble overført fra Retail Norge. DnB NORD er eid med 51 prosent av DnB NOR, men er fullt konsolidert i regnskapet og følges opp som et eget resultatområde. DnB NORs styre vedtok 30. desember 2009 å iverksette en vurdering av samarbeidet i DnB NORD. I henhold til aksjonæravtalen skal en slik vurderings periode vare til utgangen av juli 2010, hvoretter hver av eierne må varsle den annen part om sin holdning til videre samarbeid. Et mulig utfall av vurderingsperioden er at en av eierne ønsker å endre samarbeidsform eller gå ut av samarbeidet. Avtalen regulerer videre prosedyrer dersom en av eierne ønsker å benytte sin opsjon til å kjøpe ut den andre. I utgangspunktet har DnB NOR opsjon på DnB NORDs virksomhet i Baltikum, mens NORD/LB har førsterett på å kjøpe virksomheten i Polen. Som et ledd i samordning og effektivisering av driften har de sentrale støtteområdene i større grad fått et konsernansvar for interne leveranser. Sentraliserte støttefunksjoner skal sikre samordning, konsolidering og profesjonalisering av leveranser på tvers av ulike enheter i DnB NOR-konsernet. DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009 21

FORRETNINGSOMRÅDER RETAIL NORGE Fra 1. juli 2009 ble ansvaret for betjening av konsernets 2,3 millioner personkunderkunder og om lag 100 000 norske bedriftskunder samlet i Retail Norge. Målet er at en koordinert betjening av kundesegmentene skal bidra til bedre kundetilfredshet ved å gjøre tjenestene mer tilgjengelige og ved å gi kundene god personlig rådgivning. Driftsresultat før skatt utgjorde 6 984 millioner kroner i 2009, som var en økning på 582 millioner sammenlignet med 2008. Volumutviklingen var positiv og utviklingen i mislighold og nedskrivninger tilfredsstillende. Resultat i millioner kroner 2009 2008 Endring Netto renteinntekter 14 998 13 571 1 427 Andre driftsinntekter 3 756 3 717 38 Sum inntekter 18 753 17 288 1 465 Driftskostnader 10 185 9 620 565 Driftsresultat før nedskrivninger 8 569 7 669 900 Netto gevinster varige driftsmidler 1 0 1 Netto nedskrivninger utlån 1 586 1 267 319 Driftsresultat før skatt 6 984 6 402 582 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 713,3 664,1 49,2 Innskudd fra kunder 367,7 352,5 15,2 Nøkkeltall i prosent Avkastning på allokert kapital 1) 26,1 23,6 Ordinær kostnadsgrad 2) 53,2 55,1 Innskuddsdekning 51,6 53,1 1) Beregnet på grunnlag av allokert risikojustert kapital. 2) Kostnadsgrad korrigert for nedskrivninger av goodwill. 22 DnB NOR ÅRSRAPPORT 2009