PED152 1 Språk- og kommunikasjonsvansker Kandidat 7528 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED152 13.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PED152 13.05.16 - eksamensoppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PED152 1 Språk- og kommunikasjonsvansker Emnekode PED152 Vurderingsform PED152 Starttidspunkt: 13.05.2016 09:00 Sluttidspunkt: 13.05.2016 13:00 Sensurfrist 201606070000 PDF opprettet 29.08.2016 10:06 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Section one 1 OPPGAVE PED152 13.05.16 - generell informasjon Emnekode: Ped 152-1 Emnenavn: Språk- og kommunikasjonsvansker Dato: 13. mai 2016 Varighet: kl. 9-13.00 Tillatte hjelpemidler: ingen Merknader: ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei PED152 1 Språk- og kommunikasjonsvansker Page 2 av 8
2 OPPGAVE PED152 13.05.16 - eksamensoppgave Kandidaten svarer på 1 av følgende 2 oppgaver: Oppgave 1. Språk og språkvansker (oppgaven består av 3 deler) 1. Språkforskere deler språk i ulike dimensjoner som påvirker hverandre. Gjør rede for disse dimensjonene. 2. Ta videre utgangspunkt i et barn med språkvansker eller dysleksi. Drøft ulike utfordringer barnet kan møte innenfor noen av områdene beskrevet i del 1 av oppgaven. 3. Drøft ulike former for tiltak som kunne vært iverksatt i oppfølging av dette barnet. Oppgave 2. Kommunikasjonsteori og kommunikasjonsvansker (oppgaven består av 3 deler) 1. Drøft ved hjelp av teori hva kommunikasjon innebærer. 2. Gjør rede for ulike grunner til at kommunikasjonsutviklingen i noen tilfeller ikke forløper som forventet. 3. Drøft hvordan du kan utnytte kommunikasjonsteori i spesialpedagogisk arbeid. I drøftingen kan du med fordel lage et case om et barn som trenger spesiell tilrettelegging med hensyn til kommunikasjon. Skriv ditt svar her... BESVARELSE EKSAMEN PED152: SPRÅK OG KOMMUNIKASJONSPROBLEMER 13.05.16 INNLEDNING: Kommunikasjon defineres som en prosess hvor en formidler og tolker ideer, tanker og holdninger. I hovedsak dreier derfor kommunikasjonsprosessen seg om forholdet mellom avsender, budskap og mottaker. På den måten vil avsenders og mottakers erfaringer være avgjørende for tolkning av hva som blir sagt. Kommunikasjon omtales som noe universielt, i motsetning til språk som anses som et kommunikasjonsmiddel som er kulturavhengig. Likevel vil språk i noen tilfeller være relevant å omtale når det er snakk om kommunikasjon, spesielt dersom det er snakk om Norge. Dessuten deles kommunikasjon i to PED152 1 Språk- og kommunikasjonsvansker Page 3 av 8
kategorier, verbal og non-verbal kommunikasjon. Den først nevnte dreier seg om tale, mens non-verbal kommunikasjon dreier seg om alt utenfor tale, som blant annet gester, kroppsspråk og ansiktsuttrykk m.fl. Den første delen av oppgaven dreier seg om Batesons fem punkter på hva kommunikasjon er. Videre anes dialog som et viktig punkt innenfor kommunikasjonsteori, derfor drøftes Batesons teori kort opp imot to andre dialog teorier. I oppgavens andre del beskrives det hvilke ulike faktorer som kan påvirke kommunikasjonsutviklingens forløp. Det kan avhenge av individuelle faktorer, familie faktorer, og samfunnssmessige faktorer. Mens i oppgavens tredjedel drøftes det hvordan en som spesialpedagog kan benytte kommunikasjonsteorien til Bateson ved å tilrettelegge for et barn som er selektiv mutist. 1. Drøft ved hjelp av teori hva kommunikasjon innebærer. 1. Det er umulig å ikke kommunisere 2. En kommuniserer alltid mellom forhold og innhold 3. Kommunikasjon foregår på flere nivåer 4. Kommunikasjon bør forstås sirkulært 5. Relasjonens viktighet Når Bateson hevder at det er umulig å ikke kommunisere handeler det om at uansett hvis en forsøker å ikke kommunisere, vil en kommunisere noe. For eksempel dersom en er i et møte og ser ned i bordet og ikke si noe, kommuniserer det kanskje at en er uinterresert, slapp eller overgitt. Det andre punktet forklarer Bateson som at en kommuniserer alltid relasjonen (forholdet) mellom seg når en samtaler om en sak (innholdet). En arbeider med å definere forholdet en har til personen gjennom kommunikasjonen. På den måten er det alltid en som har litt mere makt en den andre. Likevel er det andre teoretikere som hevder at idealet er en maktfridialog, som blant annet Habermas. Likevel stiller Bateson seg i mot denne påstanden. Kommunikasjonen foregår på flere nivåer, som blant annet gjennom kroppsspråk, gester, ansiktsuttrykk og tale. I tillegg hevder Bateson at en bør gå vekk i fra den lineære tenkningen, hvor en bruker egenskaper til den andre som årsakforklaring til hvorfor et samarbeid ikke fungere. For eksempel kona maser fordi mannen er så passiv. Gjennom å bruke årsak- virkning mener han at heller opprettholder det samme samspilllsmønsteret, og en må endre forklaringsmåte for at det skal skje endring. Derfor fokuserer han heller på en sirkulær tenkning hvor det ikke er noe start eller slutningspunkt til hvor årsaken kan ligge. Da forklarer en ikke ut i fra egenkaper til den andre, og fastlåser ikke han/ henne i den beskrivelsen. En fokuserer på relasjonen mellom menneskene, eventuelt mellom seg selv og den andre. Da kan situasjonen for eksempel tolkes slik, kanskje hun maser fordi han er passiv, men kanskje han er passiv fordi hun maser. På den måten foretas det et metaperspektiv som gjør det mulig å se hele situasjonen utenfra og det blir mulig å endre samspillsmønstere sammen. Det siste punktet til Bateson dreier seg om relasjonens viktighet. Han mener mennesket er del av en helhet og utvikler seg gjennom å være i fellesskap med andre. Dermed blir relasjon et av de viktigste punktene innenfor hans systemiske teori. Videre vil jeg hevde at dialog er et sentralt punkt for å beskrive hva kommunikasjon er, ettersom det innledningsvis defineres at kommunikasjon dreier seg å formidle og tolke. Likevel er det nødvendig å si at PED152 1 Språk- og kommunikasjonsvansker Page 4 av 8
dialog også kan handle om språk, men i dette tilfelle differensieres språk og kommunikasjon. Teoretikeren Batkhin vil kunne si seg uenig med Batesons ettersom en kan utvikle seg via indre dialog med blant annet bøker, og ikke kun ved å være i samspill med et annet menneske. Samtidig hevder andre teoretikere at det er kvaliteten på relasjonen som er avgjørende for om det i det hele tatt forekommer kommunikasjon. For eksempel Buber beskriver to ulike forhold et jeg- det og jeg-du forholdet. Det første omhandler en objektivering av den andre og dets meninger. Mens et jeg du-forhold er bygd på et anerkjennende forhold til den andre. Det å se det andre mennesket som verdifult kun fordi det er et menneske er idealet for samhandling. Tolker en dette ut i fra Batesons perspektiv vil det oppstå relasjon selv i jeg- det forholdet ettersom en kommuniserer om forholdet, selv om det er jeg som sitter med makten. I tillegg vil det forekomme kommunikasjon selv om det er i et jeg- det forhold, ettersom han mener at det er umulig å ikke kommunisere. Definisjonen nevnt innledningsvis vil støtte denne definisjonen siden det er en avsender, et budskap og en mottaker. Men siden definisjonen også fremmer at det bør utspilles en formidling og tolkning av ideer, tanker og holdninger, vil objektiveringsforholdet ikke kunne definers som kommunikasjon siden formidlingen av sine tolkninger ikke er gjensidig. Dialog er gjensidig og befinner seg innenfor kommunikasjons definisjonen, men dersom en beskriver et jeg- det forhold vil det oppstå en monolog og da ikke kommunikasjon. Likevel nevner Buber at det er nødvendig for å kunne beherske det å leve i et samfunn og kunne relasjoner som er objektiverende. For eksempel når en viser billetten til bussjåføren. Så påstanden om at det er umulig og ikke kommunisere avhenger selvsagt av hvordan en definerer kommunikasjon. 2. Gjør rede for ulike grunner til at kommunikasjonsutviklingen i noen tilfeller ikke forløper som forventet. Individuelle faktorer vil dreie seg om blant annet biologiske disposisjoner og barnets status. Dersom barnet er født med en biologisk disposisjon for å uvikle vansker med å oppfatte og tolke kommunikasjonsmøntre. For eksempel å bli født prematur, eller som følge av alkohol under svangerskapet. Dersom barnet har utviklingshemninger eller funksjonsnedsettelse som påvirker kroppen eller tale vil dette kunne svekke samspill med andre barn. Da vil det være behov for ASK, om er alternativ supplerende kommunikasjon som gir barn muligheter å kommunisere på. Enten som et alternativ til språket eller et supplement. Da kan for eksempel blisstegn gjennom en kommunikasjonsbok brukes, håndtegn,eller datamaskin som snakker for en. Risikoen da er at kommunikasjonsmidlene er ukjente for jevnaldrende slik at det heller skapes avstand enn samhandling for kommunikasjonsutvikling. Videre vil også barnets status som at det er for eksempel barnevernsbarn eller flytning kunne ha noe og si for utviklingen. Barnevernsbarn og en del andre barn som opplever omsorgssvikt gjennom blant annet fysisk eller psykisk vold, eller gjennom total overseeing og vil kunne ha problemer med relasjonstilnytning. Dette vil kunne utspille seg som sosio-emosjonelle vansker og kan enten påvirke barnet til å få innagerende eller utagerende atfed. Innagerende atferd hos barn er ofte stille, engstelige og blir lett oversett. Mens utagernde atferd hos barn vil i barneårene ofte vises gjennom sparking og slåing, og etterhvert som det blir eldre heller ytre seg via krangling og banneord. Dessuten vil denne utageringen innebære hyperaktivitet. Deres samspillkompetanse vil derfor i utgangspunktet være dårlig ettersom en ikke har lært de "riktige" kommunikasjonsmønstrene i familien. Samtidig vil de andre barna PED152 1 Språk- og kommunikasjonsvansker Page 5 av 8
i barnehagen eller skolen sette merkelapper på barnetsoppførsel som for eksempel stille eller plagsom. Dette samme problemet vil kunne gjeldre flytninger som kanskje enda ikke har kommet inn i de ulike kommunikasjonsmønstrene enda. I tillegg vil språk som kommunikasjonsmiddel påvirke hvordan en skaper relasjoner, og dette vil for minoritetsspråklige være en utfordring i begynnelsen. Familie faktorere som spiller inn vil handle om faktorer som blant annet hyppig krangling, mangel på grenser, alkohol og russmissbruk. Dette kan om vist over påvirke barnet ut i fra å få samspillsvansker og vankser med relasjonstilknytning. Ettersom foreldre i primærsosialiseringen er den viktigte faktoren vil foreldre i de første leveårene fungere som rollemodeller. Hvor god ens kommunikative bevissthet er vil påvirke videre samspillssituasjoner, og de kommunikasjonsmønstrene en har lært avhenger av hvilke rammer samfunnet har lagt innenfor viktigheten av kommunikasjon. Samfunnsmessige faktorer som påvirker at kommunikasjonsutviklingen ikke forløper som forventet vil dreier seg om sosiale ulikheter, få barnehager og/eller for dårlige skoler. Norge forsøker å utgjevne sosiale forskjeller gjennom blant annet staten lånekasse, og gi alle elever tilpasset opplæring og mulighet for spesialpedaogigsk hjelp dersom den ordinære opplæringa ikke dekker barnets behov. Likevel ser en en tendens i at dagen sosioøkonomiske status er en avgjørende faktor for det å lære språk og det å kommunisere. Barn med mødre som har lav utdanning, snakker mindre med barna sine, har færre bøker hjemme, leser mindre med barna, har et mindre ordforråd. På den måten blir det verbale språket dårligere før en starter i barnehagen, og det er dette samfunnet ønsker å finne løsninger på. Dette har de forsket på i andre land gjennom for eksempel early start program, men tiltaket blir enda ikke brukt i Norge. Likevel kan Norges krav om kompetanse som et resultat av pisa testene fungere til at flere tar høyere utdanning, ettersom kravene for å få seg arbeid blir høyere. Likevel ser en at dette kravet om kompetanse kan gå ut over helsen fordi en ikke oppfyller kravene. Det er mange som dropper ut av skolen, flere med psykiske lidelser. Dersom en dropper ut mistes en viktig og nødvendig kommunikasjonsarena. Ettersom det vil påvirke om en fremtidig får jobb, og vil kunne utvikle sin samspillskompetanse der. Dessuten vil psykiske lidelser selvsagt sette grenser for hvor mye en selv går inn i fellesskap, og om en føler og blir inkludert. Videre er barn mye av tiden sin i barnehager og dette blir derfor en viktig arena for kommunikasjonsutvikling. I tillegg vil dette være en viktighet for fremmedspråklige for å utvikle gode kunnskaper i norsk. Dersom det er få barnehager blir dette et tilbud som kun noen få får benytte seg av. Skole er selvsagt også en faktor for å videreutvikle språk og kommunikasjonen for å skape funksjonelle demokratiske samfunnsborgere. Her slik som i barnehagen er det mulighet for å forsøke å utgjevne sosiale forskjeller, ved å forsøke å stimulere ved tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilbud. Målet er selvsagt og utvikle kommunikasjonen og språket for å få en reflektert, empatisk og et velformulert individ, for å sikre humankapitalen. 3. Drøft hvordan du kan utnytte kommunikasjonsteori i spesialpedagogisk arbeid. I drøftingen kan du med fordel lage et case om et barn som trenger spesiell tilrettelegging med hensyn til kommunikasjon. PED152 1 Språk- og kommunikasjonsvansker Page 6 av 8
Dersom et barn er selektiv mutist, handler det om at barnet er utvelgende taus. Det kan handle om at barnet kun er taust i noen situasjoner og prater i andre. For eksempel at barnet ikke snakker på skolen, bare hjemme. Som regel er dette en ko-morbid vanske, og det kan forekomme sammen med for eksempel autisme. I denne delen vil det kun bli tatt høyde for hvordan tilrettelegge for et taustbarn uavhengig av andre diagnoser. Da vil det være nødvendig å bruke samtalen uavhengig om barnet faktisk snakker. Slik som Bateson sa "det er umulig å ikke kommunisere", på den måten må spesialpedagogen se etter alt annet en tale siden kommunikasjon kan forekomme på så mange ulike nivåer. På den måten blir det viktig å få til en naturlig samtale selv om det kun blir en monolg. Da må en se på blant annet kroppssuttrykk, ansiktuttrykk og gester, og en kan i tillegg bruke temaer som barne er interresert i for å opprettholde oppmerksomheten. Videre mener han det blir nødvendig å forstå situasjonen sirkulært, for å eventuelt finne ut hvorfor ikke barnet snakker. Hva er grunnen til at barnet ikke vil eller ikke tør snakke? Er det elevmiljøet, eller lærerens klasseledelse? Da blir det nødvendig å se på alle faktorene ved miljøet og individet. Dersom barnet snakker hjemme bør en finne ut hva er det som gjør at språket fungerer der. Kanskje hadde det vært en mulighet å ha med mor eller far som kan sitte bak i klasserommet. Eventuelt finne ut av hvilke lærerer eller spesialpedagogien eleven føler seg trygg på. Samtidig må en respektere dersom barnet kun vil snakke med en ansatt, og ikke presse. I tillegg gjelder dette tilfelle nær en overgang fra barnehage til skole, kan det være en fordel at den barnehage ansatte den har følt seg trygg på får en deltidsstilling på skolen vil hjelpe eleven. Der er viktig at pedagogen ikke gir opp på barnet for det vil barnet fort merke ettersom forholdet pedagogen har til barnet ytres gjennom det som kommuniseres. Pedagogen skal være en stillasbygger og løfte barnet opp ved å starte i dens nærmeste utviklingssone (altså det barnet kan klare ved hjelp av den voksne) for å gi de mestringsfølelse. Samtidig er det viktig at en ikke lærer barnet til hjelpesløshet slik at det ikke kan gjøre noe uten den voksnes hjelp. Dermed skal den voksne kun fungere som en støtte. I tillegg bør en ta utgangspunkt i barnets interesser og erfaringer slik at barnet har noe å assosiere de nye erfaringene og oppgavene med. Dette vil stimulere læring, språk og kommunikasjonsmønster. I tillegg vil det relasjonelle være en viktighet, der er det nødvendig at pedagogen lytter, er åpen,og tar pauser ettersom noen barn behøver litt lenger tid for å formulere et svar. I tillegg bør en være åpen og anerkjennende i det som eventuelt blir sagt eller blir vist gjennom den non-verbale kommunikasjonen. Videre kan en bruke humor som et tema, for å skape relasjon og tillitt, og muliggens få barnet til å snakke. Ettersom språk er viktig inennfor lek, og lek er en nødvendig faktor for at yngre barn utvikler kommunikasjonen, blir det her trolig behov for en voksen som ser og hjelper i lek. Samtidig på pedagogen forsøke og gjøre seg mer og mer overflødig. Derssuten er det viktig at spesialpedagogen forøker å lage fellessrammer for barna. Dette kan for eksempel gjøres ved å leke med dukker sammen med den voksne før barnet begynner og leke med andre, på den måten kan det få et metaperspektiv på hva det vil si å leke og kommunisere sammen med andre. AVSLUTNING: Oppsummert kan en se behoved for å dele inn kommunikasjon og språk ettersom det kan handle om to ulike utviklinger og kan føre til to ulike vansker. Likevel anses det som nødvendig å kombinere begge når det er PED152 1 Språk- og kommunikasjonsvansker Page 7 av 8
snakk om kommunikasjonsutvikling både ved individuelle faktorer, familie faktorer, samfunnsfaktorer og ikke minst i spesialpedagogisk arbeid ettersom de påvirker hverandre i så stor grad, og er begge deler av barns identitetsutvikling. Ved å se på helheten slik Batson hevdet må en se på språket og kommunikasjon og da ser en at det aller viktigste blir å ha gode relasjoner og tilknytning både med jevnaldrende, familie, og ansatte i skolen, PED152 1 Språk- og kommunikasjonsvansker Page 8 av 8