Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Solvår Reiten Deres ref.: Vår dato: 12.02.2013 Tlf.: 38 17 66 79 Vår ref.: 2012/2388 Arkivkode: 461.5 Farsund Fortøyningsselskap AS Pb. 126 4552 Farsund Lundevågen - Farsund Fortøyningsselskap - Gnr. 5 bnr. 151 - Tillatelse til utfylling ved bedriftens kai ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Fylkesmannen i Vest-Agder gir Farsund Fortøyningsselskap tillatelse til utfylling ved sin kai iht. søknad. Mengden masser som tillates dumpet ved utfylling er 20 000 m 3. Før utfylling/dumping skal arealet som blir berørt dekkes til med minimum ren 30 cm sand. Under utfylling samt utlegging av sand skal det benyttes siltskjørt. Det skal være en kontroll med eventuell partikkelforurensning. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. Bakgrunnsverdiene bør måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Rutine for drift av turbiditetsmåler, inkludert hva som skal gjøres ved overskridelse av grenseverdi, fremlegges Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. Plassering av turbiditetsmålere skal også legges fram for Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. Det skal tilstrebes at sprengsteinmasser skal være fri for partikler og nitrogenforbindelser. Eventuelt andre masser som brukes til utfylling skal tilfredsstille kravene i forurensningsregelverket. Alle analyseresultater av sedimentene skal importeres til Vannmiljødatabasen, og UTMkoordinater for prøvetakingspunktene skal oppgis. Før tiltaket iverksettes skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart samt hvem som er ansvarlig entreprenør. Tillatelsen er gjeldende i 2 år f.o.m. vedtaksdato. Det er registrert fremmede skadelige arter på land like ved der utfyllingen skal skje, jf. Artskart. Anleggsarbeid i dette området må derfor kun skje etter dialog med naturforvalter i Farsund kommune. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Det vises til søknad av 12. september 2012 om utfylling ved Farsund Fortøyningsselskap sitt anlegg i Lundevågen. Søknadens innhold Søker er Farsund Fortøyningsselskap. Omsøkte område gjelder eiendom gnr. 5 og bnr. 151. Området er regulert til industriformål og det planlegges etablering av kai (formål). Kaia blir 70 meter. Ansvarlig entreprenør var ikke avklart da søknaden ble sendt inn. Beskrivelse av tiltaket Tiltaket skal utføres ved utfylling fra land. Dybden på stedet er 0-13 meter. Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postmottak@fmva.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Hjemmeside http://www.fylkesmannen.no/va Telefon 38 17 60 00 Telefaks 38 17 60 13 Org.nr. NO974 762 994
Side 2 av 9 Mengden masser som søkes dumpet ved utfylling er 20 000 m 3 (usikkerhet er +/- 2 000 m 3 ). Beregnet areal som blir berørt er 5 000 m 2 (usikkerhet er +/- 500 m 2 ). Det er ikke behov for mudring. For å hindre partikkelspredning planlegges det å benytte siltskjørt ved utfyllingen. Det legges opp til å overvåke ev. partikkelspredning ved hjelp av en turbiditetsmåler som overvåker vannkvaliteten på utsiden av siltskjørtet. Tidspunkt: Det er planlagt oppstart så snart tillatelse til utfylling foreligger. Forholdene på stedet Sjøbunnen består stort sett av fast fjell dekket med silt og sand. Innen det planlagte utfyllingsområdet skråner sjøbunnen ned til ca. 13 m. Området ligger i Lundevågen og er ikke spesielt utsatt for strøm. Det er liten tidevannsforskjell. I Naturbase er den indre delen av Lundevågen, inklusiv det aktuelle utfyllingsområdet, registrert som hekkeområde for andefugler og vade-, måke- og alkefugler. Området er ikke viktig for rekreasjon eller for friluftsinteresser. Området er regulert til næring/industri. Det er ikke kjent om det er viktig gyteområde i nærheten. Det er ikke kjente kulturminner i området. På sjøkartet vises det ikke kabler eller andre konstruksjoner i området. Det meste av området som planlegges utfylt er grunt (< 10 meters dyp). Opplysninger om mulig fare for forurensning Området ligger ved eksisterende kai brukt i forbindelse men utskipning av større rørkonstruksjoner. Det generelle bildet i Lundevågen er at området er sterkt forurenset mht. PAH, TBT og PCB, samt noe metaller. Bunnen består i hovedsak av mudderbunn med noe skjell og tare. Det er tatt 3 sedimentprøver i forbindelse med søknaden. Resultatene viser at for to av prøvepunktene (FF2 og FF3) ligger flere av PAH-forbindelsene i tilstandsklasse III, jf. Klif sin veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, TA-2229/2007. Det gjelder antracen, fluoranten, pyren og benzo(k)fluoranten. For ett av prøvepunktene er det påvist tilstandsklasse III for benzo(a)pyren. Ett prøvepunkt for benzo(b)fluoranten er i klasse III mens ett annet i klasse IV. For benzo(a)antracen og indeno(1,2,3,cd)pyren ligger to av prøvepunktene i klasse IV, og for krysen ligger ett prøvepunkt i klasse IV og et annet i klasse V. Benzo(g,h,i)perylen ligger i klasse V for to prøvepunkt. Dvs. at området er forurenset av flere PAH-forbindelser (tilstandsklasse III-V). Sum PAH16 ligger i klasse III for disse to prøvepunktene. Det er påvist PCB i begge de to prøvepunktene hvor det er påvist PAH-forurensning. Ett av prøvepunktene har nesten 100 ganger så høy PCB-konsentrasjon som det andre. Det gjelder punkt FF3 hvor verdien tilsvarer tilstandsklasse IV.
Side 3 av 9 Det er påvist TBT-forurensning i alle de tre prøvepunktene hvor konsentrasjonen er høyest i de to prøvepunktene hvor det er påvist PAH- og PCB-forurensning. Her ligger TBT i klasse IV. I prøvepunkt FF1 tilsvarer konsentrasjonen klasse III, og er like i nærheten av klasse IV. Konsentrasjonene av metallene er lave, og ligger i klasse I eller II. Høring Området er en del av en godkjent reguleringsplan. Tiltaket er i tråd med denne planen. Farsund havnevesen har gitt tillatelse iht. havne- og farvannsloven. Fiskeridirektoratet har ingen merknader til tiltaket. Norsk maritimt museum har befart deler av utfyllingsområdene i Lundevågen. Noen arealer var ikke tilgjengelige på grunn av isdannelse, men de befarte områdene ga ingen indikatorer på kulturhistorisk materiale i området. Museet har således ingen merknader til arbeidene. Kystverket presiserer at tiltaket ligger nær grønn stake. Søknad om en ev. relokalisering av denne navigasjonsinstallasjonen må en komme tilbake til på et senere tidspunkt. Naturvernforbundet uttaler følgende: «Det står ikke i søknaden hva slags masser som skal brukes til utfyllingen, men vi antar at det er sprengstein. Vi vet ikke om det er løsmasser med rester av sprengstoff, avfallsbetong og lignende i massen. Det kan eventuelt ha betydning for vannkvaliteten med en lokalgjødslingseffekt. Det fremgår at sedimentene i og utenfor det aktuelle dumpingsområdet er alvorlig forurenset av PAH, TBT og PCB, med målinger i fareklasse V i Klifs tilstandsklasse for flere stoffer. Denne forurensingen kjennetegnes ved at stoffene er svært sent nedbrytbare, kan være kreftframkallende og at det kan forårsake skade på marint liv. De representerer derfor en sannsynlig kilde til alvorlig negativ påvirkning av bunndyrsfauna og stedbundne skalldyr og fisk. Det bør derfor iverksettes tiltak for å fjerne denne sannsynligheten i forbindelse med utfyllingen. De mest aktuelle tiltakene er å ta opp de forurensede sedimentene eller å dekke dem til på en slik måte at utlekking til frie vannmasser umuliggjøres. Det er ikke foreslått noen slike tiltak i søknaden. Naturvernforbundet i Vest- Agder mener sannsynligheten for tilsvarende og kanskje verre forurensing i Lundevågen dessverre er meget stor. Vi kommer derfor til å henvende oss til Farsund kommune og Fylkesmannen i Vest-Agder om dette. Vi mener imidlertid at de tiltakene som Farsund Fortøyningsselskap nå søker å gjennomføre må inngå i et slikt senere omfattende oppryddingsprosjekt i Lundevågen. Våre anbefalinger er derfor følgende: Det må angis hva slags masser som her skal benyttes, bare rene masser må tillates til utfyllingen. Det må legges en membran over hele dumpingsområdet slik at de forurensede sedimentene tillukkes uten fare for utlekking. Arbeidene må utføres med stor forsiktighet og nøyaktighet. Membranen må dekke hele dumpingsområdet og være av en slik kvalitet og dimensjon at den ikke påføres skade når massene tilføres. Det er det stor fare for når massene skal dumpes fra land ned mot et dyp på 13 meter. Vi mener dykker bør benyttes ved arbeidene også for å tette til siltgardin mot land under arbeidene.» Kommentarer fra konsulent mht. far økt skipstrafikk og fare for økt oppvirvling av sedimenter: - For området gjelder reguleringsplan for Lundevågen industriområde med reguleringsformål havneområde.
Side 4 av 9 - Det omsøkte kaiområdet er forutsatt som base for båtene til Farsund Fortøyningsselskap AS, som eier tomta. Kaia er ikke ment som kai for regulær havnetrafikk. - Utbygging til en dypere kai vil gjøre at propellstrøm fra båter som legger til, vil få mindre effekt med oppvirvling av bunnsedimenter. Tillatelse Fylkesmannen i Vest-Agder gir Farsund Fortøyningsselskap tillatelse til utfylling, med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) av 13.03.1981 nr. 06 11 jf. 16, og i medhold av Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 01.06.2004 nr. 931, kapittel 22. Vilkår for tillatelsen: 1. Tillatelsen gjelder utfylling som angitt i søknad. Mengden masser som tillates dumpet ved utfylling er 20 000 m 3 (usikkerhet er +/- 2 000 m 3 ). Beregnet areal som blir berørt er 5 000 m 2 (usikkerhet er +/- 500 m 2 ). 2. Før utfylling/dumping skal arealet som blir berørt dekkes til med minimum 30 cm sand. Sanden skal være ren og innholdet av miljøgifter skal ikke overstige tilstandsklasse II, jf. Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (TA-2229/2007). Kvaliteten på sanden skal dokumenteres. Det skal også dokumenteres at tildekkingen med sand er minimum 30 cm. 3. Under utfylling samt utlegging av sand skal det benyttes siltskjørt. Siltskjørtet skal kapsle inn tiltaksområdet og hindre at forurensede partikler spres til området utenfor. Det må derfor monteres slik at det hindrer spredning av partikler under gjennomføringen (utlegging av sand samt utfylling av sprengsteinmasser). 4. Det skal etableres kontroll med at siltskjørtet fungerer som det skal, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til utenfor. Dvs. at det skal være en kontroll med eventuell partikkelforurensning. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. Bakgrunnsverdiene bør måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. Referanseverdien settes som gjennomsnittlig eller medianverdi fra hele perioden referansemålingen er foretatt. Den mest konservative verdien bør benyttes. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Rutine for drift av turbiditetsmåler, inkludert hva som skal gjøres ved overskridelse av grenseverdi, fremlegges Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. Plassering av turbiditetsmålere skal også legges fram for Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. 5. Det skal tilstrebes at sprengsteinmasser skal være fri for partikler og nitrogenforbindelser. Eventuelt andre masser som brukes til utfylling skal tilfredsstille kravene i forurensningsregelverket.
Side 5 av 9 6. Den best tilgjengelige teknologien/metoden må benyttes i utførelsesfasen både mhp. metode, kontroll og overvåkning, jf. BAT-prinsippet ( Best Available Technology ). 7. Tiltaket skal ikke skje i tidsrommet 15. mai til 15. september. 8. Det er registrert fremmede skadelige arter på land like ved der utfyllingen skal skje, jf. Artskart. Anleggsarbeid i dette området må derfor kun skje etter dialog med naturforvalter i Farsund kommune. 9. Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. Forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 06.12.1996 nr. 1127. Alle avvik skal loggføres. 10. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidene stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltaket kan berøre miljøet negativt. 11. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 12. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. 13. Alle analyseresultater av sedimentene skal importeres til Vannmiljødatabasen, og UTMkoordinater for prøvetakingspunktene skal oppgis. 14. Før tiltaket iverksettes skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart samt hvem som er ansvarlig entreprenør. 15. Tillatelsen er gjeldende i 2 år f.o.m. vedtaksdato. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Ved tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning/miljøgifter gis det tillatelse med hjemmel i 11 i forurensningsloven (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) da tiltak som kan medføre fare for forurensning er forbudt, jf. 7 i forurensningsloven (plikt til å unngå forurensning). I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. 16 i forurensningsloven (vilkår i tillatelse). Klima- og forurensningsdirektoratet har utarbeidet en veileder som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om mudring og dumping ( Veileder for håndtering av forurensede sedimenter TA-2960/2012 ). I tillegg har de utarbeidet en veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (TA-2229/2007). Forurensning miljøgifter Tiltaket fører til at forurenset sjøbunn/miljøgifter gjøres utilgjengelig for vannmasser og marine organismer, hvilket er positivt. Imidlertid er sedimentene der massene skal dumpes forurenset av flere miljøgifter. PAH, PCB og TBT er organiske miljøgifter med en relativ høy konsentrasjon i sjøbunnen på stedet. Det er derfor ikke ønskelig at disse spres eller tas opp i
Side 6 av 9 organismer. Derfor har vi stilt krav til at sjøbunnen tildekkes med rene masser (sand) før dumping med sprengsteinmasser. Dette for i mest mulig grad å unngå oppvirvling av forurenset sjøbunn/miljøgifter/partikler under deponeringen av sprengsteinmasser. Oppvirvling av forurenset sjøbunn vil også kunne føre til at miljøgifter går over i vannfasen. Dvs. at det er større risiko for spredning og opptak i marine organismer. Ved at massene deponeres i rene masser (jf. tildekking med sand) vil faren for spredning av forurenset sjøbunn reduseres. Vi viser også til tiltaksplanen for forurenset sjøbunn for Farsund, jf. NIVA-rapport 5274-2006. Farsund et prioritert område nasjonalt for opprydding i forurenset sjøbunn pga. tidligere påviste konsentrasjoner av miljøgifter som er svært høye iht. klassifiseringssystemet til Klima- og forurensningsdirektoratet. Det er gjennomført flere tiltak i Farsund, blant annet tildekking ved Engøy og mudring og tildekking ved Naudodden. Det er viktig at en tilstreber at tilstanden i de områdene som det er gjort tiltak er/holdes bra. Men det vil likevel være slik at en vil finne miljøgifter i flere områder i Farsund sjøl om det er gjort tiltak på de arealene med høyest konsentrasjon, jf. tiltaksplanen. Derfor er det positivt at miljøgifter gjøres utilgjengelig for opptak i organismer, men samtidig må det også tas hensyn til at det gjøres / er gjort en rekke tiltak for å få tilstanden bedre. Tiltakshaver må sørge for at transporten til/fra kaiene ikke medfører forurensning og ev. partikkelspredning/ spredning av miljøgifter. Iht. forurensningsloven 7 er dette (her:) tiltakshavers ansvar sjøl om tiltakshaver ikke er hovedkilde til forurensningstilførslene. Dersom det er nødvendig, skal tiltakshaver derfor oppgi informasjon om ev. spredning til forurensningsmyndigheten. Vi viser her også til arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram, jf. vannforskriften. Organiske miljøgifter er som oftest bundet til partikler. Derfor har vi også satt som vilkår at siltskjørt skal kapsle inn tiltaksområdet og hindre at forurensede partikler spres til området utenfor. Siltskjørtet må monteres slik at det hindrer spredning av partikler under gjennomføringen (utlegging av sand samt utfylling av sprengsteinmasser). Det skal etableres kontroll med at siltskjørtet fungerer som det skal, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til utenfor tiltaksområdet. Det gjøres ved representative turbiditetsmålinger. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger (iht. søknad). Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. Iht. håndteringsveilederen til Klif bør bakgrunnsverdiene måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Referanseverdien settes som gjennomsnittlig eller medianverdi fra hele perioden referansemålingen er foretatt. Den mest konservative verdien bør benyttes. Rutine for, samt plassering av, turbiditetsmålinger fremlegges Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. Det skal tilstrebes at sprengsteinmasser skal være fri for partikler og nitrogenforbindelser. Årsaken til kravet er at sprengsteinmasser kan inneholde nitrogenforbindelser som kan gi en gjødslingseffekt. Kystvannsforekomstene i Agder er allerede belastet mht. nitrogen, jf. opplysningene i portalen Vann-Nett, og det er derfor viktig at ekstra tilførsler av nitrogen i størst mulig grad blir redusert. I tillegg vil sprengsteinmasser i varierende grad inneholde nåleformede partikler. Partikler i seg sjøl er uønsket ettersom det påvirker biota. Dersom partiklene er nåleformede vil dette påvirke og flise opp gjellene til organismer i vann slik at opptaket av oksygen hemmes. Vi vil anta at kravet mht. siltgardin vil redusere partikkeltransport fra utfyllingen og videre bort fra utfyllingsområdet. Men partikler kan bli værende en stund i vannfasen før de sedimenterer, og i tillegg vil det være avhengig av
Side 7 av 9 porestørrelsen i siltgardinen hvor mye finpartikulært materiale som kan bli transportert til vannmassene utenfor. Det er derfor stilt krav om at det skal tilstrebes at så mye partikler er fjernet før utfylling. Ved utvinning av masser, som ved et steinbrudd, produksjon av pukk o.l., er det krav til at støvflukt skal forhindres både under produksjon og ved lagring av masser. Det vises her til kapittel 30 i forurensningsforskriften. Det gjøres f.eks. ved overrisling av vann, men samtidig er det også krav til at vannet fra produksjonen ikke blir negativ påvirket. Dvs. at partikler fra massene ikke skal gå direkte til resipient, men f.eks. skal samles opp og infiltreres i terrenget, eller ev. sedimenteres i et sedimentasjonsbasseng. Dvs. at ved produksjon av steinmasser vil det foreligge krav som i stor grad vil fange opp kravet i tillatelsen. Vi viser også til internkontrollforskriftens krav om risikovurdering mht. det ytre miljø, som gjelder for alle virksomheter. Dersom andre typer masser brukes til utfylling, skal disse tilfredsstille kravene i forurensningsregelverket. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Dette er et generelt krav som stilles i tillatelser ved tiltak i sjø. Dvs. at tiltakshaver skal dokumentere overholdelse av vilkårene i tillatelsen. Sedimentanalyser skal importeres i databasen Vannmiljø, som er miljømyndighetenes fagsystem for registrering og analyse av tilstanden i vann. Dette er et generelt krav til tiltakshaver når det gjelder analyser av sedimenter, vann, miljøgifter i marine organismer osv. Dvs. at databasen skal sikre at informasjon om alt vann / alle vannforekomster i Norge blir tatt vare på og gjort tilgjengelig slik at en får et grunnlag for kravsetting og forvaltning. Sjøl om det i det her tilfellet dreier seg om utfylling, er det viktig at man har oversikt over hvilke forbindelser og hvilke konsentrasjoner som har blitt funnet i vannforekomsten. Se nettstedet http://vannmiljo.klif.no/ For import av data til Vannmiljø er det utarbeidet en egen mal. Denne finnes på nevnte nettsted. Vi kan kontaktes for videre avklaring mht. import av data. Våre vurderinger iht. naturmangfoldloven I Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19.06.2009 nr. 100 er det krav til ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. Naturmangfoldloven er en sektorinngripende lov og ved tiltak som kan påvirke det ytre miljø skal derfor tas hensyn til lovens bestemmelser. Jf. 4 og 5 i naturmangfoldloven skal arter, naturtyper og økosystemer ivaretas. Naturmangfoldlovens 6 påpeker at det er en generell aktsomhetsplikt, og at enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Iht. 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn når myndighetene treffer en beslutning som kan påvirke det ytre miljøet. Biologisk mangfold er kartlagt i området. Det som er funnet/registrert er at indre delen av Lundevågen, inklusiv det aktuelle utfyllingsområdet, er registrert som hekkeområde for andefugler og vade-, måke- og alkefugler. Den planlagte utfyllingen vil sannsynligvis ikke påvirke dette: Farsund Fortøyningsselskap har allerede etablert kai her, samt at området som sådan er definert som industrilokalitet. Tiltaket vil derfor berøre biologisk mangfold i svært liten grad, og derfor vurderer vi at prinsippene i naturmangfoldloven heller ikke kommer til anvendelse.
Side 8 av 9 Det er registrert fremmede skadelige arter på land like ved der utfyllingen skal skje, jf. Artskart. Dette er et av de områdene i landet som er sterkest infisert med planten boersvineblom. Det blir årlig brukt mye ressurser på å fjerne denne arten, så det er derfor svært viktig at man unngår spredning av frø fra boersvineblom. Anleggsarbeid i dette området må derfor kun skje etter dialog med naturforvalter i Farsund kommune. Andre forhold Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder eventuelle sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Vi har derfor ikke gått nærmere inn på dette i selve vedtaket. Vi mener at med de vilkårene som er stilt, er det også tatt hensyn til Naturvernforbundets uttalelse. Det er også av miljøvernavdelingens interesse at de marine skadevirkningene blir så små som mulig. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensningsloven. Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Informasjon om gebyr Tillatelser, endring av disse og kontroll etter forurensningsloven er gebyrlagt, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften. Dette innbefatter også vedtaket i dette brev (tillatelse). Vi vurderer å sette laveste gebyrsats (4), jf. 39-4 (gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser). Det innebærer at det skal betales kr 20 100,- for saksbehandlingen. Det blir sendt ut et eget brev med vedtak om innkreving av gebyr. Med hilsen Thore Egeland (e.f.) sjefingeniør Solvår Reiten senioringeniør
Side 9 av 9 Kopi til: Cowi AS Strandgaten 32 4400 Flekkefjord Farsund Havnevesen Postboks 100 4552 Farsund Naturvernforbundet i Vest-Agder Postboks 718 4666 Kristiansand S Kystverket Serviceboks 2 6025 Ålesund Norsk maritimt museum Bygdøynesveien 37 0286 Oslo Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Farsund kommune Postboks 100 4552 Farsund Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Vannområde Mandal-Audna og Lygna, Marnardal kommune Postboks 40 4534 Marnardal