FREDRIKSTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2006-2009

FREDRIKSTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2006-2009 Vedtatt av kommunestyret 29.03.2007

Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet av: Fredrikstad kommune Teknisk drift og Plan- og miljøseksjonen 1602 Fredrikstad, 69 30 60 00 Deltakerne: Styringsgruppe: Politisk ~ Teknisk utvalg (TU) Administrativ ~ Teknisk drift (TD) og Plan- og miljøseksjonen (P&M), Arealplan: Tom Arild Hodt, leder i TD prosjektadministrasjon Helge Fredriksen, virks. leder TD - vei Ole Petter Finess, arealplansjef Prosjektarbeidsgruppe: Zuhdija Coralic, overingeniør Teknisk drift - vei, prosjektleder Gunnar Holme, spesialrådgiver Plan & Miljø, arealplan, prosjektleder Medarbeiderne: Torill Bente Østby, TD - vei, Thor- Aage Solberg, P&M, geodata, kartutsnitt Lokalsamfunnskoordinatorene, P&M Faglig og rådgivende støtte: Jørn Claudius, Statens vegvesen, FTU-sekretær Inge Nygaard, Trygg Trafikk Østfold, fylkessekretær Arvid Andreassen, Statens vegvesen, overingeniør Inger Johanne Lundem, Statens vegvesen, førstesekretær Anne-Kari Sønsterød, barnetalsperson, Fredrikstad kommune, Omsorgs- og oppvekstseksjonen Jon Are Johannessen, Fredrikstad politistasjon, politiførstebetjent Layout/design: T.Tjærnås / G.Holme / Z. Coralic Foto: Terje Tjærnås/ L.Ø.Nilsen / H.Romundset / Z.Coralic Logo: Lito / L.Ø.Nilsen / Z.Coralic Trykk: Fredrikstad kommune, hustrykkeriet 2

Kommunestyrets vedtak 29.03.2007: Det utlagte forslag til rullering av trafikksikkerhetsplan for Fredrikstad 2006-2009 vedtas, med følgende endringer: - SLE238 og SLE239 RV 117 Vikaneveien. Tiltaket prioriteres i 2008 strekningen fra Slevik senter til Vikane. - Strekningen Rv116 Vikanekrysset - Fjærå må få nedsatte hastighet fra 80-70km. - Tiltak knyttet til lokalsamfunn: MAN115 Prioritert oppdrag nr.1 g/s vei. Strekningen Kjærre - Saltnes Rv116 må få redusert hastigheten fra 80km til 70km inntil g/s-vei er bygget. Dette området er innenfor 4km grensen til Manstad skole. - Elingårdsveien, Onsøy. Veien er kommunal og går fra Rv117 fra Mossikkrysset til Elingård. Fartsgrensen er 80km/t. Dette blir meningsløst da fartsgrensen på Rv117 er satt ned til 70km/t. Elingårdsveien går gjennom og ligger kloss inntil flere gårdstun med husdyr og daglig gårdsdrift. Biltrafikken er meget tett og problematisk sett på bakgrunn av veiens smale bredde og dårlige standard. Det er tilløp til uhell og ulykker. Fartsgrensen ønskes satt til 60km/t. - AMB4 krysset Skogstrandveien og Ambjørnrødveien tas inn i planen for perioden 2006-2009. - Sellebakk. Trafikkløsningen mellom Grensen og Bøckmannsenteret vei/gate bør få en tryggere utforming. 3

4

5

Innhold Side FORORD 7 1 INNLEDNING 8 2 ORGANISERING OG PLANPROSESS 9 Organisering av planarbeidet 9 Planprosess 10 Planfaser - oppbygging av planen 10 Sammenheng med andre plandokumenter 10 3 TRAFIKKSIKKERHETSBILDE 12 ULYKKESANALYSE 12 Forsikringsskadeulykker 12 Politirapporterte ulykker 13 Ulykkestype 15 Ulykkessted 16 Ulykkesstrekninger og punkter 16 Veitype 18 Tidsvariasjon 19 Trafikanter involvert i ulykkene 20 Fordeling på transportmiddel 20 Aldersfordeling 21 Alvorlighetsgrad 22 Ulykkeskostnader 23 TRAFIKKUTRYGGHET 24 OPPSUMMERING 24 Side 6 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 29 TILTAKSTYPER 29 FYSISKE TILTAK ~ VEI- OG TRAFIKK 29 Tyngre fysiske tiltak 29 Små tiltak 29 Trafikale tiltak 29 Kriterier 29 Vedlikehold 30 HOLDNINGSSKAPENDE TILTAK ~ TRAFIKANTEN 31 Opplæring / kampanje 31 Barnehage - førskolebarn (0-5 år) 31 Barn/ungdom i skolealder (6-19 år) 31 Voksne trafikanter (20-65 år) 31 Eldre trafikanter (65+) 31 Kampanjer 32 Klipp hekk og busker 32 Kontroll og tilbakemelding 32 OVERORDNEDE TILTAK 32 Reguleringsplaner 32 Byggeplaner 32 ORGANISATORISKE TILTAK 33 PRIORITERING AV TILTAK 33 Kriterier for prioritering 33 Gjennomføring 34 HANDLINGSPROGRAM 2006-2009 34 7 EVALUERING 35 Kart - ulykkespunkter og strekninger, 36 trafikkmengde og fartsgrense 37 4 NULLVISJONEN 25 5 MÅL OG STRATEGIER 27 Kilder 38 Definisjoner 38 Forkortelser 39 VEDLEGG: 1 Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2006 2009 41 2 Finansieringsbehov for gjennomføring 63 6

Forord FORORD Trafikksikkerhetsplan er en samordnet og helhetlig plan som både bevisstgjør og synliggjør behov og prioriteringer innen trafikksikkerhet. Bakgrunnen for utarbeidelse av vår første trafikksikkerhetsplan var Stortingets interpellasjon fra februar 1996 der Stortinget ber regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner for trafikksikkerhet, blant annet ved å sette slike handlingsplaner som en forutsetning for å få midler til Aksjon skoleveg. Den rullerte planen for perioden 2006-2009 følger opp målsettingene gitt i Nasjonal Transportplan om økt satsning på trafikksikkerhet og knyttes opp mot den fylkeskommunale Samordningsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold for samme tidsperiode. Samferdselsdepartementet har bestemt at fra år 2001 er en kommunal handlingsplan for trafikksikkerhet en forutsetning for tildeling av statlige og fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (tidligere Aksjon Skoleveg midler). Planen er utarbeidet som grunnlag for å anvende kommunale midler og utløse statlige, fylkeskommunale og andre trafikksikkerhetsmidler. Planen setter økt fokus på trafikantatferd og nullvisjonen, en visjon om null drepte og varig skadde i trafikken. Planen inneholder en analyse av ulykkessituasjonen i Fredrikstad kommune, viser mål og strategier med påfølgende handlingsprogram. Den inneholder også en vurdering av potensielle trafikkfeller presentert gjennom skolens utrygghetsundersøkelse, lokalsamfunnsprosjekter og publikums henvendelser. Den tar opp i seg ulike typer trafikksikkerhetstiltak. Ansvar for gjennomføring ligger på ulike aktører. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommunalvirksomhetene Teknisk drift (TD), Plan og Miljø (P&M) samt Oppvekst og omsorgsseksjonen. Statens vegvesen (FTU), Politiet og Trygg Trafikk er viktige samarbeidspartnere. I tillegg er kommunens lokalsamfunnsorganisasjon en aktiv part i dette arbeidet. Planen inngår i det kommunale planhierarkiet og gjelder for fireårsperioden 2006-2009 med et årlig handlingsprogram. Planen skal behandles politisk og administrativt hos de involverte aktører samt gjennom en bred høring til aktuelle parter og instanser. Sluttbehandling skjer i Teknisk utvalg (TU) og Kommunestyret. Teknisk drift, oktober 2006 Tom Arild Hodt Roy H.Jakobsen Zuhdija Coralic leder i teknisk sjef prosjektleder TD prosjektadm. 7

Innledning 1 INNLEDNING Store deler av befolkningen utsettes i det daglige for betydelig ulykkesrisiko gjennom våre bevegelser i trafikkbildet. De mange ulykker som inntreffer, fører med seg sorg, savn, lidelse og ofte store økonomiske konsekvenser for alle berørte. Ulykkene virker håpløst tilfeldige og meningsløse og fører med seg store samfunnsmessige kostnader. Arbeidet med trafikksikkerhet er en prioritert oppgave på både nasjonalt og lokalt nivå, og til grunn for dette ligger regjeringens nullvisjon en langsiktig visjon om null drepte og livsvarig skadde i trafikken. Arbeidet med trafikksikkerhet er gitt en viktig rolle i Nasjonal Transportplan (NTP) og dette føres videre til det lokale nivået gjennom kommunenes egne trafikksikkerhetsplaner. Fredrikstad kommune utarbeidet sin første trafikksikkerhetsplan for 4-årsperioden 2001 2004. Det er dette dokumentet som nå rulleres. I planen skal kommunens arbeid med trafikksikkerhet synliggjøres, struktureres og systematiseres med sikte på at Fredrikstad skal bli en tryggere kommune for alle trafikantkategorier. Den ikke-fysiske del av planen, det holdningsskapende arbeidet, knyttes nært opp til fylkeskommunens samordningsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold i det flere av tiltakene vil være av kommuneovergripende karakter. Planen omfatter en enkel analyse av de inntrufne trafikkulykker i Fredrikstad i forrige periode, og en vurdering av trafikkfarlige steder registrert gjennom en større skoleveisundersøkelse i samarbeide med skolene og lokalsamfunnsutvalgene i kommunen. I tilknytning til trafikksikkerhetsplanen utarbeides det et årlig handlingsprogram med utgangspunkt i planen og kommunens årsbudsjett. Den årlige rulleringen av handlingsprogrammet utføres i nært samarbeidet med lokalsamfunnsutvalgene. Trafikksikkerhetsplanen og handlingsprogrammet skiller mellom fire ulike tiltakstyper: overordnede, fysiske, holdningsskapende og organisatoriske. Handlingsprogram for fysiske tiltak med ansvarsfordeling og årlig finansieringsbehov knyttet til hvert lokalsamfunn er vist i vedlegg 1. Finansieringsbehov for gjennomføring av fysiske tiltak iht veitype for hvert lokalsamfunn er presentert i vedlegg 2. 8

Organisering og planprosess 2 ORGANISERING OG PLANPROSESS Nasjonal Transportplan og Samordningsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold gir de overordnede forutsetninger for trafikksikkerhetsarbeidet. Gjeldende Areal- og transportplan for Nedre Glomma-regionen har god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling som et av sine hovedmål. Videre er trafikksikkerhetsarbeidet forankret i kommunens overordnede planverk. I kommuneplanen fremkommer det som et eget overordnet mål å redusere miljøulempene fra og ulykkesrisikoen i vegtrafikken. Trafikksikkerhetsplanen inngår i det kommunale planhierarkiet som en temaplan. Planen er godt forankret i kommunens politiske og administrative ledelse. Dette vil sikre at planen blir fulgt opp og tiltakene gjennomført etter et handlingsprogram. En viktig del av planarbeidet er de verdifulle innspill som kommer fra kommunens innbyggere gjennom et aktivt samarbeid med lokalsamfunn, velforeninger, skoler osv. ORGANISERING AV PLANARBEIDET Fredrikstads første trafikksikkerhetsplan ble vedtatt av kommunestyret 22.mars 2001. Planen er 4-årig og tas opp til rullering en gang i hver kommunestyreperiode. I tillegg utarbeides det årlige handlingsprogram for planens tiltaksdel som vedtas av Teknisk utvalg (TU). Planarbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom Teknisk drift(td) og Plan og Miljø(P&M) og er tilpasset fremdriften av den nasjonale og regionale handlingsplanen. Kommunens lokalsamfunnsorganisasjon deltar aktivt i arbeidet med bl.a. obligatorisk invitasjon til den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Politisk styringsgruppe vil være Teknisk utvalg som har ansvaret for både planens langsiktige del og det årlige handlingsprogrammet. Trafikksikkerhetsplanen er forankret i virksomhetsplanene for både Teknisk drift og Plan og miljøseksjonen. Prosjektarbeidsgruppe TD, P&M Organisasjon av planarbeidet (viktige aktører) Styringsgruppe Teknisk utvalg (TU) Administrasjon TD - P&M høringsfase Referanseparter og høringsinstanser *faglige: Statens vegvesen, Politiet, O-O -seksjonen og Trygg Trafikk *innspillene: Lokalsamfunnsutvalgene, barneskoler og barnehager, velforeninger, NAF, FDR, NSB, trafikkskoler, kommunale etater, Politisk styringsgruppe for trafikksikkerhetsarbeidet er Teknisk utvalg. Administrativ styringsgruppe/prosjektgruppe består av representanter for Arealplanavdelingen, TD Prosjektadministrasjon og TD s veiavdeling. Barnetalspersonen og folkehelsekoordinatoren har en aktiv rolle i arbeidet med planen. Gruppens hovedoppgave har vært å utarbeide en handlingsrettet plan i tråd med prosjektplanen. Planen er utarbeidet med egne ressurser. Referanseparter og andre høringsinstanser består av alle aktuelle offentlige, frivillige og næringsmessige instanser som er relevante i prosjektet bl.a. lokalsamfunnsutvalg, skoler og barnehager, velforeninger, kommunale etater utover P&M og TD f.eks. fellesstaben, Omsorg- og oppvekstseksjonen (O - O seksjonen), kultur, idrett samt forsikringsselskaper, Statens vegvesen, Politiet og Trygg Trafikk. De blir aktivert i en høringsfase som innspillende aktører. 9

Organisering og planprosess PLANPROSESS Forslaget til rullert plan for perioden 2006 2009 legges ut til høring i minimum 30 dager etter vedtak i Teknisk Utvalg. Det søkes et samarbeid med berørte myndigheter og interessegrupper tidlig i prosessen og plandokumentene oversendes alle relevante høringsinstanser og referanseparter. Sluttbehandling skjer i Teknisk utalg og Kommunestyret etter høringen. Hovedhensikten i høringsprosessen er å få innspill til planen som vil være nyttig i en evaluerings- og rulleringsfase. Når trafikksikkerhetsplanen er godkjent har teknisk utvalg ansvaret for videre oppfølging av trafikksikkerhetsarbeidet gjennom håndhevingen av det årlige handlingsprogrammet. Ansvar for gjennomføring av de fysiske tiltak tilligger Teknisk drift, mens det holdningsskapende arbeidet skjer i samarbeide med flere andre aktører, deriblant Omsorg- og oppvekstseksjonen og Plan og miljø. Det er en forutsetning for kontinuerlig trafikksikkerhetsarbeid i kommunen at ansvarsforholdene formaliseres og at det etterhvert legges opp til faste rutiner i planarbeidet. Ved den årlige rullering av handlingsprogrammet, må man påse at tiltakene som er prioritert, kommer med i økonomiplanen. Organisering og planprosess er fremstilt skjematisk i førstegenerasjonsplan (side 9). PLANFASER - OPPBYGGING AV PLANEN Trafikksikkerhetsplanen baseres i hovedsak på kunnskap fra en undersøkelse om trafikkutrygghet på skoleveier, lokalsamfunnsprosjekter, tidligere publikumshenvendelser, ulykkestall og analyser. Planen består av tre hoveddeler: Analysedelen inneholder registrering og kartlegging av trafikksikkerhet samt en beskrivelse av dagens situasjon i kommunen gjennom ulykkesanalyse og vurdering av trafikkutrygghet. Utredningsdata er systematisert og knyttet direkte etter hvert enkelt lokalsamfunn. Strategidelen omhandler visjoner, mål og strategi med trafikksikkerhetsarbeidet. Handlingsdelen inneholder en oversikt over trafikksikkerhetstiltak (ts-tiltak) med kriterier for prioritering. Handlingsprogram 2006-2009 viser årlige planlagte ts-tiltak med investeringsbehov for gjennomføring. SAMMENHENG MED ANDRE PLANDOKUMENTER Trafikksikkerhetsplanen får innspill om trafikkutrygge steder bl.a. fra lokalsamfunnsprosjektets stedsanalyser. - Planen er samordnet med overordnede planer :Nasjonal transportplan (NTP) 2002-2011, Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002-2011 samt Samordningsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold 2006-2009 - Planen vil gi innspill til planer for det overordnede trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold med felles nullvisjon og målsetninger. - Planen blir innspill til Samferdselsplanen i delen Trivsel og levekår - Planen vil være et viktig grunnlag for kommuneplanarbeidet og annen overordnet planlegging. 10

Organisering og planprosess DEL PLANFASER AKTIVITETER ANALYSEDEL STRATEGI DEL HANDLINGSDEL REGISTRERING og KARTLEGGING PROBLEM ANALYSE VISJON og MÅL HANDLINGS PLAN PLAN BEHANDLING Trafikkulykker: * Data og statistikk fra politirapporterte ulykker * Data fra forsikringsskadeulykker. * Ulykkespunkter- og strekninger (Statens vegvesens rapport) Trafikkutrygghet: *Trafikkfarlige steder registrert i lokalsamfunnsprosjekter (LSP) rapporter og møtereferater *Publikumshenvendelser i perioden 2000-2005 *Registrering av trafikkbelastning (ÅDT) langs veinettet *Registrering av hastighetsmålinger Ulykkesanalyse: *HVA : ulykkestype *HVOR: ulykkessted, punkt, strekning *NÅR : tidsvariasjon, år, måned, time *HVEM: trafikanter, aldersgruppe Utrygghetsanalyse: *Analyse og vurdering av registrerte utrygge steder (innspill) *Befaringer Nullvisjonen Mål : Hovedmål ~ Delmål Strategier: *Formulere satsingsområder *Trafikksikkerhetsstrategi *Veitypestrategi Trafikksikkerhetstiltak (ts-tiltak): *Vurdering og utvelgelse av trafikksikkerhetstiltak *Kriterier for prioritering Prioritering av trafikksikkerhetstiltak: *Utsatte ulykkesbelastede punkter / strekninger. *Drift og vedlikehold *Unge og myke trafikanter for hver skolekrets. *Forslag til holdningsskapende aktiviteter og tiltak. *Forslag til overordnede og organisatoriske tiltak Handlingsprogram 2006-2009 *Oversikt over årlige planlagte tiltak for hvert lokalsamfunn. *Oversikt av investeringsbehov og finansiering av tiltakene *Legge planen fram for Teknisk utvalg *Gjennomføre høringsprosess *Legge planen fram for Teknisk utvalg og Kommunestyret *Godkjenning og gjennomføring av planen *Oppfølging, evaluering og rullering / budsjett - økonomiplan/ Planfaser og aktiviteter i trafikksikkerhetsplanen 11

3 Trafikksikkerhetsbilde 3 TRAFIKKSIKKERHETSBILDE Antallet trafikkulykker med personskade viste en sterk vekst både lokalt og nasjonalt, i takt med trafikkøkningen fram til 1970-tallet. Tidlig i 1970-årene startet man arbeidet med organiserte kampanjer på nasjonalt plan for å snu denne trenden. Siden den gang har man, på tross av den sterke trafikkveksten, oppnådd en halvering av antallet trafikkdrepte pr. år. Reduksjonen var sterkest tidlig i perioden, men vi opplever fortsatt en synkende tendens. I følge nasjonale kilder er det grunn til å anta at det faktiske antallet trafikkskadde er vesentlig høyere enn det som fremkommer i offentlig statistikk. Man frykter at underrapportering kan gi et skjevt bilde av trafikksikkerhetssituasjonen og i verste fall føre til feilprioriteringer Dette antas særlig å gjelde ulykker hvor myke trafikkanter er involvert, for eksempel sykkelulykker. Et viktig trekk i utviklingen er at en stadig større del av de alvorlige trafikkulykkene skjer utenfor tettbygd strøk, mens andelen ulykker i tettbygd strøk er redusert fra 33% til 18% i tidsperioden i Østfold. Det følgende trafikksikkerhetsbilde viser hvordan ulykkessituasjonen har vært i 5-årsperioden 2000-2004, samtidig som det beskriver opplevelse av trafikkutrygghet ved skoler og lokalsamfunn. Analysen danner grunnlag for å peke ut videre mål og strategier. ULYKKESANALYSE Som grunnlag for vurdering av trafikksikkerhet i Fredrikstad kommune er politirapporterte veitrafikkulykker med personskader i perioden 2000-2004 hentet ut fra Statens vegvesens rapporter. FORSIKRINGSSKADEULYKKER Med forsikringsskadeulykker menes ulykker med bare materielle skader som blir meldt til forsikringsselskaper (registrering i Norges Forsikringsforbunds register TRAST), men ikke til politiet. Ulykker med materielle skader har ikke blitt analysert gjennom årene p.g.a. mangler av rapporter ut ifra forsikringsselskapenes registre - BLACKSPOT Skademeldingene kan utgjøre et meget betydelige og verdifulle tilleggsdata til de politirapporterte ulykkene, men behandlingen krever også større ressurser. I perioden 2000-2004 i Fredrikstad kommune skjedde 35 ulykker med materielle skader for hver personskadeulykke ULYKKER 2000 2001 2002 2003 2004 SUM % Forsikringsskade 4637 4352 4617 4591 4664 22861 97,16 Politirapporterte 135 136 145 124 129 669 2,84 Antall: 4772 4488 4762 4715 4793 23530 100 (KILDE: Finansnæringens Hovedorganisasjon, www.fnh.no). Forsikringsskadeulykker i Fredrikstad 2000-2004 22861 ulykker med materielle skader, årlig gjennomsnitt er 4573 Involvert i ulykker: personbil (under 3,5t) 89,1% ; lastebil (over 3,5t) 3,8%; moped 2,1%; buss 1% 35 ulykker med materielle skader for hver personskadeulykke hver dag skjer 13 ulykker i gjennomsnitt mest ulykker skjer både i januar og februar (ca 10%), på fredag (ca 17%), i tiden mellom 14:00-16:00 (ca 24%) mann utgjør ca 55% av ulykker, kvinne 28%, uten fører 9% aldersgruppa mellom 35-49 år utgjør ca 25% av ulykker påkjøring bakfra utgjør ca 21 % rygging utgjør ca 18 % kryssende kjøreretninger i kryss utgjør ca 17 % påkjørt parkert kjøretøy ca 12 % 12

Trafikksikkerhetsbilde POLITIRAPPORTERTE ULYKKER Med politirapporterte ulykker menes ulykker med personskader ( i videre tekst ulykker ) som blir meldt til politiet. I videre trafikkulykkesanalyse behandles bare disse ulykkene. I trafikksikkerhetssammenheng regnes politirapportene som verdifullt grunnlag for vurdering av trafikksikkerheten i kommunen. I 5-årsperioden 2000-2004 i Fredrikstad skjedde 669 ulykker som utgjør ca 25 % av alle ulykker i Østfold fylke. For samme perioden finner vi et gjennomsnitt på 134 ulykker per år. I disse ulykkene ble det skadet og drept i alt 960 personer som utgjør ca 24,8 % av alle skadde og drepte personer i Østfold. Det viser et jevnt forhold i Fredrikstads andel av ulykker og antall skadde og drepte personer i fylke. Men, andel av drepte i trafikken i Fredrikstad ( 15 personer ) utgjør ca 14 % av fylkets drepte i trafikkulykkene (antall 105). Forskjellene skyldes europaveiene ( E6 og E18 ) som har en svært høy andel av dødsulykkene. Østfold 560 550 540 530 520 510 500 490 480 546 13 5 Personskadeulykker i Fredrikstad og Østfold 2000-2004 13 6 487 2000 2001 2002 2003 2004 551 14 5 Øst f old Fredrikst ad 541 12 4 12 9 539 15 0 14 5 14 0 13 5 13 0 12 5 12 0 Fredrikstad Antall skadde og drepte 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 796 Skadde og drepte i trafikkulykker 2000-2004 692 186 198 839 223 779 769 170 183 2000 2001 2002 2003 2004 Østfold Fredrikstad 40 Andel ulykker i Fredrikstad % andel 30 20 10 0 28 25 26 23 24 '00 '01 '02 '03 '04 % andel 40 30 20 10 0 Andel skadde og drepte i Fredrikstad 29 27 23 22 24 00 01 02 03 04 13

Trafikksikkerhetsbilde Gjennomsnitt i perioden 1999-2001 Antall ulykker, drepte/skadde per 1000 innbyggere Antall ulykker pr. 1000 innb Antall drept/skadd pr. 1000 innb NORGE 1,86 2,65 Bergen 1,66 2,33 Trondheim 1,67 2,22 Stavanger 1,77 2,32 Kristiansand 2,89 3,96 Drammen 2,29 3,35 Skien 2,13 2,80 Tønsberg 4,30 5,74 Sandefjord 2,39 3,11 ØSTFOLD 2,05 2,99 Sarpsborg 3,77 5,51 Halden 2,73 4,20 Moss 4,18 6,18 Fredrikstad 2,14 3,60 Som vi ser av tabellen er antall ulykker per 1000 innbyggere høyere i Østfold enn landets gjennomsnitt mens Fredrikstad ligger høyere enn gjennomsnittet for Østfold. Imidlertid ligger vi lavere enn de andre Østfold byene. Dette er sannsynligvis sammenheng med de mange ulykkene knyttet til E6 trafikken. 14

Trafikksikkerhetsbilde ULYKKESTYPE De mest utbredte ulykkestypene i 5-årsperioden 2000 2004 i Fredrikstad kommune var : krysningsulykker (34 %), påkjøring bakfra- og møteulykker (32 %= 24 + 8) etterfulgt av utforkjøringsulykker (18 %) De fleste skader og dødsfall skriver seg fra påkjøring bakfra- og møteulykker ~ 40%(28+12) og krysningsulykker 31%. 300 275 250 225 200 175 150 125 157 270 Personskadeulykker fordelt på ulykkestype 2000-2004 i Fredrikstad 117 Antall ulykker Antall drepte/skadde 120 161 ULYKKESTYPE Fotgjengerulykker: fotgjengere som krysser eller går/oppholder seg i kjørebanen/veien (inkl. rulleskøytere) Krysningsulykker : kryssende kjøreretninger med/uten avsvingning (ikke fotgjenger) Påkjøring bakfra og møteulykker: ulykker i samme og motsatt kjøreretning 100 75 50 25 0 43 38 Andre uhell Samme kjøreretning 82 56 57 60 Motsatt kjøreretning Avsvinging fra samme kjøreretning 28 35 Avsvingnoing fra motsatt kjøreretning 76 Kryssende kjøreretning uten avsvingning 103 84 Kryssende kjøreretning med avsvingning 58 61 Fotgjenger krysser kjørebanen 11 12 Fotgjenger gikk/oppholdt seg i kjørebanen Enslig kjøretøy kjørte utfor vegen Utforkjøringsulykker : eneulykker hvor sjåføren kjører ut av veibanen Andre ulykker : spesielle tilfeller som velt, påkjørsel av gjenstander og dyr Sett litt mer detaljert har vi mest ulykker som skjer i samme kjøreretning og ulykker med enslig kjøretøy som kjørte utfor veien. ULYKKESTYPE 2000-2004 Fredrikstad ULYKKESTYPE (%andel) Fredrikstad 2000-2004 Antall 300 250 200 150 100 50 0 69 229 157 56 12 0 38 296 270 73 117 16 1 Ulykker 1 Drepte/Skadde 2 43 Fotgjengerulykker Krysningsulykker Påkjøring bakfra Møteulykker Utforkjøringsulykker Andre ulykker Fredrikstad 2000-2004 ULYKKESTYPE Ulykker Drepte/sk ant(%) ant(%) Fotgjengerulykker 69(10) 73(8) Krysningsulykker 229(34) 296(31) Påkjøring bakfra 157(24) 270(28) Møteulykker 56(8) 117(12) Utforkjøringsulykker 120(18) 161(17) Andre ulykker 38(6) 43(4) Utforkjøringsulykker 18 % M øt eulykker 8 % Påkjøring bakfra 24 % Andre ulykker 6 % Fotgjengerulykker 10 % Krysningsulykker 34 % Antall 669(100) 960(100) 15

Trafikksikkerhetsbilde ULYKKESSTED Stedfesting av ulykkene er basert på opplysninger i politiets ulykkesrapporter og vegvesenets årlige rapporter. Ulykkesstrekninger og -punkter på riksveier (Rv) Konsentrasjon av ulykker kalles ulykkespunkt- eller strekninger. Disse utgjorde 31% av alle politirapporterte ulykker i perioden 2001-2004 da skjedde: 96 ulykker på 8 ulykkesstrekninger og 71 ulykker på 15 ulykkespunkter på riksveier (Rv). I perioden 2001-2004 har vi 8(15) ulykkesstrekninger og 15(43) ulykkespunkter i Fredrikstad (Østfold). Det betyr at 53% av alle ulykkesstrekninger og 35% av alle ulykkespunkter i Østfold fylke befinner seg på riksveier (Rv) i Fredrikstad kommune. Hvor veien er preget av både punkt- og strekningsulykker angis begge deler. Stedene i tabellene er sortert etter høyest ulykkestall. (Se kartutsnitt og tabell). ~ På riksveier ULYKKESPUNKT : punkt eller kryss innenfor en radius på 50 m ( max utstrekning 100 m ) hvor det har skjedd minst 4 ulykker med personskader i løpet av en 4-års periode. ULYKKESSTREKNING : strekning på inntil 1000 m hvor det har skjedd minst 10 ulykker med personskader i løpet av en 4-års periode. ULYKKESFREKVENS (Uf) : antall ulykker per 1000 kjøretøy (i ÅDT) Ulykkesstrekninger 2001-2004 (riksveier) Nr Veg Fra Hp KILDE: Statens vegvesen Østfold Km Til Hp Km Strekning / stedsnavn fra - til 1 Rv110 4 2.519 4 3.412 Brønneløkkv x Kv - Fredrikstad øst x Kv 0.893 15 30 1 0 0 29 28616 0.40 2 Rv111 2 0.040 2 0.834 Rakkestadsving x Rv110 - Lundheim 0.794 14 20 0 1 1 18 12979 0.93 3 Rv108 3 0.075 3 0.681 St.Croix sør x Kv - Bjølstad x Fv451 0.606 13 13 0 0 1 12 19399 0.76 4 Rv117 3 0.993 3 1.937 Gressvik Storvn.101 - Storvn./Burevn. 0.944 12 16 0 0 1 15 11411 0.76 5 Rv110 4 0.400 4 1.400 Simokrysset x Kv - St.Hansfjellet Tnl 1.000 11 19 0 0 2 17 22586 0.33 6 Rv109 3 2.400 3 3.000 Gullskåret x Fv388 - Hatteveien x Kv 0.600 11 17 0 0 2 15 22541 0.56 7 Rv110 2 8.400 2 9.375 Litt nord for avkj.onsøy st. (v/frithjof Paulsen) - Solgårdkrysset 0.975 10 21 0 0 3 18 8119 0.86 8 Rv109 3 0.331 3 1.320 Råbekken - Isdammen x Kv 0.989 10 14 0 0 0 14 21973 0.31 Lengde Ant. Ulyk Skd/ Drp Ant Drp Ant MAl Ant Alv Ant Let Midl ÅDT Ulykfrekv. Den verste ulykkesstrekningen er fra Brønneløkkveien over Fredrikstad broen på Rv110 Haldenveien sett i antall ulykkestall og skadde/drepte personer. Men, strekningen fra Rakkestadsvingen til Lundheim på Rv 111 er mest risikoutsatt til ulykker med høyest ulykkesfrekvensen (0,93) dvs. største risikoen for å bli involvert i en trafikkulykke. 16

Trafikksikkerhetsbilde Ulykkespunkter 2001-2004 (riksveier) Nr Veg Hp Km Stedsnavn Ant. Ulyk 1 Rv110 4 3.200 Fredrikstad broen 7 13 0 0 0 13 28616 2 Rv109 2 0.082 Brochsgate x Kv 6 9 0 0 2 7 24017 3 Rv109 3 2.607 Gullskåret x Fv388 5 10 0 0 1 9 22541 4 Rv109 3 3.510 Rolvsøy 5 10 0 0 0 10 22541 5 Rv110 2 9.367 Solgårdkrysset 8 8 0 0 0 8 8119 6 Rv110 2 11.000 Skåra x Rv116 4 8 0 0 0 8 8119 7 Rv110 5 0.965 Begby x Tyrihjellvn. vest 4 6 0 0 0 6 10833 8 Rv111 2 0.200 Anton Rosings vei 4 7 0 1 0 6 12979 9 Rv111 2 0.325 Anton Rosings vei 4 5 0 0 0 5 12979 10 Rv111 2 0.824 Lundheim 4 5 0 0 1 4 12979 11 Rv111 2 1.099 Lundheim 4 4 0 0 1 3 12979 12 Rv108 3 0.075 St Croix sør x Kv 4 4 0 0 0 4 19518 13 Rv108 3 0.336 St Croix sør x Kv 4 4 0 0 1 3 19518 14 Rv117 3 1,620 Gressvik Storveien 4 5 0 0 1 4 11677 15 Rv117 3 1,311 Gressvik Storveien 4 4 0 0 0 4 11143 KILDE: Statens vegvesen Østfold Skd/ Drp Ant Drp Ant MAl Ant Alv Ant Let Midl ÅDT Det mest ulykkesbelastede punktet er på Rv110 på Fredrikstadbroen. Ulykkesstrekninger og -punkter på fylkes- og kommunale veier (Fv og Kv) På det fylkes- og kommunale veinettet har vi en rekke potensielle ulykkesstrekninger og -punkter. Her følger en liste over de verste strekninger og punkter: Fv409 Veumveien fra Frederik II v.skole til Skrellenveien, 800m der det skjedde 9 ulykker i perioden 2000-2003 Gunnar Nilsens gate fra Nygata til Bryggeriveien, 250m der det skjedde 10 ulykker i perioden 2000-2004 Kryss Fv532 Vardeveien med Rv111 Sarpsborgveien, der det skjedde 9 ulykker i perioden 2000-2003 Kryss Gunnar Nilsens gate med Nygata, der det skjedde 4 ulykker i perioden 2001-2002 Kryss Knipleveien med Oredalsveien, der det skjedde 4 ulykker i perioden 2001-2002 Kryss Grårudveien med Rv111 Sarpsborgveien, der det skjedde 4 ulykker i perioden 2000-2004 17

Trafikksikkerhetsbilde VEITYPE Ulykker fordelt på veityper viser at 65% av ulykkene skjedde på Europa- og riksveier (63%på riksveier, en økning for 4% ift. perioden 1996-1999 da skjedde 59%) det vil si på veier kommunen ikke har myndighet til å vedta eller utføre tiltak. Alle ulykkespunkter- og strekninger befinner seg på riksvei. Det blir dermed meget viktig i kommunens trafikksikkerhetsarbeid å komme i nær dialog med statlige myndigheter. I planen er tiltak på riksveinettet prioritert etter samme metode som på det øvrige veinettet, og forslag til tiltak meldes inn til ansvarlige myndigheter. 34 % av ulykkene skjedde altså på kommunale (24%, en nedgang for 6% ift. perioden 1996-1999 da skjedde 30%) eller fylkesveier(10%). Kommunen kan søke om statlig støtte til trafikksikkerhetstiltak på den delen av veinettet. Tiltakene skal være rettet mot sikring av barnas skolevei. Det statlige tilskuddet dekker 60% av kostnaden, mens de resterende 40% må dekkes av kommunen eller fylkeskommunen. 700 600 500 400 300 200 100 0 ULYKKER OG SKADDE FORDELT PÅ VEITYPER Fredrikstad 2000-2004 14 36 Europaveg 419 Riksveg 623 67 Fylkesveg 95 163 Kommunal veg 199 Antall ulykker Antall drepte/skadde 6 7 Privat veg ULYKKER FORDELT PÅ VEITYPER (% andel) Fredrikstad 2000-2004 Kommunal veg 24 % Privat veg 1 % Europaveg 2 % Fredrikstad 2000-2004 Vegtype Antall ulykker % Antall skad/drep % Europavei 14 2 36 4 Riksvei 419 63 623 64 Fylkesvei 67 10 95 10 Fylkesveg 10 % Riksveg 63 % Kommunal vei 163 24 199 21 Privat vei 6 1 7 1 Antall 669 100 960 100 18

Trafikksikkerhetsbilde TIDSVARIASJON Antall ulykker følger trafikkmengden med topper tidlig på høsten og sent på vinter. Krysningsulykker og sammenstøt i samme-/motsatt kjøreretning skjedde spesielt i rushtiden (1400-1600) mens utforkjøringsulykker hovedsakelig skjedde utenom rushtiden.det skjer flest ulykker i september og februar da skjer flere ulykker enn månedlig gjennomsnitt.. Antall ulykker 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 48 67 Personskadeulykker fordelt på måneder Fredrikstad 2000-2004 49 49 64 54 53 57 74 53 52 49 Når vi ser ulykkesfordeling over året, finner vi at det skjer gjennomsnittlig ca 12 ulykker pr måned Måned Antall ulykker Januar 48 Februar 67 Mars 49 April 49 Mai 64 Juni 54 Juli 53 August 57 September 74 Oktober 53 November 52 Desember 49 2000-2004 669 Ulykkesfordeling over uke viser at det på fredag skjer mest ulykker (ca 18%, 119 ulykker i perioden 2000-2004). Ulykker 120 100 80 60 40 20 0 Mandag ULYKKER FORDELT PÅ DAGER Fredrikstad 2000-2004 119 105 107 Tirsdag Onsdag 100 Torsdag 89 Fredag Lørdag 82 Søndag 67 0000-0159Ulykker 140 120 100 80 60 40 20 0 28 12 12 0200-0359 0400-0559 ULYKKER FORDELT PÅ KLOKKESLETT (2-timersintervall) Fredrikstad 2000-2004 47 53 58 0600-0759 0800-0959 1000-1159 1200-1359 79 13 6 10 0 66 46 1400-1559 1600-1759 1800-1959 2000-2159 2200-2359 32 19

Trafikksikkerhetsbilde TRAFIKANTER INVOLVERT I ULYKKENE Trafikantens risiko for å bli innblandet i en ulykke varierer med: valg av transportmiddel, alder og kjønn. ULYKKER etter TRAFIKANTGRUPPER (%andel) Fredrikstad 2000-2004 Fordeling på transportmiddel Trafikanter er spesielt utsatt for ulykker i de første årene de forsøker seg på noe nytt, både som fotgjenger, syklist, moped-, MC-fører og bilist. Syklister, mopedførere og MC-førere er typisk involvert i ulykker med kryssende konflikter. Dette kan skyldes at de er lite synlige i trafikkbilde. Det kan også skyldes dårlig sikt i kryss og høy hastighet. Disse (spesielt syklister) er også utsatt for eneulykker. Kvinner har minst like høy skaderisiko som menn i forhold til hvor langt de ferdes i trafikken (Kilde: TØI). Bil 60 % Fotgjenger e.l. 11 % Sykkel e.l. 9 % Motorsykkel e.l. 20 % Bil ULYKKER ~SKADDE FORDELT PÅ TRAFIKANTER Fredrikstad 2000-2004 404 666 Personbil har den største andelen av ulykker, 60%. Det er en økning for motorsykkel som utgjør 20% (økning for 2% ift. perioden 1996-1999). Både fotgjengere og syklister har en nedgang for 1% i samme perioden. Motorsykkel e.l. 13 4 153 Sykkel e.l. Fotgjenger e.l 67 61 74 70 Antall drepte/skadde Antall ulyker 0 100 200 300 400 500 600 700 Antall 20