Atomberedskapen i Norge Ole Harbitz Samfunnssikkerhetskonferansen, 5. januar 2012
Strålevernets operative ressurser Meteorologiske spredningsprognoser Modeller for simulering av utslipp til luft Utvikles i tett samarbeid med met.no. Måleressurser Faste og mobile måleressurser Påvise og kartlegge radioaktivitet under og etter et utslipp over Norge. Langtidskonsekvenser Modeller for vurdering konsekvenser
Beslutningsstøtteverktøy Samle, analysere og vurdere data om (mulig) radioaktiv forurensing og konsekvenser Sentrale funksjoner: Informasjon om kilder Prognoser for spredning i luft Måleresultater Modellering av langtidskonsekvenser Effekt av tiltak Strålevernet benytter «ARGOS».
Spredningsprognoser
Simulert utslipp fra Sellafield, UK 0-72 timer etter utslipp (3 timers intervall)
Måleressurser (1) Radnett: Varslings- og overvåkingsnettverk Kontinuerlig overvåking av radioaktivitet i omgivelsene siden Tsjernobyl-ulykken 33 målestasjoner i Norge. Internasjonal datautveksling: 11 land i Østersjørådet EU (4000 målestasjoner) radnett.nrpa.no
Måleressurser (2) Sivilforsvarets målepatruljer (RADIAC) 123 RADIAC målepatruljer med håndholdte instrumenter Inntil 4 målinger i året for kartlegging av normal bakgrunnsstråling og øving av patruljene. Viktig måleressurs regionalt og lokalt
Måleressurser (3) Luftfilterstasjoner Fem sensitive høyvolum luftfilterstasjoner Skibotn (1972) Østerås (1980/2009) Svanhovd (1993) Viksjøfjell (1995) Stavanger (2002) Datautveksling i Østersjøregionen
Måleressurser (4) Mobile målesystemer Biler, helikopter og fly utstyrt med detektorer som kan brukes for å kartlegge større områder etter et nedfall eller søk etter kilder
Måleressurser (5) Laboratoriemålinger og målinger på mat Strålevernets laboratorier på Østerås, i Tromsø og på Svanhovd Strålevernets mobile laboratorium LoRaKon nasjonalt system for målinger på næringsmidler
Langtidskonsekvenser Simulere og analysere langtidskonsekvenser etter et nedfall. Vurdere ulike tiltak i næringsmiddelproduksjon for å redusere radioaktivitet i mat. Vurdere forskjellige tiltak i urbane strøk for å gjøre områder beboelige.
Informasjonshåndtering Fukushima-ulykken: I tidsrommet 11. til 21. mars: - over 800 mediehenvendelser - ca. 65 opptredener i TV og radio - 6 nettmøter Strålevernet omtalt i 1256 avisartikler om Fukushima Daiichi (både nett og papir, 11. 31. mars) Samtlige mediehenvendelser ble fulgt opp av våre pressetalspersoner Mellom 150-200 publikumstelefoner henvist til oss fra UD Ca. 100 e-poster fra publikum
Atomberedskapsorganisasjonen Helse- og omsorg Statens strålevern Sivilforsvaret Tverrsektoriell organisering Kgl. Res. 17.2.2006 UD Medlem av KU Rådgivere Bioforsk Helse- og omsorgsdepartementet Justis Direktoratet og for naturforvaltning Landbruk Fiskeri Nærings Forsvar Miljøvern Kunnskap Samferdsel beredskap og mat Fiskeriog kyst Regjeringens kriseråd Departementer og kystdepartementet og handel Fiskeridirektoratet Statens strålevern [Leder og medlem] RKR Forsvarets forskningsinstitutt Direktoratet Forsvarsdepartementet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvarsstaben Kriseutvalgets Justis- og informasjonsgruppe beredskapsdepartementet POD Havforskningsinstituttet Mattilsynet Forsvarsstaben Fdir DN Met.no (KU-info) NGU Skal bistå Kriseutvalget med Forventninger: Institutt for energiteknikk Politidirektoratet Landbruks- og matdepartementet Kriseutvalget informasjonshåndteringen for Før ulykken: Meteorologisk institutt Helsedirektoratet Miljøverndepartementet Hdir DSB FFI Bioforsk Medlemmene Nærings- HI og rekrutteres handelsdepartementet NP fra Kriseutvalgets Risiko- Nasjonalt og sårbarhetsanalyser folkehelseinstitutt Mattilsynet UMB IFE Atomberedskap Kriseutvalgets- Kriseutvalgets medlemsetater Kjenne Norges til atomulykkesorganisasjonen geologiske undersøkelser Kunnskapsdepartementet informasjons rådgivere Oppgaver: Samferdselsdepartementet Norsk OUS Skaffe HRS Norsk oversikt polarinstitutt FOH Vet. inst Kystverket over kommunale Mandat NINA romsenter Er Kriseutvalgets ressurser regionale for ledd gruppe bruk Ullevål under universitetssykehus Utenriksdepartementet en ulykke Innhente informasjon, data og prognoser Sekretariat Leder og Atomberedskapsutvalget operasjonssentral (ABU) regionalt Universitetet Måleinstrumenter for miljø- og Utforme biovitenskap og spre informasjon Reindrifts- FHI Embetsgruppen Skal hos koordinere Strålevernet for og koordinering bidra i beredskapen av atomberedskapen regionalt forvaltningen NIFES Veterinærinstituttet I akutte situasjoner, iverksette tiltak om: Kompetanse Skal samordne Ledes iverksetting av tiltak Sikring av Mattilsynets av forurensede Helse- og områder regionomsorgsdepartementet og distriktskontor Forberede informasjonsformidling Skal Akutt formidle Behandle informasjon interdepartementale problemstillinger Skal være evakuering bindeledd Politiet/LRS Delta i orienteringer / møter mellom sentralt lokalt nivå Skal Fylkesmannen / Tiltak kurs Bidra i næringsmiddelproduksjonen rapportere Sivilforsvaret / til øvelser koordinert i oppbygging og vedlikehold Sysseltilbake til Kriseutvalget regi Rådgiverne av FM eventuelt skal inneha andre relevant Rensing kompetanse av forurensede personer mannen og Skal Opphold tilrettelegge, innendørs veilede og føre tilsyn Under hjelpemidler ulykken: til kartlegge omfang og konsekvenser Fylkesmannen av Opphold i tilfluktsrom Helseforetak LRS enheter Forholde ulykker. Politi/ Regionale seg til fylkesmannen Bruk av jodtabletter Gjennomføre tiltak Kommuner som blir iverksatt Kostholdsråd Andre dosereduserende Ytre tiltak etater Drive informasjonsformidling Kommuner Utestasjonene Andre institusjoner
Hva hvis. nedfall i Norge? ulykke i Europa? terror? Atomberedskapsorganisasjonen Faksimile VG
Hvor farlig er egentlig atomkraft, og hvordan er trusselbildet for Norge? Illustrasjon: Statens strålevern/inger Sandved Arnfinsen www.koboltdesign.no Ole Harbitz Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder Stavanger, 5. januar 2012
Statens strålevern Forvalter og fører tilsyn med strålevern og atomsikkerhet Leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den norske atomberedskapen Overvåker stråling til befolkning, arbeidstagere, pasienter og det ytre miljø Ca. 120 ansatte med hovedkontor på Østerås og enheter i Tromsø og Sør-Varanger Forvalter kunnskap om risiko og effekt av stråling
Strålevernets rolle i kriser og hendelser Leder og sekretariat for Kriseutvalget for atomberedskap Har operasjonslokaler for atomberedskapen og døgnbemannet telefonvakt Nasjonalt og internasjonalt varslingspunkt (IAEA og bilaterale avtaler) Måleressurser Situasjonsrommet Østerås
Three Mile Island (Harrisburg, USA), 28. mars 1979
Tsjernobyl (Ukraina), 26. april 1986 Faksimile Dagbladet
Fukushima (Japan), 11. mars 2011 Alle fotos: Tepco
Etter Fukushima-ulykken Europa: Stress-testing Tyskland: Stengt reaktorer midlertidig, ny beslutning om kjernekraft Russland: Erstatte gamle reaktorer med nye med bedre sikkerhet (St. Petersburg, Kaliningrad, Kola?) Japan: 8 av 54 reaktorer i drift ved årsskiftet IAEA: Ministerkonferanse
Sikkerhet og forsvar i dybden Fysiske barrierer Brenselsmatriksen Brenselskapslingen Primærkjølesystem Reaktorinneslutning Beskyttelsesnivåer Plassering, konstruksjon, kvalitetsstyring og sikkerhetskultur Kontroll av unormale driftssituasjoner, analyse av feil Sikkerhets- og beskyttelsessystemer Håndtering av alvorlige hendelser, hindre eskalering Beredskapstiltak utenfor anlegget
Sannsynlighet for alvorlig ulykke med stort utslipp Kilde: IAEA (2004), OECD/NEA (2010)
EU (2003): Med ca. 500 kjernekraftreaktorer i verden 1 alvorlig ulykke pr. 40 år
Noen tidligere hendelser
Mulige konsekvenser Stråledoser fra: Inhalasjon av forurenset luft Direkte stråling fra luft, nedfall på bakken og fragmenter/gjenstander Konsum av forurenset mat Dessuten: Usikkerhet og angst Konsekvenser i landbruk, reindrift, fiskeri, matvareomsetning, utmarksbruk, turisme Forringet ytre miljø Illustrasjon: Statens strålevern/inger Sandved Arnfinsen www.koboltdesign.no
Trusselbildet
Trusselbildet
Trusselbildet
Trusselbildet
Dimensjonering av norsk atomberedskap Seks dimensjonerende scenarier som brukes i den videre planleggingen av atomberedskapen Regjeringsbehandlet våren 2010
Scenario I: Hendelser ved anlegg i utlandet som gir stort luftbåret utslipp som kan komme inn over Norge og berøre store eller mindre deler av landet
Sellafield-hypotese vs. Tsjernobyl-ulykke Hypotetisk nedfall etter tenkt utslipp fra Sellafield-anlegget Nedfallet fra Tsjernobyl i 1986
Kjernekraftverk mulige konsekvenser Hypotetisk nedfall etter tenkt utslipp fra Kola kjernekraftverk
Scenario II: Stort luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge
Kilder i Norge Nukleær virksomhet Strålekilder i bruk i det norske samfunnet
Anløp av reaktordrevne fartøy Ca. 10-15 anløp til Håkonsvern i året fra USA, Storbritannia og Frankrike. I tillegg et antall anløp til norske farvann uten landligge. Formål: HumEvac/MedEvac, mannskapsbytte, landlov, reparasjoner og test av utstyr, deltagelse i øvelser, vise flagg
Scenario III: Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning
Kosmos-954, Canada 24. januar 1978 Sovjetrussisk havovervåkningssatellitt med reaktor om bord som styrtet over Canada Omfattende lete- og opprydningsarbeid («Operation Morning Light»)
Scenario IV: Lokal hendelse som utvikler seg over tid
Forgiftning, London 2006 Alexander Litvinenko forgiftet med radioaktivt polonium. Spor av stoffet i en hotellbar og i tre fly. Storbritannia: Omfattende etterforskning og kartlegging av mulige rammede. Norge: Behov for oppfølging av berørte norske statsborgere.
Spredning av radioaktivitet, Brasil september 1987 Kilde med radioaktivt cesium fra nedlagt stråleterapisenter stjålet og spredt i omgivelsene. Konsekvenser: Fire dødsfall 249 forurensede personer 112 000 innbyggere måtte kontrollmåles 85 bygninger betydelig forurenset 41 evakuert og 4 revet 3500 m 3 avfall måtte deponeres Stigmatisering, psykiske konsekvenser, næringssvikt
Scenario V: Stort utslipp til marint miljø i Norge eller norske nærområder, eller rykte om marin eller terrestrisk forurensning
Hendelser med reaktordrevne fartøy Komsomolets, april 1989 Kursk, august 2000 Jekaterinburg, desember 2011 Echo-II, juli 1989 K-159, august 2003
Scenario VI: Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium
Fukushima, Japan
Terrorisme og kjernevåpen Terrorisme: Norske myndigheter må være forberedt på å håndtere terrorangrep / kriminelle handlinger i utlandet. Største utfordringer: kartlegging av berørte, informasjonshåndtering og opprydning Kjernevåpen: Ikke vektlagt: Bruk av kjernevåpen mot norsk territorium Større sannsynlighet for at kjernevåpen kan bli brukt i noen regioner i utlandet i framtiden.
Atomberedskap Løpende trusselvurderinger Konsekvensvurderinger DSB: Nasjonalt risikobilde Dimensjonerende scenarier, tiltak og krisehåndteringsevne Internasjonalt samarbeid Alle illustrasjoner: Statens strålevern/inger Sandved Arnfinsen www.koboltdesign.no
Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder, Stavanger 2012 Se også Statens stråleverns stand inne og ute