Systemisk borreliose. Kurs om flåttbårne sykdommer Tore Stenstad, seksjonsleder/overlege dr.med.

Like dokumenter
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett.

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Lyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege

Borrelia artritt. Nettundervisning Guro Furset Jensen, lege i spesialisering ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi SSHF.

Hjerneslagpasienter i Romsdal samles i slagenhet på nevrologisk avd.

Nevroborreliose hos barn Marcus Schmidt Overlege, barneavdelingen SØ

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Nevrolog PhD Randi Eikeland Leder NKFS. Tønsberg Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Nye analysestrategier ved mistanke om flåttbårn sykdom. Andreas Emmert; Lege Mikrobiologisk avdeling SiV

Lyme Nevroborreliose (LNB) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Randi Eikeland nevrolog og stipendiat SSHF

Erfaring med utredningsprogram

Flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland -leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbåren sykdom

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Nevroborreliose Barn i Vestfold Lena Wighus Holtmon. Tønsberg

Systemisk Borreliose og langtidsplager. Kurs for Leger i Nord 14. og 15. januar 2016

Smittevernkonferanse Oppdatering flått. Flåttsenteret, utslett, agens, antistoffer, langtidsplager, BorrSci. Harald Reiso

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Publisering eller bruk av dette materialet kan kun skje etter avtale med Øystein Brorson eller Sverre- Henning Brorson

CXCL13 som diagnostisk verktøy

Infeksjoner i sentralnervesystemet

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014


Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog

NEVROBORRELIOSE - EN DIAGNOSTISK UTFORDRING PROSJEKTOPPGAVE PÅ MEDISIN SKREVET AV CHRISTINE LINDEBØ KNUTSEN OG INGEBORG BERGE VESTØL

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

En kongelig sykdom??


Per Bjark Klinikk medisin Sykehuset i Vestfold,Tønsberg Foredrag Molde

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

SLE. Systemisk Lupus Erythematosus. Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet

Juvenil Dermatomyositt

Morgenundervisning Mann (37) innlegges svimmel og ustø.

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

REPETISJON REVMATOLOGI

Prosjektoppgave ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, våren 2007 av stud.med. Rigmor E.A. Salvesen. Veileder: Professor Johan N.

Flått og flåttbårne sykdommer Lyme borreliose og skogflåttencefalitt i 2011

Morgenundervisning

Seroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune

Borreliose og CFS Likheter og ulikheter. Sørlandet rehabilitering Eiken

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) - sjelden sykdom med diagnostiske utfordringer

- Rapport til Helsedirektoratet fra arbeidsgruppen

AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Diagnostikk av HIV-infeksjon

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk

Flått og flåttbårne sykdommer Lyme borreliose og skogflåttencefalitt i 2010

Lyme borreliose og flåttbåren encefalitt (TBE).

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus


En fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Kliniske problemstillinger, analyser

Flått og flåttbårne sykdommer Lyme borreliose og skogflåttencefalitt i 2012

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Utredning av kronisk utmattelse på fastlegens kontor

Hepatitt E. Nettundervisning NFIM Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus

Cytomegalovirus (CMV) Medfødt CMV infeksjon CMV - Mikrobiologi Disposisjon Mikrobiologi CMV - Mikrobiologi CMV - Patogenese Patogenese Mikrobiologi

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Flått og flåttbårne sykdommer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Indikasjoner for rtg LS - columna

Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS


Forord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd :19

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Prioriteringsveileder - Infeksjonsmedisin

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

Prioriteringsveileder revmatologi

Transkript:

Systemisk borreliose Kurs om flåttbårne sykdommer 01.12.16 Tore Stenstad, seksjonsleder/overlege dr.med.

Meldeplikt MSIS Lokal infeksjon meldt frem til 1995 Etter 1995 kun disseminert sykdom. Klinisk forenlig bilde understøttet mikrobiologisk: PCR eller dyrkning Antistoff i serum (IgM) eller spinalvæske (pos. IgG indeks) Høye antistoff-titre (IgG) i serum 2

Borreliose kliniske manifestasjoner Klinisk stadieinndeling som ved syfilis Primær, sekundær, tertiær Lokal og disseminert sykdom Varierende grad av systemiske symptomer Kliniske manifestasjoner avhenger delvis av genotype Borreliose manifesteres i visse organsystemer Huden Nervesystemet Ledd og muskulatur Hjertet Øyet Annen organaffeksjon uten klinisk betydning Post-infeksiøse plager er vanlig

Borreliose vs. syfilis

Hva er dette?

Dermatoborreliose Tidlig, lokalisert sykdom (primær) jfr. annet foredrag Erythema chronicum migrans (alle genotyper) Tidlig, disseminert sykdom (B.afzelii) Borrelia lymfocytom Multippel EM Sen, disseminert sykdom (B.afzelii) Acrodermatitis chronicum atrophicans (ACA) Affeksjon av hender og føtter, dyp rødbrun farge Atrofi av hudelementer Rammer flest postmenopausale kvinner Assosiert med perifer sensorisk nevropati Diffuse utslett; pannikulitt (uvanlig)

Hva er dette?

Revmatologisk sykdom Artritt (B.sensu stricto) jfr. annet foredrag Myositt Sjelden tilstand Forhøyet CK Kan ligne polymyositt og dermatomyositt Myalgi (alle genotyper) Systemisk symptom Kan forekomme i alle stadier, men mest ved tidlig disseminert sykdom Forekommer hyppig som postinfeksiøs symptom

Annen organaffeksjon Karditt relativt sjelden tilstand (B.sensu stricto ++) Karditt hos 15% av barn med tidlig disseminert sykd. (Costello et al. Pediatrics 2009; 123: 835-841) Alvorlig hjertesvikt hos 2% Lymfocytær myokarditt i biopsi + spiroketer AV-blokk vanligst SA-blokk uvanlig Kardiomyopati er beskrevet, antagelig underdiagnostisert Øyeaffeksjon Sjelden Endoftalmitt, keratitt, iridocyclitt Vanskelig å diagnostisere

Hjerteborreliose Vegsundvåg, Nordeide, Reikvam, Jenum. Tidsskr Nor Laegeforen. 1993 Sep 30;113(23):2911-2

Post Lyme borreliose syndrom Ikke etablert medisinsk tilstand Symptomkompleks etter behandlet borreliose Foreslåtte kriterier Gjennomgått borreliose Behandlet etter aksepterte retningslinjer Remisjon eller stabilisering etter behandling Varighet >6 mnd Debut av ett eller flere subjektive symptomer innen 6 mnd etter primær infeksjon Fatigue / asteni Utbredt muskuloskeletal smerte Kognitive plager Eksklusjonskriterier 11

Kasuistikk Bakgrunn Aktuelt 47 år gammel mann fra Baltikum. KML fra 2014. Henvises fra hematologisk poliklinikk medio juni med hodepine, mental påvirkning, gangvansker og ustøhet. Symptomdebut spores til februar. Siste flåttbitt 2014. Encefalitt? Cerebral KML-affeksjon? Funn og undersøkelsesresultater Radiologi: CT caput u.a. Biokjemi: CRP<5 lkc 5,8 Hb 9,7 trombocytter 155 ferritin 286. Spinalvæske klar og fargeløs. 195 mononukleære celler glucose 2,4 totalprotein 1,8. Mikrobiologi: Sterile blodkulturer og urinprøve. IGRAtest negativ. CMV PCR negativ. TBE IgG lavtitret positiv, IgM negativ. Borrelia IgG >500 U/ml positiv IgM.

Kasuistikk forts. Spinalvæskeus PCR-analyser mtp. HSV 1 og 2, enterovirus, parechovirus, VZV og CMV Positive nevroborreliose-indekser for IgG og IgM Ingen monoklonalitet ved cytologisk us Behandling Videre forløp Ceftriakson i.v. 3 uker Markant objektiv fremgang ingen nevrologiske utfall ved behandlingsslutt. Vedvarende bedring, men tilbakefall av svimmelhet, hodepine, asteni ved kontroll i oktober. Repunksjon utført: 7 celler, positiv NB-indekser (fallende titre), positiv IEF. Ingen rebehandling.

Nevroborreliose - diagnostikk Europeiske retningslinjer for diagnostikk av nevroborreliose Definitiv: pleocytose og intratekal antistoffproduksjon Sannsynlig: pleocytose og positiv serologi Isoelektrisk fokusering CXCL13 Avdekker inflammasjon i CNS (oligoklonal IgGproduksjon) Positiv i lang tid; ikke infeksjonsspesifikk Kan vurderes som diagnostisk supplement sammen med positiv serologi når andre inflammatoriske sykdommer anses usannsynlig B-celle kjemokin stiger ved NB Ikke spesifikk ikke rutineanalyse/validert for klinisk bruk

Tidlig nevroborreliose (stadium 2) Vanligvis forårsaket av Borrelia garini Overrepresentert i studier av nevroborreliose? Hjernenerveaffeksjon Facialisparese vanligst Øyemotorikk (III, IV og VI) Trigeminusaffeksjon Vestibularisaffeksjon Subakutt serøs meningitt Bannwart syndrom Meningitt med smertefull radiculopati Kan ligne en rekke diff.diagnoser Sjelden hos barn Takknemlig å behandle - doxycyclin 15

Sen nevroborreliose (stadium 3) Sentralnervøs sykdom ofte forårsaket av B afzelii Vanskeligere å diagnostisere Diffus symptomatologi Encefalomyelitt (sjelden) Demens, cerebral vaskulitt, tumor cerebri (særdeles sjelden) PNS affeksjon Sensorisk, aksonal nevropati - hos pas. med ACA Vanskelig å behandle til remisjon Polynevropati - stocking glove (sjelden) Mononevropati; mononevritis multiplex (svært sjelden) 16

Observasjonsstudie av nevroborreliose Slovensk 10-årsmateriale (Strle et al. Clin Inf Dis 2006; 43: 704-710) Pasientkarakteristika v/nevroborreliose 485 pas Dyrkning av spinalpunktat 10% positiv PCR; PFE av kromosomalt DNA (species ID) B.garini infeksjoner 64% Varighet <6 mnd hos 96% Patologisk CSF hos 85% (pleocytose og protein) Positiv NB indeks hos 60% Gjennomgått EM hos 57% B.afzelii infeksjoner 27% Varighet <6 mnd hos 30% (median 7,5 mnd) Gjennomgått EM hos 50% Ukarakteristisk klinisk bilde hos mange Hodepine, artralgier, svimmelhet, kognitive forstyrrelser, parestesier Normal CSF rutineprøver Pleocytose hos 20%; positiv NB indeks hos 10% Et fåtall oppfylte europeiske kriterier for NB Sannsynligvis underrepresentert i studier 17

Laboratoriediagnostikk Medisinsk biokjemi Blodprøver Fravær av leukocytose Ingen eller liten akutt-fasereaksjon (CRP) SR uendret eller lett forhøyet Fravær av andre markører Spinalvæske Lett pleocytose ved Bannwarth syndrom Glucose upåvirket Forhøyet protein Ikke validerte metoder T-celle proliferasjonstest CD57+ NK-celletelling Mikrobiologisk diagnostikk jfr. annet foredrag 18

Behandling av disseminert borreliose Klinisk tilstand Multippel EM Dermatoborreliose Behandling Doxycyclin 200 mg/d i 2 uker* ACA Doxycyclin 200 mg/d i 3 uker Artritt Rematologisk sykdom Doxycyclin 200 mg/d i 4 uker Myositt Doxycyclin 200 mg/d i 4 uker Karditt Annen organaffeksjon Doxycyclin 200 mg/d i 3 uker Okulær affeksjon Som ved nevroborreliose Stadium 2 uten CNS-affeksjon Nevroborreliose Doxycyclin 200 mg/d i 2 uker Encefalitt, myelitt og stadium 3 Ceftriaxon 2 g/d i 3-4 uker * Doxycyclin ikke til barn <8 år og til gravide i 2. og 3. trimester. Amoxicillin Alternativ unntatt nevroborreliose stadium 3

Oppsummering Klinisk inndeling i primærinfeksjon, tidlig og sen disseminert infeksjon. Systemiske symptomer mest fremtredende i tidlig disseminert fase. Organaffeksjon og klinisk presentasjon avhenger mye av genotype. Behandling med doxycyclin vil nesten aldri være feil. Postinfeksiøse plager er ikke uvanlig, men blekner vanligvis over tid, og antibiotikabehandling hjelper ikke.