Årsrapport 2009 Nordea Bank Norge

Årsrapport 2009 Nordea Bank Norge

Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 2

Innhold Hovedtall 4 Styrets årsberetning Konsernets organisering 5 Forretningsutvikling 2009 5 Kommentarer til resultatregnskapet 6 Kommentarer til balansen - finansiell struktur 7 Overføringer og disponeringer 7 Poster utenfor balensen 7 Risiko-, likviditets- og kapitalstyring 8 Styringsprisipper og kontroll 8 Risikostyring 9 Tap og utlån 12 Motpartsrisiko 12 Markedsrisiko 12 Operasjonell risiko 12 Likviditetsrisiko 13 Kapitalstyring 14 Human resources 16 Miljø 17 Tvister 18 Hendelser etter balansedagen 18 Samfunnsansvar 18 Utsikter 2010 18 Nordea Bank Norge er en del av Nordeakonsernet. Nordeas visjon er å være den ledende nordiske banken, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder og aksjonærer. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har 10 millioner kunder, over 1 400 salgskontorer og en ledende posisjon innenfor banktjenester på Internett med 5,9 millioner nettbankkunder. Nordea-aksjen er notert på OMX Nordic Exchange i Stockholm, Helsinki og København. Årsregnskap Resultatregnskap 19 Balanse 20 Oppstilling av totalresultat etter IAS 1 21 Oppstilling over endringer i egenkapitalen 22 Kontantstrømoppstilling 23 5 år i sammendrag 25 Noter til årsregnskapet 26 Revisjonsberetning for 2009 86 Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder 87 Erklæring fra Kontrollkomiteen 88 Styrets sammensetning 89 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 3

Nordea Bank Norge konsern Hovedtall Volum, hovedposter 2009 2008 Endring % 2007 Sum driftsinntekter, NOKm 11 243 11 057 2 8 137 Sum driftskostnader, NOKm 5 324 4 653 14 4 496 Resultat før tap, NOKm 5 919 6 404-8 3 641 Netto tap på utlån, NOKm 2 004 651 208 105 Resultat, NOKm 2 634 4 330-39 2 836 Utlån til kunder, NOKmrd 422,3 446,5-5 360,2 Innskudd og lån fra kunder, NOKmrd 217,2 235,4-8 217,8 hvorav spareinnskudd 64,0 65,4-2 54,8 Egenkapital, NOKmrd 26,7 27,1-1 22,8 Sum eiendeler, NOKmrd 534,0 549,1-3 441,6 Nøkkeltall 2009 2008 2007 Resultat per aksje, NOK 4,78 7,85 5,14 Egenkapital per aksje 1, NOK 48,51 49,23 41,33 Antall aksjer 1, millioner 551 551 551 Avkastning på egenkapitalen, % 10,1 17,6 13,2 Kostnader i % av inntekter 47 42 55 Kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 9,5 8,7 8,9 Kapitaldekning, før overgangsregler 1, % 12,2 11,9 12,1 Kjernekapital 1, NOKm 25 509 25 566 21 638 Risikovektede eiendeler 1, NOKmrd 269 294 330 Antall årsverk 1 3 322 3 412 3 254 1 Ved utgangen av perioden Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 4

Nordea Bank Norge Styrets årsberetning I denne rapporten menes med Nordea Bank Norge og NBN Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper. Med uttrykket Nordea menes konsernspiss Nordea Bank AB (publ). Nordea Bank Norge ASA er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea-konsernet. Nordea Bank Norge ASA er hjemmehørende i Oslo og organisasjonsnummeret er 911 044 110. Konsernets organisering Som del av Nordea-konsernet driver NBN bankvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea-konsernet. Konsernets årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde omfatter også NBNs virksomhet. Juridisk struktur Nordea har til hensikt å fortsette forenklingen av sin juridiske struktur, og for de nordiske bankene er målet at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap, et Societas Europaea ( SE ), i henhold til den europeiske aksjeloven European Company Statute. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter. Det forventes at omdanningen skal gi bedre driftseffektivitet, redusert driftsrisiko og kompleksitet samt økt kapitaleffektivitet. Etter at EU-kommisjonen har gjennomgått forholdet forbundet med innskuddsgarantiordningene i EU og EØS, har Nordea opprettet en dialog med myndigheter og kredittilsyn i de nordiske landene for å redusere hindringene i det nåværende opplegget. Det antas at den endelige omdanningen vil ta omtrent ett år fra start til iverksettelse. Datterselskaper og utenlandske filialer NBN har datterselskaper i Norge og filialer i utlandet; i New York og på Cayman Islands. De viktigste datterselskapene er Nordea Eiendomskreditt AS (NE) og Nordea Finans Norge AS (NFN). Videre utover i rapporten er tall for NBN-konsernet i hovedsak presentert og kommentert siden forskjellen mellom tall for NBNkonsernet og morselskapet er relativt liten. I fjerde kvartal i 2009 ble næringseiendomskunder i NBN-konsernet sentralisert. Som en følge av dette ble en låneportefølje på NOK 23mrd overført fra NE til NBN ASA. Dette har ingen innvirkning på tallene for NBNkonsernet. Målet er å bruke NE som et verktøy til å sikre konkurransedyktig funding i fremtiden ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett ved hjelp av boliglån. For mer informasjon, se note 46 Obligasjoner med fortrinnsrett. NFN har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. I tillegg eier NBN 67 % av aksjene i eiendomsmeglerkjeden Privatmegleren AS. NBN har ingen utenlandske representasjonskontorer. Forretningsutvikling i 2009 Forretningsutviklingen var fortsatt solid i kundesegmentene i 2009, med sterk inntektsvekst og et økt antall kunder. Effekten av systemer iverksatt av europeiske land har vært positiv, og mange av banksystemene implementert sent i 2008 og i begynnelsen av 2009 har gradvis blitt tilbaketrukket i 2009. NBN deltok i en ordning presentert av Finansdepartement, hvor statsobligasjoner ble byttet mot obligasjoner med fortrinnsrett, både i desember 2008 og mai 2009. For mer informasjon se note 46 Obligasjoner med fortrinnsrett. NBN økte kundeaktiviteten i både privatmarkedet og bedriftsmarkedet i 2009. Etterspørselen etter boliglån økte blant annet som følge av at renten ble satt ned de tre første kvartalene i 2009, mens virksomheten har stagnert i bedriftsmarkedet på grunn av den makroøkonomiske utviklingen. Etterspørselen etter bedriftslån var lav også i 2009, men økte noe i november og desember. Samtidig har NBN vært meget aktiv som tilrettelegger av obligasjonslån, og etterspørselen etter risikostyringsprodukter har vært sterk også i det siste kvartalet. Veksten i utlån til privatkunder ble opprettholdt med en positiv utvikling i markedsandelen for boliglån. Utviklingen i kundetilfredsheten var sterk blant privatkundene i NBN. Shipping, Oil Services & International opprettholder også en sterk posisjon, og Nordea har vært arrangør for en rekke nye syndikerte lån. Inntektene fra kundedrevne kapitalmarkedsaktiviteter var høye i 2009, spesielt det første halve året. NBN opplevde sterk inntektsvekst i 2009. Dette relaterer seg spesielt til netto renteinntekter, som har økt med 13 %. Et skift i prising av risiko åpnet muligheten for høyere utlånsmarginer i alle segmentene. Veksten i gjennomsnittlig utlån og innskuddsvolum kombinert med økte utlånsmarginer, kompenserte for reduserte innskuddsmarginer. Samlede inntekter gikk opp med 2 % til NOK 11 243m (11 057). Samlede inntekter inkluderer også resultatandel fra Eksportfinans som innregnes etter egenkapitalmetoden med NOK 478m (841). Eksklusiv resultatandel fra egenkapitalmetoden økte samlede inntekter med 15 % sammenlignet med i fjor. Totale kostnader økte med 14 %, mens tap på utlån gikk fra NOK 651m i 2008 til NOK 2 004m ved utgangen av 2009. Dette reflekterer markedet og de makroøkonomiske forholdene det siste kvartalet i 2008 og utviklingen som var forventet gjennom 2009. Resultat etter skatt var NOK 2 634m (4 330), hvilket representerer en avkastning på egenkapitalen lik 10,1 % (17,6). Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 5

Kommentarer til resultatregnskapet Inntekter Totale driftsinntekter var NOK 11 243m (11 057). Netto renteinntekter økte med 13 % til NOK 9 532m (8 402). Økningen skyldes i hovedsak økt gjennomsnittlig utlånsvekst samt høyere utlånsmarginer. Innskuddsmarginene er fremdeles lave, som følge av lavere markedsrenter sammenlignet med i fjor. En styrket krone i forhold til USD og EUR fortsatte gjennom 2009; ved utgangen av 2009 var USD 18 % lavere enn ved utgangen av 2008. Dette påvirker i stor grad USD-lån i Shipping negativt ved utgangen av året, samt innskuddsvolum i utenlandsk valuta i Financial Institutions. Utlånsvolum til kunder ved utgangen av året er redusert med 5 % til NOK 422mrd sammenlignet med forrige år, spesielt i International & Institutional Banking. Innskuddsvolum ble redusert med 8 % til NOK 217mrd sammenlignet med utgangen av 2008, men gikk opp med 3 % fra tredje kvartal. De lave innskuddsmarginene er en konsekvens av sterk konkurranse hele året i tillegg til lave markedsrenter. Lån med pant i bolig til personkunder økte med 11 % til NOK 175mrd (157) ved utgangen av året. Netto gebyr og provisjonsinntekter økte med 7 % til NOK 1 547m. Dette skyldes hovedsakelig en vekst i inntekter fra sparerelaterte provisjoner som følge av en positiv trend spesielt relatert til høyere kurtasjeinntekter, men også høyere inntekter fra forvaltningstjenester. Utlånsrelaterte provisjoner økte som et resultat av stor aktivitet relatert til syndikerte lånearrangementer i Shipping, spesielt i tredje kvartal. Egenkapitalprodukter, inn- og utlån av aksjer og arrangementsprovisjoner i Markets bidro også til veksten. Betalingsrelaterte og e-service gebyrer er redusert med 2 % til NOK 1 091m. Dette relaterer seg hovedsakelig til lavere inntekter knyttet til utenlandske og innenlandske betalingstransaksjoner. Lavere inntekt fra andre provisjonsinntekter reflekterer en reduksjon i salg av strukturerte produkter. Netto gevinst på poster til virkelig verdi økte med NOK 412m til NOK 513m, hovedsakelig på grunn av økt gevinst på renterelaterte instrumenter i Treasury og Markets. Det siste kvartalet i 2008 var spesielt lavt som følge av tap på renterelaterte instrumenter i Treasury. Andel resultat fra tilknyttede selskap (egenkapitalmetoden) bidro negativt med NOK -478m (841) og knytter seg til resultatandel fra det tilknyttede selskapet Eksportfinans ASA. Den høye inntekten i 2008 relaterte seg til Eksportfinans virkelig verdi-vurdering av egen gjeld, som resulterte i urealisert gevinst som følge av økt kredittspread i siste kvartal 2008. Kredittspreadet økte også i første kvartal i år. Det har vært reverseringer de siste tre kvartalene i år som følge av reduserte kredittspreader. Andre driftsinntekter er redusert og utgjorde NOK 129m (273). Reduksjonen knytter seg til kompensasjonen på NOK 167,5m fra Statsautoriserte revisorer Ernst & Young som ble inntektsført i 2008, relatert til tapet på NOK 200m i forbindelse med Sponsorservice-saken. I tillegg er andre inntekter redusert som følge av salg av internasjonal custody-virksomhet til JP Morgan i 2008. Den resterende inntekten knytter seg til eiendom og ITtjenester utfakturert til andre Nordea-selskaper utenfor NBN-konsernet. Kostnader Samlede kostnader økte med 14 % til NOK 5 324m (4 661). Personalkostnader økte med 19 % til NOK 3 257m (2 729). Den høye veksten på NOK 528m relaterer seg til pensjonskostnader og avsetning for overskuddsdeling og variable lønninger. Antall årsverk ved utgangen av året var 3 322, ned med -2,6 % med reduksjon i alle forretningsområdene og stabsfunksjoner, med unntak av Markets, spesielt i siste kvartal. Gjennomsnittlig antall årsverk i 2009 gikk opp med 0,5 % til 3 372 (3 356), og årslønnsveksten var tilnærmet 3,4 % gjennom året. Andre kostnader utgjorde NOK 1 939m, opp 8 % sammenlignet med fjoråret. Veksten knytter seg hovedsakelig til IT-kostnader, både vedlikehold og støtte. Avskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler beløp seg til NOK 128m. Kostnadene utgjorde 47 % (42) av inntektene. Eksklusiv effekten fra Eksportfinans ville kostnadene utgjøre 45 % (46) av inntektene. Tap på utlån Netto tap på utlån utgjorde NOK 2 004m, med fortsatt nedskrivning av både individuelt og gruppevis vurderte utlån. Tap i andel av totale utlån utgjorde 46 basispunkter ved slutten av året, hvilket var i samsvar med hva som var forventet. Tap på individuelt vurderte utlån utgjorde 30 basispunkter og tap på gruppevis vurderte utlån utgjorde 16 basispunkter. De største gruppevise nedskrivningene relaterer seg til shipping, næringseiendom og industrielle kommersielle tjenester. Totalt 94 % av tap på utlån i 2009, NOK 1 886, relaterer seg til bedriftskunder. Netto tap på utlån samt misligholdte engasjementer kommer fortsatt fra et stort antall små og mellomstore engasjementer, og ikke fra noen få store engasjementer. Utlån med verdifall før nedskrivninger økte med 11 % det siste kvartalet og nedskrivningsraten utgjorde 52 % ved årsslutt, ned fra 55 % ved utgangen av tredje kvartal. Skatt Skattekostnaden er på NOK 1 281m. Eksklusiv resultatandel fra egenkapitalmetoden i 2009 var skattesatsen på 29 %, som er det samme som i 2008. Den effektive skattesatsen er derfor høyere enn selskapsinntektsskatten på 28 % hvis egenkapitalmetoden ekskluderes. Dette skyldes hovedsaklig den negative Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 6

effekten av gjeldsrentefordelingen som følge av utenlandske aktiviteter, til tross for den netto positive effekten av fritaksmetoden som fører til skattefrie gevinster/tap på aksjer og utbytte. Resultat Resultat etter skatt utgjorde NOK 2 634 (4 330), en nedgang på -39 % sammenlignet med 2008, hovedsakelig som følge av større tap på utlån. Eksklusiv resultat fra egenkapitalmetoden ble endringen i resultat etter skatt -11 %. Avkastning på egenkapitalen var 10,1 % (17,6). Kommentarer til balansen finansiell struktur Totale eiendeler er redusert med NOK 15mrd eller 3 % til NOK 534mrd ved utgangen av 2009. Den reduserte balansen er påvirket av en sterk krone sammenlignet med fjoråret. USD mot NOK er redusert med 18 % fra NOK/USD på 7,02 til et nivå på 5,77 ved årsslutt. Utlån i International & Institutional Banking er hovedsakelig i USD og EUR, hvilket gjør at volumene synker når kronen styrker seg. Nedgangen på volum i Shipping knytter seg til valutaeffekter i tillegg til nedgang i utlånssvolumene som følge av nedbetalinger. Eiendeler Reduksjonen av totale eiendeler er hovedsakelig drevet av et lavere utlån til kunder med en nedgang på 5 %, eller NOK 24mrd, til NOK 422mrd. I tillegg gikk utlån til kredittinstitusjoner ned med NOK 23mrd, som kan ses i sammenheng med et økt antall rentebærende verdipapirer, hovedsakelig gjennom ordningen med obligasjoner med fortrinnsrett. Ved utgangen av 2009 hadde NBN NOK 18mrd i norske statsobligasjoner. Boliglån til privatkunder økte med 11 % til NOK 175mrd (157), hvilket reflekterer høyere aktivitet i boligmarkedet, spesielt i siste halvår av 2009. Kontanter og innskudd i Norges Bank økte med NOK 9mrd til NOK 20mrd. Rentebærende verdipapirer økte med NOK 22mrd til NOK 58,7mrd sammenlignet med utgangen av 2008. Den største økningen har vært i Treasury hvor porteføljen hadde en verdi på NOK 36,7mrd ved utgangen av året. Derivater gikk ned fra NOK 7,4mrd til NOK 1,7mrd ved slutten av året, hovedsakelig på grunn av reduserte posisjoner i valutaderivater i Treasury. Gjeld og fundingaktiviteter Samlet gjeld utgjorde NOK 507mrd (522) ved utgangen av året. Nedgangen på NOK 15mrd knytter seg hovedsakelig til lavere innskudd fra kunder som gikk ned med NOK 18mrd fra fjoråret. Innskudd fra kredittinstitusjoner økte med NOK 5mrd og kommer i det aller vesentligste fra nærstående parter i Nordea-konsernet. Utstedte verdipapirer er redusert med 49 % og utgjorde NOK 3,7mrd (7,3). Denne type funding har delvis blitt erstattet med funding fra andre selskap i Nordea-konsernet. Ansvarlige lån gikk ned med NOK 2mrd til NOK 9,6mrd. Endringen er et resultat av en sterkere krone mot EUR og USD, det har ikke vært endringer i de underliggende ansvarlige lånene i løpet av året. Egenkapital Egenkapitalen utgjorde NOK 27,1mrd ved utgangen av 2008. Resultat etter skatt i 2009 var på NOK 2 634m. I løpet av året ble det utdelt NOK 3mrd i utbytte til eieren, Nordea Bank AB (publ). Etter netto effekt av poster ført dirkete mot egenkapitalen, utgjorde egenkapitalen ved utgangen av året 2009 NOK 26,7mrd. Overføringer og disponeringer Resultat etter skatt endte på NOK 3087m for morselskapet i 2009. Den største forskjellen mellom NBN-konsernets og NBN ASAs resultat etter skatt relaterer seg til Eksportfinans AS som påvirker konsernregnskapet, og konsernbidrag fra Nordea Eiendomskreditt AS og Nordea Finans Norge AS som påvirker NBN ASA tallene. Utenom dette er det liten forskjell mellom tallene for NBNkonsernet og NBN ASA. I henhold til IFRS skal regnskapsføring av konsernbidrag og utbytte ikke medtas før Generalforsamlingen har fattet en formell beslutning. Resultat etter skatt per 31. desember 2009 vil derfor bli regnskapsført som tilbakeholdt overskudd i balansen per 31. desember 2009. Kapitaldekningsposisjonen i NBN vurderes som solid, og det har blitt foreslått å utbetale et utbytte på NOK 1,5mrd for 2009 til aksjonæren Nordea Bank AB (publ). I tillegg vil et konsernbidrag på NOK 25m, med skatteeffekt, bli delt ut fra morselskap til det heleide datterselskapet Nordea Finans Norge AS. Videre vil et konsernbidrag på NOK 830m, uten skatteeffekt, bli utdelt fra morselskap til Nordea Eiendomskreditt AS. Utdelingen vil påvirke egenkapitalen i 2010 som beskrevet ovenfor, når endelig beslutning er fattet. For 2008 ble det utdelt NOK 3mrd i utbytte. For Generalforsamlingen 15. mars 2010 vil det bli foreslått følgende disponering av årets resultat etter skatt for 2009: Disponering av utbytte på NOK 1 500m til Nordea Bank AB (publ). Disponering av konsernbidrag med skatteeffekt på NOK 25m til Nordea Finans Norge AS. Disponering av konsernbidrag uten skatteeffekt på NOK 830m til Nordea Eiendomskreditt AS. Poster utenfor balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter ulike poster utenfor balansen, hovedsakelig i form av garantier og kredittrammer. Eksponeringen knyttet til disse postene fremgår av note 35 og 36. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 7

Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede for NBN ASA, og årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. Soliditeten per 31. desember 2009 vurderes av styret som god. Risiko-, likviditets- og kapitalstyring Risiko-, likviditets- og kapitalstyring er viktige suksesskriterier innen finansnæringen. Risikoeksponering er en naturlig del av å drive bankvirksomhet, og Nordea pådrar seg flere typer av risikoer gjennom sin ordinære forretningsvirksomhet. Den viktigste er kredittrisiko relatert til utlån og fordringer. Å vedlikeholde risikoforståelsen i organisasjonen er en del av Nordeas forretningsstrategier. Nordea har et klart definert rammeverk for risiko-, likviditets- og kapitalstyring som inkluderer retningslinjer og instrukser for forskjellige risikotyper og for kapitalsammensetningen. Alle tall og tabeller i de gjenværende avsnittene relaterer seg til NBN-konsernet. Styringsprinsipper og kontroll Styret og styrets kredittkomité Styret har hovedansvaret for å begrense og følge opp konsernets risikoeksponering og sette mål for kapitalnøkkeltallene. Risikoene måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter også retningslinjer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets- og operasjonell risiko og for den interne vurderingsprosessen for kapitaldekning. Disse revideres minst årlig. I kredittinstruksene fastsetter styret fullmakter for kredittkomiteer på ulike nivåer innenfor kundeområdene. Fullmaktene varierer i forhold til forskjellige beslutningsnivåer, hovedsakelig når det gjelder størrelsen på rammene og er også avhengig av den interne ratingen av kundene. Styret fastsetter også rammene for konsernets markeds- og likviditetsrisiko. Styrets kredittkomité overvåker utviklingen i kredittporteføljen inklusive eksponeringen mot bransjer og store kunder. Styrets kredittkomité bekrefter retningslinjene for bransjene som Executive Credit Committee (ECC) har godkjent. Konsernsjef og Group Executive Management Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde effektive prinsipper for risiko-, likviditetsog kapitalstyring og internkontroll. Konsernsjefen i Group Executive Management (GEM) fastsetter rammene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (SIIR) og i samsvar med styrets vedtak også fordelingen av rammene for markedsrisiko og likviditetsrisiko til enheter som Group Treasury og Markets. Rammene fastsettes i henhold til forretningsstrategier som gjennomgås minst én gang i året. Lederne for enhetene fordeler de respektive rammene innenfor egen enhet og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel stop-loss regler. Konsernsjefen og Group Executive Management gjennomgår regelmessig rapporter om risikoeksponeringen og har opprettet følgende komiteer for styring av risiko-, likviditets- og kapitalstyring: Asset and Liability Management Committee (ALCO), ledet av Chief Financial Officer (CFO), innstiller for konsernsjef i Group Executive Management på vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko samt kapitalstyring. Capital Planning Forum (CPF), ledet av CFO, overvåker utviklingen i kapitalkrav (interne og lovpålagte) og kapitalbasen og beslutter også kapitalplanleggingstiltak i konsernet. Risk Committee, ledet av Chief Risk Officer (CRO) overvåker risikoutviklingen på overordnet nivå. Executive Credit Committee (ECC) og Group Credit Committee (GCC) som ledes av CRO, beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicy. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt for bransjer. CRO og CFO CRO, gjennom enheten Group Credit & Risk Control, har mandat til å fastsette rammene for risikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for hele konsernet. CFO, gjennom enheten Group Corporate Centre, er ansvarlig for retningslinjene for kapitalstyring, herunder kapitalkrav og kapitalbase. Group Treasury i Group Corporate Centre er ansvarlig for SIIR og likviditetsrisiko. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for risikostyringen i egen virksomhet. Dette ansvaret inkluderer identifisering, kontroll og rapportering, mens Group Credit and Risk Control konsoliderer og overvåker risikoen på konsernnivå og på andre organisatoriske nivå. Overvåking og rapportering Kontrollmiljøet i Nordea er basert på prinsippet om arbeidsdeling og uavhengighet. Overvåking og rapportering av risiko utføres daglig for markeds- og likviditetsrisiko, månedlig og kvartalsvis for kredittrisiko og kvartalsvis for operasjonell risiko. Risiko rapporteres jevnlig til GEM og til styret. Group Internal Audit gjør en uavhengig vurdering av rutinene rundt risiko- og kapitalstyring i henhold til den årlige revisjonsplanen. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 8

Risikostyring Kredittrisikostyring Group Credit and Risk Control er ansvarlig for rammene for kredittrisikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for konsernet. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for kredittrisikostyringen i egen virksomhet, mens Group Credit and Risk Control konsoliderer og overvåker kredittrisikoen på konsernnivå og på andre organisatoriske nivå. Basert på fullmakter gitt av styret blir kredittrisikorammene bevilget av beslutningsinstanser på ulike nivåer i organisasjonen. Ansvaret for kreditteksponering tillegges den kundeansvarlige enheten. Hver kunde gis en rating eller score i henhold til Nordeas rammeverk for kvantifisering av kredittrisiko. Definisjon og identifisering av kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Mesteparten av kredittrisikoen oppstår i forbindelse med forskjellige former for utlån, men også fra garantier og remburser, motpartsrisiko i derivater, landrisiko i forbindelse med overførsel av penger fra andre land og oppgjørsrisiko. Risikoen innenfor spesifikke bransjer kontrolleres av bransjeovervåkingsgrupper og gjennom fastsettelse av retningslinjer for bransjen hvor det er satt krav til og rammer for den samlede bransjeeksponeringen. Kredittrisikovilje Nordea har definert sin kredittrisikovilje som et forventet tapsnivå på 25 basispunkter over en syklus. Netto tap på utlån de siste årene har hatt et gjennomsnitt som ikke overstiger dette nivået. Individuelt vurderte utlån og utlånsgrupper med verdifall Gjennom hele prosessen med å identifisere og redusere verdifall på utlån, gjennomgår Nordea fortløpende kvaliteten på kreditteksponeringen. Svake engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall følges opp kontinuerlig og gjennomgås minst en gang i kvartalet med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelle behov for nedskrivninger. Dersom det foreligger objektive bevis, basert på tapshendelser eller observerbare data, for at kundens fremtidige kontantstrømmer inklusive sikkerheter gjør full tilbakebetaling usannsynlig, anses eksponeringen som utsatt for verdifall og nedskrivning for tap innregnes. Nedskrivningens størrelse tilsvarer det forventede tapet hensyntatt diskontert verdi av fremtidige kontantstrømmer og verdien av sikkerheter. Engasjementer med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Utestående som er eldre enn 90 dager blir automatisk ansett som misligholdt og innregnes som misligholdte med verdifall eller uten verdifall avhengig av forventet tapspotensial. I tillegg til individuell verdifalltesting av betydelige individuelle kunder utføres også verdifalltesting for utlånsgrupper som ikke har vist verdifall på individuelt nivå. Utlånsgrupper med verdifall er basert på endring i ratingen og scoringen til kunder i kredittporteføljen. Vurderingen av gruppevise verdifall tar hensyn til opp- og nedgraderinger av kunder samt nye kunder og kunder som ikke lengre er inkludert i porteføljen. Også kunder som går inn og ut av misligholdsgruppen påvirker beregningen. Utlånsgrupper med verdifall gjennomgås en gang i kvartalet i hver juridiske enhet. Begrunnelsen for disse to rutinene med vurdering av både individuelle utlån og utlånsgrupper er å sikre at alle oppståtte tap er innregnet frem til og med hver balansedag. Mer informasjon om kredittrisikostyring og kredittrisikoanalyse går frem av konsernets kapitaldekning og risikostyringsrapport (Pilar 3) 2009 som er tilgjengelig på www.nordea.com og også i note 44 i årsrapporten. Kredittporteføljen Kredittrisikoeksponering måles og presenteres som hovedstolen av balanseførte krav, som for eksempel utlån til kunder og kredittinstitusjoner, samt av ikke balanseførte krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. Eksponeringen inkluderer også risikoen relatert til derivater og verdipapirfinansiering. NBNs totale kredittrisikoeksponering er redusert med 14 % til NOK 584mrd i 2009 (680). Den største posten er utlån til kunder, som i 2009 gikk ned med 5 % til NOK 422mrd (447). Utlån til bedriftskunder ved utgangen av 2009 var NOK NOK 247mrd (285), en nedgang på 13 %. Utlån til personkunder økte med 11 % til NOK 175mrd (NOK 157). Av totale utlån utgjorde 58 % (64) utlån til Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 9

bedriftskunder og 41 % (35) utlån til personkunder. Utlån til kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, beløp seg til NOK 10mrd ved utgangen av 2009 (34). Kredittrisikoeksponering og utlån (ekskl. kontanter og innestående i sentralbanker og oppgjørsrisikoeksponering) NOKm 31 Des 2009 31 Des 2008 Til kredittinstitusjoner 10 398 33 575 Til kunder 422 300 446 527 -herav brediftskunder 246 746 284 834 -herav personkunder 174 623 156 647 -herav offentlig sektor 931 5 046 Sum utlån 432 698 480 102 Kreditteksponering utenfor balansen 1) 91 989 162 911 Motpartsrisiko 2) 982 354 Rentebærende verdipapirer utstedt av offentlig sektor og andre rentebærende verdipapirer 3) 58 686 36 701 Total kredittrisikoeksponering 584 354 680 068 1) Bedriftskunder utgjør omtrent 90 % 2) Etter avsluttende netting- og sikkerhetsavtaler, inkludert kortsiktig eksponering mot markedsverdi i tillegg til potensiell fremtidig eksponering 3) Inneholder også rentebærende verdipapirer stilt som sikkerhet i gjenkjøpsavtaler Utlån til bedriftskunder Den største nedgangen i utlånsporteføljen var innenfor bransjene Shipping og Offshore, Industrielle kommersielle tjenester og Industrielle kapitalvarer. Eiendomsforvaltning er fortsatt den største sektoren i NBNs utlånsportefølje, med NOK 72mrd (76). Porteføljen består i hovedsak av relativt store og finansielt sterke bedrifter. Sikkerhetsdekningen er høy, spesielt for engasjementer med lavere ratingkategorier (3+ eller lavere). Ratingen går fra 6+, den beste ratingen, ned til 1-, som er den laveste ratingen for tapsutsatte lån. Utlån til shipping og offshore gikk ned med 24 % til NOK 43mrd. De fleste shippingsegmentene gikk generelt ned i 2009. Reduserte investeringer i utvinning og produksjon, sammen med overkapasitet i enkelte segmenter, resulterte i lavere inntjening for mange offshore- og oljeserviceselskaper i 2009. NBNs eksponering mot skipsfart, offshore og oljeservice-industri er veldiversifisert. En proaktiv risikostyring vil imidlertid fremdelses være høyt oppe på agendaen i 2010 ettersom utviklingen i skipsfartsindustrien fortsatt er usikker.utlån til bedrifter fordelt på størrelse har en høy grad av diversifisering. Rundt 67 % (58) av bedriftsvolumene er utlån på opp til NOK 450m per kunde. Alle endringer av kredittrisikoen er en naturlig del av kredittbeslutningsprosessen. I alle kredittbeslutninger og -gjennomganger blir sikkerhetene vurdert samt sikkerhetenes tilstrekkelighet og andre endringer i risiko. En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerhet. For utlån til bedriftskunder er de viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponeringer mot finansielt svake kunder enn mot finansielt sterke kunder. Syndikering av utlån benyttes som det primære virkemiddelet for å styre størrelsen på store kreditteksponeringer. Credit default -swapper anvendes i begrenset grad for å redusere kredittrisikoen. Klausuler i kredittavtaler erstatter ikke sikkerheter, men kan være et supplement til både sikrede og usikrede eksponeringer. Større og komplekse eksponeringer har alle egnede klausuler. Finansielle klausuler er konstruert for å reagere på tidlige faresignaler og blir nøye fulgt opp. Lån til kunder, per kundekategori NOKm 31. des 2009 Energi (olje, gass etc.) 9 098 Metaller og bergverksdrift 1 194 Papir og skogbruk 398 Annet materiell (kjemikalier, bygningsmateriell, etc.) 5 335 Industrielle kapitalvarer 883 Industrielle kommersielle tjenester 43 073 Bygg- og anleggsvirksomhet 10 652 Skipsfart og offshore 43 128 Transport 4 588 Forbruksvarer (biler, hjelpemidler, etc.) 10 369 Media og fritid 4 115 Detaljhandel 10 095 Næringsmidler (mat, landbruk, etc.) 11 432 Helse og farmasi 1 605 Finansielle institusjoner 9 952 Eiendomsforvaltning 72 141 IT software, hardware og tjenester 1 012 Telekommunikasjon, utstyr 9 Telekommunikasjon, operatører 817 Tjenester (distribusjon og produksjon) 5 777 Andre, offentlig og organisasjoner 1 074 Bedriftskunder 246 746 Boliglån 165 543 Forbrukslån 9 080 Offentlig sektor 931 Sum 422 300 Utlån til personkunder Boliglån og forbrukslån utgjorde henholdsvis NOK 166mrd og NOK 9mrd ved utgangen av 2009. Andelen boliglån i forhold til totale utlån til personkunder var 94,8 % (95,4). Sikkerhetsdekningen for boliglån til personkunder er høy, mens forbrukslån til personkunder har en lavere sikkerhetsdekning. Geografisk fordeling Utlån til kunder fordelt etter låntakers bosted viser at det nordiske markedet står for 92 % (92). Andre EU-land representerer mesteparten av utlånene utenfor de nordiske landene. Eksponeringen mot fremvoksende markeder er begrenset. Rating- og scoringfordeling En måte å vurdere kredittkvaliteten på er å analysere hvordan ratingen til ratede selskaper og risikogradene på personkunders og mindre bedrifters scoring Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 10

(retaileksponering) fordeler seg. Som følge av den økonomiske nedgangen svekket kredittkvaliteten seg i 2009. Spesielt har bedriftsporteføljen endret seg negativt. Rundt 68 % (74) av eksponeringen er ratet 4- eller høyere. Mens ratingen til institusjoner og retailkunder tenderer oppover. Andelen av den institusjonelle eksponeringen som er ratet 5- eller høyere er 91 %. Ca. 85 % av eksponeringen i retail er ratet C- eller høyere. Utlån med verdifall Brutto utlån med verdifall har økt til NOK 5 411m fra NOK 2 490m i 2009 som resultat av tilbakegang og dårligere økonomiske forhold for mange kunder. Nedskrivninger for individuelt vurderte utlån økte til NOK 1 573m fra NOK 845m. Nedskrivninger for gruppevis vurderte utlån var NOK 1 218m (596). Totale nedskrivninger var 51,6 % (56,6) av brutto utlån med verdifall. Økningen i utlån med verdifall skyldes hovedsakelig utlån til bransjene Skipsfart og offshore, Telekommunikasjon, operatører og Eiendommer. Forfalte utlån til bedriftskunder som ikke anses som usikre, gikk ned til NOK 1 544m (2 215). Det forfalte utlånsvolumet til personkunder gikk ned til NOK 2 585m (6 316m) i 2009. Restrukturerte utlån i 2009 før restrukturering utgjorde NOK 52m og NOK 0m etter restrukturering. Overtatte eiendeler består hovedsakelig av andre eiendeler og i mindre grad aksjer, eiendommer og bygninger. Nedskrevne lån brutto, inkl. poster utenom balansen, og nedskrivninger per kundekategori Nedskrivninger (individuelle og gruppevise) Andel nedskrivninger (nedskrivninger/ nedskrevne lån, brutto) Nedskrevne NOKm lån, brutto Energi (olje, gass etc.) 1 0 30% Metaller og bergverksdrift 1 0 24% Papir og skogbruk 17 7 43% Annet materiell (kjemikalier, bygningsmateriell, etc.) 39 24 63% Industrielle kapitalvarer 10 57 590% Ind. komm. tjenester 194 223 115% Bygg- og anleggsvirksomhet 310 236 76% Skipsfart og offshore 1 590 621 39% Transport 36 17 47% Forbruksvarer (biler, hjelpemidler, etc.) 35 31 88% Media og fritid 50 28 55% Detaljhandel 74 85 115% Næringsmidler (mat, landbruk, etc.) 53 36 69% Helse og farmasi 5 3 56% Finansielle institusjoner 107 66 62% Eiendomsforvaltning 968 540 56% IT software, hardware og tjenester 4 47 1173% Telekommunikasjon, utstyr - - 0% Telekommunikasjon, operatører 913 265 29% Tjenester (distribusjon og produksjon) 11 1 13% Andre, offentlig og organisasjoner 0 3 2681% Bedriftskunder 4 419 2 290 Boliglån 428 184 43% Forbrukslån 565 317 56% Offentlig sektor - - - Totale nedskrevne lån 5 411 Nedskrivninger 2 792 Andel nedskrivninger 52% Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 11

Tap på utlån Netto tap på utlån Netto tap på utlån utgjorde NOK 2 004m (651) i NBN. NOK 1 886m (565) relaterer seg til bedriftskunder og NOK 118m (86) relaterer seg til personkunder. De største tapene var i sektorene Skipsfart og offshore, Eiendommer og Telekommunikasjon, operatører. Tap i forhold til utlån i NBN Nordic Banking var 0,36 % (0,19) og i NBN Institutional & International Banking 0,85 % (0,06). Mesteparten av netto tap på utlån relaterer seg til en økning i nedskrivninger til gruppevise tap på utlån og noen få større kunder. Netto tap på utlån NOKm 2009 2008 Netto tap på utlån, konsern 2 004 651 hvorav individuelle 1 327 449 hvorav gruppevise 677 202 Netto tap på utlån, Nordic Banking 1 272 580 Netto tap på utlån, IIB 732 33 Netto tap på utlån, Baltikum 0 0 Nedskrevne lån brutto, inkl. poster utenom balansen, og nedskrivninger og nedskrivningsrate NOKm 2009 2008 Nedskrevne lån brutto, konsern 5 411 2 490 herav tapsutsatte 2 403 460 herav misligholdte 3 008 2 030 Totale nedskrivninger, konsern 2 792 1 441 Nedskrivningsrate, konsern 52% 58% Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas avtalemotpart i en valuta-, rente-, råvare-, egenkapital- eller kredittderivatkontrakt misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en kontraktsmessig fordring på motparten. Ved utgangen av 2009 var den samlede mortpartskredittrisikoen NOK 982m, hvorav kortsiktig eksponering er NOK 0. 100 % av den totale eksponeringen var mot finansinstitusjoner. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdi på porteføljer og finansielle instrumenter som følge av markedssvingninger i finansielle markedsvariabler. Markedsprisrisiko og - vilje Den kundedrevne trading aktiviteten i Nordea Markets og investerings- og likviditetsporteføljene i Group Treasury bidrar mest til markedsrisiko. For all annen bankvirksomhet er det grunnleggende prinsippet at markedsrisiko blir eliminert ved tilsvarende posisjoner i eiendeler, gjeld og poster utenom balansen. Når det gjelder Group Treasury, har styret fastsatt maksimum risikorammer slik at akkumulerte tap ikke overstiger EUR 250m på noe tidspunkt i løpet av et finansielt år. Overholdelse av risikorammen sikres gjennom markedsrisikorammer og stop-loss regler. Når det gjelder trading aktiviteten i Nordea Markets, blir risikoviljen og markedsrisikorammen bestemt i forhold til den inntjening disse aktivitetene genererer. Analyse av markedsrisiko Samlet VaR var NOK 163m (252) ved utgangen av 2009, som viser en betydelig diversifiseringseffekt mellom rente-, aksje-, kredittmargin- og valutarisiko. Dette skyldes at samlet VaR er lavere enn summen av risikoene i de fire kategoriene. Konsoliderte markedsrisikotall i Nordea Bank Norge per 31. desmber 2009 NOKm Metode 31 des 09 31 des 2008 Samlet risiko VaR 163,1 251,9 - Renterisiko VaR 109 90 - Aksjerisiko VaR 8,9 15,8 - Kredittspreadrisiko VaR 144,3 225,2 - Valutarisiko VaR 4,2 17,1 Diversifiseringseffekt 39 % 28 % Strukturert aksje opsjonsrisiko Simulering 0 6,3 Råvarerisiko Simulering 0 3,2 Samlet renterelatert VaR var ved utgangen av 2009 NOK 109m (90). Samlet bruttosensitivitet ved ett prosentpoeng parallellskift var NOK 350m ved utgangen av 2009 (263). Dette er et mål for utviklingen i markedsverdien av NBNs rentesensitive posisjoner dersom alle rentene går i negativ retning for Nordea. Den største delen av Nordeas rentesensitivitet kommer fra renteposisjoner i norske kroner. NBNs aksjerelaterte VaR var ved utgangen av 2009 NOK 9m (16), og strukturert aksjeopsjonsrisiko var null (6). Kredittmargin VaR ved utgangen av 2009 var NOK 144m (225). Kredittmarginrisiko er i stor grad konsentrert rundt nordiske økonomier. NBNs valutarelaterte VaR var NOK 4m (17) ved utgangen av året. Den største valutaeksponeringen er i euro. NBNs eksponering mot råvarerisiko er hovedsakelig relatert til papir og papirmasse og kun relatert til kundedrevne aktiviteter. Risikoen var null (3) ved utgangen av året. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko inkluderer også compliance risiko som betyr risikoen for at virksomheten ikke følger lover og forskrifter, markedspraksis og etiske regler. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 12

Det er en del av ledelsens ansvar å styre operasjonell risiko. Konsernets risiko- og compliance medarbeidere sikrer at operasjonell- og compliance risikoen i konsernet håndteres effektivt i organisasjonen som er den første forsvarslinjen. For å styre disse risikoene har Group Operational Risk Management, som representerer andre forsvarslinje, definert et felles sett av standarder i form av konserndirektiv, aktiv risikostyring og rapporteringskrav. Det strebes etter en sunn kultur for risikostyring. Målet er å følge den beste praksis når det gjelder markedsadferd og etiske standarder innenfor alle forretningsaktivitetene. Hovedrutinen for aktiv risikostyring er den årlige vurderingen av egen virksomhet som har fokus på identifisering og oppfølging av de viktigste risikoene. De identifiseres både av ledelsen og basert på hendelsesrapportering, kvalitets- og risikoanalyser og produktgodkjennelser. Group Internal Audit som er tredje forsvarslinje, gir rapporter til styret om risikostyring, kontroll- og oppfølgingsrutiner. Likviditetsrisiko Styringsprinsipper og kontroll Styret i Nordea Bank AB (publ) har hovedansvaret for konsernets balansestyring, dvs. begrense og følge opp konsernets strukturelle risikoeksponering. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter også retningslinjer for styring av likviditetsrisiko. Retningslinjene revideres minst én gang i året. Konsernleder i GEM beslutter målene for konsernets risikostyring vedrørende strukturert renterisiko (SIIR), samt, innenfor de beslutninger som er fattet av styret, allokering av likviditetsrisikorammer. ALCO, ledet av konsernsjefen, innstiller på vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko som besluttes av konsernsjefen i Group Executive Management. Group Treasury er operasjonelt ansvarlig for målene og linjene og utarbeider retningslinjer, instrukser og veiledning for hele konsernet for styring av likviditetsrisiko og SIIR. Styring av likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for bare å kunne oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Nordeas likviditetsstyring er basert på retningslinjer som omfatter mål for likviditetsrisiko, linjer og rutiner. Retningslinjene fastsetter at Nordea skal ha en konservativ holdning til likviditetsrisiko. Nordea har som mål å spre konsernets fundingkilder og etablere og holde ved like relasjoner til investorer for å ha markedstilgang. Konsernet har en bred og spredt funding på grunn av Nordeas tilstedeværelse i fire hjemmemarkeder og en sterk og stabil retail kundebase og forskjellige fundingprogrammer. Det er spesiell fokus på investorbasens sammensetning når det gjelder geografisk spredning og følsomhet overfor rating. Nordea offentliggjør informasjon om konsernets likviditetssituasjon for at tilliten til enhver tid skal kunne opprettholdes. I styringen av likviditetsrisikoen inngår en stresstest og en beredskapsplan for likviditetsstyring. Stresstest er definert som vurderingen av hvordan unntaksvise, men mulige hendelser kan påvirke en banks likviditetssituasjon. Stresstestingen skal identifisere hendelser eller forhold som kan påvirke fundingbehovet eller fundingprisen og kvantifiserer mulige effekter. Hensikten er at testen skal være et supplement til den normale målingen av likviditetsrisiko, en bekreftelse på at beredskapsplanen er tilstrekkelig under vanskelige forhold og at den har skikkelige rutiner for at Nordea skal bli minimalt skadelidende i en likviditetskrisesituasjon. Nordeas stress scenarier er basert på vurdering av spesielle hendelser hvor det er antatt at Nordea er mest sårbar hensyntatt nåværende forretningsstruktur og omgivelser. Stresstester fokuser på den andre siden på økte fundingbehov samt økte fundingpriser. Group Treasury har ansvaret for å styre likviditeten i Nordea og for at rammer som styret, konsernsjefen i GEM og ALCO har gitt for konsernet, følges. Målemetoder for likviditetsrisiko Styringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. For å måle eksponeringen på kort og lang sikt er det utarbeidet en rekke mål for likviditetsrisiko som dekker alle vesentlige kilder til likviditetsrisiko. For å unngå kortsiktig press på fundingen, måler Nordea finansieringsbehovet, dvs. forventet maksimalt behov for likviditet de neste 14 dagene. Kontantstrømmer fra både poster på og utenom balansen er inkludert. Finansieringsbehovet måles og begrenses for hver valuta samt som et totaltall for alle valutasortene kombinert. Styret har satt rammer for totaltallet for alle valutasortene kombinert. Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre finansiering i situasjoner hvor behovet for kontanter er stort og hvor vanlige finansieringskilder ikke er tilstrekkelige. Det settes en grense av styret for likviditetsbufferens minimumsstørrelse. Likviditetsbufferen blir satt for å sikre totale positive kontantstrømmer definert av fundingrisikomålingen og består av verdipapirer med høy likviditet som kan selges eller brukes som sikkerhet for finansiering. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko blir målt og er begrenset av styret gjennom den stabile fundingens nettobalanse, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. Gjelden består hovedsakelig av innskudd fra kunder og banker og obligasjoner med gjenstående løpetid på mer enn 6 måneder samt egenkapitalen. Eiendeler består hovedsakelig av utlån til kunder og andre lån med gjenstående løpetid på mer enn 6 måneder og kommitterte fasiliteter. ALCO har satt som mål at den stabile fundingens nettobalanse skal være positiv, det vil si at stabile eiendeler må være fundet av stabil gjeld. Analyse av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko har vært holdt på et moderat nivå i 2009. Gjennomsnittlig forventet behov for likvider Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 13

i løpet av de neste 14 dagene, har vært NOK -17mrd (-19). Nordeas likviditetsbuffer har vært i området NOK 22 77mrd (27-59) i 2009 og med et gjennomsnitt på NOK 50mrd (33). Nordea anser dette for et høyt nivå. Dette gjenspeiler konsernets konservative holdning til likviditetsrisiko generelt og til uventede hendelser som kan påvirke likviditeten spesielt. Den årlige gjennomsnittlige nettobalansen var NOK 47mrd (48). Kontantstrømanalyse Betalbar 0-3 3-12 1-5 >5 NOKm på anmodning måneder måneder år år Sum Rentebærende finansielle eiendeler 114 429 42 607 53 621 147 500 265 622 623 779 Ikke-rentebærende finansielle eiendeler 22 366 22 366 Sum finansielle eiendeler 114 429 42 607 53 621 147 500 287 988 646 145 Rentebærende finansielle forpliktelser 152 475 241 874 76 680 13 695 3 240 487 964 Ikke-rentebærende finansielle forpliktelser 47 500 47 500 Sum finansielle forpliktelser 152 475 241 874 76 680 13 695 50 740 535 464 Derivater, kontantstrøm inn 93 996 6 048 100 044 Derivater, kontantstrøm ut 93 214 93 214 Netto eksponering 782 6 048 6 830 Eksponering -38 045-198 486-17 011 133 805 237 248 117 511 Akkumulert eksponering -38 045-236 531-253 542-119 737 117 511 Tabellen er basert på kontraktuell løpetid for finansielle instrumenter i balansen. For derivater er den forventede innkommende og utgående kontantstrømmen vist for både derivateiendeler og derivatforpliktelser, ettersom man opererer med derivater på netto-basis. I tillegg til i balansen og derivatinstrumenter har Nordea kredittforpliktelser på NOK 99 989m som kan bli trukket umiddelbart. Strukturell renterisiko (SIIR) Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. Den gjenspeiler misforholdet i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurser på eiendeler, gjeld og derivater ikke eksakt tilsvarer hverandre. Nordea-konsernets SIIR-styring er basert på retningslinjer som omfatter forskjellig SIIR-måling, mål og organisasjonsmessige rutiner. Retningslinjene fokuserer på å optimere finansiell struktur, balansert risikotaking og pålitelig inntektsvekst, samt identifisere alle betydelige SIIR-kilder, måling under vanskelige markedsforhold og tilfredsstillende offentlig informasjon. Group Treasury har ansvaret for den driftsmessige styringen av SIIR og for at konsernets mål følges. SIIR målemetoder De grunnleggende SIIR-målene er de to reprisingsgapene som måler effekten for Nordeas rentenetto ved 1 prosentpoengs økning eller reduksjon i rentene i en 12 måneders periode. Reprisingsgapene beregnes under forutsetning av at ingen nye transaksjoner gjøres i perioden. Det tas hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeatferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder egne renter. I et fallende rentemarked vil for eksempel ikke hele rentenedgangen gjelde for innskudd som ikke er tidsbestemte, fordi rentene ikke kan være negative. I et oppadgående rentemarked kan Nordea velge ikke å øke rentene på alle kundeinnskuddene tilsvarende. SIIR-analyse Ved utgangen av året var SIIR for reduserte markedsrenter NOK -39m (-77) og for økende markedsrenter NOK 39m (77). Dette innbærer at rentenettoen vil gå ned dersom rentene faller og opp dersom rentene stiger. Kapitalstyring Kapitalstyring Nordea etterstreber en effektiv bruk av kapital gjennom en aktiv styring av balansen med tanke på de ulike eiendels-, forpliktelses- og risikokategorier. Målet er å øke avkastningen til aksjonærene og samtidig opprettholde et forsvarlig risiko- og tilbakebetalingsforhold. Kapitalstyring Styret fastsetter målene for konsernets kapitaldekning og kapitalretningslinjer. Konsernsjefen i GEM fastsetter det overordnede rammeverket for kapitalstyring. ALCO og Capital Planning Forum (CPF) gjennomgår jevnlig om Nordea oppfyller målene og har en minimum kapitaldekning. CPF, ledet av CFO, er ansvarlig for å koordinere kapitalplanleggingsaktiviteter for lovbestemt bundet, intern og fri kapital innen konsernet. I tillegg gjennomgår CPF de fremtidige kapitalkravene i forbindelse med vurderingen av årlig utbytte, gjenkjøp av aksjer, ekstern og intern gjeld og beslutninger om innskudd av ny kapital. Pilar 1 Risikovektede eiendeler(rwa) blir beregnet etter Pilar I-kravene. 82 % av NBN-konsernets eksponering ved utgangen av 2009 blir dekket av IRB-metoden(Internal Rating Based). Nordea skal fortsette å gjennomføre IRBmetoden for resten av porteføljene. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 14

Nordea har også tillatelse til å benytte sine interne VaRmodeller for å beregne kapitalkravene for markedsrisikoen i de vesentligste deler av tradingbøkene. Standardmetoden benyttes for operasjonell risiko. Kapitaldekningskrav 31. des 2009 31. des 2009 31. des 2008 31. des 2008 Kapital- Basel II Kapital- Basel II krav RWA krav RWA Kredittrisiko 19 644 245 544 21 876 273 449 IRB grunnleggende metode 17 585 219 817 19 272 240 896 - hvorav bedriftskunder 14 053 175 661 15 292 191 151 - hvorav institusjoner 565 7 067 810 10 121 - hvorav massemarked 2 860 35 746 3 058 38 224 herav massemarked SMB 124 1 551 155 1 933 herav massemarked fast eiendom 1 594 19 925 1 775 22 181 herav massemarked øvrig 1 142 14 270 1 129 14 110 - hvorav andre 107 1 343 112 1 400 Sjablonmetoden 2 059 25 727 2 604 32 553 - hvorav myndigheter 34 423 64 805 - hvorav andre 2 025 25 304 2 540 31 748 Markedsrisiko 613 7 657 513 6 412 - hvorav handelsportefølje, VaR 179 2 234 269 3 359 - hvorav handelsportefølje, ikke VaR 381 4 762 244 3 053 - hvorav FX, ikke VaR 53 661 0 0 Operasjonell risiko 1 287 16 093 1 115 13 943 Sjablonmetoden 1 287 16 093 1 115 13 943 Sum før gulvregler 21 544 269 294 23 504 293 804 Justering for gulvregler Tilleggskrav i henhold til gulvregler 3 548 44 344 7 331 91 632 Sum 25 092 313 638 30 835 385 435 Pilar 2 Nordea baserer sine interne kapitaldekningskrav på Pilar 1 og Pilar 2 i henhold til den interne prosessen for kapitaldekning (the Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Det betyr i praksis en kombinasjon av risikodefinisjonene i kapitaldekningsdirektivet (CRD), Nordeas rammeverk for økonomisk kapital og buffere i perioder med økonomisk stress. ICAAP beskriver Nordeas styring, redusering og måling av hovedrisikoer for å vurdere den interne kapitaldekningen og fastsette et internt kapitalkrav som gjenspeiler institusjonens risikovilje. Økonomisk kapital er basert på kvantitative modeller som brukes for å estimere de uventede tapene for hver av følgende hovedrisikoer: kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, forretningsrisiko og livsforsikringsrisiko. I tillegg tar modellene for økonomisk kapital hensyn til renterisikoen i bankporteføljen, markedsrisikoen i investeringsporteføljen, risikoen i Nordeas interne ytelsesbaserte pensjonsordninger, eiendomsrisiko og konsentrasjonsrisiko. I 2010 er økonomisk kapital blitt ytterligere tilpasset den lovpålagte kapitalberegningen. De interne estimatene for tap ved mislighold (LGD) og kredittkonverteringsfaktorer (CCF) for bedriftskunder og institusjonelle kunder er erstattet med estimater etter den grunnleggende IRBmetoden. Som en konsekvens av generelt høyere LGD og CCF, vil økonomisk kapital øke. I tillegg til beregning av risikokapital for konsernets forskjellige risikotyper, foretar Nordea en omfattende stresstest for kapitaldekning for å analysere effektene av en serie globale og lokale skrekkscenarier. Nordeas interne kapitalkrav tar hensyn til resultatene av stresstestingen og eventuelle styringsgrep. Det interne kapitalkravet er en viktig del av Nordeas fastsettelse av mål for kapitaldekning. Økonomisk resultat (EP) Nordea har definert økonomisk resultat som en av sine finansielle resultatindikatorer. Økonomisk resultat beregnes som risikojustert resultat minus egenkapitalkostnad. Risikojustert resultat og økonomisk resultat er Nordeas mål for verdiskapning for aksjonærene. I investeringsbeslutninger og kunderelasjoner sikrer det en riktig atferd med et balansert fokus på inntekter, kostnader og risiko. Økonomisk resultat måler både vekst og avkastning. Økonomisk kapital og forventede tap (EL) inngår i rammeverket for økonomisk resultat. Forventede tap (EL) Forventet tap viser normalisert tap på en individuell kundeeksponering samt på forskjellige porteføljer over en konjunkturperiode. Gjennomsnittlig forventet tap som brukes i rammeverket for økonomisk resultat, beregnet som forventet tap (EL) dividert på eksponering ved mislighold (EAD) var 26 basispunkter per utgangen av 2009 (22 basispunkter ved utgangen av 2008), eksklusive eksponeringsklassene stat og institusjoner. Det gjøres oppmerksom på at prosenten for forventet tap er et mer stabilt mål enn virkelige tap, men den vil variere med den økonomiske syklusen som følge av endringer i fordelingen av tilbakebetalingsevne (sannsynlighet for tap) og sikkerhetsdekning (tap ved mislighold). Ansvarlig kapital Kapitalbase (betegnet som egne midler i kapitalkravdirektivet) omfatter kjernekapital og tilleggskapital etter fradrag. Kjernekapital er definert som det samme som eller lik innbetalt kapital, kvalifiserte reserver og en begrenset del av hybridkapitalinstrumenter (evigvarende lån) (maks. 15 % av kjernekapitalen). Resultatet kan bare innregnes etter fradrag av foreslått utbytte. Goodwill og utsatt skattefordel trekkes fra kjernekapitalen. Tilleggskapital deles opp i evigvarende lån og lån med forfall. Den samlede tilleggskapitalen kan ikke overstige kjernekapitalen. Tilleggskapitallån med forfall skal ikke Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 15

overstige 50 % av kjernekapitaldekningen. Begrensningene settes etter fradrag, f.eks. investeringer i forsikrings- og andre finansielle selskaper. Poster inkludert i kapitalbasen NOKm 31. des2009 31. des2008 Sammensetning kjernekapital Egenkapital 26 745 27 146 Foreslått utbytte (1 500) (3 000) Hybridkapital/lån 1 673 2 036 Utsatt skattefordel (118) - Immaterielle eiendeler (385) (354) IRB avsetning shortfall (-) (906) (493) Andre fradrag, netto - 232 Kjernekapital (netto etter fradrag) 25 509 25 566 Kapitaldekning/regulatoriske kapitalkrav før overgangsregler 1 673 2 036 Tilleggskapital 8 313 10 025 hvorav evigvarende lån 2 883 3 468 IRB avsetning shortfall (-) (906) (493) Sum ansvarlig kapital 37 473 35 098 Kapitaldekning - forholdstall NOKm 31. des2009 31. des2008 RWA Basel II (pillar 1) før overgangsregler 269 294 293 804 RWA med overgangsregler 313 638 385 435 Økonomisk kapital 18 852 18 852 Regulatorisk kapitalkrav ihht overgangsregler 25 091 30 835 Kjernekapital 25 509 25 566 Ansvarlig kapital 32 916 35 098 Kjernekapital ekskl. hybridkapital, før overgangsregler (%) 8,9 8,0 Kjernekapital ekskl. hybridkapital, inkl. overgangsregler (%) 7,6 6,1 Kjernekapital før overgangsregler (%) 9,5 8,7 Kjernekapital inkl. overgangsregler (%) 8,1 6,6 Kapitaldekning før overgangsregler (%) 12,2 11,9 Kapitaldekning inkl. overgangsregler (%) 10,5 9,1 Kapitaldekning/regulatoriske kapitalkrav før overgangsregler 1,31 1,14 Nordea-konsernet kan generelt overføre kapital mellom sine juridiske enheter uten vesentlige begrensninger. Internasjonale overføringer av kapital mellom juridiske enheter er normalt mulig etter godkjennelse av de lokale tilsynsmyndighetene og er viktig for styringen av kapitalstillingen i konsernet. Garantiordningene som ble introdusert i EU i 2008 har i visse tilfeller begrenset kapitalmobiliteten til internasjonale finanskonsern. Det er ingen slike begrensninger som direkte berører Nordea ved utgangen av 2009. Pilar 3 Offentliggjøringen er i henhold til Pilar 3-krav i hehold til Basel IIs kapitaldekningsdirektiv og presenteres på ww.nordea.com. Human resources Nordeas ambisjon er å gå fra Good to Great, å bli et enda bedre Nordea. De strategiske valgene som ambisjonen er basert på, er beskrevet i Nordeas organiske vekststrategi, som igjen er basert på vår oppgave, vår visjon og våre verdier. Parallelt med vekststrategien fokuserer vi på mennesker, fordi medarbeiderne er den viktigste ressursen når Nordea skal gå fra Good to Great. Nordeas medarbeidere fortsetter å skape positive kundeopplevelser som ett team som etterlever visjonen og gjør det mulig. Det er mennesker det handler om Å skape det beste teamet i næringen kommer ikke av seg selv. Ikke minst når det gjelder mennesker, må man beslutte hva det skal fokuseres på, hva som skal oppnås og hvordan. I Nordea kaller vi dette for People Strategy, en strategi som er en integrert del av forretningsstrategien vår. De prioriterte områdene i People Strategy er: Bygge opp en plattform HR Basics Være den foretrukne arbeidsgiveren for de som skal bringe oss fra Good to Great Sikre at vi har riktig person på riktig sted til riktig tid Mobilisere, differensiere og belønne for å sikre god innsats i organisasjonen Gi medarbeiderne muligheter til utvikling og vekst Utøve det lederskapet som kreves for å gå fra Good to Great Disse prioriteringene er basert på og skal styrke de tre verdiene våre: Positive kundeopplevelser, Ett-Nordeateam og Det er mennesker det handler om. Bygge opp en plattform HR Basics Å ha god oversikt over de menneskelige ressursene og gode personalrutiner er en integrert del av People Strategy. I 2009 har vi gjennomført en rekke forbedringstiltak for å utvikle og utnytte HR-informasjonssystemet vårt på en bedre måte. Være den foretrukne arbeidsgiveren for de som skal bringe oss fra Good to Great For å kunne gå fra Good to Great, må vi klare å rekruttere og beholde de aller beste medarbeiderne. Derfor besluttet vi tidlig at vi skulle opprettholde det høye aktivitetsnivået vårt også i 2009, i et år der mange selskaper valgte å gjøre mindre innenfor merkevarebygging av selskapet som arbeidsgiver. Sikre at vi har riktig person på riktig sted til riktig tid Å være den foretrukne arbeidsgiveren har begrenset verdi med mindre vi klarer å rekruttere de riktige personene. Vi regnet med at 2009 skulle bli et vekstår og at det derfor ville være svært viktig å forsikre oss om at vi rekrutterte mange av de aller beste. Mobilisere, differensiere og belønne for å sikre god innsats i organisasjonen Vi må sikre at alle i Nordea kjenner til visjonen og målene våre og faktisk kan bidra. Derfor har vi arbeidet med å forbedre Performance Management i Nordea i 2009. Dette arbeidet vil bli videreført i 2010. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 16

Gi medarbeiderne muligheter for utvikling og vekst Ingen organisasjon kan vokse med mindre medarbeiderne utvikler seg og vokser. I 2009 så vi nærmere på forretningsbehovene og hvilke kompetanseområder vi må utvikle. I 2010 skal vi forbedre rutinene for ressursplanlegging og relaterte verktøy, samtidig som vi skal formidle at utvikling er alles ansvar i Nordea. Utøve det lederskapet som kreves for å gå fra Good to Great Godt lederskap er viktig for å oppnå resultater og for å utvikle selskapets kultur. Dette har vært et av de største satsningsområdene i People Strategy i 2009, og vil også være det i 2010. Likestilling 43 % av medarbeiderne i Nordea Bank Norge er kvinner. Andelen kvinner med personalansvar er 35 %. Det er et mål for Nordea å øke antallet kvinner i ledende stillinger, og spesielt i topplederstillinger. Det er derfor besluttet at begge kjønn skal være representert blant de tre sluttkandidatene til leder- og toppstillinger. Videre kan kvinnelige talenter delta i FUTURA, som er et utviklingsprogram i regi av Finansnæringens Hovedorganisasjon. Denne innsatsen har bidratt til å øke andelen kvinner i ledende stillinger de siste fem årene. Gjennomsnittslønnen for kvinner og menn var henholdsvis ca. NOK 460 000 og NOK 560 000, og gjenspeiler at mennene er i overvekt når det gjelder leder- og nøkkelposisjoner i banken. Arbeidet med likestilling er en integrert del av arbeidet med organisasjonen og medarbeiderne. Nordeas Corporate Citizenship Principles gir følgende overordnede føring: Vi diskriminerer ikke på grunnlag av kjønn, etnisk bakgrunn, religion eller av andre grunner. I tillegg er likestilling tema i de ulike personalstrategiene som utvikles, for eksempel når det gjelder karriereutvikling og rekruttering til høyere lederstillinger. Nordea verdsetter sine medarbeidere uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne og kulturell bakgrunn. For et stort selskap som Nordea er det et viktig mål å gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Eksterne rekrutteringer og interne ansettelser skal være basert på individuelle kvalifikasjoner. Vi erkjenner at medarbeiderne våre har forskjellig motivasjon og forskjellige ambisjoner. Riktig person på riktig sted er en forutsetning for å kunne skape gode kundeopplevelser i hele verdikjeden. Mangfold er nødvendig for å skape Ett Nordea-team. Antall medarbeidere De siste to årene har det vært en nedgang i antall medarbeidere. Antall medarbeidere i Nordea Bank Norge var 3 541 ved utgangen av 2009, som tilsvarer 3 322 årsverk. Sykefravær Sykefraværet utgjorde 37 000 dager i 2009, eller 4,38 % (4,83) justert for ferier og permisjoner. Det relativt lave sykefraværet må ses i sammenheng med Bedriftshelsetjenestens systematiske gjennomgang av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, spesielt der sykefraværet er størst. Samtidig følges de sykemeldte tettere opp i henhold til avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA). Det er rapportert om fire personskader som følge av ulykker eller andre hendelser i NBN i 2009. Arbeidsmiljøet i banken anses som godt. Det har ikke vært behov for å iverksette spesielle tiltak. Kompensasjon og overskuddsdeling Alle medarbeiderne er med i et felles overskuddsdelingsprogram. Resultatkriteriene for fordelingen vedtas av styret i Nordea Bank AB (publ) tidlig på året og gjenspeiler interne mål og benchmarking mot konkurrenter. Nordea-konsernets langsiktige insentivordning (LTIP) ble lansert i mai 2007 og oppdatert i mai 2008 og 2009, og er rettet mot 400 ledere og nøkkelpersoner som anses som viktige for den fremtidige utviklingen av hele Nordeakonsernet. LTIP erstattet Executive Incentive Programme som hadde vært på plass siden 2003. Mer informasjon om insentivordningen finnes i note 8 Personalkostnader og i Nordea Bank AB (publ)s årsrapport for 2009. Miljø I henhold til konsernets prinsippet for samfunnsansvar har Nordea forpliktet seg til bærekraftig utvikling ved å kombinere finansielt resultat med miljømessige og sosiale hensyn, ivaretakelse av miljøet og arbeidet for å redusere den negative miljøpåvirkningen fra forretningsaktivitetene. Nordea-konsernet har innført en miljøpolicy som skal gi veiledning om hvordan konsernenhetene skal administrere og kontrollere miljøsaker i egen virksomhet. Nordea Bank Norges direkte påvirkning på det ytre miljøeet begrenser seg til forbruk av materiell og energi samt produksjon av tjenester som er nødvendige for konsernets forretningsvirksomhet. NBNs sterke fokus på en generell kostnadsreduksjon bidrar til å redusere det samlede ressurs- og energiforbruket. En vesentlig del av kontorlokalene har energiøkonomisk oppvarming og systemer for å dempe belysningen etter arbeidstid. Avfall blir i størst mulig grad kildesortert for å bidra til gjenbruk av ressurser. NBN har innført retningslinjer for å redusere reiseaktiviteten, blant annet ved å benytte video- og telefonkonferanser i stedet for fysiske møter. En stadig større del av NBNs finansielle tjenester og daglige drift blir utført gjennom elektroniske kanaler, noe som bidrar til lavere ressursforbruk. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 17

Indirekte miljøpåvirkning skjer gjennom forretningsaktiviteter som kredittgivning og kapitalforvaltning. Det er gitt retningslinjer for kredittprosessen hvor miljøhensyn skal inngå som en del av risikoanalysen. Tvister Innenfor rammen av den ordinære virksomheten er NBN involvert i en rekke erstatningssøksmål og andre rettstvister. De fleste omfatter relativt små beløp. Det er lite sannsynlig at noen av disse sakene vil ha noen vesentlig negativ effekt på NBN eller dets økonomiske stilling. Hendelser etter balansedagen Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som har vesentlig betydning for det avlagte regnskapet for NBN-konsernet. I løpet av første kvartal 2010 vil porteføljen av obligasjoner med fortrinnsrett, beskrevet i Note 46 Obligasjoner med fortrinnsrett, bli fraregnet balansen til NBN ASA og innregnet i balansen til Nordea Eiendomskreditt AS. NBN-konsernets tall vil være uendret. Samfunnsansvar Samfunnsansvar skal være en integrert del av Nordeas virksomhet og identitet. Vi er overbevist om at en ansvarlig virksomhet gir bærekraftige forretningsresultater. Nordeas økte fokus på samfunnsansvar ble befestet i opprettelsen av et sekretariat for samfunnsansvar ved utgangen av 2008, og tidlig i 2009 vedtok konsernledelsen en ny strategi for samfunnsansvar. De første tiltakene, hovedsakelig med fokus på den interne virksomheten, er gjennomført. Utsikter 2010 Nordea-konsernet tror at den økonomiske oppgangen vil fortsette i 2010, men at utviklingen fortsatt er usikker. Basert på dette, på konsernets solide utgangspunkt og den sterke utviklingen i den kunderelaterte virksomheten skal Nordea-konsernet følge en vel avveid vekststrategi med en nøye avveiing av risiko og muligheter, og investere i fremtiden gjennom flere vekst- og effektiviseringstiltak. Effekten av disse tiltakene vil være nøytral i 2010. Nordea Bank Norge vil bidra til denne utviklingen. Nordea-konsernet forventer en kostnadsvekst for 2010 stort sett på samme nivå som i 2009, inklusive effektene av vekst- og effektiviseringstiltakene. Nordea-konsernet forventer et lavere risikojustert resultat i 2010 enn i 2009. Stabiliseringen av kredittkvaliteten fortsetter i tråd med den økonomiske oppgangen. Tap på utlån vil imidlertid være på et høyt nivå også i 2010, og det er vanskelig å forutsi når de vil begynne å flate ut. Nordea-konsernets effektive skattesats forventes å bli rundt 26%. Nordea Bank Norge ASA Oslo, 8. februar 2010 Christian Clausen Styreleder Carl-Johan Granvik Styrets nestleder Mary H. Moe Hege Marie Norheim Steinar Nickelsen Ansattes representant Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 18

Nordea Bank Norge Resultatregnskap NOKm Note 2009 2008 2009 2008 Driftsinntekter Renteinntekter 18 978 29 284 17 813 28 431 Rentekostnader -9 446-20 882-9 283-20 854 Netto renteinntekter 3 9 532 8 402 8 530 7 577 Gebyr- og provisjonsinntekter 2 284 2 105 2 291 2 111 Gebyr- og provisjonskostnader -737-665 -739-670 Netto gebyr- og provisjonsinntekter 4 1 547 1 440 1 552 1 441 Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi 5 513 101 513 85 Egenkapitalmetoden 20-478 841 0 0 Utbytte og konsernbidrag 6 0 0 489 265 Andre driftsinntekter 7 129 273 142 295 Sum driftsinntekter 11 243 11 057 11 226 9 663 Driftskostnader Generelle administrasjonskostnader: Personalkostnader 8-3 257-2 729-3 096-2 590 Andre kostnader 9-1 939-1 801-1 890-1 753 Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 10,21,22-128 -131-117 -116 Sum driftskostnader -5 324-4 661-5 103-4 459 Driftsresultat før tap på utlån 5 919 6 396 6 123 5 204 Netto tap på utlån 11-2 004-651 -1 834-580 Driftsresultat 3 915 5 745 4 289 4 624 Skattekostnad 12-1 281-1 415-1 202-1 338 Resultat 2 634 4 330 3 087 3 286 Som tilskrives: Aksjonærer i Nordea Bank Norge ASA 2 634 4 330 3 087 3 286 Sum 2 634 4 330 3 087 3 286 Resultat per aksje, NOK 4,78 7,85 5,60 5,96 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 19

Nordea Bank Norge Balanse Konsern Morselskap NOKm Note 31. des 2009 31. des 2008 31. des 2009 31. des 2008 Eiendeler Kontanter og innskudd i sentralbanker 20 160 11 144 20 160 11 144 Utlån til kredittinstitusjoner 13 10 398 33 575 22 415 60 452 Utlån til kunder 13 422 300 446 527 409 072 409 651 Rentebærende verdipapirer 14 58 686 36 657 58 686 36 607 Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet 15 2 612 58 2 612 58 Aksjer 16 2 952 1 729 2 950 1 727 Derivater 17 1 738 7 409 1 738 7 302 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen 18 119 373 119 279 Aksjer i datterselskaper 19 0 0 2 241 2 241 Aksjer i tilknyttede selskaper 20 1 257 1 735 417 417 Immaterielle eiendeler 21 377 354 328 302 Varige driftsmidler 22,23 325 266 317 258 Utsatt skattefordel 12 118 0 346 0 Andre eiendeler 24 11 207 5 789 11 002 5 725 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter 25 1 779 3 460 1 381 3 196 Sum eiendeler 534 028 549 076 533 784 539 359 Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner 26 255 944 250 804 258 969 246 231 Innskudd og lån fra kunder 27 217 165 235 407 217 194 235 413 Utstedte verdipapirer 28 3 740 7 265 3 740 6 076 Derivater 17 1 512 1 169 1 509 1 046 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsportefølje 18 49 106 49 27 Betalbar skatt 12 2 199 110 2 114 14 Annen gjeld 29 13 443 10 960 13 362 10 943 Påløpte, ikke forfalte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 30 1 797 2 581 1 335 2 196 Utsatt skatteforpliktelse 12 0 163 0 27 Avsetninger 31 24 36 24 36 Pensjonsforpliktelser 32 1 850 1 779 1 778 1 715 Ansvarlig lånekapital 33 9 560 11 550 9 560 11 550 Sum gjeld 507 283 521 930 509 634 515 274 Egenkapital Minoritetsinteresser 5 4 0 0 Aksjekapital 3 860 3 860 3 860 3 860 Overkursfond 953 953 953 953 Tilbakeholdt overskudd 21 927 22 329 19 337 19 272 Sum egenkapital 26 745 27 146 24 150 24 085 Sum gjeld og egenkapital 534 028 549 076 533 784 539 359 Eiendeler pantsatt for egne forpliktelser 34 145 988 49 711 145 988 49 711 Betingede forpliktelser 35 703 1 290 4 379 1 290 Forpliktelser 36 336 467 326 035 344 402 330 690 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 20

Oppstilling av totalresultat etter IAS 1 Årets overskudd 2 634 4 330 3 087 3 286 Omregningsdifferanser gjennom året -45 17-32 34 Netto inntekt ført mot egenkapitalen -45 17-32 34 Totalresultat 2 589 4 347 3 055 3 320 Som tilskrives: Aksjonærer i Nordea Bank Norge ASA 2 589 4 347 3 055 3 320 Sum 2 589 4 347 3 055 3 320 Nordea Bank Norge ASA Oslo, 8. februar 2010 Christian Clausen Styreleder Carl-Johan Granvik Styrets nestleder Mary H. Moe Hege Marie Norheim Steinar Nickelsen Ansattes representant Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 21

Oppstilling over endringer i egenkapitalen Konsern NOKm Aksjekapital 1 Overkursfond Tilbakeholdt overskudd Sum Minoritetsinteresser Sum egenkapital Balanse per 1. jan 2009 3 860 953 22 329 27 142 4 27 146 Totalresultat 2 589 2 589 2 589 Minoritetsinteresser (Privatmegleren AS) 0 1 1 Aksjebasert betaling 2 9 9 9 Utbytte for 2008-3 000-3 000-3 000 Balanse per 31. des 2009 3 860 953 21 927 26 740 5 26 745 NOKm Aksjekapital 1 Overkursfond Tilbakeholdt overskudd Sum Minoritetsinteresser Sum egenkapital Balanse per 1. jan 2008 3 860 953 17 973 22 786 1 22 787 Totalresultat 4 347 4 347 4 347 Minoritetsinteresser (Privatmegleren AS) 0 3 3 Aksjebasert betaling 2 9 9 9 Balanse per 31. des 2008 3 860 953 22 329 27 142 4 27 146 Morselskap NOKm Aksjekapital 1 Overkursfond Tilbakeholdt overskudd Sum egenkapital Balanse per 1. jan 2009 3 860 953 19 272 24 085 Totalresultat 3 055 3 055 Aksjebasert betaling 2 9 9 Utbytte for 2008-3 000-3 000 Andre endringer 1 1 Balanse per 31. des 2009 3 860 953 19 337 24 150 NOKm Aksjekapital 1 Overkursfond Tilbakeholdt overskudd Sum egenkapital Balanse per 1. jan 2008 3 860 953 15 944 20 757 Totalresultat 3 320 3 320 Aksjebasert betaling 2 8 8 Balanse per 31. des 2008 3 860 953 19 272 24 085 1 Aksjekapitalen på NOK 3 859 510 032 (31. desember 2008: 3 859 510 032) består av 551 358 576 aksjer med pålydende NOK 7,00. 2 Refererer seg til Long Term Incentive Programme (LTIP). Nordea Bank AB (Publ), registreringsnummer 516406-0120, eide 100 prosent av aksjene i Nordea Bank Norge ASA per 31. desember 2009. Nordea Bank AB (Publ) har forretningsadresse Hamngatan 10, SE - 10571 Stockholm, Sverige. Egenkapitalpostene er beskrevet i Note 1 Regnskapsprinsipper. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 22

Kontantstrømoppstilling Driftsaktiviteter Driftsresultat 3 915 5 745 4 289 4 624 Justering for poster utenom kontantstrømmen 2 140 1 019 1 518 1 702 Betalt inntektsskatt -131-1 216-134 -1 216 Kontantstrøm fra driftsaktiviteter før endring i eiendeler og gjeld i driftsaktiviteter 5 924 5 548 5 673 5 110 Endringer i eiendeler i driftsaktiviteter Endring i utlån til kredittinstitusjoner 219 966 1 582 22 817 Endring i utlån til kunder 22 185-86 959-1 288-84 651 Endring i rentebærende verdipapirer -21 803-7 324-21 853-7 324 Endring i finansielle eiendeler pantsatt som sikkerhet -2 554 1 160-2 554 1 160 Endring i aksjer 357-1 035 357-1 034 Endring i derivater, netto 4 552-6 672 4 549-6 642 Endring i andre eiendeler -5 418 3 295-5 277 3 311 Endringer i gjeld i driftsaktiviteter Endring i innskudd fra kredittinstitusjoner 5 140 89 014 12 738 84 774 Endring i innskudd og lån fra kunder -18 242 17 636-18 219 17 663 Endring i utstedte verdipapirer -3 525-479 -2 336-468 Endring i annen gjeld 2 483-5 483 2 419-5 394 Kontantstrøm fra driftsaktiviteter -10 682 9 667-24 209 29 322 Investeringsaktiviteter Kjøp av aksjer i datterselskaper 0 0 0-8 Emisjon i tilknyttet selskap 0-278 0-278 Kjøp av varige driftsmidler -127-71 -122-68 Salg av varige driftsmidler 14 2 10 2 Kjøp av immaterielle eiendeler -149-159 -143-151 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -262-506 -255-503 Finansieringsaktiviteter Utstedte ansvarlige lån 0 2 036 0 2 036 Utbetalt utbytte -3 000 0-3 000 0 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -3 000 2 036-3 000 2 036 Kontantstrøm i året -13 944 11 197-27 464 30 855 Likviditetsbeholdning ved begynnelsen av året 35 781 24 584 62 658 31 803 Valutaendringer 2 0 25 0 Likviditetsbeholdning ved utgangen av året 21 839 35 781 35 219 62 658 Endring -13 944 11 197-27 464 30 855 Kommentarer til kontantstrømoppstillingen Kontantstrømoppstillingen er satt opp i henhold til IAS 7 og viser innganger og utganger av likviditet i løpet av året. Nordeas kontantstrøm er satt opp etter den indirekte metoden som betyr at resultatet er justert for effekter av ikke likvide transaksjoner som avskrivninger og tap på utlån. Kontantstrømmene deles opp i drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 23

Kontantstrømoppstilling forts. Driftsaktiviteter Driftsaktiviteter er de viktigste inntektsproduserende aktiviteter og kontantstrømmer kommer hovedsakelig fra resultat før skatt for året justert for poster utenom kontantstrømmen og betalt inntektsskatt. Justering for poster utenom kontantstrømmen omfatter: Avskrivninger 123 109 112 101 Nedskrivninger 5 22 5 15 Egenkapitalmetoden 478-841 0 0 Tap på utlån 2 042 651 1 867 580 Urealiserte gevinster/tap -344 2 113-328 2 111 Kapitalgevinster/tap (netto) -1 8-1 8 Endringer i periodiseringer og avsetninger 1 811-1 102 1 847-1 187 Valutaeffekt ansvarlig lånekapital -2 019 17-2 021 34 Annet 45 42 37 40 Sum 2 140 1 019 1 518 1 702 Endringer i eiendeler og gjeld i driftsaktiviteter består av eiendeler og gjeld som er del av den ordinære forretningsvirksomheten, som utlån og fordringer, innskudd og utstedte verdipapirer. Endringer i derivater rapporteres netto. Kontantstrøm fra driftsaktiviteter omfatter renteinnbetalinger og renteutbetalinger med følgende beløp: Renteinnbetalinger 20 756 28 172 19 582 27 270 Renteutbetalinger 10 550 20 494 10 340 20 467 Finansieringsaktiviteter Finansieringsaktiviteter er aktiviteter som resulterer i endringer i egenkapital og ansvarlig lånekapital, som utstedelse av nye aksjer, utbytte og utstedt/amortisert gjeld. Likvide eiendeler Følgende poster er inkludert i likvide eiendeler: 31. des 31. des 31. des 31. des Kontanter og innskudd i sentralbanker 20 160 11 144 20 160 11 144 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, betalbar på anmodning 1 679 24 637 15 059 51 514 21 839 35 781 35 219 62 658 Kontanter omfatter betalingsmidler og sedler i utenlandsk valuta. Kontanter og innskudd i sentralbanker omfatter innskudd på konti med sentralbanker og postgirosystemer under offentlig kontroll der følgende krav er oppfylt: - sentralbanken eller postgirosystemet er hjemmehørende i det landet institusjonen er etablert - saldo på konto er til enhver tid tilgjengelig Utlån til kredittinstitusjoner, betalbar på anmodning inkluderer likvide eiendeler som ikke er obligasjoner eller andre rentebærende verdipapirer. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 24

Nordea Bank Norge konsern 5 år i sammendrag Resultatregnskap NOKm 2009 2008 2007 2006 2005 Netto renteinntekter 9 532 8 402 6 146 5 327 5 031 Netto gebyr- og provisjonsinntekter 1 547 1 440 1 615 1 602 1 572 Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi 513 101 308 587 887 Egenkapitalmetoden -478 841 13 54 37 Andre inntekter 129 273 75 91 167 Sum driftsinntekter 11 243 11 057 8 157 7 661 7 694 Generelle administrasjonskostnader: Personalkostnader -3 257-2 729-2 615-2 504-2 386 Andre kostnader -1 939-1 793-1 773-1 624-1 476 Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -128-139 -108-136 -152 Sum driftskostnader -5 324-4 661-4 496-4 264-4 014 Netto tap på utlån -2 004-651 105 760 1 030 Driftsresultat 3 915 5 745 3 766 4 157 4 710 Skattekostnad -1 281-1 415-930 -1 075-1 362 Resultat 2 634 4 330 2 836 3 082 3 348 Balanse NOKm 2009 2008 2007 2006 2005 Rentebærende verdipapirer 58 686 36 657 29 322 26 316 16 905 Utlån til kredittinstitusjoner 10 398 33 575 19 284 20 497 17 860 Utlån til kunder 422 300 446 527 360 219 307 023 257 869 Derivater 1 738 7 409 668 898 509 Andre eiendeler 40 906 24 908 32 107 15 923 17 217 Sum eiendeler 534 028 549 076 441 600 370 657 310 360 Innskudd fra kredittinstitusjoner 255 944 250 804 161 790 132 572 95 767 Innskudd og lån fra kunder 217 165 235 407 217 771 178 876 147 892 Utstedte verdipapirer 3 740 7 265 7 744 11 179 27 543 Derivater 1 512 1 169 2 145 2 695 1 966 Ansvarlig lånekapital 9 560 11 550 7 422 7 140 5 298 Annen gjeld 19 362 15 735 21 941 17 244 12 246 Egenkapital 26 745 27 146 22 787 20 951 19 648 Sum gjeld og egenkapital 534 028 549 076 441 600 370 657 310 360 Nøkkeltall 2009 2008 2007 2006 2005 Resultat per aksje, NOK 4,78 7,85 5,14 5,59 6,07 Egenkapital per aksje 1, NOK 48,51 49,23 41,33 38,00 35,64 Antall aksjer 1, millioner 551 551 551 551 551 Avkastning på egenkapitalen, % 10,1 17,6 13,2 15,7 18,2 Kostnader i % av inntekter 47 42 55 56 52 Kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 9,5 8,7 8,9 i.a. i.a. Kapitaldekning, før overgangsregler 1, % 12,2 11,9 12,1 i.a. i.a. Kjernekapitaldekning 1, % 8,1 6,6 6,6 6,8 7,6 Kapitaldekning 1, % 10,5 9,1 8,9 9,4 9,9 Kjernekapital 1, NOKm 25 509 25 566 21 639 19 724 17 934 Risikovektede eiendeler 1,2, NOKmrd 269 294 330 289 237 Antall medarbeidere (årsverk) 1 3 322 3 412 3 254 3 055 3 102 1 Ved utgangen av perioden 2 Risikovektede eiendeler i henhold til Basel I for årene 2005-2006 og Basel II for årene 2007-2009. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 25

Noter til årsregnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Innhold 1. Grunnlag for presentasjonen 26 2. Sammenlignbare tall 26 3. Endrede regnskapsprinsipper og presentasjon 26 4. Kritiske vurderinger og viktige kilder til usikkerhet i estimatene 27 5. Konsolideringsprinsipper 28 6. Regnskapsføring av driftsinntekter og tap på utlån 29 7. Innregning og fraregning i balansen 30 8. Omregning av eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta 30 9. Sikringsbokføring 30 10. Fastsettelse av virkelig verdi på finansielle instrumenter 31 11. Kontanter og likvider 32 12. Finansielle instrumenter 32 13. Utlån til kunder/kredittinstitusjoner 34 14. Leasing 35 15. Immaterielle eiendeler 36 16. Varige driftsmidler 36 17. Skatter 37 18. Resultat per aksje 37 19. Pensjoner 37 20. Egenkapital 37 21. Finansielle garantikontrakter og kredittforpliktelser 38 22. Aksjebasert avlønning 38 23. Nærstående parter 38 24. Segmentrapportering 39 25. Valutakurser 39 1. Grunnlag for presentasjonen Nordea s consolidated financial statements are prepared in accordance with International Financial Reporting Standards (IFRS) and interpretations of such standards by the International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC), as endorsed by the EU Commission. In addition, certain complementary rules in the Norwegian Accounting Act with supported regulations have also been applied. The disclosures, required in the standards and legislation above, have been included in the notes, the Risk, Liquidity and Capital management section or in other parts of the Financial statements. 2. Sammenlignbare tall De sammenlignbare tallene for 2008 inkluderer effekten av alle endringene som er beskrevet i punkt 3. Endrede regnskapsprinsipper og presentasjon. 3. Endrede regnskapsprinsipper og presentasjon Regnskapsprinsippene og grunnlaget for presentasjonen er, i det alt vesentlige, uendret sammenlignet med Årsrapporten for 2008. Effekten av endringen i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, den nye standarden IFRS 8 Driftssegmenter og endringen i IFRS 7 Finansielle instrumenter: opplysninger er beskrevet under. Nordea har også endret presentasjonen av Netto gebyr- og provisjonsinntekter som også blir beskrevet under. Den reviderte versjonen av IAS 23 Låneutgifter og endringer i IAS 32 Finansielle instrumenter: presentasjon ( Puttable Financial Instruments and Obligations Arising on Liquidation ), IAS 39 Finansielle instrumenter: Regnskapsføring og måling ( Reassessment of embedded derivatives ) og IFRS 2 Aksjebasert betaling ( Vesting Conditions and Cancellations ) samt Forbedringer av IFRS og nye tolkninger (IFRIC 13, 14, 15, 16) har hatt ingen eller uvesentlig effekt på Nordea (EU-kommisjonens godkjenning av IFRIC 15 og 16 fra 2010). Endring av IAS 1 Presentasjon av finansregnskap IASB har endret IAS 1 Presentasjon av finansregnskap med virkning fra 1. januar 2009 for Nordea. Hovedeffekten av denne endringen er at Oppstilling over endringer i egenkapitalen er lagt til og at Oppstilling av innregnede inntekter og kostnader har endret navn og er plassert rett etter Resultatregnskap. Ny standard IFRS 8 Driftssegmenter IFRS 8 er obligatorisk for Nordea fra og med 1. januar 2009. IFRS krever at driftssegmentene identifiseres basert på den informasjon som konsernledelsen jevnlig gjennomgår for å allokere ressurser til segmentet og vurdere enhetens resultater. Segmentene som rapporteres for Nordea, er endret, hovedsakelig som følge av restriksjonene i aggregeringskriteriene, og det oppgis mer informasjon for å oppfylle kravene i den nye standarden. Se note 2 Segmentrapportering for mer informasjon. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 26

Endring av IFRS 7 Finansielle instrumenter: opplysninger I mars 2009 publiserte International Accounting Standards Board (IASB) endringen Improving Disclosures about Financial Instruments som trådde i kraft fra 1. januar 2009. Endringen krever mer opplysning om målinger til virkelig verdi og likviditetsrisiko. Se eget avsnitt om Risiko-, likviditets- og kapitalstyring i styrets årsberetning. Fremtidige endringer i IFRS IFRS 9 Finansielle instrumenter (fase 1) IASB har offentliggjort en ny standard for finansielle instrumenter. Standarden er det første skrittet for å erstatte IAS 39 Finansielle instrumenter: Regnskapsføring og Måling. Denne første fasen dekker klassifisering og måling av finansielle eiendeler. Ikrafttredelsesdato er for regnskapsperioder som begynner på eller etter 1. januar 2013, men tidligere innføring tillates. EU-kommisjonen har ikke godkjent innføring av standarden i 2009. Ettersom standarden nylig er offentliggjort og ikke godkjent av EU-kommisjonen, har Nordea ikke ferdigstilt målingen av hvilken effekt dette vil få for perioden for førstegangsanvendelse eller senere perioder. Andre fremtidige endringer i IFRS IASB har revidert IFRS 3 Virksomhetssammenslutning og endret IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap. Nordea har besluttet ikke å implementere disse endringene på forhånd. Oppdaterte standarder vil generelt bli anvendt for mulige virksomhetssammenslutninger fra 1. januar 2010, dvs. at det vil generelt ikke bli noen omarbeiding av virksomhetssammenslutninger hvor oppkjøpsdatoen er før innføringen av denne IFRS. Overgangsreglene sier videre at endringer i innregnede utsatte skattefordeler fra virksomhetssammenslutninger fra før IFRS ble implementert, skal innregnes i resultatregnskapet uten tilsvarende endringer av goodwill over resultatregnskapet, med mindre det er en forringelse av goodwillen. For oppkjøp fra og med 1. januar 2010 forventes Nordea å bli påvirket av endringene i IFRS 3 og IAS 27 som omfatter en bredere definisjon av virksomhetssammenslutningene, behov for å bokføre oppkjøpskostnader og fortsatte justeringer av betingede faktorer som innregnes i resultatregnskapet til virkelig verdi. IASB har endret IAS 32 Finansielle instrumenter: presentasjon når det gjelder klassifisering av emisjoner. Nordea har valgt ikke å implementere disse endringene for tidlig, og den oppdaterte standarden vil få tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2011. Det er for tiden ikke identifisert noen betydelige effekter for perioden for førstegangsanvendelse, men endringen kan berøre fremtidige emisjoner i ulike valuta. IASB har også revidert IFRS 1 Førstegangsanvendelse av International Financial Reporting Standards og IAS 24 Opplysninger om nærstående partnere (ikke godkjent enda av EU-kommisjonen), endret IFRS 2 Aksjebaserte betalinger ( Group Cash-settled Sharebased Payment Transactions ), IAS 39 Finansielle instrumenter: Regnskapsføring og måling ( Eligible hedged items ) og publisert Forbedringer til IFRS. Disse reviderte og endrede standardene og forbedringene vil gjelde for Nordea fra 1. januar 2010, med unntak av revidert IAS 24 som skal gjelde fra 1. januar 2011. Dette forventes ikke å ha noen betydelig effekt for perioden for førstegangsanvendelse eller senere perioder. I tillegg er det blitt offentliggjort nye fortolkninger som ikke er obligatoriske for Nordea i 2009, men som kan implementeres før tiden (IFRIC 17 Distributions of Non-cash Assets to Owners ). Det er for tiden ikke identifisert noen betydelig effekt for perioden for førstegangsanvendelse eller senere perioder. Ovennevnte reviderte og endrede standarder, forbedringer og nye fortolkninger som enda ikke er innført på perioder for førstegangsanvendelse eller senere perioder, forventes ikke å få noen betydelig effekt på kapitaldekningen. 4. Kritiske vurderinger og viktige kilder til usikkerhet i estimatene Utarbeidelse av årsregnskap i overensstemmelse med generelt aksepterte regnskapsprinsipper krever at ledelsen i noen tilfeller benytter estimater og forutsetninger. Estimatene er basert på historisk erfaring og forutsetninger som ledelsen mener er rimelige og fornuftige. Estimatene og vurderingene som ligger til grunn, påvirker de rapporterte beløp på eiendeler, gjeld og poster utenom balansen, samt inntekter og kostnader i de presenterte årsregnskapene. Faktiske resultater kan senere til en viss grad avvike fra estimatene og forutsetningene. Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse Nordeas finansielle stilling fordi det kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet. Slike kritiske vurderinger og estimater er spesielt relatert til: måling av finansielle instrumenter til virkelig verdi vurdering av verdifall på - goodwill og - utlån og fordringer aktuarberegninger av pensjonsforpliktelser erstatningssøksmål Måling av finansielle instrumenter til virkelig verdi Kritiske vurderinger gjøres på følgende områder for å fastsette virkelig verdi av OTC-derivater og andre Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 27

finansielle instrumenter som ikke er børsnoterte eller har en oppdatert markedskurs: Valg av verdsettelsesmetode Fastsettelse når børskurser ikke er representative for virkelig verdi Sammensetning av virkelige verdijusteringer slik at denne omfatter relevante risikofaktorer, som kredittrisiko, modellrisiko og likviditetsrisiko Vurdering av hvilke markedsparametere som er observerbare. I alle disse tilfellene blir beslutningene basert på profesjonelle vurderinger i henhold til Nordeas regnskapsog vurderingsprinsipper. Se også avsnitt 10. Fastsettelse av virkelig verdi på finansielle instrumenter. Testing av verdifall Goodwill Goodwill testes årlig for verdifall, eller oftere hvis hendelsen eller endringen indikerer et verdifall. Dette involverer en analyse av om bokført verdi av goodwill kan fullt ut gjenvinnes. Ved fastsettelse av beløp som kan gjenvinnes, bestemmes nytteverdien, målt som nåverdien av forventede kontantstrømmer fra den kontantgenererende enheten som goodwillen er allokert til. De kontantgenererende enhetene er definert som segmenter i hver juridiske enhet i Nordea. Prognosene for fremtidige kontantstrømmer er basert på Nordeas beste estimater for fremtidige inntekter og kostnader for dens kontantgenererende enhet som goodwillen er allokert til. En rekke forutsetninger og estimater har en betydelig effekt på disse beregningene. Dette inkluderer parametere som makroøkonomiske forutsetninger, markedsvekst, forretningsvolumer, marginer og kostnadseffektivitet. Endringer i noen av disse parametrene som følge av endringer i markedsforhold, konkurranse, strategi o.l., påvirker estimerte kontantstrømmer og kan resultere i verdifall på goodwill. Se også avsnitt 15. Immaterielle eiendeler. Utlån og fordringer Ved verdifalltest på individuelle utlån er den viktigste vurderingen, som også representerer den høyeste usikkerhetsfaktoren, relatert til estimering av de mest sannsynlige fremtidige kontantstrømmene fra kunden. Ved verdifalltest på grupper av utlån er nøkkelfaktoren å identifisere hendelsene og/eller de observerbare data som indikerer at det er inntruffet tap i gruppen av lån. Å fastsette nåverdien av kontantstrømmene generert av kundene i gruppen, innebærer stor grad av usikkerhet når bruk av historiske data og erfaring benyttes til å justere forutsetningene de historiske dataene bygger på for å tilpasse disse til nåsituasjonen. Se også avsnitt 13. Utlån til kunder/kredittinstitusjoner. Aktuarberegninger av pensjonsforpliktelser Nåverdien av pensjonsforpliktelser (PBO) beregnes av eksterne aktuarer som legger til grunn demografiske forutsetninger om populasjonen. Som grunnlag for beregningene benyttes en rekke aktuarielle og finansielle parametere. Det viktigste finansielle parameteret er diskonteringsrenten. Andre parametere som forutsetninger om lønnsreguleringer og inflasjon fastsettes på grunnlag av forventet langsiktig utvikling i parameterne. Fastsettelsen av parameterne ved utgangen av året fremgår av note 32 Pensjonsforpliktelser. De fleste midlene som dekker pensjonsforpliktelsene, er investert i likvide eiendeler som verdsettes til markedspris ved utgangen av året. Forventet avkastning på pensjonsmidlene er fastsatt basert på eiendelenes sammensetning og langsiktig forventning til avkastningen i de ulike klassene. Forventet avkastning fremgår også av note 32 Pensjonsforpliktelser. Se også avsnitt 19 Pensjoner. Erstatningssøksmål Innenfor rammen av den ordinære virksomheten er Nordea involvert i en rekke erstatningssøksmål og andre rettstvister. De fleste omfatter relativt små beløp. Det er lite sannsynlig at noen av disse sakene vil ha vesentlig negativ effekt på Nordea eller dets økonomiske stilling. 5. Konsolideringsprinsipper Konsoliderte enheter Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet Nordea Bank Norge ASA og de enhetene som defineres som datterselskap i henhold til IAS 27. Denne definisjonen er generelt oppfylt når morselskapet direkte eller indirekte via datterselskap eier mer enn 50 % av stemmerettene eller på annen måte har innflytelse over enhetens finans- og driftspolicy. Alle datterselskaper er konsolidert etter oppkjøpsmetoden. Oppkjøp blir etter oppkjøpsmetoden ansett som en transaksjon der morselskapet indirekte kjøper opp datterselskapets eiendeler og påtar seg dets gjeld og betingede forpliktelser. Konsernets oppkjøpskostnad inkluderes i en analyse av fordelingen av oppkjøpsprisen. I analysen føres virksomhetssammenslutningens kostnad opp etter virkelig verdi av innregnede identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser. Virksomhetssammenslutningens kostnad er summen av virkelig verdi på omregningsdato av avgitte eiendeler, oppstått eller påtatt gjeld og Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 28

verdipapirinstrumenter utstedt av kjøper i bytte mot kjøpte netto eiendeler pluss kostnader som er direkte forbundet med virksomhetssammenslutningen. Hvis virksomhetssammenslutningens kostnad overstiger netto virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser, blir overskytende rapportert som goodwill. Hvis forskjellen er negativ, innregnes differansen med én gang i resultatregnskapet. Datterselskapene inkluderes i konsernregnskapet fra den dato kontrollen ble overført til Nordea og inntil den dato kontrollen opphører. Egenkapital og netto inntekter fra minoritetsinteresser presenteres separat i balansen og resultatregnskapet. Investeringer i tilknyttede selskaper Egenkapitalmetoden anvendes for tilknyttede selskap der stemmeretten er mellom 20 og 50 % og/eller der Nordea har betydelig innflytelse. Investeringer innenfor Nordeas investeringsaktiviteter, som er klassifisert som en venture kapitalorganisasjon, er behandlet i samsvar med kravene i IAS 28 og IAS 39 og måles derfor til virkelig verdi. Resultat fra selskaper som bokføres etter egenkapitalmetoden, rapporteres etter skatt i resultatet. Som en følge av dette er skattekostnaden knyttet til deres resultater, ikke inkludert i Nordeas skattekostnad. Elimineringsprinsipper Konserninterne transaksjoner og saldoer mellom de konsoliderte datterselskapene er eliminert. Omregning av valuta i utenlandske enheter Det konsoliderte regnskapet er utarbeidet i norske kroner (NOK) som er den valuta morselskapet Nordea Bank Norge ASA presenterer regnskapet i. Regnskapene til de utenlandske enhetene omregnes til NOK fra deres funksjonelle valuta. Utenlandske enheters eiendeler og gjeld omregnes etter sluttkurser, mens poster i resultatregnskapet omregnes etter gjennomsnittskursen for året. Omregningsdifferanser føres direkte mot egenkapitalen. Endringer i konsernets struktur Det har ikke vært noen vesentlige endringer i NBNs konsernstruktur i løpet av året. Beskrivelse av endringer i konsernets struktur i løpet av året er inkludert i note 19 Investeringer i datterselskaper. 6. Regnskapsføring av driftsinntekter og tap på utlån Net interest income Netto renteinntekter Renteinntekter og rentekostnader beregnes og innregnes på grunnlag av effektiv rentemetode, eller på grunnlag av en metode som resulterer i renteinntekter eller rentekostnader som er en rimelig tilnærming til bruk av den effektive rentemetoden. Renteinntekter og rentekostnader knyttet til balanseposter i Markets innregnes i resultatregnskapet på linjen Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. Renteinntekter og rentekostnader i forbindelse med Markets interne plasseringer og interne funding er erstattet av eksterne renteinntekter og rentekostnader relatert til konsernet. Netto gebyr- og provisjonsinntekter Nordea får provisjonsinntekter fra ulike kundetjenester. Innregning av provisjonsinntekter avhenger av hvilke formål som ligger til grunn. Gebyrer innregnes som inntekt når tjenestene er levert eller når en betydelig del av den er utført. Gebyrer som mottas for utførte tjenester, innregnes som inntekt i den perioden tjenestene ble utført. Provisjoner relatert til lånesyndikater som mottas i forbindelse med etablering av lån, så vel som provisjoner mottatt som betaling for visse oppgaver, innregnes som inntekt når oppgaven er utført, det vil si når syndikatet er gjennomført. Provisjonskostnader er transaksjonsbaserte og innregnes i den perioden tjenestene ble mottatt. Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi Realiserte og urealiserte gevinster og tap, inkludert netto renter i Markets, på finansielle instrumenter til virkelig verdi innregnes under posten Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. Realiserte og urealiserte gevinster eller tap oppstår fra: Aksjer/andeler og andre aksjerelaterte instrumenter Rentebærende verdipapirer og andre renteinstrumenter Valutagevinster/-tap Utbytte Utbytter som er mottatt, innregnes i resultatregnskapet i posten Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. Inntekten tas i den perioden hvor retten til å motta betaling er inntrådt. Resultat fra selskaper vurdert etter egenkapitalmetoden Resultat fra selskaper vurdert etter egenkapitalmetoden er definert som endring etter kjøp av Nordeas netto eiendeler i de tilknyttede selskapene. Resultatene fra disse fremgår av avsnitt 5 Konsolideringsprinsipper, som rapporteres i resultatregnskapet etter skatt. Skattekostnaden relatert til disse resultatene er dermed ikke inkludert i Nordeas skattekostnad. Endringen i Nordeas andel av netto eiendeler er basert på ekstern rapportering fra det tilknyttede selskap og påvirker Nordeas regnskap i den perioden hvor informasjonen er tilgjengelig. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 29

Andre driftsinntekter Netto gevinst fra salg av aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper og andre driftsinntekter som ikke relaterer seg til andre inntekter, blir generelt innregnet når det er sannsynlig at fordelene forbundet med transaksjonen vil tilflyte Nordea og hvis de betydelige risikoene og fordelene har blitt overført til kjøper (generelt når transaksjonene er sluttført). Tap på utlån Utlån med verdifall i finansielle eiendeler som er klassifisert som Utlån og fordringer, Holdt til forfall og rentebærende verdipapirer klassifisert som Tilgjengelig for salg (se avsnitt 13 Finansielle instrumenter ), rapporteres som Tap på utlån sammen med tap på finansielle garantier. Tapene rapporteres som netto av alle sikkerhets- og andre kredittgarantier. Regnskapsprinsippene for beregning av tap på utlån med verdifall rapporteres i avsnitt 14 Utlån til kunder/kredittinstitusjoner. Tap forbundet med Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatregnskapet, inkludert kredittderivater, rapporteres under Netto gevinst (tap) på poster til virkelig verdi. 7. Innregning og fraregning av finansielle instrumenter i balansen Derivater, børsnoterte verdipapirer og valuta spottransaksjoner innregnes i og fraregnes i balansen på handelsdag. Andre finansielle instrumenter innregnes i balansen på oppgjørsdagen. Andre finansielle eiendeler der handelsdag ikke benyttes, fraregnes i balansen når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen opphører, eller overføres til en annen part. Retten til kontantstrømmen opphører normalt eller blir normalt overført når motparten har levert, for eksempel ved å tilbakebetale lånet til Nordea, dvs. på oppgjørsdag. I enkelte tilfeller inngår Nordea avtaler der eiendeler som er regnskapsført i balansen, overføres, mens hele eller deler av risikoen og vederlaget for de overførte eiendelene beholdes. Hvis hele eller en betydelig del av risikoen eller vederlaget beholdes, blir de overførte eiendelene reklassifisert til posten Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet i balansen. Overføring av eiendeler der hele eller en betydelig del av risikoen eller vederlaget beholdes, omfatter blant annet avtaler om verdipapirlån og gjenkjøpsavtaler. Andre finansielle forpliktelser der handelsdag ikke benyttes, fraregnes balansen når forpliktelsen opphører. Normalt skjer dette når Nordea har levert, for eksempel når Nordea har betalt tilbake et innskudd til motparten, dvs. på oppgjørsdag. For mer informasjon, se Avtaler om verdipapirutlån og -innlån og Gjenkjøpsavtaler og omvendte gjenkjøpsavtaler i avsnitt 12 Finansielle instrumenter og note 42 Mottatte sikkerheter som er tillatt solgt eller pantsatt. 8. Omregning av eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Den funksjonelle valutaen til en enhet bestemmes ut fra det primære økonomiske miljøet enheten opererer i. Utenlandsk valuta er definert som enhver annen valuta enn enhetens funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta regnskapsføres etter kursen på transaksjonstidspunktet. Monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta omregnes etter kursen på balansedagen. Valutakursdifferanser som oppstår på grunn av ulik kurs på transaksjonstidspunktet og oppgjørstidspunktet samt urealiserte omregningsdifferanser på monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta som ikke er gjort opp, regnskapsføres i resultatregnskapet under posten Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. 9. Sikringsbokføring IAS 39 omfatter prinsipper og regler for bokføring av sikringsinstrumenter og det underliggende sikrede objektet, såkalt sikringsbokføring. Alle derivater måles til virkelig verdi. Nordea benytter EUs Carve out -versjon av IAS 39 for porteføljesikring av både eiendeler og gjeld. Policyen for sikringsbokføring i Nordea er utarbeidet for å oppfylle kravene i IAS 39. Nordea bruker sikringsbokføring i regnskapet for å ha en symmetrisk regnskapsbehandling av endringer i virkelig verdi på de sikrede objektene og på endringer i virkelig verdi på sikringsinstrumentene. Hensikten er å gi et rettvisende bilde av Nordeas økonomiske sikringer i regnskapet. I konsernet ligger det overordnede ansvaret for sikringsposisjoner og -bokføring i Group Treasury. I henhold til IAS 39 er det tre typer sikringsforhold: kontantstrømsikring virkelig verdi sikring sikring av nettoinvesteringer Virkelig verdi sikring Nordea Bank Norge benytter kun virkelig verdi sikring. Virkelig verdi sikring anvendes for derivater som tjener som sikring av endringer i virkelig verdi på innregnede eiendeler eller forpliktelser med en spesifikk risiko. Risikoen for endringer i virkelig verdi på eiendeler og forpliktelser i Nordeas finansregnskap er først og fremst relatert til utlån, verdipapirer og innskudd til fast rente som utgjør en renterisiko. Endringer i virkelig verdi av derivater samt endringer i virkelig verdi av det sikrede objektet Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 30

som relaterer seg til risikoene som blir sikret, innregnes separat i resultatregnskapet i posten Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. Gitt en effektiv sikring vil de to endringene i virkelig verdi mer eller mindre være balansert, dvs. nettoresultatet blir nær null. Endringene i den sikrede postens virkelige verdi som er relatert til de sikrede risikoene i derivatinstrumentet, gjenspeiles i en justering av den sikrede postens bokførte verdi som også blir innregnet i resultatregnskapet. Endringen i virkelig verdi på den sikrede posten i rentesikringsporteføljen presenteres separat fra porteføljen på linjen Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen i henhold til IAS 39. Sikringsbokføring til virkelig verdi i Nordea foretas hovedsakelig på porteføljebasis. Effektiviteten i sikringsforholdet blir dermed målt og evaluert slik at enhver ineffektivitet vil bli regnskapsført i resultat-regnskapet under posten Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. Sikringsinstrumenter Nordea bruker hovedsakelig renteswapper som sikringsinstrument. Valutarenteswapper og likvide instrumenter benyttes bare i forbindelse med noen få transaksjoner. Likvide instrumenter benyttes bare som sikringsinstrument for å sikre valutarisiko. Sikrede objekter I henhold til IAS 39 kan et sikret objekt være en enkelt eiendel eller forpliktelse så vel som en gruppe eiendeler eller forpliktelser med like risikoegenskaper. Sikrede poster i Nordea består av både enkelteiendeler og - gjeld og porteføljer av eiendeler og forpliktelser. Sikringseffektivitet For å benytte sikringsbokføring kreves det at sikringen er svært effektiv. Sikringen anses som svært effektiv hvis det ved inngåelsen og i sikringens løpetid kan forventes at endringer i virkelig verdi av det sikrede objektet i vesentlig grad oppveier endringer i virkelig verdi av det sikrede instrumentet. Resultatet bør være innenfor et område på 80 til 125 %. Ved beregning av sikringseffektiviteten i ettertid måler Nordea virkelig verdi av de sikrede instrumentene og sammenligner endringen av verdien på det sikrede instrumentet mot endringen i virkelig verdi av det sikrede objektet. Måling av effektivitet skjer på kumulativ basis. Hvis sikringen ikke oppfyller kravene, blir sikringsbokføringen avsluttet. Endringene i derivatenes urealiserte verdi vil fortsatt innregnes i resultatregnskapet til virkelig verdi som gevinst eller tap. Endringen i virkelig verdi på det sikrede objektet, frem til tidspunktet for opphør av sikringseffektiviteten, blir periodisert lineært i resultatet over den gjenværende løpetiden på det sikrede objektet. 10. Fastsettelse av virkelig verdi på finansielle instrumenter Finansielle eiendeler og gjeld klassifisert som finansielle eiendeler/gjeld til virkelig verdi i resultatregnskapet og derivatinstrumenter innregnes til virkelig verdi i balansen med endringer i virkelig verdi i posten Netto gevinst/tap til virkelig verdi i resultatregnskapet. Virkelig verdi defineres av IAS 32 og IAS 39 som det beløpet som eiendelen kan omsettes for, eller gjelden kan gjøres opp til, mellom velinformerte og villige parter i en transaksjon etter prinsippet om armlengdes avstand. Eksistensen av offisielle kurser i et aktivt marked er det beste beviset på virkelig verdi. Når slike kurser er tilgjengelige, blir de brukt til å måle finansielle eiendeler og gjeld. Nordea bruker hovedsakelig offisielle kurser for å fastsette virkelig verdi av følgende balanseposter: rentebærende verdipapirer aksjer derivater (børsnoterte derivater) obligasjoner utstedt (obligasjoner med fortrinnsrett i Nordea Eiendomskreditt AS) Hvis offisielt noterte kurser på finansielle instrumenter ikke representerer gjeldende og regelmessige markedstransaksjoner eller hvis offisielle kurser ikke er tilgjengelige, beregnes virkelig verdi på grunnlag av en egnet verdsettelsesmetode. Verdsettelsesmetodene kan variere fra enkle neddiskonterte kontantstrømanalyser til komplekse opsjonsprisingsmodeller. Verdsettelsesmetodene er utformet til å bruke tilgjengelige markedskurser og renter hvis mulig, men også andre ikke observerbare modellparametere benyttes. Nordea bruker hovedsakelig verdsettelsesmodeller for å fastsette virkelig verdi av følgende balanseposter: rentebærende verdipapirer (når offisiell kurs i et aktivt marked ikke er tilgjengelig) aksjer (når offisiell kurs i et aktivt marked ikke er tilgjengelig) derivater (OTC-derivater) Virkelig verdi beregnes som teoretisk netto nåverdi av de individuelle kontraktene basert på objektive markedsparametere og forutsetninger om ingen risiko og usikkerheter. Denne beregningen suppleres av porteføljejustering. Porteføljejusteringen dekker usikkerheter forbundet med verdsettingsteknikkene, modellforutsetningene og ikke observerbare parametere samt porteføljens motparts kredittrisiko og likviditetsrisiko. En viktig del av porteføljejusteringen er å justere den netto åpne markedsrisikoeksponeringen i forhold til gjennomsnittsprisen for tilbud og etterspørsel (avhengig av nettoposisjonen). I de forskjellige risikokategoriene blir Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 31

eksponeringen summert opp og nettet i henhold til interne retningslinjer. Samlet markedsinformasjon om tilbud og etterspørselsmarginer benyttes i beregningen. Marginene oppdateres jevnlig. Porteføljejusteringen av modellrisikoen består av to komponenter (beregningsprinsippene blir definert som del av den interne godkjennelsesrutinen for verdsettelsesmodeller): benchmarking av modellens utfall (markedsverdier) mot markedsinformasjon eller mot resultater fra alternative modeller hvis tilgjengelig, og sensitivitetsberegninger der ikke observerbare parametere blir variert for å få frem andre rimelige verdier. Porteføljejusteringen av motpartsrisiko i OTC-derivater er basert på nåværende eksponering mot enhver motpart, beregnet potensiell fremtidig eksponering samt en vurdering av kostnaden med å sikre motpartsrisikoen. Sikringen av kostnaden er enten basert direkte på markedspris, der den er tilgjengelig, eller på en teoretisk beregning av den interne kredittratingen av motparten. Når en verdsettelsesmetode er benyttet for å fastsette virkelig verdi av finansielle instrumenter, blir det undersøkt om variablene i modellen er hovedsakelig basert på data fra tilgjengelige markeder. Data fra tilgjengelige markeder er hentet fra generelt tilgjengelige eksterne kilder hvor disse dataene kan anses som representative for realistiske markedspriser. Dersom det benyttes data som ikke kan observeres i et marked og dette har betydelig effekt på verdsettelsen som benyttes, kan instrumentet initielt ikke regnskapsføres til den virkelig verdien som verdsettelsesmodellen beregner, og enhver upfront gevinst blir derfor utsatt og amortisert i resultatregnskapet over avtalens kontraktsmessige løpetid. En oppdeling av finansielle instrumenters virkelig verdi målt på grunnlag av noteringer i det aktive markedet for instrumentet (nivå 1), verdsettelsesteknikker som brukes på observerbare data (nivå 2) og verdsettelsesteknikker som brukes på ikke-observerbare data (nivå 3) fremgår av note 39 Eiendeler og gjeld til virkelig verdi. Verdsettelsesmodellene som Nordea benytter, er konsistente med aksepterte økonomiske metoder for prissetting av finansielle instrumenter, og inkorporerer faktorer som markedsaktørene vurderer når de fastsetter en kurs. Alle nye verdsettingsmodeller godkjennes av Group Credit and Risk Control og alle modellene gjennomgås regelmessig. For mer informasjon, se Note 39 Eiendeler og gjeld til virkelig verdi. 11. Kontanter og likvider Kontanter og likvider består av kontanter og innskudd i sentralbanker der følgende krav er oppfylt: sentralbanken er hjemmehørende i et land der Nordea har lisens til å drive bankvirksomhet og saldoen er tilgjengelig til enhver tid Kontanter og likvider er finansielle instrumenter klassifisert i kategorien Utlån, se avsnitt 12 Finansielle instrumenter. Utlån til kredittinstitusjoner betalbare på anmodning er også innregnet som Likviditetsbeholdning i kontantstrømoppstillingen. 12. Finansielle instrumenter Klassifisering av finansielle instrumenter Hvert finansielt instrument som omfattes av IAS 39, er blitt klassifisert i en av de følgende kategorier: Finansielle eiendeler: finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet: - anskaffet med sikte på videresalg (trading) - finansielle eiendeler ved initiell føring utpekt til virkelig verdi over resultatet (Fair Value Option) utlån investeringer holdt til forfall finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Finansielle forpliktelser: finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet: - anskaffet med sikte på videresalg (trading) - finansielle forpliktelser ved første gangs innregning utpekt til virkelig verdi over resultatet (Fair Value Option) andre finansielle forpliktelser Klassifiseringen av finansielle instrumenter i forskjellige kategorier er grunnlaget for hvordan hvert instrument blir målt i balansen og hvordan endringer i dets verdi blir regnskapsført. Klassifiseringen av finansielle instrumenter i Nordeas balanse fremgår av note 38 Klassifisering av finansielle instrumenter. Finansielle eiendeler og finansiell gjeld til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet Finansielle eiendeler og finansiell gjeld til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet måles til virkelig verdi, fratrukket transaksjonskostnader. Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet under posten Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 32

Det er to underkategorier: Anskaffet med sikte på videresalg og Finansielle eiendeler/forpliktelser ved første gangs innregning utpekt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet (alternativet virkelig verdi, Fair Value Option). Underkategorien Anskaffet med sikte på videresalg (trading) består hovedsakelig av derivater som er anskaffet med sikte på videresalg, rentebærende verdipapirer og aksjer i Markets og Treasury. Den inneholder også tradingforpliktelser som shortsalgposisjoner. Nordea benytter virkelig verdi opsjonen på enkelte finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser relatert til Markets. Klassifiseringen er en konsekvens av at Markets styrer og måler sine finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi. Derfor er alle finansielle eiendeler og forpliktelser i Markets klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Utlån Utlån er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller fastsatte betalinger som ikke noteres i et aktivt marked. Disse eiendelene samt nedskrivninger beskrives nærmere i avsnitt 13 Utlån til kunder/kredittinstitusjoner. Investeringer i kategorien Holdes til forfall Investeringer i kategorien holdes til forfall blir første gang innregnet i balansen til kostpris inkludert transaksjonskostnader. Etter førstegangs innregning blir instrumentene i denne kategorien målt til amortisert kost. Forskjellen mellom kostpris og innløsningsverdi amortiseres i resultatregnskapet over gjenstående løpetid basert på effektiv rentemetode. Ved hver rapporteringsdato vurderer Nordea om det foreligger objektive bevis på om eiendelen er utsatt for verdifall. Der det foreligger bevis, blir verdifallet innregnet. Tapet beregnes som forskjellen mellom bokført verdi og nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Dette bokføres som Tap på utlån i resultatregnskapet. Se avsnitt 13 Utlån til kunder/kredittinstitusjoner for mer informasjon om identifisering og måling av objektive bevis på verdifall. Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg føres til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi, med unntak av renter, valutakurseffekter og nedskrivninger, innregnes direkte i fond for verdiendringer under posten egenkapital. Renter føres som renteinntekter i resultatregnskapet. Når finansielle eiendeler tilgjengelige for salg blir solgt, overføres akkumulerte endringer i virkelig verdi som tidligere er innregnet i egenkapitalen, fra egenkapitalen til posten Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi i resultatregnskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg blir vurdert minst én gang i året for å fastsette behovet for tap på utlån med verdifall. Hvis det er objektive bevis på verdifall, overføres akkumulerte tap fra innregnede inntekter til resultatregnskapet. Det akkumulerte tapsbeløpet som overføres fra andre innregnede inntekter, tilsvarer forskjellen mellom eiendelens kjøpspris og nåværende virkelig verdi. Andre finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser som ikke er klassifisert som Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet, måles til amortisert kost. Renter fra Annen finansiell forpliktelse føres som Rentekostnader i resultatregnskapet. Hybride (kombinerte) finansielle instrumenter Hybride (kombinerte) finansielle instrumenter er kontrakter som inneholder en vertsavtale og et innebygget derivat. Slike kombinasjoner oppstår hovedsakelig i forbindelse med utstedelser av strukturerte gjeldsinstrumenter som utstedte indekserte obligasjoner. Indeksobligasjoner som Group Treasury utsteder, betraktes som del av fundingen. Nullkupongen måles etter amortisert verdi. De innebygde derivatene i disse instrumentene skilles fra vertsavtalen og føres som et eget derivat til virkelig verdi hvis de økonomiske egenskapene og risikoene i det innebygde derivatet ikke er nært knyttet til de økonomiske egenskapene og risikoene i vertsavtalen og det innebygde derivatet er i henhold til definisjonen av derivater. Endringer i virkelig verdi av de innebygde derivatene innregnes direkte i resultatregnskapet i posten Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. Avtaler om verdipapirutlån og -innlån Generelt inngås transaksjoner vedrørende verdipapirutlån og - innlån mot sikkerheter. Med mindre risiko og vederlag ved eierskapet overføres, vil ikke verdipapirene fraregnes eller innregnes i balansen. Der motparten har rett til å selge eller pantsette verdipapirene, innregnes de i balansen som Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet. Sikkerheter for transaksjoner i verdipapirutlån innregnes utenom balansen i posten Eiendeler pantsatt for egne forpliktelser. Kontantdepot betalt til motpartene er innregnet i balansen som Utlån til kredittinstitusjoner eller som Utlån til kunder. Kontantdepot mottatt fra motpartene innregnes i balansen som Innskudd fra kredittinstitusjoner eller som Innskudd og lån fra kunder. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 33

Renteinntekter og renteutgifter fra disse transaksjonene innregnes i Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. Gjenkjøpsavtaler og omvendte gjenkjøpsavtaler Verdipapirer levert under gjenkjøpsavtaler og verdipapirer mottatt under omvendte gjenkjøpsavtaler blir ikke fraregnet eller innregnet i balansen. Der motparten har rett til å selge eller pantsette verdipapirene, innregnes de i balansen som Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet. Verdipapirer levert i en omvendt gjenkjøpsavtale innregnes utenom balansen i posten Eiendeler pantsatt for egne forpliktelser. Kontanter mottatt i gjenkjøpsavtaler innregnes i balansen som Innskudd fra kredittinstitusjoner eller som Innskudd og lån fra kunder. Kontanter betalt vedrørende omvendte gjenkjøpsavtaler innregnes i balansen som Utlån til kredittinstitusjoner eller som Utlån til kunder. I tillegg utløser salg av verdipapirer mottatt i en omvendt gjenskjøpsavtale innregning av tradingforpliktelsen (short sale). Derivater Alle derivater innregnes i balansen og måles til virkelig verdi. Derivater med samlet positiv virkelig verdi, inkludert påløpte renter, innregnes som eiendeler under posten Derivater. Derivater med samlet negativ virkelig verdi innregnes som gjeld under posten Derivater. Realiserte og urealiserte gevinster og tap på derivater innregnes i resultatregnskapet under posten Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. 13. Utlån til kunder/kredittinstitusjoner LoUtlån som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost (se også avsnitt 7 Innregning og fraregning i balansen, samt note 38 Klassifisering av finansielle instrumenter ). Nordea overvåker utlån som beskrevet i avsnittet om Risiko-, likviditets- og kapitalstyring i styreberetningen. Utlån relatert til individuelle kunder eller grupper av kunder defineres som usikre dersom det foreligger objektive bevis for verdifall og en verdifalltest indikerer et tap. Verdifalltest på utlån til individuelle kunder Nordea tester vesentlige utlån for verdifall på individuell basis. Hensikten med testen er å finne ut om det er verdifall på utlånene. Som første skritt i identifiseringsprosessen vurderer Nordea om det er tapsindikatorer og om disse er objektive bevis på verdifall (tapshendelse). Mer informasjon om identifisering av en tapshendelse finnes i avsnittet Risiko, likviditet og kapitalstyring, underavsnitt Kredittrisiko i styrets årsberetning. I prosessen for å konkludere om det er objektive bevis for verdifall, gjøres en vurdering for å estimere de mest sannsynlige fremtidige kontantstrømmer fra kunden. Kontantstrømmene diskonteres så med den effektive renten for å gi netto nåverdi. Sikkerhetene gitt for å redusere kredittrisikoen på utlånene vurderes til virkelig verdi. Hvis lånets bokførte verdi er høyere enn netto nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer, inkludert sikkerhetenes virkelig verdi, foretas en nedskrivning. Utlån som ikke er individuelt nedskrevet, overføres til en gruppe av lån med like risikoegenskaper for samlet verdifalltest. Verdifalltest på gruppevise utlån Alle utlån uten verdifall på individuell basis blir vurdert kollektivt for verdifall. Utlånene blir gruppert etter de kredittrisikokjennetegnene som er typiske for låntakers evne til tilbakebetaling i henhold til de kontraktsmessige vilkårene. Nordea overvåker porteføljen gjennom prosessene for endring av kredittrating, kredittbeslutning og årlige fornyelser supplert med kvartalsvise risikogjennomganger. Gjennom disse prosessene identifiserer Nordea tapshendelser som indikerer inntrådte tap i gruppen. Et tap er en hendelse som resulterer i en svekkelse av forventet fremtidig kontantstrøm. Bare tapshendelser frem til rapporteringsdag er inkludert når vurderingen av gruppen foretas. Hensikten med denne vurderingsprosessen er å evaluere om det er behov for å foreta en nedskrivning på grunn av tapshendelsen som har skjedd, men som ennå ikke har påvirket kontantstrømmen fra gruppen av utlån. Perioden mellom datoen tapshendelsen skjedde og datoen for når den blir identifisert på individuell basis, kalles Tilsynekomst-perioden. Verdifallet relateres til gruppen av utlån inntil tapene kan identifiseres på individuelt grunnlag. Identifiseringen skjer ved mislighold av engasjementet eller ved andre indikatorer. Når det gjelder bedrifter og banker som er motparter, bruker Nordea nåværende ratingsystem som grunnlag ved vurderingen av kredittrisikoen. Nordea bruker historiske data for sannsynlighet for mislighold for å beregne risikoen for mislighold i en ratingklasse. Disse utlånene blir ratet og gruppert hovedsakelig ut fra sektor/følsomhet overfor visse makroparametere, f.eks. avhengigheten av oljepris, osv. Personkunder og mindre bedriftskunder blir overvåket gjennom scoringmodeller. Dette er basert på historiske data, som mislighold og tap gitt mislighold, og ledelsens skjønnsmessige vurderinger. Rating- og scoringmodeller er nærmere beskrevet i eget avsnitt under Risikolikviditets- og kapitalstyring i styrets årsberetning. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 34

Den kollektive vurderingen utføres gjennom et nettoprinsipp, det vil si når et engasjement får høyere rating på grunn av beregnet høyere kontantstrøm, vil denne forbedringen bli nettet mot lån som er blitt nedgradert på grunn av beregnet nedgang i kontantstrømmen. Nettingen utføres bare innenfor grupper med lignende risikokjennetegn der Nordea vurderer kundenes fremtidige kontantstrøm som utilstrekkelig til å betjene lånet fullt ut. Nedskrivning for verdifall Hvis bokført verdi av lånene er høyere enn samlet netto nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer inkludert sikkerhetenes virkelige verdi, anses forskjellen som verdifall/tap på utlån. Hvis verdifallet ikke anses som endelig, blir nedskrivningen for tapet innregnet på en nedskrivningskonto som representerer det akkumulerte verdifallet på utlånet. Endringer i kredittrisikoen og akkumulerte verdifall blir innregnet som endringer på ned-skrivningskontoen og som Tap på utlån i resultatregnskapet (se også avsnitt 6 Regnskapsføring av driftsinntekter og tap på utlån ). Nedskrivninger for verdifall som anses som endelige, rapporteres som realiserte tap på utlån. Ett realisert tap regnskapsføres, og verdien av lånet samt tilhørende tapsavsetning fraregnes med en korresponderende gevinst eller tap regnskapsført på linjen for Tap på utlån i resultatregnskapet. Verdifallet er endelig når skyldner går konkurs og bobestyrer har offentliggjort det økonomiske utfallet av konkursen eller når Nordea ettergir sine fordringer, ved juridisk eller frivillig refinansiering eller når Nordea ellers måtte finne det usannsynlig at fordringen kan gjenvinnes. Diskonteringsrente Diskonteringsrenten som benyttes for å måle verdifall, er den opprinnelige løpende effektive renten for utlån til den individuelle kunden og hvis aktuelt, på grupper av utlån. Restrukturerte utlån I denne sammenheng defineres restrukturerte utlån som utlån der kreditor har innvilget skyldneren gjeldsettergivelse på grunn av skyldners forverrede økonomiske stilling, og når denne gjeldsettergivelsen har resultert i nedskrivning for kreditor. Etter en restrukturering anses normalt ikke utlånet til nye betingelser som usikkert. Gjeldsettergivelser i forbindelse med restruktureringer anses som et endelig tap på utlån med mindre Nordea har mulighet for å gjendrive det realiserte tapet. Hvis gjenvunnet, blir dette rapportert som inngang på realiserte tap på utlån. Overtatte eiendeler I en finansiell restrukturering kan kreditor ettergi lån til en skyldner og som vederlag for dette, overta en eiendel, som er pantsatt for de ettergitte utlån eller aksjer, som skyldneren har utstedt eller andre eiendeler. Eiendeler som er overtatt for å beskytte utestående, rapporteres på samme linje i balansen som tilsvarende eiendeler som Nordea har. For eksempel blir en overtatt eiendom som ikke beholdes for Nordeas eget bruk, innregnet sammen med andre investeringseiendommer. Ved førstegangs innregning blir alle overtatte eiendeler vurdert til virkelig verdi. Virkelig verdi på innregningsdatoen blir enten eiendelens kost eller amortisert kostverdi. I de etterfølgende periodene blir overtatte eiendeler vurdert i henhold til verdsettelsesprinsippene for vedkommende eiendel. Finansielle eiendeler som er overtatt som pant, klassifiseres som tilgjengelig for salg (se avsnitt 12 Finansielle instrumenter ) og blir målt til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi presenteres i Oppstilling av totalresultat etter IAS1. Eventuelle endringer i verdi etter førstegangs innregning av den overtatte eiendelen føres i resultatregnskapet i henhold til konsernets regnskapsprinsipper for gjeldende eiendel. Etter førstegangs innregning av den overtatte eiendelen påvirkes derfor ikke tap på utlån ved senere verdivurderinger av eiendelen. 14. Leasing Nordea som utleier Finansielle leasingavtaler Nordeas leasingaktiviteter består hovedsaklig av finansielle leasingavtaler. Finansielle leasingavtaler rapporteres som fordringer på leietaker under posten Utlån til kunder i balansen med et beløp som tilsvarer nettoinvesteringen i leien. Leien, eksklusiv servicekostnader, føres som tilbakebetaling av hovedstol og renteinntekter. Inntektsallokeringen er basert på en fast periodisk avkastning på den utestående nettoinvesteringen i leasingavtalen. Nordea som leietaker Finansielle leasingavtaler I konsernregnskapet innregnes finansielle leasingavtaler som eiendeler og gjeld i balansen med et beløp som tilsvarer virkelig verdi av leasede eiendeler ved inngåelse av leasingavtalen. Eiendelene innregnes i forhold til eiendelens egenskap. Leiebetalinger blir fordelt mellom finanskostnader og reduksjon av den utestående forpliktelsen. Finanskostnaden blir fordelt på perioder i leasingtiden slik at den periodiske renten på gjenstående forpliktelse blir konstant i hver periode. Leasingavtaler er også gjenstand for avskrivningskostnader for den leasede eiendelen. Avskrivningspolicyen er den samme som for eiendeler til eget bruk. Verdifall på de leasede eiendelene følger de samme prinsippene som for lignende eide eiendeler. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 35

Operasjonelle leasingavtaler Leiebetalinger i operasjonelle leasingavtaler innregnes som kostnader i resultatregnskapet lineært over løpetiden med mindre en annen systematisk måte bedre gjenspeiler brukerverdien over tid. Leieperioden er mellom 3 og 25 år. Operasjonell leasing er hovedsakelig relatert til leie av kontorlokaler og kontorutstyr som er vanlig for virksomheten. De sentrale forretningsgårdene som Nordea har solgt, er leid tilbake. Kontraktenes løpetid var opprinnelig på 3 til 25 år med mulighet for fornyelse. Kontraktene innebærer ingen overføring av eierskap til eiendelene ved utgangen av løpetiden og ingen økonomiske fordeler vedrørende verdistigning på de leide eiendommene og er således klassifisert som operasjonell leasing. Leiekostnadene for disse eiendommene er innregnet på basis av det tidsrommet som det gir Nordea økonomiske fordeler. Dette varierer fra den lineære metoden og ligner mer på en ordinær leiekontrakt. 15. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler er identifiserbare, ikke-monetære eiendeler uten fysisk substans. Eiendelene er under Nordeas kontroll, dvs at Nordea har fullmakt og rett til de fremtidige økonomiske fordelene fra den underliggende ressursen. Immaterielle eiendeler i Nordea består hovedsakelig av goodwill, software og kunderelaterte immaterielle eiendeler. Goodwill Goodwill utgjør forskjellen mellom anskaffelsesverdi og virkelig verdi på Nordeas andel av netto identifiserbare eiendeler i det kjøpte datterselskapet/tilknyttede selskapet foretatt på kjøpsdato. Goodwill fra kjøp av datterselskaper er inkludert i Immaterielle eiendeler. Goodwill fra kjøp av tilknyttede selskaper er inkludert i Investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall eller oftere dersom hendelser eller endringer i omstendighetene indikerer verdifall. Goodwill føres til kost minus akkumulert verdifall. Software Kostnader til vedlikehold av software kostnadsføres når de oppstår. Kostnader direkte forbundet med større programvareinvesteringer med antatt levetid på mer enn tre år og som kan gi økonomiske fordeler, innregnes som immaterielle eiendeler. Kostnader omfatter personalkostnader til programutvikling og en tilhørende andel av relevante administrasjonskostnader. Software inkluderer også kjøpte programvarelisenser som ikke er relatert til fysiske eiendeler. Avskrivning beregnes lineært, vanligvis over en periode på 3 til 5 år. Andre immaterielle eiendeler Kostnader til kjøpte patenter, merkevarer og lisenser kapitaliseres og avskrives lineært over den økonomiske levetiden, vanligvis 5 år. Verdifall Goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid blir ikke amortisert, men årlig testet for verdifall uansett om det er indikasjoner på verdifall eller ikke. Testing for verdifall blir også gjort oftere hvis det er indikasjoner på verdifall. Verdifallet beregnes som forskjellen mellom bokført verdi og gjenvinningsbeløpet. Ved hver balansedag vurderes alle andre immaterielle eiendeler med begrenset levetid med sikte på eventuelt verdifall. Dersom det er indikasjoner på verdifall, foretas det en analyse av om bokført verdi av de immaterielle eiendelene kan fullt ut gjenvinnes. Gjenvinningsbeløpet er det høyeste av netto salgspris og nytteverdien av eiendelen eller enheten som genererer likvider. Enheten som genererer likvider defineres som den minste identifiserbare gruppen av tilganger som genererer løpende innbetalinger i forhold til tilgangen. I forbindelse med goodwill er dette definert som per kundeområde per land. Nytteverdien er nåverdien av kontantstrømmen som forventes å kunne realiseres fra eiendelen eller enheten som genererer likvider. Kontantstrømmene blir vurdert basert på eiendelen eller enheten som genererer likvider i sin nåværende form og diskonteres med en diskonteringsrente fastsatt som egenkapitalkostnad som beregnes i henhold til vanlige prinsipper for beregning av kapitalkostnad. Dersom gjenvinningsbeløpet er lavere enn bokført verdi, nedskrives verdien til gjenvinningsbeløpet. 16. Varige driftsmidler Varige driftsmidler omfatter eiendommer til eget bruk, forbedringer av leide eiendommer, IT-utstyr, møbler og annet utstyr. Varige driftsmidler føres til anskaffelsesverdi med fratrekk av akkumulerte avskrivninger i henhold til plan og akkumulerte nedskrivninger for verdifall. Anskaffelsesverdien inkluderer kjøpspris og kostnader direkte forbundet med å tilpasse eiendelen til bruk i virksomheten. Når deler av en eiendom eller utstyr har forskjellig levetid, blir de bokført som separate enheter. Avskrivning beregnes lineært som følger: Bygninger Utstyr Forbedringer av leide eiendommer 30 75 år 3 5 år Endringer i bygninger; det laveste av 10 år og gjenstående løpetid på leiekontrakten. Nybygg; det laveste av prinsippene som anvendes på eide bygninger og gjenstående løpetid på leiekontrakten. Installasjoner i leasede eiendommer blir avskrevet over det laveste av 10-20 år eller gjenværende leieperiode. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 36

Ved hver balansedag vurderer Nordea om det er indikasjoner på verdifall på eiendommer og utstyr. Dersom slike indikasjoner forekommer, blir eiendelens gjenvinningsbeløp estimert og eventuelt tap innregnet. 17. Skatter Inntektsskatt omfatter betalbar skatt og utsatt skatt. Inntektsskatten innregnes som kostnad eller inntekt og tas med i resultatregnskapet som skattekostnad med unntak av inntektsskatt på transaksjoner som innregnes direkte i egenkapitalen. I slike tilfeller innregnes skatteeffekten henholdsvis i utvidet resultatregnskap eller i egenkapitalsoppstillingen. Betalbar skatt er basert på Nordeas skattbare inntekt og beregnes i henhold til lokale skatteregler og skattesatser. Betalbar skatt hensyntar også justeringer fra tidligere år. Utsatt skattefordel og skatteforpliktelse innregnes etter balansemetoden på alle midlertidige forskjeller som oppstår mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel innregnes av fremførbart ubenyttet underskudd og ubenyttede skattekreditter. Utsatt skatt er ikke innregnet på midlertidige forskjeller som kommer fra førstegangsinnregning av eiendeler og gjeld i en transaksjon som ikke er en sammenslåing og som ikke påvirker det regnskapsmessige eller skattemessige resultatet. Videre blir ikke utsatt skatt innregnet på forskjeller som knytter seg til investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i den grad det ikke er sannsynlig at det ikke vil reversere i forutsigbar fremtid. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse diskonteres ikke. Utsatt skattefordel blir innregnet i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt kan benyttes på de midlertidige forskjellene, fremførbart underskudd og ubenyttede skattekreditter. Utsatt skattefordel vurderes ved hver rapporteringsdag og reduseres i den grad det ikke lenger er sannsynlig at skattefordelen vil bli realisert. Betalbar skattefordel og skatteforpliktelse, samt utsatt skattefordel og skatteforpliktelse, utlignes hvis det er juridisk mulig. 18. Resultat per aksje Resultat per aksje beregnes som Resultat for perioden dividert med vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer. Utvanning er ikke relevant. 19. Pensjoner Pensjonsordninger Selskapene i Nordea Bank Norge konsernet har ulike ytelsesbaserte pensjonsordninger. De vesentligste ordningene er forsikret og dekkes av eiendeler i pensjonsfond/stiftelser. Hvis virkelig verdi av pensjonsmidlene relatert til en spesifikk pensjonsordning, er mindre enn brutto nåverdi av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen, blir nettobeløpet innregnet som gjeld (ytelsesbasert pensjonsforpliktelse). Hvis ikke, blir nettobeløpet innregnet som eiendel (ytelsesbaserte pensjonsmidler). Ufonderte ordninger innregnes som pensjonsforpliktelser. Pensjonskostnader Pensjonsberegningene utarbeides i henhold til IAS 19. Forpliktelsene til innskuddspensjonsordninger regnes som kostnad fordi medarbeideren yter tjenester til selskapet og innskuddet som skal betales for tjenesten, forfaller. Nordeas netto forpliktelse til ytelsespensjonsordninger beregnes for hver ordning ved å estimere de fremtidige ytelsene medarbeiderne har opptjent i denne og tidligere perioder. Ytelsen diskonteres for å fastsette nåverdien. Tidligere ikke-regnskapsførte tjenestekostnader og virkelig verdi av pensjonsmidlene trekkes fra. Aktuarberegninger som foretas hvert år, anvendes for å vurdere nåverdien av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og relaterte kostnader, basert på flere aktuarielle og finansielle forutsetninger (som oppgitt i note 32 Pensjonsforpliktelser ). Når forpliktelsens nåverdi og virkelig verdi av pensjonsmidlene beregnes, kan det oppstå aktuargevinster eller -tap som resultat av endringer i aktuarielle forutsetninger og faktiske effekter (reelt resultat sammenlignet med vurderinger). Aktuarielle gevinster og -tap innregnes ikke med en gang i resultatregnskapet. Kun når netto akkumulerte ikke-regnskapsførte aktuargevinster eller -tap overstiger en korridor tilsvarende 10 % av det høyeste av enten nåverdien av ytelsespensjonsordningen eller virkelig verdi av pensjonsmidlene, blir det overskytende beløpet innregnet i resultatregnskapet over medarbeidernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Ut over dette blir ikke aktuarielle gevinster og -tap innregnet. Når beregningen resulterer i en fordel for Nordeaenheten, blir den regnskapsførte eiendelen begrenset til nettoen av alle ikke-regnskapsførte aktuarielle tap, ikkeregnskapsførte tidligere tjenestekostnader og nåverdien av fremtidige refusjoner i ordningen eller reduksjoner i fremtidige bidrag til ordningen. Arbeidsgiveravgift beregnes og føres basert på netto regnskapsført overskudd eller underskudd i ordningen. 20. Egenkapital Minoritetsinteresser Minoritetsinteresser omfatter den delen av netto eiendeler i konsernselskaper som ikke er direkte eller indirekte eid av Nordea Bank Norge ASA. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 37

Andre fond Andre fond omfatter inntekter og kostnader netto etter skatteeffekter som er rapport under egenkapitalen i henhold til IFRS. Disse fondene inkluderer fond for verdiendringer i henhold til IAS 39 og omregningsdifferanser i henhold til IAS 21. Tilbakeholdt overskudd Tilbakeholdt overskudd består av ikke utdelte akkumulerte resultater inkludert opptjening i tilknyttede selskaper etter oppkjøpstidspunktet for NBN konsernet. 21. Finansielle garantikontrakter og kredittforpliktelser Ved førstegangs regnskapsføring blir premier som mottas i forbindelse med finansielle garantikontrakter og kredittforpliktelser, innregnet som utsatt inntekt i balansen. Garantiene og de ugjenkallelige kredittforpliktelsene blir deretter målt og innregnet i balansen til det høyeste av enten mottatt gebyr minus amortisering eller en provisjon beregnet som det diskonterte beste estimatet av kostnaden som er nødvendig for å gjøre opp nåværende forpliktelse. Endringer i avsetningene innregnes i resultatregnskapet i posten Tap på utlån. Premier som mottas i forbindelse med finansielle garantier blir, som det fremgår av avsnitt 6 Innregning av driftsinntekter og tap på utlån, amortisert over garantiperioden og innregnet som Gebyr- og provisjonsinntekter i resultatregnskapet. Premiene som mottas i forbindelse med kredittforpliktelser amortiseres over låneperioden. De kontraktsmessige beløpene innregnes utenom balansen, de finansielle garantiene i posten Betingede forpliktelser og de ugjenkallelige kredittforpliktelsene i posten Forpliktelser. 22. Aksjebaserte avlønning Nordea Bank AB (publ) har utstedt et aksjebasert insentivprogram, Long Term Incentive Programmes, i 2007, 2008 og 2009. Ledende ansatte i Nordea Bank Norge-konsernet deltar også i disse programmene og får aksjer og aksjerettigheter, dvs. rett til å kjøpe aksjer i Nordea Bank AB (publ) til en vesentlig redusert aksjekurs på innløsningsdatoen. I henhold til IFRS 2 skal verdien av disse rettighetene kostnadsføres. Kostnaden er basert på estimert virkelig verdi av hver rettighet på innløsningsdatoen. Samlet virkelig verdi av disse rettighetene fastsettes basert på konsernets estimat av endelig antall rettigheter som vil bli opptjent. Dette vurderes ved hver rapporteringsdato og kostnadsføres lineært over opptjeningstiden. Opptjeningsperioden er perioden medarbeiderne må være ansatt i Nordea for å opptjene rettigheten. Vilkårene for markedsresultatet på D-retter fremgår som en sannsynlighetsjustering av det opprinnelige estimatet for virkelig verdi på bevilgningsdato. Det er ingen justering (vekst) av forskjeller mellom estimerte og reelle overdragelser på grunn av markedsforhold. Arbeidsgiveravgift fordeles også over opptjeningsperioden i henhold til norske regler. Avsetninger relatert til dette vurderes ved hver rapporteringsdato for å sikre at avsetningen er basert på rettighetenes virkelige verdi. For nærmere informasjon, se årsrapporten for Nordea Bank AB (publ). 23. Nærstående parter Nordea definerer nærstående parter som: Aksjonærer med betydelig innflytelse Datterselskaper Tilknyttede selskaper Ledende personer Andre nærstående parter Aksjonærer med betydelig innflytelse Nordea Bank AB (publ) eier 100 % av aksjene i Nordea Bank Norge ASA og har betydelig innflytelse. Datterselskaper For definisjon av datterselskap, se avsnitt 5 Konsolideringsprinsipper. Ytterligere informasjon om selskaper som er inkludert i Nordea konsernet fremgår av note 19 Investeringer i datterselskaper. Konserninterne transaksjoner mellom juridiske enheter gjøres i henhold til prinsippet om armlengdes avstand i samsvar med OECDkravene til internprising. Disse transaksjonene er eliminert i konsernregnskapet. Tilknyttede selskaper For definisjon av tilknyttede selskaper, se avsnitt 5 Konsolideringsprinsipper. Mer informasjon om tilknyttede selskaper som er inkludert i Nordea konsernet fremgår av note 20 Investeringer i tilknyttede selskaper. Ledende personer Ledende personer omfatter styret, daglig leder, Kontrollkomité og Representantskapet. For informasjon om kompensasjon og pensjoner, samt lån til ledende ansatte, se note 8 Personalkostnader. Informasjon om andre transaksjoner mellom Nordea og ledende ansatte fremgår av note 43 Nærstående parter. Andre nærstående parter Andre nærstående parter omfatter selskaper der ledende personer i Nordea-konsernet så vel som deres nære familiemedlemmer har betydelig interesser i. Andre nærstående partnere omfatter også Nordea Norges Pensjonskasse. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 38

Informasjon om andre transaksjoner mellom Nordea og andre nærstående parter fremgår av note 43 Nærstående parter. 24. Segmentrapportering Segmentrapporteringens struktur Innen Nordea er kundeansvar fundamentalt. Nordeas samlede forretningsrelasjoner med kunder inngår i de kundeansvarlige enhetenes resultatregnskap og balanse. Driftssegmentene er identifisert basert på Nordeas driftsmodell og internrapporteringsstruktur. De finansielle resultatene for de tre driftssegmentene Nordic Banking, Financial Institutions og Shipping, Oil Services & International presenteres. Kundevirksomhet som ikke er inkludert i disse segmentene, fremgår av Øvrige driftssegmenter (International Private Banking & Funds, Group Corporate Centre, kundevirksomheten i Life og resultatet til Capital Market Products som ikke er fordelt på de viktigste driftssegmentene). Konsernfunksjoner, elimineringer og resultat som ikke er fullt fordelt på andre driftssegmenter, vises separat som avstemningsposter. 25. Valutakurser 2009 2008 EUR 1 = NOK Resultatregnskapet (snitt) 8,7364 8,2267 Balanse (ved utgangen av året) 8,3060 9,7400 USD 1 = NOK Resultatregnskapet (snitt) 6,2983 5,6416 Balanse (ved utgangen av året) 5,7740 7,0200 SEK 1 = NOK Resultatregnskapet (snitt) 0,8221 0,8550 Balanse (ved utgangen av året) 0,8102 0,8987 DKK 1 = NOK Resultatregnskapet (snitt) 1,1732 1,1033 Balanse (ved utgangen av året) 1,1162 1,3074 Allokeringsprinsipper Kostnader blir fordelt fra konsernfunksjonene og produktområdene til driftssegmentene basert på internprinsipper som sikter på en høyest mulig grad av kostnadssynlighet. Fordelingen av inntekter følger de underliggende forretningstransaksjonene og den kundeansvarlige enheten. Eiendeler, gjeld og økonomisk kapital fordeles på driftssegmentene. Internprising Internprising skjer etter gjeldende markedsrente og gjelder for alle eiendeler og gjeld som fordeles på eller bokføres i driftssegmentene eller konsernfunksjonene. Konserninterne transaksjoner mellom juridiske enheter gjøres i henhold til prinsippet om armlengdes avstand i samsvar med OECD-kravene til internprising. Det økonomiske resultatet av slike transaksjoner blir rapportert inn i de aktuelle driftssegmentene basert på tildelt produktog kundeansvar. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 39

Note 2: Segmentrapportering Konsern Shipping, Oil Services & International Group Corporate Center Andre driftssegmenter Sum driftssegmenter Konsernfunksjoner Sum konsern Driftssegmenter Nordic Banking Financial Institutions Resultatregnskap, 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 Netto renteinntekter 7 318 5 664 151 183 1 580 1 130 749 1 474-255 -189 9 543 8 262-11 140 9 532 8 402 Netto gebyr- og provisjonsinntekter 1 224 1 352 199 230 267 222 10 13-82 -299 1 618 1 518-71 -78 1 547 1 440 Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi 840 809 160 191 200 144-35 -568-649 -479 516 97-3 4 513 101 Egenkapitalmetoden 0 0 0 0 0 0 0 0-478 841-478 841 0 0-478 841 Andre inntekter 93 56 27 68 0 1 3 7 132 88 255 220-126 53 129 273 Sum driftsinntekter 9 475 7 881 537 672 2 047 1 497 727 926-1 332-38 11 454 10 938-211 119 11 243 11 057 Personalkostnader -1 498-1 397-48 -44-108 -104-61 -60-1 174-997 -2 889-2 602-368 -127-3 257-2 729 Andre kostnader -2 625-2 371-200 -159-130 -126-85 -63 806 684-2 234-2 035 295 234-1 939-1 801 Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -50-53 0 0 0 0 0 0-49 -68-99 -121-29 -10-128 -131 Sum driftskostnader -4 173-3 821-248 -203-238 -230-146 -123-417 -381-5 222-4 758-102 97-5 324-4 661 Netto tap på utlån -1 097-541 -21 0-709 -36 0 0-185 -74-2 012-651 8 0-2 004-651 Driftsresultat 4 205 3 519 268 469 1 100 1 231 581 803-1 934-493 4 220 5 529-305 216 3 915 5 745 Skattekostnad -84-96 0 0-35 -85 0 0-90 -55-209 -236-1 072-1 179-1 281-1 415 Resultat 4 121 3 423 268 469 1 065 1 146 581 803-2 024-548 4 011 5 293-1 377-963 2 634 4 330 Balanse, NOKmrd Utlån til kunder 351 353 3 4 64 85 1-24 2 2 421 420 1 27 422 447 Innskudd og lån fra kunder 179 172 19 35 20 31 1 1 0 0 219 239-2 -4 217 235 Avstemming mellom sum driftssegmenter og finansregnskap Sum driftsinntekter, NOKm Driftsresultat, NOKm 2009 2008 Utlån til kunder, NOKmrd Innskudd og lån fra kunder, NOKmrd Sum driftsinntekter, NOKm Driftsresultat, NOKm Utlån til kunder, NOKmrd Innskudd og lån fra kunder, NOKmrd Sum driftssegmenter 11 454 4 220 421 219 10 938 5 529 420 239 Konsernfunksjoner 1 337 203 1-2 441 508 27-4 Elimineringer -548-486 0 0-322 -265 0 0 Forskjeller i regnskapsprinsipper 2 0-22 0 0 0-27 0 0 Sum 11 243 3 915 422 217 11 057 5 745 447 235 1 Består hovedsakelig av Group Management Secretariat, Group Internal Audit, Group Credit and Risk Control, People and Identity og Group Legal. 2 Internt utviklet og kjøpt programvare er kostnadsført som oppstått i driftssegmenter, men kapitalisert i henhold til IAS 38 i enhetens balanse. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 40

Note 2: Segmentrapportering forts. Grunnlag for segmentering og måling av segmentresultat I november 2006 publiserte IASB IFRS 8 Driftssegmenter, som er påbudt for perioder som begynner 1. januar 2009 eller senere. IFRS 8 har hatt en innvirkning på de rapporterte segmentene i Nordea, hovedsakelig på grunn av at det tidligere aggregerte segmentet Institutional & International Banking har blitt delt i to individuelle rapportsegmenter (Financial Institutions og Shipping, Oil Services & International). Andre kundesegmenter under de kvantitative grensene i IFRS 8 er inkludert i Andre kundesegmenter. Sammenlignbare tall har blitt justert tilsvarende. Driftssegmentenes regnskapsprinsipper samsvarer med konsernets mest viktige regnskapsprinsipper som beskrevet i note 1, med unntak av at software fra og med 1. kvartal 2009 blir kostnadsført som oppstått i driftssegmentene, men kapitalisert i henhold til IAS 38 i konsernets balanse. Driftssegmenter som rapporteres Nordeas driftsmodell definerer fire områder i organisasjonen med forskjellig ansvar: kundeområder, produktområder, konsernfunksjoner og støtteområder. Driftssegmentene er satt opp på grunnlag av kundeområdene i driftsmodellen og av den interne rapporteringen. Kundeområdene har ansvaret for alle forretningsrelasjonene med en kunde eller kundegruppe. Nordic Banking leverer banktjenester innenfor alle bankområder. Det er Nordeas største kundeområde og betjener personer og bedrifter i de nordiske markedene. Kundene i Nordic Banking tilbys et bredt spekter av produkter og tjenester, inkludert konti, transaksjoner, valuta- og pengemarkedsprodukter og forsikring. Segmentet Financial Institutions har ansvaret for Nordeas finansinstitusjonskunder. Nordeas tjenester til finansinstitusjoner omfatter enkeltprodukter som fond, aksjeprodukter, osv. samt rådgivningstjenester innen aktivaallokering og salg av fond. Segmentet Shipping, Oil Services & International har ansvaret for Nordeas kunder innenfor sektorene shipping, offshore og oljerelatert industri. Konsern Sum driftsinntekter fordelt på produktgrupper NOKm 2009 2008 Bankprodukter 9 946 8 825 Capital Markets produkter 1 043 1 194 Savings Products & Asset Management 17 15 Andre 237 1 023 Sum 11 243 11 057 Bankprodukter består av tre produktansvarlige divisjoner. Account Products har ansvaret for utvikling og leveranse av kontobaserte produkter som utlån, innskudd, kort og nettbanktjenester. Transaction Products står for og utvikler cash management-, trade finance- og prosjektfinansieringstjenester. Nordea Finance har ansvaret for aktivabasert finansiering som leasing, kjøp på avbetaling og factoring samt salg til finanspartnere som forhandlere, leverandører og detaljister. Capital Markets Products omfatter finansielle instrumenter, eller tilrettelegging av et finansielt instrument, som er tilgjengelig på det finansielle markedet, inkludert valutaer, råvarer, aksjer, obligasjoner og eksisterende arrangementer. Savings Products & Asset Management omfatter fond, forvaltning, porteføljerådgivning, aksjehandel og pensjonsfond. Fond er et pakkeprodukt der fondselskapet investerer i aksjer, obligasjoner, derivater eller andre standardiserte produkter på vegne av fondets andelseiere. Forvaltning er en tjeneste som består av å forvalte en portefølje på vegne av kunden, og porteføljerådgivning er en tjeneste som hjelper kunden til å ta beslutning om en investering. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 41

Note 3: Netto renteinntekter Renteinntekter Utlån til kredittinstitusjoner 292 812 1 018 2 688 Utlån til kunder 17 488 26 256 15 600 23 531 Rentebærende verdipapirer 1 148 1 959 1 145 1 956 Andre renteinntekter 50 257 50 256 Sum renteinntekter 18 978 29 284 17 813 28 431 Rentekostnader Innskudd fra kredittinstitusjoner -3 387-7 882-3 469-7 883 Innskudd og lån fra kunder -4 141-10 493-4 141-10 493 Utstedte verdipapirer -251-411 -111-396 Ansvarlig lånekapital -240-356 -240-356 Andre rentekostnader -1 427-1 740-1 322-1 726 Sum rentekostnader -9 446-20 882-9 283-20 854 Netto renteinntekter 9 532 8 402 8 530 7 577 Netto renteinntekter Renteinntekter 18 481 28 701 17 813 28 431 Netto leasinginntekter 1 497 583 0 0 Rentekostnader -9 446-20 882-9 283-20 854 Sum 9 532 8 402 8 530 7 577 1 Refererer seg til finansielle leasingavtaler hvor konsernet er utleier. Note 4: Netto gebyr- og provisjonsinntekter Kapitalforvaltning 32 26 32 26 Livsforsikring 53 53 53 53 Kurtasje 475 320 475 320 Custody 131 152 131 152 Innskudd 50 51 50 51 Sum sparerelaterte provisjoner 741 602 741 602 Betalinger 430 462 431 462 Kort 661 655 661 655 Sum betalingsrelaterte provisjoner 1 091 1 117 1 092 1 117 Utlån 167 77 172 83 Garantier og remburser 93 109 94 109 Sum utlånsrelaterte provisjoner 260 186 266 192 Andre provisjonsinntekter 192 200 192 200 Gebyr- og provisjonsinntekter 2 284 2 105 2 291 2 111 Betalinger -638-568 -635-568 Andre provisjonskostnader -99-97 -104-102 Gebyr- og provisjonskostnader -737-665 -739-670 Netto gebyr- og provisjonsinntekter 1 547 1 440 1 552 1 441 Provisjonsinntekter knyttet til Trading Infrastructure Program i Markets er fra og med andre kvartal 2009 flyttet fra linjen Andre provisjonsinntekter til linjen Kurtasje. Sammenligningstall er endret tilsvarende. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 42

Note 5: Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi Aksjer/andeler og andre aksjerelaterte instrumenter 68 266 68 267 Rentebærende verdipapirer og andre renteinstrumenter 366-524 366-541 Andre finansielle instrumenter 3 0 3 0 Valutagevinster/-tap 76 359 76 359 Sum 513 101 513 85 Netto gevinst/tap på kategorier av finansielle instrumenter Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, realisert 20 25 20 25 Finansielle instrumenter til virkelig verdi via resultatregnskapet 10 44 10 44 Finansielle instrumenter, handelsportefølje 1 498 101 498 83 Finansielle instrumenter under sikringsbokføring -15-69 -15-67 herav netto gevinst/tap på sikringsinstrumenter 182-386 166-287 herav netto gevinst/tap på sikrede poster -197 317-181 220 Sum 513 101 513 85 1 Utsatt dag 1 gevinst er NOK 0m for 2009 Note 6: Utbytte og konsernbidrag Konsern NOKm 2009 2008 Aksjer i datterselskaper 489 265 Aksjer i tilknyttede selskaper 0 0 Sum 489 265 Note 7: Andre driftsinntekter Eiendomsinntekter 25 16 16 31 Gevinst ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 1 0 1 0 Andre 103 257 125 264 Sum 129 273 142 295 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 43

Note 8: Personalkostnader Lønn og godtgjørelser 2 227 2 009 2 115 1 908 Pensjonskostnader (note 32) 405 279 387 264 Arbeidsgiveravgift 376 288 357 274 Avsatt til overskuddsdeling 121 29 115 27 Andre personalkostnader 128 124 122 117 Sum 3 257 2 729 3 096 2 590 Antall ansatte/årsverk Antall årsverk per 31.12 3 322 3 412 3 127 3 225 Antall ansatte per 31.12 3 541 3 591 3 329 3 400 Gjennomsnittlig antall årsverk 3 372 3 356 3 185 3 174 Kjønnsfordeling, styret Prosent ved årsslutt - Menn 88 84 60 60 - Kvinner 12 16 40 40 Erklæring til generalforsamlingen 2010 om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte I henhold til Allmennaksjelovens 6-16 a avgir styret i Nordea Bank Norge ASA slik erklæring til selskapets ordinære generalforsamling 2010: Godtgjørelse til daglig leder Daglig leder er ansatt i og har sitt arbeidsforhold med Nordea Bank AB (publ), gjennom selskapets norske filial, hvorfra daglig leder mottar lønn og øvrige godtgjørelser. Nordea Bank Norge ASA betaler godtgjørelse til Nordea Bank AB (publ) for de tjenester som daglig leder utfører. Dette beløpet innstilles av styret og fastsettes av representantskapet. For 2009 ble godtgjørelsen fastsatt til NOK 1 500 000, det samme nivå som i 2006, 2007 og 2008. Daglig leder mottar ikke bonus eller naturalytelser fra Nordea Bank Norge ASA for 2009, og mottar for dette året heller ikke godtgjørelse i form av aksjer, opsjoner eller lignende i Nordea Bank Norge konsernet, som nevnt i 6-16 a nr. 3, jfr dog kommentarer under pkt. 4 nedenfor. Ledende ansatte lønn og bonus/variable elementer For ledende ansatte gjelder generelt at Nordea ønsker å opprettholde et konkurransedyktig nivå for lønn og andre ytelser i tråd med det som anses nødvendig for å sikre en tilfredsstillende rekruttering til slike stillinger. Markedstilpasning er således et sentralt element i fastsettelsen. Den faste lønnen reguleres årlig etter en individuell vurdering, innenfor en øvre, gjennomsnittlig ramme som fastsettes av konsernledelsen i lys av den alminnelige lønns- og kostnadsvekst i det aktuelle området. Her hensyntas både generelle utviklingstrekk og mer bransjespesifikke tall, som generelle lønnsoppgjør i finansnæringen. For ledende ansatte gjelder i tillegg for året 2009 en personlig insentivordning med variabel lønnsandel (Variable Salary Part, VSP). Ordningen er betinget av beslutning i ledelsen, er relatert til på forhånd fastsatte kriterier og er beløpsmessig begrenset som andel av ordinær lønn. Variable Salary Part (VSP) er som hovedregel maksimert til 25 % av fast lønn, som betales i tillegg til fast lønn, avhengig av graden av oppnåelse av personlige mål. Målene fastsettes årlig i dialog med nærmeste leder. Ledende ansatte i Nordea Bank Norge ASA kan således maksimalt motta 25 % av fast lønn som tillegg/bonus under denne ordning. For et meget begrenset antall ledere innenfor særlige fagområder kan det i tillegg finnes spesialordninger som medfører maksima over dette nivået. For et fåtall ledende ansatte er det avtalt en etterlønnsordning dersom arbeidsforholdet termineres av arbeidsgiver. Ordningen opprettholder fast månedlige lønn i et antall måneder som avhenger av ansiennitet i lederstilling, maksimert til 24 måneder inkl. oppsigelsestiden på 6 mnd. Inntekter som oppebæres fra andre arbeidsgivere eller oppdrag går til fradrag. Ledende ansatte aksjer, tegningsretter m.m. Den ordinære generalforsamling i Nordea Bank AB (publ) i 2007 vedtok et forslag fra styret om en ny, langsiktig insentivordning for ledere og nøkkelpersoner i konsernet (Long Term Incentive Program). Ordningen gjaldt også for ledende ansatte i Nordea Bank Norge ASA fra 2007, og erstattet det tidligere Executive Incentive Program. Forslaget ble utviklet i forståelse med større aksjonærer i konsernet, herunder den svenske stat. Det primære målet er å styrke Nordeas muligheter til å beholde og rekruttere de beste medarbeiderne til ledende stillinger i konsernet. Ordningen skal også bidra til at gruppen når sine finansielle mål ved at ledernes og nøkkelpersonenes interesser og fokus tilpasses konsernets strategiske fokus. Ordningen refererer seg til aksjer i morselskapet Nordea Bank AB (publ), og er en kombinasjon av såkalte matching-aksjer og performance-aksjer, der deltagerne kan investere og låse inntil 10 prosent av sin grunnlønn i selskapet i aksjer i Nordea Bank AB (publ) til markedspris. Ordningen løper over fire år med en bindingstid på to år og en innløsningstid på to år. Resultatet er betinget av fortsatt ansettelse, antall aksjer som bindes og visse forutbestemte resultatvilkår for 2007 og 2008. Disse resultatvilkår omfatter økning i risikojustert resultat pr. aksje og avkastning til aksjonærene sammenlignet med visse andre nordiske og europeiske banker. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 44

Note 8: Personalkostnader forts. De ordinære generalforsamlinger i Nordea Bank AB (publ) i 2008 og 2009 besluttet et tilsvarende program for de følgende 4 år, respektive. Deltagelse i ordningen er betinget av ledelsens beslutning. Den enkelte deltagers mulighet for gevinst under ordningene er noe ulikt begrenset fra år til år, men i alle fall på et nivå under 22 EUR per rettighet. Det er 56 ledere i Nordea Bank Norge ASA som omfattes av ordningen fra 2007, 51 ledere i ordningen fra 2008 og 57 ledere i ordningen fra 2009. For Nordea Bank Norge ASA vil ordningen kun ha en helt marginal kostnadseffekt. Ledende ansatte naturalytelser Med utgangspunkt i prinsippet om markedstilpasning av lønn og andre vilkår gis det naturalytelser som fri bil/bilordning, telefon- og datatjeneste, lån på funksjonærvilkår, forsikringsordninger og lignende i tråd med retningslinjer fastsatt av ledelsen og i overensstemmelse med alminnelig praksis i bransjen. Ledende ansatte pensjonsordninger Ledende ansatte i Nordea Bank Norge ASA har ytelsesbaserte pensjonsordninger i tråd med bransjepraksis med hensyn til ytelse og opptjening, dog slik at det for enkelte er avtalt en gjensidig rett til å fratre/kreve fratreden ved fylte 60 år. Ved full opptjening er ytelsen 70 % av fast lønn ved fratreden. Virkninger for selskapet i 2009 De prinsipper og retningslinjer som er beskrevet ovenfor, har ligget fast over tid og er overholdt i 2009, med unntak for mindre justeringer i ledergruppen og den årlige vurderingen av gruppe- og personlige mål. Det er ikke grunnlag for å peke på spesielle virkninger for selskapet eller aksjonæren. Retningslinjer for 2010 Styret i Nordea Bank AB (publ) vil på selskapets ordinære generalforsamling i 2010 foreslå etablering av et nytt Long Term Incentive Program. Det nye programmet har likhetstrekk med tidligere års programmer i den forstand at også dette programmet vil eventuelt basere seg på at deltagerne investerer for inntil 10 % av grunnlønn, men innebærer at matching aksjer og performance aksjer tildeles uten kostnad, i motsetning til tidligere års ordninger da disse måtte kjøpes for en rabattert pris. Retten til aksjene opptjenes i dette tilfellet over tre år og vil følge av den samme typen av kriterier og retningslinjer som tidligere ordninger. Innløsning kan skje ved utløpet av treårsperioden. For øvrig videreføres også de øvrige prinsipper og retningslinjer som er beskrevet ovenfor, for det kommende år 2010, dog slik at nødvendige tilpasninger vil bli gjort i overensstemmelse med utviklingen i relevante lover og regler om incentivsystemer i finansinstitusjoner. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 45

Note 8: Personalkostnader forts. Forklaring av detaljer knyttet til individuelt spesifiserte ytelser som vist i tabellen nedenfor Fast lønn og honorarer - ordinært mottatt fast lønn for regnskapsåret betalt av Nordea Bank Norge konsernet og inkluderer også honorarer godkjent av Representantskapet. Variabel lønn - inkluderer overskuddsdeling, insentiv- og lederbonuser. Administrerende direktør og ledende ansatte deltar i et bonusprogram basert på oppnådde resultater. Bonusprogrammets intensjon er å belønne spesielle bidrag for å oppnå de mål som er satt i Nordea. Maksimal bonus blir beregnet oppad til en fastsatt prosent av den ansattes fastlønn. I henhold til Godtgjørelseskomitèen i Nordea kan variabel lønn maksimalt tilsvare seks måneders fastlønn. Alle ansatte mottar overskuddsdeling i henhold til Nordeas konsern policy. Øvrige ytelser - omfatter i hovedsak fri bil/bilgodtgjørelser, fri avis, forsikringsordninger samt dekning av elektronisk kommunikasjon (slik som mobiltelefon og internett abonnement). Pensjonskostnad - viser årets endringer i opptjente rettigheter i ytelsesplanen hvor personen deltar. Beløpet presentert nedenfor er årets endring i nåverdien av bruttoforpliktelsen (PBO), eksklusive arbeidsgiveravgift, siden dette gir det beste estimatet for endringen i pensjonsrettigheten for året. Lån - viser totalt låneengasjement i Nordea per 31. desember 2009. Alle ledende personer har de samme vilkår og betingelser som øvrige ansatte. Aksjer, opsjoner, lån etc. Ingen av de ledende personene eier aksjer, opsjonsrettigheter eller er deltaker i noen form for opsjonsprogrammer i NBN konsernet. Imidlertid deltar enkelte nøkkelpersoner i NB ABs langsiktige insentivordning (Long Term Incentive Programme, LTIP) omtalt ovenfor. Ytterligere informasjon om ordningen vil bli presentert i årsrapporten til NB AB. Verken administrerende direktør Gunn Wærsted eller NBN ASAs styreformann har lån over 1 G (NOK 72 000) i NBN konsernet. Samlede utlån til funksjonærbetingelser i konsernet (inkludert pensjonister) utgjorde NOK 5,53mrd. Det har vært en negativ rentemargin på NOK 38,8m på disse lånene i 2009. Bidraget er inkludert i netto renteinntekter. Lønn og ytelser - per person, tall i NOK tusen Navn og stilling Fast lønn og honorarer Variabel lønn Øvrige ytelser Pensjonskostnad Totale ytelser Lån Gunn Wærsted, Adm. dir. i NBN ASA 1 0 0 0 0 0 9 Christian Clausen, Styreformann i NBN ASA 1 0 0 0 0 0 0 Carl-Johan Granvik 1 0 0 0 0 0 0 Hege M. Norheim 145 0 0 0 145 0 Mary Helene Moe 145 0 0 0 145 10 Steinar Nickelsen, ansattes representant 646 88 25 86 845 1 434 Sum adm. dir. og styret i NBN ASA 1 936 88 25 86 1 135 1 453 Inger Johanne Lund, Leder 174 0 0 0 174 0 Finn Fadum 2 105 0 0 0 105 0 Jan T. Bjerke 105 0 0 0 105 0 Odd Svang-Rasmussen 3 105 0 0 0 105 0 Sum Kontrollkomitè i NBN ASA 489 0 0 0 489 0 Sum Representantskapet i NBN ASA 4 3 451 300 136 1 631 5 518 9 167 Sum totale ytelser og lån til ledende personer 4 876 388 161 1 717 7 142 10 620 Kommentarer 1 Nordea Bank Norge konsernet har ingen separat lokal ledergruppe. Dette skyldes at alle virksomhetsområder og konsernfunksjoner styres på nordisk nivå gjennom ledergruppen i Nordea Bank AB (publ) (NB AB). Ledergruppen er representert i NBNs styre gjennom Christian Clausen (konsernsjef) og Carl-Johan Granvik (CRO). Administrerende direktør i NBN er ansatt i NB AB og medlem av GEM. Dette bidrar til å sikre at alle deler av Nordea blir ledet i henhold til en ensartet Nordea strategi. Administrerende direktør og styremedlemmer som er ansatt i Nordea selskaper, mottar ikke honorar for de tjenestene som er ytet gjennom styret i NBN. Imidlertid betalte NBN en kompensasjon til NB AB på NOK 1,7m for 2009 for disse tjenestene. I tillegg har Representantskapet fastsatt en godtgjørelse på NOK 1,5m for 2009 som NBN betaler NB AB for arbeidsinnsatsen knyttet til stillingen som administrerende direktør i NBN ASA. NBN har ikke utgifter til pensjon eller andre godtgjørelser til administrerende direktør og har heller ikke forpliktet seg overfor administrerende direktør eller styrets leder til å gi særskilt vederlag ved opphør eller endring av vervet. 2 Medlem av Kontrollkomitèene i både NBN og Nordea Finans Norge AS (NFN) samt NFNs Representantskap. I tillegg til honoraret vist i tabellen over, utgjorde honoraret for medlemsskapet i NFNs Kontrollkomité NOK 40 000 og honoraret for vervet i NFNs Representantskap NOK 1 500. 3 Medlem av Kontrollkomitèen i både NBN og NFN. I tillegg til honoraret vist i tabellen over, utgjorde honoraret for medlemsskapet i NFNs Kontrollkomitè NOK 30 000. 4 Totalt utbetalt til Representantskapet i NBN i 2009 var NOK 206 800, hvorav NOK 167 200 er utbetalt til eksterne medlemmer, ikke ansatt i Nordea. Det var tre møter i 2009, og alle medlemmer mottok NOK 3 600 for hvert møte de deltok på. Honorar ble betalt i henhold til deltakelse på møtene til følgende medlemmer: Øyvin A. Brøymer, John Giverholt, Christian Hambro, Jens L. Hofgaard, Nina Iversen, Inger Johanne Lund, Hege Yli Melhus, Eli Skrøvset, Sissel Stenberg, Anders Utne og Stein Wessel-Aas. Fastsatt honorar for leder Bjarne Aamodt er NOK 65 900 og for nestleder Cato A. Holmsen NOK 18 500. Følgende Nordea ansatte medlemmer mottok inntil NOK 10 800 for vervet; Hedda H. Grundt, Pål Adrian Hellman, Karin Olaug Skattebo og Jorun Vintervold. De øvrige tallene i tabellen over viser summen av godtgjørelser representantskapets ansatterepresentanter har mottatt knyttet til deres ordinære arbeidsforhold i Nordea, og pensjoner knyttet til en tidligere ansatt som er medlem av Representantskapet. Lån til eksterne medlemmer utgjorde NOK 2 512 938 ved utgangen av året. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 46

Note 9: Andre kostnader Informasjonsteknologi 1 693 549 678 532 Markedsføring 109 109 105 107 Porto-, telefon- og kontorkostnader 146 155 143 150 Husleie- og eiendomskostnader 391 398 401 395 Andre 2 600 590 563 569 Sum 1 939 1 801 1 890 1 753 1 Vedrører IT-drift, servicekostnader og konsulenthonorarer. Samlede IT-relaterte kostnader, inkl. personalkostnader osv., var NOK 880m (681). 2 Inkluderer honorarer og godtgjørelser til revisorer fordelt som beskrevet under. Honorarer til revisorer Konsernet har i løpet av året kostnadsført NOK 5,2m inkludert merverdiavgift i godtgjørelse til sine eksterne revisorer. Godtgjørelsen fordelte seg med NOK 3,8m for revisjon og NOK 1,4m for rådgivning og annen assistanse. Note 10: Avskrivning, amortisering og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Avskrivning/amortisering Varige driftsmidler (Note 22) Utstyr 54 58 52 57 Bygninger 18 11 18 11 Immaterielle eiendeler (Note 21) Andre immaterielle eiendeler 51 40 41 33 Sum 123 109 111 101 Nedskrivninger/reverserte nedskrivninger Varige driftsmidler (Note 22) Utstyr 2 0 2 0 Immaterielle eiendeler (Note 21) Goodwill 0 7 0 0 Andre immaterielle eiendeler 3 15 3 15 Sum 5 22 5 15 Sum 128 131 117 116 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 47

Note 11: Netto tap på utlån Netto tap på utlån fordelt på kategorier Utlån til kredittinstitusjoner -24 0-24 0 - hvorav nedskrivninger -24 0-24 0 Utlån til kunder -1 971-624 -1 801-553 - hvorav nedskrivninger -1 993-770 -1 842-697 - hvorav konstaterte tap -654-128 -597-104 - hvorav nedskrivninger brukt til å dekke konstaterte tap 430 68 430 67 - hvorav tilbakeføringer 209 147 176 125 - hvorav innganger 37 59 32 56 Poster utenom balansen 1-9 -27-9 -27 - hvorav nedskrivninger -18-33 -18-33 - hvorav tilbakeføringer 9 6 9 6 Sum -2 004-651 -1 834-580 Spesifikasjon av netto tap på utlån Endringer i nedskrivninger i balansen -1 818-650 -1 699-598 - hvorav utlån, individuelt vurderte 2-1 131-420 -1 030-374 - hvorav utlån, gruppevise 2-678 -203-660 -197 - hvorav poster utenom balansen, individuelt vurderte 1-9 -27-9 -27 Endringer innregnet direkte i resultatregnskapet -186-1 -135 18 - hvorav konstaterte tap, individuelt vurderte -223-60 -167-38 - hvorav inngang på tidligere perioders konstaterte tap, individuelt vurderte 37 59 32 56 Sum -2 004-651 -1 834-580 1 Inkludert i Note 31 Avsetninger 2 Inkludert i Note 13 Utlån og nedskrivninger for verdifall Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 48

Note 12: Skatter Skattekostnad Betalbar skatt 1 2 220 151 2 235 134 Utsatt skatt -939 1 264-1 033 1 204 Sum 1 281 1 415 1 202 1 338 1 hvorav skatt vedrørende tidligere år (se under) -5-4 0 1 Det er tidligere år kostnadsført betalbar skatt knyttet til forhold hvor skattemessig behandling fortsatt er uavklart, noe som medfører avvik mellom kostnadsført betalbar skatt i år og betalbar skatt i balansen. Skatt på konsernets resultat før skatt varierer fra det teoretiske beløpet som fremkommer ved bruk av skatteprosenten i Norge, som følger: Resultat før skatt 3 915 5 745 4 289 4 624 Skatt etter nominell sats på 28 % 1 097 1 609 1 201 1 295 Effekt av ulike skattesatser i andre land 16 38 16 38 Inntekt/tap fra tilknyttede selskaper 134-235 0 0 Skattefri inntekt -13-71 -52-70 Ikke fradragsberettigede kostnader 52 78 37 74 Justeringer relatert til tidligere år -5-4 0 1 Skattekostnad 1 281 1 415 1 202 1 338 Gjennomsnittlig effektiv skattesats 33% 25% 28% 29% Utsatt skatt Utsatt skattekostnad (-)/inntekt (+) Utsatt skatt på grunn av midlertidige forskjeller 939-1 264 1 033-1 204 Netto skattekostnad 939-1 264 1 033-1 204 Utsatt skattefordel (+)/utsatt skatteforpliktelse (-), netto Utsatt skattefordel på grunn av skattemessige underskudd 8 1 451 0 1 404 Utsatt skattefordel på grunn av midlertidige forskjeller: - Pensjonsforpliktelser 518 498 498 480 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -208-152 46 42 - Finansielle derivater -181-1 935-181 -1 935 - Andre -19-25 -17-18 Utsatt skattefordel (+)/utsatt skatteforpliktelse (-), netto 118-163 346-27 Endringer i utsatt skattefordel/utsatt skatt, netto er som følger: Omregningsdifferanser -3 4-3 4 Korreksjoner relatert til konsernbidrag og tidligere år -655-34 -657-34 Utsatt skatt i resultatregnskapet 939-1 264 1 033-1 204 Ved slutten av året 281-1 294 373-1 234 Utsatt skattefordel vedrørende skattemessige underskudd til fremføring er regnskapsført kun i den grad det er sannsynlig at den vil bli realisert. Utsatt skattefordel og utsatt skatt utlignes og nettoføres når dette er juridisk holdbart og relaterer seg til samme skattemyndighet. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 49

Note 13: Utlån og nedskrivninger Konsern Kredittinstitusjoner Kunder 1 Samlet 31. des 31. des 31. des 31. des 31. des 31. des 2009 2008 Utlån uten nedskrivninger 10 400 33 575 419 719 445 442 430 119 479 017 Utlån med nedskrivninger 22 0 5 324 2 490 5 346 2 490 - Tapsutsatte 0 0 2 403 460 2 403 460 - Misligholdte 22 0 2 921 2 030 2 943 2 030 Utlån før nedskrivninger 10 422 33 575 425 043 447 932 435 465 481 507 Nedskrivninger på individuelt vurderte utlån -22 0-1 527-809 -1 549-809 - Tapsutsatte 0 0-468 -163-468 -163 - Misligholdte -22 0-1 059-646 -1 081-646 Nedskrivninger på utlånsgrupper -2 0-1 216-596 -1 218-596 Nedskrivninger -24 0-2 743-1 405-2 767-1 405 Utlån, bokført verdi 10 398 33 575 422 300 446 527 432 698 480 102 Morselskap Kredittinstitusjoner Kunder 1 Samlet 31. des 31. des 31. des 31. des 31. des 31. des 2009 2008 Utlån uten nedskrivninger 22 417 60 452 406 666 408 874 429 083 469 326 Utlån med nedskrivninger 22 0 4 887 2 046 4 909 2 046 - Tapsutsatte 0 0 2 337 354 2 337 354 - Misligholdte 22 0 2 550 1 692 2 572 1 692 Utlån før nedskrivninger 22 439 60 452 411 553 410 920 433 992 471 372 Nedskrivninger på individuelt vurderte utlån -22 0-1 300-689 -1 322-689 - Tapsutsatte 0 0-446 -145-446 -145 - Misligholdte -22 0-854 -544-876 -544 Nedskrivninger på utlånsgrupper -2 0-1 181-580 -1 183-580 Nedskrivninger -24 0-2 481-1 269-2 505-1 269 Utlån, bokført verdi 22 415 60 452 409 072 409 651 431 487 470 103 1 Finansiell leasing hvor Nordea Bank Norge konsernet er utleier, er inkludert i Utlån til kunder, se Note 23 Leasing. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 50

Note 13: Utlån og nedskrivninger forts. Avstemming av nedskrivninger på utlån 1 Konsern Kredittinstitusjoner Kunder Samlet NOKm Individuelt vurderte Utlånsgrupper Sum Individuelt vurderte Utlånsgrupper Sum Individuelt vurderte Utlånsgrupper Sum Balanse per 1. jan 2009 0 0 0-809 -596-1 405-809 -596-1 405 Nedskrivninger -22-2 -24-1 241-752 -1 993-1 263-754 -2 017 Reversering 0 0 0 132 77 209 132 77 209 Endringer i resultatregnskapet -22-2 -24-1 109-675 -1 784-1 131-677 -1 808 Nedskrivninger brukt til å dekke tap 0 0 0 430 0 430 430 0 430 Reklassifiseringer 0 0 0-52 55 3-52 55 3 Omregningsdifferanser 0 0 0 13 0 13 13 0 13 Balanse per 31. des 2009-22 -2-24 -1 527-1 216-2 743-1 549-1 218-2 767 Balanse per 1. jan 2008 0 0 0-468 -395-863 -468-395 -863 Nedskrivninger 0 0 0-529 -240-769 -529-240 -769 Reversering 0 0 0 110 39 149 110 39 149 Endringer i resultatregnskapet 0 0 0-419 -201-620 -419-201 -620 Nedskrivninger brukt til å dekke tap 0 0 0 87 0 87 87 0 87 Omregningsdifferanser 0 0 0-9 0-9 -9 0-9 Balanse per 31. des 2008 0 0 0-809 -596-1 405-809 -596-1 405 Morselskap Kredittinstitusjoner Kunder Samlet NOKm Individuelt vurderte Utlånsgrupper Sum Individuelt vurderte Utlånsgrupper Sum Individuelt vurderte Utlånsgrupper Sum Balanse per 1. jan 2009 0 0 0-689 -580-1 269-689 -580-1 269 Nedskrivninger -22-2 -24-1 108-727 -1 835-1 130-729 -1 859 Reversering 0 0 0 106 70 176 106 70 176 Endringer i resultatregnskapet -22-2 -24-1 002-657 -1 659-1 024-659 -1 683 Nedskrivninger brukt til å dekke tap 0 0 0 430 0 430 430 0 430 Reklassifiseringer 0 0 0-52 56 4-52 56 4 Omregningsdifferanser 0 0 0 13 0 13 13 0 13 Balanse per 31. des 2009-22 -2-24 -1 300-1 181-2 481-1 322-1 183-2 505 Balanse per 1. jan 2008 0 0 0-373 -386-759 -373-386 -759 Nedskrivninger 0 0 0-460 -237-697 -460-237 -697 Reversering 0 0 0 83 43 126 83 43 126 Endringer i resultatregnskapet 0 0 0-377 -194-571 -377-194 -571 Nedskrivninger brukt til å dekke tap 0 0 0 69 0 69 69 0 69 Omregningsdifferanser 0 0 0-8 0-8 -8 0-8 Balanse per 31. des 2008 0 0 0-689 -580-1 269-689 -580-1 269 1 Se Note 11 Netto tap på utlån Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 51

Note 13: Utlån og nedskrivninger forts. Nedskrivninger Konsern Kredittinstitusjoner Kunder Samlet 31. des 31. des 31. des 31. des 31. des 31. des 2009 2008 Nedskrivninger, poster i balansen -24 0-2 743-1 405-2 767-1 405 Nedskrivninger, poster utenfor balansen 0 0-24 -36-24 -36 Sum nedskrivninger -24 0-2 767-1 441-2 791-1 441 Morselskap Nedskrivninger, poster i balansen -24 0-2 481-1 269-2 505-1 269 Nedskrivninger, poster utenfor balansen 0 0-24 -36-24 -36 Sum nedskrivninger -24 0-2 505-1 305-2 529-1 305 Nøkkeltall Samlet 31. des 31. des 31. des 31. des 2009 2008 2009 2008 Andel utlån med nedskrivninger, brutto 1, basispunkter 123 52 113 43 Andel utlån med nedskrivninger, netto 2, basispunkter 87 35 83 29 Total nedskrivningsgrad 3, basispunkter 64 29 58 27 Nedskrivninger i forhold til utlån med nedskrivninger 4, % 29 32 27 34 Totale nedskrivninger i forhold til utlån med nedskrivninger 5, % 52 56 51 62 Misligholdte utlån, uten nedskrivninger 6, NOKm 638 644 612 608 1 Individuelt vurderte utlån med nedskrivninger før nedskrivninger i prosent av totale utlån før nedskrivninger. 2 Individuelt vurderte utlån med nedskrivninger etter nedskrivninger i prosent av totale utlån før nedskrivninger. 3 Totale nedskrivninger i prosent av totale utlån før nedskrivninger. 4 Nedskrivninger på individuelt vurderte utlån med nedskrivninger i prosent av individuelt vurderte utlån med nedskrivninger før nedskrivninger. 5 Totale nedskrivninger i prosent av totale utlån med nedskrivninger før nedskrivninger. 6 Forfalte utlån, uten nedskrivninger som følge av fremtidige kontantstrømmer (inkludert i Utlån, ikke nedskrevet). Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 52

Note 14: Rentebærende verdipapirer Konsern Morselskap 31. des 31. des 31. des 31. des Stats- og statsgaranterte sertifikater (vektet 0 %) 38 453 8 302 38 453 8 302 Sertifikater utstedt/garantert av finansinstitusjoner (vektet 20 %) 20 113 27 410 20 113 27 360 Sertifikater utstedt/garantert av andre (vektet 100 %) 2 631 989 2 631 989 Sum 61 197 36 701 61 197 36 651 Hvorav Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet (Note 15) -2 511-44 -2 511-44 Sum 58 686 36 657 58 686 36 607 Børsnoterte verdipapirer 53 656 33 051 53 656 33 001 Ikke-børsnoterte verdipapirer 5 030 3 606 5 030 3 606 Sum 58 686 36 657 58 686 36 607 Note 15: Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet Ved gjenkjøpstransaksjoner og verdipapirutlån overføres verdipapirer som sikkerhet. Dersom motparten har rett til å selge eller i sin tur pantsette eiendelen, blir den reklassifisert i balansen til posten Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet. Konsern Morselskap 31. des 31. des 31. des 31. des Gjenkjøpsavtaler 2 511 44 2 511 44 Avtaler vedrørende verdipapirutlån 101 14 101 14 Sum 2 612 58 2 612 58 Gjeld forbundet med eiendelene Konsern Morselskap 31. des 31. des 31. des 31. des Gjenkjøpsavtaler Andre 2 511 44 2 511 44 Sum 2 511 44 2 511 44 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 53

Note 16: Aksjer 31. des 31. des 31. des 31. des Aksjer i tradingporteføljen 2 901 1 665 2 901 1 665 Aksjer tilgjengelig for salg 51 64 49 62 hvorav aksjer overtatt til dekning av krav 0 0 0 0 Sum 2 952 1 729 2 950 1 727 Børsnoterte aksjer 2 937 1 497 2 937 1 497 Ikke-børsnoterte aksjer 116 246 114 244 Sum 3 053 1 743 3 051 1 741 Hvorav Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet (Note 15) -101-14 -101-14 Sum 2 952 1 729 2 950 1 727 Hvorav forventet oppgjort etter mer enn tolv måneder 51 64 49 62 Spesifikasjon av aksjer Konsern Morselskap 31. des 2009 Bokført verdi NOKm Markedsverdi NOKm Stemmerett % Bokført verdi NOKm Markedsverdi NOKm Stemmerett % Omløpsaksjer Acergy 22 22 0,12 22 22 0,12 AGR Group 4 4 0,46 4 4 0,46 Aker 141 141 1,21 141 141 1,21 Aker Solutions 6 6 0,03 6 6 0,03 Algeta 4 4 0,15 4 4 0,15 Atea 1 1 0,02 1 1 0,02 Birdstep Technology 14 14 9,52 14 14 9,52 Brånås Næringspark 2 AS 1 1 2,00 1 1 2,00 Bulgaria Eiendom Invest AS Ord 5 5 11,83 5 5 11,83 BWG Homes 1 1 0,03 1 1 0,03 Cermaq 28 28 0,55 28 28 0,55 Deep Sea Supply 1 1 0,09 1 1 0,09 Det norske oljeselskap 5 5 0,12 5 5 0,12 DnB NOR 61 61 0,06 61 61 0,06 DNO International 4 4 0,10 4 4 0,10 Euro-Clear Clearance System Ltd. 65 65 0,19 65 65 0,19 Fred. Olsen Energy 3 3 0,02 3 3 0,02 Frontline 3 3 0,04 3 3 0,04 Golden Ocean Group 6 6 0,12 6 6 0,12 Jinhui Shipping and Trans 1 1 0,02 1 1 0,02 Kongsberg Automotive Hold 165 165 7,31 165 165 7,31 Marine Harvest 15 15 0,10 15 15 0,10 Norse Energy Corp. 61 61 3,60 61 61 3,60 Norsk Hydro 29 29 0,05 29 29 0,05 Norway Pelagic 14 14 2,04 14 14 2,04 Norwegian Air Shuttle 1 1 0,03 1 1 0,03 Norwegian Energy Company 85 85 1,96 85 85 1,96 Norwegian Property 3 3 0,05 3 3 0,05 Orkla 46 46 0,08 46 46 0,08 Petroleum Geo-Services 23 23 0,18 23 23 0,18 Pride International Inc Com Stk Npv 1 549 1 549 4,72 1 549 1 549 4,72 Prosafe 4 4 0,04 4 4 0,04 Renewable Energy Corporat 39 39 0,13 39 39 0,13 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 54

Note 16: Aksjer forts. Konsern Morselskap 31. des 2009 Bokført verdi NOKm Markedsverdi NOKm Stemmerett % Bokført verdi NOKm Markedsverdi NOKm Stemmerett % Royal Caribbean Cruises 12 12 0,09 12 12 0,09 Schibsted 5 5 0,04 5 5 0,04 Scorpion Offshore 252 252 11,51 252 252 11,51 Sevan Marine 7 7 0,13 7 7 0,13 Siem Offshore 50 50 1,57 50 50 1,57 Songa Offshore 2 2 0,04 2 2 0,04 Statoil 83 83 0,02 83 83 0,02 Stolt-Nielsen 1 1 0,02 1 1 0,02 Storebrand 48 48 0,27 48 48 0,27 Subsea 7 5 5 0,04 5 5 0,04 Tandberg 42 42 0,23 42 42 0,23 Telenor 39 39 0,03 39 39 0,03 TGS-NOPEC Geophysical Com 7 7 0,07 7 7 0,07 Thin Film Electronics 6 6 3,05 6 6 3,05 Unison Forsikring 2 2 1,16 2 2 1,16 Yara International 28 28 0,04 28 28 0,04 Øvrige aksjer 3 3 3 3 Total 3 002 3 002 3 002 3 002 Hvorav Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet (Note 15) 101 101 101 101 Sum 2 901 2 901 2 901 2 901 Anleggsaksjer Borea Oppurtunity II AS, transje 2 1 1 0,01 1 1 0,01 Borea Oppurtunity II AS, Transje 3 2 2 0,00 2 2 0,00 Bølgen Invest AS 1 1 2,47 1 1 2,47 Crew Gold Corporation 6 6 18,10 6 6 18,10 Fish Pool AS 1 1 0,05 1 1 0,05 Møre og Romsdal Såkornfond AS 2 2 5,56 2 2 5,56 Nordito AS 10 10 16,63 10 10 16,63 Norsk Tillitsmann AS 1 1 10,41 1 1 10,41 P-Hus Vekst AS 1 1 5,26 1 1 5,26 Rullebaneutvidelse AS 1 1 1,39 1 1 1,39 S.W.I.F.T 2 2 0,00 2 2 0,00 Saltens Bilruter AS 2 2 2,43 2 2 2,43 Solnør Gaard Golfbane AS 1 1 0,04 1 1 0,04 Transeuro Energy Corp 8 8 2,33 8 8 2,33 Ålesund Stadion 1 1 0,93 1 1 0,93 Andre norske anleggsaksjer 11 11 9 9 Sum 51 51 49 49 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 55

Note 17: Derivater og sikringsbokføring Virkelig verdi Virkelig verdi 31. des 2009, NOKm Positiv Negativ Sum nom. beløp Positiv Negativ Sum nom. beløp Derivater i tradingporteføljen Rentederivater Renteswapper 5 50 13 783 5 50 13 783 Fremtidige renteavtaler (FRA) 4 2 10 000 4 2 10 000 Futures og terminer 0 0 10 863 0 0 10 863 Andre 2 2 190 2 2 190 Sum 11 54 34 836 11 54 34 836 Egenkapitalderivater Egenkapitalswapper 4 8 185 4 8 185 Futures og terminer 3 443 2 058 3 443 2 058 Opsjoner 24 8 230 24 8 230 Sum 31 459 2 473 31 459 2 473 Valutaderivater Valuta- og renteswapper 86 40 3 986 86 40 3 986 Valutaterminer 1 410 540 99 651 1 410 540 99 651 Sum 1 496 580 103 637 1 496 580 103 637 Andre derivater Opsjoner 7 7 394 7 7 394 Sum 7 7 394 7 7 394 Sum derivater i tradingporteføljen 1 545 1 100 141 340 1 545 1 100 141 340 Derivater brukt som sikring Rentederivater Renteswapper 102 412 100 606 102 409 100 606 Sum 102 412 100 606 102 409 100 606 Valutaderivater Valuta- og renteswapper 91 0 2 511 91 0 2 511 Sum 91 0 2 511 91 0 2 511 Sum derivater brukt som sikring 193 412 103 117 193 409 103 117 Sum derivater 1 738 1 512 244 457 1 738 1 509 244 457 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 56

Note 17: Derivater og sikringsbokføring forts. Virkelig verdi Virkelig verdi 31. des 2008, NOKm Positiv Negativ Sum nom. beløp Positiv Negativ Sum nom. beløp Derivater i tradingporteføljen Rentederivater Renteswapper 87 223 28 989 87 223 28 989 Fremtidige renteavtaler (FRA) 41 80 19 740 41 80 19 740 Futures og terminer 0 0 2 398 0 0 2 398 Andre 34 2 250 34 2 250 Sum 162 305 51 377 162 305 51 377 Egenkapitalderivater Egenkapitalswapper 58 21 17 58 21 17 Futures og terminer 1 198 5 1 274 1 198 5 1 274 Opsjoner 14 4 171 14 4 171 Sum 1 270 30 1 462 1 270 30 1 462 Valutaderivater Valuta- og renteswapper 594 0 3 986 594 0 3 986 Valutaterminer 5 195 295 71 438 5 195 295 71 438 Sum 5 789 295 75 424 5 789 295 75 424 Andre derivater Opsjoner 8 8 549 8 8 549 Sum 8 8 549 8 8 549 Sum derivater i tradingporteføljen 7 229 638 128 812 7 229 638 128 812 Derivater brukt som sikring Rentederivater Renteswapper 180 460 35 302 73 337 32 098 Sum 180 460 35 302 73 337 32 098 Valutaderivater Valuta- og renteswapper 0 71 300 0 71 300 Sum 0 71 300 0 71 300 Sum derivater brukt som sikring 180 531 35 602 73 408 32 398 Sum derivater 7 409 1 169 164 414 7 302 1 046 161 210 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 57

Note 18: Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen Eiendeler 31. des 31. des 31. des 31. des Bokført urealisert gevinst ved begynnelsen av året 373 72 279 119 Endringer i løpet av året Revaluering av sikringsposter -254 301-160 160 Bokført urealisert gevinst ved slutten av året 119 373 119 279 Gjeld 31. des 31. des 31. des 31. des Bokført urealisert tap ved begynnelsen av året 106 121 27 86 Endringer i løpet av året Revaluering av sikringsposter -57-15 22-59 Bokført urealisert tap ved slutten av året 49 106 49 27 Bokført verdi ved slutten av året representerer akkumulerte endringer i virkelig verdi for de rentejusteringsperioder hvor den sikrede posten er henholdsvis en tilgang eller en gjeld. Når den sikrede posten er en tilgang, regnskapsføres endringen i virkelig verdi som en tilgang og når den sikrede posten er en gjeld, regnskapsføres endringen i virkelig verdi som en gjeld. Note 19: Aksjer i datterselskaper Morselskap 31. des 31. des NOKm 2009 2008 Anskaffelsesverdi ved begynnelsen av året 2 241 2 233 Kjøp i løpet av året 0 8 Anskaffelsesverdi ved utgangen av året 2 241 2 241 Hvorav børsnoterte aksjer 0 0 Totalbeløpet er forventet oppgjort etter mer enn tolv måneder. Spesifikasjon Spesifikasjonen under viser morselskapets datterselskaper. Full spesifikasjon og lovregulert informasjon er tilgjengelig på anmodning fra Nordea Investor Relations. Morselskap 31. desember 2009 Antall aksjer Bokført verdi NOKm Stemmerett % Hjemmehørende Org.nr. Nordea Eiendomskreditt AS 15 336 269 2 036 100.0 Oslo 971 227 222 Nordea Finans Norge AS 63 000 125 100.0 Oslo 924 507 500 Nordea Essendropsgate Eiendomsforvaltning AS 7 500 1 100.0 Oslo 986 610 472 Christiania Forsikring AS 1 172 560 22 100.0 Oslo 941 219 349 First Card AS 1 200 0 100,0 Oslo 963 215 371 Privatmegleren AS 9 131 765 57 67.0 Oslo 986 386 661 Sum 2 241 1 Sovende selskaper Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 58

Note 20: Aksjer i tilknyttede selskaper 31. des 31. des 31. des 31. des Anskaffelsesverdi ved begynnelsen av året 1 735 616 417 139 Emisjon, 13. mars 2008 0 278 0 278 Andel av resultat 1-478 841 0 0 Anskaffelsesverdi ved utgangen av året 1 257 1 735 417 417 Hvorav børsnoterte aksjer 0 0 0 0 1 Andel av resultat Konsern 31. des 31. des NOKm 2009 2008 Resultat fra selskaper vurdert etter egenkapitalmetoden, før skatt -664 1 168 Skattekostnad 186-327 Andel av resultat -478 841 Totalbeløpet er forventet oppgjort etter mer enn tolv måneder. Tilknyttede selskapers aggregerte balanser og resultatregnskap utgjør: 31. des 31. des NOKm 2009 2008 Sum eiendeler 225 255 297 263 Sum gjeld 219 847 289 798 Driftsinntekter 1 471 1 068 Driftsresultat -2 501 5 021 Nordeas andel av betingede forpliktelser i tilknyttede selskaper er NOK 0m (0). 31. desember 2009 Org.nr. Hjemmehørende Bokført verdi NOKm Stemmerett % Kredittinstitusjoner Eksportfinans ASA 816 521 432 Oslo 1 257 23,21 Sum 1 257 Lovregulert informasjon er tilgjengelig på forespørsel til Nordea Investor Relations. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 59

Note 21: Immaterielle eiendeler 31.des 31.des 31.des 31.des Goodwill 1 41 41 0 0 Internt utviklet software 148 225 148 225 Andre immaterielle eiendeler 188 88 180 77 Sum 377 354 328 302 Goodwill 1 Anskaffelsesverdi ved begynnelsen av året 48 48 0 0 Kjøp i året 0 0 0 0 Anskaffelsesverdi ved utgangen av året 48 48 0 0 Akkumulert nedskrivning ved begynnelsen av året -7 0 0 0 Årets nedskrivninger 2 0-7 0 0 Akkumulert nedskrivning ved slutten av året -7-7 0 0 Sum 41 41 0 0 Internt utviklet software Anskaffelsesverdi ved begynnelsen av året 240 172 240 172 Kjøp i året 0 134 0 134 Reklassifiseringer -74-66 -74-66 Anskaffelsesverdi ved utgangen av året 166 240 166 240 Akkumulert nedskrivning ved begynnelsen av året -15 0-15 0 Årets nedskrivninger -3-15 -3-15 Akkumulert nedskrivning ved slutten av året -18-15 -18-15 Sum 148 225 148 225 Andre immaterielle eiendeler Anskaffelsesverdi ved begynnelsen av året 256 173 222 147 Kjøp i året 149 25 143 17 Salg/utrangeringer i året -7-8 -7-8 Reklassifiseringer -16 66-16 66 Anskaffelsesverdi ved utgangen av året 382 256 342 222 Akkumulert avskrivning ved begynnelsen av året -168-130 -145-114 Årets avskrivninger i henhold til plan -51-40 -41-33 Akkumulert avskrivning på salg/utrangeringer i året 7 2 7 2 Reklassifiseringer 18 0 17 0 Akkumulert avskrivning ved slutten av året -194-168 -162-145 Sum 188 88 180 77 1 Eksklusive goodwill i tilknyttede selskaper. 2 Nedskrivning av goodwill Totalbeløpet er forventet oppgjort etter mer enn tolv måneder. Goodwill er i forbindelse med oppkjøp av Privatmegleren AS (67 % eierandel). Vurdering av goodwill for 2009 har blitt utført i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). Resultatet var at det ikke var nødvendig med noen korreksjoner i forhold til balanseført verdi. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 60

Note 22: Varige driftsmidler 31. des 31. des 31. des 31. des Eiendommer og utstyr 325 266 317 258 hvorav bygninger til eget bruk 136 89 136 87 Sum 325 266 317 258 Overtatt til dekning av krav Tomter og bygninger 1 1 1 1 Sum 1 1 1 1 Utstyr Anskaffelsesverdi ved begynnelsen av året 932 909 919 899 Kjøp i året 64 41 58 38 Salg/utrangeringer i året -209-18 -202-18 Reklassifiseringer 12 0 12 0 Anskaffelsesverdi ved utgangen av året 799 932 787 919 Akkumulert avskrivning ved begynnelsen av året -754-709 -747-703 Akkumulert avskrivning på salg/utrangeringer i året 201 13 196 13 Avskrivning i henhold til årets plan -54-58 -52-57 Akkumulert avskrivning ved utgangen av året -607-754 -603-747 Akkumulert nedskrivning ved begynnelsen av året -2-2 -2-2 Nedskrivning i løpet av året -2 0-2 0 Akkumulert nedskrivning ved utgangen av året -4-2 -4-2 Sum 188 176 180 170 Tomter og bygninger Anskaffelsesverdi ved begynnelsen av året 123 93 121 91 Kjøp i året 64 30 64 30 Salg/utrangeringer i året -7 0-5 0 Anskaffelsesverdi ved utgangen av året 180 123 180 121 Akkumulert avskrivning ved begynnelsen av året -34-23 -34-23 Akkumulert avskrivning på salg/utrangeringer i året 2 0 2 0 Avskrivning i henhold til årets plan -18-11 -18-11 Reklassifiseringer 6 0 6 0 Akkumulert avskrivning ved utgangen av året -44-34 -44-34 Sum 136 89 136 87 Totalbeløpet er forventet oppgjort etter mer enn tolv måneder. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 61

Note 23: Leasing Nordea som utleier Finansielle leasingavtaler Nordea eier eiendeler som leases til kunder under finansielle leasingavtaler. Disse føres som fordringer på leietaker under Utlån til kunder (se note 13) med et beløp som tilsvarer nettoinvesteringen i leieavtalen. De utleide eiendelene består hovedsakelig av motorkjøretøy, maskiner og annet utstyr. Avstemming av brutto investeringer og nåverdi av fremtidige minimum leieinnbetalinger Konsern 31. des 31. des NOKm 2009 2008 Brutto investeringer 7 576 8 177 Minus ikke opptjente finansinntekter -74-568 Netto investeringer i finansielle leasingavtaler 7 502 7 609 Minus ikke garanterte opptjente restverdier til utleier 0 0 Nåverdi av fremtidige minimum leieinnbetalinger 7 502 7 609 Akkumulert nedskrivning på fremtidige minimum leieinnbetalinger 0 0 Resterende løpetid på brutto investeringer og netto investeringer per 31. desember 2009 fordeler seg som følger: Konsern 31. des 31. des 2009 2009 NOKm Brutto investering Netto investering 2010 3 316 3 284 2011 2 112 2 091 2012 958 948 2013 591 585 2014 314 311 Senere 285 283 Sum 7 576 7 502 Minus ikke opptjente fremtidige finansinntekter på finansielle leasingavtaler 0 0 Investeringer i finansielle leasingavtaler 7 576 7 502 Nordea som leietaker Operasjonelle leasingavtaler Nordea har inngått operasjonelle leasingavtaler når det gjelder eiendommer og kontorutstyr. Konsern 31. des 31. des Leasingkostnader i året, NOKm 2009 2008 Leasingkostnader i året 226 264 Herav - minimum leiebetalinger 226 264 - betingede leier 0 0 Leasinginntekter i året som vedrører fremleie 226 264 Under uoppsigelige operasjonelle leasingavtaler beløper og fordeler fremtidige minimum leiebetalinger seg som følger: 31. des 31. des NOKm 2009 2009 2010 217 217 2011 205 205 2012 196 196 2013 188 188 2014 82 82 Senere år 1 094 1 094 Sum 1 982 1 982 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 62

Note 24: Andre eiendeler 31. des 31. des 31. des 31. des Uoppgjorte verdipapirer 10 414 5 061 10 414 5 061 Andre 793 728 588 664 Sum 11 207 5 789 11 002 5 725 Hvorav forventet oppgjort etter mer enn 1 år NOK 0m. Note 25: Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter 31. des 31. des 31. des 31. des Opptjente renteinntekter 1 318 3 096 1 326 3 095 Forskuddsbetalte kostnader 461 364 55 101 Sum 1 779 3 460 1 381 3 196 Hvorav forventet oppgjort etter mer enn 1 år NOK 0m. Note 26: Innskudd fra kredittinstitusjoner 31. des 31. des 31. des 31. des Sentralbanker 46 856 27 055 46 856 27 055 Andre banker 207 060 222 657 206 930 218 084 Andre kredittinstitusjoner 2 028 1 092 5 183 1 092 Sum 255 944 250 804 258 969 246 231 Note 27: Innskudd og lån fra kunder 31. des 31. des 31. des 31. des Innskudd fra kunder 217 165 235 407 217 194 235 413 Sum 217 165 235 407 217 194 235 413 Innskudd er definert som innestående på konti som dekkes av offentlige innskuddsgarantiordninger, men inkluderer også beløp utover de individuelle beløpsgrensene. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 63

Note 28: Utstedte verdipapirer 31. des 31. des 31. des 31. des Sertifikater 375 3 000 375 3 000 Obligasjoner 3 365 4 265 3 365 3 076 Sum 3 740 7 265 3 740 6 076 Note 29: Annen gjeld 31. des 31. des 31. des 31. des Forpliktelser for verdipapiroppgjør 7 036 4 567 7 036 4 567 Solgte verdipapirer, ikke anskaffet 4 958 4 746 4 958 4 746 Leverandørgjeld 60 43 21 40 Andre 1 389 1 604 1 347 1 590 Sum 13 443 10 960 13 362 10 943 Hvorav forventet oppgjort etter mer enn 1 år NOK 24m for både konsern og morselskap. Note 30: Påløpte, ikke forfalte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 31. des 31. des 31. des 31. des Påløpte renter 483 1 587 479 1 536 Andre påløpte kostnader 1 907 710 856 660 Forskuddsbetalte inntekter 407 284 0 0 Sum 1 797 2 581 1 335 2 196 1 I posten Andre påløpte kostnader er det inkludert en avsetning for restrukturering på NOK 53m (0). Hvorav forventet oppgjort etter mer enn 1 år NOK 0m for konsern og NOK 0m for morselskapet. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 64

Note 31: Avsetninger 31. des 31. des 31. des 31. des Landrisiko, garantier 0 0 0 0 Poster utenom balansen 24 36 24 36 Sum 24 36 24 36 Endringer i balansen: Konsern Landrisiko Poster utenom balansen Sum Ved begynnelsen av året 0 36 36 Nye avsetninger 0 18 18 Tilbakeført 0-30 -30 Ved slutten av året 0 24 24 Totalbeløpet er forventet oppgjort innen 1 år. Avsetning til tap på individuelt vurderte poster utenom balansen (dvs. garantier og remburser) beløp seg til NOK 24m. Morselskap Landrisiko Poster utenom balansen Sum Ved begynnelsen av året 0 36 36 Nye avsetninger 0 18 18 Tilbakeført 0-30 -30 Ved slutten av året 0 24 24 Totalbeløpet er forventet oppgjort innen 1 år. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 65

Note 32: Pensjonsforpliktelser 31. des 31. des 31. des 31. des Pensjonsforpliktelser 1 850 1 779 1 778 1 715 Sum 1 850 1 779 1 778 1 715 Pensjonsplaner Nordea Bank Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene etter denne loven. Konsernets pensjonsordning er sikret i Nordea Norge Pensjonskasse, som er administrert og forvaltet av Gabler & Partners AS. Banken har også påtatt seg pensjonsforpliktelser som ikke er dekket av pensjonsordningene i pensjonskassen, i forbindelse med førtidspensjoner og tilleggspensjoner. Pensjonsforpliktelsene omfatter 5 890 personer (5 935), hvorav 2 312 (2 420) mottok pensjon per 31. desember 2009. Medlemmenes gjennomsnittsalder er 55 år (56). Ytelsesbaserte pensjonsplaner Pensjonsordningene er regnskapsført i samsvar med IAS 19 som krever at nåverdien av pensjonsforpliktelsene fratrukket markedsverdien av pensjonsmidlene reflekteres i balansen. Alle pensjonsplanene i NBN konsernet er ytelsesbaserte. De vesentligste ordningene er dekket av eiendeler i Nordea Norge Pensjonskasse. Tilleggspensjoner og førtidspensjoner som ikke er forsikret, bokføres direkte som pensjonsforpliktelser i balansen. Aktuarielle gevinster og tap som følge av endrede forutsetninger eller avvik mellom forventet og faktisk avkastning på pensjonsmidler, regnskapsføres ikke i balansen direkte, men vil bli periodisert over en periode på 10 år dersom de totalt overstiger 10 % av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler i det foregående år. Ordinær pensjonsalder er 67 år. Ordningene gir, basert på folketrygdens nåværende betingelser, rett til alderspensjon tilsvarende 70 prosent av pensjonsgrunnlaget på pensjoneringstidspunktet. Ved mindre enn 30 års tjenestetid på pensjoneringstidspunktet foretas en forholdsvis avkorting. Fra 67 år samordnes pensjoner fra banken med ytelsene fra folketrygden. IAS 19 pensjonsberegninger og forutsetninger Beregningen av pensjonsforpliktelsene utføres av ekstern aktuar og er basert på aktuarielle forutsetninger som er fastsatt for alle pensjonsordningene i NBN konsernet. Forutsetninger 2009 2008 Diskonteringsrente 4,5 % 4,5 % Forventet lønnsregulering 3,5 % 3,5 % Forventet inflasjon 2,0 % 2,0 % Forventet avkastning på pensjonsmidlene før skatt 5,5 % 5,5 % Forventet regulering av løpende pensjoner 2,5 % 2,5 % Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,0 % 3,0 % Diskonteringsrenten har den mest vesentlige innflytelse på pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden. Dersom diskonteringsrenten reduseres, kommer pensjonsforpliktelsen til å øke, og vice versa. En endring i diskonteringsrenten med 1 prosentpoeng vil føre til en endring i pensjonsforpliktelsen med 17 % og i pensjonskostnaden med 26 %. Sammensetning av pensjonsmidlene Avkastningen på pensjonsmidlene i 2009 utgjorde 7,8 % (- 3,1). Ved utgangen av året utgjorde egenkapitaleksponeringen i pensjonskassen 12 % (9 ) av totale eiendeler. Fonderte pensjonsordninger 2009 2008 Aksjer 12% 9% Obligasjoner 73% 71% Eiendom 15% 20% Ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser - balansen Ingen av pensjonsordningene var overfinansierte ved utgangen av året og eiendeler knyttet til dette utgjorde derfor NOK 0m (0), mens netto regnskapsførte pensjonsforpliktelser i konsernet utgjorde NOK 1 850m (1 779). Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 66

Note 32: Pensjonsforpliktelser forts. Beløp innregnet i balansen per 31. desember Nåverdi av pensjonsforpliktelsene (PBO) 6 748 6 458 6 543 6 271 Pensjonsmidler 4 109 3 732 4 005 3 640 Faktisk beregnede netto pensjonsforpliktelser -2 639-2 726-2 538-2 631 Netto aktuarielle gevinster (-)/tap 789 947 760 916 Balanseførte netto pensjonsforpliktelser 1 850 1 779 1 778 1 715 Hvorav regnskapsførte pensjonsforpliktelser 1 850 1 779 1 778 1 715 relatert til ufonderte ordninger (PBO) 1 340 1 291 1 304 1 259 Oversikt over overfinansiering eller underfinansiering i pensjonsplanene Konsern Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt NOKm 2009 2008 2007 2006 2005 Nåverdi av pensjonsforpliktelsene (PBO) 6 748 6 458 5 752 6 116 5 919 Pensjonsmidler 4 109 3 732 3 557 3 207 3 023 Overfinansiering/underfinansiering (-) -2 639-2 726-2 195-2 909-2 896 Utviklingen i pensjonsforpliktelsene, aktuarielle gevinster og tap samt verdien av pensjonsmidlene presenteres under. Endringer i nåverdien av pensjonsforpliktelsene Nåverdi av pensjonsforpliktelsene 1. jan 6 458 5 752 6 271 5 599 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 260 215 246 203 Rentekostnader av pensjonsforpliktelsene 274 266 267 259 Utbetaling av pensjoner -256-322 -254-317 Endrede pensjonsplaner 48 15 48 15 Aktuarielle gevinster(-)/tap -45 583-43 562 Endring i avsetning for arbeidsgiveravgift 9-51 8-50 Nåverdi av pensjonsforpliktelsene per 31. des 6 748 6 458 6 543 6 271 Endringer i markedsverdien på pensjonsmidlene Pensjonsmidler 1. jan 3 732 3 557 3 640 3 474 Forventet avkastning på midlene 211 218 205 212 Utbetalte pensjoner -256-322 -254-317 Innbetalinger til pensjonsordningene 342 606 332 590 Aktuarielle gevinster/tap(-) 80-327 82-319 Pensjonsmidler per 31. des 4 109 3 732 4 005 3 640 Faktisk avkastning på pensjonsmidlene 291-109 287-107 Totalt Totalt Totalt Totalt NOKm 2009 2008 2007 2006 Aktuarielle gevinster/tap per 1. jan 947 35 591 629 Effekt av endringer i aktuarielle og finansielle forutsetninger inkludert oppnådde resultater -125 910-550 -29 hvorav: - på pensjonsmidler -80 327-61 -35 - på pensjonsforpliktelser -45 583-489 6 Amortisert -33 2-6 -9 Aktuarielle gevinster/tap per 31. des 789 947 35 591 1 Informasjon om 5 års utvikling vil bli bygget opp over tid. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 67

Note 32: Pensjonsforpliktelser forts. Pensjonskostnader Netto pensjonskostnader regnskapsført i konsernets resultatregnskap (som personalkostnader) i 2009 er NOK 459m (288). Innregnede netto pensjonskostnader Nåverdi av årets pensjonsopptjening 260 215 246 203 Rentekostnader av pensjonsforpliktelsene 275 266 267 259 Forventet avkastning på midlene -211-218 -205-212 Innregnede aktuarielle gevinster(-)/tap 33 0 31 0 Endrede pensjonsplaner 48 15 48 15 Netto pensjonskostnader 405 278 387 265 Arbeidsgiveravgift 54 10 52 9 Årets resultatførte pensjonskostnader 459 288 439 274 Pensjonskostnadene er noe høyere enn forventet ved inngangen til året hovedsakelig som følge av kostnader knyttet til nye førtidspensjoner og tilleggsavtaler. Netto pensjonskostnader for konsernet forventes å bli NOK 425m i 2009. Konsernet forventer å innbetale NOK 352m (eks. arbeidsgiveravgift) til pensjonsordningene i 2010. Note 33: Ansvarlig lånekapital 31. des 31. des 31. des 31. des Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 5 112 6 165 5 112 6 165 Evigvarende ansvarlig lånekapital, inkl. hybrid lånekapital 4 448 5 385 4 448 5 385 Sum 9 560 11 550 9 560 11 550 Ansvarlige lån er underordnet annen gjeld. Tidsbegrensede ansvarlige lån har prioritet foran evigvarende ansvarlige lån. Innenfor hver enkelt kategori har långiverne like rettigheter når det gjelder betaling. Innfrielse av ansvarlige lån før forfall må godkjennes av Finanstilsynet. Det er kostnadsført NOK 240m (356) i renter på ansvarlige lån i 2009. Ansvarlig lånekapital i valuta er en del av bankens valutaposisjon. Som følge av at banken har eiendeler i balansen i den samme valutaen, er det ingen direkte valutarisiko knyttet til ansvarlige lån. Betingelsene for alle ansvarlige lån per 31. desember 2009 er spesifisert nedenfor. Utsteder Utstedelsesår Nominell Bokført verdi Rente / forfall verdi NOKm (kupong) Nordea Bank Norge ASA 2003 - Evigvarende 2 EUR 70 582 Euribor 3 mnd + 150 basis punkter Nordea Bank Norge ASA 1986 - Evigvarende 2 USD 200 1 154 Libor 6 mnd + 18,75 basis punkter Nordea Bank Norge ASA 2006 - Evigvarende 1 USD 180 1 039 Libor 3 mnd + 39 basis punkter Nordea Bank Norge ASA 2008 - Evigvarende 3 USD 290 1 673 Libor 3 mnd + 450 basis punkter Nordea Bank Norge ASA 2005-2015 1 USD 350 2 019 Libor 3 mnd + 25 basis punkter Nordea Bank Norge ASA 2006-2016 1 USD 320 1 846 Libor 3 mnd + 25 basis punkter Nordea Bank Norge ASA 2007-2017 1 EUR 150 1 247 Euribor 3 mnd + 30 basis punkter 9 560 1 Lånet kan innfris 5 år fra utstedelse. Hvis lånet ikke blir innfridd på dette tidspunktet, øker marginen med 75 basis punkter. 2 Kan innfris på hvert rentebetalingstidspunkt. 3 Lånet kan innfris 10 år fra utstedelse. Hvis lånet ikke blir innfridd på dette tidspunktet, øker marginen med 100 basis punkter. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 68

Note 34: Eiendeler pantsatt som sikkerhet for egne forpliktelser 31. des 31. des 31. des 31. des Eiendeler pantsatt for egne forpliktelser Verdipapirer, osv 66 919 49 711 66 919 49 711 Utlån til kunder (obligasjoner med fortrinnsrett) 79 069 0 79 069 0 Sum 145 988 49 711 145 988 49 711 Pantsettelsene relaterer seg til følgende gjeld og forpliktelser Innskudd fra kredittinstitusjoner 49 314 41 380 49 314 41 380 Innskudd og lån fra kunder 96 674 8 331 96 674 8 331 Sum 145 988 49 711 145 988 49 711 Eiendeler pantsatt for egne forpliktelser består av verdipapirer pantsatt som sikkerhet for gjenkjøpsavtaler og verdipapirinnlåning. Motparter i disse transaksjonene er kredittinstitusjoner og kunder. Transaksjonene er kjennetegnet av å være kortsiktige med forfall innen tre måneder. Eiendeler pantsatt relatert til verdipapirhandel og oppgjør, består av verdipapirer. Motpart er Norsk Opsjonssentral. Verdipapirer blir også pantsatt vedrørende kortsiktig opplåning i Norges Bank. Eiendeler pantsatt relatert til utlån til kunder er lån med pant i bolig som har blitt registrert som sikkerhet for obligasjoner med fortrinnsrett. Disse transaksjonene er langsiktige med en løpetid på 2-5 år. (Se note 46 for ytterligere informasjon om obligasjoner med fortrinnsrett). Note 35: Betingede forpliktelser 31. des 31. des 31. des 31. des Garantier Lånegarantier 401 461 4 077 461 Andre garantier 302 829 302 829 Sum 703 1 290 4 379 1 290 Hvorav kontragarantert av: Andre banker 0 0 0 0 Andre kredittinstitusjoner 0 0 0 0 Som et ledd i Nordeas normale forretningsdrift utsteder banken ulike former for garantier i favør av bankens kunder. Lånegarantier for kunder gis for å garantere forpliktelser i andre kreditt- og pensjonsinstitusjoner. Andre garantier består hovedsakelig av kommersielle garantier som kontraktsgarantier, garantier for forskuddsbetalinger, produktgarantier og eksportrelaterte garantier. Som et ledd i effektiviseringen av Nordea er alle remburser fra og med 2006 registrert i et felles system og med Nordea Bank Finland som motpart. NBN har derfor ikke lenger forpliktelser knyttet til remburser. Det samme vil gjelde for nye garantier, mens de som allerede er inngått med NBN som motpart, i hovedsak vil løpe til forfall. Garantier er poster utenom balansen, med mindre det er behov for avsetning til dekning av sannsynlig tap. Rettstvister Nordea Bank Norge konsernet er gjennom sin normale forretningsdrift part i flere saker med mindre økonomisk omfang. Ingen av disse sakene vurderes å få betydelig negativ effekt på konsernet eller dets finansielle situasjon. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 69

Note 36: Andre forpliktelser 31. des 31. des 31. des 31. des Fremtidige betalingsforpliktelser 21 43 67 40 Kredittforpliktelser 1 91 989 161 578 99 878 169 440 Andre forpliktelser 2 244 457 164 414 244 457 161 210 Sum 336 467 326 035 344 402 330 690 1 Inkluderer ikke utnyttet andel av bevilgede kassekreditter 2 For ytterligere informasjon se note 17 Derivater og sikringsbokføring Note 37: Kapitaldekning Kapitaldekning er omtalt i avsnittet om Risiko-, likviditets- og kapitalstyring i Styrets årsberetning. 31.des 31.des 31.des 31.des Beregning av ansvarlig kapital Egenkapital 26 745 27 146 24 150 24 085 Foreslått utbytte -1 500-3 000-1 500-3 000 Utsatt skattefordel -118 0-346 0 Immaterielle eiendeler -385-354 -328-302 IRB avsetning shortfall (-) 1-906 -493-920 -460 Aktuarielle tap på pensjonsforpl. ført mot egenkapitalen 0 231 0 225 Fondsobligasjon 1 673 2 036 1 673 2 036 Kjernekapital 25 509 25 566 22 729 22 584 Tilleggskapital 8 313 10 025 7 887 9 514 - hvorav evigvarende ansvarlig lån 2 883 3 468 2 774 3 349 IRB avsetning shortfall (-) 1-906 -493-920 -460 Sum ansvarlig kapital 32 916 35 098 29 696 31 638 1 Dersom forventet tap beregnet i henhold til kapitaldekningsforskriften for grunnleggende IRB metode overskrider nedskrivningene beregnet etter utlånsforskriften for de samme engasjementene, fremkommer et underskudd på nedskrivninger (shortfall). I henhold til Basel II skal underskuddet på nedskrivninger komme til fradrag både i kjernekapitalen og i tilleggskapitalen. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 70

Note 37: Kapitaldekning forts. Kapitaldekningskrav 31. des 2009 Kapital- Basel II Kapital- Basel II krav RWA krav RWA Kredittrisiko 19 644 245 544 18 574 232 180 IRB grunnleggende metode 17 585 219 817 17 227 215 344 - hvorav bedriftskunder 14 053 175 661 13 744 171 802 - hvorav institusjoner 565 7 067 565 7 063 - hvorav massemarked 2 860 35 746 2 859 35 743 herav massemarked SMB 124 1 551 124 1 551 herav massemarked fast eiendom 1 594 19 925 1 594 19 925 herav massemarked øvrig 1 142 14 270 1 141 14 267 - hvorav andre 107 1 343 59 736 Sjablonmetoden 2 059 25 727 1 347 16 836 - hvorav myndigheter 34 423 30 377 - hvorav andre 2 025 25 304 1 317 16 459 Markedsrisiko 613 7 657 509 6 354 - hvorav handelsportefølje, VaR 179 2 234 179 2 234 - hvorav handelsportefølje, ikke VaR 381 4 762 280 3 497 - hvorav FX, ikke VaR 53 661 50 623 Operasjonell risiko 1 287 16 093 1 176 14 694 Sjablonmetoden 1 287 16 093 1 176 14 694 Sum før gulvregler 21 544 269 294 20 259 253 228 Justering for gulvregler Tilleggskrav i henhold til gulvregler 3 548 44 344 3 701 46 268 Sum 25 092 313 638 23 960 299 496 Kapitaldekningsgrad Kjernekapitaldekning, % 8,1 7,6 Kapitaldekning, % 10,5 9,9 Analyse av kapitalkravene Risikoklasse Gj.sn.risikovekting (%) Kapitalkrav Gj.sn.risikovekting (%) Kapitalkrav Foretak 63 14 053 63 13 744 Institusjoner 26 565 26 565 Husholdninger 18 2 860 18 2 859 Myndigheter 1 34 1 30 Andre 38 2 132 49 1 376 Sum kredittrisiko 40 19 644 40 18 574 Risikovektede eiendeler 31. des 2008 Kredittrisiko 273 449 248 556 Markedsrisiko 6 412 4 826 Operasjonell risiko 13 943 13 275 Sum risikovektede eiendeler 293 804 266 657 Kapitaldekningsgrad 2008 Kjernekapitaldekning, % 6,6 6,5 Kapitaldekning, % 9,1 9,1 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 71

Note 38: Klassifisering av finansielle instrumenter Konsern Finansielle eiendeler til virkelig verdi via resultatregnskapet Holdes til forfall Øremerket til virkelig verdi over resultatet Derivater brukt som sikring Tilgjengelig for salg 1 NOKm, 31. des 2009 Utlån Sum Eiendeler Kontanter og innskudd i sentralbanker 20 160 20 160 Utlån til kredittinstitusjoner 1 8 826 1 252 320 10 398 Utlån til kunder 1 419 871 2 429 422 300 Rentebærende verdipapirer 15 485 43 117 84 58 686 Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet 2 612 2 612 Aksjer 2 2 788 113 51 2 952 Derivater 1 545 193 1 738 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen 119 119 Andre eiendeler 3 644 7 559 11 203 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente renter 1 586 158 1 744 Sum 454 206 15 485 53 743 8 234 193 51 531 912 1 I morselskapet Nordea Bank Norge ASA er fordelingen mellom Utlån til kredittinstitusjoner og Utlån til kunder henholdsvis NOK 22 415m (60 452) og NOK 409 072m (409 651) ved utgangen av året. Forskjellen fra konserntallene skyldes hovedsakelig de heleide datterselskapene Nordea Eiendomskreditt AS (NE) og Nordea Finans Norge AS (NFN). NEs og NFNs lån i NBN ASA er klassifisert som Utlån til kredittinstitusjoner, mens lånene blir eliminert i konsernet. Dette øker Utlån til kunder i konsernnoten vist over. På de øvrige linjene er det kun ubetydelige forskjeller mellom NBN ASA og NBN konsern, og det utarbeides derfor ikke egen note for morselskapet. 2 Aksjene klassifisert som tilgjengelig for salg bokføres til kostpris med unntak av de aksjer der det finnes en tilgjengelig markedspris. Konsern Finansiell gjeld til virkelig verdi via resultatregnskapet Tradingportefølje Tradingportefølje Øremerket til virkelig verdi over resultatet Derivater brukt som sikring Annen finansiell gjeld NOKm, 31. des 2009 Sum Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner 2 192 328 253 424 255 944 Innskudd og lån fra kunder 57 217 108 217 165 Utstedte verdipapirer 3 740 3 740 Derivater 1 100 412 1 512 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen 49 49 Annen gjeld 5 026 7 036 1 273 13 335 Påløpte, ikke forfalte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 485 404 889 Ansvarlig gjeld 9 560 9 560 Sum 8 318 7 906 412 485 558 502 194 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 72

Note 38: Klassifisering av finansielle instrumenter forts. Konsern Finansielle eiendeler til virkelig verdi via resultatregnskapet Holdes til forfall Øremerket til virkelig verdi over resultatet Derivater brukt som sikring Tilgjengelig for salg 1 NOKm, 31. des 2008 Utlån Sum Eiendeler Kontanter og innskudd i sentralbanker 11 144 11 144 Utlån til kredittinstitusjoner 29 228 4 347 33 575 Utlån til kunder 446 527 446 527 Rentebærende verdipapirer 16 889 19 768 36 657 Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet 58 58 Aksjer 1 1 665 64 1 729 Derivater 7 229 180 7 409 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen 373 373 Andre eiendeler 574 5 062 5 636 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente renter 3 460 3 460 Sum 490 933 16 889 29 093 9 409 180 64 546 568 1 Aksjene klassifisert som tilgjengelig for salg bokføres til kostpris med unntak av de aksjer der det finnes en tilgjengelig markedspris. Konsern Finansiell gjeld til virkelig verdi via resultatregnskapet Tradingportefølje Tradingportefølje Øremerket til virkelig verdi over resultatet Derivater brukt som sikring Annen finansiell gjeld NOKm, 31. des 2008 Sum Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner 14 346 236 458 250 804 Innskudd og lån fra kunder 183 235 224 235 407 Utstedte verdipapirer 7 265 7 265 Derivater 638 531 1 169 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen 106 106 Annen gjeld 4 746 4 567 1 498 10 811 Påløpte, ikke forfalte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 1 871 1 871 Ansvarlig gjeld 11 550 11 550 Sum 5 384 19 096 531 493 972 518 983 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 73

Note 39: Eiendeler og gjeld til virkelig verdi Noten presenteres kun på konsernnivå siden forskjellen mellom konsernets tall og morselskapets tall er ubetydelige. 31. des 2009 31. des 2008 NOKm Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Eiendeler Kontanter og innskudd i sentralbanker 20 160 20 160 11 144 11 144 Utlån til kredittinstitusjoner 10 398 10 439 33 575 33 575 Utlån til kunder 422 300 422 053 446 527 446 556 Rentebærende verdipapirer 58 686 58 574 36 657 36 657 Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet 2 612 2 612 58 58 Aksjer 2 952 2 952 1 729 1 729 Derivater 1 738 1 738 7 409 7 409 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen 119 119 373 373 Aksjer i tilknyttede selskaper 1 257 1 257 1 735 1 735 Immaterielle eiendeler 377 377 354 354 Varige driftsmidler 325 325 266 266 Utsatt skattefordel 118 118 0 0 Andre eiendeler 11 207 11 207 5 789 5 789 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente renter 1 779 1 779 3 460 3 460 Sum eiendeler 534 028 533 710 549 076 549 105 Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner 255 944 255 990 250 804 250 828 Innskudd og lån fra kunder 217 165 217 169 235 407 235 407 Utstedte verdipapirer 3 740 3 719 7 265 7 293 Derivater 1 512 1 512 1 169 1 169 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen 49 49 106 106 Betalbar skatt 2 199 2 199 110 110 Annen gjeld 13 443 13 443 10 960 10 960 Påløpte, ikke forfalte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 1 797 1 797 2 581 2 581 Utsatt skatteforpliktelse 0 0 163 163 Avsetninger 24 24 36 36 Pensjonsforpliktelser 1 850 1 850 1 779 1 779 Ansvarlig lånekapital 9 560 9 543 11 550 11 550 Sum gjeld 507 283 507 295 521 930 521 982 Beregning av virkelig verdi av finansielle instrumenter Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser i balansen måles normalt til virkelig verdi, med unntak av utlån, innskudd og innlån og utstedte verdipapirer. Regnskapsført verdi av utlån, innskudd og innlån og utstedte verdipapirer er justert for verdien av rentebindingsperioden for å estimere virkelige verdier som er presentert i tabellene over. Verdien av rentebindingsperioden er et resultat av endringer i den relevante markedsrenten. Diskonteringsrenten som benyttes, er basert på løpende markedsrenter for hver periode. Virkelig verdi er beregnet å være lik regnskapsført verdi for kortsiktige finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. Regnskapsført verdi er en rimelig tilnærming til virkelig verdi på grunn av begrenset kredittrisiko og kort tid til forfall. Virkelig verdi er i tabellene over satt til bokført verdi for eiendeler og gjeld hvor det ikke er mulig å estimere en pålitelig markedsverdi. Dette gjelder linjene investeringer i tilknyttede selskaper, investeringer i datterselskaper, immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. For ytterligere informasjon vedrørende vurdering av poster målt til virkelig verdi, se Note 1. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 74

Note 39: Eiendeler og gjeld til virkelig verdi forts. Fastsettelse av virkelig verdi gjennom publiserte markedspriser eller verdsettelsesteknikker Følgende tabell viser verdsettelsesmetoder benyttet for å fastsette virkelig verdi av finansielle instrumenter bokført til virkelig verdi: Instrumenter med publiserte markedspriser 31. des 2009 31. des 2008 Verdsettelsesteknikker basert på observerbare markedsdata Verdsettelsesteknikker basert på ikke-observerbare markedsdata Instrumenter med publiserte markedspriser Verdsettelsesteknikker basert på observerbare markedsdata Verdsettelsesteknikker basert på ikke-observerbare markedsdata NOKm (Nivå 1) 3 (Nivå 2) 4 (Nivå 3) 5 (Nivå 1) 3 (Nivå 2) 4 (Nivå 3) 5 Eiendeler Utlån til kredittinstitusjoner 1 572 4 347 Utlån til kunder 2 429 Rentebærende verdipapirer 1 39 040 6 671 1 16 046 3 652 70 Aksjer 2 2 937 116 1 600 186 Derivater 35 1 703 120 7 286 Andre eiendeler 7 559 5 062 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter 158 Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner 26 605 14 346 Innskudd og lån fra kunder 57 183 Derivater 14 1 498 45 1 122 Annen gjeld 12 061 9 313 Påløpte, ikke forfalte kostnader og forskuddsbetalte kostnader 485 1 Hvorav NOK 43 201m (19 768) i rentebærende verdipapirer (andelen til virkelig verdi i note 39). NOK 2 511m (0) relaterer seg til balansens linje Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet. 2 NOK 101m (58) relaterer seg til balansens linje Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet. 3 Nivå 1 består av finansielle eiendeler og finansiell gjeld som er verdsatt ved bruk av ujusterte publiserte markedspriser i aktive markeder for identiske eiendeler og gjeld. Denne kategorien inkluderer børsnoterte obligasjoner og andre verdipapirer, børsnoterte aksjer, derivater som handles på børs samt børsnoterte utstedte obligasjoner og verdipapirer. 4 Nivå 2 består av finansielle eiendeler og finansiell gjeld hvor publiserte markedspriser ikke er direkte tilgjengelige i et aktivt marked, og hvor virkelig verdi blir estimert ved bruk av verdsettelsesteknikker eller modeller basert på, hvor mulig, forutsetninger som bygger på observerbare markedspriser eller kurser som gjelder på balansedagen. Dette er tilfelle for majoriteten av OTC-derivater og for flere andre instrumenter som ikke blir handlet i et aktivt marked. 5 Nivå 3 består av de typer av finansielle instrumenter hvor virkelig verdi ikke kan underbygges direkte med publiserte markedspriser eller indirekte ved bruk av verdsettelsesmetoder eller modeller som bygger på observerbare markedspriser eller kurser. Dette er vanligvis tilfelle for private egenkapitalinstrumenter og private egenkapitalfond, og for bestemte komplekse eller strukturerte finansielle instrumenter. Bevegelser mellom nivå 1 og 2 Følgende tabell viser bevegelser mellom nivå 1 og nivå 2 av virkelig verdi hierarkiet for finansielle eiendeler og gjeld som er bokført til virkelig verdi. Bevegelser fra nivå 1 til nivå 2 Bevegelser fra nivå 2 til nivå 1 31. des 2009, NOKm Eiendeler Rentebærende verdipapirer 371 0 Ovenstående finansielle eiendeler og gjeld ble overført fra nivå 1 til nivå 2 i løpet av året da de ikke lenger ble handlet i et aktivt marked, og virkelig verdi ble følgelig fastsatt ut fra verdsettelsesteknikker basert på observerbare markedsdata. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 75

Note 39: Eiendeler og gjeld til virkelig verdi forts. Bevegelser i nivå 3 Følgende tabell viser en avstemming mellom verdien per 1. januar og 31. desember av finansielle eiendeler og gjeld i nivå 3 som er bokført til virkelig verdi. NOKm Per 1. januar 2009 Bevegelser inn til/ut av nivå 3 Per 31. desember 2009 Eiendeler Rentebærende verdipapirer 70-69 1 Aksjer 186-70 116 I løpet av året har NBN konsernet ikke hatt noen bevegelser fra nivå 1 og nivå 2 til nivå 3 i virkelig verdi hierarkiet. Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi i nivå 3 og deres følsomhet overfor endringer i nøkkelforutsetninger Følgende tabell viser følsomheten i virkelig verdi av nivå 3 instrumenter overfor endringer i nøkkelforutsetninger, fordelt på grupper av instrumenter. Effekt av rimelige mulige gunstige alternative forutsetninger Effekt av rimelige mulige ugunstige alternative forutsetninger 31. des 2009, NOKm Overført Eiendeler Rentebærende verdipapirer 1 0 0 Aksjer 116 0 0 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 76

Note 40: Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Konsern 31. des 2009, NOKmrd EUR SEK DKK NOK USD Andre Sum Eiendeler Utlån til kredittinstitusjoner 0 1 0 8 0 1 10 Utlån til kunder 14 7 3 329 63 6 422 Rentebærende verdipapirer 14 0 0 43 2 0 59 Andre eiendeler 0 0 0 43 0 0 43 Sum eiendeler 28 8 3 423 65 7 534 Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinstitusjoner 19 1 1 92 142 1 256 Innskudd og lån fra kunder 12 3 1 183 16 2 217 Utstedte verdipapirer 0 0 0 4 0 0 4 Ansvarlig gjeld 2 0 0 0 8 0 10 Annen gjeld og egenkapital 0 0 0 47 0 0 47 Sum gjeld og egenkapital 33 4 2 326 166 3 534 Posisjoner som ikke er rapportert i balansen 4-4 -1-90 96-4 1 Netto valutaposisjoner -1 0 0 7-5 0 1 Konsern 31. des 2008, NOKmrd EUR SEK DKK NOK USD Andre Sum Eiendeler Utlån til kredittinstitusjoner 0 19 0 13 0 2 34 Utlån til kunder 22 8 3 322 85 7 447 Rentebærende verdipapirer 19 0 0 17 1 0 37 Andre eiendeler 1 0 0 27 1 2 31 Sum eiendeler 42 27 3 379 87 11 549 Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinstitusjoner 24 11 0 72 138 6 251 Innskudd og lån fra kunder 19 3 1 186 25 1 235 Utstedte verdipapirer 0 0 0 6 1 0 7 Ansvarlig gjeld 2 0 0 0 10 0 12 Annen gjeld og egenkapital 0 0 0 43 1 0 44 Sum gjeld og egenkapital 45 14 1 307 175 7 549 Posisjoner som ikke er rapportert i balansen 4-4 1-61 66 0 6 Netto valutaposisjoner 1 9 3 11-22 4 6 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 77

Note 41: Mottatte sikkerheter som er tillatt solgt eller pantsatt Nordea mottar sikkerheter under omvendte gjenkjøpsavtaler og avtaler vedrørende verdipapirinnlåning, som i henhold til avtalene er tillatt solgt eller pantsatt. Transaksjonene gjennomføres i henhold til standard avtaler som anvendes av partene i finansmarkedet. Generelt krever avtalene at det stilles tilleggssikkerhet hvis verdipapirverdiene faller under et forhåndsbestemt nivå. I standardvilkårene for de fleste gjenkjøpsavtalene har mottakeren av sikkerheten en ubegrenset rett til å selge eller pantsette sikkerheten mot å levere tilsvarende sikkerheter på oppgjørsdag. Sikkerhetenes virkelig verdi under omvendte gjenkjøpsavtaler og avtaler om verdipapirutlån oppgis under verdipapirer. 31. des 31. des 31. des 31. des Omvendte gjenkjøpsavtaler 1 Mottatte sikkerheter som er tillatt solgt eller pantsatt 0 21 983 0 21 983 - hvorav solgt eller pantsatt 0 21 983 0 21 983 Verdipapirlåneavtaler Mottatte sikkerheter som er tillatt solgt eller pantsatt 2 433 20 619 2 433 20 619 - hvorav solgt eller pantsatt 1 569 956 1 569 956 Sum 2 433 42 602 2 433 42 602 1 Det ustabile markedet i 2008 krevde tilleggssikkerheter, som ble løst ved en omvendt gjenkjøpsavtale med Nordea Bank AB (publ). Denne gjenkjøpsavtalen opphørte i begynnelsen av 2009, og det har ikke vært behov for det samme i 2009. Avtaler om verdipapirutlån og verdipapirinnlån NBN inngår avtaler om utlån og tilsvarende innlån av verdipapirer til og fra kunder. Verdien av innlånte verdipapirer utgjorde NOK 2 433m (20 619) per 31.12.2009 hvorav NOK 1 569m (956) var utlånt. NBN har mottatt sikkerheter i form av kontanter for utlånene på NOK 356m (65), mens banken har stilt tilsvarende sikkerheter for innlånene på NOK 321m (20 160). Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 78

Note 42: Forfallsanalyse - eiendeler og gjeld Noten presenteres kun på konsernnivå siden forskjellen mellom tallene for konsern og morselskap er ubetydelige. Gjenstående løpetid 31. des 2009, NOKm Betalbar på anmodning Maks. 3 måneder 3 12 måneder 1-5 år Over 5 år Uten fast forfall Sum Kontanter og innskudd i sentralbanker 19 499 661 20 160 Utlån til kredittinstitusjoner 1 679 8 025 74 620 10 398 Utlån til kunder 1 935 54 957 14 301 88 977 262 130 422 300 Rentebærende verdipapirer 15 008 24 866 16 454 2 358 58 686 Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet 101 2 511 2 612 Derivater 1 457 102 178 1 1 738 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen 2 19 74 24 119 Sum eiendeler med faste forfall 23 214 81 960 39 362 106 303 264 513 661 516 013 Andre eiendeler 10 650 1 357 817 0 0 5 191 18 015 Sum eiendeler 33 864 83 317 40 179 106 303 264 513 5 852 534 028 Innskudd fra kredittinstitusjoner 533 154 091 76 039 6 060 19 221 255 944 Innskudd og lån fra kunder 217 108 2 50 5 217 165 Utstedte verdipapirer 274 1 228 2 212 26 3 740 Derivater 610 467 395 40 1 512 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen -2 3 48 49 Ansvarlig lånekapital 9 560 9 560 Sum gjeld med faste forfall 217 641 154 975 77 787 8 720 28 847 0 487 970 Andre forpliktelser 1 640 13 551 2 272 0 1 850 0 19 313 Egenkapital 26 745 26 745 Sum gjeld og egenkapital 219 281 168 526 80 059 8 720 30 697 26 745 534 028 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 79

Note 42: Forfallsanalyse - eiendeler og gjeld forts. Gjenstående løpetid 31. des 2008, NOKm Betalbar på anmodning Maks. 3 måneder 3 12 måneder 1-5 år Over 5 år Uten fast forfall Sum Kontanter og innskudd i sentralbanker 10 479 665 11 144 Utlån til kredittinstitusjoner 28 352 3 862 178 368 815 33 575 Utlån til kunder 175 835 84 557 32 907 38 817 114 411 446 527 Rentebærende verdipapirer 7 654 8 287 18 208 2 508 36 657 Finansielle instrumenter pantsatt som sikkerhet 58 58 Derivater 6 181 451 774 3 7 409 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen 17 356 373 Sum eiendeler med faste forfall 214 666 102 312 41 840 58 523 117 737 665 535 743 Andre eiendeler 7 151 2 811 0 0 0 3 371 13 333 Sum eiendeler 221 817 105 123 41 840 58 523 117 737 4 036 549 076 Innskudd fra kredittinstitusjoner 56 564 62 005 129 038 3 032 165 250 804 Innskudd og lån fra kunder 231 565 2 923 875 44 235 407 Utstedte verdipapirer 18 4 698 56 2 490 3 7 265 Derivater 491 235 366 77 1 169 Endringer i virkelig verdi på sikrede poster i rentesikringsporteføljen 110-4 106 Ansvarlig lånekapital 11 550 11 550 Sum gjeld med faste forfall 288 147 70 117 130 204 6 042 11 791 0 506 301 Andre forpliktelser 5 559 7 714 0 27 1 715 614 15 629 Egenkapital 27 146 27 146 Sum gjeld og egenkapital 293 706 77 831 130 204 6 069 13 506 27 760 549 076 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 80

Note 43: Nærstående parter Informasjonen under er presentert ut fra et Nordea perspektiv som betyr at informasjonen viser effekten fra nærstående parter på Nordeas tall. Tilknyttede selskaper 1 Andre nærstående parter 1 Konsern 31.des 31.des 31.des 31.des Eiendeler Utlån 0 0 5 887 24 787 Rentebærende verdipapirer 0 0 3 0 Derivater 0 0 816 4 910 Andre eiendeler 0 0 31 1 169 Sum eiendeler 0 0 6 737 30 866 Gjeld Innskudd 44 21 193 639 205 443 Utstedte verdipapirer 0 0 0 1 062 Derivater 0 0 1 080 524 Ansvarlig lånekapital 0 0 8 378 10 147 Annen gjeld 0 0 556 1 402 Sum gjeld 44 21 203 653 218 578 Utenom balansen Betingede forpliktelser 0 0 0 0 Netto renteinntekter Renteinntekter 0 0 180 752 Rentekostnader 1 0 2 747 7 062 Sum inntekter og kostnader -1 0-2 567-6 310 1 Selskaper der ledende personer i Nordea-konsernet så vel som deres nære familiemedlemmer har betydelige interesser i, er ansett for å være nærstående parter til Nordea. Transaksjoner med andre nærstående parter er normalt gjennomført i Nordeas og det tilknyttede selskaps ordinære virksomhet og til de samme kriterier og betingelser som er gitt i sammenlignbare transaksjoner med lignende kunderelasjon til Nordea. Transaksjonene utgjorde ikke mer enn normal risiko. Disse er derfor ikke inkludert i tabellen. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 81

Note 43: Nærstående parter forts. Datterselskaper Tilknyttede selskaper Nordea Norge Pensjonskasse Morselskap 31.des 31.des 31.des 31.des 31.des 31.des 2009 2008 Eiendeler Utlån 12 030 26 936 0 0 0 0 Derivater 0 1 0 0 0 - Andre eiendeler 57 2 0 0 0 0 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter 12 258 0 0 0 0 Sum eiendeler 12 099 27 197 0 0 0 0 Gjeld Innskudd 3 160 537 44 21 139 176 Sum gjeld 3 160 537 44 21 139 176 Utenom balansen Betingede forpliktelser 3 676 0 0 0 0 0 Netto renteinntekter Renteinntekter 739 1 878 0 0 0 0 Rentekostnader 10 33 1 0 3 6 Sum inntekter og kostnader 729 1 845-1 0-3 -6 Kompensasjon til ledende ansatte og tillitsvalgte Kompensasjon og utlån til ledende ansatte og tillitsvalgte er spesifisert i Note 8. Transaksjoner med andre nærstående parter Konsern I løpet av andre kvartal 2009 inngikk Nordea en transaksjon med et selskap under betydelig innflytelse av en ledende person, som på grunn av transaksjonens størrelse opplyses om separat i denne noten siden den må anses betydelig for det nærstående selskapet. Det nærstående selskapet mottok en kredittramme på EUR 12m. I løpet av fjerde kvartal 2009 ble kredittrammen utvidet til EUR 18m, hvorav EUR 10m var benyttet per 31. desember 2009. Løpetiden er til 1. april 2010, med en mulighet for årlig forlengelse etter ny kredittvurdering. Nordea har sikkerhet i verdipapirer (aksjer) som tilsvarer 200 prosent av den benyttede kredittrammen. Transaksjonen er gjort til de samme kriterier og betingelser som de gitt for sammenlignbare transaksjoner med lignende kunderelasjon til Nordea. Note 44: Kredittrisiko Konsern Styring og analyse av kredittrisiko er beskrevet i avsnittet Risiko-, likviditets- og kapitalstyring i styrets årsrapport. Mer informasjon om kredittrisiko gis også i Kapital- og risikostyringsrapporten (Pilar 3) 2009 som er tilgjengelig på www.nordea.com. Kredittrisiko er risikoen for at motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser, samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker fordringene. Mesteparten av kredittrisikoen oppstår i forbindelse med utlån, men også i forbindelse med garantier og remburser, motpartsrisiko i derivatkontrakter, landrisiko i forbindelse med overføring av penger fra et annet land og oppgjørsrisiko. Informasjon om kredittrisiko knyttet til utlån er vist i avsnittet Risiko-, likviditets- og kapitalstyring i styrets årsberetning. Informasjon om kredittrisiko i rentebærende verdipapirer er beskrevet nedenfor samt noe tilleggsinformasjon om utlån og sikkerheter. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 82

Note 44: Kredittrisiko forts. Rentebærende verdipapirer 31. des 2009 31. des 2008 NOKm Til virkelig verdi Til amortisert kost Til virkelig verdi Til amortisert kost Stat 34 875 378 2 290 95 Kommuner og andre myndigheter 2 226 176 5 601 179 Hypotekforeninger 129 414 902 652 Andre kredittinstitusjoner 4 062 14 517 8 779 15 962 Foretak 1 731 0 0 0 Øvrige 178 0 2 197 0 Sum 43 201 15 485 19 769 16 888 Utlån til foretak, etter størrelse på utlånet NOKm 31. des 2009 % 31. des 2008 % 1-90 87 284 35 81 623 29 90-450 77 883 32 80 835 29 450-900 38 098 15 48 950 17 900-2250 31 029 13 45 921 15 2250-4500 7 762 3 23 260 8 4500-4 690 2 4 245 2 Sum 246 746 100 284 834 100 Omstrukturerte utlån inneværende år 31.des 31.des NOKm 2009 2008 Utlån og fordringer før omstrukturering, bokført verdi 52 62 Utlån og fordringer etter omstrukturering, bokført verdi 0 15 Overtatte eiendeler 31.des 31. des. NOKm 2009 2008 Omløpsmidler, bokført verdi: Tomter og bygninger 1 1 Andre eiendeler 24 10 Sum 25 11 Forfalte utlån, ekskl. utlån med verdifall 31. des 2009 31. des 2008 NOKm Foretak Husholdning Foretak Husholdning 6-30 dager 1 139 2 048 1 229 3 968 31-60 dager 286 418 641 1 333 61-90 dager 75 67 139 180 >90 dager 44 52 206 835 Sum 1 544 2 585 2 215 6 316 Forfalte utlån uten verdifall/utlån og fordringer i % 0,6 1,5 0,8 4,0 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 83

Note 45: Plasseringer i verdipapirer Morselskap 31. des 2009 31. des 2008 Balanseført verdi Markedsverdi Kostpris Balanseført verdi NOKm Kostpris Markedsverdi Sertifikater og obligasjoner Børsnoterte 56 355 53 656 54 071 31 621 33 001 33 001 Unoterte 2 532 5 030 5 030 3 651 3 606 3 606 Sum sertifikater og obligasjoner 1 58 887 58 686 59 101 35 272 36 607 36 607 Aksjer og andeler Børsnoterte 2 574 2 836 2 836 2 777 1 482 1 482 Unoterte 65 65 65 192 183 183 Sum kortsiktige aksjer og andeler 2 2 639 2 901 2 901 2 969 1 665 1 665 Anleggsaksjer og andeler 3 49 49 49 62 62 62 Sum aksjer og andeler 2 688 2 950 2 950 3 031 1 727 1 727 1 Herav Handelsportefølje 24 360 24 384 24 384 11 982 12 041 12 041 Bankportefølje 34 527 34 302 34 717 23 290 24 566 24 566 2 Herav Handelsportefølje 2 639 2 901 2 901 2 969 1 665 1 665 Bankportefølje - - - - - - 3 Anleggsaksjer og andeler Inngående beholdning 01.01.2009 62 Tilgang i året 22 Avgang i året ( 23) Valutaeffekt ( 12) Utgående beholdning 31.12.2009 49 Gjennomsnittsbalanse og renter Morselskap 2009 2008 Rente Rente NOKm % NOKm % Rentebærende verdipapirer 39 571 2,3 27 826 6,8 Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 84

Note 46: Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) I fjerde kvartal 2008 besluttet norske myndigheter å fremme et tilbud til bankene som skulle gi lettere tilgang til likviditet. Ordningen omfattet utstedelse av statskasseveksler eller andre statlige lånepapirer med løpetid inntil tre år, som antas å være lett omsettelige i finansmarkedet i forhold til andre verdipapirer. Dette ble for nye transaksjoner ytterligere utvidet til å gjelde statspapirer med løpetid inntil 5 år i mai 2009. Som sikkerhet for slike statspapirer, utstedt av Norges Bank, kan bankene stille obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som sikkerhet. Nordea Bank Norge (NBN) er ikke ett kredittforetak og kan således ikke gjøre en slik utstedelse gjennom eget selskap. Det helheide datterselskapet Nordea Eiendomskreditt AS (NE) er imidlertid ett slikt kredittforetak og har anledning til å foreta en slik utstedelse av OMFer i tråd med regelverket. I desember 2008 solgte derfor NBN deler av sin utlånsportefølje med sikkerhet i pant i bolig til NE. Vederlaget fra NE var delvis OMF er samt en selgerkreditt i form av et innskudd fra NBN. I tillegg ble det gitt et ansvarlig lån til NE som skal dekke eventuelle kredittap i porteføljen og til likviditetsformål. Videre, i mai 2009 foretok NBN og NE same type transaksjon som beskrevet over, samme avtale og til de samme betingelser. Utlånsporteføljen som ble solgt i mai 2009, beløp seg til NOK 61mrd. NBN vil tilføre kapital til NE gjennom økt ansvarlig lån dersom kreditt-tapene overstiger hovedstol og renter på det ansvarlige lånet. Det er inngått rentebytteavtale (swaps) for å sikre at det ikke foreligger noen renterisiko i NE som følge av denne transaksjonen. NBN vil i tillegg opptre som agent for NE og administrere porteføljen. Dette innebærer at kunden vil ha samme kundebehandler og forhold til Nordea som tidligere. Gjennom en samlet vurdering ble bokført verdi på de overdratte lånene besluttet å være det beste estimatet på virkelig verdi, både for overføringen i 2008 og i 2009. Begrunnelsen er i hovedsak at lånene i porteføljen har flytende markedsrente og at kredittrisikoen fortsatt vil ligge i NBN etter overføringen. Videre vil kunderelasjonene fortsatt bevares i NBN ved at all administrasjon og kundekontakt skjer som før hvor NBN er agent for NE, slik at det ikke vil foreligge noen merverdi i forhold til dette ved overføringen. Selve transaksjonen er regnskapsført netto både i NBN og NE, som følge av reglene om fraregning og motregning i IAS 32 og IAS 39. Siden NBN beholder det alt vesentligste av risiko knyttet til utlånsporteføljen, skal disse fortsatt tas med i NBNs balanse som følge av reglene i IFRS. Alle kontantstrømmer knyttet til de ulike elementene i denne transaksjonen vil også utlignes slik at effekten av transaksjonen i både NBNs og NEs selskapsregnskap er tilnærmet lik null. Dette innebærer at NOK 82mrd, som er den totale saldo for slike lån ved utgangen av desember 2009, ved årsslutt fortsatt er klassifisert som utlån til kunder i NBNs bøker og ikke i NEs bøker, i tråd med IFRS. Nedenfor vises imidlertid bruttostørrelser i balansen ved årsslutt: Hovedstørrelser knyttet til transaksjonen, tall i NOKm: Morselskap 2008 2009 Utlånsportefølje, med sikkerhet ved pant i bolig, solgt til NK -24 402 (82 038) Utstedte OMF, vederlag fra NK 15 000 65 000 Innskudd i NK (lån til NK fra NBN, selgerkreditt) 9 402 17 038 Ansvarlig lån 500 500 Kontanter, gitt til NK for det ansvarlige lånet -500 (500) Netto balanseeffekt per 31.desember - - Ved utgangen av 2009 er NOK 32,4mrd av de mottatte OMF ene på NOK 65mrd, benyttet videre i transaksjoner med Norges Bank. Sammenlignbare tall ved utgangen av 2008 var NOK 5,3mrd av NOK 15mrd. Det langsiktige målet er å overføre tilsvarende risiko i låneporteføljen til NE og bruke de utstedte obligasjoner med fortrinnsrett til andre forretningstransaksjoner for å øke den konkurransedyktige fundingen. I 4. kv. 2009 ble et mindre antall lån, totalt 60 lån på til sammen NOK 59m overført, inkludert risiko. Overføringen ble gjort for å teste de tekniske og regnskapsmessige løsningene for å sikre en lav risiko når det samlede gjenstående lånevolumet i de to tidligere transaksjoner skal overføres i 2010. Ifølge IFRS vil en slik overføring av kredittrisiko også påvirke balansen til hver juridiske enhet, fordi lånene vil bli fraregnet NBNs balanse og innregnet i NE. Tallene for NBN-konsernet vil være uendrede. Netting av balansen og effekten på resultatregnskapet i det forrige oppsettet vil da opphøre. Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 85

Nordea Bank Norge ASA Årsrapport 2009 86