Etablering av Langmoan Næringspark i Harstad kommune, Troms

NaturRestaurering AS, rapport nr. 2014 05 01 Etablering av Langmoan Næringspark i Harstad kommune, Troms konsekvenser for Reinbeitedistrikt 23 Kongsvikdalen Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS

Dato: 07 mai 2014 Rapportnr: 2014 05 01 Rapportnavn: Etablering av Langmoan Næringspark i Harstad kommune, Troms konsekvenser for Reinbeitedistrikt 23 Kongsvikdalen Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Utarbeidet av: Ole Tobias Rannestad Faglig kvalitetssikring: Jonathan Colman Prosjektleder: Ole Tobias Rannestad E-post: jonathan.colman@naturrestaurering.no E-post: ole.tobias.rannestad@naturrestaurering.no Forsidebilde: Flyfoto over utredningsområdet for Langmoan Næringspark, sett fra nordvest. Den nærliggende Harstad Travpark synes helt til venstre, og Åsegarden flystripe ligger i forgrunnen. Foto: Eiendomsselskapet BRT AS. 2

Sammendrag I kommuneplanen for Harstad kommune er et område ved Langmoan vest for Harstad sentrum avsatt til næringsområde. Eiendomsselskapet BRT AS har i samarbeid med Harstad kommune igangsatt utarbeiding av reguleringsplan for næringsområdet med tanke på klargjøring for utbygging. Et eventuelt inngrep vil berøre arealer som benyttes av tamrein tilhørende Reinbeitedistrikt 23 Kongsvikdalen. Distriktet har et øvre reintall på 600 dyr i vinterflokk. Det beiter rein i planområdet fra brunstperioden (oktober) og frem mot jul. Noen dyr beiter i planområdet også om våren, på vei tilbake fra vinterbeiter i nord. Det er knyttet usikkerhet til hvor mange dyr som bruker planområdet. Vi har tatt utgangspunkt i reindriftens egne tall for våre vurderinger i denne rapporten, i hvert fall inntil uomtvistelige tall er tilgjengelige. Planområdet er relativt flatt og preget av bjørkeskog og myr, ispedd partier med plantet granskog. Det er relativt gode beiteforhold i området. Vinterbeite er minimumsbeite på Hinnøya, og det er brukbare forekomster av lav i planområdet. Utbyggingsarealet og områdene rundt dette er til dels sterkt preget av menneskelige inngrep i form av turløyper, kraftlinje, veier, gjerder, travpark, militærleir og private bosettinger. Verdien av området vurderes som Middels Stor for reindriften. En utbygging på Langmoan vil medføre et direkte arealtap på i overkant av 500 daa av høst-/vinterbeiter og til en viss grad vårbeiter. Arealet ligger i utkanten av distriktets beiteområder i et bynært område som allerede er preget av menneskelig aktivitet. En viktig drivlei sørvest for planområdet blir ikke direkte berørt, og det er avgjørende at denne forblir intakt også i fremtiden. Omfanget av Langmoan Næringspark vurderes som Lite Negativt for reindriften i området, både i drifts- og anleggsfasene. Konsekvensen blir følgelig: Fase Konsekvens Anleggsfase Liten negativ (-) Driftsfase Liten negativ (-) Avbøtende tiltak som bør gjennomføres dersom en utbygging finner sted inkluderer inngjerding av næringsområdet, bevaring av buffersone mellom anleggsområdet og drivlei, og gjennomføring av så mye som mulig av de mest forstyrrende typer anleggsarbeid i perioder når reinen ikke oppholder seg i området. Et generelt avbøtende tiltak for hele Hinnøya vil være å hugge ned introdusert granskog for å frigjøre beitearealer og redusere problemer knyttet til naturlig trekk og aktivt driv av reinen i distriktet. 3

Innhold 1. Innledning... 5 2. Metode og datagrunnlag... 6 2.1. Arbeidsmetode... 6 2.2. Konsekvensvurdering... 7 2.2.1. Statusbeskrivelse... 7 2.2.2. Vurdering av verdi... 7 2.2.3. Vurdering av omfang... 8 2.2.4. Vurdering av konsekvens... 9 2.3. Totale- og kumulative effekter... 10 2.4. Definisjon av 0-alternativet... 10 2.5. Kunnskapsstatus for vurdering av verdi og konsekvens i reinbeiteområder... 11 3. Tiltaksbeskrivelse og influensområde... 13 4. Status og verdi... 16 4.1. Hovedtrekk, Rbd 23 sin bruk av Hinnøya og planområdet... 16 4.2. Inngrepssituasjon i Rbd 23... 20 4.3. Verdien av planområdet for Rbd 23... 22 5. Omfang og konsekvens... 24 5.1. Anleggsfase... 24 5.2. Driftsfase... 25 5.3. Sammenstilling... 27 6. Avbøtende tiltak... 27 7. Referanser... 29 4

1. Innledning Eiendomsselskapet BRT AS har sammen med Harstad kommune inngått avtale om å utarbeide reguleringsplan for Langmoan Næringsområde vest for Harstad by på Hinnøya. Området er avsatt til næringsformål i overordnet plan. Det skal utarbeides områdeplan for hele området og detaljplan for ca. 1/3 av området som tenkes bygget ut først. A3 Arkitektkontor AS har tatt på seg ansvaret for konseptutviklingen av området. Harstad kommune hadde 24 441 innbyggere per 1. januar 2014, og regionen rundt Harstad by har en samlet befolkning på ca. 70 000. Innenfor en kjøretid på 2,5 timer fra Harstad sentrum, dekker man en befolkning på anslagsvis 114 000 personer, hvilket utgjør 25 % av Nord- Norges befolkning (www.ssb.no). Befolkningen i Harstad og regionen har vært økende i mange år, og en stadig høyere aktivitet også innenfor næringslivet har medført at de allerede etablerte nærings- og industriarealene i kommunen mangler kapasitet for videre ekspansjon. Private aktører og kommunen ser følgelig etter alternativer for fremtidig plassering av industri og næringsrelaterte tiltak. Det planlagte næringsområdet på Langmoan er av et omfang som medfører at tiltaket berøres av Forskrift om Konsekvensutredninger, Vedlegg 1 (www.lovdata.no), hvilket tilsier at konsekvensene av tiltaket på ulike natur- og samfunnsmessige forhold må utredes før en eventuell utbyggingskonsesjon kan bli gitt. Det skisserte planområdet for Langmoan Næringspark ligger innenfor driftsområdet til Reinbeitedistrikt (Rbd) 23 Kongsvikdalen. Konsekvensene av en etablering av næringsparken skal utredes i forhold til tamrein og tamreindrift. Rbd har et fastsatt øvre reintall på 600 (Reindriftsforvaltningen 2013), og distriktet benytter det aller meste av Hinnøya som helårsbeite. Dyrene bruker ulike deler av øya i ulike sesonger (Distriktsplan, Rbd 23) og planområdet til Langmoan Næringspark inngår per i dag også i dette sesongmønsteret. Denne rapporten har som formål å beskrive hvilken verdi planområdet for Langmoan Næringspark har for reindriften, samt beskrive omfanget av de planlagte inngrepene, og vurdere de mulige konsekvensene dette kan få for Rbd 23. Eventuelle avbøtende tiltak er også presentert. 5

2. Metode og datagrunnlag 2.1. Arbeidsmetode Informasjon om den praktiske reindriften i området har blitt innhentet gjennom distriktsplaner, arealbrukskart, ressursregnskap fra Reindriftsforvaltningen, og gjennom samtaler med representant for Rbd 23 Odd Vemund Henriksen. Feltbefaring og møte i forbindelse med utredningen ble utført i det aktuelle planområdet i Harstad 9. april 2014. Deltakere på befaring og påfølgende møte var prosjektleder for tiltakshaver Bjørn Rasch-Tellefsen, konseptutvikler Lennard Andreassen fra A3 Arkitektkontor, Odd Vemund Henriksen fra Rbd 23 og Ole Tobias Rannestad fra utreder NaturRestaurerings AS. Grunnet detaljer i saksgangen ble befaringen utført mens planområdet fortsatt var dekket av snø. Dette var likevel uproblematisk siden det aktuelle utredningsområdet er lite, og utbygger og reindriften selv bekreftet de naturgitte forholdene i planområdet. Det aktuelle området er typisk for dette høydelaget i landsdelen. Videre har vi benyttet gode flybilder som supplement i utarbeidelsen av rapporten. I løpet av befaringen og møtet ble det diskutert detaljer rundt en eventuell gjennomføring av tiltaket. I lys av dette ble det diskutert hvilke konsekvenser de ulike delene og fasene av inngrepet vil ha for reindriften på Hinnøya, både på kort og på lang sikt. Mulige avbøtende tiltak dersom utbyggingen blir realisert ble også vurdert. Informasjon og dokumentasjon fra reindriftsutøvere, Reindriftsforvaltningen og distriktsplanen angående de aktuelle reindriftsforholdene innenfor og rundt planområdet har i tillegg blitt vurdert i lys av eksisterende vitenskapelig kunnskapsstatus om effekter av ulike typer inngrep på tamrein. NaturRestaurering AS har også lagt til grunn intern kunnskap og mange års egen erfaring med tilsvarende og relaterte problemstillinger for både for tam- og villrein i Norge. Følgende faktorer er spesielt vurdert i forhold til reindriften på Hinnøya og det aktuelle planlagte inngrepet ved Langmoan: Reinbeitedistriktets bruk av planområdet og områdene rundt dette. Tilgjengelig reinbeite i planområdet. Kvalitet og kvantitet på reinbeite i planområdet. Direkte arealtap som følge av utbyggingen. Verdiene av ulike forhold som ikke er direkte relatert til beiteaktivitet (for eksempel flytt-, trekk- og drivleier). Hvordan utbyggingen i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av planområdet og tilgrensende områder igjennom barrierevirkninger, unnvikelse, skremsel/støy og økt menneskelig ferdsel. Eventuelle avbøtende tiltak som kan bidra til å begrense potensielle negative konsekvenser. 6

De faktiske konsekvensene av ethvert inngrep må forventes å endre seg noe over tid. Dette fordi reinsdyrene til en viss grad venner seg til de aller fleste typer inngrep, men også fordi reindriften selv får mer erfaring med hvordan dyrene oppfører seg i nærheten av forstyrrelser. Økt erfaring med inngrepet vil spesielt gjøre seg gjeldende i forhold til driv og samling. 2.2. Konsekvensvurdering Formålet med en konsekvensvurdering er å klargjøre virkningene av tiltak som kan ha konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Statens vegvesens håndbok nr. 140 (Statens Vegvesen 2006) beskriver metoden med følgende trinn: Statusbeskrivelse. Vurdering av verdi. Vurdering av omfang. Vurdering av konsekvens. 2.2.1. Statusbeskrivelse Statusbeskrivelsen skal være verdinøytral og faktaorientert, og denne danner grunnlaget for vurderinger av verdi og omfang av tiltaket. Her beskrives grunnlaget for reindriften og reindriftens dynamikk og organisering i området som vil bli påvirket av tiltaket. I tillegg er også dagens inngrepssituasjon viktig å vurdere. Vi vil understreke at vi ikke vurderer spesifikke konsekvenser av allerede eksisterende inngrep. Derimot er dagens inngrepssituasjon, sammen med størrelsen og kvaliteten på sesongbeitene, viktig i forhold til vurderinger av hvilke ressurser som er begrensende innenfor reindriftsområdet. 2.2.2. Vurdering av verdi De berørte områdenes verdi for reindriften vurderes på bakgrunn av kunnskap om tilgjengelige ressurser i hele reinbeitedistriktet, og hvilken funksjon de ulike områdene har (Tabell 1). I tillegg til å se på generelle verdikriterier for reindriften gjør vi også verdivurderinger i forhold til hva som regnes som kritiske faktorer i reinbeitedistriktet. De verdsatte områdene vurderes etter en 3-delt skala: liten, middels og stor verdi. Kilder til vurdering av verdi er følgende: Statens Vegvesen 2006: Konsekvensanalyser. Handbok nr. 140., Kapittel 6.7 (Naturressurser). NVE og Reindriftsforvaltningen (2004): Vindkraft og Reindrift. Oppdragsrapport A. Distriktsplaner for reinbeitedistriktet. Samtaler og befaringer med reindriftsutøvere i distriktet. 7

Vi vil for ordens skyld nevne at reindriften i Norge ikke har sagt seg enige i denne verdsettingsmetoden. De mener at alt beite som ikke er berørt av inngrep er av stor verdi, særlig i et langt tidsperspektiv. Inntil reindriften og sentrale forvaltningsmyndigheter kommer frem til en felles forståelse om hvordan verdisettingen av reindriftsområder skal gjøres, kommer vi til å forholde oss til de ovenfor nevnte veilederne. 2.2.3. Vurdering av omfang Omfanget av inngrepet beskrives for både anleggs- og driftsfasene. Skalaen for omfang er femdelt og går fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Der datagrunnlaget er tilstrekkelig godt gjøres det vurderinger av omfang knyttet til følgende effekter: Direkte arealbeslag. Indirekte arealbeslag (dvs. forstyrrelsessoner utenfor tiltaket, unnvikelse). Fragmentering grunnet hindring av trekk- og drivleier. Forstyrrelser og effekter på fysiologiske funksjoner (eks: forstyrrelser på adferden til dyrene som fører til endring i reinens energibalanse). Endret adkomst og mobilitet for rein og for utøvere av reindrift. Med direkte arealbeslag menes de arealene som fysisk modifiseres av utbyggeren. Den største indirekte effekten av en utbygging kan være dannelsen av unnvikelsessoner rundt inngrepet. Generelt vil man anta at dyrene vil utvise sterkere unnvikelsesatferd jo nærmere inngrepet man kommer. Anleggsfasen medfører dessuten ofte mer forstyrrelser enn driftsfasen. Hindring av driv-, flytt- og trekkleier, og ulike andre problemer relatert til den praktiske reindriften, kan normalt ikke tallfestes. Slike faktorer er likevel forsøkt vurdert, og er en viktig del av grunnlaget for konsekvensvurderingen. 8

Tabell 1. Kriterier for verdivurdering av arealer og driftsanlegg innenfor reinbeiteområder. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi Statens Vegvesen Håndbok 140 Områder med liten produksjon av beiteplanter Områder med middels produksjon av beiteplanter Områder med stor produksjon av beiteplanter Reindriftsområder med lav bruksfrekvens Reindriftsområder med middels bruksfrekvens Reindriftsområder med høy bruksfrekvens Intervjuer, arealbrukskart og distriktsplan for reinbeitedistriktet Vitenskapelig kunnskapsstatus Sommerbeite Høstbeite (ekskl. brunstland) Vinterbeite Høyereliggende sommerbeite Brunstland Oppsamlingsområde Beiteressurser det er mangel på i et område (minimumsbeite) Kalvingsland Vårbeite Luftingsplasser ved gode beiter Reindriftsanlegg Trekk- og drivleier uten alternativer INON (Inngrepsfrie naturområder i Norge) Områder nært opp til eller innenfor 1 km radius fra eksisterende infrastruktur eller bebyggelse Inngrepsfri sone 2: 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep Oppsamlingsområde Inngrepsfri sone 1 og villmarkspregede områder: > 3 km fra tyngre tekniske inngrep 2.2.4. Vurdering av konsekvens Påvirkning og unnvikelsessoner kan få ulike driftsmessige konsekvenser for de berørte partene basert på: Hvilke ressurser som er begrensende for distriktet. Områdets økologiske og driftsmessige funksjoner. Reindriftens evne til å tilpasse seg endrede vilkår. Eventuelle spesielle forhold for aktuelle år. Terrenget i området. Konsekvensene er ofte sammensatte. Vurderinger av konsekvensgraden innebærer at det berørte områdets verdi for reindriften blir sammenstilt med tiltakets påvirkning i anleggs- og driftsfasene. En slik sammenstilling er vist i Figur 1. Skalaen er 9-delt, og ulike 9

kombinasjoner av et områdes verdi og inngrepets omfang, medfører konsekvensgrader fra Meget stor positiv konsekvens (++++) til Meget stor negativ konsekvens (- - - -). Figur 1. Konsekvensvifte fra Statens Vegvesen (2006). 2.3. Totale- og kumulative effekter Situasjonen i et distrikt per i dag kan ha stor betydning for de konsekvensene eventuelle nye inngrep vil medføre i fremtiden. Generelt vil et distrikt som har mange inngrep/forstyrrelser innenfor sine beiteområder være mindre fleksibelt overfor nye inngrep. Nye inngrep bør derfor alltid vurderes i sammenheng med eksisterende inngrep innenfor reinbeitedistriktene. 2.4. Definisjon av 0-alternativet Konsekvensene av tiltaket for reindriftsinteressene er vurdert opp mot 0-alternativet, d.v.s. de gjeldende forholdene i området dersom det ikke blir noen utbygging. 0-alternativet defineres som dagens situasjon, og konsekvensene av ingen utbygging defineres som ingen konsekvens. 10

2.5. Kunnskapsstatus for vurdering av verdi og konsekvens i reinbeiteområder Innholdet i denne oversikten er basert på kunnskap fra et stort antall vitenskapelige artikler og rapporter fra de siste tiårene. I tillegg har vi benyttet erfaringer fra egne forskningsprosjekter, tallrike samtaler, møter og befaringer med reindriftsutøvere og reindriftsforvaltning i utarbeidelsen av oversikten. For utfyllende og fullstendig oversikt (inkludert referanser) vennligst kontakt NaturRestaurering AS (ole.tobias.rannestad@naturrestaurering.no). Kunnskapsstatus - Verdi Vinterbeiter verdisettes høyt fordi de ofte er en begrenset ressurs, og fordi reinen er i negativ energibalanse i vintermånedene. Reservevinterbeiteområder er også viktige. Vårbeiter, og særlig kalvingsland, verdisettes spesielt høyt fordi tidlig grøntbeiter er av stor betydning på denne årstiden, og fordi simler med små kalver er sårbare for dårlig beitetilgang, predatorer og andre forstyrrelser. Sommerbeiter verdisettes relativt lavt fordi dette oftest er overskuddsbeiter, og fordi sommermånedene har stor plantevekst med overskudd på mat. Unntaket er luftingsplasser med relativt godt beite eller kort avstand til godt beite. Høstbeiter verdisettes relativt lavt fordi høsten er en periode med lite snødekke og god beitetilgang mot bjørkebeltet, men brunstland verdisettes høyere fordi det er av særlig betydning for tilveksten i reinsflokken. Oppsamlingsområder og trekk-, flytt- og drivleier har stor verdi fordi reinen er avhengig av forflytning mellom sesongbeiter langs naturgitte traséer. Gjerdeanlegg som brukes til merking og utskilling/slakting av dyr har stor verdi av praktiske, økonomiske og kulturelle grunner. Verdien av et beite- og/eller driftsområde varierer mellom distrikter, og fra år til år innenfor distrikter (driftsplaner og arealbrukskart er derfor ikke alltid tilstrekkelig for å vurdere verdien av et område). Kunnskapsstatus Effekt av forstyrrelser Forstyrrelser som gir endret atferd, med økt forbrenning og tapt beitetid, fører til redusert bæreevne for flokken. Forstyrrelser som gir tap av beitearealer i enkelte sesonger trenger ikke medføre redusert bæreevne for flokken, men dette avhenger av hvilke beiteressurser som er begrensende for flokken. For tamrein medfører imidlertid tapte beitearealer på lang sikt mindre fleksibilitet for driften i forhold til andre uforutsette forandringer. Simler, og særlig simler med kalv, er mer sårbare for forstyrrelser enn bukker. I kalvingstiden er reinen mest sårbar for forstyrrelser, men den er også sårbar om vinteren grunnet negativ energibalanse. 11

I perioder med stor insektplage er reinen mer tolerant overfor menneskelig forstyrrelse. Dette gjør at luftingsplasser blir mindre påvirket av menneskelig forstyrrelse om sommeren. Tamrein responderer mindre negativt på forstyrrelser enn villrein. Det er også forskjeller mellom reinbeitedistrikter avhengig av om reinen er helt frittgående om sommeren eller om den er tilvendt mye menneskelig aktivitet gjennom en aktiv driftsform. Den negative responsen er avhengig av hvor dyret befinner seg og om det forventer forstyrrelser i området. Rein i bynære områder er derfor oftest mer tolerante enn rein i utmark. Aktiv driftsform med bruk av gjeting og gjerder gjør det mulig å øke beiteutnyttelsen i områder som er negativt påvirket av menneskelige forstyrrelser. Dette gjelder også i forhold til potensielle barriereeffekter. Frykt-, flukt- og stressatferd kan inntreffe i forbindelse med forstyrrelser som er i bevegelse, spesielt i form av mennesker. Dette er spesielt aktuelt i forbindelse med anleggs- og vedlikeholdsarbeid. Flere studier har vist unnvikelse av beitearealer som ligger inntil menneskelige inngrep i naturen, men slike effekter er størst hvis det er inngrep som innebærer mye uforutsigbar menneskelig aktivitet, som f. eks. hyttefelt. Studier viser at godt beite og insektsstress reduserer tamreinens unnvikelsesrespons overfor menneskelig forstyrrelse. Det er mer sannsynlig at et lineært inngrep oppfattes som en barriere hvis det lineære inngrepet avskjærer et randområde enn hvis den går sentralt gjennom et område. Det er imidlertid lite vitenskapelig belegg for at barriereeffekter inntreffer for tamrein. En studie fra Kjøllefjord i Finnmark har for eksempel ikke påvist barriereeffekter fra et vindkraftverk selv om dette krysser ytterkanten av sommerbeiteområder. Det er generelt vanskeligst å drive dyr i dårlig vær, i hellende og kupert terreng og om høsten når dyrene har vært i liten kontakt med mennesker gjennom sommeren. Påvirkningen av et nytt inngrep i forbindelse med driv vil antagelig være størst under slike forhold. Studier har vist at det kan skje en tilvenning til nye inngrep på sikt, og at det kan være sterk populasjonsvekst til tross for store inngrep. Tilvenning skjer raskere der inngrepene er små og/eller medfører forutsigbar menneskelig aktivitet. De samlede negative effektene av flere inngrep innenfor et område kan gi store beitetap for enkelte reinbeitedistrikter. Ved vurdering av et nytt inngrep bør det derfor tas hensyn til den eksisterende inngrepssituasjonen. 12

3. Tiltaksbeskrivelse og influensområde Gitt det økende presset på allerede eksisterende næringsområder innenfor og rundt Harstad sentrum har det blitt hevdet at kommunen bør avsette ytterligere arealer til denne typen aktiviteter. Tiltakshaver Eiendomsselskapet BRT AS anser Langmoan for å være et passende sted i så henseende. Planområdet vil innenfor en kjøreavstand på 2,5 til 3 timer dekke det meste av det nordlige Nordland og Sør-Troms inkludert Vesterålen og Lofoten. Langmoan ble merket som fremtidig næringsområde i Harstad kommuneplans arealdel i 2010, og den planlagte næringsparken vil dekke et areal på ca. 500 daa (0,5 km 2 ) (Figur 2). Fra utbyggers side sees næringsparken i sammenheng med en foreslått ny trafikkløsning, hvilket innebærer ny tunell for gjennomgangstrafikk utenom Harstad sentrum. En slik tunnel vil redusere andelen av tungtransport i Harstad sentrum betraktelig og forkorte kjøretiden mellom Langmoan og Harstad by. Vi presiserer at en mulig tunnel ikke er en del av denne utredningen. En gjennomføring av veiprosjektene vil likevel påvirke planområdet direkte i form av bl. a. massedeponi. Figur 2. Skisse over Langmoan Næringspark. Planområdet (Blå og lyseblå) ligger sørvest for den eksisterende Harstad Travpark (rød). Skisse utarbeidet av Eiendomsselskapet BRT AS og A3 Arkitektkontor. 13

Den eksakte utformingen og plasseringen av bygningsmassen inne på planområdet er ikke vedtatt, og utbygger har kun kommet med tentative indikasjoner rundt dette. For reindriften og tamreinen har dette uansett lite å si. En utbygging vil i praksis medføre at utbyggingsområdet mister all verdi som beiteland, og følgelig spiller det liten rolle hvordan næringsparken organiseres inne på det avsatte området. Adkomst inn til det planlagte næringsområdet går via regulert vei fra Riksveg (Rv) 83. Veien er allerede delvis opparbeidet i privat regi som atkomst til den nærliggende Harstad Travpark. Veien til Langmoan Næringspark vil bli en fortsettelse av denne, men veien er per i dag ikke fullt utbygd i samsvar med reguleringsplanen. Veinettet internt i næringsparken er skissert som en hovedgate med forgreininger til de ulike eiendommene (Figur 3). Figur 3. Gjeldende planskisse for Langmoan Næringspark. Utarbeidet av Eiendomsselskapet BRT AS og A3 Arkitektkontor. 14

Det grå området (merket «Kvartal 7») på Figur 3 er planlagt som et midlertidig massedeponi og steinknusingsanlegg. Steinmassen vil i all hovedsak komme fra det påtenkte tunnelprosjektet rundt Harstad sentrum. Deponiet vil fungere som en kilde til nødvendig masse i forbindelse med utbyggingen av Langmoan Næringspark. Arealet som faller innunder selve planområdet til næringsparken ligger ca. 100 meter over havet. Det er relativt flatt og består primært av utmark dominert av bjørk (Bilde 1). I forsenkninger og lavereliggende partier er naturen preget av store områder med myr. Det er også noen mindre arealer med granplantefelt i de bjørke-dominerte partiene. På myrene og i bjørkeskogen vokser et feltsjikt preget av lyng og urter. Det er partier med til dels gode forekomster av lav i store deler av planområdet, både på bakken og i form av skjegglav på trær. Grunnforholdene domineres av morenemasser, med innslag av leire. Det er også små partier hvor grunnfjellet ligger like under overflaten. Bilde 1. Planområdet til Langmoan Næringspark domineres av bjørkeskog og åpne partier med myr. Naturen rundt Langmoan er mer eller mindre identisk med forholdene inne i selve planområdet, men terrenget stiger brått mot Svartdalsåsen ca. en kilometer i sørøst, mot Sollifjellet et par kilometer i nordvest, og mot Kjelhusåsen et par kilometer mot nord. Bergsvasselva og Musvasselva passerer planområdet noen få hundre meter mot sørvest, vest og nord. Tennvatnet er det største vannet i området, og ligger halvannen kilometer sørvest for planområdet. Deler av planområdet benyttes som beitemark for sau, og det er satt opp en rekke gjerder i området. Selve utbyggingsområdet for Langmoan er relativt lite i forhold til mange andre utbygginger innenfor reinbeitedistrikter i Norge. Det betyr ikke at effektene av utbyggingen for reindriften kun begrenser seg til selve utbyggingsområdet. Mange typer utbygginger kan medføre 15

ringvirkninger som går langt utenfor planområdet. Det totale området som på en eller annen måte kan forventes å bli berørt av inngrepet på kort eller lang sikt kalles ofte for inngrepets influensområde. For reindrift er dette et meget relevant begrep, siden effekter på reindriften i et begrenset område kan føre til ringvirkninger som påvirker reindriften i et mye større område enn man i utgangspunktet skulle forvente. Planområdet og det nærmeste influensområdet er naturligvis det eneste relevante når man vurderer direkte tap av beite og/eller andre viktige arealer. Men dersom det skulle vise seg at inngrepet har positiv eller negativ effekt på reindriften, vil kunne dette merkes over hele distriktet, og ikke kun innenfor grensene av det oppgitte influensområdet. Vi anser derfor hele Rbd 23 (ca. 672 km 2 ) som influensområde for fagtemaet reindrift i denne rapporten. 4. Status og verdi 4.1. Hovedtrekk, Rbd 23 sin bruk av Hinnøya og planområdet Planområdet for Langmoan Næringspark ligger innenfor områdene til Rbd 23 Kongsvikdalen. Distriktet bruker den delen av Hinnøya som ligger nord og øst for linjen mellom Gullesfjorden og Fiskefjorden (svart linje i Figur 4). Dette utgjør et område på totalt 672 km 2. Distriktet har et fastsatt øvre reintall på 600 dyr, men antallet har svingt mellom 400 og 513 de siste 10 årene (Reindriftsforvaltningen 2013). Distriktet er delt i to siidaandeler (én vintersiida og én sommersiida), og totalt 11 personer er involvert i de to siidaene (Reindriftsforvaltningen 2013). Distriktet er et helårsdistrikt, hvilket innebærer at dyrene sett i stor skala beiter innenfor de samme områdene både sommer og vinter (Distriktsplan Rbd 23). Det er likevel stor lokal og individuell forskjell på beitemønsteret fra årstid til årstid (Figur 5 og Figur 6). 16

Figur 4. Kart over Hinnøya. Rdb 23 bruker områdene øst og nord for den svarte linja nede i venstre hjørne. Rektangelet samsvarer med området gjengitt i figur 5 og 6. 17

Figur 5. Kart over vår- og sommerbeiter i den nordlige delen av Rbd 23. Sirkelen indikerer planområdet for Langmoan Næringspark. 18

Figur 6. Kart over høst- og vinterbeiter i den nordlige delen av Rbd 23. Sirkelen indikerer planområdet for Langmoan Næringspark. Reinlav er en av tamreinens viktigste energikilder om vinteren, og forekomsten av lav er begrenset innenfor distriktet. I tillegg til dyp snø fører dette til at vinterbeitene de fleste år er dårlige. Vinterbeitene regnes derfor som minimumsbeiter i distriktet. Tilgangen på vinterbeiter definerer følgelig hvor mange dyr distriktet kan livnære. Hinnøya har relativt store fjellområder med godt grøntbeite til rådighet, så sommerbeitene er i normale år svært gode. Distriktet gjennomfører bare kortere organiserte flyttinger mellom sesongbeitene, hvilket betyr at dyrene i stor grad beveger seg fritt etter å ha blitt sluppet løs etter merking og skilling. Den mest omfattende og kostnadskrevende delen av driften kommer til uttrykk når dyrene må transporteres til beiteområdene. Dette skjer ikke hvert år, men særlig områdene helt nordvest i distriktet (rundt Storhornet og Høgfjellet ved Borkenes), har blitt nesten utilgjengelige for naturlig trekkende dyr. Dette fordi Rv 83, samt gjerder og bosettinger langs veien, forhindrer dyrene fra å trekke naturlig inn til disse områdene. Reinen må derfor drives aktivt forbi disse barrierene, og i år med spesielt vanskelige forhold har reindriften også kjørt dyrene inn i dette området. 19

Kalvingen om våren har tradisjonelt skjedd i de mest uforstyrrede områdene sentralt i distriktet, og på de store halvøyene i nord-vest. De viktigste kalvingsområdene ligger ved Melåvatnan og Tverråtindan mellom Storvatnet og Austerfjorden. Om sommeren holdes reinen samlet, og grunnet varme og plage fra insekter, beiter dyrene fortrinnsvis i høyfjellet. Kalvemerkingen gjennomføres i juli/august. Hovedslaktingen gjennomføres før brunsten i september, mens kalveslaktingen gjøres i begynnelsen av oktober. For å få utnyttet vinterbeitene effektivt får flokken fritt spre seg utover etter kalveslaktingen. Det er i denne perioden planområdet for Langmoan Næringspark benyttes i størst grad. Det meste av reinen beiter i høyfjellet om vinteren, men noen trekker også til lavereliggende områder med brukbare beiteforhold. Det er til tider behov for tilleggsfôring av rein om vinteren grunnet store mengder snø og is som gjør det vanskelig for dyrene å grave seg ned til beiteplantene. 4.2. Inngrepssituasjon i Rbd 23 Rbd 23 Kongsvikdalen har i lengre tid følt at grunnlaget for reindriften på Hinnøya sakte har blitt erodert bort (Distriktsplan Rbd 23). Begrunnelsene for dette er varierte. Hovedproblemet relateres i stor grad til at Harstad by ligger innenfor distriktets grenser. Siden distriktsgrensene for reindriften ble definert på 1960-tallet har byen vokst kraftig. Dette har medført kontinuerlig tap av arealer til bl. a. bygninger og veier, boligfelter og industriområder. De gode kalvingsområdene som en gang fantes på halvøyene rundt Harstad by er i dag helt tapt som et resultat av dette (Distriktsplan, Rbd 23). Det meste av Hinnøya nord for Rv 83 er i dag vanskelig tilgjengelig for tamreinen. Veien, gjerder, bebyggelse og forsvarets aktiviteter har dannet barrierer som medfører at dyrene ofte må kjøres i lastebiler til beiteområdene på de nordlige halvøyene. Dette medfører ekstra kostnader for reineierne. Noen dyr går riktignok over isen på Kasfjordvatnet om vinteren, men usikre isforhold gjør dette risikabelt og lite forutsigbart. Den økende aktiviteten rundt Harstad medfører også utvikling av industri og handel som legger beslag på områder av verdi for reindriften. Et aktuelt eksempel på dette er den planlagte handels- og næringsparken Nordlysparken ved Melvikvatnet. En realisering av det prosjektet er vurdert til å ha stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet siden det vil påvirke drivleia til og fra de viktige beiteområdene på Forhamnhalvøya (Danielsen & Tømmervik 2010). Som en konsekvens av en voksende befolkning rundt Harstad har det også blitt en økning i allmenn ferdsel i form av turgåere og friluftsfolk med hunder, jegere, bærplukkere m.m. Dette er aktiviteter som ofte virker svært forstyrrende på reinsdyr, og særlig i sårbare perioder som kalvingen om våren (Colman m. fl. 2014). Hyttebygging har tiltatt mange steder på Hinnøya, men det er foreløpig kun visse områder som er nevneverdig berørt av dette. De områdene som skiller seg ut i så henseende ligger ved nordenden av Storvatnet, sørenden av Straumsbotn og langs kysten mellom Elda og Mollvik. 20

Storvannet sørøst i distriktet har blitt demmet opp, og dette har lagt beslag på beitearealer. Forsvaret har dessuten flere øvingsområder på Hinnøya (Sørlimarka, Åsegarden og Trondenes), hvorav Åsegarden leir ligger tett inntil planområdet for Langmoan Næringspark. Jordbruket på Hinnøya har også ekspandert de siste ti-årene, og omfanget av dyrket mark, inkludert drenering av myr for oppdyrking, har steget. Det er også etablert en rekke større plantefelt av gran innenfor reinbeitedistriktet. Trærne står oftest meget tett, og endrede lys- og konkurranseforhold inne i plantefeltene medfører at få beiteplanter av verdi for reinsdyr klarer å vokse der. I praksis betyr dette direkte beitetap for reindriften. Grunnet tettheten av trær er det i tillegg vanskelig for dyrene å gå gjennom plantefeltene, slik at naturlig trekk og reindriftens driving av dyrene har blitt vanskeligere. Til sammen har dette medført at den opprinnelige trekk- og flyttdynamikken til reinflokkene i distriktet har blitt forstyrret, og flytting av dyr med bil har vært nødvendig ved flere anledninger (Danielsen & Tømmervik 2010). Dersom man ser på inngrepene like rundt planområdet til Langmoan Næringspark, så er også disse mange. Dette henger naturlig nok i stor grad sammen med nærheten til Harstad by. De eksisterende inngrepene er en del av 0-alternativet; det vil si at de er med på å definere området slik det er i dag, og slik det vil fortsette å være dersom utbyggingen ikke finner sted. Rv 83 og Rv 10 ligger mindre enn en kilometer fra planområdet i vest og nord, og særlig den førstnevnte er en betydelig vei med relativt høy ferdsel. På nordsiden av Rv 83 går det gjerder langsetter veibanen. Åsegarden militærleir ligger på nordsiden av Rv 83 rett nord for planområdet. På hver side av denne leiren ligger det en rekke bolighus og gårder i både østlig og vestlig retning. Leiren leir ble anlagt for mange tiår siden, og la den gang beslag på et viktig kalvingsområde for tamrein. Det er også en skytebane i tilknytning til militærleiren. Den nå nedlagte Åsegarden flyplass ligger mellom Bergselva og Rv 83 like nord for planområdet. Harstad Travpark ligger i umiddelbar nærhet av planområdet mot nordøst. Banen er sentral for hestesporten i regionen og det arrangeres også nasjonale Rikstotoløp her i aktuelle perioder. Utenom sesongen er travbanen og veinettet rundt mye brukt til trening av konkurransehester og generelle rideaktiviteter. Det går en kraftlinje gjennom den sørlige og vestlige delen av planområdet (Bilde 2). Under denne holdes en kraftgate kontinuerlig åpen for høyere vegetasjon. Trolig blir denne beholdt som luftspenn også etter en utbygging av Langmoan Næringspark, men dette er ikke endelig vedtatt. 21

Bilde 2. Kraftlinja som skjærer gjennom den sørlige og vestlige delen av planområdet til Langmoan Næringspark. Sett mot Sollifjellet i nordvest. Det går en skiløype gjennom planområdet. Dette er ikke en lysløype. Sporene kjøres opp med snøskuter. I tillegg benyttes området noe av turgåere utenom vintersesongen. Det ligger en luftegård for hunder noen få hundre meter fra planområdet. I løpet av befaringen i april 2014 så vi spor etter kjøring med snøskuter inne i planområdet. Omfanget av denne aktiviteten er riktignok ikke kjent og dette ble ikke spesifikt nevnt som et stort problem for reindriften. Selv om mange av inngrepene på Hinnøya isolert sett ikke nødvendigvis har påvirket reindriften negativt bidrar alle til det som kan kalles «bit-for-bit-problematikken». Selv små inngrep vil, dersom de blir mange nok av dem, medføre potensielt store negative ringvirkninger, og Rbd 23 har ytret bekymring rundt dette på generell basis. Dette gjelder også i forhold til en mulig utbygging av Langmoan Næringspark. 4.3. Verdien av planområdet for Rbd 23 Selve planområdet dekker et areal på 500 daa. I praksis betyr dette at området dekker en minimal del av Rbd 23 sitt totale areal. Planområdet ligger såpass nært Harstad by at det ligger helt i utkanten av de områdene reinen normalt bruker. Når det er sagt, så spiller planområdet fortsatt en vesentlig rolle for reinen i visse deler av året. Den viktigste perioden er etter brunst og frem mot jul, det vil si fra oktober til midt i desember. Ifølge reindriften benyttes planområdet og arealene rundt av opp mot 100 reinsdyr i denne perioden. Området tilbyr viktig beite for flokken før dyrene trekker (evt. kjøres) mot vinterbeitene nord for Rv 83. Vi vil for ordens skyld understreke at dette antallet er reindriftens eget tall. Grunnet omfanget og tiden på året for vår befaring, har det vært umulig å få bekreftet dette gjennom eget 22

feltarbeid og egne observasjoner. Flere personer vi har kontaktet fra interessegrupper som bruker området innenfor og rundt planområdet har uttalt at de observerer svært få reinsdyr her. Dette er representanter for henholdsvis hestesport (Harstad Travpark) og hundesport (Harstad Hundeklubb). En tidligere ansatt ved Åsegarden Leir (Kaptein Stein Skeftnes; tlf. 95294652) mener også at det i praksis aldri er reinsdyr innenfor planområdet og i områdene like ved. Han har selv jevnlig flydd over og beveget seg til fots i området siden 1980. Når det er sagt, så vet vi, basert på mange års erfaring med forskning og utredninger knyttet til reinsdyr, at det ofte er vanskelig å observere dyrene dersom man ikke spesifikt går inn for det. Dette er særlig tilfellet i områder med skog og annen høyvokst vegetasjon, slik som på Langmoan. Personer som ferdes i naturen vil ofte også opptre såpass støyende at de kan skremme vekk dyr som oppholder seg i nærheten. Dette gjelder særlig når det er hunder i terrenget. Siden det opplagt er svært sprikende oppfatninger av de faktiske forhold i denne saken, vil vi oppfordre beslutningstagende myndighet til å skaffe til veie utfyllende opplysninger om omfanget av reinens arealbruk rundt Langmoan. Våre vurderinger av verdi, omfang og konsekvens nedenfor tar utgangspunkt i de opplysningene vi har fått fra reindriften siden det er reindriften som har den daglige oversikten over hvor dyrene til enhver tid befinner seg. Dersom omfanget av reinens bruk av området er lavere enn det reindriften antyder, vil konsekvensene av Langmoan Næringspark bli tilsvarende redusert. Vi vil som utredere selvsagt vurdere dette på nytt i lys av nye og uomtvistelige data. Et oppklarende møte mellom beslutningstaker, reindrift og utbygger vil kunne belyse og nyansere eventuelle misforståelser, og vi oppfordrer på det sterkeste til at et slikt møte blir gjennomført. Forvarets aktiviteter knyttet til Åsegarden Leir virket tidligere svært forstyrrende når reinen beitet i området. Omlegginger i Forsvaret har ført til redusert aktivitet de siste årene, og øvelser i terrenget begrenser seg i dag stort sett til kortere øvelser i perioder når dyrene ikke oppholder seg her, særlig i perioden januar til mars, men også i barmarksesongen. Dessuten blir de fleste øvelsene avholdt i området mellom Reinmoen, Tennvatnet og Rødmyra vest for Rv 10, omtrent én kilometer fra planområdet. Den reduserte aktiviteten fra Forsvaret har medført at reinen igjen benytter planområdet i større grad enn for noen år siden. Den lange perioden med omfattende militæraktivitet medførte dessuten at lavbeitene i planområdet i liten grad ble beitet, og disse er av god kvalitet og har verdi for tamreinen i dag. Reinen benytter planområdet også om våren når der er på vei ned fra vinterbeitene. Dyrenes bevegelser om våren er normalt ikke like konsentrert som om høsten og tidlig på vinteren, og de beveger seg mer spredt. Dette medfører at planområdet stort sett benyttes av færre dyr om våren enn i perioden oktober-desember. Trekk- og drivleier skal ha et spesielt vern i forbindelse med utbygginger. Disse følger naturlige linjer i terrenget hvor det er lett for dyrene å bevege seg, og hvor drivingen av dyrene kan gjøres effektivt av reineierne. Dersom en trekk- eller drivlei blir avskåret av et inngrep kan det være vanskelig for reindriften å finne alternativer. 23

Det går en viktig drivlei like vest for planområdet til Langmoan Næringspark. Denne passerer omtrent midt mellom planområdet og Steinsåsvatnet, og spiller en viktig rolle for drivingen av dyr mellom det sentrale Hinnøya og beiteområdene i nord og nordvest. Drivleia passerer riktignok nærmere en halv kilometer sørvest for planområdet og vil slik næringsparken er skissert i dag ikke berøres direkte av denne. Avstanden til planområdet og det faktum at dyrene drives/gjetes aktivt av personer på vei til vinterbeitene, medfører at anleggsarbeid og fremtidig drift av næringsparken ikke vil virke nevneverdig forstyrrende på reinen. Vinterbeiter er minimumsbeiter på Hinnøya, og området rundt planområdet brukes særlig på høstvinteren. Dette høyner verdien av området i forhold til andre beitearealer. Men området tilbyr også relativt godt grøntbeite og lavbeite om våren. Gitt områdets begrensede størrelse, og at det ligger i utkanten av beiteområdene i et allerede menneskepåvirket område medfører likevel at området ikke kan vurderes som veldig verdifullt. Verdien av planområdet for reindriften vurderes som Middels stor. 5. Omfang og konsekvens Selv om reinen i Norge klassifiseres som vill- og tamrein, er ikke den sistnevnte gruppen tam på lik linje med husdyr som for eksempel kveg og sau. På engelsk benyttes ofte begrepet «semi-domesticated», hvilket på mange måter er et mer presist begrep. Den såkalte tamreinen i Norge er oftest mye mer sensitiv for menneskeskapte forstyrrelser sammenliknet med husdyr, og da særlig i form av personer til fots (Skarin 2006). I forbindelse med mange typer inngrep (for eksempel kraftledninger, vind- og vannkraftverk) er anleggsfasen klart den mest forstyrrende for både vill- og tamrein (Jordhøy 1997; Reimers og Colman 2006). Dette har sammenheng med at det i denne perioden både i tid og rom oftest er en sterk tilstedeværelse av mennesker, maskiner og kjøretøy. I tillegg er anleggsarbeidet ofte forbundet med sprengning og annen støyende aktivitet. Driftsfasen er for denne typen anlegg oftest vesentlig mindre fortyrrende siden menneskelig aktivitet er begrenset. For andre typer inngrep vil driftsfasen, i tillegg til anleggsfasen, være forbundet med høy grad av forstyrrelse. Dette gjelder for eksempel hytter og fritidsboliger, alpinanlegg og veier. Selv om driftsfasen for slike anlegg medfører mye aktivitet og forstyrrelse, vil anleggsfasen likevel i de aller fleste tilfeller være mest negativ, særlig på grunn av sprengning, hogst med maskiner og generell støy (Colman m. fl. 2014). 5.1. Anleggsfase Ved realisering av en utbygging på Langmoan vil anleggs- og driftsfasene på mange måter ha samme effekt på tamreinen siden selve anleggsområdet i praksis vil bli fullstendig ødelagt som reinbeite i begge faser. Ved andre typer inngrep (for eksempel veier og vindparker) vil 24

anleggsfasen virke forstyrrende mens dyrene ofte viser stor evne til å venne seg til inngrepene i driftsfasen, når de mest forstyrrende aktivitetene har forsvunnet (Colman m. fl. 2013). For Langmoan er det lite som tilsier at reinens oppfattelse av planområdet vil være vesensforskjellig mellom de to fasene. Dette fordi både anleggs- og driftsfasene vil være forbundet med mye gjennomgangstrafikk av store kjøretøyer, andre maskiner og betydelige antall mennesker. Når det er sagt, så kan anleggsfasen medføre en noe mer markert unnvikelse av områdene tett inntil planområdet. Sprengningsaktiviteter og knusing av fyllmasse er svært støyende aktiviteter som kan føre til at reinen holder seg unna arealer de igjen vil begynne å bruke i driftsfasen, når dyrene i større grad har vent seg til inngrepet. En avgjørende faktor for hvor negativ anleggsfasen faktisk vil bli avhenger av tidspunktet for anleggsarbeidet. Tamreinen i Rbd 23 bruker normalt ikke det aktuelle området om sommeren, og dette er følgelig den beste og mest naturlige perioden for å utføre anleggsarbeidet. Det samme gjelder for vintermånedene fra januar til mars, før dyrene igjen beiter i området. Langmoan ble tidligere benyttet som kalvingsland, og nå som den militære aktiviteten har gått ned, har det blitt registrert sporadisk kalving her igjen. Fra reindriftens side vil det være fordelaktig om så mye av arbeidet i anleggsfasen som mulig blir konsentrert til vinter og sommer. Vi forstår likevel at det vil være lite kostnadseffektivt og logistisk krevende å stoppe all anleggsaktivitet i de periodene reinen beiter i området. Det vil derfor være avgjørende at utbygger og reindriftsutøverne innleder dialog på et tidlig stadium, slik at spesielt forstyrrende deler av anleggsarbeidet (sprengning, steinknusing o.l.) kan utføres når reinen ikke er tilstede i området. I våre vurderinger av omfang og konsekvens har vi lagt til grunn at dialog mellom utbygger og reindrift fører til «skreddersydd» anleggsarbeid i de 2-3 mest sårbare månedene på året. Omfanget i anleggsfasen vurderes til Lite negativt. Vinterbeiter er verdifulle på Hinnøya, og drivleier er av stor betydning for reindriften. Planområdet berører ikke store områder og arealet ligger i utkanten av de normalt brukte beiteområdene. Området fungerer heller ikke som et rent vinterbeite. Drivleia sørvest for planområdet blir ikke direkte berørt. Verdi og omfang kombinert medfører en konsekvens i anleggsfasen tilsvarende Liten negativ (-). 5.2. Driftsfase Det direkte arealtapet for reindriften blir totalt på ca. 500 daa på Langmoan. Tapet kommer i form av selve næringsparken og en kort atkomstvei. Dette er arealer som går tapt for reindriften også etter at anleggsarbeidet er gjennomført. Forstyrrelser knyttet til næringsparken kombinert med reinens visuelle inntrykk av området kan, dersom de slår negativt ut for reinen, resultere i et mer betydelig indirekte arealtap. Som nevnt ovenfor forventer vi ikke at anleggs- og driftsfasene vil være vesensforskjellige i denne 25

sammenheng, men det forventes at driftsfasen kan medføre en noe redusert unnvikelse som følge av at reinen venner seg til inngrepet. Ifølge reindriften innebærer dagens bruk av Langmoan at små blandingsflokker på til sammen rundt 100 dyr beiter i området fra oktober til midten av desember. Det hender også at det går noen mindre flokker her på våren. I oktober trekker reinen inn i planområdet fra sør. Etter å ha beitet skjegglav i bjørkeskogen, og lav, gress og urter ute på myrene i planområdet, trekker de videre nordover. Mye snø er problematisk for reinen om vinteren, og forblåste fjellpartier har normalt mindre snø enn dalene rundt. Reinen vil derfor forlate planområdet og trekke opp i høyereliggende områder før snøen for alvor legger seg her i midten av desember. Den planlagte næringsparken vil ikke utgjøre noen nevneverdig barriere for dyrene slik den er skissert. Den viktige drivleia sørvest for planområdet vil forbli intakt, og på senhøsten og tidlig vinter vil dyrene uansett drives forbi området. Når dyrene kommer trekkende tilbake om våren er det heller ingen grunn til å tro at næringsparken vil virke spesielt forstyrrende på reinen. Dette forutsetter riktignok at vegetasjonen mellom drivleia og næringsparken ikke modifiseres i stor grad sammenliknet med dagens tilstand (se Avbøtende tiltak nedenfor). Bjørkeskogen vil da begrense synligheten av næringsparken for dyr som beveger seg langsetter drivleia. Det er allerede mange eksisterende inngrep i dette området i form av veier, gjerder, bebyggelse og fritidsaktiviteter. En kraftig økning av trafikken på Rv 83 som følge av næringsparken kan riktignok medføre at dyrene i større grad blir «låst» inne på nordsiden av veien om våren. Danielsen & Tømmervik (2010) konkluderer med at sumvirkningene av alle de ulike inngrepene på Hinnøya, særlig tap av minimumsbeiter i form av vinterbeiter, har medført at Rbd 23 ikke kan leve med ytterligere inngrep innenfor distriktet. Vi registrerer også at distriktet har blitt utsatt for mange inngrep de siste tiårene og at en rekke beiteområder har blitt satt under press. Utfordringer knyttet til «bit-for-bit-problematikken» skal ikke undervurderes, og selv små inngrep kan medføre store negative konsekvenser. Et inngrep av typen Langmoan Næringspark vil likevel ikke ha veldig negativ konsekvens for reindriften. Dette fordi det berører små arealer i randsonen av beiteområdene, men også fordi det ikke medfører påviselige endring av driv- og trekkleier eller kalvingsområder. Omfanget i driftsfasen vurderes som Lite negativt. I driftsfasen vurderes følgelig konsekvensen av Langmoan næringspark til å bli Liten negativ (-) for reindriften. 26

5.3. Sammenstilling Konsekvensene av Langmoan Næringspark for Reinbeitedistrikt 23 Kongsvikdalen oppsummeres i Tabell 2. Det presiseres at konsekvensene i anleggsfasen er av mye kortere varighet enn konsekvensene i driftsfasen. Vi minner også om at dette er basert primært på reindriftens informasjon, og at avvik fra dette vil påvirke våre vurderinger. Tabell 2. Konsekvensene for tamreindriften av Langmoan Næringspark i Harstad kommune. Fase Konsekvens Anleggsfase Liten negativ (-) Driftsfase Liten negativ (-) 6. Avbøtende tiltak Et generelt men potensielt meget positivt avbøtende tiltak vil være å hugge ned granskogen på Hinnøya. Gran er en innført art som ikke hører hjemme i denne delen av Norge, og plantefeltene på Hinnøya er i stor grad tette og botanisk sett nesten livløse monokulturer (Pedersen 2010). I tillegg til å begrense biodiversiteten i områdene den vokser i, legger grana også beslag på større beiteområder for tamrein. Det er også krevende for reindriften å drive dyrene gjennom plantefeltene. Det bør vurderes å hugge grantrærne etter hvert som disse blir hugstmodne. Det bør opprettes dialog mellom de ansvarlige for næringsparken og reindriften om dette temaet. Nedhugging av skogen vil medføre at arealene som nå er dekket av gran vil bli tilgjengelige som reinbeite straks gress, urter og lav begynner å vokse på den tidligere skogbunnen. Gjerder er ofte et problem for reindriften, særlig når lite snø gjør det vanskelig for dyrene å krysse over. Men for reindriften kan det virke konfliktdempende dersom Langmoan Næringspark gjerdes inn. Selv om reinsdyr normalt skyr steder med høy grad av menneskelig aktivitet, er det like fullt alltid en fare for at visse dyr, særlig bukker, forviller seg inn i områder hvor det medfører merarbeid for reindriftsutøverne å gjete dem. Inngjerding av næringsparken vil fjerne dette problemet. For Langmoan er dette relevant også for sauebønder. Et eventuelt gjerde bør i så fall legges så tett inntil det utbygde området som mulig slik at størrelsen på beiteområdene utenfor gjerdet maksimeres. Det er viktig at den eksisterende drivleia sørvest for planområdet ikke blir forstyrret av utbyggingen. Denne brukes av reindriften når dyrene drives til vinterbeitene fra midten av desember. Drivleia ligger rundt en halv km fra planområdet og det bør sørges for at arealene 27